7 Økonomiske og administrative konsekvenser
Opprettelsen av flere omforente områder vil ikke i seg selv medføre økte utgifter for Norge, men innebærer mulighet for økt amerikansk, norsk og annen alliert aktivitet knyttet til de aktuelle stedene. Det er lagt opp til at utgifter forbundet med eventuell aktivitetsøkning vil bli håndtert i de ordinære styrings- og budsjettprosessene. For eksempel vil nasjonale utgifter forbundet med alliert trening og øving bli håndtert som i dag, i et systematisk og flerårig planleggingsløp som ivaretas hovedsakelig av Forsvaret i dialog med allierte. Opprettelse av nye områder vil også innebære at det skal gjennomføres effektive avbøtende tiltak fra norsk side, særlig på Setermoen skyte- og øvingsfelt. Sikringstiltakene vil blant annet kunne innebære økt patruljering og vakthold i perioder med alliert aktivitet i feltet, samt andre tiltak som noe gjerdebygging og økt skilting, samt gjennomgåelse av relevant regelverk mv. Det legges opp til at økte nasjonale utgifter forbundet med nasjonale sikringstiltak på omforente områder, vil bli håndtert innenfor rammen av de ordinære styrings- og budsjettprosessene.
Det er et potensial for større amerikanske investeringer i militær infrastruktur på de omforente områdene. Det legges til grunn at eventuelle utgifter for den norske staten knyttet til prosjektene vil bli håndtert i de ordinære budsjettprosessene, og at eventuelle utgiftsbehov som ikke løftes for regjeringen dekkes innenfor Forsvarsdepartementets gjeldende budsjettrammer.
Det følger av SDCA at så snart bygging av amerikansk hel- eller delfinansiert infrastruktur er ferdig, vil den gå over i norsk eie uten kompensasjon fra norsk side. Det følger videre av SDCA at den amerikanske bruksretten til bygninger og faste strukturer, skal overføres til Norge når de amerikanske styrkenes bruksbehov bortfaller, under forutsetning av at USA ikke har utgifter knyttet til dette. Utgangspunktet for vurderingen av hva slik eventuell restverdi er, vil ta utgangspunkt i norske beregninger og et eventuelt norsk bruksbehov, der også fremtidige norske driftskostnader og eventuelle utrangeringskostnader kan inkluderes. Det er dermed i slike tilfeller ikke den rene nedskrevne verdien av USAs infrastrukturinvestering som skal legges til grunn.
Regjeringen har tidligere godkjent amerikanske investeringer i infrastruktur på Rygge flystasjon for om lag to milliarder kroner over en femårsperiode. Hovedregelen i SDCA er at slik infrastruktur blir norsk eiendom, med amerikansk bruksrett. Dersom USA skulle anmode om å gjennomføre flere større infrastrukturinvesteringer på andre omforente områder i Norge, kan dette samlet sett dreie seg om en betydelig kapasitetsøkning i vår nasjonale evne til mottak av allierte forsterkningsstyrker.
Dersom Norge og USA blir enige om amerikanske infrastrukturinvesteringer på omforente områder, vil det medføre anleggsvirksomhet i byggeperioder, og det vil periodevis være økt militær aktivitet og noe økt støybelastning.