2 Reindriftsavtale 1. juli 2024–30. juni 2025

I henhold til Hovedavtalen for reindriftsnæringen av 26. februar 1993, har Landbruks- og matdepartementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund inngått følgende reindriftsavtale for avtaleåret 2024/2025, gjeldende fra 1. juli 2024 til 30. juni 2025.

2.1 Økonomisk ramme for avtaleåret 2024/2025

2.1.1 Bevilgninger over statsbudsjettet

Partene er enige om en ramme for Reindriftsavtalen 2024/2025 på 225,0 mill. kroner, jf. vedlegg 1.

Årets forhandlinger gjelder budsjettåret 2025. Forslag til bevilgninger for 2025 innarbeides i statsbudsjettet på ordinær måte gjennom Prop. 1 S (2024–2025) for Landbruks- og matdepartementet.

Reindriftsavtalen 2024/2025 oversendes Stortinget ved en proposisjon til behandling i vårsesjonen 2024. Proposisjonen vil inneholde forslag til omdisponeringer mellom poster i 2024. Landbruks- og matdepartementet ber også om fullmakt til å iverksette tiltak i den inngåtte reindriftsavtalen som er knyttet til bevilgninger i 2025.

2.1.2 Priser

Det fastsettes ikke målpris for reinkjøtt i slaktesesongen 2024/2025.

2.2 Reindriftens utviklingsfond

Avtalepartene er enige om at det settes av 73,9 mill. kroner til Reindriftens Utviklingsfond (RUF) for avtaleåret 2024/2025. Tildelingsrammen til RUF settes lik bevilgningsrammen.

Partene er enige om følgende avsetninger for Reindriftens Utviklingsfond:

2.2.1 Forskning og utvikling

Det øremerkes ikke midler til forskning og utvikling.

Avtalepartene er enige om at følgende områder prioriteres for forsknings- og utviklingsprosjekter under Reindriftens utviklingsfond:

• Klimaendringenes påvirkning på reindriften og mulige strategier for klimatilpasning.

• Overvåkning av beiteområder.

• Sikring av reindriftens arealer.

• Utvikling av det interne selvstyret i reindriften.

• Rovvilt og rovviltforvaltningens påvirkning på reindriften.

• Tilleggsfôring.

• Dokumentasjon av reindriftens erfaringsbaserte og tradisjonelle kunnskap.

2.2.2 Konfliktforebyggende tiltak

Formålet med tilskudd til konfliktforebyggende tiltak er å redusere konflikter mellom reindrift og jordbruk, i tillegg til konflikter mellom reindrift og andre berørte parter.

Avtalepartene er enige om at det skal utarbeides en mal for bygging av gjerder som er finansiert over ordningen med konfliktforebyggende tiltak. Landbruksdirektoratet utformer et forslag til mal som behandles av avtalepartene under forskriftsmøtet våren 2024.

Avtalepartene er enige om at det settes av 1,5 mill. kroner til ordningen i Reindriftsavtalen 2024/2025, under forutsetning av at tilsvarende beløp settes av over jordbruksavtalen. 0,1 mill. kroner av totalrammen settes av til administrasjon, fordelt likt på reindriftsavtalen og jordbruksavtalen.

Mindreforbruket i 2023 overføres til 2024.

2.2.3 Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping

Avtalepartene legger til grunn at den arbeidsmetodikken Innovasjon Norge benytter for midlene over reindriftsavtalen videreføres.

Gjennom markedsrettet produktutvikling og profesjonalisering av hele verdikjeden fra vidde til bord er oppmerksomhet omkring norsk reinkjøtt økt. Reinkjøttet har posisjonert seg som noe av det mest smakfulle og sunneste kjøttslaget vi har. Økt tilgjengelighet av reinsdyrkjøtt av god kvalitet har bidratt til en positiv utvikling av prisen til reineier.

Avtalepartene registrerer at markedet for reinkjøtt er mer krevende enn tidligere år. Prisen til reineier har økt mer enn prisen ut i butikk. Dette har fått konsekvenser for likviditeten til bedriftene. Fremover vil forretningsutvikling, produktutvikling og markedsutvikling være viktig for de etablerte reinkjøttbedriftene. Samtidig som markedssituasjonen for reinkjøtt har blitt mer krevende stilles det klare forventninger til en profesjonell og innovativ reinkjøttbransje som leverer i henhold til inngåtte avtaler. Avtalepartene er enige om at Innovasjon Norge særlig skal prioritere å styrke etablerte reinkjøtt- og videreforedlingsbedrifter, og støtte opp om den konkurransesituasjonen som er etablert.

Flere reinkjøttbedrifter har tidligere fått anledning til å delta på felles stand under paraplyen «Rein – helten på vidda» på ulike markedsarrangementer nasjonalt og regionalt. Reindriften har også vært godt representert under Internationale Grüne Woche (IGW) i Berlin og under UMAMI Arena.

En sentral målsetting med å delta på disse arrangementene er å bidra til større innpass av reinkjøtt i HoReCa-markedet. Arrangementene er viktige omdømmetiltak som bygger kompetanse hos bedriftene som deltar, øker kunnskap om reindrift og reinkjøtt og bidrar positivt i utviklingen av Matnasjonen Norge.

Avtalepartene er enige om at Innovasjon Norge, sammen med Markedsutvalget, legger til rette for at flere reinkjøttbedrifter kan delta på ulike typer matarrangementer. En forutsetning for at reinkjøttbedrifter får støtte til slik deltagelse er at de står under en felles stand. Det er Innovasjon Norge som gjør selve utvalget av bedrifter som gis anledning til å delta på de ulike arrangementene. Innovasjon Norge skal arbeide for at flere bedrifter kan delta ved å arbeide for økt profesjonalisering og utvikling av reinkjøttbedriftene.

Fjorårets reinkjøttkonferanse ble en suksess med gode tilbakemeldinger fra deltagerne. Avtalepartene understreker at det er viktig at reinkjøttbransjen møtes på en felles arena i løpet av året, og foreslår at det også i 2025 gjennomføres en konferanse.

Reindriften blir i økende grad brukt i markedsføringen av Norge som turistland. Dette øker etterspørselen av reindriftsbasert turisme. De aktørene som er lokalisert i områder med godt tilfang av turister, opplever stor pågang og god økonomisk vekst. Veksten kommer hos aktører som er profesjonelle og som klarer skalering og logistikk på en god måte. Dette gir rom for nye investeringer og økt kapasitet. Avtalepartene ser det reindriftsbaserte reiselivet som en god mulighet som en tilleggsnæring for flere i reindriften og ber om at Innovasjon Norge viderefører arbeidet med å utvikle det reindriftsbaserte reiselivet. Det er et mål å få etablert flere nye bedrifter innenfor det reindriftsbaserte reiselivet.

Det er sentralt at reindriften er premissleverandør for utvikling av det reindriftsbaserte reiselivet. I denne sammenheng vil Norske Reindriftsamers Landsforbunds arbeid med å etablere retningslinjer og etiske regler for etablering av det reindriftsbaserte reiselivet være et viktig grunnlag.

Flere bedrifter har gode muligheter til å kombinere et reiselivstilbud og et tilbud innenfor lærings- og omsorgsbaserte tjenester. Avtalepartene er enige om at Innovasjon Norge i samarbeid med Statsforvalteren i Troms- og Finnmark, skal bidra til å legge til rette for slike bedriftsetableringer.

Avtalepartene ser det som viktig at ordninger som støtter opp om tilleggsnæringer i reindriften og som finansieres over reindriftsavtalen er koordinert og drar i samme retning. Avtalepartene ber om at Landbruksdirektoratet legger til rette for et felles møte mellom Markedsutvalget, Utviklingsprogrammet, Ut på Vidda og Reindriftens utviklingsfond.

Norske Reindriftsamers Landsforbund og Landbruks- og matdepartementet følger arbeidet i Utviklingsprogrammet gjennom strategisk råd.

Avtalepartene er enige om at avsetningen videreføres med 8,2 mill. kroner for Reindriftsavtalen 2024/2025. Mindreforbruket på ordningen i 2023 overføres til 2024.

2.2.4 Fagbrevordningen

Formålet med fagbrevordningen er å utdanne ungdom til dyktige fagarbeidere i reindrift, samt videreutdanne lærebedrifter med sikte på å ta fagbrev og kompetansebevis etter fagopplæringsloven.

For å koordinere og effektivisere de tilsluttede lærebedriftenes opplæringer av lærekandidater i reindrift, ble Opplæringskontoret for reindrift og duodji opprettet i februar 2002. Opplæringskontoret er godkjent av fagopplæringsnemdene i Troms og Finnmark, Nordland og Trøndelag fylker. Opplæringskontoret skal arbeide aktivt for å rekruttere lærlinger og lærekandidater i reindrift, og motivere lærebedrifter til å ta imot lærlinger.

Som et ledd i arbeidet med å styrke kvinnenes stilling i reindriften, ber avtalepartene om at Opplæringskontoret viderefører prioriteringen av kvinner blant kommende lærlinger og instruktører. I tillegg vil det være sentralt å sikre en geografisk fordeling av lærlingene.

Avtalepartene er enige om å videreføre avsetningen til ordningen med 4,0 mill. kroner for Reindriftsavtalen 2024/2025. Mindreforbruket overføres fra 2023 til 2024.

2.2.5 Markedstiltak

Markedsutvalget for reinkjøtt ble etablert av avtalepartene på grunnlag av Reindriftsavtalen 2010/2011. Hovedoppgaven for Markedsutvalget er å sikre norsk reinkjøtt positiv oppmerksomhet og kjøpsutløsende adferd hos sluttbruker. I tillegg skal Markedsutvalget ta på seg formidling av markedsrelevante problemstillinger til andre aktører. Markedsutvalget benytter Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK) som strategisk samarbeidspartner til gjennomføring av valgte markedsaktiviteter.

Markedsutvalgets aktiviteter bidrar til å skape positiv oppmerksomhet og spre generell informasjon om reindriften og reinkjøtt i markedet. Det er viktig at foredlingsbedriftene, distributørene, butikkene, spisestedene og reineierne også bidrar. På den måten vil hele verdikjeden fra vidde til bord oppnå resultater i form av økt salg og positiv oppmerksomhet – ikke minst har dette også innvirkning på prisen til reineier.

Markedsutvalgets arbeid er kunnskapsbasert på bakgrunn av analyser og evalueringer av markedsarbeidet. Markedsplanen er styrende for Markedsutvalgets aktiviteter og bygger på resultatene av markedsanalysen fra 2020. I henhold til markedsplanen skal Markedsutvalget rette kommunikasjonen mot bygging av kunnskap om reindriften og om tilberedning av reinkjøtt. Kommunikasjonen rundt merkevaren «Rein – helten på vidda» skal fortsatt bygges opp rundt assosiasjonene naturbasert, ekte og smakfullt. Videre skal utvalget fremdeles arbeide for å øke kunnskapen om markedet i hele verdikjeden fra vidde til bord. Avtalepartene støtter disse strategivalgene.

Avtalepartene understreker betydningen av å opprettholde trykket på forbrukerkommunikasjon for å sikre omsetningen, og til å ivareta reinkjøttets posisjon i markedet.

«Rein – helten på vidda» var representert under UMAMI Arena 2023. UMAMI er en arena for å bygge kompetanse, gi inspirasjon og ikke minst legge til rette for økt verdiskaping. Markedsutvalget har valgt å prioritere deltagelse også under UMAMI 2025. Avtalepartene støtter en slik prioritering.

Markedsutvalget har etablert god kontakt med reindriftsungdommen gjennom Norske Reindriftsamers Landsforbunds ungdomsutvalg. Markedsutvalget gjennomfører årlige markedsdager og det er etablert en pris til årets unge reindriftsutøver. Markedsutvalgets initiativ bidrar både til omdømmebygging og kompetansebygging. Sist høst arrangerte Markedsutvalget et vellykket treff mellom reindriftsungdommen og Norges bygdeungdomslag. Avtalepartene ber om at Markedsutvalget viderefører og videreutvikler samarbeidet med reindriftsungdommen.

Markedsutvalget har vært initiativtaker til flere priser. Prisene har bidratt til økt oppmerksomhet om reindriften og reinkjøttet og inspirert vinnere til fortsatt innsats for å løfte reindriftsnæringen og bruk av norsk reinsdyrkjøtt. Avtalepartene ber om at Markedsutvalget også fremover legger til rette og arbeider for utdeling av de etablerte prisene.

I reinkjøttbransjen er det mange mindre bedrifter, og midler til markedsføring av egne produkter er begrenset. Deltagelse på matfestivaler og andre matarrangementer bidrar til økt oppmerksomhet om bedriftenes reinkjøttprodukter. Utover en markedsføring av egne produkter vil deltagelse også bygge kompetanse i bedriftene. Avtalepartene ber om at Markedsutvalget sammen med Innovasjon Norge vurderer en samfinansiering og deltagelse av reinkjøttbedriftene på ulike matarrangementer.

I 2024 har Markedsutvalget valgt å inngå samarbeid med Bocuse d’Or Europe og norsk reinsdyrkjøtt vil nå være hovedråvare under konkurransen i Trondheim den 19. og 20. mars. Valg av reinkjøtt som hovedråvare støtter opp om reinkjøttet som et kvalitetsprodukt. Bocuse d’Or vil åpne for at flere får oppleve gode retter basert på reinkjøtt. Samtidig vil konkurransen bidra til økt kunnskap om lokal mat og historie, og ikke minst om reindriften som en helt spesiell næring.

Det er viktig å etablere møteplasser for kunnskapsbygging og erfaringsutveksling. Den årlige reinkjøttkonferansen er en slik arena. Det er viktig at Markedsutvalget også fremover i samarbeid med Innovasjon Norge prioriterer gjennomføring av en årlig konferanse for reinkjøttbransjen.

Avtalepartene legger til grunn at Markedsutvalget gjennomfører aktiviteter i samsvar med markedsplan og budsjett slik det er lagt frem for avtalepartene.

Avtalepartene er enige om at det er behov for bedre oversikt over lagersituasjonen for reinkjøtt. Landbruksdirektoratet kommer tilbake til avtalepartene under forskriftsmøtet med et forslag til hvordan dette kan håndteres.

Fremover kreves det fortsatt et høyt aktivitetsnivå fra Markedsutvalgets medlemmer og fra sekretariatet. Avtalepartene er enige om at Markedsutvalget gis mulighet til å bruke inntil 100 000 kroner av avsetningen for å kompensere for ekstra arbeidsbelastning og økt reiseaktivitet. I tillegg kan ytterligere 150 000 kroner brukes for å legge til rette for at sekretariatets utgifter til arrangementer dekkes.

Avtalepartene er enige om at avsetningen til Markedsutvalgets arbeid videreføres med 5,0 mill. kroner for Reindriftsavtalen 2024/2025. Mindreforbruket i 2023 overføres til 2024.

2.3.1 Pramming

Avtalepartene er enige om å videreføre dagens ordning, med en mindre økning av rammen for å øke fleksibiliteten. Samtidig skal Landbruksdirektoratet vurdere oppsettet av seilingsplanen for å se på muligheten for å redusere risikoen for forsinkelser.

Avtalepartene er enige om å øke avsetningen til pramming fra 5,5 mill. kroner til 6,0 mill. kroner for Reindriftsavtalen 2024/2025.

2.3.2 Lærings- og omsorgsbaserte tjenester – Ut på vidda

I Reindriftsavtalen 2019/2020 ble lærings- og omsorgsbaserte tjenester – «Ut på vidda» -etablert som et permanent tilbud. Hovedmålet for «Ut på vidda» er å etablere en tilleggsnæring i reindriften som er lønnsom for reindriftsfamiliene. Videre er det et mål å få etablert godt tilrettelagte tjenester som holder høy kvalitet og som etterspørres av kjøpere. I tillegg er det viktig at tilbudet gir personlig utvikling for brukerne gjennom læring, mestring og sosialt fellesskap, samt bidrar til økt forståelse og kunnskaper om reindriften, samisk kultur, historie og tradisjoner.

Ut på vidda-tilbud er en ny tilleggsnæring. Veien frem til god og lønnsom drift ble for de fleste tilbyderne satt på vent på grunn av koronapandemien. Videre drift og utvikling av lærings- og omsorgstjenester i reindriften vil kreve ressurser, engasjement og innsats både av etablererne, programmet Ut på vidda og av støttespillerne til næringen.

I Reindriftsavtalen 2022/2023 ble avtalepartene enige om at det er viktig med økt innsats for å få opp aktivitetsnivået og lønnsomheten hos de tilbyderne som allerede er etablert. I den forbindelse har styringsgruppen valgt å etablere pilotprosjektet «Reindriftsåret – de åtte årstider i reindriften». Prosjektet er godt mottatt av både tilbydere og kjøpere av tjenesten. Avtalepartene ser prosjektet som et viktig tiltak for økt aktivitet og lønnsomhet, og ikke minst et tiltak for å gjøre ordningen mer kjent. Fremover er det viktig med økt innsats for å få flere bedrifter og kommuner med på prosjektet.

Avtalepartene legger til grunn at Statsforvalteren i Troms og Finnmark samarbeider med tilgrensende ordninger finansiert over reindriftsavtalen slik som Utviklingsprogrammet og HMS-tjenesten i reindriften. Det skal søkes samarbeid med Innovasjon Norge for å legge til rette for at bedrifter kan kombinere reiseliv og lærings- og omsorgsbaserte tjenester.

Avtalepartene er enige om å videreføre både styring og administrasjon av ordningen.

Avtalepartene er enige om at det skal gjennomføres en evaluering av ordningen.

Evalueringen skal omfatte:

• En vurdering av om ordningen har bidratt til formålet.

• En vurdering av prosjektet «Reindriftsåret – de åtte årstider i reindriften».

• Forslag til eventuelle justeringer av innretning og administrasjon av ordningen.

Evalueringen gjennomføres innenfor en ramme på 200 000 kroner, som dekkes av avsetningen til ordningen. Landbruksdirektoratet lyser ut evalueringen som et oppdrag.

Det opprettes en referansegruppe for evalueringen bestående av dagens styringsgruppe for Ut på Vidda, Statsforvalteren i Troms og Finnmark og Landbruksdirektoratet.

Evalueringen skal oversendes avtalepartene innen 1. desember 2024.

Avtalepartene er enige om å videreføre avsetningen med 3,0 mill. kroner for Reindriftsavtalen 2024/2025. Mindreforbruket i 2023 overføres til 2024.

2.3.3 Klassifiseringssystemet for reinsdyrslakt

Nytt klassifiseringssystem for reinsdyrslakt ble innført høsten 2015. Det ble etablert et klassifiseringsutvalg. Utvalget er satt sammen av representanter fra slakteriene, og Norske Reindriftsamers Landsforbund oppnevner leder av utvalget. Animalia er sekretariat for utvalget. Klassifiseringssystemet eies av Norske Reindriftsamers Landsforbund, forvaltes av Klassifiseringsutvalget for reinsdyrslakt og driftes av Animalia med grunnlag i avtale med Norske Reindriftsamers Landsforbund. Overordnet mål er et likt system for håndtering av reinsdyrslakt i hele Norge. Dette gjelder alle rutiner, klassifisering, pussing/trimming av slakt, veiing og merking. Klassifiseringssystemet skal vise god sammenheng mellom klassifiseringsgruppe og slakteskrottenes innhold av kjøtt, fett og bein (slaktkvalitet). Slakteriene har selv ansvaret for prissettingen. Regelverket er samlet i en klassifiseringshåndbok for reinsdyrslakt, som ligger på Animalia sin hjemmeside.

I Reindriftsavtalen 2022/2023 ble det etablert en arbeidsgruppe som skulle gjennomgå klassifiseringssystemet. Arbeidsgruppen kom frem til at klassifiseringssystemet i hovedsak fungerer etter sin hensikt, men at det likevel er områder som bør gjennomgås og forbedres. Ved inngåelse av fjorårets avtale sluttet avtalepartene seg til anbefalingene fra arbeidsgruppen. Det var enighet om å prioritere utarbeidelse og oppfølging av en kommunikasjonsplan og en gjennomgang og oppdatering av klassifiseringshåndboken.

Avtalepartene er enige om at det arbeides videre med en oppfølging av arbeidsgruppens anbefalinger.

Avtalepartene er enige om at avsetningen til klassifiseringssystem for rein videreføres med 0,5 mill. kroner for Reindriftsavtalen 2024/2025. Mindreforbruket i 2023 overføres til 2024.

2.3.4 Beredskapsfond

Formålet med beredskapsfondet er å forhindre omfattende tap av rein eller andre store dyrevelferdsmessige utfordringer ved beitekriser, der reinbeitedistriktets eller reinlagets eget beredskapsfond ikke er tilstrekkelig til gjennomføring av nødvendige tiltak. Beredskapsfondet gir grunnlag for tildeling av ekstraordinært tilskudd til beredskap. Statsforvalteren administrerer ordningen. Per 1. januar 2024 har beredskapsfondet en beholdning på vel 24,0 mill. kroner.

Avtalepartene er enige om å innføre en egenandel for bruk av helikopter ved uttransportering av fôr ved beitekriser på 1 600 kroner per fôrsekk. Sett ut fra beitekrisens omfang og varighet foreslås det at avtalepartene kan endre satsen for egenandel.

Avtalepartene er enige om at avsetningen til beredskapsfondet videreføres med 10 mill. kroner for Reindriftsavtalen 2024/2025. Avtalepartene er videre enige om at avsetningen til kostnader ved beredskapsutvalgenes møter og befaringer videreføres med 0,7 mill. kroner.

2.3.5 Reindriftens arealbrukskart

Reindriftens arealbrukskart er en del av det offentlige kartgrunnlaget. Kartene skal synliggjøre reindriftens arealbruk. Kartene skal være dynamiske, og vise den til enhver tid gjeldende arealbruken. Kartene er ikke juridisk bindende. Reindriftens arealbrukskart er også tilgjengelige i NIBIO sin kartinnsynsløsning Kilden, under fagområde reindrift.

Reinbeitedistriktene skal selv sørge for ajourhold av kartdataene, og statsforvalteren skal kvalitetssikre endringer før de publiseres. Ved å henvende seg til statsforvalteren kan tiltakshavere og andre få informasjon om når reindriftskartet sist er oppdatert.

Arealbrukskartene er en viktig kilde til informasjon om reindriften, blant annet for kommunal- og fylkeskommunal planlegging. Informasjonen i arealbrukskartene skal sammenfalle med informasjonen som ligger i distriktsplanene. Distriktsplanene gir utfyllende beskrivelser av arealbruken som kan brukes sammen med kartene.

Det vises til at det ble bevilget 2 mill. kroner til arealbrukskartene til å forbedre reindriftens arealbrukskart og integrere distriktsplaner i kartløsningen, jf. Prop. 24 S (2023–2024).

Avtalepartene er enige om at det ikke settes av midler i Reindriftsavtalen 2024/2025, men at mindreforbruket fra 2023 på 0,36 mill. kroner overføres til 2024.

2.3.6 Tilskudd til frakt av rein i forbindelse med slakting

Tilskudd til frakt av rein i forbindelse med slakting skal bidra til utjevning av pris på reinkjøtt til reineier i ulike reinbeitedistrikt og reinlag, samt bidra til effektiv slakting og omsetning av reinkjøtt, jf. forskrift 17. juni 2009 nr. 657 om tilskudd ved frakt av rein i forbindelse med slakting. Tilskuddet skal også bidra til økt slakteuttak før innflytting til høst- og vinterbeiter. Frakttilskuddet bidrar også til økt konkurranse om råstoffet.

Flere slakterier har meldt om at dagens regelverk for tilskudd til frakt av rein ikke er tilpasset reindriftsnæringen og dens infrastruktur. Mange av gjerdeanleggene, som brukes i forbindelse med samling og slakt av rein, ligger utenfor allfarvei, og på tross av relativt korte avstander bruker slakteriene og viderefordelingsbedriftene mye tid og kostnader på frakt av rein. Frakt av rein har også hatt en kostnadsøkning.

Avtalepartene er enige om å endre vilkåret i dagens forskrift om at reinen må være fraktet minst 50 kilometer, enten fra samlingsgjerdet til godkjent slakteri, eller fra godkjent slakteri til videreforedlingsbedrift. Minimumsavstanden reduseres fra 50 kilometer til 25 kilometer.

Avtalepartene er enige om å øke avsetningen til frakt av rein med 0,5 mill. kroner til 3,0 mill. kroner for Reindriftsavtalen 2024/2025.

2.3.7 Tilskudd til rapportering av slaktet rein

Det kan gis tilskudd til rapportering av slaktet rein, jf. forskrift 21. juni 2011 nr. 617 om rapportering av slaktet rein og lagerbeholdning. Forskriften åpner for at de som slakter rein kan søke om økonomisk støtte til gjennomføring av de aldersbestemmelser som kreves.

Avtalepartene er enige om å øke satsen for tilskudd til rapportering av slaktet rein fra 4 kroner til 6 kroner per rein. Økningen må sees i sammenheng med gjeninnføring av forskningsavgift for slaktet rein.

Avtalepartene er enige om å øke avsetningen til rapportering av slaktet rein fra 0,3 mill. kroner til 0,35 mill. kroner for Reindriftsavtalen 2024/2025.

2.3.8 HMS-tjeneste i reindriften

I Reindriftsavtalen 2019/2020 ble det satt av midler til et treårig pilotprosjekt for utvikling og etablering av en HMS-tjeneste i reindriften. HMS-tjeneste for reindriften ble etablert av Norsk Landbruksrådgivning, og det er ansatt to HMS-rådgivere i to halve stillinger. Rådgiverne er lokalisert i Trøndelag og Finnmark, men har arbeidssted i områder der det drives reindrift. Norsk Landbruksrådgivning skal levere rådgivningstjenesten og utarbeide kurs- og veiledningsmateriell, holde kurs og veiledningsmøter, og tilby bedriftshelsetjeneste for næringen ved behov. I Reindriftsavtalen 2022/2023 ble partene enige om å etablere HMS-tjenesten som et permanent tilbud. I Reindriftsavtalen 2023/2024 ble avsetningen til tjenesten økt til 3,0 mill. kroner, og avtalepartene ba om at antallet HMS-rådgivere utvides til tre. Under oppstartsmøtet for reindriftsforhandlingene ble det informert om at det forventes at en tredje HMS-rådgiver er på plass innen 1. januar 2025.

Avtalepartene er enige om at avsetningen til HMS-tjeneste i reindriften for Reindriftsavtalen 2024/2025 videreføres med 3,0 mill. kroner.

2.3.9 Helsetjeneste for rein

I Reindriftsavtalen 2021/2022 ble det satt av midler til et treårig pilotprosjekt for en helsetjeneste for rein. Det ble etablert en styringsgruppe for prosjektet, sammensatt av representanter fra avtalepartene. Landbruksdirektoratet er sekretariat for styringsgruppen. Styringsgruppen vedtok et mandat for pilotprosjektet i oktober 2021. Pilotprosjektet ble etablert i februar 2022 med Veterinærinstituttet som vertsorganisasjon. Avtalepartene ble i Reindriftsavtalen 2023/2024 enige om at det skulle gjennomføres en evaluering av prosjektet. Avtalepartene viser til at pilotprosjektet har vært godt mottatt i næringen, og at relevante aktører opplever tjenesten som relevant og nyttig.

Avtalepartene er enige om å videreføre avsetningen på 2,0 mill. kroner til helsetjenesten for rein i Reindriftsavtalen 2024/2025.

Avtalepartene er enige om å etablere helsetjenesten for rein som en permanent ordning, og har fastsatt et revidert mandat for helsetjenesten:

Formålet med reinhelsetjenesten er å styrke kunnskapen om god dyrehelse og dyrevelferd i reindriften og blant veterinærer. Helsetjenesten skal fremme kunnskap om reindrift og reindriftssamisk kultur hos veterinærer. Helsetjenesten skal også bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag og legge grunnlag for et system for analyse og overvåking av sykdommer hos rein.

Helsetjenestens målgruppe er reindriftsnæringen og veterinærer.

Helsetjenesten har følgende oppgaver:

• Rådgivning om dyrehelse, dyrevelferd og sykdommer.

• Informasjon og kunnskapsformidling om sykdommer, forebygging av smitte og sykdommer.

• Arrangere kurs for veterinærer og reindriftsutøvere.

• Vedlikeholde en nettside for helsetjenesten.

• Utarbeide analyser og vurderinger av status for dyrehelse basert på prøvetaking og analyser.

• Gi bistand til reineiere i felt ved sykdomsutbrudd.

• Vurdere muligheten for et system for registrering av helsedata, herunder sykdomsregistrering ved slakt, og muligheten for å opprette en nettportal for slike data etter modell av Dyrehelseportalen.

• Samarbeide med andre FoU-institusjoner i prosjekter om reinhelse.

Det etableres en brukergruppe for reinhelsetjenesten. Brukergruppen består av en reineier fra hvert reinbeiteområde og en fra konsesjonsreindriften, statsforvalteren og Landbruksdirektoratet.

Veterinærinstituttet (VI) i Tromsø er vertsorganisasjon for reinhelsetjenesten. Det er et krav at de som knyttes til reinhelsetjenesten har veterinærfaglig- og reindriftsfaglig kompetanse, samt kjennskap til samisk kultur / språk.

Veterinærinstituttet har arbeidsgiveransvar. Midlene til prosjektet tildeles Veterinærinstituttet og skal dekke lønn og sosiale kostnader, administrative utgifter, herunder kostnader ved kursvirksomhet og nettside.

Veterinærinstituttet skal rapportere til avtalepartene om reinhelsetjenestens virksomhet i forkant av de årlige reindriftsavtaleforhandlingene.

Det gjøres en vurdering av om det er behov for endringer av mandatet som en del av forhandlingene om reindriftsavtale for 2025/2026.

2.3.10 Tilskudd til utgifter ved fôring og flytting

Konsekvensene av manglende reinbeitekonvensjon mellom Norge og Sverige har vært en utfordring for norske reineiere siden 2005, da konvensjonen om reinbeite mellom Norge og Sverige utløp.

Det er i dag mulig å søke om tilskudd etter forskrift 22. juni 2021 nr. 2267 om tilskudd til utgifter ved fôring og flytting som følge av manglende konvensjon mellom Norge og Sverige om reinbeite. Tilskudd kan innvilges dersom reineiere er forhindret fra å bruke sine tradisjonelle vinterbeiteområder i Sverige på grunn av manglende reinbeitekonvensjon eller har merutgifter som følge av at de velger å benytte sine tradisjonelle vinterbeiteområder i Sverige.

Grunnet en kostnadsøkning både for fôr- og transportkostnader er avtalepartene enige om en økning i satsen for fôring fra 450 kroner til 480 kroner per rein, samt en økning i satsen for flytting av rein fra 0,25 kroner til 0,26 kroner per rein per kilometer.

Avtalepartene er enige om at avsetningen til tilskudd til utgifter ved fôring og flytting økes med 0,4 mill. kroner til 4,5 mill. kroner i Reindriftsavtalen 2024/2025.

Mindreforbruket fra 2023 overføres til 2024.

2.3.11 Rådgivningstjeneste i arealsaker

I Reindriftsavtalen 2021/2022 ble det satt av 3,0 mill. kroner til et treårig pilotprosjekt for en rådgivningstjeneste i Norske Reindriftsamers Landsforbund i arealsaker. Det ble etablert en styringsgruppe sammensatt av representanter for avtalepartene, som hadde til oppgave å utarbeide en prosjektplan for rådgivningstjenesten. Styringsgruppen gikk over til å bli en referansegruppe etter at tjenesten var etablert. Det er ansatt tre rådgivere i rådgivningstjenesten. Avtalepartene ble i Reindriftsavtalen 2023/2024 enige om gjennomføring av en ekstern evaluering av prosjektet.

Prosjektplanen legger rammene for rådgivningstjenesten. Tjenesten er etterspørselsbasert, og hovedoppgaven er å bistå reinbeitedistrikter eller siidaer som ber om det.

Avtalepartene viser til at pilotprosjektet er et sentralt bidrag til arbeidet med å ivareta hensynet til reindriften i arealsaker. Avtalepartene legger til grunn at rådgivningstjenesten i arealsaker har imøtekommet et behov i reindriftsnæringen, og at prosjektet har fungert godt.

Avtalepartene er enige om at rådgivningstjenesten i arealsaker etableres som en permanent ordning. Antall saker er økende. For at flere reinbeitedistrikt skal få nytte av tjenesten er avtalepartene enige om en økning av avsetningen med 2,0 mill. kroner. Økningen legger til rette for at tjenesten kan utvides med to nye rådgivere.

Prosjektplanen utarbeidet av styringsgruppen i 2021 videreføres. Dersom rådgivningstjenesten ser behov for justeringer i arbeidsmetoder eller overordnede prioriteringer, er det viktig at dette tas opp med avtalepartene, slik at prosjektplanen eventuelt kan justeres. Referansegruppen for prosjektet videreføres som en referansegruppe for rådgivningstjenesten. Referansegruppen skal møtes to ganger i året, og skal gi råd om rådgivningstjenestens funksjon, men skal ikke involveres i enkeltsaker. Norske Reindriftsamers Landsforbund leder referansegruppen.

Avtalepartene er enige om å sette av 5,0 mill. kroner til rådgivningstjenesten i arealsaker i Reindriftsavtalen 2024/2025.

Mindreforbruket i 2023 overføres til 2024.

2.3.12 Tilskudd til distriktsplaner

Avtalepartene legger til grunn at distriktsplaner er et viktig verktøy for å ivareta reinbeitedistriktenes interesser i arealsaker, og et kunnskapsgrunnlag for offentlige myndigheter.

Dagens ordning med tilskudd til distriktsplaner over Reindriftens utviklingsfond omfatter kun utarbeidelse av planer for distrikter som mangler godkjent distriktsplan. Avtalepartene er enige om at ordningen utvides slik at det også kan gis tilskudd til revidering av distriktsplaner og reindriftsplaner, og at det settes av en øremerket avsetning til ordningen. Tilskuddet økes fra 20 000 kroner til 40 000 kroner per reinbeitedistrikt og reinlag. For distrikt 16 foreslås en høy sats på 60 000 kroner. Den øremerkede avsetningen til revidering av distriktsplaner og reindriftsplaner gjøres gjeldende for en treårsperiode og det settes som forutsetning at mal for distriktsplaner utarbeidet av NIBIO skal benyttes.

Avtalepartene er enige om å sette av 1,5 mill. kroner til utarbeidelse og revidering av distriktsplaner i Reindriftsavtalen 2024/2025.

2.3.13 Prosjekt hets og rasisme

Norske Reindriftsamers Landsforbund etablerte i 2022 et prosjekt mot hets og rasisme mot reindriftsutøvere, som ble videreført i Reindriftsavtalen 2023/2024. Prosjektet har utviklet en egen nettside, Reinfakta.no, og informasjonsfilmer.

Avtalepartene er enige om at Norske Reindriftsamers Landsforbund frem mot forhandlingene i 2025 arbeider for at organisasjonens arbeid mot hets og rasisme inkluderes i den ordinære driften, og at Norske Reindriftsamers Landsforbund under oppstartsmøtet i desember 2024 legger frem en plan for en slik inkludering.

Avtalepartene er enige om en avsetning til prosjektet på 0,8 mill. kroner for Reindriftsavtalen 2024/2025. Avtalepartene viser til at det også er satt av 0,8 mill. kroner i 2024, jf. sluttprotokoll.

2.3.14 Frie midler som disponeres av styret for Reindriftens utviklingsfond

Avtalepartene er enige om at det settes av 14,85 mill. kroner til disposisjon for styret for Reindriftens utviklingsfond i Reindriftsavtalen 2024/2025. Dette er en økning på 3,65 mill. kroner. Avtalepartene er enige om at de frie midlene til Reindriftens utviklingsfond skal legge til rette for en økt satsing på infrastrukturtiltak, som et sentralt tiltak for å legge til rette for klimatilpasning.

Avtalepartene legger for øvrig til grunn at Reindriftens utviklingsfonds styre skal utøve sin myndighet med utgangspunkt i bevilgningsrammen og forskrift om Reindriftens utviklingsfond, og at styret selv legger opp til en plan for disponering av frie midler som bidrar til å nå målene i reindriftspolitikken.

Styret for Reindriftens utviklingsfond kan innvilge tilskudd fra Reindriftens utviklingsfond etter ordninger for:

• Reindriftsanlegg, herunder gjerder og slakteanlegg, samt endring og oppgradering av eksisterende gjerder og slakteanlegg.

• Tilskudd ved omfattende tap av rein i ulykker.

• Refusjon av dokumenterte utgifter til deltagelse på kurs/etterutdanning o.l. for reindriftsutøvere.

• Tilskudd til feltbarnehager.

• Juridisk bistand til reinbeitedistrikter eller siidaer.

For øvrig kan styret for Reindriftens utviklingsfond tildele midler til følgende tilskudd i samsvar med formålet for forskrift om Reindriftens utviklingsfond:

• Sikring av reindriftens beiterett, herunder støtte til distriktenes arbeid med sikring av reindriftens arealer.

• Praktiske tiltak innenfor reindriften.

• Gjennomføring av strukturtiltak i distrikter med behov for tiltak for reintallstilpasning og ressursutnyttelse.

• Faglige tiltak til fremme for reindriften, herunder veiledning, kursvirksomhet, beitegranskning, planlegging og avlstiltak.

• Utvikling av binæringer og formål av generell kulturell betydning for reindriftssamene.

• Tiltak for å fremme likestilling og kvinners situasjon i reindriften.

• Tilrettelegging av 1–2 dagers kompetansegivende kurs/etterutdanning.

• Tilskudd til tiltak for reindriftsnæringen som følge av klimaendringer.

• Forskning og kunnskapsformidling.

• Fjerning av gammelt gjerdemateriell.

• Tilrettelegging for at reineiere med nedsatt funksjonsevne kan delta i reindriftsarbeid.

• Stipend på 15 000 kroner til personer med rein i eget merke som skriver reindriftsrelatert masteroppgave.

2.3.15 Gjennomgang av RUF-forskriften

Reindriftens Utviklingsfond (RUF) skal gjennom bruk av økonomiske virkemidler bidra til å utvikle reindriftsnæringen i samsvar med de reindriftspolitiske mål. Forskrift for Reindriftens utviklingsfond omfatter en rekke ordninger, som skal fremme reindriften i distriktet og området.

Avtalepartene er enige om å gjennomføre en gjennomgang av ordninger i RUF-forskriftens § 1-6 virkeområde.

Formålet med arbeidet er å sikre at de frie midlene til Reindriftens utviklingsfond bidrar til å oppfylle formålet med fondet.

Det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av avtalepartene. Hver avtalepart oppnevner to representanter. Landbruks- og matdepartementet leder arbeidet. Landbruksdirektoratet er sekretariat for arbeidsgruppen.

Arbeidsgruppen skal ha følgende oppgaver:

• Gjennomgå eksisterende tilskuddsordninger i forskrift for Reindriftens utviklingsfond, samt analysere omfanget av bruken av de enkelte tilskuddene.

• Vurdere om det er ordninger som ikke lenger er relevante, eller må endres.

• Vurdere om det er nødvendig å redusere antall ordninger, for å kunne oppnå RUF-forskriftens formål, som er å bidra til å utvikle reindriftsnæringen i samsvar med de reindriftspolitiske mål.

• Foreslå endringer i RUF-forskriften, både når det gjelder innretning og forvaltningen av ordningen.

Arbeidsgruppens skal oversende en rapport til avtalepartene innen 1. desember 2024.

2.4 Kostnadssenkende og direkte tilskudd

Avtalepartene er enige om en avsetning på 138,4 mill. kroner til kostnadssenkende og direkte tilskudd for Reindriftsavtalen 2024/2025. Dette er en økning på 16,55 mill. kroner fra inneværende avtale.

Avtalepartene er enige om at bevilgningene over post 75 er styrende, og at satsene kan bli justert for å holde forbruket innenfor bevilgningen. Dersom det blir behov for justering av satsene skal produksjonspremien nedjusteres fra 41 pst. til 40 pst., og deretter reduseres satsen for kalveslaktetilskuddet.

I beregningen av avsetningen til de produksjonsavhengige tilskuddene har avtalepartene lagt til grunn et slakteuttak i kalenderåret 2024 på 70 000 rein.

2.4.1 Tilskudd til reinbeitedistrikter og reinlag

Distriktstilskuddet skal bidra til å gi distriktene og reinlagene økt medansvar for å sikre en bærekraftig reindrift, balanse mellom reintall og beiter, sikring av arealer og økt lønnsomhet. Tilskuddet skal videre gi grunnlag for avsetning til beredskap, investeringer i utstyr til fôring, arbeid med helse, miljø og sikkerhet, avløserordning til ferie og fritid, samt avløserordning ved sykdom utover folketrygdens generelle ordninger.

Gjennom de siste avtaleårene har det vært en betydelig økning av distriktstilskuddet. Samtidig er det etablert ordninger som skal bistå distriktene iblant annet arealsaker. Her vises det til etablering av arealrådgivningstjenesten i Norske Reindriftsamers Landsforbund. Økningen av distriktstilskuddet har også lagt til rette for at distriktene, alene eller sammen med flere, kan kjøpe inn sekretærfunksjoner. Utenfor avtalen er det etablert flere rådgivnings- og ressurssentre, som for eksempel Nannet, som bistår reinbeitedistriktene i håndtering av en rekke saker. På tross av dette er det fortsatt mange distrikt som opplever at de ressursmessig ikke har mulighet til å følge opp alle saker innenfor eget distrikt. Dette gjelder særlig plan- og utbyggingssakene.

Avtalepartene ser behovet for å styrke reineiernes mulighet til sykdomsavløsning. Distriktet har ansvaret for arbeid med HMS som henger tett sammen med oppfølging av sykdom og ulykker. Gjennom å styrke distriktstilskuddet legges det bedre til rette for å bruke avløser ved sykdom.

Avtalepartene er enige om å øke grunnsatsen for distriktstilskuddet fra 207 000 kroner per distrikt til 250 000 kroner. Økningen bidrar til å styrke reinbeitedistriktene og har som hovedformål å legge bedre til rette for at distriktene kan følge opp plan- og utbyggingssaker og styrke muligheten for avløsning ved sykdom. Økningen legger også til rette for at distriktet kan utforme bruksregler og distriktsplaner som passer for eget område.

Avtalepartene er videre enige om å øke grunnbeløpet til distrikter og reinlag med egne tilskuddssatser med 43 000 kroner. I tillegg er avtalepartene enige om å øke det variable tilskuddet til distrikt 16 med 5 000 kroner, til 34 000 kroner.

Siidaandeler i Trollheimen har et ekstraordinært tilskudd på inntil 100 000 kroner per siidaandel. Tilskuddet utbetales med bakgrunn i de gitte rammebetingelsene i Trollheimen. Tilskuddet har ikke blitt justert over flere år. Samtidig opplever reindriften endringer i rammebetingelsene. Avtalepartene er enige om en økning av tilskuddet til 200 000 kroner per siidaandel.

Avtalepartene er enige om å øke avsetningen til distriktstilskudd med 4,25 mill. kroner, til 37,1 mill. kroner for Reindriftsavtalen 2024/2025. For øvrig videreføres gjeldende satser og regelverk.

2.4.2 Tilskudd til siidaandeler og reinlag

2.4.2.1 Produksjonspremie

Formålet med produksjonspremien er å premiere innsats, produksjon og videreforedling i næringen. Produksjonspremien bidrar også til å verdsette og synliggjøre den innsatsen som utføres i tillegg til arbeidet på fjellet.

Med bakgrunn i at prisutviklingen på reinkjøtt har stagnert er avtalepartene enige om å øke satsen for produksjonspremien fra 39 pst. til 41 pst. for å stimulere til økt produksjon og verdiskaping. Avtalepartene er enige om at i en situasjon der prisene øker, kan satsen for produksjonspremien tas ned.

I tillegg økes inntektsgrensen fra 650 000 kroner til 700 000 kroner for siidaandeler, og fra 1 250 000 kroner til 1 500 000 kroner per reinlag.

Avtalepartene er enige om å øke avsetningen med 7,4 mill. kroner, til 56,3 mill. kroner for Reindriftsavtalen 2024/2025. Gjeldende satser og regelverk videreføres.

2.4.2.2 Kalveslaktetilskudd

Formålet med kalveslaktetilskuddet er å stimulere til at en større del av kjøttproduksjonen foregår på kalv, noe som er ressursøkonomisk gunstig. Uttak av kalv reduserer presset på vinterbeitene, og reduserer tapene i løpet av vinteren. Økt uttak av kalv bidrar også til økt produktivitet fordi tilveksten på kalv er større enn tilveksten på større dyr.

Avtalepartene er enige om å øke satsen for kalveslaktetilskudd fra 650 kroner til 700 kroner per kalv.

Avtalepartene er enige om en avsetning på 35,7 mill. kroner til kalveslaktetilskudd for Reindriftsavtalen 2024/2025. Dette er en økning på 4,9 mill. kroner sammenlignet med inneværende avtale. Gjeldende satser og regelverk videreføres.

2.4.2.3 Særskilt driftstilskudd til ungdom

Formålet med særskilt driftstilskudd til ungdom er å støtte opp om siidaandelsledere som er under 30 år, og som er under etablering og oppbygging av egen drift.

Avtalepartene er enige om å videreføre avsetningen på 2,2 mill. kroner til særskilt driftstilskudd til ungdom for Reindriftsavtalen 2024/2025. Gjeldende satser og regelverk videreføres.

2.4.2.4 Etableringstilskudd

Etableringstilskuddet har som formål å støtte opp om reindriftsutøvere under 35 år som får opprettet eller overdratt til seg siidaandel.

Avtalepartene er enige om å videreføre avsetningen på 5,2 mill. kroner til etableringstilskudd for Reindriftsavtalen 2024/2025. Gjeldende satser og regelverk videreføres.

2.4.2.5 Ektefelle-/samboertillegg

Formålet med ektefelle-/samboertillegget er å støtte opp om den familiebaserte reindriften samt bidra til å øke inntektsgrunnlaget i næringen ved å legge til rette for deltagelse av begge ektefeller/samboere i reindriften på like vilkår. Tilskuddet innvilges kun til siidaandeler der begge ektefeller/samboere står oppført som ledere av siidaandelen.

Avtalepartene er enige om å heve inntektsgrensen fra 250 000 kroner til 300 000 kroner. For øvrig videreføres gjeldende satser og regelverk.

Avtalepartene er enige om en avsetning på 0,8 mill. kroner til ektefelle-/samboertillegg for Reindriftsavtalen 2024/2025.

2.4.2.6 Særskilt tilskudd til kvinner

Formålet med særskilt tilskudd til kvinner er å støtte kvinner som er leder for siidaandel, og som har reindrift som hovednæring. Minst 50 pst. av siidaandelsleders inntekt må stamme fra avgiftspliktig salgsinntekt fra salg av kjøtt fra rein i eget merke.

Avtalepartene er enige om en avsetning på 1,1 mill. kroner til særskilt tilskudd for kvinner for Reindriftsavtalen 2024/2025. Gjeldende sats og regelverk videreføres.

2.5 Velferdsordninger

Avtalepartene er enige om en avsetning på 4,1 mill. kroner til velferdsordninger for Reindriftsavtalen 2024/2025. Dette fordeles på tidligpensjon, avløsning ved svangerskap, fødsel, adopsjon og dødsfall, og overføring til den kollektive forsikringsordningen som gir reindriftsutøvere 100 pst. dekning av sykepengegrunnlaget.

2.5.1 Tidligpensjon i reindriften

Tidligpensjon for reindriftsutøvere skal bidra til å lette generasjonsovergangene i reindriften for de som har hatt hoveddelen av sine inntekter fra reindrift. Ordningen skal gjøre det mulig for aktive næringsutøvere å gå ut av næringen før de har rett til alderspensjon fra folketrygden, og skal videre stimulere til at reintallet og sysselsettingsstrukturen tilpasses næringens ressurs- og inntektsgrunnlag.

Fordelingen av siidaandelsleders alder har tilnærmet hatt lik fordeling siden 2010. I 2023 var 12 pst. av siidaandelsledere under 30 år, 46 pst. mellom 31-50 og 42 pst. over 50 år. Ifølge tidligere utredninger har reindriftsutøverne meldt om at tidligpensjonsordningen ikke er tilstrekkelig attraktiv. Satsene for tidligpensjon er for lav og inntektene ved å fortsette med reindrift er høyere. For å stimulere til tidligere generasjonsoverganger i reindriften er avtalepartene enige om å øke satsene for tidligpensjon fra 150 000 kroner til 210 000 kroner for enbrukerpensjon, og fra 240 000 kroner til 300 000 kroner for tobrukerpensjon.

Avtalepartene er enige om en avsetning på 2,3 mill. kroner til ordningen med tidligpensjon for Reindriftsavtalen 2024/2025. Gjeldende regelverk videreføres.

2.5.2 Tilskudd til avløsning ved svangerskap, fødsel, adopsjon og dødsfall

Ordningen for tilskudd til avløsning ved svangerskap, fødsel, adopsjon og dødsfall skal bidra til å gi bedre økonomisk trygghet for reindriftsutøvere, og styrke den familiebaserte reindriften. Tilskuddsordningen forvaltes av Landbruksdirektoratet.

Avtalepartene er enige om at tidsrommet det kan ytes tilskudd til avløsning ved svangerskap og fødsel knyttes opp mot termindato. I dagens forskrift er dette knyttet opp mot tidspunktet for fødsel, jf. forskriftens § 6. Avtalepartene viser til at endringen vil kunne bidra til større forutsigbarhet for tilskuddssøker.

Avtalepartene er enige om å videreføre avsetningen på 1,3 mill. kroner til avløsning ved svangerskap, fødsel, adopsjon og dødsfall for Reindriftsavtalen 2024/2025.

2.5.3 Sykepenger

For reindriftsutøvere utgjør sykepengene fra NAV i utgangspunktet 80 pst. av sykepengegrunnlaget. For å sikre reindriftsutøvere sykepenger tilsvarende 100 pst. av sykepengegrunnlaget er avtalepartene enige om å videreføre avsetningen på 0,5 mill. kroner for Reindriftsavtalen 2024/2025. Slik som tidligere år overføres midlene sentralt til folketrygden.

Avtalepartene vil også påpeke at reindriftsutøvere har mulighet til å tegne individuell forsikring gjennom NAV som gir 100 pst. dekning av sykepengegrunnlaget også de første 1–16 dagene.

2.6 Organisasjonstilskudd

Formålet med organisasjonstilskuddet er å bidra til at Norske Reindriftsamers Landsforbund kan delta aktivt i prosesser av sentral betydning for reindriften, og til en utvikling av reindriften i samsvar med den til enhver tid gjeldende reindriftspolitikk. Det er en forutsetning for tilskuddet at Norske Reindriftsamers Landsforbund deltar på de arenaene som er sentrale for reindriften, og har en aktiv oppfølging av relevante prosesser.

Organisasjonstilskuddet gis med følgende vilkår:

• Søknad om tilskudd sendes Landbruksdirektoratet innen 31. august 2024.

• Tilskuddet utbetales kvartalsvis.

• Søknaden skal omfatte årsrapport og revisorgodkjent regnskap for siste driftsår, i tillegg til planer og budsjett for 2025.

• Søknaden skal inneholde en oversikt over antall medlemmer i Norske Reindriftsamers Landsforbund per 1. juli 2024.

• Norske Reindriftsamers Landsforbunds styre og lokallag skal ved valg av styrer ta hensyn til kjønnsfordeling og geografisk representasjon, slik at de forskjellige interesser i reindriften blir ivaretatt.

Utover det ordinære organisasjonstilskuddet er Norske Reindriftsamers Landsforbund styrket de siste årene gjennom finansiering av prosjektet Hets og rasisme og etablering av rådgivningstjenesten i arealsaker. Disse tiltakene har bidratt til en organisasjonsutvikling. Avtalepartene er enige om at organisasjonen er i positiv utvikling, og at det er viktig å bygge videre på dette slik at Norske Reindriftsamers Landsforbund kan delta aktivt i prosesser som er viktige for reindriften, og bidra til å fremme informasjon og kunnskap om reindriftsnæringen.

Antall saker som Norske Reindriftsamers Landsforbund må håndtere forventes å øke fremover. Dette gjelder særlig i oppfølgingen av tiltakspakken knyttet til reindrift og energi. Avsetningen til rådgivningstjenesten i arealsaker er derfor økt. Tiltakspakken omfatter også en rekke tiltak knyttet til å redusere tap av rein til rovvilt. For å legge til rette for at Norske Reindriftsamers Landsforbund har ressurser til også å følge opp løpende rovviltrelaterte oppgaver og problemstillinger og tiltakspakken økes organisasjonstilskuddet med 0,5 mill. kroner.

I tillegg til denne økningen vil Klima- og miljødepartementet fremme forslag om en ytterligere økning av organisasjonstilskuddet med 0,5 mill. kroner i forbindelse med statsbudsjettet for 2025. Den samlede økningen på 1 mill. kroner skal brukes til etablering av en fagstilling i Norske Reindriftsamers Landsforbund som skal jobbe med løpende rovviltrelaterte oppgaver og problemstillinger og tiltakspakken, og legge til rette for at reindriften kan delta aktivt i prosesser innenfor dette området.

Avtalepartene er enige om at organisasjonstilskuddet økes med 0,5 mill. kroner, til 8,6 mill. kroner for Reindriftsavtalen 2024/2025.

2.7 Regelverk

Avtalepartene legger opp til at forskriftene for Reindriftens utviklingsfond, de direkte tilskuddsordningene og velferdsordningene utarbeides og fastsettes av Landbruks- og matdepartementet. Norske Reindriftsamers Landsforbund involveres i utarbeidelsen av forskriftene.