3 Forslaget om nye omforente områder

Det foreslås å opprette åtte nye omforente områder: Andøya flystasjon, Ørland flystasjon, Haakonsvern orlogsstasjon, Værnes flystasjon og garnison, Bardufoss flystasjon, Setermoen garnison samt skyte- og øvingsfelt, Osmarka fjellanlegg og Namsen drivstoffanlegg.

Andøya flystasjon har fortsatt en viktig rolle i forsterkningsplanverket. En videreutvikling av den allierte militære aktiviteten på Andøya vil være en del av oppfølgingen av Meld. St. 10 (2021–2022) Prioriterte endringer, status og tiltak i forsvarssektoren, jf. også Innst. 392 S (2021–2022). Etter at Andøya opphørte å være base for norske maritime patruljefly, er den nasjonale militære tilstedeværelsen i dag relativt begrenset. Andøya har relevant infrastruktur og nødvendig rullebanelengde for å kunne ta imot allierte flystyrker for øving og trening i fredstid samt forsterkningsstyrker i krise eller væpnet konflikt. Innenfor NATOs Security Investment Program planlegges det med betydelige midler til utbedring av infrastrukturen på Andøya.

Bardufoss flystasjon er viktig for Luftforsvarets understøttelse av nasjonale landmilitære operasjoner i Indre Troms. Selv om støtten hovedsakelig er helikopterbasert, er den flyoperative infrastrukturen egnet til understøttelse av all militær flyaktivitet. Bardufoss har i dag en sentral rolle i mottak av allierte styrker i tråd med NATOs forsterkningsplanverk. Bardufoss har også en unik rolle i tilrettelegging for norske styrkers samtrening med allierte marineinfanteristyrker i en fellesoperativ ramme, inkludert styrkeelementer fra sjø og luft. Dette er en forutsetning for vår nasjonale evne til å kunne operere sammen med amerikanske, britiske og nederlandske styrker i krevende omgivelser, og berører nasjonal vertslandsstøtte, forhåndslagring, samt tilrettelegging for øving og trening sammen med allierte.

Fra amerikansk side er det uttrykt ønske om videreutvikling av eksisterende aktivitet og samarbeid knyttet til Bardufoss flystasjon, blant annet muligheter for investering i økt kapasitet for forhåndslagring av ammunisjon samt bedret evne til understøttelse av amerikanske marineinfanteristyrker (U.S. Marine Corps, USMC) sin aktivitet på Setermoen. Dette inkluderer amerikansk interesse for eventuell fremtidig utvidelse av operative flater på flystasjonen.

Ørland flystasjon har fått vesentlig større betydning for mottak av allierte styrker og etterforsyning i et nordisk perspektiv, og vil være sentral i videreutviklingen av samarbeid med våre allierte i luftdomenet. I tillegg til å være hovedbase for vår nasjonale kampflykapasitet og sentral for mottak av allierte luftstyrker, er Ørland viktig for forhåndslagringen til USMC. Flystasjonen har en sentral rolle i videreutviklingen av samarbeidet med USA og andre nære allierte i luftdomenet generelt og innenfor femtegenerasjonskapabiliteter spesielt.

Værnes flystasjon og garnison er i dag hovedområde for HV 12 og Vertslandsstøttebataljonen, som er sentral for mottak og understøttelse av allierte styrker. I nasjonal sammenheng er Værnes under utvikling som fremtidig utdanningsbase for Luftforsvaret. Garnisonen, sammen med flystasjonen, har en sentral rolle i regional forhåndslagring og forsterkning, særlig for USMC og deres helikopterressurser. Værnes har siden 2017 hatt rotasjonsbasert tilstedeværelse av enheter fra USMC for trening og øving sammen med norske styrker. Siden høsten 2020 har denne tilstedeværelsen dreid i retning av mer periodisk aktivitet. Fra amerikansk side er det uttrykt ønske om bedre tilrettelegging for og videreutvikling av eksisterende aktivitet og samarbeid på Værnes.

Setermoen garnison samt skyte- og øvingsfelt. Setermoen er Hærens største garnison og et landmilitært kraftsentrum i nord, samt oppsettingssted for Heimevernet. Setermoen skyte- og øvingsfelt er viktig for nasjonal utdanning av landstyrker, samt for trening, øving og evne til mottak av allierte styrker. USMC har siden 2018 hatt rotasjonsbasert aktivitet på Setermoen for trening og øving med norske og andre allierte styrker, som siden 2020 har dreid i retning av mer periodebasert tilstedeværelse. Setermoen er det primære øvings- og treningsområdet i Nord-Norge for amerikanske landstyrker. USA har uttrykt ønske om videreutvikling av eksisterende samarbeid knyttet til Setermoen, herunder økt tilrettelegging for periodisk trenings- og øvingsaktivitet og samtrening med norske styrker spesielt for landkomponenten i USMC.

Haakonsvern orlogsstasjon er viktig for understøttelse av maritime operasjoner både i et nasjonalt og et alliert perspektiv. Haakonsvern er Norges hovedbase for Sjøforsvaret, og er i dag det eneste stedet i Sør-Norge med militær maritim verkstedkapasitet, inkludert fjellhall med tørrdokk. Amerikanske og andre allierte fartøyer anløper regelmessig Haakonsvern. Fra amerikansk side er det uttrykt ønske om å videreutvikle eksisterende aktivitet, herunder bidra til forbedret evne til logistikkunderstøttelse. Dette kan inkludere utvidet kapasitet til lagring av ammunisjon og drivstoff, utbedring av fasiliteter for vedlikehold samt lagring av reservedeler til marinefartøyer. En eventuell felles utvikling av verkstedkapasiteten og kaianlegg vil kunne bidra til å styrke evnen til gjennomføring av maritime operasjoner, i et norsk, nordisk og alliert perspektiv.

Osmarka fjellanlegg er viktig for nasjonal lagring av beredskapsmateriell, og er viktig for både nasjonal og alliert logistikk. Anlegget ble i sin tid delvis finansiert av USA, og er viktig for maritim forhåndslagring knyttet til USMC samt for feltsykehusberedskap knyttet til allierte maritime operasjoner i Norskehavet og Nord-Atlanteren. USA lagrer i dag materiell i Osmarka for det moderniserte amerikanske feltsykehuset, Expeditionary Medical Facility, som er viktig beredskap for norske og allierte styrker. Moderniseringen av konseptet medfører behov for tilpasning av fjellanlegget og uteområdene. Fra amerikansk side er det uttrykt ønske om videreutvikling av den eksisterende aktiviteten, herunder bedre tilrettelegging for forhåndslagring. Dette vil ikke i seg selv nødvendigvis medføre en økning av den amerikanske aktiviteten, men vil kunne åpne for at utviklingen av Osmarka kan dra nytte av nye amerikanske investeringer i infrastrukturen.

Namsen drivstoffanlegg er viktig for logistikkunderstøttelse av norske og allierte maritime styrker. Anlegget ble hovedsakelig finansiert av NATO, med tilhørende norsk ansvar for oppfylling og drift. Etter en lengre periode med utleie, er det av beredskapshensyn nødvendig å gjenoppta militær drift av anlegget med sikte på understøttelse av maritime operasjoner. Anlegget har et betydelig oppgraderingsbehov, som muligens vil kunne ivaretas gjennom NATOs fellesfinansiering. Vår nasjonale forpliktelse til å fylle opp anlegget med drivstoff vil medføre en betydelig utgift, og ansvaret for å ivareta jevnlig rotasjon av drivstoffet vil også medføre nasjonale utgifter. Gitt anleggets betydning for understøttelse av maritime operasjoner i blant annet Norskehavet, ønsker NATO og USA dialog om ivaretakelsen av forhåndslagring og nødvendig rotasjon av drivstoffet.

Etablering av disse åtte stedene som omforente områder kan klart begrunnes i forsvarsmessige behov, herunder militær forsterkning i tråd med nasjonalt, bilateralt eller NATO-planverk relevant for forsvaret av Norge, Norden og NATO for øvrig. Logistisk understøttelse, forhåndslagring, øving og trening inngår i dette. Ingen av områdene er lokalisert slik at de utfordrer retningslinjene for alliert militær aktivitet i Norge. Stedene vurderes heller ikke å utfordre base- eller atompolitikken, og det vil ikke bli aktuelt med permanent stasjonering av utenlandske stridskrefter på norsk territorium. Opprettelsen av de åtte nye omforente områdene kan ikke med rimelighet hevdes å bidra til økt spenning i våre nærområder. Samtlige av de foreslåtte nye områdene ligger helt, eller for det vesentligste, på militært område, eller på areal som bruksmessig defineres av Forsvaret som militært område.