3 Gjeldende rett

3.1 Formål og virkeområde

Brukthandellova og forskrift 22. desember 1999 nr. 1379 om handelsverksemd med brukte eller kasserte ting mv. (brukthandelforskriften) ble vedtatt i 1999, men regelverket videreførte i hovedsak regler fra den nå opphevede lov 6. juni 1980 nr. 21 om handelsvirksomhet (handelsloven) og den nå opphevede forskrift 28. april 1989 nr. 290. Bakgrunnen for opphevingen av handelsloven var departementets mål om å gjennomføre omfattende endringer i handelsloven grunnet endrede samfunns- og næringsforhold og et ønske om å forenkle og avbyråkratisere handelslovgivingen, jf. Ot.prp. nr. 61 (1998–99) side 5.

Formålet med særreglene for handelsvirksomhet med brukte og kasserte ting er å forebygge omsetning av stjålne eller ulovlig mottatte gjenstander og å lette politiets arbeid med å spore opp slike gjenstander, jf. brukthandellova § 1 siste ledd. Det påpekes i lovens forarbeider at begrunnelsen for de restriksjonene som loven setter, først og fremst er å sikre at slik handel ikke blir en kanal for å omsette stjålne løsøregjenstander, jf. Ot.prp. nr. 61 (1998–99) side 23.

Brukthandellova gjelder «handelsverksemd med brukte og kasserte ting», jf. lovens § 1 første ledd. Begrepet «handelsverksemd» er nærmere definert i § 1 andre ledd første punktum som «handel med varer i næring for eiga eller framand rekning og i eige eller i framand namn». Det spesifiseres i samme ledd andre punktum at «[o]pptak av bestilling av varer i næring for seinare levering vert òg rekna som handelsverksemd». Betegnelsen omfatter også formidling av slik virksomhet, slik det fremgår av formuleringen «framand namn» i brukthandellova § 1 andre ledd første punktum.

I brukthandelforskriften § 1 andre ledd presiseres det at betegnelsen «handel» omfatter salg, medregnet auksjonsvirksomhet, og oppkjøp med sikte på salg av brukte eller kasserte ting, både enkeltgjenstander og vareparti.

Hverken loven eller forskriften definerer hva som skal regnes som «brukte og kasserte» ting. Regelverket definerer heller ikke vilkår for at handelen skal anses for å ha skjedd «i næring», jf. brukthandellova § 1 andre ledd første punktum. Hvordan disse vilkårene er å forstå er heller ikke omtalt i lovens forarbeider.

I forskriften § 2 første ledd presiseres det at «[f]orskrifta gjeld tilsvarande for den som til bruk i eiga verksemd kjøper eller byter til seg brukte platina-, gull-, og sølvvarer, edelsteinar, perler og smykker». I andre ledd står det videre at «[f]orskrifta gjeld tilsvarande for ting den handlande tek imot ved innløysing av pantelånsetlar».

3.2 Krav etter regelverket

Før handelsvirksomhet med brukte og kasserte ting kan finne sted, må virksomheten, ved en navngitt person i ledelsen, ha løyve fra politiet. Det er krav om å ha løyve alle steder virksomheten drives. Dersom andre enn løyveinnehaveren skal stå for handelen, må også vedkommende ha løyve.

Med visse unntak må alle som er omfattet av regelverket føre en egen protokoll godkjent av politiet over mottatte ting. I protokollen skal det også føres opplysninger om personen tingen er mottatt fra, og denne personen må fremvise legitimasjon ved levering. Tingene som mottas kan, med visse unntak, ikke ødelegges, omarbeides eller selges før det har gått 14 dager etter mottak. Politiet kan også pålegge den handlende å melde fra til politiet når virksomheten mottar visse typer ting. Videre må samtlige av virksomhetens salgs- og oppbevaringslokaler godkjennes av politiet. Politiet har hjemmel i forskriften til å føre tilsyn med at reglene i loven og forskriften overholdes. Brudd på loven eller forskriften kan medføre at løyve trekkes tilbake, og kan i visse tilfeller straffes med bøter eller under skjerpende forhold med fengsel i inntil tre måneder.