7 Departementets forslag til gjennomføring av konvensjonen i norsk rett

Departementet foreslår at konvensjonen blir gjennomført i norsk rett ved lov. Ved lov 25. november 2022 nr. 86 ble andre multilaterale folkerettslige avtaler enn EØS-avtalens trygderegler gjennomført i folketrygdloven § 1-3 b. Dette var foranlediget av at Trygdekoordineringsutvalget i NOU 2021: 8, blant annet, foreslo endret gjennomføring av folkerettslige avtaler med betydning for trygdekoordinering. Utvalget mente det måtte bli klarere angitt i lov at de aktuelle avtalene har forrang framfor den øvrige trygdelovgivningen. Nærmere omtale av den konkrete oppfølgingen av utvalgets forslag er gitt i Prop. 71 L (2021–2022) og Innst. 33 L (2022–2023).

Reglene om trygdekoordinering i separasjonsavtalen mellom EØS/EFTA-statene og Storbritannia, samt trianguleringsavtalen mellom EØS/EFTA-statene og EU, er allerede gjennomført i folketrygdloven § 1-3 b første ledd bokstavene c og d. Departementet mener derfor det er hensiktsmessig at den nye konvensjonen blir gjennomført i den samme bestemmelsen ved at det tas inn en ny bokstav e i første ledd. Dette bygger på den systematikken Stortinget vedtok i oppfølgingen av Trygdekoordineringsutvalgets forslag.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 1-3 b første ledd ny bokstav e.

En rekke særlover på trygdeområdet og flere helselover ble også endret ved lov 25. november 2022 nr. 86. De aktuelle lovene ble supplert med en henvisning til multilaterale folkerettslige avtaler som var gjennomført i folketrygdloven § 1-3 b.

Dette gjelder følgende lover:

• Lov om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs, se § 26

• Lov om Statens pensjonskasse, se § 46

• Fiskerpensjonsloven, se § 30

• Sykepleierpensjonsloven, se § 37

• Tannhelsetjenesteloven, se § 1-8

• Spesialisthelsetjenesteloven, se § 1-3

• Pasient- og brukerrettighetsloven, se § 1-4

• Helse- og omsorgstjenesteloven, se § 1-3

• Skipsarbeidsloven, se § 4-9

Når konvensjonen føyes til rekken av avtaler som blir gjennomført i folketrygdloven § 1-3 b første ledd, skal de ovennevnte lovene fravikes i den utstrekning det er nødvendig for å overholde forpliktelsene som følger av konvensjonen.

Konvensjonen gjelder ikke for familieytelser, og den får dermed ikke betydning for ytelsene etter kontantstøtteloven eller barnetrygdloven. Det anses ikke å være behov for å foreslå endringer i de respektive lovenes bestemmelser om forholdet til internasjonal trygdekoordinering, selv om de viser til folketrygdloven § 1-3 b. Dette skyldes at det følger av konvensjonen selv at den ikke gjelder for de aktuelle ytelsene.