4 Beskytte den europeiske levemåten
Helseberedskap
EU er vår viktigste partner innenfor helseberedskapen. Regjeringen har besluttet at Norge skal arbeide for full deltakelse i EUs styrkedehelseberedskapssamarbeid, fortrinnsvis på så like vilkår som EUs medlemsland som mulig.
Norge samarbeider tett med EU på helsefeltet, og dette samarbeidet er særlig viktig i lys av at vi i økende grad står overfor felles sårbarheter og utfordringer. Pandemien og krigen i Ukraina viser hvordan Norge ikke kan møte dette alene. EU løfter frem strategisk autonomi som et hovedgrep basert på en erkjennelse av behovet for større grad av kontroll over innsatsfaktorer og verdikjeder.
Helseberedskapssamarbeidet i EU har utviklet seg med rekordfart siden covid-19-pandemien traff Europa. Allerede i september 2020 lanserte Europakommisjonens president ambisjonen om EUs helseunion, som er et forsterket samarbeid på helseområdet for å styrke helseberedskapen. Høsten 2021 ble myndigheten for helseberedskap og respons, Health EmergencyPreparedness and ResponseAuthority (HERA), etablert. Innen utgangen av 2022 var ytterligere fire regelverk på plass. I disse inngår HERAs særlige fullmakter for å sikre forsyning av medisinske mottiltak i en krise. I tillegg har det europeiske samarbeidet om alvorlig grensekryssende helsetrusler blitt styrket, og EUs smittevernbyrå, European Centre for DiseasePrevention and Control (ECDC), og EUs legemiddelbyrå, European MedicinesAgency (EMA) har fått sine mandater styrket og utvidet.
EUs styrkede helseberedskapssamarbeid har også en betydelig industrikomponent som skal bidra til et motstandsdyktig Europa og økt strategisk autonomi.
For Norge har covid-19-pandemien avdekket sårbarheter i den nasjonale beredskapen. Norges deltakelse i det indre marked gjennom EØS-avtalen stiller Norge i en særstilling. Samtidig ga ikke EØS-avtalen Norge tilgang til vaksiner og andre medisinske mottiltak. EØS-avtalen utgjør et viktig fundament, men anses ikke som tilstrekkelig for å ivareta norsk helseberedskap. Derfor arbeides det for en bilateral avtale mellom Norge og EU om full deltakelse i EUs styrkede helseberedskapssamarbeid.
Regjeringen arbeider for å delta i EUs samarbeid om helseberedskap og kriserespons – på så like vilkår som EUs medlemsland som mulig. Dette grepet gjør regjeringen for å sikre en robust og forutsigbar norsk helseberedskap og kriserespons, og for å trygge den norske befolkningen.
Legemidler – bærekraftig legemiddelmarked som sikrer tilgang
Legemiddelfeltet er totalharmonisert i Europa, og Norge er en fullintegrert del av legemiddelsamarbeidet i EU. EU la fram sin legemiddelstrategi i november 2020, som er holistisk og dekker hele livssyklusen til legemidler i Europa.
Legemiddelregelverket er fundamentet for europeisk legemiddelindustris konkurranseevne er og etablerer systemene som avgjør hvor attraktivt det er for industrien å etablere seg i Europa. Hele den regulatoriske kjeden, fra forskning og utvikling, godkjenning, produksjon og distribusjon til overvåking av bivirkninger omfattes av reglene, i tillegg til alle markedsaktørene og deres aktivitet. Norge fikk forslaget til revidert regelverk fra Kommisjonen våren 2023. Dette regelverket er en oppfølging av EUs legemiddelstrategi og samtidig av EUs industristrategi. Revisjonen av regelverket er så omfattende at det vil ta mange år før det er enighet med EU om pakken.
Tilgang til legemidler, herunder vaksiner, er grunnleggende i et samfunn. Legemiddelmangel har overtid vært en utfordring både i Norge og internasjonalt, noe som kom tydelig fram i k., Som en følge av dette har forsyningssikkerhet av legemidler fått oppmerksomhet, og arbeidet med legemiddelberedskap har blitt intensivert. For Norge er produksjonsproblemer, avregistrering og et lite attraktivt norsk marked hovedårsaker til mangelsituasjoner, i tillegg til problemer med distribusjon eller videresalg av legemidler. Revisjonen av legemiddelregelverket inneholder krav til markedsaktørene som skal bidra til styrket forsyningssikkerhet.
Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) er i tillegg gjennom nytt regelverk gitt et helt nytt mandat innenfor helseberedskapen. EMA har fått ansvar for å overvåke forsyningssikkerheten og bistå med råd og veiledning for å unngå og løse mangelsituasjoner. EMA har aldri hatt en slik rolle tidligere.
Tilgang til rimelige legemidler er en av pilarene i revisjonen av regelverket. Dette er et av områdene som virkelig har blitt holdt frem som eksempel på hvor ubalansert legemiddelmarkedet er. Mange incentivordninger og goder som gis industrien er for gode sammenlignet med det myndighetene får igjen.
Utfordringen for Kommisjonen er at den ikke har myndighet når det gjelder priser og refusjonsordninger. Dette er nemlig nasjonale anliggende for EUs medlemsland. For å løse dette har man fått på plass en ny forordning om felles vurderinger av relativ klinisk effekt (Health Technology Assessments). Forordningen skal sørge for at landene får hjelp i sine nasjonale metodevurderinger av nye dyre legemidler.
EUs helseprogram «EU4Health»
EUs helseprogram, EU4Health, gjelder for perioden 2021 – 2027 og er et ambisiøst program med et totalbudsjett på i utgangspunktet 5,3 milliarder euro over syv år, men ble i revisjonen av EUs langtidsbudsjett 1. februar 2024 kuttet med 1 milliard euro som skal gå i tilskudd til Ukraina. Norge bidrar med ca. 1,4 milliarder kroner i hele programperioden. EU4Health og samarbeidene som er utlyst gjennom dette programmet, er eksempler på konkrete tiltak som knytter Norge tettere til EUs samarbeid på helsefeltet.
EU4Health er et økonomisk virkemiddel som EU har etablert for å få til godt samarbeid med både offentlige og private selskaper. Norsk næringsliv og noen spesialiserte utviklingsmiljøer gis mulighet til å søke på utlysninger som gjøres via EU4Health og på den måten få finansiering til innovasjon i Norge.
Programmet skalerer opp EUs innsats på helsefeltet og er et svar på utfordringene som pandemien har avdekket. Covid-19 pandemien har hatt konsekvenser for hele befolkningen og påvirket helsesystemet i landene. EU4Health er innrettet for å støtte oppbyggingen av kriseberedskap, så vel som bærekraftige helsesystemer. EU4Health gir norske aktører mulighet til å delta i handlingsprogrammer (Joint Actions, Action Grants), faglige nettverk og anbudsprosesser. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å mobilisere og koordinere norsk deltakelse i helseprogrammet, som vil omfatte både næringsliv, organisasjoner og statlige fagmiljøer.
Høyere utdanning
Høyere utdanning og høyere utdanningsinstitusjoner har fått en sentral rolle i arbeidet med å fremme en europeisk livsstil. Med den europeiske universitetsstrategien og rådsrekommandasjonen om tettere samarbeid i europeisk høyere utdanning fra 2022 har EU gitt tyngde til arbeidet med å styrke samarbeidet mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Europa og styrke europeiske institusjoners globale rolle. Norge har deltatt i dette arbeidet. Kommisjonen vil våren 2024 legge frem en høyere utdanningspakke bestående av en melding om en felles europeisk grad og forslag til rådsrekommandasjoner om henholdsvis kvalitetssikring av høyere utdanning og attraktive akademiske karriereveier. Regjeringen vil delta aktivt i det europeiske arbeidet for å styrke samarbeidet i europeisk høyere utdanning.
Grensekryssende kriminalitet
Norge er tjent med felleseuropeiske løsninger på felles utfordringer på justis- og innenriksfeltet. Et tett samarbeid mellom norsk politi og påtalemyndighet og tilsvarende myndigheter i Europa er viktig for å bekjempe grensekryssende kriminalitet. Særlig prioriterte områder omfatter samarbeid om bekjempelsen av internettrelaterte overgrep mot barn og unge, vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Regjeringen vil bidra til et forsterket justispolitisk samarbeid i Europa for bedre å kunne bekjempe digital og annen grensekryssende kriminalitet.
Norge har fra 1. mai 2022 innført et nasjonalt passasjerlistesystem (PNR-system) som skal bidra til å forebygge, oppdage, etterforske og rettsforfølge terrorhandlinger og annen alvorlig kriminalitet. Regjeringen vil gjennomføre forhandlinger med EU om norsk tilslutning til PNR-direktivet. Slik tilslutning vil gi et større tilfang av PNR-opplysninger og dermed øke muligheten for at PNR-enheten fanger opp opplysninger som er av betydning.
Det er i Norges interesse at EU fortsatt prioriterer å sikre et høyt sikkerhetsnivå, samtidig som individets grunnleggende rettigheter ivaretas. I bekjempelsen av terror og ekstremisme vil regjeringen i 2024-2025 prioritere deltakelse i relevante fora og følge EUs arbeid tett når det gjelder utviklingen i trusselbildet, informasjonsdeling, håndtering av ekstremistisk propaganda på nett og radikalisering.
Regjeringen mottok våren 2024 Ekstremismekommisjonens utredning NOU 2024: 3 Felles innsats mot ekstremisme: Bedre vilkår for det forebyggende arbeidet. Regjeringen vil følge opp med en egen melding til Stortinget om forebygging av ekstremisme. Samtidig utvikler EU sin innsats for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme, og Norge vil jobbe for konstruktiv deltakelse i relevante samarbeidsfora om forebygging av ekstremisme og radikalisering.
Indre sikkerhet forutsetter at grense-, toll- og politimyndigheter har tilgang til korrekt informasjon til rett tid. Norge bruker, og deltar i utviklingen av, IT-systemene innenfor Schengen-samarbeidet. Regjeringen har arbeidet aktivt med å ivareta norske interesser i forhandlingene om endringer i grenseforordningen, som forventes vedtatt i løpet av våren 2024.
Europakommisjonen la i november 2023 frem forslag til et oppdatert, moderne og styrket rettslig rammeverk for å forebygge og bekjempe migrantsmugling. Forslaget er en oppfølging av Kommisjonens president Ursula von der Leyens 2023 State of the Union-tale, der hun tok til orde for å styrke alle verktøyene EU har til rådighet for en mer effektiv bekjempelse av migrantsmugling, som beskrives som en av EUs største kriminalitetstrusler. Sentralt og Schengen-relevant er et forslag om et direktiv om fastsettelse av minimumsregler for å forebygge og motvirke tilrettelegging av uautorisert innreise, transitt og opphold i Unionen. Forhandlinger om forslaget startet januar 2024.
EU-kommisjonen presenterte 20. juli 2021 en pakke bestående av fire regelverksforslag med sikte på å styrke EUs regler og innsats mot hvitvasking og terrorfinansiering (AML/CFT). Målet med regelverkspakken er å forbedre mulighetene til å oppdage og stoppe mistenkelige transaksjoner og mistenkelige forhold og tette hull i eksisterende regelverk som utnyttes av kriminelle for å hvitvaske ulovlige midler eller finansiere terror gjennom det finansielle systemet. Det ble oppnådd enighet i EU om regelverksforslagene i pakken i desember 2023 og januar 2024. Antihvitvaskingspakken er antatt å være EØS-relevant. Rettsaktene i pakken vil stille krav til myndighetenes aktivitet, blant annet i justissektoren, og kan kreve regelverksendringer under flere ulike departementer.
Regjeringen er opptatt av at kampen mot økonomisk kriminalitet styrkes. Det er en fordel også for Norge at EUs innsats mot hvitvasking, terrorfinansiering og tilknyttet kriminalitet skjerpes, særlig med tanke på at denne kriminaliteten i stor grad er grensekryssende. Samtidig vil regjeringen arbeide for at det norske regelverket blir tilpasset for norske forhold.
Regjeringen vil vurdere deltakelse i alle forslag fra EU om endringer og/eller utvidelser av kriminalitetsbekjempende og grensesikkerhetsfremmende instrumenter og ordninger som Norge allerede deltar i, så lenge det ikke svekker vår nasjonale selvråderett og suverenitet.
Internettrelaterte overgrep mot barn
Utviklingen der internett benyttes til å komme i kontakt med barn og unge for å begå overgrep, er svært bekymringsfull. Barn og unge skal være trygge på internett. For å forhindre og bekjempe seksuelt misbruk av mindreårige la Europakommisjonen i mai 2022 frem et forslag som pålegger relevante tjenestetilbydere forpliktelser knyttet til å avdekke, rapportere og fjerne materiale som inneholder seksuelt misbruk av barn, og innhold som har «grooming» av barn til formål. Regjeringen følger de pågående forhandlingene og utreder om en tilsvarende plikt skal innføres i Norge.
Vold mot kvinner og vold i nære relasjoner
Regjeringen fremmer og hegner om Istanbul-konvensjonen som et viktig virkemiddel i det europeiske samarbeidet for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. Flere europeiske land som Norge samarbeider med, har reversert ratifikasjon av Istanbul-konvensjonen. EU ratifiserte deler av Istanbul-konvensjonen i 2023, og et nytt direktiv om vold mot kvinner ble fremforhandlet i 2024. Norge har interesse av å følge denne utviklingen i EU tett og vil fortsette å bruke EØS-midlene strategisk for å fremme arbeidet mot vold. Dette inkluderer gjennom satsingen på det multilaterale, tverssektorielle EØS-nettverket «SYNERGY against Gender-based and Domestic Violence», som består av en rekke statlige og ikke-statlige aktører fra Norge og andre europeiske land.
Migrasjon
Tilknytningen til Schengen-samarbeidet er Norges viktigste samarbeidsplattform med EU på migrasjonsfeltet. Landene i Schengen-området har blant annet felles inn- og utreiseregler, visumregler og dokumentasjonskrav og felles regler for bortvisning og retur. Avtalen er dynamisk, noe som innebærer at nytt regelverk som er Schengen-relevant, gjennomføres i norsk rett. I henhold til tilknytningsavtalen til Schengen deltar Norge i forhandlingene om nytt regelverk i EUs rådsstruktur. Regjeringen vil arbeide aktivt for å styrke vår felles yttergrense gjennom å bevare og videreutvikle norsk deltakelse i Schengen-samarbeidet.
Regjeringen tar sikte på å fortsette å bidra til tiltak organisert av Det europeiske grense og kystvaktbyrået(EBCG/Frontex). Frontex gir et viktig bidrag til forvaltningen av Schengen-yttergrenser. En styrket rolle til Frontex på returområdet er videre viktig for å sikre effektiv returforvaltning i hele Schengen-området. Regjeringen vil ivareta ansvaret for å kontrollere vår del av den felles yttergrensen i Schengen samt bidra til effektiv kontroll av andre deler av yttergrensen for å sikre at grensepassering inn i Europa foregår i ordnede former.
Reisefriheten innen Schengen-området gjør at Norge blir berørt av asylankomstene til Europa. Derfor er det i norsk interesse at EU-landene mottar, registrerer og behandler asylsøknader på en god måte. Norge står utenfor EUs regelverk på asylfeltet, men har valgt å inngå tilknytningsavtaler på særskilte områder. Dette gjelder Dublin-samarbeidet, som regulerer hvilket land som skal være ansvarlig for å behandle en asylsøknad, og det felles fingeravtrykksregisteret Eurodac hvor søkerne blir registrert. EU har vedtatt endringer i regelverket for EASO (European Asylum Support Office), som blant annet innebærer at navnet endres til European AsylumAgency (EUAA). Norge ønsker å videreføre tilknytningen til asylbyrået og er i dialog med Kommisjonen om dette.
Håndteringen av ulike kriser har vist at det er helt nødvendig at landene i Europa samarbeider om migrasjonshåndtering. Det er oppnådd enighet om en regelverkspakke (Migrasjons- og asylpakten) som legger rammene for asyl- og migrasjonshåndteringen i EU. Et sentralt mål med regelverket er å balansere solidaritet til land med migrasjonspress og samtidig tydeliggjøre ansvaret de enkelte land har for blant annet for registering av personer og for grensekontroll. De nye reglene vil samlet gjøre EUs asylsystem mer effektivt, og bedre kontrollen med yttergrensene, noe også Norge er tjent med. Norge omfattes kun av deler av regelverkspakken, som nærmere beskrevet i vedlegget.
For Norge har det vært viktig å arbeide for deltakelse i relevante informasjonsutvekslingsplattformer. Vi har stilt oss villige til å bidra til felles rapportering og gjensidig informasjonsutveksling, også utover Schengen-samarbeidets rammer. Etter norsk syn er denne typen samarbeid en fordel både for EU og Norge når man står overfor felles utfordringer.
Norge støtter opp om EUs arbeid for å gjennomføre flere returer av personer uten lovlig opphold, både ved å arbeide mer målrettet med retur opp mot opprinnelsesland og internt i EU og Schengen-området med å samordne returpraksis. EU ønsker en helhetlig tilnærming til migrasjon, som inkluderer økt fokus på sikkerhetsmessige og utenrikspolitiske aspekter. Både nye rettsakter i Pakten, og eksisterende mekanismer som Schengen-evalueringer, bidrar til sterkere strukturer i EU og mer effektivt samarbeid med tredjeland.
EU ønsker økt samarbeid med opprinnelses- og transittland, for å forebygge irregulær migrasjon, bidra til kapasitetsbygging og retur av personer uten lovlig opphold. EU vil legge til rette for samarbeid om migrasjon med tredjeland som en integrert del av EUs helhetlige relasjoner og de ser ulike politikkområder som handel, bistand, toll og visum i sammenheng med migrasjonspolitikken. Eksempelvis bruker EU visumprosedyrer som et verktøy for å oppnå bedret retursamarbeid fra tredjeland. Norge støtter denne tilnærmingen. Migrasjonsmyndighetene i de fleste europeiske land peker på returpolitikk som det viktigste virkemiddelet for å redusere omfang av irregulære migranter som allerede befinner seg i EU.
Når det gjelder sikkerhetsaspektet ved migrasjon, er det økt bevissthet i EU knyttet til såkalt instrumentalisering av migrasjon. Det vil si at aktører i tredjeland har interesse av å bruke migranter som et verktøy mot EU/Schengen. Situasjonen som oppstod på grensen til Belarus vinteren 2021/2022, og grensen til Finland høsten 2023, er eksempler på dette. Ankomstene satte EUs yttergrensekontroll på prøve. Særlig situasjonen på grensen til Belarus viste at EU var villig til å rette betydelig innsats mot andre relevante opprinnelses- og transittland og private aktører, for å møte migrantstrømmene forut for ankomst til EUs yttergrense. I grenseforordningen legges det opp til en presisering av at medlemsstatene i ytterste konsekvens kan stenge grenseovergangssteder i slike tilfeller. Dette er en viktig problemstilling for Norge som et av landene som ligger langs EUs yttergrense mot øst.
Styrking av migrasjonshåndteringen i Europa vil være et prioritert område i neste finansieringsperiode for EØS-midlene. Sentrale mål vil være å bedre kvaliteten og kapasiteten i forvaltningen og gjennom dette bidra til at asylsøkerne møter et system i tråd med EUs rettsprinsipper for asylsaksbehandling og mottaksstandard i aktuelle mottakerland. Viktige partnere for gjennomføringen av programmet vil være myndighetene i aktuelle land, sivilsamfunn og internasjonale organisasjoner.
Migrasjons- og asylpakten inneholder en egen Handlingsplan for integrering og inkludering (2020–2027). EU kommisjonen gjennomfører en midtveisevaluering av handlingsplanen i 2024, der Norge også deltar med innspill. Innenfor rammen av EUs midlertidige beskyttelsesdirektiv TemporaryProtection Directive som er forlenget til 2025, har Europakommisjonen, som en følge av flyktningsituasjonen etter Russlands invasjon av Ukraina, fremlagt en 10-punktsplan som skal sikre sterkere europeisk koordinering av arbeidet med å ta imot mennesker på flukt fra Ukraina. Norge vil fortsatt delta i samarbeidsfora om integrering av ukrainske flyktninger, og av migranter og flyktninger generelt. Norge vil også bidra til styrket samarbeid om integrering i Europa gjennom EØS-midlene, hvor integrering er tatt inn som tematikk for den nye perioden.
EUs ordning for sivil beredskap
EUs ordning for sivil beredskap(Union CivilProtectionMechanism – UCPM) er et av EUs langtidsprogrammer som Norge deltar i. Ordningen er EUs viktigste grunnlaget for sivil katastrofeinnsats og annet samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. Konkret innebærer det blant annet at deltakerstatene stiller ressurser til rådighet for kriserammede stater, både i og utenfor Europa. UCPM har som målsetting å styrke samarbeidet mellom medlemslandene når det gjelder forebygging av hendelser, beredskapsarbeid og hendelses- og krisehåndtering. Det å ha godt koordinerte responskapasiteter på europeisk nivå betyr at rammede land har ett kontaktpunkt for å be om europeisk bistand. Videre sørger denne ordningen for at ekspertise og kapasiteter er forberedt og samtrent, noe som gir en sterkere og mer enhetlig felles respons. Justis- og beredskapsdepartementet har det overordnede ansvaret for norsk deltakelse i EUs ordning for sivil beredskap, og har ansvar for inkludering og dialog med andre relevante departementer. Den daglige forvaltningen av ordningen ivaretas av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Norge bidrar med flere beredskapskapasiteter. Norwegian Emergency Medical Team (NOR EMT) er meldt inn som kapasitet til EUs sivile beredskapsmekanisme. Norge er også vertskap for en luftambulanse som skal brukes til transport av pasienter med alvorlige smittsomme sykdommer mellom land i Europa, som en rescEU kapasitet. Når luftambulansen ikke er på oppdrag for EU, inngår flyet i nasjonal luftambulansetjeneste. Det er samfunnsøkonomisk mer lønnsomt med en felleseuropeisk beredskapsordning enn at enkeltstater skal bygge egen beredskap for alle typer mulige hendelser, og ordningen anses som et viktig sikkerhetsnett for norsk samfunnssikkerhet og beredskap. RescEU-kapasiteter etableres fortløpende i ordningen, og norske myndigheter vurderer hvorvidt Norge bør være vertsland for flere av de aktuelle kapasitetene. Oppbyggingen av kapasiteter bidrar til å styrke norsk og europeisk beredskap.