11 Økonomiske og administrative konsekvenser

Ved gjennomføring av prøvingen av ekteskapsvilkårene, vil spørsmålet om partene er beslektet måtte utvides til også å omfatte søskenbarn. Departementet legger til grunn at prøvingen nå hovedsakelig gjennomføres digitalt og at lovendringen kan implementeres ved endring i Skatteetatens digitale systemer. Departementet legger til grunn at utgiftene til dette er begrenset og kan gjennomføres innenfor gjeldende økonomiske rammer.

Skatteetaten peker på at det er fem saksflyter i Folkeregisteret som blir berørt av innføring av forbud mot ekteskap mellom søskenbarn: Prøving av ekteskapsvilkår (endringer i innbyggertjenesten for prøving av ekteskapsvilkår og endringer i saksbehandlingsløsning), Vigsel (endringer i saksbehandlingsløsning, Sivilstandsendring (endringer i saksbehandlingsløsning og utforming av eget skjema), Innflytting (endringer i portal for innflytting og endringer i saksbehandlerløsning) og Innflytting via UDI (endringer i saksbehandlerløsning).

Når det gjelder manglende anerkjennelse av ekteskap inngått i utlandet, opplyser Skattedirektoratet i sin høringsuttalelse at innføring av egenerklæring ved registrering av utenlandsk vigsel vil være ressurskrevende ved at det legges til et ekstra ledd i saksbehandlingen. Alle som skal inngå ekteskap etter norsk rett må få søke om prøving av ekteskapsvilkårene og dersom de er innfridd mottar de en prøvingsattest. For bosatte i Norge som skal gifte seg i utlandet, er det ikke noe må-krav, men de kan få en bekreftelse fra folkeregistermyndigheten på at de fyller vilkårene for å inngå ekteskap jf. ekteskapsloven kapittel 2. Som følge av dette vil de få utstedt en ekteskapsattest som kan fremlegges for utenlandsk vigselsmyndighet. Det må utvikles funksjonalitet for at opplysningene kan innhentes når personer som skal gifte seg søker om prøving av ekteskapsvilkår.

Det er ulike krav knyttet til registrering av ekteskap inngått i Norge og i andre land. Ved innflytting er det særlig variasjon og kompleksitet i prosess for sivilstandsregistrering, fordi dette påvirkes av innflytters fraflyttingsland og om ekteparet flytter til Norge på samme tidspunkt eller ikke.

Det foreslås også en dispensasjonsadgang, fra forbudet, slik at det gis adgang til å søke statsforvalteren om tillatelse til å inngå ekteskap. Det foreligger allerede i dag et system for å søke om tillatelse hvor det tidligere har bestått et adopsjonsforhold, jf. ekteskapsloven § 3 andre ledd andre punktum. Det er statsforvalteren som kan gi samtykke til ekteskap mellom adoptivbarnet og en av de opprinnelige adoptivforeldrene eller dennes slektning. Et eventuelt avslag kan påklages. Departementet legger til grunn at det er behandlet få søknader etter denne bestemmelsen de seneste årene. Klageadgangen etter ekteskapsloven § 3 foreslås å utvides til også å omfatte søknader i søskenbarntilfeller. Departementet antar at endringen ikke vil få økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning, og vil kunne dekkes innenfor gjeldende økonomiske rammer.

I tilfeller hvor ekteskap inngås i utlandet av personer med tilknytning til Norge, er utgangspunktet at ekteskapene ikke skal anerkjennes, med unntak for EØS-tilfeller. Forslaget vil kunne føre til visse forenklinger i deler av saksbehandlingen hos berørte myndigheter sammenlignet med dagens regler, og dermed også kunne føre til enkelte besparelser. Ved søknad om familieinnvandring vil for eksempel søknaden kunne avslås direkte på bakgrunn av slektskapsforholdet, framfor å måtte gjennomføre omfattende saksutredning for eventuelt å avdekke tvangsekteskap.

Forslaget innebærer en endring av ekteskapsloven § 18 b første ledd, som foreløpig ikke er iverksatt. Det følger av bestemmelsens andre ledd at statsforvalteren likevel kan anerkjenne ekteskapet dersom sterke grunner taler for det. Ved iverksetting av § 18 b, vil forskrift om statsforvalterens oppgaver, saksbehandling, samhandling med andre organer og taushetsplikt gjelde for behandling av søknad om at ekteskap med mindreårige, bigami og stedfortrederekteskap, inngått etter utenlandsk rett, likevel skal anerkjennes. Denne forskriften vil ved endringen utvides til også å omfatte behandling av søknad om anerkjennelse av ekteskap mellom søskenbarn eller nærmere slektninger enn søskenbarn. Departementet legger til grunn at ut fra dagens omfang av søskenbarnekteskap, se punkt 2.2.1, vil tilfellene hvor det vil være aktuelt å søke om å inngå ekteskap eller å få anerkjent ekteskap som er inngått i utlandet være helt marginale, og at dagens ordninger for behandling av lignende tilfeller, kan benyttes. Dette innebærer at det ikke er behov for å innføre nye ordninger for behandling av søknader. Departementet antar derfor at endringen ikke vil få økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning, og vil kunne dekkes innenfor dagens budsjettrammer.

Formålet med lovendringen er å forebygge helseskader hos barn. Gitt at antall barn født av par som er nære slektninger går ned, må det legges til grunn at dette vil bety noe innsparing for helsevesenet som i dag har utgifter forbundet med slike helseskader.

Flere høringsinstanser har påpekt muligheten for alternative tiltak, som tilbud om fosterdiagnostikk, genetisk veiledning og annet forebyggende arbeid, samt mer målrettet informasjon til de berørte delene av befolkningen. Departementet legger til grunn at disse tiltakene vil kunne gjennomføres og eventuelt forsterkes uavhengig av et eventuelt lovforbud. Det er ikke foretatt beregninger av hva det eventuelt vil koste å forsterke dagens forebyggende tiltak. Eventuelle tiltak som ikke kan gjennomføres innenfor gjeldende rammer, fordrer behandling i ordinære budsjettprosesser.