Vedlegg 3: Bruk av perspektiv i andre land
Nedenfor presenteres det hvilke perspektiv som benyttes i fem land Norge ofte sammenlignes med når det gjelder prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten. I tillegg er Nederland inkludert som et eksempel på et land som benytter et samfunnsperspektiv i sine prioriteringsbeslutninger.
Tabell v3.1 Bruk av perspektiv i prioriteringer i andre land
Land | Perspektiv | Produksjonsvirkninger inkludert? | Kommentar |
---|---|---|---|
Canada (CADTH 2023, 2017) | Offentlig helsetjenesteperspektiv | Nei | |
Danmark (Medicinrådet 2021) | Begrenset samfunnsperspektiv | Nei (kan heller ikke leveres som en tilleggsanalyse) | - |
Nederland (Zorginstituut Nederland 2016) | Samfunnsperspektiv | Ja Har også inkludert faktorer som ikke-lønnet arbeid, uformell omsorg (tid og QALY), ikke-relaterte helsetjenestekostnader, tidsbruk og kostnader for familien. | Ved bruk av friksjonskostnader regnes friksjonsperioden på tolv uker. Dette innebærer at det kun inkluderes produksjonsvirkninger i tolv uker, etter dette antas det at den sykemeldte har blitt erstattet. Veilederen anbefaler ikke å benytte humankapitaltilnærmingen for å estimere produktivitetstap. Terskelverdien er estimert fra etterspørselssiden ved betalingsvillighet (willingness to pay). |
Skottland (SMC 2023) | Offentlig helsetjenesteperspektiv | Nei | |
Sverige (TLV 2023)1 | Samfunnsperspektiv | Nei | Har tidligere inkludert produksjonsvirkninger, men har gått bort fra dette. |
England (NICE 2022) | Offentlig helsetjenesteperspektiv | Nei (kan heller ikke leveres som en tilleggsanalyse) |
1. Det er gjort relevante endringer fra retningslinjene som er publisert 30.08.2022, Ny tillämpning av etiska plattformen – Tandvårds- och läkemedelsförmånsverket TLV. Dette er blant annet knyttet til produksjonsvirkninger.
Som det går frem av tabellen, benyttes ulike analyseperspektiv i ulike land. I noen tilfeller er imidlertid enkelte perspektiv som er angitt med ulike navn, i realiteten i stor grad overlappende. Eksempelvis er det stort samsvar mellom hva som er inkludert i det danske begrensede samfunnsperspektivet og i det norske utvidede helsetjenesteperspektivet. I begge tilfellene er produksjonsvirkninger utelatt, mens den tiden pasienter og pårørende bruker på behandling, kan inkluderes (sammenlignet med et «rent» helsetjenesteperspektiv).
I England, Skottland og Canada angir de valg av perspektiv som «offentlig helsetjenesteperspektiv». I disse tre landene har de på kostnadssiden definert dette som betaler av de offentlige helsetjenestene, pluss personlige sosiale tjenester (personlige sosiale tjenester (PPS) gjelder kun England og Skottland). Sistnevnte (PPS) vurderes i noen grad som overlappende med tjenester som tilbys gjennom kommunenes helse- og omsorgstjenenester i Norge.
I England kan det leveres tilleggsanalyser med et større perspektiv enn «offentlig helsetjenesteperspektiv», men da skal dette avtales og være avklart med relevante myndigheter før analysen leveres inn til myndighetene. Det er ikke rom for å inkludere produksjonsvirkninger i tilleggsanalysene.
Også i Canada er det rom for å levere tilleggsanalyser med et større analyseperspektiv dersom det vurderes som relevant. Her kan elementer som er relevante for andre sektorer, og produksjonsvirkninger inkluderes. Det angis følgende i deres retningslinjer: «When a broadersocietalperspective is ofinterest to thedecision-maker, theimpactoftheinterventionon time lost from paid and unpaidwork by bothpatients and informal caregivers as a resultofillness, treatment, disability, or premature deathshould be included in an additional non-referencecaseanalysis» (CADTH 2017).
Sverige har tidligere benyttet et samfunnsperspektiv som inkluderte både produksjonsvirkninger og ikke-relaterte helsetjenestekostnader i sine hovedanalyser (TLV 2023). De har imidlertid gått bort fra dette perspektivet8 og inkluderer nå verken produksjonsvirkninger eller ikke-relaterte helsetjenestekostnader i sine hovedanalyser. I Sverige pågår det også et arbeid hvor man vurderer om og hvordan pårørendenytte kan inkluderes i analysene.
Av landene i oversikten er det kun Nederland som benytter et samfunnsperspektiv som inkluderer produksjonsvirkninger, i sin hovedanalyse. Både lønnet og ulønnet produktivitet inkluderes. De anbefaler at produksjonsvirkninger verdsettes ved hjelp av friksjonskostnadstilnærmingen, med en friksjonsperiode på tolv uker. Det anbefales ikke å benytte seg av humankapitaltilnærmingen for å estimere produktivitetstap. I tillegg er ikke-relaterte helsetjenestekostnader, kostnader og tidsbruk for familiemedlemmer og kostnader for andre sektorer inkludert i deres hovedanalyse.