6 Ukraina

Norges støtte til Ukraina

Å sikre Ukrainas evne til å videreføre motstandskampen mot Russland er en sikkerhetspolitisk hovedprioritering for Norge, og dermed også en Europapolitisk prioritering. Dette fordrer effektivt internasjonalt samarbeid. EU er en nøkkelaktør i dette bildet. Som en nær og likesinnet partner med betydelige ressurser er det forventninger til Norges evne til å bidra og samvirke med EU og europeiske allierte.

Norge bidrar gjennom Nansen-programmet med 75 milliarder kroner i perioden 2023-27. Meld. St. 8 (2023–2024) slår fast at dette skal skje i nært samarbeid med andre givere og i tråd med ukrainske behov. EU gir omfattende støtte til Ukraina. Den nylig vedtatte UkraineFacility vil gi 50 milliarder euro i sivil støtte i perioden 2024-2027. EU er også en stor giver av humanitær og militær støtte. I desember 2023 besluttet Det europeiske råd å åpne medlemskapsforhandlinger med Ukraina og Moldova. Ved et eventuelt EU-medlemskap vil Ukraina bli part i EØS-avtalen.

Gjennom å støtte Ukrainas gradvise integrasjon i det indre marked forbereder vi Ukraina for fremtidig deltakelse i EØS. Det vil gi nye rammer for Norges samarbeid med Ukraina på mange områder, både for enkeltmennesker, for næringslivet og på myndighetsnivå. Norges støtte til Ukraina hadde allerede før Russlands fullskala invasjon i 2022 som et mål å fremme Ukrainas europeiske integrasjon. Støtten skulle bidra til reformer, korrupsjonsbekjempelse og byggingen av en demokratisk rettsstat. Disse målene videreføres med Nansen-programmet. De samsvarer med målene for Ukrainas reformarbeid knyttet til landets EU-tilpasning. Ukrainas status som EU-kandidatland siden juni 2022 og beslutningen om åpning av medlemskapsforhandlinger i desember, krever at reformarbeidet intensiveres. Ukrainas reformarbeid vil understøtte Nansen-programmets måloppnåelse.

Norges samarbeid med EU i Ukraina

Norge deltar i dag på flere av EUs møtearenaer hvor håndteringen av situasjonen i Ukraina og nabolandene drøftes. Særlig viktig er Integrated PoliticalCrisisResponse (IPCR), som er EUs ministerråds mekanisme for koordinering og informasjonsutveksling i tverrsektorielle kriser. Norge har sluttet opp om EUs sanksjoner mot Russland etter hvert som disse er trappet opp. Energireform er en viktig del av EUs reformpakke og et område der Ukraina ønsker norsk støtte. EU har satt i gang en rekke tiltak for å styrke og beskytte ukrainsk kultur og kulturarv, blant annet gjennom EU-programmet Kreativt Europa, der Norge deltar. Norge ved Samferdselsdepartementet deltar i Solidarity Lanes-nettverket, Europakommisjonens handlingsplan for transport til og fra Ukraina. Norge gir også økonomisk støtte til dette initiativet gjennom Verdensbanken. Norge deltar dessuten i dialoggruppen om ansvarliggjøring for Ukraina, som er etablert av Ukraina, Den internasjonale straffedomstolen og EU. Gruppen skal fremme dialog på tvers av nasjonale, regionale og internasjonale initiativer for ansvarliggjøring og dokumentasjon og for å identifisere muligheter for samhandling. Videre har Norge sammen med 14 andre land nylig blitt deltaker i Europols OperationalTaskforceUkraine, et initiativ som vil bidra til koordinering av bevisinnhenting rundt sentrale gjerningspersoner. En del av Norges militære støtte til Ukraina kanaliseres via EUs fond og programmer der hvor dette gir merverdi. Dette omfatter blant annet finansiell støtte og instruktører til trening av ukrainsk personell, finansiell støtte til anskaffelse av ammunisjon, men også deltakelse i EU-programmene for økt ammunisjonsproduksjonen i Europa.

Ukrainas mål om EU-medlemskap forutsetter etterlevelse av de såkalte København-kriteriene. Disse omfatter krav om demokratisk styresett, en fungerende rettsstat og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Effektiv korrupsjonsbekjempelse vil være en grunnleggende forutsetning for europeisk integrasjon. Utformingen av norsk støtte vil bli tilpasset ukrainske målsetninger.

Krigen i Ukraina har medført den største mobiliseringen av ressurser innenfor rammen av EUs ordning for sivil beredskap (UCPM) siden ordningen ble opprettet i 2001. I løpet av de første månedene av krigen etablerte EU et stabilt logistikkapparat for levering av akutt humanitær bistand til krigsrammede i Ukraina. Ved utgangen av 2023 er det via UCPM levert anslagsvis 100 000 tonn materiellbistand til Ukraina fra deltakende land. Dette utgjør den desidert største UCPM-operasjonen noensinne. Med over 5000 tonn, er Norge en betydelig bidragsyter. I tråd med Nansen-programmets prioriteringer vil Norge fortsette å yte materiell- og medisinsk bistand til Ukraina gjennom UCPM basert på ukrainske behov.

Ukraina ble fullverdig medlem av EUs sivile beredskapsmekanisme (UCPM) våren 2023. I tillegg ble Ukraina assosiert medlem av EUs helseprogram (EU4Health) i juli 2022, som skal bidra til bedre responskapasitet og fremtidsrettet gjenoppbygging av landets helsesystem.

Medisinsk evakuering

Innenfor rammen av UCPM har Norge siden våren 2022 bidratt med medisinsk evakuering(«medevac») av ukrainske pasienter til Norge. Siden august 2022 har Norge i tillegg tilbudt faste flyvninger til andre europeiske land for medisinsk evakuering av ukrainske pasienter. Norge har med sitt internasjonale lederskap i evakueringen av ukrainske pasienter høstet stor anerkjennelse fra Europakommisjonen.

Per i dag er Norge alene om å tilby fast luftbåren medisinsk evakuering på vegne av andre europeiske land. Mange land har kapasitet for sykehusbehandling, men ikke mangler egnede transportmuligheter. Medisinsk evakuering bidrar til å avlaste helsetjenesten i Ukraina. I midten av desember 2023 hadde Norge transportert over 2000 ukrainske pasienter og pårørende til norske og europeiske sykehus. Samarbeidet er en viktig innsats i Nansen-programmet. Det er forventet at behovet for medisinsk evakuering av ukrainske pasienter vil vedvare. Norge har derfor etter anmodning fra EU forpliktet seg til å tilby transportkapasitet for medisinsk evakuering til og med november 2024.

Norge tar imot medevac-pasienter etter en konkret vurdering av behandlingskapasitet og pasientens behandlingsbehov, og Norge er blant de landene som har behandlet flest pasienter.

Norske sykehus og andre helseaktører bidrar også med donasjoner av legemidler og medisinsk utstyr til Ukraina, hovedsakelig gjennom UCPM. Helsesektoren har så langt donert over 63 tonn legemidler, i tillegg til betydelige mengder medisinsk utstyr, ambulanser og ambulansebusser. Norge har i tillegg bistått med medisinsk ekspertise på bakken og med evakuering av pasienter. Donasjoner og kapasiteter fra Norge finansieres gjennom humanitær bistand i tilknytning til krigen i Ukraina. Norge står sammen med EU og Europa om å gi kritisk bistand og hjelp til Ukraina.

Flyktninger fra Ukraina til Norge

Russlands krig mot Ukraina har ført til at over 6 millioner mennesker har flyktet fra landet. Av disse har mer enn 73 000 ukrainere søkt om beskyttelse i Norge siden 24. februar 2022 (per februar 2024). I likhet med EU, gir Norge midlertidig kollektiv beskyttelse til fordrevne fra Ukraina. På denne måten bidrar vi solidarisk innenfor det europeiske fellesskapet med å avlaste Ukraina i en kritisk situasjon for landet. Norge deltar også i et felleseuropeisk initiativ for å avhjelpe Moldova med flyktninger fra Ukraina som oppholder seg i landet, og har tilbudt å overføre 500 flyktninger til Norge. Norge er i dag fast deltaker på flere av EUs møtearenaer hvor håndtering av flyktninger fra Ukraina diskuteres. De viktigste er EUs rådsmøter på justis- og innenriksområdet og EUs solidaritetsplattform for Ukraina, som er Europakommisjonens forum for byrdedeling og samordning.