1 Convention on Social Security Coordination between Iceland, the Principality of Liechtenstein, the Kingdom of Norway and the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland

Preamble

Iceland, the Principality of Liechtenstein, the Kingdom of Norway and the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland;

NOTING that the United Kingdom withdrew from the European Union on 31 January 2020 and ceased applying the Agreement on the European Economic Area with effect from 1 January 2021;

RECOGNISING the importance of the coordination of social security rights enjoyed by persons moving between the States to work, to stay or to reside, as well as the rights enjoyed by their family members and survivors;

Have agreed as follows:

TITLE I

GENERAL PROVISIONS

Article 1

Definitions

For the purposes of this Convention, the following definitions apply:

• (a) “the 1983 Convention” means the 1983 Convention on Social Security between the Government of the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and the Government of Iceland, signed in Reykjavik on 25 August 1983;

• (b) “the 1990 Convention” means the Convention on Social Security between the Government of the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and the Government of the Kingdom of Norway, signed in Oslo on 19 June 1990;

• (c) “activity as an employed person” means any activity or equivalent situation treated as such for the purposes of the social security legislation of the State in which such activity or equivalent situation exists;

• (d) “activity as a self-employed person” means any activity or equivalent situation treated as such for the purposes of the social security legislation of the State in which such activity or equivalent situation exists;

• (e) “activity in the continental shelf area” means an activity which occurs in the continental shelf area in connection with the exploration of the seabed or subsoil or the exploitation of the natural resources of the continental shelf area;

• (f) “assisted reproduction services” means any medical, surgical or obstetric services provided for the purpose of assisting a person to carry a child;

• (g) “benefits in kind” means:

  • (i) for the purposes of Chapter 1 of Title III, benefits in kind provided for under the legislation of a State which are intended to supply, make available, pay directly or reimburse the cost of medical care and products and services ancillary to that care;

  • (ii) for the purposes of Chapter 2 of Title III, all benefits in kind relating to accidents at work and occupational diseases as defined in sub-paragraph (i) of this definition and provided for under the States’ accidents at work and occupational diseases schemes;

• (h) “civil servant” means a person considered to be such or treated as such by the State to which the administration employing them is subject;

• (i) “competent authority” means, in respect of each State, the Minister, Ministers or other equivalent authority responsible for social security schemes throughout or in any part of the State in question;

• (j) “competent institution” means:

  • (i) the institution with which the person concerned is insured at the time of the application for benefit; or

  • (ii) the institution from which the person concerned is or would be entitled to benefits if that person or a member or members of their family resided in the State in which the institution is situated; or

  • (iii) the institution designated by the competent authority of the State concerned; or

  • (iv) in the case of a scheme relating to an employer’s obligations in respect of the benefits set out in Article 6, either the employer or the insurer involved or, in default thereof, the body or authority designated by the competent authority of the State concerned;

• (k) “competent State” means the State in which the competent institution is situated;

• (l) “continental shelf area” means, in relation to the United Kingdom, any area outside the territorial sea of the United Kingdom which in accordance with international law has been designated, under the laws of the United Kingdom concerning the continental shelf, as an area within which the rights of the United Kingdom with respect to the seabed and subsoil and their natural resources may be exercised; and, in relation to Norway, the seabed and subsoil of the submarine areas that extend beyond the territorial sea of the Kingdom of Norway which, in accordance with international law, are subject to Norwegian sovereign rights in respect of the exploration and exploitation of natural resources;

• (m) “death grant” means any one-off payment in the event of death, excluding the lump-sum benefits referred to in sub-paragraph (ff);

• (n) “EEA EFTA Separation Agreement” means the Agreement on arrangements between Iceland, the Principality of Liechtenstein, the Kingdom of Norway and the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland following the withdrawal of the United Kingdom from the European Union, the European Economic Area Agreement and other agreements applicable between the United Kingdom and the EEA EFTA States by virtue of the United Kingdom’s membership of the European Union, signed in London on 28 January 2020;

• (o) “EEA EFTA State” means each of Iceland, the Principality of Liechtenstein (“Liechtenstein”) and/or the Kingdom of Norway (“Norway”), collectively the “EEA EFTA States”;

• (p) “electronic exchange” means a system for the exchange of social security information using transmission by electronic means;

• (q) “family benefit” means all benefits in kind or in cash intended to meet family expenses;

• (r) “frontier worker” means any person pursuing an activity as an employed or self-employed person in a State and who resides in another State to which that person returns as a rule daily or at least once a week;

• (s) “home base” means the place from where the crew member normally starts and ends a duty period or a series of duty periods, and where, under normal conditions, the operator/airline is not responsible for the accommodation of the crew member concerned;

• (t) “institution” means, in respect of each State, the body or authority responsible for applying all or part of the legislation;

• (u) “institution of the place of residence” and “institution of the place of stay” mean, respectively, the institution which is competent to provide benefits in the place where the person concerned resides and the institution which is competent to provide benefits in the place where the person concerned is staying, in accordance with the legislation administered by that institution or, where no such institution exists, the institution designated by the competent authority of the State concerned;

• (v) “insured person”, in relation to the social security branches covered by Chapters 1 and 3 of Title III, means any person satisfying the conditions required under the legislation of the State competent under Title II in order to have the right to benefits, taking into account the provisions of this Convention;

• (w) “Joint Administrative Committee” means the committee established under Article 70 of this Convention.

• (x) “legal residence” means residence or stay in accordance with the relevant State’s immigration laws;

• (y) “legislation” means, in respect of each State, laws, regulations and other statutory provisions and all other implementing measures relating to the social security branches covered by Article 6(1), but excludes contractual provisions other than those which serve to implement an insurance obligation arising from the laws and regulations referred to in this sub-paragraph or which have been the subject of a decision by the public authorities which makes them obligatory or extends their scope, provided that the State concerned makes a declaration to that effect, notified to the other States and to the Joint Administrative Committee;

• (z) “long-term care benefit” means a benefit in kind or in cash the purpose of which is to address the care needs of a person who, on account of impairment, requires considerable assistance, including but not limited to assistance from another person or persons to carry out essential activities of daily living for an extended period of time in order to support their personal autonomy; this includes benefits granted for the same purpose to a person providing such assistance;

• (aa) “member of the family” means:

  • (i)

    • (A) any person defined or recognised as a member of the family or designated as a member of the household by the legislation under which benefits are provided;

    • (B) with regard to benefits in kind pursuant to Chapter 1 of Title III, any person defined or recognised as a member of the family or designated as a member of the household by the legislation of the State in which that person resides;

  • (ii) if the legislation of a State which is applicable under sub-paragraph (i) does not make a distinction between the members of the family and other persons to whom it is applicable, the spouse, minor children, and dependent children who have reached the age of majority shall be considered members of the family;

  • (iii) if, under the legislation which is applicable under sub-paragraphs (i) and (ii), a person is considered a member of the family or member of the household only if that person lives in the same household as the insured person or pensioner, this condition shall be considered satisfied if the person in question is mainly dependent on the insured person or pensioner;

• (bb) “obligation of professional secrecy” means an obligation to protect information subject to such an obligation effectively through appropriate security, technical and organisational measures and prevent unauthorised access, unauthorised modification and unauthorised disclosure of such information;

• (cc) “period of employment” or “period of self-employment” mean periods so defined or recognised by the legislation under which they were completed, and all periods treated as such, where they are regarded by that legislation as equivalent to periods of employment or to periods of self-employment;

• (dd) “period of insurance” means periods of contribution, employment or self-employment as defined or recognised as periods of insurance by the legislation under which they were completed or considered as completed, and all periods treated as such, where they are regarded by that legislation as equivalent to periods of insurance;

• (ee) “period of residence” means periods so defined or recognised by the legislation under which they were completed or considered as completed;

• (ff) “pension” covers not only pensions but also lump-sum benefits which can be substituted for them and payments in the form of reimbursement of contributions and, subject to the provisions of Title III, revaluation increases or supplementary allowances;

• (gg) “personal data” means any data concerning or relating to an identified or identifiable natural person;

• (hh) “refugee” has the meaning assigned to it in Article 1 of the Convention relating to the Status of Refugees, signed in Geneva on 28 July 1951;

• (ii) “registered office or place of business” means the registered office or place of business where the essential decisions of the undertaking are adopted and where the functions of its central administration are carried out;

• (jj) “residence”, except in Article 3, means the place where a person habitually resides;

• (kk) “special non-contributory cash benefits” means those non-contributory cash benefits which:

  • (i) are intended to provide either:

    • (A) supplementary, substitute or ancillary cover against the risks covered by the branches of social security referred to in Article 6(1), and which guarantee the persons concerned a minimum subsistence income having regard to the economic and social situation in the State concerned; or

    • (B) solely specific protection for the disabled, closely linked to the said person’s social environment in the State concerned, and

  • (ii) where the financing exclusively derives from compulsory taxation intended to cover general public expenditure and the conditions for providing and for calculating the benefits are not dependent on any contribution in respect of the beneficiary. However, benefits provided to supplement a contributory benefit shall not be considered to be contributory benefits for this reason alone;

• (ll) “special scheme for civil servants”, means any social security scheme which is different from the general social security scheme applicable to employed persons in the State concerned and to which all, or certain categories of, civil servants are directly subject;

• (mm) “State” means each of the United Kingdom, Iceland, Liechtenstein and Norway, collectively “States”;

• (nn) “stateless person” has the meaning assigned to it in Article 1 of the Convention relating to the Status of Stateless Persons, signed in New York on 28 September 1954;

• (oo) “stay” means temporary residence.

Article 2

Persons covered

This Convention applies to persons, including stateless persons and refugees, who are or have been subject to the legislation of one or more States, as well as to the members of their families and their survivors.

Article 3

Legally residing

• (1) This Convention applies to persons legally residing in an EEA EFTA State or the United Kingdom.

• (2) Paragraph (1) shall not affect entitlements to cash benefits which relate to previous periods of legal residence of persons covered by Article 2.

Article 4

Cross border situations

• (1) This Convention shall only apply to situations arising between one or more of the EEA EFTA States and the United Kingdom.

• (2) Subject to paragraph (3), this Convention shall not apply to persons whose situations are confined in all respects either to the United Kingdom, or one or more of the EEA EFTA States.

• (3) This Convention shall not apply to persons whose situations are confined in all respects either to the United Kingdom and the continental shelf area of the United Kingdom, or Norway and the continental shelf area of Norway.

Article 5

Territorial Scope

• (1) This Convention applies, on the one hand, to the individual EEA EFTA States and, on the other hand, to the United Kingdom.

• (2) The provisions of this Convention shall not apply to the Norwegian territories of Svalbard and Jan Mayen.

Article 6

Matters covered

• (1) This Convention applies to the following branches of social security:

  • (a) sickness benefits;

  • (b) maternity and equivalent paternity benefits;

  • (c) invalidity benefits;

  • (d) old-age benefits;

  • (e) survivors’ benefits;

  • (f) benefits in respect of accidents at work and occupational diseases;

  • (g) death grants; and

  • (h) unemployment benefits.

• (2) In accordance with Article 70(3)(d), the Joint Administrative Committee may prepare and maintain a list of cash benefits which the competent authorities confirm fall within the branches of social security listed at paragraph (1).

• (3) Unless otherwise provided for in Annex 7, this Convention applies to general and special social security schemes, whether contributory or non-contributory, and to schemes relating to the obligations of an employer or ship-owner.

• (4) The provisions of Title III do not, however, affect the legislative provisions of any State concerning a ship-owner’s obligations.

• (5) This Convention does not apply to:

  • (a) special non-contributory cash benefits which are listed in Part 1 of Annex 2;

  • (b) social and medical assistance;

  • (c) benefits in relation to which a State assumes the liability for damages to persons and provides for compensation, such as those for victims of war and military action or their consequences; victims of crime, assassination, or terrorist acts; victims of damage occasioned by agents of the State in the course of their duties; or victims who have suffered a disadvantage for political or religious reasons or for reasons of descent;

  • (d) long-term care benefits which are listed in Part 2 of Annex 2;

  • (e) assisted reproduction services;

  • (f) payments which are connected to a branch of social security listed in paragraph (1) and which are:

    • (i) paid to meet expenses for heating in cold weather; and

    • (ii) listed in Part 3 of Annex 2;

  • (g) family benefits;

  • (h) pre-retirement benefits;

  • (i) Liechtenstein old-age, survivors’ and invalidity benefits under the statutory occupational benefit plans;

  • (j) any special scheme for civil servants; or

  • (k) Norway pension schemes under the Act on Mandatory Occupational Pensions.

Article 7

Relationship with other agreements

• (1) This Convention applies without prejudice to the EEA EFTA Separation Agreement.

• (2) Nothing in this Convention shall be construed as requiring a State to act in a manner inconsistent with its obligations under agreements with third countries.

Article 8

Equality of treatment

• (1) Unless otherwise provided for in this Convention, as regards the branches of social security and benefits covered by Article 6(1), persons to whom this Convention applies shall enjoy the same benefits and be subject to the same obligations under the legislation of any State as the nationals thereof.

• (2) This provision does not apply to the matters referred to in Article 6(5).

Article 9

Equal treatment of benefits, income, facts or events

Unless otherwise provided for in this Convention, the States shall ensure the application of the principle of equal treatment of benefits, income, facts or events in the following manner:

• (a) where, under the legislation of the competent State, the receipt of social security benefits and other income has certain legal effects, the relevant provisions of that legislation shall also apply to the receipt of equivalent benefits acquired under the legislation of another State or to income acquired in another State;

• (b) where, under the legislation of the competent State, legal effects are attributed to the occurrence of certain facts or events, that State shall take account of like facts or events that have occurred in any other State as though they had taken place in its own territory.

Article 10

Aggregation of periods

Unless otherwise provided for in this Convention, the competent institution of a State shall, to the extent necessary, take into account periods of insurance, employment, self-employment or residence completed under the legislation of any other State as though they were periods completed under the legislation which it applies, where its legislation makes conditional upon the completion of periods of insurance, employment, self-employment or residence:

• (a) the acquisition, retention, duration or recovery of the right to benefits;

• (b) the coverage by legislation; or

• (c) the access to or the exemption from compulsory, optional continued or voluntary insurance.

Article 11

Waiving of residence rules

The States shall ensure the application of the principle of exportability of cash benefits in accordance with sub-paragraphs (a) and (b):

• (a) Cash benefits payable under the legislation of a State or under this Convention shall not be subject to any reduction, amendment, suspension, withdrawal or confiscation on account of the fact that the beneficiary or the members of their family reside in a State other than that in which the institution responsible for providing benefits is situated.

• (b) Sub-paragraph (a) does not apply to the cash benefits covered by Article 6(1)(c) and (h).

Article 12

Preventing of overlapping of benefits

Unless otherwise provided, this Convention shall neither confer nor maintain the right to several benefits of the same kind for one and the same period of compulsory insurance.

TITLE II

DETERMINATION OF THE LEGISLATION APPLICABLE

Article 13

General rules

• (1) Persons to whom this Convention applies shall be subject to the legislation of a single State only. Such legislation shall be determined in accordance with this Title.

• (2) For the purposes of this Title, persons receiving cash benefits because or as a consequence of their activity as an employed or self-employed person shall be considered to be pursuing the said activity. This shall not apply to invalidity, old-age, or survivors’ pensions or to pensions in respect of accidents at work or occupational diseases or to sickness benefits in cash covering treatment for an unlimited period.

• (3) Subject to Articles 14 to 18:

  • (a) a person pursuing an activity as an employed or self-employed person in a State shall be subject to the legislation of that State;

  • (b) a civil servant shall be subject to the legislation of the State to which the administration employing them is subject;

  • (c) a person called up or recalled for service in the armed forces or for civilian service in a State shall be subject to the legislation of that State;

  • (d) any other person to whom sub-paragraphs (a) to (c) do not apply shall be subject to the legislation of the State of residence, without prejudice to other provisions of this Convention guaranteeing them benefits under the legislation of one or more other States.

• (4) For the purposes of this Title, an activity as an employed or self-employed person normally pursued on board a vessel at sea flying the flag of a State shall be deemed to be an activity pursued in the territory of said State. However, a person employed on board a vessel flying the flag of a State and remunerated for such activity by an undertaking or a person whose registered office or place of business is in the territory of another State shall be subject to the legislation of the latter State if that person resides in the territory of that State. The undertaking or person paying the remuneration shall be considered as the employer for the purposes of the said legislation.

• (5) An activity as a flight crew or cabin crew member performing air passenger or freight services shall be deemed to be an activity pursued in the territory of the State where the home base is located.

Article 14

Detached workers

• (1) A person who pursues an activity as an employed person in the territory of a State for an employer which normally carries out its activities there and who is sent by that employer to the territory of another State to perform work on that employer’s behalf shall continue to be subject to the legislation of the first State, provided that:

  • (a) the anticipated duration of such work does not exceed 24 months; and

  • (b) that person is not sent to replace another detached worker.

• (2) A person who normally pursues an activity as a self-employed person in the territory of a State who goes to pursue a similar activity in the territory of another State shall continue to be subject to the legislation of the first State, provided that the anticipated duration of such activity does not exceed 24 months.

• (3) This Article shall not apply to any person to whom Article 16 applies.

Article 15

Pursuit of activities in two or more States

• (1) A person who normally pursues an activity as an employed person in one or more EEA EFTA States as well as in the United Kingdom shall be subject to:

  • (a) the legislation of the State of residence if that person pursues a substantial part of their activity in that State; or

  • (b) if that person does not pursue a substantial part of their activity in the State of residence:

    • (i) the legislation of the State in which the registered office or place of business of the undertaking or employer is situated if that person is employed by one undertaking or employer; or

    • (ii) the legislation of the State in which the registered office or place of business of the undertakings or employers is situated if that person is employed by two or more undertakings or employers which have their registered office or place of business in only one State; or

    • (iii) the legislation of the State in which the registered office or place of business of the undertaking or employer is situated other than the State of residence if that person is employed by two or more undertakings or employers, which have their registered office or place of business in an EEA EFTA State and the United Kingdom, one of which is the State of residence; or

    • (iv) the legislation of the State of residence if that person is employed by two or more undertakings or employers, at least two of which have their registered office or place of business in different States other than the State of residence.

• (2) A person who normally pursues an activity as a self-employed person in one or more EEA EFTA States as well as in the United Kingdom shall be subject to:

  • (a) the legislation of the State of residence if that person pursues a substantial part of their activity in that State; or

  • (b) the legislation of the State in which the centre of interest of their activities is situated, if that person does not reside in one of the States in which that person pursues a substantial part of their activity.

• (3) A person who normally pursues an activity as an employed person and an activity as a self-employed person in two or more States shall be subject to the legislation of the State in which that person pursues an activity as an employed person or, if that person pursues such an activity in two or more States, to the legislation determined in accordance with paragraph (1).

• (4) A person who is employed as a civil servant by a State and who pursues an activity as an employed person or as a self-employed person in one or more other States shall be subject to the legislation of the State to which the administration employing that person is subject.

• (5) A person who normally pursues an activity as an employed person in two or more EEA EFTA States (and not in the United Kingdom) shall be subject to the legislation of the United Kingdom if that person does not pursue a substantial part of that activity in the State of residence and that person:

  • (a) is employed by one or more undertakings or employers, all of which have their registered office or place of business in the United Kingdom;

  • (b) resides in an EEA EFTA State and is employed by two or more undertakings or employers, all of which have their registered office or place of business in the United Kingdom and the EEA EFTA State of residence;

  • (c) resides in the United Kingdom and is employed by two or more undertakings or employers, at least two of which have their registered office or place of business in different EEA EFTA States; or

  • (d) resides in the United Kingdom and is employed by one or more undertakings or employers, none of which have a registered office or place of business in another State.

• (6) A person who normally pursues an activity as a self-employed person in two or more EEA EFTA States (and not in the United Kingdom), without pursuing a substantial part of that activity in the State of residence, shall be subject to the legislation of the United Kingdom if the centre of interest of their activity is situated in the United Kingdom.

• (7) Paragraph (6) shall not apply in the case of a person who normally pursues an activity as an employed person and as a self-employed person in two or more EEA EFTA States.

• (8) Persons referred to in paragraphs (1) to (6) shall be treated, for the purposes of the legislation determined in accordance with these provisions, as though they were pursuing all their activities as employed or self-employed persons and were receiving all their income in the State concerned.

• (9) This Article shall not apply to any person to whom Article 16 applies.

Article 16

Continental shelf area

• (1) An employed person who is resident in and subject to the legislation of either Norway or the United Kingdom immediately before they are sent by their employer, who has a registered office or place of business in either Norway or the United Kingdom, to pursue an activity in the continental shelf area of the other State, shall continue to be subject to the legislation of their State of residence.

• (2) Paragraph (1) shall not apply in the case of a person who is sent from Norway to the United Kingdom to pursue an activity in the continental shelf area, unless the person is on a Norwegian payroll as determined by the legislation of Norway.

• (3) A self-employed person who is resident in and subject to the legislation of either Norway or the United Kingdom immediately before they pursue an activity in the continental shelf area of the other State, shall continue to be subject to the legislation of their State of residence.

• (4) A person travelling in the course of their employment or self-employment, in connection with undertaking an activity in the continental shelf area, between the territory of the United Kingdom or Norway and either State’s continental shelf area in either direction or travelling between different parts of the continental shelf area of either State, shall be treated as if they were employed in the territory of the State whose legislation applies in accordance with this Article.

• (5) This Article shall not apply to any person to whom Article 13(4) and (5) applies.

Article 17

Voluntary insurance or optional continued insurance

• (1) Articles 13 to 16 do not apply to voluntary insurance or to optional continued insurance unless, in respect of one of the branches or benefits referred to in Article 6, only a voluntary scheme of insurance exists in a State.

• (2) Where, by virtue of the legislation of a State, the person concerned is subject to compulsory insurance in that State, that person may not be subject to a voluntary insurance scheme or an optional continued insurance scheme in another State. In all other cases in which, for a given branch, there is a choice between several voluntary insurance schemes or optional continued insurance schemes, the person concerned shall join only the scheme of their choice.

• (3) However, in respect of invalidity, old-age and survivors’ benefits, the person concerned may join the voluntary or optional continued insurance scheme of a State, even if that person is compulsorily subject to the legislation of another State, provided that that person has been subject, at some stage in their career, to the legislation of the first State because or as a consequence of an activity as an employed or self-employed person and if such overlapping is explicitly or implicitly allowed under the legislation of the first State.

• (4) Where the legislation of a State makes admission to voluntary insurance or optional continued insurance conditional upon residence in that State or upon previous activity as an employed or self-employed person, Article 9(b) applies only to persons who have been subject, at some earlier stage, to the legislation of that State on the basis of an activity as an employed or self-employed person.

Article 18

Exceptions to the general rules

• (1) Two or more States, the competent authorities of these States, or the bodies designated by these authorities, may by common agreement provide for exceptions to Articles 13 to 17 in the interest of certain persons or categories of persons.

• (2) A person who receives a pension or pensions under the legislation of one or more States and who resides in another State may at that person’s request be exempted from application of the legislation of the latter State, provided that they are not subject to that legislation on account of pursuing an activity as an employed or self- employed person.

Article 19

Obligations of the employer

• (1) An employer who has its registered office or place of business outside the competent State shall fulfil all the obligations laid down by the legislation applicable to its employees, notably the obligation to pay the contributions provided for by that legislation, as if it had its registered office or place of business in the competent State.

• (2) An employer who does not have a place of business in the State whose legislation is applicable and the employee may agree that the latter may fulfil the employer’s obligations on its behalf as regards the payment of contributions without prejudice to the employer’s underlying obligations. The employer shall send notice of such an arrangement to the competent institution of that State.

TITLE III

SPECIAL PROVISIONS CONCERNING THE VARIOUS CATEGORIES OF BENEFITS

CHAPTER 1

SICKNESS, MATERNITY AND EQUIVALENT PATERNITY BENEFITS

Article 20

Immigration applications

This Convention applies without prejudice to the right of a State to charge a health fee under national legislation in connection with an application for a permit to enter, to stay, to work, or to reside in that State.

SECTION 1

INSURED PERSONS AND MEMBERS OF THEIR FAMILIES EXCEPT PENSIONERS AND MEMBERS OF THEIR FAMILIES

Article 21

Residence in a State other than the competent State

An insured person or members of their family who reside in a State other than the competent State shall receive in the State of residence benefits in kind provided, on behalf of the competent institution, by the institution of the place of residence, in accordance with the legislation it applies, as though the persons concerned were insured under the said legislation.

Article 22

Stay in the competent State when residence is in another State – special rules for the members of the families of frontier workers

• (1) Unless otherwise provided for by paragraph (2), the insured person and the members of their family referred to in Article 21 shall also be entitled to benefits in kind while staying in the competent State. The benefits in kind shall be provided by the competent institution and at its own expense, in accordance with the legislation it applies, as though the persons concerned resided in that State.

• (2) The members of the family of a frontier worker shall be entitled to benefits in kind during their stay in the competent State.

Where the competent State is listed in Annex 3 however, the members of the family of a frontier worker who reside in the same State as the frontier worker shall be entitled to benefits in kind in the competent State only under the conditions laid down in Article 23.

Article 23

Stay outside the competent State

• (1) Unless otherwise provided for by paragraph (2), an insured person and the members of their family staying in a State other than the competent State shall be entitled to benefits in kind, provided on behalf of the competent institution by the institution of the place of stay in accordance with the legislation it applies, as though the persons concerned were insured under that legislation, where:

  • (a) the benefits in kind become necessary on medical grounds during their stay, in the opinion of the provider of the benefits in kind, taking into account the nature of the benefits and the expected length of the stay;

  • (b) the person did not travel to that State with the purpose of receiving the benefits in kind, unless:

    • i. the person is a passenger or member of the crew on a vessel or aircraft travelling to that State and the benefits in kind became necessary on medical grounds during the voyage or flight; or

    • ii. the person is employed or self-employed in the continental shelf area and the benefits in kind became necessary on medical grounds while they were carrying out their activity as an employed or self-employed person in the continental shelf area; and

  • (c) a valid entitlement document is presented in accordance with Article 22(1) of Annex 1.

• (2) The Joint Administrative Committee shall list benefits in kind which, in order to be provided during a stay in another State, require for practical reasons a prior agreement between the person concerned and the institution providing the care.

Article 24

Travel with the purpose of receiving benefits in kind – authorisation to receive appropriate treatment outside the State of residence

• (1) Unless otherwise provided for in this Convention, an insured person travelling to another State with the purpose of receiving benefits in kind during the stay shall seek authorisation from the competent institution.

• (2) An insured person who is authorised by the competent institution to go to another State with the purpose of receiving the treatment appropriate to their condition shall receive the benefits in kind provided, on behalf of the competent institution, by the institution of the place of stay, in accordance with the legislation it applies, as though that person were insured under the said legislation. The authorisation shall be accorded where the treatment in question is among the benefits provided for by the legislation in the State where the person concerned resides and where that person cannot be given such treatment within a time limit which is medically justifiable, taking into account their current state of health and the probable course of their illness.

• (3) Paragraphs (1) and (2) apply mutatis mutandis to the members of the family of an insured person.

• (4) If the members of the family of an insured person reside in a State other than the State in which the insured person resides, and this State has opted for reimbursement on the basis of fixed amounts, the cost of the benefits in kind referred to in paragraph (2) shall be borne by the institution of the place of residence of the members of the family. In this case, for the purposes of paragraph (1), the institution of the place of residence of the members of the family shall be considered to be the competent institution.

Article 25

Cash benefits

• (1) An insured person and members of their family residing or staying in a State other than the competent State shall be entitled to cash benefits provided by the competent institution in accordance with the legislation it applies. By agreement between the competent institution and the institution of the place of residence or stay, such benefits may, however, be provided by the institution of the place of residence or stay at the expense of the competent institution in accordance with the legislation of the competent State.

• (2) The competent institution of a State whose legislation stipulates that the calculation of cash benefits shall be based on average income or on an average contribution basis shall determine such average income or average contribution basis exclusively by reference to the incomes confirmed as having been paid, or contribution bases applied, during the periods completed under the said legislation.

• (3) The competent institution of a State whose legislation provides that the calculation of cash benefits shall be based on standard income shall take into account exclusively the standard income or, where appropriate, the average of standard incomes for the periods completed under the said legislation.

• (4) Paragraphs (2) and (3) apply mutatis mutandis to cases where the legislation applied by the competent institution lays down a specific reference period which corresponds in the case in question either wholly or partly to the periods which the person concerned has completed under the legislation of one or more other States.

Article 26

Pension claimants

• (1) An insured person who, on making a claim for a pension, or during the investigation thereof, ceases to be entitled to benefits in kind under the legislation of the State last competent, shall remain entitled to benefits in kind under the legislation of the State in which that person resides, provided that the pension claimant satisfies the insurance conditions of the legislation of the State referred to in paragraph (2). The right to benefits in kind in the State of residence also applies to the members of the family of the pension claimant.

• (2) The benefits in kind shall be chargeable to the institution of the State which, in the event of a pension being awarded, would become competent under Articles 27 to 29.

SECTION 2

SPECIAL PROVISIONS FOR PENSIONERS AND MEMBERS OF THEIR FAMILIES

Article 27

Right to benefits in kind under the legislation of the State of residence

A person who receives a pension or pensions under the legislation of two or more States, of which one is the State of residence, and who is entitled to benefits in kind under the legislation of that State, shall, with the members of their family, receive such benefits in kind from and at the expense of the institution of the place of residence, as though that person were a pensioner whose pension was payable solely under the legislation of that State.

Article 28

No right to benefits in kind under the legislation of the State of residence

• (1) A person who:

  • (a) resides in a State;

  • (b) receives a pension or pensions under the legislation of one or more States; and

  • (c) is not entitled to benefits in kind under the legislation of the State of residence,

  shall nevertheless receive such benefits for themselves and the members of their family, insofar as the pensioner would be entitled to them under the legislation of the State competent in respect of their pension or at least one of the States competent, if that person resided in that State. The benefits in kind shall be provided at the expense of the institution referred to in paragraph (2) by the institution of the place of residence, as though the person concerned were entitled to a pension and entitled to benefits in kind under the legislation of that State.

• (2) In the cases covered by paragraph (1), the cost of the benefits in kind shall be borne by the institution as determined in accordance with the following rules:

  • (a) where the pensioner is treated as if they were entitled to benefits in kind under the legislation of one State, the cost of those benefits shall be borne by the competent institution of that State;

  • (b) where the pensioner is treated as if they were entitled to benefits in kind under the legislation of two or more States, the cost of those benefits shall be borne by the competent institution of the State to whose legislation the person has been subject for the longest period of time;

  • (c) if the application of the rule in sub-paragraph (b) would result in several institutions being responsible for the cost of those benefits, the cost shall be borne by the competent institution of the State to whose legislation the pensioner was last subject.

Article 29

Pensions under the legislation of one or more States other than the State of residence, where there is a right to benefits in kind in the latter State

Where a person receiving a pension or pensions under the legislation of one or more States resides in a State under whose legislation the right to receive benefits in kind is not subject to conditions of insurance, or conditions of activity as an employed or self-employed person, and that person does not receive a pension from the State of residence, the cost of benefits in kind provided to them and to members of their family shall be borne by the institution of one of the States competent in respect of the person’s pensions determined in accordance with Article 28(2) to the extent that the person and the members of their family would be entitled to such benefits if they resided in that State.

Article 30

Residence of members of the family in a State other than the one in which the pensioner resides

Where a person:

• (a) receives a pension or pensions under the legislation of one or more States; and

• (b) resides in a State other than the one in which members of their family reside,

those members of that person’s family shall be entitled to receive benefits in kind from the institution of the place of their residence in accordance with the legislation it applies insofar as the pensioner is entitled to benefits in kind under the legislation of a State. The costs shall be borne by the competent institution responsible for the costs of the benefits in kind provided to the pensioner in their State of residence.

Article 31

Stay of the pensioner or the members of their family in a State other than the State of residence – stay in the competent State – authorisation for appropriate treatment outside the State of residence

• (1) Article 23 applies mutatis mutandis to:

  • (a) a person receiving a pension or pensions under the legislation of one or more States and who is entitled to benefits in kind under the legislation of one of the States which provide their pension(s);

  • (b) the members of their family,

  who are staying in a State other than the one in which they reside.

• (2) Article 22(1) applies mutatis mutandis to the persons described in paragraph (1) when they stay in the State in which is situated the competent institution responsible for the cost of the benefits in kind provided to the pensioner in their State of residence and that State has opted for this and is listed in Annex 4.

• (3) Article 24 applies mutatis mutandis to a pensioner or members of their family who are staying in a State other than the one in which they reside with the purpose of receiving in that State the treatment appropriate to their condition.

• (4) Unless otherwise provided for by paragraph (5), the cost of the benefits in kind referred to in paragraphs (1) to (3) shall be borne by the competent institution responsible for the cost of benefits in kind provided to the pensioner in their State of residence.

• (5) The cost of the benefits in kind referred to in paragraph (3) shall be borne by the institution of the place of residence of the pensioner or of the members of their family, if these persons reside in a State which has opted for reimbursement on the basis of fixed amounts. In these cases, for the purposes of paragraph (3), the institution of the place of residence of the pensioner or of the members of their family shall be considered to be the competent institution.

Article 32

Cash benefits for pensioners

• (1) Cash benefits shall be paid to a person receiving a pension or pensions under the legislation of one or more States by the competent institution of the State in which is situated the competent institution responsible for the cost of benefits in kind provided to the pensioner in their State of residence. Article 25 applies mutatis mutandis.

• (2) Paragraph (1) also applies to the members of a pensioner’s family.

Article 33

Contributions by pensioners

• (1) The institution of a State which is responsible under the legislation it applies for making deductions in respect of contributions for sickness, maternity and equivalent paternity benefits, may request and recover such deductions, calculated in accordance with the legislation it applies, only to the extent that the cost of the benefits pursuant to Articles 27 to 30 is to be borne by an institution of that State.

• (2) Where, in the cases referred to in Article 29, the acquisition of sickness, maternity and equivalent paternity benefits is subject to the payment of contributions or similar payments under the legislation of a State in which the pensioner concerned resides, these contributions shall not be payable by virtue of such residence.

SECTION 3

COMMON PROVISIONS

Article 34

General provisions

Articles 27 to 33 do not apply to a pensioner or the members of the pensioner’s family who are entitled to benefits under the legislation of a State on the basis of an activity as an employed or self-employed person. In such cases, the person concerned shall be subject, for the purposes of this Chapter, to Articles 21 to 25.

Article 35

Prioritising of the right to benefits in kind – special rule for the right of members of the family to benefits in the State of residence

• (1) Unless otherwise provided for by paragraphs (2) and (3), where a member of the family has an independent right to benefits in kind based on the legislation of a State or on this Chapter such right shall take priority over a derivative right to benefits in kind for members of the family.

• (2) Unless otherwise provided for by paragraph (3), where the independent right in the State of residence exists directly and solely on the basis of the residence of the person concerned in that State, a derivative right to benefits in kind shall take priority over the independent right.

• (3) Notwithstanding paragraphs (1) and (2), benefits in kind shall be provided to the members of the family of an insured person at the expense of the competent institution in the State in which they reside, where:

  • (a) those members of the family reside in a State under whose legislation the right to benefits in kind is not subject to conditions of insurance or activity as an employed or self-employed person; and

  • (b) the spouse or the person caring for the children of the insured person pursues an activity as an employed or self-employed person in that State, or receives a pension from that State on the basis of an activity as an employed or self-employed person.

Article 36

Reimbursements between institutions

• (1) The benefits in kind provided by the institution of a State on behalf of the institution of another State under this Chapter shall give rise to full reimbursement.

• (2) The reimbursements referred to in paragraph (1) shall be determined and effected in accordance with the arrangements set out in Appendix 2 of Annex 1, either on production of proof of actual expenditure, or on the basis of fixed amounts for States whose legal or administrative structures are such that the use of reimbursement on the basis of actual expenditure is not appropriate.

• (3) The States, and their competent authorities, may provide for other methods of reimbursement or waive all reimbursement between the institutions coming under their jurisdiction.

CHAPTER 2

BENEFITS IN RESPECT OF ACCIDENTS AT WORK AND OCCUPATIONAL DISEASES

Article 37

Right to benefits in kind and in cash

• (1) Without prejudice to any more favourable provisions in paragraphs (2) and (3) of this Article, Articles 21, 22(1), 23(1) and 24(1) also apply to benefits relating to accidents at work or occupational diseases.

• (2) A person who has sustained an accident at work or has contracted an occupational disease and who resides or stays in a State other than the competent State shall be entitled to the special benefits in kind of the scheme covering accidents at work and occupational diseases provided, on behalf of the competent institution, by the institution of the place of residence or stay in accordance with the legislation which it applies, as though that person were insured under that legislation.

• (3) The competent institution may not refuse to grant the authorisation provided for in Article 24(1) to a person who has sustained an accident at work or who has contracted an occupational disease and is entitled to benefits chargeable to that institution, where the treatment appropriate to their condition cannot be given in the State in which that person resides within a time limit which is medically justifiable, taking into account that person’s current state of health and the probable course of the illness.

• (4) Article 25 also applies to benefits falling within this Chapter.

Article 38

Costs of transport

• (1) The competent institution of a State whose legislation provides for meeting the costs of transporting a person who has sustained an accident at work or is suffering from an occupational disease, either to their place of residence or to a hospital, shall meet such costs to the corresponding place in the State where the person resides, provided that that institution gives prior authorisation for such transport, duly taking into account the reasons justifying it. Such authorisation shall not be required in the case of a frontier worker.

• (2) The competent institution of a State whose legislation provides for meeting the costs of transporting the body of a person killed in an accident at work to the place of burial shall, in accordance with the legislation it applies, meet such costs to the corresponding place in the State where the person was residing at the time of the accident.

Article 39

Benefits for an occupational disease where the person suffering from such a disease has been exposed to the same risk in several States

When a person who has contracted an occupational disease has, under the legislation of two or more States, pursued an activity which by its nature is likely to cause the said disease, the benefits that that person or their survivors may claim shall be provided exclusively under the legislation of the last of those States whose conditions are satisfied.

Article 40

Aggravation of an occupational disease

In the event of aggravation of an occupational disease for which a person suffering from such a disease has received or is receiving benefits under the legislation of a State, the following rules apply:

• (a) if the person concerned, while in receipt of benefits, has not pursued, under the legislation of another State, an activity as an employed or self-employed person likely to cause or aggravate the disease in question, the competent institution of the first State shall bear the cost of the benefits under the provisions of the legislation which it applies, taking into account the aggravation;

• (b) if the person concerned, while in receipt of benefits, has pursued such an activity under the legislation of another State, the competent institution of the first State shall bear the cost of the benefits under the legislation it applies without taking the aggravation into account. The competent institution of the second State shall grant a supplement to the person concerned, the amount of which shall be equal to the difference between the amount of benefits due after the aggravation and the amount which would have been due prior to the aggravation under the legislation it applies, if the disease in question had occurred under the legislation of that State;

• (c) the rules concerning reduction, suspension or withdrawal laid down by the legislation of a State shall not be invoked against persons receiving benefits provided by institutions of two States in accordance with sub-paragraph (b).

Article 41

Rules for taking into account the special features of certain legislation

• (1) If there is no insurance against accidents at work or occupational diseases in the State in which the person concerned resides or stays, or if such insurance exists but there is no institution responsible for providing benefits in kind, those benefits shall be provided by the institution of the place of residence or stay responsible for providing benefits in kind in the event of sickness.

• (2) If there is no insurance against accidents at work or occupational diseases in the competent State, the provisions of this Chapter concerning benefits in kind shall nevertheless be applied to a person who is entitled to those benefits in the event of sickness, maternity or equivalent paternity under the legislation of that State if that person sustains an accident at work or suffers from an occupational disease during a residence or stay in another State. Costs shall be borne by the institution that is competent for the benefits in kind under the legislation of the competent State.

• (3) Article 9 applies to the competent institution in a State as regards the equivalence of accidents at work and occupational diseases which either have occurred or have been confirmed subsequently under the legislation of another State when assessing the degree of incapacity, the right to benefits or the amount thereof, on condition that:

  • (a) no compensation is due in respect of an accident at work or an occupational disease which had occurred or had been confirmed previously under the legislation it applies; and

  • (b) no compensation is due in respect of an accident at work or an occupational disease which had occurred or had been confirmed subsequently, under the legislation of the other State under which the accident at work or the occupational disease had occurred or been confirmed.

Article 42

Reimbursements between institutions

• (1) Article 36 also applies to benefits falling within this Chapter, and reimbursement shall be made on the basis of actual costs.

• (2) The States, or their competent authorities, may provide for other methods of reimbursement or waive all reimbursement between the institutions under their jurisdiction.

CHAPTER 3

DEATH GRANTS

Article 43

Right to grants where death occurs in, or where the person entitled resides in, a State other than the competent one

• (1) When an insured person or a member of their family dies in a State other than the competent State, the death shall be deemed to have occurred in the competent State.

• (2) The competent institution shall be obliged to provide death grants payable under the legislation it applies, even if the person entitled resides in a State other than the competent State.

• (3) Paragraphs (1) and (2) also apply when the death is the result of an accident at work or an occupational disease.

Article 44

Provision of benefits in the event of the death of a pensioner

• (1) In the event of the death of a pensioner who was entitled to a pension under the legislation of one State, or to pensions under the legislations of two or more States, when that pensioner was residing in a State other than that of the institution responsible for the cost of benefits in kind provided under Articles 28 and 29, the death grants payable under the legislation administered by that institution shall be provided at its own expense as though the pensioner had been residing at the time of their death in the State in which that institution is situated.

• (2) Paragraph (1) applies mutatis mutandis to the members of the family of a pensioner.

CHAPTER 4

INVALIDITY BENEFITS

Article 45

Calculation of invalidity benefits

Without prejudice to Article 10 where, under the legislation of the State competent under Title II of this Convention, the amount of invalidity benefits is dependent on the duration of the periods of insurance, employment, self-employment or residence, the competent State is not required to take into account any such periods completed under the legislation of another State for the purposes of calculating the amount of invalidity benefit payable.

Article 46

Special provisions on aggregation of periods

The competent institution of a State whose legislation makes the acquisition, retention or recovery of the right to benefits conditional upon the completion of periods of insurance or residence shall, where necessary, apply Article 50 mutatis mutandis.

Article 47

Aggravation of invalidity

In the case of aggravation of an invalidity for which a person is receiving benefits under the legislation of a State in accordance with this Convention, the benefit shall continue to be provided in accordance with this Chapter, taking the aggravation into account.

Article 48

Conversion of invalidity benefits into old-age benefits

• (1) Where provided for in the legislation of the State paying invalidity benefit in accordance with this Convention, invalidity benefits shall be converted into old-age benefits under the conditions laid down by the legislation under which they are provided and in accordance with Chapter 5 of Title III.

• (2) Where a person receiving invalidity benefits can establish a claim to old-age benefits under the legislation of one or more other States, in accordance with Article 49, any institution which is responsible for providing invalidity benefits under the legislation of a State shall continue to provide such a person with the invalidity benefits to which that person is entitled under the legislation it applies until paragraph (1) becomes applicable in respect of that institution, or otherwise for as long as the person concerned satisfies the conditions for such benefits.

CHAPTER 5

OLD-AGE AND SURVIVORS’ PENSIONS

Article 49

General provisions

• (1) All the competent institutions shall determine entitlement to benefit, under all the legislations of the States to which the person concerned has been subject, when a request for award has been submitted, unless the person concerned expressly requests deferment of the award of old-age benefits under the legislation of one or more States.

• (2) If at a given moment the person concerned does not satisfy, or no longer satisfies, the conditions laid down by all the legislations of the States to which that person has been subject, the institutions applying legislation the conditions of which have been satisfied shall not take into account, when performing the calculation in accordance with Article 51(1)(a) or (b), the periods completed under the legislations the conditions of which have not been satisfied, or are no longer satisfied, where this gives rise to a lower amount of benefit.

• (3) Paragraph (2) applies mutatis mutandis when the person concerned has expressly requested deferment of the award of old-age benefits.

• (4) A new calculation shall be performed automatically as and when the conditions to be fulfilled under the other legislations are satisfied or when a person requests the award of an old-age benefit deferred in accordance with paragraph (1), unless the periods completed under the other legislations have already been taken into account by virtue of paragraphs (2) or (3).

Article 50

Special provisions on aggregation of periods

• (1) Where the legislation of a State makes the granting of certain benefits conditional upon the periods of insurance having been completed only in a specific activity as an employed or self-employed person or in an occupation which is subject to a special scheme for employed or self-employed persons, the competent institution of that State shall take into account periods completed under the legislation of other States only if completed under a corresponding scheme or, failing that, in the same occupation, or where appropriate, in the same activity as an employed or self-employed person.

• (2) If, account having been taken of the periods thus completed, the person concerned does not satisfy the conditions for receipt of the benefits of a special scheme, these periods shall be taken into account for the purposes of providing the benefits of the general scheme or, failing that, of the scheme applicable to manual or clerical workers, as the case may be, provided that the person concerned had been affiliated to one or other of those schemes.

• (3) The periods of insurance completed under a special scheme of a State shall be taken into account for the purposes of providing the benefits of the general scheme or, failing that, of the scheme applicable to manual or clerical workers, as the case may be, of another State, provided that the person concerned had been affiliated to one or other of those schemes, even if those periods have already been taken into account in the latter State under a special scheme.

• (4) Where the legislation or specific scheme of a State makes the acquisition, retention or recovery of the right to benefits conditional upon the person concerned being insured at the time of the materialisation of the risk, this condition shall be regarded as having been satisfied if that person has been previously insured under the legislation or specific scheme of that State and is, at the time of the materialisation of the risk, insured under the legislation of another State for the same risk or, failing that, if a benefit is due under the legislation of another State for the same risk. The latter condition shall, however, be deemed to be fulfilled in the cases referred to in Article 56.

Article 51

Award of benefits

• (1) The competent institution shall calculate the amount of the benefit that would be due:

  • (a) under the legislation it applies, only where the conditions for entitlement to benefits have been satisfied exclusively under national law (independent benefit);

  • (b) by calculating a theoretical amount and subsequently an actual amount (pro rata benefit), as follows:

    • (i) the theoretical amount of the benefit is equal to the benefit which the person concerned could claim if all the periods of insurance and/or of residence which have been completed under the legislations of the other States had been completed under the legislation it applies on the date of the award of the benefit. If, under this legislation, the amount does not depend on the duration of the periods completed, that amount shall be regarded as being the theoretical amount;

    • (ii) the competent institution shall then establish the actual amount of the pro rata benefit by applying to the theoretical amount the ratio between the duration of the periods completed before materialisation of the risk under the legislation it applies and the total duration of the periods completed before materialisation of the risk under the legislations of all the States concerned.

• (2) Where appropriate, the competent institution shall apply, to the amount calculated in accordance with sub-paragraphs (a) and (b) of paragraph (1), all the rules relating to reduction, suspension or withdrawal, under the legislation it applies, within the limits provided for by Articles 52 to 54.

• (3) The person concerned shall be entitled to receive from the competent institution of each State the higher of the amounts calculated in accordance with sub-paragraphs (a) and (b) of paragraph (1).

• (4) Where the calculation pursuant to paragraph (1)(a) in one State invariably results in the independent benefit being equal to or higher than the pro rata benefit, calculated in accordance with paragraph (1)(b), the competent institution shall waive the pro rata calculation, provided that:

  • (a) such a situation is set out in Part 1 of Annex 5;

  • (b) no legislation containing rules against overlapping, as referred to in Articles 53 to 54, is applicable unless the conditions laid down in Article 54(2) are fulfilled; and

  • (c) Article 56 is not applicable in relation to periods completed under the legislation of another State in the specific circumstances of the case.

• (5) Notwithstanding paragraphs (1), (2) and (3), the pro rata calculation shall not apply to schemes providing benefits in respect of which periods of time are of no relevance to the calculation, subject to such schemes being listed in Part 2 of Annex 5. In such cases, the person concerned shall be entitled to the benefit calculated in accordance with the legislation of the State concerned.

Article 52

Rules to prevent overlapping

• (1) Any overlapping of old-age and survivors’ benefits calculated or provided on the basis of periods of insurance or residence completed by the same person shall be considered to be overlapping of benefits of the same kind.

• (2) Overlapping of benefits which cannot be considered to be of the same kind within the meaning of paragraph (1) shall be considered to be overlapping of benefits of a different kind.

• (3) The following provisions shall be applicable for the purposes of rules to prevent overlapping laid down by the legislation of a State in the case of overlapping of a benefit in respect of old-age or survivors with a benefit of the same kind or a benefit of a different kind or with other income:

  • (a) the competent institution shall take into account the benefits or incomes acquired in another State only where the legislation it applies provides for benefits or income acquired abroad to be taken into account;

  • (b) the competent institution shall take into account the amount of benefits to be paid by another State before deduction of tax, social security contributions and other individual levies or deductions, unless the legislation it applies provides for the application of rules to prevent overlapping after such deductions, under the conditions and the procedures laid down in Annex 1;

  • (c) the competent institution shall not take into account the amount of benefits acquired under the legislation of another State on the basis of voluntary insurance or continued optional insurance;

  • (d) if a single State applies rules to prevent overlapping because the person concerned receives benefits of the same or of a different kind under the legislation of other States or income acquired in other States, the benefit due may be reduced solely by the amount of such benefits or such income.

Article 53

Overlapping of benefits of the same kind

• (1) Where benefits of the same kind due under the legislation of two or more States overlap, the rules to prevent overlapping laid down by the legislation of a State shall not be applicable to a pro rata benefit.

• (2) The rules to prevent overlapping apply to an independent benefit only if the benefit concerned is:

  • (a) a benefit the amount of which does not depend on the duration of periods of insurance or residence; or

  • (b) a benefit the amount of which is determined on the basis of a credited period deemed to have been completed between the date on which the risk materialised and a later date, overlapping with:

    • (i) a benefit of the same type, except where an agreement has been concluded between two or more States to avoid the same credited period being taken into account more than once; or

    • (ii) a benefit referred to in sub-paragraph (a).

The benefits and agreements referred to in sub-paragraphs (a) and (b) are listed in Annex 6.

Article 54

Overlapping of benefits of a different kind

• (1) If the receipt of benefits of a different kind or other income requires the application of the rules to prevent overlapping provided for by the legislation of the States concerned regarding:

  • (a) two or more independent benefits, the competent institutions shall divide the amounts of the benefit or benefits or other income, as they have been taken into account, by the number of benefits subject to the said rules; however, the application of this sub-paragraph cannot deprive the person concerned of their status as a pensioner for the purposes of the other chapters of this Title under the conditions and the procedures laid down in Annex 1;

  • (b) one or more pro rata benefits, the competent institutions shall take into account the benefit or benefits or other income and all the elements stipulated for applying the rules to prevent overlapping as a function of the ratio between the periods of insurance and/or residence established for the calculation referred to in Article 51(1)(b)(ii);

  • (c) one or more independent benefits and one or more pro rata benefits, the competent institutions shall apply mutatis mutandis sub-paragraph (a) as regards independent benefits and sub-paragraph (b) as regards pro rata benefits.

• (2) The competent institution shall not apply the division stipulated in respect of independent benefits, if the legislation it applies provides for account to be taken of benefits of a different kind or other income and all other elements for calculating part of their amount determined as a function of the ratio between periods of insurance and/or residence referred to in Article 51(1)(b)(ii).

• (3) Paragraphs (1) and (2) apply mutatis mutandis where the legislation of one or more States provides that a right to a benefit cannot be acquired in the case where the person concerned is in receipt of a benefit of a different kind, payable under the legislation of another State, or of other income.

Article 55

Additional provisions for the calculation of benefits

• (1) For the calculation of the theoretical and pro rata amounts referred to in Article 51(1)(b), the following rules apply:

  • (a) where the total length of the periods of insurance and/or residence completed before the risk materialised under the legislations of all the States concerned is longer than the maximum period required by the legislation of one of these States for receipt of full benefit, the competent institution of that State shall take into account this maximum period instead of the total length of the periods completed; this method of calculation shall not result in the imposition on that institution of the cost of a benefit greater than the full benefit provided for by the legislation it applies. This provision shall not apply to benefits the amount of which does not depend on the length of insurance;

  • (b) the procedure for taking into account overlapping periods is laid down in Annex 1;

  • (c) if the legislation of a State provides that the benefits are to be calculated on the basis of incomes, contributions, bases of contributions, increases, earnings, other amounts or a combination of more than one of them (average, proportional, fixed or credited), the competent institution shall:

    • (i) determine the basis for calculation of the benefits in accordance only with periods of insurance completed under the legislation it applies;

    • (ii) use, in order to determine the amount to be calculated in accordance with the periods of insurance and/or residence completed under the legislation of the other States, the same elements determined or recorded for the periods of insurance completed under the legislation it applies;

    where necessary in accordance with the procedures laid down in Annex 7 for the State concerned;

  • (d) in the event that sub-paragraph (c) is not applicable because the legislation of a State provides for the benefit to be calculated on the basis of elements other than periods of insurance or residence which are not linked to time, the competent institution shall take into account, in respect of each period of insurance or residence completed under the legislation of any other State, the amount of the capital accrued, the capital which is considered as having been accrued or any other element for the calculation under the legislation it administers divided by the corresponding units of periods in the pension scheme concerned.

• (2) The provisions of the legislation of a State concerning the revalorisation of the elements taken into account for the calculation of benefits apply, as appropriate, to the elements to be taken into account by the competent institution of that State, in accordance with paragraph (1), in respect of the periods of insurance or residence completed under the legislation of other States.

Article 56

Periods of insurance or residence of less than one year

• (1) Notwithstanding Article 51(1)(b), the institution of a State shall not be required to provide benefits in respect of periods completed under the legislation it applies which are taken into account when the risk materialises, if:

  • (a) the duration of the said periods is less than one year; and

  • (b) taking only these periods into account no right to benefit is acquired under that legislation.

  For the purposes of this Article, “periods” shall mean all periods of insurance, employment, self-employment or residence which either qualify for, or directly increase, the benefit concerned.

• (2) The competent institution of each of the States concerned shall take into account the periods referred to in paragraph (1), for the purposes of Article 51(1)(b)(i).

• (3) If the effect of applying paragraph (1) would be to relieve all the institutions of the States concerned of their obligations, benefits shall be provided exclusively under the legislation of the last of those States whose conditions are satisfied, as if all the periods of insurance and residence completed and taken into account in accordance with Article 10 and Article 50(1) to (3) had been completed under the legislation of that State.

• (4) This Article does not apply to schemes listed in Part 2 of Annex 5.

Article 57

Recalculation and revaluation of benefits

• (1) If the method for determining benefits or the rules for calculating benefits are altered under the legislation of a State, or if the personal situation of the person concerned undergoes a relevant change which, under that legislation, would lead to an adjustment of the amount of the benefit, a recalculation shall be carried out in accordance with Article 51.

• (2) On the other hand, if, by reason of an increase in the cost of living or changes in the level of income or other grounds for adjustment, the benefits of the State concerned are altered by a percentage or fixed amount, such percentage or fixed amount shall be applied directly to the benefits determined in accordance with Article 51, without the need for a recalculation.

CHAPTER 6

UNEMPLOYMENT BENEFITS

Article 58

Special provisions on aggregation of periods of insurance, employment or self-employment

• (1) The competent institution of a State whose legislation makes the acquisition, retention, recovery or duration of the right to benefits conditional upon the completion of either periods of insurance, employment or self-employment shall, to the extent necessary, take into account periods of insurance, employment or self-employment completed under the legislation of any other State as though they were completed under the legislation it applies.

  However, when the applicable legislation makes the right to benefits conditional on the completion of periods of insurance, the periods of employment or self-employment completed under the legislation of another State shall not be taken into account unless such periods would have been considered to be periods of insurance had they been completed in accordance with the applicable legislation.

• (2) The application of paragraph (1) of this Article shall be conditional on the person concerned having the most recently completed, in accordance with the legislation under which the benefits are claimed:

  • (a) periods of insurance, if that legislation requires periods of insurance;

  • (b) periods of employment, if that legislation requires periods of employment; or

  • (c) periods of self-employment, if that legislation requires periods of self-employment.

Article 59

Calculation of unemployment benefits

• (1) Where the calculation of unemployment benefits is based on the amount of the previous salary or professional income of the person concerned, the competent State shall take into account the salary or professional income received by the person concerned based exclusively on their last activity as an employed or self-employed person under the legislation of the competent State.

• (2) Where the legislation applied by the competent State provides for a specific reference period for the determination of the salary or professional income used to calculate the amount of benefit, and the person concerned was subject to the legislation of another State for all or part of that reference period, the competent State shall only take into account the salary or professional income received during their last activity as an employed or self-employed person under that legislation.

TITLE IV

MISCELLANEOUS PROVISIONS

Article 60

Cooperation

• (1) The competent authorities of the States shall notify the Joint Administrative Committee of any changes to their legislation as regards the branches of social security covered by Article 6 which are relevant to or may affect the implementation of this Convention.

• (2) The competent authorities of the States shall communicate to each other measures taken to implement this Convention that are not notified under paragraph (1) and that are relevant for the implementation of the Convention.

• (3) For the purposes of this Convention, the competent authorities and institutions of the States shall lend one another their good offices and act as though implementing their own legislation. The administrative assistance given by the said competent authorities and institutions shall, as a rule, be free of charge. However, the Joint Administrative Committee shall establish the nature of reimbursable expenses and the limits above which their reimbursement is due.

• (4) The competent authorities and institutions of the States may, for the purposes of this Convention, communicate directly with one another and with the persons involved or their representatives.

• (5) The competent authorities, institutions and persons covered by this Convention shall have a duty of mutual information and cooperation to ensure the correct implementation of this Convention.

• (6) The competent authorities and institutions, in accordance with the principle of good administration, shall respond to all queries within a reasonable period of time and shall in this connection provide the persons concerned with any information required for exercising the rights conferred on them by this Convention.

• (7) The persons concerned must inform the institutions of the competent State and of the State of residence as soon as possible of any change in their personal or family situation which affects their right to benefits under this Convention.

• (8) Failure to respect the requirement referred to in paragraph (7) may result in the application of proportionate measures in accordance with national law. Nevertheless, these measures shall be equivalent to those applicable to similar situations under domestic law and shall not make it impossible or excessively difficult in practice for claimants to exercise the rights conferred on them by this Convention.

• (9) The competent authorities, institutions and tribunals of one State may not reject applications or other documents submitted to them on the grounds that they are written in an official language of another State.

Article 61

Protection of personal data

• (1) Any personal data received under this Convention shall be protected as such in accordance with the receiving State’s domestic law.

• (2) Any personal data received under this Convention shall be used solely for the purposes of this Convention and in accordance with the domestic law of the receiving State.

• (3) Where one of the States wishes to use or disclose such personal data for other purposes, it shall obtain, in conformity with the domestic law of the State which provided the personal data, the prior written consent of the competent authorities or competent institutions. Such use shall be subject to any restrictions laid down by that authority or institution.

• (4) Where this Convention provides for the transfer of personal data, such transfer shall take place in accordance with the transferring State’s rules on international transfers of personal data. Where needed, each State will make best efforts, while respecting the transferring State’s rules on international transfers of personal data, to establish safeguards necessary for the transfer of personal data.

Article 62

Confidentiality

• (1) Any information communicated pursuant to this Convention shall be covered by an obligation of professional secrecy and shall enjoy the protections available to similar information subject to those obligations under the domestic law of the receiving State, unless the State which provided the information gives, in conformity with its domestic law, its consent to the disclosure of such information.

• (2) Any information subject to an obligation of professional secrecy that is received under this Convention shall be used solely for the purposes of this Convention and in accordance with the domestic law of the receiving State.

• (3) Where one of the States wishes to use or disclose such information for other purposes, it shall obtain, in conformity with the domestic law of the State which provided the information, the prior written consent of the competent authorities or competent institutions. Such use shall be subject to any restrictions laid down by that authority or institution.

Article 63

Data processing

• (1) The States shall progressively use new technologies for the exchange, access and processing of the data required to apply this Convention.

• (2) Each State shall be responsible for managing its own part of any electronic exchange.

• (3) An electronic document sent or issued by a competent authority or institution in conformity with this Convention may not be rejected by a competent authority or institution of another State on the grounds that it was received by electronic means, once the receiving institution has declared that it can receive electronic documents. Reproduction and recording of such documents shall be presumed to be a correct and accurate reproduction of the original document or representation of the information it relates to, unless there is proof to the contrary.

• (4) An electronic document shall be considered valid if the computer system on which the document is recorded contains the safeguards necessary in order to prevent any alteration, disclosure, or unauthorised access to the recording. It shall at any time be possible to reproduce the recorded information in an immediately readable form.

Article 64

Exemptions

• (1) Any exemption from or reduction of taxes, stamp duty, notarial or registration fees provided for under the legislation of one State in respect of certificates or documents required to be produced in application of the legislation of that State shall be extended to similar certificates or documents required to be produced in application of the legislation of another State or of this Convention.

• (2) All statements, documents and certificates of any kind whatsoever required to be produced in application of this Convention shall be exempt from authentication by diplomatic or consular authorities.

Article 65

Claims, declarations or appeals

Any claim, declaration or appeal which should have been submitted, in application of the legislation of one State, within a specified period to an authority, institution or tribunal of that State shall be admissible if it is submitted within the same period to a corresponding authority, institution or tribunal of another State. In such a case, the authority, institution or tribunal receiving the claim, declaration or appeal shall forward it without delay to the competent authority, institution or tribunal of the former State either directly or through the competent authorities of the States concerned. The date on which such claims, declarations or appeals were submitted to the authority, institution or tribunal of the second State shall be considered as the date of their submission to the competent authority, institution or tribunal.

Article 66

Medical examinations

• (1) Medical examinations provided for by the legislation of one State may be carried out, at the request of the competent institution, in the territory of another State, by the institution of the place of stay or residence of the person entitled to benefits, under the conditions laid down in Annex 1 or agreed between the competent authorities of the States concerned.

• (2) Medical examinations carried out under the conditions laid down in paragraph (1) shall be considered as having been carried out in the territory of the competent State.

Article 67

Collection of contributions and recovery of benefits

• (1) Collection of contributions due to an institution of one State and recovery of benefits provided by the institution of one State but not due, may be effected in another State in accordance with the procedures and with the guarantees and privileges applicable to the collection of contributions due to the corresponding institution of the latter and the recovery of benefits provided by it but not due.

• (2) Enforceable decisions of the judicial and administrative authorities relating to the collection of contributions, interest, and any other charges or to the recovery of benefits provided but not due under the legislation of one State shall be recognised and enforced at the request of the competent institution in another State within the limits and in accordance with the procedures laid down by the legislation and any other procedures applicable to similar decisions of the latter. Such decisions shall be declared enforceable in that State insofar as the legislation and any other procedures of that State so require.

• (3) Claims of an institution of one State shall in enforcement, bankruptcy or settlement proceedings in another State enjoy the same privileges as the legislation that the latter accords to claims of the same kind.

• (4) The procedure for implementing this Article, including costs reimbursement, shall be governed by Annex 1 or, where necessary and as a complementary measure, by means of agreements between the States.

Article 68

Rights of institutions

• (1) If a person receives benefits under the legislation of a State in respect of an injury resulting from events occurring in another State, any rights of the institution responsible for providing benefits against a third party liable to provide compensation for the injury shall be governed by the following rules:

  • (a) where the institution responsible for providing benefits is, under the legislation it applies, subrogated to the rights which the beneficiary has against the third party, such subrogation shall be recognised by each State;

  • (b) where the institution responsible for providing benefits has a direct right against the third party, each State shall recognise such rights.

• (2) If a person receives benefits under the legislation of one State in respect of an injury resulting from events occurring in another State, the provisions of the said legislation which determine the cases in which the civil liability of employers or of their employees is to be excluded apply with regard to the said person or to the competent institution.

  Paragraph (1) shall also apply to any rights of the institution responsible for providing benefits against employers or their employees in cases where their liability is not excluded.

• (3) Where, in accordance with Article 36(3) or Article 42(2), two or more States or their competent authorities have concluded an agreement to waive reimbursement between institutions under their jurisdiction, or, where reimbursement does not depend on the amount of benefits actually provided, any rights arising against a liable third party shall be governed by the following rules:

  • (a) where the institution of the State of residence or stay grants benefits to a person in respect of an injury sustained in its territory, that institution, in accordance with the provisions of the legislation it applies, shall exercise the right to subrogation or direct action against the third party liable to provide compensation for the injury;

  • (b) for the application of sub-paragraph (a):

    • i. the person receiving benefits shall be deemed to be insured with the institution of the place of residence or stay, and

    • ii. that institution shall be deemed to be the institution responsible for providing benefits;

  • (c) paragraphs (1) and (2) shall remain applicable in respect of any benefits not covered by the waiver agreement or a reimbursement which does not depend on the amount of benefits actually provided.

Article 69

Implementation of legislation

Special provisions for implementing the legislation of a certain State are referred to in Annex 7 to the Convention.

Article 70

Establishment and role of the Joint Administrative Committee

• (1) The competent authorities of the States shall establish a committee to be called the Joint Administrative Committee. The Joint Administrative Committee shall comprise representatives of each of the States.

• (2) The Joint Administrative Committee shall be co-chaired by the representatives of the competent authorities of:

  • (a) the United Kingdom; and

  • (b) one of the EEA EFTA States, on a rotating basis.

• (3) The Joint Administrative Committee may:

  • (a) monitor and review the interpretation, implementation and application of this Convention and make recommendations in respect thereof;

  • (b) agree administrative arrangements necessary for the application of this Convention;

  • (c) provide a forum for the States to exchange information, and discuss best practices and technical issues;

  • (d) prepare and maintain an updated list of cash benefits which the competent authorities confirm fall within scope of this Convention as set out in Article 6(2).

  • (e) provide a forum to resolve disputes in accordance with Article 71(3) and (4);

  • (f) adopt decisions in respect of all matters where this Convention so provides; and

  • (g) set rules of procedure for the Joint Administrative Committee.

• (4) The Joint Administrative Committee may, when carrying out its functions, consider guidance issued in relation to other international social security agreements by which any of the States are bound.

• (5) The Joint Administrative Committee shall act by consensus.

• (6) The Joint Administrative Committee shall meet at the request of any State, and, in any event, at least once a year, unless the Joint Administrative Committee decides otherwise. The Joint Administrative Committee’s meeting schedule and agenda shall be set by consensus of the States.

Article 71

Dispute resolution

• (1) For the purposes of this Article “Concerned State” means one or more State or States to this Convention whose interests are directly affected by a dispute concerning this Convention.

• (2) Concerned States shall make all reasonable efforts to resolve between them all disputes concerning this Convention.

• (3) If a dispute cannot be resolved in accordance with paragraph (2) it shall be submitted by a Concerned State for discussion at the Joint Administrative Committee.

• (4) The Joint Administrative Committee shall provide a forum for States to seek to resolve disputes submitted to it. The Concerned States shall provide it with all information which might be of use in resolving a dispute submitted to it. The Joint Administrative Committee shall examine all possibilities to maintain the good functioning of the Convention.

• (5) If a dispute cannot be resolved following discussion at the Joint Administrative Committee in accordance with paragraphs (3) and (4), it shall be submitted, at the request of a Concerned State, to an arbitration tribunal which shall be constituted in the following manner:

  • (a) a Concerned State shall send the request for arbitration to the other Concerned State, and shall notify the States who are not Concerned States;

  • (b) the arbitration tribunal shall be composed of three arbitrators;

  • (c) each Concerned State shall appoint an arbitrator within one month from receipt of the request for arbitration. The arbitrators shall appoint a third arbitrator, who shall not be a national of a Concerned State, within two months from the date on which the Concerned State which was the last to appoint its arbitrator has notified the other Concerned State of the appointment;

  • (d) if within the prescribed period either Concerned State should fail to appoint an arbitrator, the other Concerned State may request the President of the International Court of Justice or, in the event of their having the nationality of one of the Concerned States, the Vice-President or next senior judge of that Court not having the nationality of a Concerned State, to make the appointment. A similar procedure shall be adopted at the request of a Concerned State if the arbitrators cannot agree on the appointment of the third arbitrator.

• (6) The arbitration tribunal shall determine its own rules of procedure, and its costs shall be agreed with the Concerned States and borne in equal shares by them. These rules may include provision for States other than the Concerned States to be provided with access to, or copies of, any evidence relied upon by any of the Concerned States before the tribunal and any documents sent by the tribunal or a Concerned State to the other.

• (7) The arbitration tribunal shall decide the matter by majority vote. The decision shall be binding on the Concerned States.

Article 72

Annexes

The Annexes (including any appendices) shall form integral parts of this Convention.

TITLE V

FINAL PROVISIONS

Article 73

Authentic text and depositary

• (1) This Convention is drawn up in a single original in the English language.

• (2) The Government of Norway shall be the Depositary of this Convention.

Article 74

Entry into force

• (1) The States shall notify the Depositary in writing of completion of their respective internal requirements and procedures for entry into force of this Convention.

• (2) This Convention shall enter into force, in relation to those States which have notified the Depositary, on the first day of the month following the later of the dates on which the Depositary receives the notifications of at least one EEA EFTA State and the United Kingdom.

• (3) This Convention shall enter into force, in relation to an EEA EFTA State which notifies the Depositary after the date on which at least one EEA EFTA State and the United Kingdom have notified the Depositary, on the first day of the month following the date on which the Depositary receives the notification of that EEA EFTA State.

Article 75

Withdrawal and termination

• (1) Subject to Article 76, each State may withdraw from this Convention by means of a written notification to the Depositary. The withdrawal shall take effect 12 months after the date on which the notification is received by the Depositary unless the States agree otherwise.

• (2) If the United Kingdom withdraws, this Convention shall terminate when its withdrawal becomes effective.

Article 76

Post-termination and post-withdrawal arrangements

• (1) In the event that this Convention is terminated or a State withdraws from it in accordance with Article 75, to the extent that individuals are affected by the withdrawal or termination, rights to cash benefits acquired by a person in accordance with the provisions of this Convention shall be maintained, if:

  • (a) at the date of withdrawal or termination, the person is in receipt of those cash benefits;

  • (b) at or prior to the date of withdrawal or termination, they have lodged a claim for, and would be entitled to receive, those cash benefits; or

  • (c) the only reason they are not entitled to receive those cash benefits is that they have not lodged a claim for them at or prior to the date of withdrawal or termination.

• (2) Prior to the expiry of the period referred to in Article 75, and without prejudice to the protections in paragraph (1), the States shall commence discussions on appropriate consequential and transitional arrangements for the protection of persons affected by a State’s withdrawal from or the termination of this Convention.

Article 77

Transitional Provision

• (1) No provision of this Convention shall confer any right to receive a benefit for any period before the date of entry into force of this Convention.

• (2) The following shall be taken into consideration in determining the right to benefits under this Convention:

  • (a) any period of insurance, and, where appropriate, any period of employment, self-employment or residence completed under the legislation of the States before the entry into force of this Convention; and

  • (b) insured events occurring before the entry into force of this Convention.

• (3) This Convention shall not apply to rights extinguished by the payment of a lump-sum payment.

• (4) In this Article at paragraphs (5) and (6), any reference to ‘a certificate’ or ‘that certificate’ is a reference to the certificate issued under the provisions of either the 1990 Convention or the 1983 Convention confirming the state where a person is liable to be insured.

• (5) If, as a result of this Convention, a person is subject to the legislation of a State other than the legislation identified as applying to that person in a certificate issued to them, that person shall continue to be subject to the legislation identified in that certificate for the period identified in that certificate, provided that person’s situation remains unchanged.

• (6) A person’s situation remains unchanged where the circumstances that justified the issue of a certificate to that person continue after the time this Convention enters into force.

• (7) A person to whom paragraph (5) applies may request that they be subject to the legislation applicable under Title II of this Convention. The request shall be in writing and should be submitted to the State whose legislation would be applicable to that person under Title II of this Convention within the three months following the date this Convention enters into force. The person shall be subject to the legislation of that State as of the date this Convention applies to that State. If the request is made after the expiry of the three-month period indicated, the changeover shall take place on the first day of the following month.

Article 78

Relationship with pre-existing Social Security Coordination Agreements

• (1) Subject to paragraphs (2) to (4), the following treaties between the United Kingdom and relevant individual EEA EFTA States shall, as from the date of entry into force of this Convention in relation to those EEA EFTA States in accordance with Article 74, cease to apply to England, Scotland, Wales and Northern Ireland:

  • (a) The 1990 Convention;

  • (b) The Protocol Concerning Medical Treatment of 19 June 1990, supplementary to the 1990 Convention, (“Norway Healthcare Protocol”);

  • (c) The 1983 Convention;

  • (d) The Agreement Between the Government of the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and the Government of the Republic of Iceland on Health Services, signed in Reykjavik on 22 September 1982 (“Iceland Health Services Agreement”).

• (2) The provisions of the 1990 Convention, the Norway Healthcare Protocol, and the 1983 Convention shall continue to apply to the Isle of Man and Jersey.

• (3) The provisions of the Iceland Health Services Agreement shall continue to apply to the Bailiwick of Guernsey, the Isle of Man and Jersey.

• (4) The provisions of the 1990 Convention and the 1983 Convention shall continue to apply in relation to:

  • (a) any award of a cash benefit, pension or allowance made prior to the date upon which this Convention comes into force;

  • (b) any claim to a benefit, pension or allowance made but not determined at the date upon which this Convention comes into force;

  • (c) any claim to a benefit, pension or allowance made after the date this Convention comes into force but only where that claim relates to entitlement to such benefit, pension or allowance for a period prior to the date upon which this Convention comes into force.

In witness whereof the undersigned, duly authorised by their respective Governments, have signed this Convention.

Done at London, this 30th day of June 2023, in one original in the English language, which shall be deposited with the Depositary, who shall transmit certified copies to all the States.

For Iceland:

For the Principality of Liechtenstein:

For the Kingdom of Norway:

For the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland:

Convention on Social Security Coordination between Iceland, the Principality of Liechtenstein, the Kingdom of Norway and the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland

ANNEXES

ANNEX 1

IMPLEMENTING PART

TITLE I

GENERAL PROVISIONS

CHAPTER 1

Article 1

Definitions

For the purposes of this Annex, the following definitions, in addition to those set out in Article 1 of this Convention, apply.

• (a) “document” means a set of data, irrespective of the medium used, structured in such a way that it can be exchanged electronically and which must be communicated in order to enable the operation of this Convention and this Annex;

• (b) “fraud” means any deliberate act or deliberate omission to act, carried out with the intention to either:

  • (i) receive social security benefits, or enable another person to receive social security benefits, when the conditions of entitlement to such benefits under the law of the State(s) concerned or this Convention are not met; or

  • (ii) avoid paying social security contributions, or enable another person to avoid paying social security contributions, when such contributions are required under the law of the State(s) concerned or this Convention.

• (c) “liaison body” means any body designated by the competent authority of a State for one or more of the branches of social security referred to in Article 6 of this Convention to respond to requests for information and assistance for the purposes of the application of this Convention and of this Annex and which has to fulfil the tasks assigned to it under Title IV of this Annex;

• (d) “transmission by electronic means” means the transmission of data using electronic equipment for the processing (including digital compression) of data and employing wires, radio transmission, optical technologies or any other electromagnetic means.

CHAPTER 2

PROVISIONS CONCERNING COOPERATION AND EXCHANGES OF DATA

Article 2

Scope and rules for exchanges between authorities and institutions

• (1) For the purposes of this Annex, exchanges between the States’ authorities and institutions and persons covered by this Convention shall be based on the principles of public service, efficiency, active assistance, rapid delivery and accessibility, including e-accessibility, in particular for the disabled and the elderly.

• (2) The institutions shall without delay provide or exchange all data necessary for establishing and determining the rights and obligations of persons to whom this Convention applies. Such data shall be transferred between the States directly by the institutions themselves or indirectly via the liaison bodies.

• (3) Where a person has mistakenly submitted information, documents or claims to an institution in the territory of a State other than that in which the institution designated, in accordance with this Annex, is situated, the information, documents or claims shall be resubmitted without delay by the former institution to the institution designated in accordance with this Annex, indicating the date on which they were initially submitted. That date shall be binding on the latter institution. The institutions of the States shall not, however, be held liable, or be deemed to have taken a decision by virtue of their failure to act as a result of the late transmission of information, documents or claims by States’ institutions.

• (4) Where data are transferred indirectly via the liaison body of the State of destination, time limits for responding to claims shall start from the date when that liaison body received the claim, as if it had been received by the institution in that State.

Article 3

Scope and rules for exchanges between the persons concerned and institutions

• (1) The States shall ensure that the necessary information is made available to the persons concerned in order to inform them of the provisions introduced by this Convention and this Annex to enable them to assert their rights. They shall also provide for user-friendly services.

• (2) Persons to whom this Convention applies shall be required to forward to the relevant institution the information, documents or supporting evidence necessary to establish their situation or that of their families, to establish or maintain their rights and obligations and to determine the applicable legislation and their obligations under it.

• (3) To the extent necessary for the application of this Convention and this Annex, the relevant institutions shall forward the information and issue the documents to the persons concerned without delay and in all cases within any time limits specified under the legislation of the State in question.

• (4) The relevant institution shall notify the claimant residing or staying in another State of its decision directly or through the liaison body of the State of residence or stay. When refusing the benefits, it shall also indicate the reasons for refusal, the remedies and periods allowed for appeals. A copy of this decision shall be sent to other involved institutions.

Article 4

Forms, documents and methods of exchanging data

• (1) Subject to Article 73 and Appendix 1 of this Annex, the structure, content and format of forms and documents issued on behalf of the States for the purposes of implementing this Convention shall be agreed by the Joint Administrative Committee.

• (2) The transmission of data between the institutions or the liaison bodies may, subject to the approval of the States through the Joint Administrative Committee, be carried out by way of electronic exchange. To the extent the forms and documents referred to in paragraph (1) are transmitted by electronic exchange, they shall respect the rules applicable to that system.

• (3) Where the transmission of data between institutions or the liaison bodies is not carried out by way of electronic exchange, the relevant institutions and liaison bodies shall use the arrangements appropriate to each case, and favour the use of electronic means as far as possible.

• (4) In their communications with the persons concerned, the relevant institutions shall use the arrangements appropriate to each case, and favour the use of electronic means as far as possible.

Article 5

Legal value of documents and supporting evidence issued in another State

• (1) Documents issued by the institution of a State and showing the position of a person for the purposes of the application of this Convention and this Annex, and supporting evidence on the basis of which the documents have been issued, shall be accepted by the institutions of the other States for as long as they have not been withdrawn or declared to be invalid by the State in which they were issued.

• (2) Where there is doubt about the validity of a document or the accuracy of the facts on which the particulars contained therein are based, the institution of the State that receives the document shall ask the issuing institution for the necessary clarification and, where appropriate, the withdrawal of that document. The issuing institution shall reconsider the grounds for issuing the document and, if necessary, withdraw it.

• (3) Pursuant to paragraph (2), where there is doubt about the information provided by the persons concerned, the validity of a document or supporting evidence or the accuracy of the facts on which the particulars contained therein are based, the institution of the place of stay or residence shall, insofar as this is possible, at the request of the competent institution, proceed to the necessary verification of this information or document.

• (4) Where no agreement is reached between the institutions concerned, the matter may be referred to the Joint Administrative Committee by the competent authorities.

Article 6

Provisional application of legislation and provisional granting of benefits

• (1) Unless otherwise provided for in this Annex, where there is a difference of views between the institutions or authorities of two or more States concerning the determination of the applicable legislation, the person concerned shall be made provisionally subject to the legislation of one of those States, the order of priority being determined as follows:

  • (a) the legislation of the State where the person actually pursues their employment or self-employment, if the employment or self-employment is pursued in only one State;

  • (b) the legislation of the State of residence if the person concerned pursues employment or self-employment in two or more States and performs part of their activity or activities in the State of residence, or if the person concerned is neither employed nor self-employed;

  • (c) in all other cases, the legislation of the State the application of which was first requested if the person pursues an activity, or activities, in two or more States.

• (2) Where there is a difference of views between the institutions or authorities of two or more States about which institution should provide the benefits in cash or in kind, the person concerned who could claim benefits if there was no dispute shall be entitled, on a provisional basis, to the benefits provided for by the legislation applied by the institution of that person’s place of residence or, if that person does not reside on the territory of one of the States concerned, to the benefits provided for by the legislation applied by the institution to which the request was first submitted.

• (3) Where no agreement is reached between the institutions or authorities concerned, the matter may be referred to the Joint Administrative Committee by the competent authorities.

• (4) Where it is established either that the applicable legislation is not that of the State of provisional membership, or the institution which granted the benefits on a provisional basis was not the competent institution, the institution identified as being competent shall be deemed retroactively to have been so, as if that difference of views had not existed, at the latest from either the date of provisional membership or of the first provisional granting of the benefits concerned.

• (5) If necessary, the institution identified as being competent and the institution which provisionally paid the cash benefits or provisionally received contributions shall settle the financial situation of the person concerned as regards contributions and cash benefits paid provisionally, where appropriate, in accordance with Chapter 2 of Title IV of this Annex.

• (6) Benefits in kind granted provisionally by an institution in accordance with paragraph (2) shall be reimbursed by the competent institution in accordance with Title IV of this Annex.

Article 7

Provisional calculation of benefits and contributions

• (1) Unless otherwise provided for in this Annex, where a person is eligible for a benefit, or is liable to pay a contribution in accordance with this Convention, and the competent institution does not have all the information concerning the situation in another State which is necessary to calculate definitively the amount of that benefit or contribution, that institution shall, on request of the person concerned, award this benefit or calculate this contribution on a provisional basis, if such a calculation is possible on the basis of the information at the disposal of that institution.

• (2) The benefit or the contribution concerned shall be recalculated once all the necessary supporting evidence or documents are provided to the institution concerned.

CHAPTER 3

OTHER GENERAL PROVISIONS FOR THE APPLICATION OF THIS CONVENTION

Article 8

Other procedures between authorities and institutions

• (1) The UK and one or more of the EEA EFTA States, or their competent authorities, may agree procedures other than those provided for by this Annex, provided that such procedures do not adversely affect the rights or obligations of the persons concerned.

• (2) Any agreements concluded to this end shall be agreed by the States in question through the Joint Administrative Committee.

Article 9

Prevention of overlapping of benefits

Notwithstanding other provisions in this Convention, when benefits due under the legislation of two or more States are mutually reduced, suspended or withdrawn, any amounts that would not be paid in the event of strict application of the rules concerning reduction, suspension or withdrawal laid down by the legislation of the State concerned shall be divided by the number of benefits subjected to reduction, suspension or withdrawal.

Article 10

Elements for determining residence

• (1) Where there is a difference of views between the institutions of two or more States about the determination of the residence of a person to whom this Convention applies, these institutions shall establish by common agreement the centre of interests of the person concerned, based on an overall assessment of all available information relating to relevant facts, which may include, as appropriate:

  • (a) the duration and continuity of presence on the territory of the States concerned;

  • (b) that person’s situation, including:

    • (i) the nature and the specific characteristics of any activity pursued, in particular the place where such activity is habitually pursued, the stability of the activity, and the duration of any work contract;

    • (ii) that person’s family status and family ties;

    • (iii) the exercise of any non-remunerated activity;

    • (iv) in the case of students, the source of that student’s income;

    • (v) that person’s housing situation, in particular how permanent it is;

    • (vi) the State in which that person is deemed to reside for taxation purposes.

• (2) Where the consideration of the various criteria based on relevant facts as set out in paragraph (1) does not lead to agreement between the institutions concerned, the person’s intention, as it appears from such facts and circumstances, especially the reasons that led the person to move, shall be considered to be decisive for establishing that person’s actual place of residence.

• (3) The centre of interests of a student who goes to another State to pursue a full-time course of study shall not be considered as being in the State of study for the entire duration of the course of study in that State, without prejudice to the possibility of rebutting this presumption.

• (4) Paragraph (3) applies mutatis mutandis to the family members of the student.

Article 11

Aggregation of periods

• (1) For the purposes of applying Article 10 of this Convention, the competent institution shall contact the institutions of the States to whose legislation the person concerned has also been subject in order to determine all the periods completed under their legislation.

• (2) The respective periods of insurance, employment, self-employment or residence completed under the legislation of a State shall be added to those completed under the legislation of any other State, insofar as necessary for the purposes of applying Article 10 of this Convention, provided that these periods do not overlap.

• (3) Where a period of insurance or residence which is completed in accordance with compulsory insurance under the legislation of a State coincides with a period of insurance completed on the basis of voluntary insurance or continued optional insurance under the legislation of another State, only the period completed on the basis of compulsory insurance shall be taken into account.

• (4) Where a period of insurance or residence other than an equivalent period completed under the legislation of a State coincides with an equivalent period on the basis of the legislation of another State, only the period other than an equivalent period shall be taken into account.

• (5) Any period regarded as equivalent under the legislation of two or more States shall be taken into account only by the institution of the State to whose legislation the person concerned was last compulsorily subject before that period. In the event that the person concerned was not compulsorily subject to the legislation of a State before that period, the latter shall be taken into account by the institution of the State to whose legislation the person concerned was compulsorily subject for the first time after that period.

• (6) In the event that the time in which certain periods of insurance or residence were completed under the legislation of a State cannot be determined precisely, it shall be presumed that these periods do not overlap with periods of insurance or residence completed under the legislation of another State, and account shall be taken thereof, where advantageous to the person concerned, insofar as they can reasonably be taken into consideration.

Article 12

Rules for conversion of periods

• (1) Where periods completed under the legislation of a State are expressed in units different from those provided for by the legislation of another State, the conversion needed for the purpose of aggregation under Article 10 of this Convention shall be carried out under the following rules:

  • (a) the period to be used as the basis for the conversion shall be that communicated by the institution of the State under whose legislation the period was completed;

  • (b) in the case of schemes where the periods are expressed in days the conversion from days to other units, and vice versa, as well as between different schemes based on days shall be calculated according to the following table:

    Scheme based on	1 day corresponds to	1 week corresponds to	1 month corresponds to	1 quarter corresponds to	Maximum of days in one calendar year
    5 days	9 hours	5 days	22 days	66 days	264 days
    6 days	8 hours	6 days	26 days	78 days	312 days
    7 days	6 hours	7 days	30 days	90 days	360 days

  • (c) in the case of schemes where the periods are expressed in units other than days,

    • (i) three months or 13 weeks shall be equivalent to one quarter, and vice versa;

    • (ii) one year shall be equivalent to four quarters, 12 months or 52 weeks, and vice versa;

    • (iii) for the conversion of weeks into months, and vice versa, weeks and months shall be converted into days in accordance with the conversion rules for the schemes based on six days in the table in sub-paragraph (b);

  • (d) in the case of periods expressed in fractions, those figures shall be converted into the next smaller integer unit applying the rules laid down in sub-paragraphs (b) and (c). Fractions of years shall be converted into months unless the scheme involved is based on quarters;

  • (e) if the conversion under this paragraph results in a fraction of a unit, the next higher integer unit shall be taken as the result of the conversion under this paragraph.

• (2) The application of paragraph (1) shall not have the effect of producing, for the total sum of the periods completed during one calendar year, a total exceeding the number of days indicated in the last column in the table in paragraph (1)(b), 52 weeks, 12 months or four quarters.

  If the periods to be converted correspond to the maximum annual amount of periods under the legislation of the State in which they have been completed, the application of paragraph (1) shall not result within one calendar year in periods that are shorter than the possible maximum annual amount of periods provided under the legislation concerned.

• (3) The conversion shall be carried out either in one single operation covering all those periods which were communicated as an aggregate, or for each year, if the periods were communicated on a year-by-year basis.

• (4) Where an institution communicates periods expressed in days, it shall at the same time indicate whether the scheme it administers is based on five days, six days or seven days.

TITLE II

DETERMINATION OF THE LEGISLATION APPLICABLE

Article 13

Details relating to Articles 14 and 15 of this Convention

• (1) For the purposes of the application of Article 14(1) of this Convention, a “person who pursues an activity as an employed person in the territory of a State for an employer which normally carries out its activities there and who is sent by that employer to the territory of another State” shall:

  • (a) include a person who is recruited with a view to being sent to a State, other than the State where the employer normally carries out its activities, provided that, immediately before the start of that person’s employment, the person concerned is already subject to the legislation of the State in which their employer is established;

  • (b) have been subject to the legislation of the State in which their employer is established for a prior minimum period of time. The prior minimum period shall be agreed by the Joint Administrative Committee;

  • (c) continue to have a direct relationship with their employer during the period of their detachment; and

  • (d) be paid by or on behalf of their employer, in accordance with the legislation of the State whose legislation is applicable pursuant to Title II of this Convention, during the period of their detachment.

• (2) For the purposes of the application of Article 14(1) of this Convention, the words “which normally carries out its activities there” shall refer to an employer that ordinarily performs substantial activities, other than purely internal management activities, in the territory of the State in which it is established, taking account of all criteria characterising the activities carried out by the undertaking in question. The relevant criteria must be suited to the specific characteristics of each employer and the real nature of the activities carried out.

• (3) For the purposes of the application of Article 14(2) of this Convention, the words “who normally pursues an activity as a self-employed person” shall refer to a person who habitually carries out substantial activities in the territory of the State in which that person is established. In particular, that person must have already pursued their activity for a minimum period of time before the date when they wish to take advantage of the provisions of that Article and, during any period of temporary activity in the other State, must continue to fulfil, in the State where they are established, the requirements for the pursuit of their activity in order to be able to pursue it on their return. The minimum period of time that person must have already pursued their activity shall be agreed by the Joint Administrative Committee.

• (4) For the purposes of the application of Article 14(2) of this Convention, the criterion for determining whether the activity that a self-employed person goes to pursue in another State is “similar” to the self-employed activity normally pursued shall be that of the actual nature of the activity, rather than of the designation of employed or self-employed activity that may be given to this activity by the other State where the activity occurs.

• (5) For the purposes of the application of Article 15(1) and (5) of this Convention, a person who “normally pursues an activity as an employed person in one or more EEA EFTA States as well as in the United Kingdom”, or in “two or more EEA EFTA States (and not in the United Kingdom)”, shall refer to a person who simultaneously, or in alternation, for the same undertaking or employer or for various undertakings or employers, exercises one or more separate activities in such States.

• (6) For the purposes of Article 15 (1) and (5) of this Convention, an employed flight crew or cabin crew member normally pursuing air passenger or freight services in two or more States shall be subject to the legislation of the State where the home base, as defined in Article 1 of this Convention, is located.

• (7) Marginal activities shall be disregarded for the purposes of determining the applicable legislation under Article 15 of this Convention.

• (8) Article 15 of this Annex shall apply to all cases under this Article.

• (9) For the purposes of the application of Article 15(2) and (6) of this Convention, a person who “normally pursues an activity as a self-employed person” in “one or more EEA EFTA States as well as in the United Kingdom”, or in “two or more EEA EFTA States (and not in the United Kingdom)” respectively, shall refer, in particular, to a person who simultaneously or in alternation pursues one or more separate self-employed activities, irrespective of the nature of those activities, in such States.

• (10) For the purposes of distinguishing the activities under paragraphs (5) and (9) of this Article from the situations described in Article 14(1) of this Convention, the duration of the activity in one or more States (whether it is permanent or of an ad hoc or temporary nature) shall be decisive. For these purposes, an overall assessment shall be made of all the relevant facts including, in particular, in the case of an employed person, the place of work as defined in the employment contract.

• (11) For the purposes of the application of Article 15(1), (2), (5) and (6) of this Convention, a “substantial part of employed or self-employed activity” pursued in a State shall mean a quantitatively substantial part of all the activities of the employed or self-employed person pursued there, without this necessarily being the major part of those activities.

• (12) To determine whether a substantial part of the activities is pursued in a State, the following indicative criteria shall be taken into account:

  • (a) in the case of an employed activity, the working time or the remuneration; and

  • (b) in the case of a self-employed activity, the turnover, working time, number of services rendered or income.

  In the framework of an overall assessment, a share of less than 25% in respect of the criteria mentioned above shall be an indicator that a substantial part of the activities is not being pursued in the relevant State.

• (13) For the purposes of the application of Article 15(2)(b) of this Convention, the “centre of interest” of the activities of a self-employed person shall be determined by taking account of all the aspects of that person’s occupational activities, notably the place where the person’s fixed and permanent place of business is located, the habitual nature or the duration of the activities pursued, the number of services rendered, and the intention of the person concerned as revealed by all the circumstances.

• (14) For the determination of the applicable legislation under paragraphs (11), (12) and (13), the institutions concerned shall take into account the situation projected for the following 12 calendar months.

• (15) If a person pursues their activity as an employed person in two or more States on behalf of an employer established outside the territory of the States, and if this person resides in a State without pursuing substantial activity there, they shall be subject to the legislation of the State of residence.

Article 14

Procedures for the application of Article 13(3)(b), Article 13(3)(c), Article 13(4) and Article 14 of this Convention (on the provision of information to the institutions concerned)

• (1) Unless otherwise provided for by Article 15 of this Annex, where a person pursues their activity outside the competent State, the employer or, in the case of a person who does not pursue an activity as an employed person, the person concerned shall inform the competent institution of the State whose legislation is applicable thereof, whenever possible in advance. That institution shall issue the attestation referred to in Article 17(2) of this Annex to the person concerned and shall without delay make information concerning the legislation applicable to that person, pursuant to Article 13(3)(b) or Article 14 of this Convention, available to the institution designated by the competent authority of the State in which the activity is pursued.

• (2) Paragraph (1) shall apply mutatis mutandis to persons covered by Article 13(3)(c) of this Convention.

• (3) An employer within the meaning of Article 13(4) of this Convention who has an employee on board a vessel flying the flag of another State shall inform the competent institution of the State whose legislation is applicable thereof whenever possible in advance. That institution shall, without delay, make information concerning the legislation applicable to the person concerned, pursuant to Article 13(4) of this Convention, available to the institution designated by the competent authority of the State whose flag, the vessel on which the employee is to perform the activity, is flying.

Article 15

Procedure for the application of Article 15 of this Convention

• (1) A person who pursues activities in two or more States, or where Article 15(5) or (6) of this Convention applies, shall inform the institution designated by the competent authority of the State of residence thereof.

• (2) The designated institution of the place of residence shall without delay determine the legislation applicable to the person concerned, having regard to Article 15 of this Convention and Article 13 of this Annex. That initial determination shall be provisional. The institution shall inform the designated institutions of each State in which an activity is pursued of its provisional determination.

• (3) The provisional determination of the applicable legislation, as provided for in paragraph (2), shall become definitive within two months of the institutions designated by the competent authorities of the State(s) concerned being informed of it, in accordance with paragraph (2), unless the legislation has already been definitively determined on the basis of paragraph (4), or at least one of the institutions concerned informs the institution designated by the competent authority of the State of residence by the end of this two-month period that it cannot yet accept the determination or that it takes a different view on this.

• (4) Where uncertainty about the determination of the applicable legislation requires contacts between the institutions or authorities of two or more States, at the request of one or more of the institutions designated by the competent authorities of the State(s) concerned, or of the competent authorities themselves, the legislation applicable to the person concerned shall be determined by common agreement, having regard to Article 15 of this Convention and Article 13 of this Annex.

  Where there is a difference of views between the institutions or competent authorities concerned, those bodies shall seek agreement in accordance with the conditions set out above and Article 6 of this Annex shall apply.

• (5) The competent institution of the State whose legislation is determined to be applicable either provisionally or definitively shall without delay inform the person concerned.

• (6) If the person concerned fails to provide the information referred to in paragraph (1), this Article shall be applied at the initiative of the institution designated by the competent authority of the State of residence as soon as it is appraised of that person’s situation, possibly via another institution concerned.

Article 16

Procedure for the application of Article 18 of this Convention

A request by the employer or the person concerned for exceptions to Articles 13 to 17 of this Convention shall be submitted, whenever possible in advance, to the competent authority or the body designated by the authority of the State, whose legislation the employee or person concerned requests be applied.

Article 17

Provision of information to persons concerned and employers

• (1) The competent institution of the State whose legislation becomes applicable pursuant to Title II of this Convention shall inform the person concerned and, where appropriate, their employer(s) of the obligations laid down in that legislation. It shall provide them with the necessary assistance to complete the formalities required by that legislation.

• (2) At the request of the person concerned or of the employer, the competent institution of the State whose legislation is applicable pursuant to Title II of this Convention shall provide an attestation that such legislation is applicable and shall indicate, where appropriate, until what date and under what conditions.

Article 18

Cooperation between institutions

• (1) The relevant institutions shall communicate to the competent institution of the State whose legislation is applicable to a person pursuant to Title II of this Convention the necessary information required to establish the date on which that legislation becomes applicable and the contributions which that person and their employer(s) are liable to pay under that legislation.

• (2) The competent institution of the State whose legislation becomes applicable to a person pursuant to Title II of this Convention shall make the information indicating the date on which the application of that legislation takes effect available to the institution designated by the competent authority of the State to whose legislation that person was last subject.

Article 19

Cooperation in case of doubts about the validity of issued documents concerning the applicable legislation

• (1) Where there is doubt about the validity of a document showing the position of the person for the purposes of the applicable legislation or the accuracy of the facts on which the document is based, the institution of the State that receives the document shall ask the issuing institution for the necessary clarification and, where appropriate, the withdrawal or rectification of that document. The requesting institution shall substantiate its request and provide the relevant supporting documentation that gave rise to the request.

• (2) When receiving such a request, the issuing institution shall reconsider the grounds for issuing the document and, where an error is detected, withdraw it or rectify it within 30 working days from the receipt of the request. The withdrawal or rectification shall have retroactive effect. However, in cases where there is a risk of disproportionate outcome, and in particular, of the loss of status as an insured person for the whole or part of the relevant period in the State(s) concerned, the States shall consider a more proportionate arrangement in such case. When the available evidence permits the issuing institution to find that the applicant of the document has committed fraud, it shall withdraw or rectify the document without delay and with retroactive effect.

TITLE III

SPECIAL PROVISIONS CONCERNING THE VARIOUS CATEGORIES OF BENEFITS

CHAPTER 1

SICKNESS, MATERNITY AND EQUIVALENT PATERNITY BENEFITS

Article 20

General implementing provisions

• (1) The competent authorities or institutions shall ensure that any necessary information is made available to insured persons regarding the procedures and conditions for the granting of benefits in kind where such benefits are received in the territory of a State other than that of the competent institution.

• (2) Notwithstanding Article 9(a) of this Convention, a State may become responsible for the cost of benefits in accordance with Article 26 of this Convention only if, either the insured person has made a claim for a pension under the legislation of that State, or in accordance with Articles 27 to 33 of this Convention, they receive a pension under the legislation of that State.

Article 21

Residence in a State other than the competent State

Procedure and scope of right

• (1) For the purposes of the application of Article 21 of this Convention, the insured person or members of that person’s family shall be obliged to register promptly with the institution of the place of residence. Their right to benefits in kind in the State of residence shall be certified by a document issued by the competent institution upon request of the insured person or upon request of the institution of the place of residence.

• (2) The document referred to in paragraph (1) shall remain valid until the competent institution informs the institution of the place of residence of its cancellation.

  The institution of the place of residence shall inform the competent institution of any registration under paragraph (1) and of any change or cancellation of that registration.

• (3) This Article applies mutatis mutandis to the persons referred to in Articles 26, 28, 29 and 30 of this Convention.

Health fee reimbursement

• (4) Where a person or the members of that person’s family:

  • (a) have been issued with the document referred to in paragraph (1);

  • (b) have registered that document with the institution of the place of residence in accordance with paragraph (1); and

  • (c) a health fee has been paid by or on behalf of the person or members of their family to the State of residence as part of an application for a permit to enter, stay, work or reside in that State,

  that person or members of that person’s family may apply to the institution of the State of residence for reimbursement (in whole or part, as the case may be) of the health fee paid.

• (5) Where a claim is made in accordance with paragraph (1), the institution of the State of residence shall determine that claim within three calendar months, starting on the day the claim was received, and shall make any reimbursement of a health fee paid in accordance with the conditions in this Article.

• (6) Where the period of validity of the document referred to in paragraph (1) is less than the period of time in respect of which the health fee has been paid, the amount reimbursed shall not exceed that portion of the health fee which corresponds to the period for which the document had been issued.

• (7) Where the health fee was paid by another person on behalf of a person to whom this Article applies, reimbursement may be made to that other person.

Article 22

Stay in a State other than the competent State

Procedure and scope of right

• (1) For the purposes of the application of Article 23 of this Convention, the insured person shall present to the health care provider in the State of stay an entitlement document issued by the competent institution indicating their entitlement to benefits in kind. If the insured person does not have such a document, the institution of the place of stay, upon request or if otherwise necessary, shall contact the competent institution in order to obtain one.

• (2) That document shall indicate that the insured person is entitled to benefits in kind under the conditions laid down in Article 23 of this Convention on the same terms as those applicable to persons insured under the legislation of the State of stay, and shall satisfy the requirements in Appendix 1 of this Annex.

• (3) The benefits in kind referred to in Article 23(1) of this Convention shall refer to the benefits in kind which are provided in the State of stay, in accordance with its legislation, and which become necessary on medical grounds with a view to preventing an insured person from being forced to return, before the end of the planned duration of stay, to the competent State to obtain the necessary treatment.

Procedure and arrangements for meeting the costs and providing reimbursement of benefits in kind

• (4) If the insured person has actually borne the costs of all or part of the benefits in kind provided within the framework of Article 23 of this Convention and if the legislation applied by the institution of the place of stay enables reimbursement of those costs to an insured person, they may send an application for reimbursement to the institution of the place of stay. In that case, that institution shall reimburse directly to that person the amount of the costs corresponding to those benefits within the limits of and under the conditions of the reimbursement rates laid down in its legislation.

• (5) If the reimbursement of such costs has not been requested directly from the institution of the place of stay, the costs incurred shall be reimbursed to the person concerned by the competent institution in accordance with the reimbursement rates administered by the institution of the place of stay or the amounts which would have been subject to reimbursement to the institution of the place of stay, if Article 46 of this Annex had applied in the case concerned.

  The institution of the place of stay shall provide the competent institution, upon request, with all necessary information about these rates or amounts.

• (6) By way of derogation from paragraph (5), the competent institution may undertake the reimbursement of the costs incurred within the limits of and under the conditions of the reimbursement rates laid down in its legislation, provided that the insured person has agreed to this provision being applied to them.

• (7) If the legislation of the State of stay does not provide for reimbursement pursuant to paragraphs (4) and (5) in the case concerned, the competent institution may reimburse the costs within the limits of and under the conditions of the reimbursement rates laid down in its legislation, without the agreement of the insured person.

• (8) The reimbursement to the insured person shall not, in any event, exceed the amount of costs actually incurred by them.

• (9) In the case of substantial expenditure, the competent institution may pay the insured person an appropriate advance as soon as that person submits the application for reimbursement to it.

Family Members

• (10) Paragraphs (1) to (9) apply mutatis mutandis to the members of the family of the insured person.

Health fee reimbursement for students

• (11) Where a person:

  • (a) holds a valid entitlement document referred to in Appendix 1 of this Annex issued by the competent institution;

  • (b) has been accepted by a higher education institution in a State other than the competent State (“State of study”) to pursue a full-time course of study leading to a higher education qualification recognised by that State, including diplomas, certificates or doctoral degrees at a higher education institution, which may cover a preparatory course prior to such education, in accordance with national law, or compulsory training;

  • (c) does not exercise, or has not exercised, an activity as an employed or self-employed person in the State of study during the period to which the health fee relates; and

  • (d) a health fee has been paid by or on behalf of that person to the State of study as part of an application for a permit to enter, stay or reside for the purposes of pursuing a full-time course of study in that State;

  that person may apply to the institution of the State of study for reimbursement (in whole or part, as the case may be) of the health fee paid.

• (12) Where a claim is made in accordance with paragraph (11), the institution of the State of study shall process and settle that claim within a reasonable period but not later than three calendar months starting on the day the claim was received and make any reimbursement of a health fee paid in accordance with the conditions in this Article.

• (13) Where the period of validity of the entitlement document referred to in paragraph (11)(a) is less than the period of time in respect of which the health fee has been paid, the amount of the health fee reimbursed shall be the amount paid which corresponds to the period of validity of that document.

• (14) Where the health fee was paid by another person on behalf of a person to whom this Article applies, reimbursement may be made to that other person.

• (15) Paragraphs (11) to (14) apply mutatis mutandis to the members of the family of that person.

• (16) By way of derogation from Article 8(1) of this Convention, charges may be imposed by the State of study in accordance with its national law in respect of benefits in kind that do not fulfil the criteria set out in Article 23(1)(a) of this Convention and which are provided to a person in respect of whom reimbursement has been made during that person’s stay for the period to which that reimbursement relates.

Article 23

Scheduled treatment

Authorisation procedure

• (1) For the purposes of the application of Article 24(1) of this Convention, the insured person shall present a document issued by the competent institution to the institution of the place of stay. For the purposes of this Article, the competent institution shall mean the institution which bears the cost of the scheduled treatment; in the cases referred to in Article 24(4) and Article 31(5) of this Convention, in which the benefits in kind provided in the State of residence are reimbursed on the basis of fixed amounts, the competent institution shall mean the institution of the place of residence.

• (2) If an insured person does not reside in the competent State, they shall request authorisation from the institution of the place of residence, which shall forward it to the competent institution without delay.

  In that event, the institution of the place of residence shall certify in a statement whether the conditions set out in the second sentence of Article 24(2) of this Convention are met in the State of residence.

  The competent institution may refuse to grant the requested authorisation only if, in accordance with the assessment of the institution of the place of residence, the conditions set out in the second sentence of Article 24(2) of this Convention are not met in the State of residence of the insured person, or if the same treatment can be provided in the competent State itself, within a time-limit which is medically justifiable, taking into account the current state of health and the probable course of illness of the person concerned.

  The competent institution shall inform the institution of the place of residence of its decision.

  In the absence of a reply within the deadlines set by its national legislation, the authorisation shall be considered to have been granted by the competent institution.

• (3) If an insured person who does not reside in the competent State is in need of urgent vitally necessary treatment, and the authorisation cannot be refused in accordance with the second sentence of Article 24(2) of this Convention, the authorisation shall be granted by the institution of the place of residence on behalf of the competent institution, which shall be immediately informed by the institution of the place of residence.

  The competent institution shall accept the findings and the treatment options of the doctors approved by the institution of the place of residence that issues the authorisation, concerning the need for urgent vitally necessary treatment.

• (4) At any time during the procedure granting the authorisation, the competent institution shall retain the right to have the insured person examined by a doctor of its own choice in the State of stay or residence.

• (5) The institution of the place of stay shall, without prejudice to any decision regarding authorisation, inform the competent institution if it appears medically appropriate to supplement the treatment covered by the existing authorisation.

Meeting the cost of benefits in kind incurred by the insured person

• (6) Without prejudice to paragraph (7), Article 22(4) and (5) of this Annex apply mutatis mutandis.

• (7) If the insured person has actually borne all or part of the costs for the authorised medical treatment themselves and the costs which the competent institution is obliged to reimburse to the institution of the place of stay or to the insured person according to paragraph (6) (actual cost) are lower than the costs which it would have had to assume for the same treatment in the competent State (notional cost), the competent institution shall reimburse, upon request, the cost of treatment incurred by the insured person up to the amount by which the notional cost exceeds the actual cost. The reimbursed sum may not, however, exceed the costs actually incurred by the insured person and may take account of the amount which the insured person would have had to pay if the treatment had been delivered in the competent State.

Meeting the costs of travel and stay as part of scheduled treatment

• (8) Where the national legislation of the competent institution provides for the reimbursement of the costs of travel and stay which are inseparable from the treatment of the insured person, such costs for the person concerned and, if necessary, for a person who must accompany them, shall be assumed by this institution when an authorisation is granted in the case of treatment in another State.

Family members

• (9) Paragraphs (1) to (8) apply mutatis mutandis to the members of the family of the insured person.

Article 24

Cash benefits relating to incapacity for work in the event of stay or residence in a State other than the competent State

Procedure to be followed by the insured person

• (1) If the legislation of the competent State requires that the insured person presents a certificate in order to be entitled to cash benefits relating to incapacity for work pursuant to Article 25(1) of this Convention, the insured person shall ask the doctor of the State of residence who established that person’s state of health to certify their incapacity for work and its probable duration.

• (2) The insured person shall send the certificate to the competent institution within the time limit laid down by the legislation of the competent State.

• (3) Where the doctors providing treatment in the State of residence do not issue certificates of incapacity for work, and where such certificates are required under the legislation of the competent State, the person concerned shall apply directly to the institution of the place of residence. That institution shall immediately arrange for a medical assessment of the person’s incapacity for work and for the certificate referred to in paragraph (1) to be drawn up. The certificate shall be forwarded to the competent institution forthwith.

• (4) The forwarding of the document referred to in paragraphs (1), (2) and (3) shall not exempt the insured person from fulfilling the obligations provided for by the applicable legislation, in particular with regard to that person’s employer. Where appropriate, the employer or the competent institution may call upon the employee to participate in activities designed to promote and assist their return to employment.

Procedure to be followed by the institution of the State of residence

• (5) At the request of the competent institution, the institution of the place of residence shall carry out any necessary administrative checks or medical examinations of the person concerned in accordance with the legislation applied by this latter institution. The report of the examining doctor concerning, in particular, the probable duration of the incapacity for work, shall be forwarded without delay by the institution of the place of residence to the competent institution.

Procedure to be followed by the competent institution

• (6) The competent institution shall reserve the right to have the insured person examined by a doctor of its choice.

• (7) Without prejudice to the second sentence of Article 25(1) of this Convention, the competent institution shall pay the cash benefits directly to the person concerned and shall, where necessary, inform the institution of the place of residence thereof.

• (8) For the purposes of the application of Article 25(1) of this Convention, the particulars of the certificate of incapacity for work of an insured person drawn up in another State on the basis of the medical findings of the examining doctor or institution shall have the same legal value as a certificate drawn up in the competent State.

• (9) If the competent institution refuses the cash benefits, it shall notify its decision to the insured person and at the same time to the institution of the place of residence.

Procedure in the event of a stay in a State other than the competent State

• (10) Paragraphs (1) to (9) apply mutatis mutandis when the insured person stays in a State other than the competent State.

Article 25

Contributions by pensioners

If a person receives a pension from more than one State, the amount of contributions deducted from all the pensions paid shall, under no circumstances, be greater than the amount deducted in respect of a person who receives the same amount of pension from the competent State.

CHAPTER 2

BENEFITS IN RESPECT OF ACCIDENTS AT WORK AND OCCUPATIONAL DISEASES

Article 26

Right to benefits in kind and in cash in the event of residence or stay in a State other than the competent State

• (1) For the purposes of the application of Article 37 of this Convention, the procedures laid down in Articles 21 to 24 of this Annex apply mutatis mutandis.

• (2) When providing special benefits in kind in connection with accidents at work and occupational diseases under the national legislation of the State of stay or residence, the institution of that State shall without delay inform the competent institution.

Article 27

Procedure in the event of an accident at work or occupational disease which occurs in a State other than the competent State

• (1) If an accident at work occurs or an occupational disease is diagnosed for the first time in a State other than the competent State, the declaration or notification of the accident at work or the occupational disease, where the declaration or notification exists under national legislation, shall be carried out in accordance with the legislation of the competent State, without prejudice, where appropriate, to any other applicable legal provisions in force in the State in which the accident at work occurred or in which the first medical diagnosis of the occupational disease was made, which remain applicable in such cases. The declaration or notification shall be addressed to the competent institution.

• (2) The institution of the State in the territory of which the accident at work occurred or in which the occupational disease was first diagnosed, shall notify the competent institution of medical certificates drawn up in the territory of that State.

• (3) Where, as a result of an accident while travelling to or from work which occurs in the territory of a State other than the competent State, an inquiry is necessary in the territory of the first State in order to determine any entitlement to relevant benefits, a person may be appointed for that purpose by the competent institution, which shall inform the authorities of that State. The institutions shall cooperate with each other in order to assess all relevant information and to consult the reports and any other documents relating to the accident.

• (4) Following treatment, a detailed report accompanied by medical certificates relating to the permanent consequences of the accident or disease, in particular the injured person’s present state and the recovery or stabilisation of injuries, shall be sent upon request of the competent institution. The relevant fees shall be paid by the institution of the place of residence or of stay, where appropriate, at the rate applied by that institution to the charge of the competent institution.

• (5) At the request of the institution of the place of residence or stay, where appropriate, the competent institution shall notify it of the decision setting the date for the recovery or stabilisation of injuries and, where appropriate, the decision concerning the granting of a pension.

Article 28

Disputes concerning the occupational nature of the accident or disease

• (1) Where the competent institution disputes the application of the legislation relating to accidents at work or occupational diseases under Article 37(2) of this Convention, it shall without delay inform the institution of the place of residence or stay which provided the benefits in kind, which will then be considered as sickness insurance benefits.

• (2) When a final decision has been taken on that subject, the competent institution shall, without delay, inform the institution of the place of residence or stay which provided the benefits in kind.

  Where an accident at work or occupational disease is not established, benefits in kind shall continue to be provided as sickness benefits if the person concerned is entitled to them.

  Where an accident at work or occupational disease is established, sickness benefits in kind provided to the person concerned shall be considered as accident at work or occupational disease benefits from the date on which the accident at work occurred or the occupational disease was first medically diagnosed.

• (3) Article 6(6) of this Annex applies mutatis mutandis.

Article 29

Procedure in the event of exposure to the risk of an occupational disease in two or more States

• (1) In the case referred to in Article 39 of this Convention, the declaration or notification of the occupational disease shall be sent to the competent institution for occupational diseases of the last State under the legislation of which the person concerned pursued an activity likely to cause that disease.

  When the institution to which the declaration or notification was sent establishes that an activity likely to cause the occupational disease in question was last pursued under the legislation of another State, it shall send the declaration or notification and all accompanying certificates to the equivalent institution in that State.

• (2) Where the institution of the last State under the legislation of which the person concerned pursued an activity likely to cause the occupational disease in question establishes that the person concerned or their survivors do not meet the requirements of that legislation, inter alia, because the person concerned had never pursued in that State an activity which caused the occupational disease or because that State does not recognise the occupational nature of the disease, that institution shall forward without delay the declaration or notification and all accompanying certificates, including the findings and reports of medical examinations performed by the first institution to the institution of the previous State under the legislation of which the person concerned pursued an activity likely to cause the occupational disease in question.

• (3) Where appropriate, the institutions shall reiterate the procedure set out in paragraph (2) going back as far as the equivalent institution in the State under whose legislation the person concerned first pursued an activity likely to cause the occupational disease in question.

Article 30

Exchange of information between institutions and advance payments in the event of an appeal against rejection

• (1) In the event of an appeal against a decision to refuse benefits taken by the institution of a State under the legislation of which the person concerned pursued an activity likely to cause the occupational disease in question, that institution shall inform the institution to which the declaration or notification was sent, in accordance with the procedure provided for in Article 29(2) of this Annex, and shall subsequently inform it when a final decision is reached.

• (2) Where a person is entitled to benefits under the legislation applied by the institution to which the declaration or notification was sent, that institution shall make the advance payments, the amount of which shall be determined, where appropriate, after consulting the institution which made the decision against which the appeal was lodged, and in such a way that overpayments are avoided. The latter institution shall reimburse the advance payments made if, as a result of the appeal, it is obliged to provide those benefits. That amount will then be deducted from the benefits due to the person concerned, in accordance with the procedure provided for in Articles 55 and 56 of this Annex.

• (3) Article 6(6) of this Annex applies mutatis mutandis.

Article 31

Aggravation of an occupational disease

In the cases covered by Article 40 of this Convention, the claimant must provide the institution in the State from which they are claiming entitlement to benefits with details concerning benefits previously granted for the occupational disease in question. That institution may contact any other previously competent institution in order to obtain the information it considers necessary.

Article 32

Assessment of the degree of incapacity in the event of occupational accidents or diseases which occurred previously or subsequently

Where a previous or subsequent incapacity for work was caused by an accident which occurred when the person concerned was subject to the legislation of a State which makes no distinction according to the origin of the incapacity to work, the competent institution or the body designated by the competent authority of the State in question shall:

• (a) upon request by the competent institution of another State, provide information concerning the degree of the previous or subsequent incapacity for work, and where possible, information making it possible to determine whether the incapacity is the result of an accident at work within the meaning of the legislation applied by the institution in another State;

• (b) take into account the degree of incapacity caused by these previous or subsequent cases when determining the right to benefits and the amount, in accordance with the applicable legislation.

Article 33

Submission and investigation of claims for pensions or supplementary allowances

In order to receive a pension or supplementary allowance under the legislation of a State, the person concerned or their survivors residing in the territory of another State shall submit, where appropriate, a claim either to the competent institution or to the institution of the place of residence, which shall send it to the competent institution.

The claim shall contain the information required under the legislation applied by the competent institution.

CHAPTER 3

DEATH GRANTS

Article 34

Claim for death grants

For the purposes of Articles 43 and 44 of this Convention, the claim for death grants shall be sent either to the competent institution or to the institution of the claimant’s place of residence, which shall send it to the competent institution.

The claim shall contain the information required under the legislation applied by the competent institution.

CHAPTER 4

INVALIDITY BENEFITS AND OLD-AGE AND SURVIVORS’ PENSIONS

Article 35

Additional provisions for the calculation of the benefit

• (1) For the purposes of calculating the theoretical amount and the actual amount of the benefit in accordance with Article 51(1)(b) of this Convention, the rules provided for in Article 11(3) to (6) of this Annex apply.

• (2) Where periods of voluntary or optional continued insurance have not been taken into account under Article 11(3) of this Annex, the institution of the State under whose legislation those periods were completed shall calculate the amount corresponding to those periods under the legislation it applies. The actual amount of the benefit, calculated in accordance with Article 51(1)(b) of this Convention, shall be increased by the amount corresponding to periods of voluntary or optional continued insurance.

• (3) The institution of each State shall calculate, under the legislation it applies, the amount due corresponding to periods of voluntary or optional continued insurance which, under Article 52(3)(c) of this Convention, shall not be subject to another State’s rules relating to withdrawal, reduction or suspension.

  Where the legislation applied by the competent institution does not allow it to determine this amount directly, on the grounds that that legislation allocates different values to insurance periods, a notional amount may be established. The Joint Administrative Committee shall lay down the detailed arrangements for the determination of that notional amount.

Article 36

Claims for benefits

Submission of claims for old-age and survivors’ pensions

• (1) The claimant shall submit a claim to the institution of their place of residence or to the institution of the last State whose legislation was applicable. If the person concerned was not, at any time, subject to the legislation applied by the institution of the place of residence, that institution shall forward the claim to the institution of the last State whose legislation was applicable.

• (2) The date of submission of the claim shall apply in all the institutions concerned.

• (3) By way of derogation from paragraph (2), if the claimant does not, despite having been asked to do so, notify the fact that they have been employed or has resided in other States, the date on which the claimant completes their initial claim or submits a new claim for their missing periods of employment or/and residence in a State shall be considered as the date of submission of the claim to the institution applying the legislation in question, subject to more favourable provisions of that legislation.

Article 37

Certificates and information to be submitted with the claim by the claimant

• (1) The claim shall be submitted by the claimant in accordance with the provisions of the legislation applied by the institution referred to in Article 36(1) of this Annex and be accompanied by the supporting documents required by that legislation. In particular, the claimant shall supply all available relevant information and supporting documents relating to periods of insurance (institutions, identification numbers), employment (employers) or self-employment (nature and place of activity) and residence (addresses) which may have been completed under other legislation, as well as the length of those periods.

• (2) Where, in accordance with Article 49(1) of this Convention, the claimant requests deferment of the award of old-age benefits under the legislation of one or more States, the claimant shall state that in their claim and specify under which legislation the deferment is requested. In order to enable the claimant to exercise that right, the institutions concerned shall, upon the request of the claimant, notify the claimant of all the information available to the institutions so that the claimant can assess the consequences of concurrent or successive awards of benefits which they might claim.

• (3) Should the claimant withdraw a claim for benefits provided for under the legislation of a particular State, that withdrawal shall not be considered as a concurrent withdrawal of claims for benefits under the legislation of another State.

Article 38

Investigation of claims by the institutions concerned

Contact institution

• (1) The institution to which the claim for benefits is submitted or forwarded in accordance with Article 36(1) of this Annex shall be referred to hereinafter as the “contact institution”. The institution of the place of residence shall not be referred to as the contact institution if the person concerned has not, at any time, been subject to the legislation which that institution applies.

• (2) In addition to investigating the claim for benefits under the legislation which it applies, that institution shall, in its capacity as contact institution, promote the exchange of data, the communication of decisions and the operations necessary for the investigation of the claim by the institutions concerned, and supply the claimant, upon request, with any information relevant to the aspects of the investigation which arise under this Convention, and keep the claimant informed of its progress.

Investigation of claims for old-age and survivors’ pensions

• (3) The contact institution shall, without delay, send claims for benefits and all the documents which it has available and, where appropriate, the relevant documents supplied by the claimant to all the institutions in question so that they can all start the investigation of the claim concurrently. The contact institution shall notify the other institutions of periods of insurance or residence subject to its legislation. It shall also indicate which documents shall be submitted at a later date and supplement the claim as soon as possible.

• (4) Each of the institutions in question shall notify the contact institution and the other institutions in question, as soon as possible, of the periods of insurance or residence subject to their legislation.

• (5) Each of the institutions in question shall calculate the amount of benefits in accordance with Article 51 of this Convention and shall notify the contact institution and the other institutions concerned of its decision, of the amount of benefits due and of any information required for the purposes of Articles 52 to 54 of this Convention.

• (6) Should an institution establish, on the basis of the information referred to in paragraphs (2) and (3) of this Article, that Article 56(2) or (3) of this Convention is applicable, it shall inform the contact institution and the other institutions concerned.

Article 39

Notification of decisions to the claimant

Each institution shall notify the claimant of the decision it has taken in accordance with the applicable legislation. Each decision shall specify the remedies and periods allowed for appeals.

Article 40

Determination of the degree of invalidity

Each institution shall, in accordance with its legislation, have the possibility of having the claimant examined by a medical doctor or other expert of its choice to determine the degree of invalidity. However, the institution of a State shall take into consideration documents, medical reports and administrative information collected by the institution of any other State as if they had been drawn up in its own territory.

Article 41

Provisional instalments and advance payment of a benefit

• (1) Notwithstanding Article 7 of this Annex, any institution which establishes, while investigating a claim for benefits, that the claimant is entitled to an independent benefit under the applicable legislation, in accordance with Article 51(1)(a) of this Convention, shall pay that benefit without delay. That payment shall be considered provisional if the amount might be affected by the result of the claim investigation procedure.

• (2) Whenever it is evident from the information available that the claimant is entitled to a payment from an institution under Article 51(1)(b) of this Convention, that institution shall make an advance payment, the amount of which shall be as close as possible to the amount which will probably be paid under Article 51(1)(b) of this Convention.

• (3) Each institution which is obliged to pay the provisional benefits or advance payment under paragraph (1) or (2) shall inform the claimant without delay, specifically drawing the claimant’s attention to the provisional nature of the measure and any rights of appeal in accordance with its legislation.

Article 42

New calculation of benefits

• (1) Where there is a new calculation of benefits in accordance with Article 49(4) and Article 57(1) of this Convention, Article 41 of this Annex shall apply mutatis mutandis.

• (2) Where there is a new calculation, withdrawal or suspension of the benefit, the institution which took the decision shall inform the person concerned without delay and shall inform each of the institutions in respect of which the person concerned has an entitlement.

Article 43

Measures intended to accelerate the pension calculation process

• (1) In order to facilitate and accelerate the investigation of claims and the payment of benefits, the institutions to whose legislation a person has been subject shall:

  • (a) exchange with or make available to institutions of other States the elements for identifying persons who change from one applicable national legislation to another, and together ensure that those identification elements are retained and correspond, or, failing that, provide those persons with the means to access their identification elements directly;

  • (b) sufficiently in advance of the minimum age for commencing pension rights or before an age to be determined by national legislation, exchange with or make available to the person concerned and to institutions of other States information (periods completed or other important elements) on the pension entitlements of persons who have changed from one applicable legislation to another or, failing that, inform those persons of, or provide them with, the means of familiarising themselves with their prospective benefit entitlement.

• (2) For the purposes of paragraph (1), the Joint Administrative Committee shall agree the elements of information to be exchanged or made available and shall establish the appropriate procedures and mechanisms, taking account of the characteristics, administrative and technical organisation, and the technological means at the disposal of national pension schemes. The Joint Administrative Committee shall ensure the implementation of those pension schemes by organising a follow-up to the measures taken and their application.

• (3) For the purposes of paragraph (1), the institution in the first State where a person is allocated a Personal Identification Number (PIN) for the purposes of social security administration should be provided with the information referred to in this Article.

Article 44

Coordination measures in the States

Without prejudice to Article 50 of this Convention, where national legislation includes rules for determining the institution responsible or the scheme applicable or for designating periods of insurance to a specific scheme, those rules shall be applied, taking into account only periods of insurance completed under the legislation of the State concerned.

CHAPTER 5

UNEMPLOYMENT BENEFITS

Article 45

Aggregation of periods and calculation of benefits

• (1) Article 11(1) of this Annex applies mutatis mutandis to Article 58 of this Convention. Without prejudice to the underlying obligations of the institutions involved, the person concerned may submit to the competent institution a document issued by the institution of the State to whose legislation they were subject in respect of that person’s last activity as an employed or self-employed person specifying the periods completed under that legislation.

• (2) For the purpose of applying Article 59 of this Convention, the competent institution of a State whose legislation provides that the calculation of benefits varies with the number of members of the family shall also take into account the members of the family of the person concerned residing in another State as if they resided in the competent State. This provision shall not apply where, in the State of residence of members of the family, another person is entitled to unemployment benefits calculated on the basis of the number of members of the family.

TITLE IV: FINANCIAL PROVISIONS

CHAPTER 1

REIMBURSEMENT OF THE COST OF BENEFITS IN APPLICATION OF ARTICLE 36 AND ARTICLE 42 OF THIS CONVENTION

SECTION 1

REIMBURSEMENT ON THE BASIS OF ACTUAL EXPENDITURE

Article 46

Principles

• (1) For the purpose of applying Articles 36 and 42 of this Convention, the actual amount of the expenses for benefits in kind, as shown in the accounts of the institution that provided them, shall be reimbursed to that institution by the competent institution, except where Article 56 of this Annex is applicable.

• (2) If any or part of the actual amount of the expenses for benefits referred to in paragraph (1) is not shown in the accounts of the institution that provided them, the amount to be refunded shall be determined on the basis of a lump-sum payment calculated from all the appropriate references obtained from the data available. The Joint Administrative Committee shall agree the bases to be used for calculation of the lump-sum payment and shall decide the amount thereof.

• (3) Higher rates than those applicable to the benefits in kind provided to insured persons subject to the legislation applied by the institution providing the benefits referred to in paragraph (1) may not be taken into account in the reimbursement.

SECTION 2

REIMBURSEMENT ON THE BASIS OF FIXED AMOUNTS

Article 47

Identification of the State(s) concerned

• (1) The States referred to in Article 36(2) of this Convention, whose legal or administrative structures are such that the use of reimbursement on the basis of actual expenditure is not appropriate, are listed in Appendix 2 of this Annex.

• (2) In the case of the States listed in Appendix 2 of this Annex, the amount of benefits in kind supplied to:

  • (a) family members who do not reside in the same State as the insured person, as provided for in Article 21 of this Convention; and to

  • (b) pensioners and members of their family, as provided for in Article 28(1), Article 29 and Article 30 of this Convention,

  shall be reimbursed by the competent institutions to the institutions providing those benefits, on the basis of a fixed amount established for each calendar year. This fixed amount shall be as close as possible to actual expenditure.

Article 48

Calculation method of the monthly fixed amounts and the total fixed amount

• (1) For each creditor State, the monthly fixed amount per person (Fi) for a calendar year shall be determined by dividing the annual average cost per person (Yi), broken down by age group (i), by 12 and by applying a reduction (X) to the result in accordance with the following formula:

  Fi = Yi*1/12*(1-X)

  Where:

  • – the index (i = 1, 2 and 3) represents the three age groups used for calculating the fixed amounts:

  • – i = 1: persons aged under 20,

  • – i = 2: persons aged from 20 to 64,

  • – i = 3: persons aged 65 and over,

  • – Yi represents the annual average cost per person in age group i, as defined in paragraph (2),

  • – the coefficient X (0.20 or 0.15) represents the reduction as defined in paragraph (3).

• (2) The annual average cost per person (Yi) in age group i shall be obtained by dividing the annual expenditure on all benefits in kind provided by the institutions of the creditor State to all persons in the age group concerned subject to its legislation and residing within its territory by the average number of persons concerned in that age group in the calendar year in question.

• (3) The reduction to be applied to the monthly fixed amount shall, in principle, be equal to 20% (X = 0.20). It shall be equal to 15% (X = 0.15) for pensioners and members of their family where the competent State is not listed in Appendix 2 of this Annex.

• (4) For each debtor State, the total fixed amount for a calendar year shall be the sum of the products obtained by multiplying, in each age group i, the determined monthly fixed amounts per person by the number of months completed by the persons concerned in the creditor State in that age group.

  The number of months completed by the persons concerned in the creditor State shall be the sum of the calendar months in a calendar year during which the persons concerned were, because of their residence in the territory of the creditor State, eligible to receive benefits in kind in that territory at the expense of the debtor State. Those months shall be determined from an inventory kept for that purpose by the institution of the place of residence, based on documentary evidence of the entitlement of the beneficiaries supplied by the competent institution.

• (5) The Joint Administrative Committee may present a proposal containing any amendments which may prove necessary in order to ensure that the calculation of fixed amounts comes as close as possible to the actual expenditure incurred and the reductions referred to in paragraph (3) do not result in unbalanced payments or double payments for the States.

• (6) The Joint Administrative Committee shall establish the methods for determining the elements for calculating the fixed amounts referred to in this Article.

Article 49

Notification of annual average costs

The annual average cost per person in each age group for a specific year shall be notified to the Joint Administrative Committee at the latest by the end of the second year following the year in question. If the notification is not made by this deadline, the annual average cost per person which the Joint Administrative Committee has last determined for a previous year will be taken.

SECTION 3

COMMON PROVISIONS

Article 50

Procedure for reimbursement between institutions

• (1) Reimbursements between the States shall be made as promptly as possible. Every institution concerned shall be obliged to reimburse claims before the deadlines mentioned in this Section, as soon as it is in a position to do so. A dispute concerning a particular claim shall not hinder the reimbursement of another claim or other claims.

• (2) The reimbursements between the institutions of the EEA EFTA States and the United Kingdom, provided for in Articles 36 and 42 of this Convention, shall be made via the liaison body. There may be a separate liaison body for reimbursements under Articles 36 and 42 of this Convention.

Article 51

Deadlines for the introduction and settlement of claims

• (1) Claims based on actual expenditure shall be introduced to the liaison body of the debtor State within 12 months of the end of the calendar half-year during which those claims were recorded in the accounts of the creditor institution.

• (2) Claims for fixed amounts for a calendar year shall be introduced to the liaison body of the debtor State within the 12-month period following the month during which the average costs for the year concerned were approved by the Joint Administrative Committee. The inventories referred to in Article 48(4) of this Annex shall be presented by the end of the year following the reference year.

• (3) In the case referred to in Article 6(6) of this Annex, the deadline set out in paragraphs (1) and (2) of this Article shall not start before the competent institution has been identified.

• (4) Claims introduced after the deadlines specified in paragraphs (1) and (2) shall not be considered.

• (5) The claims shall be paid to the liaison body of the creditor State referred to in Article 50 of this Annex by the debtor institution within 18 months of the end of the month during which they were introduced to the liaison body of the debtor State. This does not apply to the claims which the debtor institution has rejected for a relevant reason within that period.

• (6) Any disputes concerning a claim shall be settled, at the latest, within 36 months following the month in which the claim was introduced.

• (7) The Joint Administrative Committee shall facilitate the final closing of accounts in cases where a settlement cannot be reached within the period set out in paragraph (6), and, upon a reasoned request by one of the parties in the dispute, shall give its opinion on a dispute within six months following the month in which the matter was referred to it.

Article 52

Interest on late payments and down payments

• (1) From the end of the 18-month period set out in Article 51(5) of this Annex, interest can be charged by the creditor institution on outstanding claims, unless the debtor institution has made, within six months of the end of the month during which the claim was introduced, a down payment of at least 90% of the total claim introduced pursuant to Article 51(1) or (2) of this Annex. For those parts of the claim not covered by the down payment, interest may be charged only from the end of the 36-month period set out in Article 51(6) of this Annex.

• (2) The interest shall be calculated on the basis of the reference rate agreed by the Joint Administrative Committee. The reference rate applicable shall be that in force on the first day of the month on which the payment is due.

• (3) No liaison body shall be obliged to accept a down payment as provided for in paragraph (1). If however, a liaison body declines such an offer, the creditor institution shall no longer be entitled to charge interest on late payments related to the claims in question other than under the second sentence of paragraph (1).

Article 53

Statement of Annual Accounts

The States shall notify each other of the amount of the claims introduced, settled or contested (creditor position) and the amount of claims received, settled or contested (debtor position).

CHAPTER 2

RECOVERY OF BENEFITS PROVIDED BUT NOT DUE, RECOVERY OF PROVISIONAL PAYMENTS AND CONTRIBUTIONS, OFFSETTING AND ASSISTANCE WITH RECOVERY

SECTION 1

PRINCIPLES

Article 54

Common provisions

For the purposes of applying Article 67 of this Convention and within the framework defined therein, the recovery of claims shall, wherever possible, be by way of offsetting either between the institutions of the States concerned, or vis-à-vis the natural or legal person concerned in accordance with Articles 55 to 57 of this Annex. If it is not possible to recover all or any of the claim via this offsetting procedure, the remainder of the amount due shall be recovered in accordance with Articles 58 to 68 of this Annex.

SECTION 2

OFFSETTING

Article 55

Benefits received unduly

• (1) If the institution of a State has paid undue benefits to a person, that institution may, within the terms and limits laid down in the legislation it applies, request the institution of the State responsible for paying benefits to the person concerned to deduct the undue amount from arrears or on-going payments owed to the person concerned regardless of the social security branch under which the benefit is paid. The institution of the latter State shall deduct the amount concerned subject to the conditions and limits applying to this kind of offsetting procedure in accordance with the legislation it applies in the same way as if it had made the overpayments itself, and shall transfer the amount deducted to the institution that has paid undue benefits.

• (2) By way of derogation from paragraph (1), if, when awarding or reviewing benefits in respect of invalidity benefits, old-age and survivors’ pensions pursuant to Chapters 3 and 4 of Title III of this Convention, the institution of a State has paid to a person benefits of undue sum, that institution may request the institution of the State responsible for the payment of corresponding benefits to the person concerned to deduct the amount overpaid from the arrears payable to the person concerned. After the latter institution has informed the institution that has paid an undue sum of these arrears, the institution which has paid the undue sum shall within two months communicate the amount of the undue sum. If the institution which is due to pay arrears receives that communication within the deadline it shall transfer the amount deducted to the institution which has paid undue sums. If the deadline expires, that institution shall without delay pay out the arrears to the person concerned.

• (3) If a person has received social welfare assistance in one State during a period in which they were entitled to benefits under the legislation of another State, the body which provided the assistance may, if it is legally entitled to reclaim the benefits due to the person concerned, request the institution of any other State responsible for paying benefits in favour of the person concerned to deduct the amount of assistance paid from the amounts which that State pays to the person concerned.

  This provision applies mutatis mutandis to any family member of a person concerned who has received assistance in the territory of a State during a period in which the insured person was entitled to benefits under the legislation of another State in respect of that family member.

  The institution of a State which has paid an undue amount of assistance shall send a statement of the amount due to the institution of the other State, which shall then deduct the amount, subject to the conditions and limits laid down for this kind of offsetting procedure in accordance with the legislation it applies, and transfer the amount without delay to the institution that has paid the undue amount.

Article 56

Provisionally paid benefits in cash or contributions

• (1) For the purposes of applying Article 6 of this Annex, at the latest three months after the applicable legislation has been determined or the institution responsible for paying the benefits has been identified, the institution which provisionally paid the cash benefits shall draw up a statement of the amount provisionally paid and shall send it to the institution identified as being competent.

  The institution identified as being competent for paying the benefits shall deduct the amount due in respect of the provisional payment from the arrears of the corresponding benefits it owes to the person concerned and shall without delay transfer the amount deducted to the institution which provisionally paid the cash benefits.

  If the amount of provisionally paid benefits exceeds the amount of arrears, or if arrears do not exist, the institution identified as being competent shall deduct this amount from ongoing payments subject to the conditions and limits applying to this kind of offsetting procedure under the legislation it applies, and without delay transfer the amount deducted to the institution which provisionally paid the cash benefits.

• (2) The institution which has provisionally received contributions from a legal or natural person shall not reimburse the amounts in question to the person who paid them until it has ascertained from the institution identified as being competent the sums due to it under Article 6(4) of this Annex.

  Upon request of the institution identified as being competent, which shall be made at the latest three months after the applicable legislation has been determined, the institution that has provisionally received contributions shall transfer them to the institution identified as being competent for that period for the purpose of settling the situation concerning the contributions owed by the legal or natural person to it. The contributions transferred shall be retroactively deemed as having been paid to the institution identified as being competent.

  If the amount of provisionally paid contributions exceeds the amount the legal or natural person owes to the institution identified as being competent, the institution which provisionally received contributions shall reimburse the amount in excess to the legal or natural person concerned.

Article 57

Costs related to offsetting

No costs are payable where the debt is recovered via the offsetting procedure provided for in Articles 55 and 56 of this Annex.

SECTION 3

RECOVERY

Article 58

Definitions and common provisions

• (1) For the purposes of this Section:

  • (a) “claim” means all claims relating to contributions or to benefits paid or provided unduly, including interest, fines, administrative penalties and all other charges and costs connected with the claim in accordance with the legislation of the State making the claim;

  • (b) “applicant party” means, in respect of each State, any institution which makes a request for information, notification or recovery concerning a claim as defined above;

  • (c) “requested party” means, in respect of each State, any institution to which a request for information, notification or recovery can be made.

• (2) Requests and any related communications between the States shall, in general, be addressed via designated institutions.

• (3) Practical implementation measures, including, among others, those related to Article 4 of this Annex and to setting a minimum threshold for the amounts for which a request for recovery can be made, shall be taken by the Joint Administrative Committee.

Article 59

Requests for information

• (1) At the request of the applicant party, the requested party shall provide any information which would be useful to the applicant party in the recovery of its claim.

• (2) In order to obtain that information, the requested party shall make use of the powers provided for under the laws, regulations or administrative practices applying to the recovery of similar claims arising in its own State. The request for information from the applicant party shall indicate the name, last known address, and any other relevant information relating to the identification of the legal or natural person concerned to whom the information to be provided relates and the nature and amount of the claim in respect of which the request is made.

• (3) The requested party shall not be obliged to supply information:

  • (a) which it would not be able to obtain for the purpose of recovering similar claims arising in its own territory;

  • (b) which would disclose any commercial, industrial or professional secrets; or

  • (c) the disclosure of which would be liable to prejudice the security of or be contrary to the public policy of a State.

• (4) The requested party shall inform the applicant party of the grounds for refusing a request for information.

Article 60

Notification

• (1) The requested party shall, at the request of the applicant party, and in accordance with the rules in force for the notification of similar instruments or decisions in its own territory, notify the addressee of all instruments and decisions, including those of a judicial nature, which come from the State of the applicant party and which relate to a claim or to its recovery.

• (2) The request for notification shall indicate the name, address and any other relevant information relating to the identification of the addressee concerned to which the applicant party normally has access, the nature and the subject of the instrument or decision to be notified and, if necessary the name, address and any other relevant information relating to the identification of the debtor and the claim to which the instrument or decision relates, and any other useful information.

• (3) The requested party shall without delay inform the applicant party of the action taken on its request for notification and, particularly, of the date on which the decision or instrument was forwarded to the addressee.

Article 61

Request for recovery

• (1) At the request of the applicant party, the requested party shall recover claims that are the subject of an instrument permitting enforcement issued by the applicant party to the extent permitted by and in accordance with the laws and administrative practices in force in the State of the requested party.

• (2) The applicant party may only make a request for recovery if:

  • (a) it also provides to the requested party an official or certified copy of the instrument permitting enforcement of the claim in the State of the applicant party;

  • (b) the claim or instrument permitting its enforcement are not contested in its own State;

  • (c) it has, in its own State, applied appropriate recovery procedures available to it on the basis of the instrument referred to in paragraph (1), and the measures taken will not result in the payment in full of the claim;

  • (d) the period of limitation according to its own legislation has not expired.

• (3) The request for recovery shall indicate:

  • (a) the name, address and any other relevant information relating to the identification of the natural or legal person concerned or to the identification of any third party holding that person’s assets;

  • (b) the name, address and any other relevant information relating to the identification of the applicant party;

  • (c) a reference to the instrument permitting its enforcement, issued in the State of the applicant party;

  • (d) the nature and amount of the claim, including the principal, interest, fines, administrative penalties and all other charges and costs due indicated in the currencies of the State(s) of the applicant and requested parties;

  • (e) the date of notification of the instrument to the addressee by the applicant party or by the requested party;

  • (f) the date from which and the period during which enforcement is possible under the laws in force in the State of the applicant party;

  • (g) any other relevant information.

• (4) The request for recovery shall also contain a declaration by the applicant party confirming that the conditions laid down in paragraph (2) have been fulfilled.

• (5) The applicant party shall forward to the requested party any relevant information relating to the matter which gave rise to the request for recovery, as soon as this comes to its knowledge.

Article 62

Instrument permitting enforcement of recovery

• (1) In accordance with Article 67(2) of this Convention, the instrument permitting enforcement of the claim shall be directly recognised and treated automatically as an instrument permitting the enforcement of a claim of the State of the requested party.

• (2) Notwithstanding paragraph (1), the instrument permitting enforcement of the claim may, where appropriate and in accordance with the provisions in force in the State of the requested party, be accepted as, recognised as, supplemented with, or replaced by an instrument authorising enforcement in the territory of that State.

• (3) Within three months of the date of receipt of the request for recovery, the State(s) shall endeavour to complete the acceptance, recognition, supplementing or replacement, except in cases where paragraph (4) applies. States may not refuse to complete these actions where the instrument permitting enforcement is properly drawn up. The requested party shall inform the applicant party of the grounds for exceeding the three-month period.

• (4) If any of these actions should give rise to a dispute in connection with the claim or the instrument permitting enforcement issued by the applicant party, Article 64 of this Annex shall apply.

Article 63

Payment arrangements and deadline

• (1) Claims shall be recovered in the currency of the State of the requested party. The entire amount of the claim that is recovered by the requested party shall be remitted by the requested party to the applicant party.

• (2) The requested party may, where the laws, regulations or administrative provisions in force in its own State so permit, and after consulting the applicant party, allow the debtor time to pay or authorise payment by instalment. Any interest charged by the requested party in respect of such extra time to pay shall also be remitted to the applicant party.

• (3) From the date on which the instrument permitting enforcement of the recovery of the claim has been directly recognised in accordance with Article 62(1) of this Annex or accepted, recognised, supplemented or replaced in accordance with Article 62(2) of this Annex, interest shall be charged for late payment under the laws, regulations and administrative provisions in force in the State of the requested party and shall also be remitted to the applicant party.

Article 64

Contestation concerning the claim or the instrument permitting enforcement of its recovery and contestation concerning enforcement measures

• (1) If, in the course of the recovery procedure, the claim or the instrument permitting its enforcement issued in the State of the applicant party are contested by an interested party, the action shall be brought by this party before the appropriate authorities of the State of the applicant party, in accordance with the laws in force in that State. The applicant party shall without delay notify the requested party of this action. The interested party may also inform the requested party of the action.

• (2) As soon as the requested party has received the notification or information referred to in paragraph (1) either from the applicant party or from the interested party, it shall suspend the enforcement procedure pending the decision of the appropriate authority in the matter, unless the applicant party requests otherwise in accordance with the second sub-paragraph of this paragraph. Should the requested party deem it necessary, and without prejudice to Article 67 of this Annex, it may take precautionary measures to guarantee recovery insofar as the laws or regulations in force in its own State allow such action for similar claims.

  Notwithstanding the first sub-paragraph, the applicant party may, in accordance with the laws, regulations and administrative practices in force in its own State, request the requested party to recover a contested claim, insofar as the relevant laws, regulations and administrative practices in force in the requested party’s State allow such action. If the result of the contestation is subsequently favourable to the debtor, the applicant party shall be liable for the reimbursement of any sums recovered, together with any compensation due, in accordance with the legislation in force in the requested party’s State.

• (3) Where the contestation concerns enforcement measures taken in the State of the requested party, the action shall be brought before the appropriate authority of that State in accordance with its laws and regulations.

• (4) Where the appropriate authority before which the action is brought in accordance with paragraph (1) is a judicial or administrative tribunal, the decision of that tribunal, insofar as it is favourable to the applicant party and permits recovery of the claim in the State of the applicant party, shall constitute the “instrument permitting enforcement” within the meaning of Articles 61 and 62 of this Annex and the recovery of the claim shall proceed on the basis of that decision.

Article 65

Limits applying to assistance

• (1) The requested party shall not be obliged:

  • (a) to grant the assistance provided for in Articles 61 to 64 of this Annex, if recovery of the claim would, because of the situation of the debtor, create serious economic or social difficulties in the State of the requested party, insofar as the laws, regulations or administrative practices in force in the State of the requested party allow such action for similar national claims;

  • (b) to grant the assistance provided for in Articles 59 to 64 of this Annex, if the initial request under Articles 59 to 61 of this Annex applies to claims more than five years old, dating from the moment the instrument permitting the recovery was established in accordance with the laws, regulations or administrative practices in force in the State of the applicant party at the date of the request. However, if the claim or instrument is contested, the time limit begins from the moment that the State of the applicant party establishes that the claim or the enforcement order permitting recovery may no longer be contested.

• (2) The requested party shall inform the applicant party of the grounds for refusing a request for assistance.

Article 66

Periods of limitation

• (1) Questions concerning periods of limitation shall be governed as follows:

  • (a) by the laws in force in the State of the applicant party, insofar as they concern the claim or the instrument permitting its enforcement; and

  • (b) by the laws in force in the State of the requested party, insofar as they concern enforcement measures in the requested State.

  Periods of limitation according to the laws in force in the State of the requested party shall start from the date of direct recognition or from the date of acceptance, recognition, supplementing or replacement in accordance with Article 62 of this Annex.

• (2) Steps taken in the recovery of claims by the requested party in pursuance of a request for assistance, which, if they had been carried out by the applicant party, would have had the effect of suspending or interrupting the period of limitation according to the laws in force in the State of the applicant party, shall be deemed to have been taken in the latter, insofar as that effect is concerned.

Article 67

Precautionary measures

• (1) Upon reasoned request by the applicant party, the requested party shall take precautionary measures to ensure recovery of a claim insofar as the laws and regulations in force in the State of the requested party so permit.

• (2) For the purposes of implementing the first paragraph, the provisions and procedures laid down in Articles 61, 62, 64 and 65 of this Annex apply mutatis mutandis.

Article 68

Costs related to recovery

• (1) The requested party shall recover from the natural or legal person concerned and retain any costs linked to recovery which it incurs, in accordance with the laws and regulations of the State of the requested party that apply to similar claims.

• (2) Mutual assistance afforded under this Section shall, as a rule, be free of charge. However, where recovery poses a specific problem or concerns a very large amount in costs, the applicant and the requested parties may agree on reimbursement arrangements specific to the cases in question.

• (3) The State of the applicant party shall remain liable to the State of the requested party for any costs and any losses incurred as a result of actions held to be unfounded, as far as either the substance of the claim or the validity of the instrument issued by the applicant party is concerned.

TITLE V

MISCELLANEOUS, TRANSITIONAL AND FINAL PROVISIONS

Article 69

Medical examination and administrative checks

• (1) Without prejudice to other provisions, where a recipient or a claimant of benefits, or a member of that person’s family, is staying or residing within the territory of a State other than that in which the debtor institution is located, the medical examination shall be carried out, at the request of that institution, by the institution of the beneficiary’s place of stay or residence in accordance with the procedures laid down by the legislation applied by that institution.

  The debtor institution shall inform the institution of the place of stay or residence of any special requirements, if necessary, to be followed and points to be covered by the medical examination.

• (2) The institution of the place of stay or residence shall forward a report to the debtor institution that requested the medical examination. This institution shall be bound by the findings of the institution of the place of stay or residence.

  The debtor institution shall reserve the right to have the beneficiary examined by a doctor of its choice. However, the beneficiary may be asked to return to the State of the debtor institution only if the beneficiary is able to make the journey without prejudice to that person’s health and the cost of travel and accommodation is paid for by the debtor institution.

• (3) Where a recipient or a claimant of benefits, or a member of that person’s family, is staying or residing in the territory of a State other than that in which the debtor institution is located, the administrative check shall, at the request of the debtor institution, be performed by the institution of the beneficiary’s place of stay or residence.

  Paragraph (2) shall also apply in this case.

• (4) As an exception to the principle of free-of-charge mutual administrative cooperation in Article 60(3) of this Convention, the effective amount of the expenses of the checks referred to in this Article shall be refunded to the institution which was requested to carry them out by the debtor institution which requested them.

Article 70

Notifications

• (1) The States shall notify the Joint Administrative Committee of the details of the bodies and entities defined in Article 1 of this Convention and of the institutions designated in accordance with this Annex.

• (2) The bodies specified in paragraph (1) shall be provided with an electronic identity in the form of an identification code and electronic address.

• (3) The Joint Administrative Committee shall agree the structure, content and detailed arrangements, including the common format and model, for notification of the details specified in paragraph (1).

• (4) The States shall be responsible for keeping the information specified in paragraph (1) up to date.

Article 71

Currency conversion

For the purposes of this Convention and this Annex, the exchange rates between currencies shall be the reference rates published by the financial institution designated for this purpose by the Joint Administrative Committee. The date to be taken into account for determining the exchange rates shall be fixed by the Joint Administrative Committee.

Article 72

Implementing provisions

The Joint Administrative Committee may adopt further guidance on the implementation of this Convention and of this Annex.

Article 73

Interim provisions for forms and documents

For an interim period, the end date of which shall be agreed by the Joint Administrative Committee, all forms and documents issued by the competent institutions in the format used immediately before this Convention comes into force shall be valid for the purposes of implementing this Convention and, where appropriate, shall continue to be used for the exchange of information between competent institutions. All such forms and documents issued before and during that interim period shall be valid until their expiry or cancellation.

APPENDIX 1

ENTITLEMENT DOCUMENT

(Article 23 and 31(1) of this Convention and Article 22 of this Annex)

• 1. Entitlement documents valid for the purposes of Articles 23 and 31(1) of this Convention and Article 22 of this Annex shall contain the following data:

  • (a) surname and forename of the document holder;

  • (b) personal identification number of the document holder;

  • (c) date of birth of the document holder;

  • (d) expiry date of the document;

  • (e) the code “UK” in lieu of the ISO code of the United Kingdom, or the ISO code for the State in question, as the case may be;

  • (f) identification and acronym of the competent institution issuing the document;

  • (g) logical number of the document;

  • (h) in the case of a provisional document, the date of issue and date of delivery of the document, and the signature and stamp of the competent institution.

• 2. The technical specifications of entitlement documents shall be agreed by the States through the Joint Administrative Committee in order to facilitate the acceptance of the respective documents by institutions of the States providing the benefits in kind.

APPENDIX 2

STATES CLAIMING THE REIMBURSEMENT OF THE COST OF BENEFITS IN KIND ON THE BASIS OF FIXED AMOUNTS

(Article 36(2) of this Convention and Article 47 of this Annex)

NORWAY

UNITED KINGDOM

ANNEX 2

CERTAIN BENEFITS IN CASH TO WHICH THIS CONVENTION SHALL NOT APPLY

PART 1

SPECIAL NON-CONTRIBUTORY CASH BENEFITS

(Article 6(5)(a) of this Convention)

ICELAND

Additional social support for the elderly (Act No 74/2020 of 3 July 2020).

LIECHTENSTEIN

• (a) Maternity allowances (Maternity Allowances Act of 25 November 1981 as amended);

• (b) Supplementary benefits to the old-age, survivors’ and invalidity insurance (Supplementary Benefits to the Old-Age, Survivors’ and Invalidity Insurance Act of 10 December 1965 as amended).

NORWAY

• (a) Guaranteed minimum benefits to persons who are born disabled or become disabled at an early age pursuant to Chapters 12, 17, 18, 19 and 20 of the National Insurance Act of 28 February 1997;

• (b) Special benefits in accordance with the Act of 29 April 2005 No. 21 on supplementary allowance to persons with short periods of residence in Norway.

UNITED KINGDOM

• (a) State Pension Credit (State Pension Credit Act 2002 and State Pension Credit Act (Northern Ireland) 2002);

• (b) Income-based allowances for jobseekers (Jobseekers Act 1995 and Jobseekers (Northern Ireland) Order 1995);

• (c) Disability Living Allowance, mobility component (Social Security Contributions and Benefits Act 1992 and Social Security Contributions and Benefits (Northern Ireland) Act 1992);

• (d) Personal Independence Payment, mobility component (Welfare Reform Act 2012 (Part 4) and Welfare Reform (Northern Ireland) Order 2015 (Part 5));

• (e) Employment and Support Allowance Income-related (Welfare Reform Act 2007 and Welfare Reform Act (Northern Ireland) 2007);

• (f) Best Start Foods payment (Welfare Foods (Best Start Foods) (Scotland) Regulations 2019 (SSI 2019/193));

• (g) Best Start Grants (pregnancy and baby grant, early learning grant, school-age grant) (The Early Years Assistance (Best Start Grants) (Scotland) Regulations 2018 (SSI 2018/370));

• (h) Funeral Support Payment (Funeral Expense Assistance (Scotland) Regulations 2019 (SSI 2019/292));

• (i) Scottish Child Payment (The Scottish Child Payment Regulations 2020 (SSI 2020/351));

• (j) Child Disability Payment, mobility component (The Disability Assistance for Children and Young People (Scotland) Regulations 2021 (SSI 2021/174)).

PART 2

LONG-TERM CARE BENEFITS

(Article 6(5)(d) of this Convention)

LIECHTENSTEIN

• (a) Helpless allowance according to Art. 3bis of the Supplementary Benefits for Old-age, Survivors’ and Invalidity Insurance Act of 10 December 1965 as amended;

• (b) Support and Care Allowance according to Art. 3octies of the Supplementary Benefits for Old-age, Survivors’ and Invalidity Insurance Act of 10 December 1965 as amended;

• (c) Home care for pensioners with low income according to Art. 2 paragraph 4 lit. e and h of the Supplementary Benefits for Old-age, Survivors’ and Invalidity Insurance Act of 10 December 1965 as amended;

• (d) Helpless allowance according to Art. 26 of the Compulsory Accident Insurance Act of 28 November 1989 as amended;

• (e) Allowances for blind persons (Granting of Allowances for Blind Persons Act of 17 December 1970 as amended).

NORWAY

• (a) Basic Benefit pursuant to Chapter 6 of the National Insurance Act of 28 February 1997;

• (b) Attendance Benefit pursuant to Chapter 6 of the National Insurance Act of 28 February 1997;

• (c) Care Benefit pursuant to Chapter 9 of the National Insurance Act of 28 February 1997;

• (d) Attendance Allowance pursuant to Chapter 9 of the National Insurance Act of 28 February 1997;

• (e) Training Allowance pursuant to Chapter 9 of the National Insurance Act of 28 February 1997.

UNITED KINGDOM

• (a) Attendance Allowance (Social Security Contributions and Benefits Act 1992, Social Security (Attendance Allowance) Regulations 1991, Social Security Contributions and Benefits (Northern Ireland) Act 1992 and Social Security (Attendance Allowance) Regulations (Northern Ireland) 1992);

• (b) Carer’s Allowance (Social Security Contributions and Benefits Act 1992, The Social Security (Invalid Care Allowance) Regulations 1976, Social Security Contributions and Benefits (Northern Ireland) Act 1992) and The Social Security (Invalid Care Allowance) Regulations (Northern Ireland) 1976;

• (c) Disability Living Allowance, care component (Social Security Contributions and Benefits Act 1992, Social Security (Disability Living Allowance) Regulations 1991, Social Security Contributions and Benefits (Northern Ireland) Act 1992 and Social Security (Disability Living Allowance) Regulations (Northern Ireland) 1992);

• (d) Personal Independence Payment, daily living component (Welfare Reform Act 2012 (Part 4), Social Security (Personal Independence Payment) Regulations 2013, The Personal Independence Payment (Transitional Provisions) Regulations 2013, Personal Independence Payment (Transitional Provisions) (Amendment) Regulations 2019, Welfare Reform (Northern Ireland) Order 2015 (Part 5), The Personal Independence Payment Regulations (Northern Ireland) 2016, The Personal Independence Payment (Transitional Provisions) Regulations (Northern Ireland) 2016 and Personal Independence Payment (Transitional Provisions) (Amendment) Regulations (Northern Ireland) 2019;

• (e) Carer’s Allowance Supplement (The Social Security (Scotland) Act 2018);

• (f) Young Carer’s Grant (The Carer’s Assistance (Young Carer Grants) (Scotland) Regulations 2019 (SSI 2019/324));

• (g) Child Winter Heating Assistance (The Winter Heating Assistance for Children and Young People (Scotland) Regulations 2020 (SSI 2020/352));

• (h) Child Disability Payment, care component (The Disability Assistance for Children and Young People (Scotland) Regulations 2021 (SSI 2021/174)).

PART 3

PAYMENTS WHICH ARE CONNECTED TO A BRANCH OF SOCIAL SECURITY LISTED IN ARTICLE 6(1) OF THIS CONVENTION AND WHICH ARE PAID TO MEET EXPENSES FOR HEATING IN COLD WEATHER

(Article 6(5)(f) of this Convention)

ICELAND

None.

LIECHTENSTEIN

None.

NORWAY

None.

UNITED KINGDOM

Winter Fuel Payment (Social Security Contributions and Benefits Act 1992, Social Fund Winter Fuel Payment Regulations 2000, Social Security Contributions and Benefits (Northern Ireland) Act 1992 and Social Fund Winter Fuel Payment Regulations (Northern Ireland) 2000).

ANNEX 3

RESTRICTION OF RIGHTS TO BENEFITS IN KIND FOR MEMBERS OF THE FAMILY OF A FRONTIER WORKER

(Article 22(2) of this Convention)

ICELAND

NORWAY

UNITED KINGDOM

ANNEX 4

MORE RIGHTS FOR PENSIONERS RETURNING TO THE COMPETENT STATE

(Article 31(2) of this Convention)

ICELAND

LIECHTENSTEIN

UNITED KINGDOM

ANNEX 5

CASES IN WHICH THE PRO RATA CALCULATION SHALL BE WAIVED OR SHALL NOT APPLY

(Article 51(4) and (5) of this Convention)

PART 1

CASES IN WHICH THE PRO RATA CALCULATION SHALL BE WAIVED PURSUANT TO ARTICLE 51(4) OF THIS CONVENTION

ICELAND

All applications from the old-age scheme according to the Act on Social Security No 100/2007.

LIECHTENSTEIN

All applications for old-age, survivors’ and invalidity pensions under the basic scheme (Old-age and Survivors’ Insurance Act of 14 December 1952 as amended and Invalidity Insurance Act of 23 December 1959 as amended).

NORWAY

All applications for old-age pension.

UNITED KINGDOM

All applications for retirement pension, state pension pursuant to Part 1 of the Pensions Act 2014, widows’ and bereavement benefits, with the exception of those for which during a tax year beginning on or after 6 April 1975:

• (i) the person concerned had completed periods of insurance, employment or residence under the legislation of the United Kingdom and another State; and one (or more) of the tax years was not considered a qualifying year within the meaning of the legislation of the United Kingdom;

• (ii) the periods of insurance completed under the legislation in force in the United Kingdom for the periods prior to 5 July 1948 would be taken into account for the purposes of sub-paragraph (b) of Article 51(1) of this Convention by application of the periods of insurance, employment or residence under the legislation of another State.

All applications for additional pension pursuant to the Social Security Contributions and Benefits Act 1992, section 44, and the Social Security Contributions and Benefits (Northern Ireland) Act 1992, section 44.

PART 2

CASES IN WHICH ARTICLE 51(5) OF THIS CONVENTION APPLIES

ICELAND

Old-age employment pension scheme.

LIECHTENSTEIN

None.

NORWAY

Old-age income pension pursuant to Chapter 20 of the National Insurance Act of 28 February 1997 and supplementary benefits pursuant to Chapter 17 of the National Insurance Act of 28 February 1997.

UNITED KINGDOM

Graduated retirement benefits paid pursuant to the National Insurance Act 1965, sections 36 and 37, and the National Insurance Act (Northern Ireland) 1966, sections 35 and 36.

ANNEX 6

BENEFITS AND AGREEMENTS WHICH ALLOW THE APPLICATION OF ARTICLE 53 OF THIS CONVENTION

• 1. Benefits referred to in Article 53(2)(a) of this Convention, the amount of which is independent of the length of periods of insurance or residence completed.

  ICELAND

  Child pension in accordance with the Act on Social Security No 100/2007, and child pension in accordance with the Act on Mandatory Pension Insurance and on the Activities of Pension Funds No 129/1997.

  LIECHTENSTEIN

  None.

  NORWAY

  None.

  UNITED KINGDOM

  None.

• 2. Benefits referred to in Article 53(2)(b) of this Convention, the amount of which is determined by reference to a credited period deemed to have been completed between the date on which the risk materialised and a later date.

  ICELAND

  None.

  LIECHTENSTEIN

  None.

  NORWAY

  None.

  UNITED KINGDOM

  None.

• 3. Agreements referred to in Article 53(2)(b)(i) of this Convention intended to prevent the same credited period being taken into account two or more times.

  ICELAND

  None.

  LIECHTENSTEIN

  None.

  NORWAY

  None.

  UNITED KINGDOM

  None.

ANNEX 7

SPECIAL PROVISIONS FOR THE APPLICATION OF THE LEGISLATION OF THE STATES

(Article 6(3), Article 55(1) and Article 69 of this Convention)

ICELAND

• 1.

  • (a) Notwithstanding the provisions of Article 10 of this Convention, persons who have not been gainfully employed in one or more of the States are entitled to an Icelandic social pension only if they have been, or have previously been, permanent residents of Iceland for at least three years, subject to the age limits prescribed by Icelandic legislation.

  • (b) The above mentioned provisions do not apply to Icelandic social pension entitlement for the members of the family of persons who are or have been gainfully employed in Iceland, or for students or the members of their families.

• 2. Notwithstanding the provisions of Article 10 of this Convention, and paragraph 1(a) and (b) of this Annex, entitlement to invalidity pension according to the Act on Social Security No. 100/2007 shall under this Convention only arise when a person has completed Icelandic periods of insurance totalling at least one year at the time of the materialisation of the risk.

LIECHTENSTEIN

Notwithstanding the provisions of Article 10 of this Convention, entitlement to invalidity pensions under the basic scheme according to the Invalidity Insurance Act of 23 December 1959 under this Convention shall only arise when a person has completed periods of insurance in Liechtenstein totalling at least one year at the time of the materialisation of the risk.

NORWAY

• 1. The transitional provisions of the Norwegian legislation entailing a reduction of the insurance period which is required for a full supplementary pension for persons born before 1937 shall be applicable to persons covered by the Convention provided that they have been residents of Norway, or engaged in gainful occupation as employed or self-employed in Norway, for such a number of years as is required after their sixteenth birthday and before 1 January 1967. This requirement shall be one year for each year the person’s year of birth falls before 1937.

• 2. Notwithstanding the provisions of Article 10 of this Convention and paragraph 3(a) and (b) of this Annex, entitlement to Disability Benefit pursuant to Chapter 12 of the National Insurance Act of 28 February 1997 shall under this Convention only arise when a person has completed Norwegian periods of insurance totalling at least one year at the time of the materialisation of the risk.

• 3.

  • (a) Notwithstanding the provisions of Article 10 of this Convention, persons who have not been gainfully employed in one or more States are entitled to a Norwegian social pension only if they have been, or have previously been, permanent residents of Norway for at least five years at the time of the materialisation of the risk, subject to the age limits prescribed by Norwegian legislation.

  • (b) The above mentioned provisions do not apply to Norwegian social pension entitlement for the members of the family of persons who are or have been gainfully employed in Norway, or for students or the members of their families.

• 4. Article 11(a), Article 25(1) and Article 32 of this Convention shall not apply to Work Assessment Allowance pursuant to Chapter 11 of the National Insurance Act of 28 February 1997.

• 5. Article 11(a) of this Convention shall not apply to Birth Allowance in case of delivery at home pursuant to Section 5-13 of the National Insurance Act of 28 February 1997.

• 6. Article 11(a) of this Convention shall not apply to benefits provided under the special provisions concerning benefits to refugees. These benefits shall be provided only on the conditions specified in the legislation of Norway.

UNITED KINGDOM

• 1. Where, in accordance with United Kingdom legislation, a person may be entitled to a retirement pension if:

  • (a) the contributions of a former spouse are taken into account as if they were that person’s own contributions; or

  • (b) the relevant contribution conditions are satisfied by that person’s spouse or former spouse, then provided, in each case, that the spouse or former spouse is or had been exercising an activity as an employed or self-employed person, and had been subject to the legislation of two or more States, the provisions of Chapter 5 of Title III of this Convention shall apply in order to determine entitlement under United Kingdom legislation. In that case, references in Articles 49 to 57 of this Convention to “periods of insurance” shall be construed as references to periods of insurance completed by:

    • (i) a spouse or former spouse where a claim is made by:

      • – a married woman, or

      • – a person whose marriage has terminated otherwise than by the death of the spouse; or

    • (ii) a former spouse, where a claim is made by:

      • – a widower who immediately before pensionable age is not entitled to a widowed parent’s allowance, or

      • – a widow who immediately before pensionable age is not entitled to a widowed mother’s allowance, widowed parent’s allowance or widow’s pension, or who is only entitled to an age-related widow’s pension calculated pursuant to Article 51(1)(b) of this Convention, and for this purpose ‘age related widow’s pension’ means a widow’s pension payable at a reduced rate in accordance with section 39(4) of the Social Security Contributions and Benefits Act 1992.

• 2. For the purposes of Article 11 of this Convention in the case of old-age or survivors’ cash benefits, pensions for accidents at work or occupational diseases and death grants, any beneficiary under United Kingdom legislation who is staying in the territory of another State shall, during that stay, be considered as if they resided in the territory of that other State.

• 3.

  • (a) For the purpose of calculating an earnings factor in order to determine entitlement to benefits under United Kingdom legislation, for each week of activity as an employed person under the legislation of another State, and which commenced during the relevant income tax year within the meaning of United Kingdom legislation, the person concerned shall be deemed to have paid contributions as an employed earner, or have earnings on which contributions have been paid, on the basis of earnings equivalent to two-thirds of that year’s upper earnings limit.

  • (b) For the purposes of Article 51(1)(b) of this Convention, where:

    • (i) in any income tax year starting on or after 6 April 1975, a person carrying out activity as an employed person has completed periods of insurance, employment or residence exclusively in another State, and the application of paragraph (3)(a) results in that year being counted as a qualifying year within the meaning of United Kingdom legislation for the purposes of Article 51(1)(b)(i) of this Convention, they shall be deemed to have been insured for 52 weeks in that year in that other State;

    • (ii) any income tax year starting on or after 6 April 1975 does not count as a qualifying year within the meaning of United Kingdom legislation for the purposes of Article 51(1)(b)(i) of this Convention, any periods of insurance, employment or residence completed in that year shall be disregarded.

  • (c) For the purpose of converting an earnings factor into periods of insurance, the earnings factor achieved in the relevant income tax year within the meaning of United Kingdom legislation shall be divided by that year’s lower earnings limit. The result shall be expressed as a whole number, any remaining fraction being ignored. The figure so calculated shall be treated as representing the number of weeks of insurance completed under United Kingdom legislation during that year, provided that such figure shall not exceed the number of weeks during which in that year the person was subject to that legislation.

  • (d) Where receipt of Widowed Parent’s Allowance or Bereavement Support Payment (higher rate) is contingent on entitlement to UK Child Benefit, a person meeting all other eligibility criteria, and who would be eligible to receive UK Child Benefit if they, or the relevant child, were resident in the UK, will not be prevented from claiming Widowed Parent’s Allowance or Bereavement Support Payment (higher rate) in accordance with this Convention, notwithstanding the fact that UK Child Benefit is excluded from the material scope of this Convention under Article 6(5)(g).

Konvensjon om trygdekoordinering mellom Island, Fyrstedømmet Liechtenstein, Kongeriket Norge og Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland

Fortale

Island, Fyrstedømmet Liechtenstein, Kongeriket Norge og Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland,

som tar i betraktning at Det forente kongerike trådte ut av Den europeiske union 31. januar 2020 og med virkning fra 1. januar 2021 ikke lenger anvender avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde,

som anerkjenner viktigheten av koordinering av trygderettigheter for personer som beveger seg mellom statene for å arbeide, oppholde seg eller bo, og rettighetene til deres familiemedlemmer og etterlatte,

er blitt enige om følgende:

AVDELING I

ALMINNELIGE BESTEMMELSER

Artikkel 1

Definisjoner

I denne konvensjonen menes med

• (a) «1983-konvensjonen» avtalen om sosial trygd mellom Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irlands regjering og Islands regjering underskrevet i Reykjavik 25. august 1983,

• (b) «1990-konvensjonen» avtalen om sosial trygd mellom Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irlands regjering og Kongeriket Norges regjering underskrevet i Oslo 19. juni 1990,

• (c) «lønnet arbeid» enhver aktivitet eller tilsvarende beskjeftigelse som betraktes som lønnet arbeid etter trygdelovgivningen i staten der denne aktiviteten eller en tilsvarende beskjeftigelse finner sted,

• (d) «selvstendig virksomhet» enhver aktivitet eller tilsvarende beskjeftigelse som betraktes som selvstendig virksomhet etter trygdelovgivningen i staten der denne aktiviteten eller en tilsvarende beskjeftigelse finner sted,

• (e) «aktivitet i kontinentalsokkelområdet» en aktivitet i kontinentalsokkelområdet i forbindelse med leting etter eller utvinning av naturressurser i kontinentalsokkelområdet,

• (f) «tjenester ved assistert befruktning» alle medisinske, kirurgiske eller obstetriske tjenester gitt med det formål å bistå en person med å bære fram et barn,

• (g) «naturalytelser»

  • (i) ved anvendelse av avdeling III kapittel 1, naturalytelser i henhold til stats lovgivning med sikte på å levere, gjøre tilgjengelig, betale direkte eller refundere utgifter til legehjelp og legemidler samt tjenester knyttet til legehjelpen,

  • (ii) ved anvendelse av avdeling III kapittel 2, alle naturalytelser knyttet til yrkesskader og yrkessykdommer som definert i punkt i) i denne definisjonen og i henhold til statenes ordninger for yrkesskader og yrkessykdommer,

• (h) «tjenestemann» en person som anses som tjenestemann eller er sidestilt med tjenestemenn av staten som forvaltningen vedkommende er ansatt i, er underlagt,

• (i) «kompetent myndighet», for hver enkelt stat, den eller de statsrådene eller en annen tilsvarende myndighet som har ansvar for trygdeordninger i hele eller deler av den berørte staten,

• (j) «kompetent institusjon»

  • (i) institusjonen der den berørte personen er trygdedekket på det tidspunktet det søkes om en ytelse, eller

  • (ii) institusjonen der den berørte personen har rett til ytelser eller ville hatt rett til ytelser dersom vedkommende eller ett eller flere av vedkommendes familiemedlemmer var bosatt i staten der institusjonen ligger, eller

  • (iii) institusjonen som er utpekt av den kompetente myndigheten i den berørte staten, eller

  • (iv) dersom det gjelder en ordning som angår arbeidsgivers plikter med hensyn til ytelsene angitt i artikkel 6, enten arbeidsgiveren eller den berørte forsikringsgiveren, eller om en slik ikke finnes, det organet eller den myndigheten som er utpekt av den kompetente myndigheten i den berørte staten,

• (k) «kompetent stat» staten der den kompetente institusjonen ligger,

• (l) «kontinentalsokkelområde», når det gjelder Det forente kongerike, et område utenfor Det forente kongerikes sjøterritorium som i samsvar med folkeretten etter Det forente kongerikes rett som gjelder kontinentalsokkelen, er blitt utpekt som et område der Det forente kongerikes rettigheter med hensyn til havbunnen og undergrunnen og naturressursene der kan utøves, og, når det gjelder Norge, havbunnen og undergrunnen i de undersjøiske områdene som strekker seg ut over Kongeriket Norges sjøterritorium som, i samsvar med folkeretten, er underlagt norske suverene rettigheter med hensyn til leting etter og utvinning av naturressurser,

• (m) «gravferdshjelp» en engangsutbetaling ved dødsfall, unntatt engangsytelsene omhandlet i bokstav ff),

• (n) «EØS/EFTA-separasjonsavtalen» avtalen om ordninger mellom Island, Fyrstedømmet Liechtenstein, Kongeriket Norge og Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland som følge av Det forente kongerikes uttreden fra Den europeiske union, avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde og andre avtaler som gjelder mellom Det forente kongerike og EØS/EFTA-statene i kraft av Det forente kongerikes medlemskap i Den europeiske union, underskrevet i London 28. januar 2020,

• (o) «EØS/EFTA-stat» Island, Fyrstedømmet Liechtenstein («Liechtenstein») og/eller Kongeriket Norge («Norge»), heretter samlet kalt «EØS/EFTA-statene»,

• (p) «elektronisk utveksling» et system for utveksling av opplysninger på trygdeområdet ved bruk av elektroniske midler,

• (q) «familieytelse» alle natural- eller kontantytelser til dekning av familieutgifter,

• (r) «grensearbeider» en person som utfører lønnet arbeid eller driver selvstendig virksomhet i en stat og er bosatt i en annen stat som vedkommende som regel reiser tilbake til daglig eller minst én gang i uken,

• (s) «hjemmebase» stedet der et besetningsmedlem normalt begynner og avslutter en tjenesteperiode eller en rekke tjenesteperioder, og der operatøren/luftfartsselskapet under normale omstendigheter ikke er ansvarlig for besetningsmedlemmets innkvartering,

• (t) «institusjon» det organet eller den myndigheten i hver enkelt stat som har ansvar for anvendelsen av hele eller deler av lovgivningen,

• (u) «institusjon på bostedet» og «institusjon på oppholdsstedet» henholdsvis institusjonen med ansvar for å gi ytelser på stedet der den berørte personen er bosatt, og institusjonen med ansvar for å gi ytelser på stedet der den berørte personen oppholder seg, i samsvar med lovgivningen institusjonen anvender, eller dersom en slik institusjon ikke finnes, institusjonen som er utpekt av den kompetente myndigheten i den berørte staten,

• (v) «medlem i trygdeordningen», i forbindelse med de delene av trygdesystemet som omfattes av avdeling III kapittel 1 og 3, en person som oppfyller vilkårene for rett til ytelser etter lovgivningen i den kompetente staten i henhold til avdeling II, idet det tas hensyn til bestemmelsene i denne konvensjonen,

• (w) «blandet administrativ komité» komiteen nedsatt i henhold til artikkel 70 i denne konvensjonen,

• (x) «lovlig opphold» bosted eller opphold i samsvar med den relevante statens immigrasjonslover,

• (y) «lovgivning» lover, forskrifter og andre lovbestemmelser og alle andre gjennomføringstiltak knyttet til de delene av trygdesystemet som omfattes av artikkel 6 nr. 1) for hver enkelt stat, men unntatt andre avtalebestemmelser enn de som skal oppfylle en forsikringsplikt etter lovene og forskriftene nevnt i dette leddet, eller som ved offentlige myndigheters vedtak er blitt obligatoriske eller har fått utvidet virkeområde, forutsatt at den berørte staten avgir en erklæring om dette som meddeles de andre statene og den blandede administrative komiteen,

• (z) «ytelser ved langtidspleie» en naturalytelse eller kontantytelse som har som formål å dekke omsorgsbehovet til en person som på grunn av nedsatt funksjonsevne trenger betydelig bistand, herunder, men ikke begrenset til, bistand fra en eller flere andre personer til grunnleggende aktiviteter i dagliglivet i en lengre periode for å støtte vedkommendes personlige autonomi. Dette omfatter også ytelser som gis for samme formål til en person som yter slik bistand,

• (aa) «familiemedlem»

  • (i)

    • A) en person som defineres eller anerkjennes som familiemedlem eller betegnes som husholdningsmedlem etter lovgivningen som ligger til grunn for ytelsene,

    • B) med hensyn til naturalytelser i henhold til avdeling III kapittel 1, en person som defineres eller anerkjennes som familiemedlem eller betegnes som husholdningsmedlem etter lovgivningen i staten der den personen er bosatt,

  • (ii) dersom en stats lovgivning som får anvendelse i henhold til punkt i), ikke skiller mellom familiemedlemmer og andre som lovgivningen gjelder for, skal ektefelle, mindreårige barn og forsørgede barn som har nådd myndighetsalder, anses som familiemedlemmer,

  • (iii) dersom en person, etter lovgivningen som får anvendelse i henhold til punkt i) og ii), anses som et familiemedlem eller et husholdningsmedlem bare dersom han/hun bor sammen med den som er medlem i trygdeordningen eller er pensjonist, skal dette vilkåret anses oppfylt dersom vedkommende i hovedsak forsørges av medlemmet i trygdeordningen eller pensjonisten,

• (bb) «taushetsplikt» plikten til på en effektiv måte å beskytte opplysninger som er underlagt en slik plikt, ved hjelp av egnede sikkerhetstiltak og tekniske og organisatoriske tiltak, og å hindre uautorisert tilgang, uautorisert endring og uautorisert utlevering av slike opplysninger,

• (cc) «tid med lønnet arbeid» eller «tid med selvstendig virksomhet» tid som er definert eller anerkjent som slik tid etter lovgivningen den er tilbakelagt under, og all tid som sidestilles med slik tid, når den etter den lovgivningen anses som sidestilt med tid med lønnet arbeid eller tid med selvstendig virksomhet,

• (dd) «trygdetid» tid med avgiftsinnbetaling, med lønnet arbeid eller med selvstendig virksomhet definert eller anerkjent som trygdetid etter lovgivningen den er tilbakelagt eller anses som tilbakelagt under, og all tid som sidestilles med slik tid, når den etter den lovgivningen anses som sidestilt med trygdetid,

• (ee) «botid» tid definert eller anerkjent som botid etter lovgivningen den er tilbakelagt eller anses som tilbakelagt under,

• (ff) «pensjon» ikke bare pensjoner, men også engangsytelser som kan utbetales i stedet for pensjoner, utbetalinger i form av refusjon av innbetalte avgifter og, med forbehold for bestemmelsene i avdeling III, forhøyelser gjennom reguleringer eller tilleggsbidrag,

• (gg) «personopplysninger» enhver opplysning om eller som er knyttet til en identifisert eller identifiserbar fysisk person,

• (hh) «flyktning» en person som definert i artikkel 1 i konvensjonen om flyktningers stilling undertegnet i Genève 28. juli 1951,

• (ii) «forretningskontor eller forretningssted» forretningskontoret eller forretningsstedet der et foretak treffer sine viktigste beslutninger, og der hovedadministrasjonen utfører sine oppgaver,

• (jj) «bosted», bortsett fra i artikkel 3, stedet der en person til vanlig er bosatt,

• (kk) «særlige, ikke-avgiftsbaserte kontantytelser» ikke-avgiftsbaserte kontantytelser som

  • (i) har som formål enten

    • A) å supplere, erstatte eller gi et tillegg til dekning av risiko som omfattes av de delene av trygdesystemet som er nevnt i artikkel 6 nr. 1, og som sikrer de berørte personene en minsteinntekt til livsopphold i lys av de økonomiske og sosiale forholdene i den berørte staten, eller som

    • B) utelukkende har som formål å sikre et særlig vern for personer med nedsatt funksjonsevne, noe som er nært knyttet til den berørte personens sosiale forhold i den berørte staten, og som

  • (ii) utelukkende finansieres ved pliktig skatt til dekning av generelle offentlige utgifter, og der vilkårene for å tilstå og beregne ytelser ikke avhenger av avgiftsbetaling fra mottakerens side. Ytelser som gis som tillegg til en avgiftsbasert ytelse, skal imidlertid ikke anses som avgiftsbaserte ytelser bare av den grunnen,

• (ll) «særordning for tjenestemenn» enhver trygdeordning som er ulik det generelle trygdesystemet som gjelder for arbeidstakere i den aktuelle staten, og som omfatter alle eller bestemte kategorier av tjenestemenn,

• (mm) «stat» Det forente kongerike, Island, Liechtenstein og Norge, samlet kalt «stater»,

• (nn) «statsløs» en person som definert i artikkel 1 i konvensjonen om statsløses stilling undertegnet i New York 28. september 1954,

• (oo) «opphold» midlertidig opphold.

Artikkel 2

Personkrets

Denne konvensjonen får anvendelse på personer, herunder statsløse personer og flyktninger, som er eller har vært undergitt en eller flere staters lovgivning, og på deres familiemedlemmer og etterlatte.

Artikkel 3

Lovlig opphold

• (1) Denne konvensjonen får anvendelse på personer med lovlig opphold i en EØS/EFTA-stat eller i Det forente kongerike.

• (2) Nr. 1 berører ikke retten til kontantytelser knyttet til tidligere perioder med lovlig opphold for personer som omfattes av artikkel 2.

Artikkel 4

Grensekryssende situasjoner

• (1) Denne konvensjonen får bare anvendelse på situasjoner som oppstår mellom en eller flere av EØS/EFTA-statene og Det forente kongerike.

• (2) Med forbehold for nr. 3 får denne konvensjonen ikke anvendelse på personer hvis situasjon i enhver henseende er begrenset til Det forente kongerike eller en eller flere av EØS/EFTA-statene.

• (3) Denne konvensjonen får ikke anvendelse på personer hvis situasjon i enhver henseende er begrenset til enten Det forente kongerike og Det forente kongerikes kontinentalsokkelområde eller Norge og Norges kontinentalsokkelområde.

Artikkel 5

Geografisk virkeområde

• (1) Denne konvensjonen får anvendelse på de enkelte EØS/EFTA-statene på den ene siden og Det forente kongerike på den andre.

• (2) Bestemmelsene i denne konvensjonen får ikke anvendelse på de norske territoriene Svalbard og Jan Mayen.

Artikkel 6

Materielt virkeområde

• (1) Denne konvensjonen får anvendelse på følgende deler av trygdesystemet:

  • (a) Ytelser ved sykdom.

  • (b) Ytelser til mor ved svangerskap og fødsel og tilsvarende ytelser til far.

  • (c) Ytelser ved uførhet.

  • (d) Ytelser ved alder.

  • (e) Ytelser til etterlatte.

  • (f) Ytelser ved yrkesskade og yrkessykdom.

  • (g) Gravferdshjelp.

  • (h) Ytelser ved arbeidsløshet.

• (2) I samsvar med artikkel 70 nr. 3 bokstav d) kan den blandede administrative komiteen opprette og vedlikeholde en liste over kontantytelser som de kompetente myndighetene bekrefter omfattes av de delene av trygdesystemet som er angitt i nr. 1.

• (3) Med mindre noe annet er fastsatt i vedlegg 7, får denne konvensjonen anvendelse på generelle og spesielle trygdeordninger, uavhengig av om de er basert på avgifter eller ikke, og på ordninger som følger av en arbeidsgivers eller skipsreders plikter.

• (4) Bestemmelsene i avdeling III berører imidlertid ikke en stats lovbestemmelser om en skipsreders plikter.

• (5) Denne konvensjonen får ikke anvendelse på

  • (a) særlige, ikke-avgiftsbaserte kontantytelser oppført i vedlegg 2 del 1,

  • (b) sosialhjelp og medisinsk hjelp,

  • (c) ytelser der en stat påtar seg ansvaret for personskader og gir erstatning, for eksempel ytelser til ofre for krig og militære aksjoner eller følger av dette, ofre for forbrytelser, attentater eller terrorhandlinger, ofre for skade forvoldt av en stats tjenestemenn under deres tjenesteutøvelse eller ofre som er påført skade av politiske eller religiøse grunner eller på grunn av sin avstamning,

  • (d) ytelser ved langtidspleie oppført i vedlegg 2 del 2,

  • (e) tjenester ved assistert befruktning,

  • (f) utbetalinger knyttet til en del av trygdesystemet angitt i nr. 1 og som

    • (i) betales for å dekke utgifter til oppvarming i perioder med kaldt vær, og som er

    • (ii) angitt i vedlegg 2 del 3,

  • (g) familieytelser,

  • (h) ytelser ved tidligpensjonering,

  • (i) Liechtensteins alderspensjon og etterlatte- og uføreytelser etter de lovfestede tjenstepensjonsplanene,

  • (j) eventuelle særordninger for tjenestemenn eller

  • (k) Norges pensjonsordninger etter lov om obligatorisk tjenestepensjon.

Artikkel 7

Forholdet til andre avtaler

• (1) Denne konvensjonen får anvendelse uten at det berører EØS/EFTA-separasjonsavtalen.

• (2) Denne konvensjonen skal ikke på noe vis forstås slik at den krever at en stat opptrer på en måte som ikke er i samsvar med avtaler med tredjeland.

Artikkel 8

Likebehandling

• (1) Når det gjelder de delene av trygdesystemet og ytelsene som omfattes av artikkel 6 nr. 1, skal personer som omfattes av denne konvensjonen, ha de samme rettighetene og pliktene etter en stats lovgivning som statens egne borgere, med mindre noe annet er fastsatt i denne konvensjonen.

• (2) Denne bestemmelsen får ikke anvendelse på områdene omhandlet i artikkel 6 nr. 5.

Artikkel 9

Likebehandling med hensyn til ytelser, inntekter, faktiske forhold eller hendelser

Med mindre noe annet er fastsatt i denne konvensjonen, skal statene sikre anvendelse av prinsippet om likebehandling med hensyn til ytelser, inntekter, faktiske forhold eller hendelser på følgende måte:

• (a) Dersom mottak av trygdeytelser og andre inntekter har visse rettsvirkninger etter den kompetente statens lovgivning, får de relevante bestemmelsene i denne lovgivningen også anvendelse på mottak av tilsvarende ytelser etter en annen stats lovgivning eller på inntekter i en annen stat.

• (b) Dersom visse faktiske forhold eller hendelser har rettsvirkninger etter den kompetente statens lovgivning, skal denne staten ta hensyn til tilsvarende faktiske forhold eller hendelser som har inntruffet i en annen stat, som om de hadde funnet sted på dens eget territorium.

Artikkel 10

Sammenlegging av tid

Med mindre noe annet er fastsatt i denne konvensjonen, skal den kompetente institusjonen i en stat, i den grad det er nødvendig, ta hensyn til trygdetid, tid med lønnet arbeid, tid med selvstendig virksomhet eller botid tilbakelagt etter en annen stats lovgivning som om denne tiden er tilbakelagt etter lovgivningen den anvender, dersom nevnte lovgivning setter tilbakelagt trygdetid, tid med lønnet arbeid, tid med selvstendig virksomhet eller botid som vilkår for

• (a) å oppnå, beholde eller få tilbake retten til ytelser, eller for at denne rettigheten skal ha en viss varighet,

• (b) å få lovfestet trygdedekning, eller

• (c) å få adgang til eller fritak for pliktig trygd, frivillig trygd eller frivillig fortsatt trygd.

Artikkel 11

Opphevelse av bostedskrav

Statene skal sikre anvendelse av prinsippet om at kontantytelser kan eksporteres, i samsvar med bokstav a) og b):

• (a) Kontantytelser som utbetales etter en stats lovgivning eller denne konvensjonen, skal ikke reduseres, endres, suspenderes, bortfalle eller beslaglegges bare fordi mottakeren eller dennes familiemedlemmer bor i en annen stat enn staten der institusjonen som har ansvar for å utbetale ytelsene, ligger.

• (b) Bokstav a) får ikke anvendelse på kontantytelsene som omfattes av artikkel 6 nr. 1 bokstav c) og h).

Artikkel 12

Hindring av sammenfall av ytelser

Med mindre noe annet er fastsatt, skal denne konvensjonen verken gi eller opprettholde rett til flere ytelser av samme art for det samme tidsrommet med pliktig trygd.

AVDELING II

FASTSETTELSE AV HVILKEN LOVGIVNING SOM FÅR ANVENDELSE

Artikkel 13

Generelle regler

• (1) Personer som denne konvensjonen får anvendelse på, skal være undergitt lovgivningen i bare én stat. Gjeldende lovgivning skal fastsettes i samsvar med bestemmelsene i denne avdelingen.

• (2) I denne avdelingen skal personer som mottar kontantytelser som følge av å ha utført lønnet arbeid eller drevet selvstendig virksomhet, anses å utøve en slik aktivitet. Dette får ikke anvendelse på uføre-, alders- eller etterlattepensjon eller pensjon i forbindelse med yrkesskader eller yrkessykdommer eller på kontantytelser ved sykdom som dekker behandling i et ubegrenset tidsrom.

• (3) Med forbehold for artikkel 14–18

  • (a) skal en person som utfører lønnet arbeid eller driver selvstendig virksomhet i en stat, være undergitt den statens lovgivning,

  • (b) skal en tjenestemann være undergitt lovgivningen i staten som forvaltningen vedkommende er ansatt i, er underlagt,

  • (c) skal en person som er innkalt eller gjeninnkalt til militærtjeneste eller sivilarbeidertjeneste i en stat, være undergitt den statens lovgivning,

  • (d) skal enhver annen person som ikke omfattes av bokstav a)–c), være undergitt bostedsstatens lovgivning, uten at det berører andre bestemmelser i denne konvensjonen som sikrer vedkommende ytelser etter en eller flere andre staters lovgivning.

• (4) I denne avdelingen skal lønnet arbeid eller selvstendig virksomhet som vanligvis utføres om bord på et skip til sjøs som seiler under en stats flagg, anses som en aktivitet som utføres på den statens territorium. En person som arbeider om bord på et skip som seiler under en stats flagg, og som lønnes for dette arbeidet av et foretak eller en person som har sitt forretningskontor eller forretningssted på en annen stats territorium, skal imidlertid være undergitt sistnevnte stats lovgivning dersom vedkommende er bosatt på den statens territorium. Foretaket eller personen som betaler lønnen, skal anses som arbeidsgiver med henblikk på nevnte lovgivning.

• (5) En aktivitet som utføres som medlem av en flygebesetning eller kabinbesetning ved flyging med passasjerer eller frakt, skal anses som en aktivitet som utføres på territoriet til staten der hjemmebasen befinner seg.

Artikkel 14

Utsendte arbeidstakere

• (1) En person som utfører lønnet arbeid på en stats territorium for en arbeidsgiver som vanligvis driver sin virksomhet der, og som av nevnte arbeidsgiver sendes til en annen stats territorium for å utføre arbeid på vegne av arbeidsgiveren, skal fortsatt være undergitt lovgivningen i den første staten, forutsatt at

  • (a) arbeidet ikke forventes å vare i mer enn 24 måneder, og

  • (b) personen ikke sendes ut for å avløse en annen utsendt arbeidstaker.

• (2) En person som vanligvis driver selvstendig virksomhet på en stats territorium, og som reiser til en annen stats territorium for å drive liknende virksomhet, skal fortsatt være undergitt førstnevnte stats lovgivning, forutsatt at virksomheten ikke forventes å vare i mer enn 24 måneder.

• (3) Denne artikkelen får ikke anvendelse på personer som omfattes av artikkel 16.

Artikkel 15

Aktivitet i to eller flere stater

• (1) En person som vanligvis utfører lønnet arbeid i en eller flere EØS/EFTA-stater og i Det forente kongerike, skal være undergitt

  • (a) bostedsstatens lovgivning dersom personen utfører en vesentlig del av sitt arbeid der, eller

  • (b) dersom personen ikke utfører en vesentlig del av sitt arbeid i bostedsstaten,

    • (i) lovgivningen i staten der foretakets eller arbeidsgiverens forretningskontor eller forretningssted befinner seg, dersom personen er ansatt av ett foretak eller én arbeidsgiver, eller

    • (ii) lovgivningen i staten der foretakenes eller arbeidsgivernes forretningskontor eller forretningssted befinner seg, dersom personen er ansatt av to eller flere foretak eller arbeidsgivere som har sitt forretningskontor eller forretningssted i bare én stat, eller

    • (iii) lovgivningen i staten der foretakets eller arbeidsgiverens forretningskontor eller forretningssted befinner seg, men som ikke er bostedsstaten, dersom personen er ansatt av to eller flere foretak eller arbeidsgivere som har sitt forretningskontor eller forretningssted i en EØS/EFTA-stat eller i Det forente kongerike, og den ene av dem er bostedsstaten, eller

    • (iv) lovgivningen i bostedsstaten dersom personen er ansatt av to eller flere foretak eller arbeidsgivere, og minst to av dem har sitt forretningskontor eller forretningssted i forskjellige stater som ikke er bostedsstaten.

• (2) En person som vanligvis driver selvstendig virksomhet i en eller flere EØS/EFTA-stater og i Det forente kongerike, skal være undergitt

  • (a) bostedsstatens lovgivning dersom personen utfører en vesentlig del av sitt arbeid der, eller

  • (b) lovgivningen i staten der hovedtyngden av personens virksomhet befinner seg, dersom vedkommende ikke er bosatt i en av statene der vedkommende driver en vesentlig del av sin virksomhet.

• (3) En person som vanligvis utfører lønnet arbeid og driver selvstendig virksomhet i to eller flere stater, skal være undergitt lovgivningen i staten der personen utfører lønnet arbeid eller, dersom personen utfører slikt arbeid i to eller flere stater, lovgivningen fastsatt i samsvar med nr. 1.

• (4) En person som er ansatt som tjenestemann i en stat, og som utfører lønnet arbeid eller driver selvstendig virksomhet i en eller flere stater, skal være undergitt lovgivningen i staten som forvaltningen personen er ansatt i, er underlagt.

• (5) En person som vanligvis utfører lønnet arbeid i to eller flere EØS/EFTA-stater (og ikke i Det forente kongerike), skal være undergitt lovgivningen i Det forente kongerike dersom personen ikke utfører en vesentlig del av arbeidet i bostedsstaten, og dersom personen

  • (a) er ansatt av et eller flere foretak eller arbeidsgivere, og alle har sitt forretningskontor eller forretningssted i Det forente kongerike,

  • (b) bor i en EØS/EFTA-stat og er ansatt av to eller flere foretak eller arbeidsgivere, og alle har sitt forretningskontor eller forretningssted i Det forente kongerike og EØS/EFTA-bostedsstaten,

  • (c) bor i Det forente kongerike og er ansatt av to eller flere foretak eller arbeidsgivere, og minst to av dem har sitt forretningskontor eller forretningssted i forskjellige EØS/EFTA-stater, eller

  • (d) bor i Det forente kongerike og er ansatt av et eller flere foretak eller arbeidsgivere, og alle har sitt forretningskontor eller forretningssted i en annen stat.

• (6) En person som vanligvis driver selvstendig virksomhet i to eller flere EØS/EFTA-stater (og ikke i Det forente kongerike), uten at en vesentlig del av den virksomheten drives i bostedsstaten, skal være undergitt Det forente kongerikes lovgivning dersom hovedtyngden av vedkommendes virksomhet befinner seg i Det forente kongerike.

• (7) Nr. 6 får ikke anvendelse på personer som vanligvis utfører lønnet arbeid og driver selvstendig virksomhet i to eller flere EØS/EFTA-stater.

• (8) Personene nevnt i nr. 1–6 skal, ved anvendelse av lovgivningen fastsatt i samsvar med disse bestemmelsene, behandles som om de utførte alt sitt lønnede arbeid eller drev all sin selvstendige virksomhet og hadde alle sine inntekter i den berørte staten.

• (9) Denne artikkelen får ikke anvendelse på personer som omfattes av artikkel 16.

Artikkel 16

Kontinentalsokkelområde

• (1) En person som utfører lønnet arbeid, og som er bosatt i og undergitt enten Norges eller Det forente kongerikes lovgivning umiddelbart før vedkommende sendes ut av sin arbeidsgiver, som har forretningskontor eller forretningssted i enten Norge eller Det forente kongerike, for å utføre arbeid i den andre statens kontinentalsokkelområde, skal fortsatt være undergitt lovgivningen i vedkommendes bostedsstat.

• (2) Nr. 1 får ikke anvendelse på personer som sendes ut fra Norge til Det forente kongerike for å utføre arbeid i kontinentalsokkelområdet, med mindre personen står på en norsk lønningsliste som fastsatt i Norges lovgivning.

• (3) En selvstendig næringsdrivende som er bosatt i og undergitt lovgivningen til enten Norge eller Det forente kongerike umiddelbart før vedkommende utfører arbeid i den andre statens kontinentalsokkelområde, skal fortsatt være undergitt lovgivningen i vedkommendes bostedsstat.

• (4) En person som i forbindelse med sitt lønnede arbeid eller sin selvstendige virksomhet knyttet til en aktivitet i kontinentalsokkelområdet reiser mellom territoriet til Det forente kongerike eller Norge og begge staters kontinentalsokkelområde i den ene eller den andre retningen, eller som reiser mellom forskjellige deler av begge staters kontinentalsokkelområde, skal behandles som om vedkommende var ansatt på territoriet til staten hvis lovgivning får anvendelse i samsvar med denne artikkelen.

• (5) Denne artikkelen får ikke anvendelse på personer som omfattes av artikkel 13 nr. 4 og artikkel 5.

Artikkel 17

Frivillig trygd eller frivillig fortsatt trygd

• (1) Artikkel 13–16 får ikke anvendelse på frivillig trygd eller frivillig fortsatt trygd, med mindre en stat bare har en frivillig trygdeordning i en av de delene av trygdesystemet som er nevnt i artikkel 6.

• (2) Dersom den berørte personen etter en stats lovgivning er undergitt pliktig trygd i den staten, kan personen ikke omfattes av en frivillig trygdeordning eller en ordning for frivillig fortsatt trygd i en annen stat. I alle andre tilfeller der det i en bestemt del av trygdesystemet er mulig å velge mellom flere forskjellige frivillige trygdeordninger eller ordninger for frivillig fortsatt trygd, skal den berørte personen bare bli medlem i den ordningen som vedkommende har valgt.

• (3) Når det gjelder ytelser ved uførhet, ytelser ved alder og ytelser til etterlatte, kan den berørte personen imidlertid bli medlem av en frivillig trygdeordning eller en ordning for frivillig fortsatt trygd i en stat selv om vedkommende er undergitt en annen stats lovgivning på pliktig grunnlag, forutsatt at vedkommende på et tidspunkt i sitt yrkesliv har vært undergitt førstnevnte stats lovgivning som følge av å ha utført lønnet arbeid eller drevet selvstendig virksomhet, og dersom et slikt samtidig medlemskap er eksplisitt eller implisitt tillatt etter førstnevnte stats lovgivning.

• (4) Dersom retten til frivillig trygd eller frivillig fortsatt trygd etter en stats lovgivning forutsetter bosted i den staten eller tidligere virksomhet som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende, får artikkel 9 bokstav b) anvendelse bare på personer som på et tidligere tidspunkt har vært undergitt denne statens lovgivning på grunnlag av lønnet arbeid eller selvstendig virksomhet.

Artikkel 18

Unntak fra de alminnelige bestemmelsene

• (1) To eller flere stater, kompetente myndigheter i disse statene eller organer utpekt av disse myndigheter kan etter en felles overenskomst gjøre unntak fra artikkel 13–17 til fordel for visse personer eller kategorier av personer.

• (2) En person som mottar en eller flere pensjoner etter en eller flere staters lovgivning og er bosatt i en annen stat, kan på egen anmodning unntas fra anvendelsen av sistnevnte stats lovgivning, forutsatt at vedkommende ikke er undergitt dens lovgivning som følge av at vedkommende utfører lønnet arbeid eller driver selvstendig virksomhet.

Artikkel 19

Arbeidsgivers plikter

• (1) En arbeidsgiver som har sitt forretningskontor eller forretningssted utenfor den kompetente staten, skal oppfylle alle plikter fastsatt i lovgivningen som får anvendelse på vedkommendes ansatte, særlig plikten til å betale avgifter etter den lovgivningen, som om vedkommende hadde sitt forretningskontor eller forretningssted i den kompetente staten.

• (2) En arbeidsgiver som ikke har et forretningssted i den staten hvis lovgivning får anvendelse, kan avtale med arbeidstakeren at sistnevnte kan oppfylle arbeidsgiverens plikter på dennes vegne med hensyn til betaling av avgifter, uten at dette berører arbeidsgiverens grunnleggende plikter. Arbeidsgiveren skal underrette den kompetente institusjonen i den berørte staten om ordningen.

AVDELING III

SÆRLIGE BESTEMMELSER OM DE ULIKE TYPENE YTELSER

KAPITTEL 1

YTELSER VED SYKDOM, YTELSER TIL MOR VED SVANGERSKAP OG FØDSEL OG TILSVARENDE YTELSER TIL FAR

Artikkel 20

Immigrasjonssøknader

Denne konvensjonen berører ikke en stats rett til å kreve en helseavgift etter nasjonal lovgivning i forbindelse med en søknad om tillatelse til innreise, opphold, arbeid eller bosetting i den staten.

AVSNITT 1

MEDLEMMER I TRYGDEORDNINGEN OG DERES FAMILIEMEDLEMMER, UNNTATT PENSJONISTER OG DERES FAMILIEMEDLEMMER

Artikkel 21

Bosted i en annen stat enn den kompetente staten

Et medlem i trygdeordningen eller vedkommendes familiemedlemmer som er bosatt i en annen stat enn den kompetente staten, skal motta naturalytelser i bostedsstaten, som på vegne av den kompetente institusjonen gis av institusjonen på bostedet i samsvar med lovgivningen den anvender, som om de berørte personene hadde trygdedekning etter nevnte lovgivning.

Artikkel 22

Opphold i den kompetente staten når bosted er i en annen stat – særregler for grensearbeideres familiemedlemmer

• (1) Med mindre noe annet er fastsatt i nr. 2, skal medlemmet i trygdeordningen og vedkommendes familiemedlemmer som nevnt i artikkel 21 også ha rett til naturalytelser under opphold i den kompetente staten. Naturalytelsene skal gis av den kompetente institusjonen og dekkes av den, i samsvar med lovgivningen den anvender, som om de berørte personene var bosatt i den staten.

• (2) En grensearbeiders familiemedlemmer skal ha rett til naturalytelser under opphold i den kompetente staten.

Dersom den kompetente staten er oppført i vedlegg 3, skal en grensearbeiders familiemedlemmer som er bosatt i samme stat som grensearbeideren, imidlertid bare ha rett til naturalytelser i den kompetente staten på vilkårene fastsatt i artikkel 23.

Artikkel 23

Opphold utenfor den kompetente staten

• (1) Med mindre noe annet er fastsatt i nr. 2, skal et medlem i trygdeordningen eller vedkommendes familiemedlemmer som oppholder seg i en annen stat enn den kompetente staten, ha rett til naturalytelser, som på vegne av den kompetente institusjonen gis av institusjonen på oppholdsstedet i samsvar med lovgivningen den anvender, som om de berørte personene hadde trygdedekning etter nevnte lovgivning, dersom

  • (a) naturalytelsene blir nødvendige av medisinske grunner under oppholdet, ifølge den som gir naturalytelsene, idet det tas hensyn til ytelsenes art og den forventede varigheten av oppholdet,

  • (b) personen ikke reiste til den staten for det formål å motta naturalytelser, med mindre

    • i. personen er passasjer eller besetningsmedlem på et fartøy eller et luftfartøy som reiser til den staten, og naturalytelsene ble nødvendige av medisinske grunner under reisen eller flygningen, eller

    • ii. personen er ansatt eller selvstendig næringsdrivende i kontinentalsokkelområdet, og naturalytelsene ble nødvendige av medisinske grunner mens vedkommende utførte lønnet arbeid eller drev selvstendig virksomhet i kontinentalsokkelområdet, og

  • (c) et gyldig rettighetsdokument framlegges i samsvar med vedlegg 1 artikkel 22 nr. 1.

• (2) Den blandede administrative komiteen skal oppgi hvilke naturalytelser som, for å kunne gis under et opphold i en annen stat, av praktiske grunner krever en forhåndsavtale mellom den berørte personen og behandlingsinstitusjonen.

Artikkel 24

Reise for det formål å motta naturalytelser – tillatelse til å motta adekvat behandling utenfor bostedsstaten

• (1) Med mindre noe annet er fastsatt i denne konvensjonen, skal et medlem i trygdeordningen som reiser til en annen stat for det formål å motta naturalytelser under oppholdet, søke den kompetente institusjonen om tillatelse.

• (2) Et medlem i trygdeordningen som får tillatelse av den kompetente institusjonen til å reise til en annen stat for å få adekvat behandling for sin tilstand, skal motta naturalytelser, som på vegne av den kompetente institusjonen gis av institusjonen på oppholdsstedet i samsvar med lovgivningen den anvender, som om vedkommende hadde trygdedekning etter nevnte lovgivning. Det skal gis slik tillatelse når den aktuelle behandlingen er blant ytelsene som tilbys etter lovgivningen i den berørte personens bostedsstat, og dersom vedkommende ikke kan gis slik behandling innen en medisinsk forsvarlig frist, idet det tas hensyn til vedkommendes aktuelle helsetilstand og den sannsynlige utviklingen av sykdommen.

• (3) Nr. 1 og 2 gjelder tilsvarende med nødvendige endringer for et medlem i trygdeordningens familiemedlemmer.

• (4) Dersom et medlem i trygdeordningens familiemedlemmer er bosatt i en annen stat enn medlemmet i trygdeordningens bostedsstat, og denne staten har valgt refusjon på grunnlag av faste beløp, skal utgiftene til naturalytelsene nevnt i nr. 2 dekkes av institusjonen på familiemedlemmenes bosted. I så fall skal institusjonen på familiemedlemmenes bosted ved anvendelse av nr. 1 anses som den kompetente institusjonen

Artikkel 25

Kontantytelser

• (1) Et medlem i trygdeordningen og vedkommendes familiemedlemmer som bor eller oppholder seg i en annen stat enn den kompetente staten, skal ha rett til kontantytelser fra den kompetente institusjonen i samsvar med lovgivningen den anvender. Etter avtale mellom den kompetente institusjonen og institusjonen på bostedet eller oppholdsstedet kan imidlertid ytelsene gis av institusjonen på bostedet eller oppholdsstedet og dekkes av den kompetente institusjonen i samsvar med den kompetente statens lovgivning.

• (2) Den kompetente institusjonen i en stat hvis lovgivning fastsetter at beregningen av kontantytelser skal foretas på grunnlag av gjennomsnittsinntekt eller gjennomsnittlig avgiftsgrunnlag, skal fastsette denne gjennomsnittsinntekten eller dette gjennomsnittlige avgiftsgrunnlaget utelukkende på grunnlag av bekreftede inntekter eller anvendt avgiftsgrunnlag i den tiden som er tilbakelagt etter nevnte lovgivning.

• (3) Den kompetente institusjonen i en stat hvis lovgivning fastsetter at beregningen av kontantytelser skal foretas på grunnlag av en normert inntekt, skal utelukkende ta hensyn til normert inntekt eller, når det er hensiktsmessig, gjennomsnittlig normert inntekt i den tiden som er tilbakelagt etter nevnte lovgivning.

• (4) Nr. 2 og 3 gjelder tilsvarende med nødvendige endringer i tilfeller der det i lovgivningen som den kompetente institusjonen anvender, er fastsatt en bestemt referanseperiode som i det aktuelle tilfellet helt eller delvis svarer til den tiden den berørte personen har tilbakelagt etter en eller flere andre staters lovgivning.

Artikkel 26

Personer som fremmer krav om pensjon

• (1) Et medlem i trygdeordningen som, når vedkommende fremmer krav om pensjon, eller når et slikt krav er til behandling, mister retten til naturalytelser etter lovgivningen i staten som sist var kompetent stat, skal fortsatt ha rett til naturalytelser etter lovgivningen i staten der personen er bosatt, forutsatt at den som fremmer krav om pensjon, oppfyller vilkårene for trygd etter lovgivningen i staten nevnt i nr. 2. Retten til naturalytelser i bostedsstaten gjelder også for familiemedlemmene til den som fremmer krav om pensjon.

• (2) Naturalytelsene skal dekkes av institusjonen i den staten som ved tilstått pensjon vil bli kompetent i henhold til artikkel 27–29.

AVSNITT 2

SÆRLIGE BESTEMMELSER FOR PENSJONISTER OG DERES FAMILIEMEDLEMMER

Artikkel 27

Rett til naturalytelser etter bostedsstatens lovgivning

En person som mottar en eller flere pensjoner etter to eller flere staters lovgivning og er bosatt i en av dem, og som har rett til naturalytelser etter den statens lovgivning, skal sammen med sine familiemedlemmer motta og få dekket slike naturalytelser fra institusjonen på bostedet, som om vedkommende var en pensjonist hvis pensjon utelukkende kom til utbetaling etter den statens lovgivning.

Artikkel 28

Ingen rett til naturalytelser etter bostedsstatens lovgivning

• (1) En person som

  • (a) bor i en stat,

  • (b) mottar en eller flere pensjoner etter en eller flere staters lovgivning, og

  • (c) ikke har rett til naturalytelser etter bostedsstatens lovgivning,

  skal likevel motta slike ytelser selv og for sine familiemedlemmer i den grad vedkommende ville hatt rett til dem etter lovgivningen i den staten som er kompetent med hensyn til vedkommendes pensjon, eller i det minste en av statene som er kompetent, dersom personen er bosatt i den staten. Naturalytelsene skal gis av institusjonen på bostedet, men dekkes av institusjonen nevnt i nr. 2, som om den berørte personen hadde rett til pensjon og rett til naturalytelser etter den statens lovgivning.

• (2) I tilfellene omhandlet i nr. 1 skal utgiftene til naturalytelser dekkes av institusjonen som utpekes i samsvar med følgende regler:

  • (a) Dersom pensjonisten behandles som om vedkommende hadde rett til naturalytelser etter én stats lovgivning, skal utgiftene til disse ytelsene dekkes av den kompetente institusjonen i den staten.

  • (b) Dersom pensjonisten behandles som om vedkommende hadde rett til naturalytelser etter to eller flere staters lovgivning, skal utgiftene til disse ytelsene dekkes av den kompetente institusjonen i den staten hvis lovgivning personen har vært undergitt lengst.

  • (c) Dersom anvendelsen av regelen i bokstav b) kan føre til at flere institusjoner er ansvarlige for utgiftene til disse ytelsene, skal utgiftene dekkes av den kompetente institusjonen i den staten hvis lovgivning pensjonisten sist var undergitt.

Artikkel 29

Pensjon etter lovgivningen i en eller flere stater som ikke er bostedsstaten, når det foreligger rett til naturalytelser i bostedsstaten

Dersom en person som mottar en eller flere pensjoner etter en eller flere staters lovgivning, er bosatt i en stat etter hvis lovgivning retten til naturalytelser ikke er undergitt vilkår om trygd eller vilkår om lønnet arbeid eller selvstendig virksomhet, og personen ikke mottar pensjon fra bostedsstaten, skal utgiftene til naturalytelser til personen og vedkommendes familiemedlemmer dekkes av institusjonen i en av statene som i henhold til artikkel 28 nr. 2 er kompetent med hensyn til vedkommendes pensjon, i den grad personen og vedkommendes familiemedlemmer ville hatt rett til slike ytelser dersom de var bosatt i den staten.

Artikkel 30

Familiemedlemmer som er bosatt i en annen stat enn pensjonistens bostedsstat

Dersom en person

• (a) mottar en eller flere pensjoner etter en eller flere staters lovgivning, og

• (b) bor i en annen stat enn den der vedkommendes familiemedlemmer bor,

skal vedkommendes familiemedlemmer ha rett til å motta naturalytelser fra institusjonen på bostedet i samsvar med lovgivningen den anvender, i den grad pensjonisten har rett til naturalytelser etter en stats lovgivning. Utgiftene skal dekkes av den kompetente institusjonen med ansvar for utgiftene til naturalytelser til pensjonisten i dennes bostedsstat.

Artikkel 31

Opphold for pensjonisten eller vedkommendes familiemedlemmer i en annen stat enn bostedsstaten – opphold i den kompetente staten – tillatelse til adekvat behandling utenfor bostedsstaten

• (1) Artikkel 23 gjelder tilsvarende med nødvendige endringer for

  • (a) en person som mottar en eller flere pensjoner etter en eller flere staters lovgivning, og som har rett til naturalytelser etter lovgivningen til en av statene som tilstår pensjonen eller pensjonene,

  • (b) personens familiemedlemmer,

  som oppholder seg i en annen stat enn bostedsstaten.

• (2) Artikkel 22 nr. 1 gjelder tilsvarende med nødvendige endringer for personene beskrevet i nr. 1 når de oppholder seg i staten der den kompetente institusjonen med ansvar for utgifter til naturalytelser til pensjonisten i vedkommendes bostedsstat ligger, og den staten har valgt dette og er oppført i vedlegg 4.

• (3) Artikkel 24 gjelder tilsvarende med nødvendige endringer for en pensjonist eller vedkommendes familiemedlemmer som oppholder seg i en annen stat enn bostedsstaten for å få adekvat behandling for sin tilstand i den staten.

• (4) Med mindre noe annet er fastsatt i nr. 5, skal utgiftene til naturalytelser nevnt i nr. 1–3 dekkes av den kompetente institusjonen med ansvar for utgifter til naturalytelser til pensjonisten i vedkommendes bostedsstat.

• (5) Utgiftene til naturalytelser nevnt i nr. 3 skal dekkes av institusjonen på bostedet til pensjonisten eller vedkommendes familiemedlemmer, dersom de er bosatt i en stat som har valgt refusjon på grunnlag av faste beløp. I så fall skal institusjonen på bostedet til pensjonisten eller vedkommendes familiemedlemmer ved anvendelse av nr. 3 anses som kompetent institusjon.

Artikkel 32

Kontantytelser til pensjonister

• (1) For en person som mottar en eller flere pensjoner etter en eller flere staters lovgivning, skal kontantytelser gis av den kompetente institusjonen i staten der den kompetente institusjonen ligger som har ansvar for utgifter til naturalytelser til pensjonisten i vedkommendes bostedsstat. Artikkel 25 gjelder tilsvarende med nødvendige endringer.

• (2) Nr. 1 får også anvendelse på pensjonistens familiemedlemmer.

Artikkel 33

Avgifter for pensjonister

• (1) Institusjonen i en stat som etter lovgivningen den anvender, har ansvar for å foreta trekk for avgifter knyttet til ytelser ved sykdom og ytelser til mor ved svangerskap og fødsel og tilsvarende ytelser til far, kan be om innbetaling av og innkreve slike avgifter, som beregnes i samsvar med lovgivningen den anvender, men bare i den grad utgiftene til ytelser i henhold til artikkel 27–30 skal dekkes av en institusjon i den staten.

• (2) Dersom det i tilfellene nevnt i artikkel 29 etter lovgivningen i den berørte pensjonistens bostedsstat skal innbetales avgifter eller tilsvarende beløp i forbindelse med ytelser ved sykdom og ytelser til mor ved svangerskap og fødsel og tilsvarende ytelser til far, skal disse avgiftene ikke innkreves på grunnlag av dette bostedet.

AVSNITT 3

FELLES BESTEMMELSER

Artikkel 34

Alminnelige bestemmelser

Artikkel 27–33 får ikke anvendelse på en pensjonist eller vedkommendes familiemedlemmer som har rett til ytelser etter en stats lovgivning på grunnlag av lønnet arbeid eller selvstendig virksomhet. I slike tilfeller omfattes den berørte personen med henblikk på dette kapittelet av artikkel 21–25.

Artikkel 35

Prioritering av rett til naturalytelser – særregel for familiemedlemmers rett til ytelser i bostedsstaten

• (1) Dersom et familiemedlem har en selvstendig rett til naturalytelser etter en stats lovgivning eller etter dette kapittelet, skal en slik rett gå foran en avledet rett til naturalytelser for familiemedlemmer, med mindre noe annet er fastsatt i nr. 2 og 3.

• (2) Dersom den selvstendige retten i bostedsstaten direkte og utelukkende skyldes at den berørte personen er bosatt i den staten, skal en avledet rett til naturalytelser gå foran den selvstendige retten, med mindre noe annet er fastsatt i nr. 3.

• (3) Uten hensyn til nr. 1 og 2 skal naturalytelser til et medlem i trygdeordningens familiemedlemmer dekkes av den kompetente institusjonen i deres bostedsstat når

  • (a) disse familiemedlemmene bor i en stat etter hvis lovgivning retten til naturalytelser ikke er undergitt vilkår om trygd eller lønnet arbeid eller selvstendig virksomhet, og

  • (b) ektefellen eller den som tar seg av barna til medlemmet i trygdeordningen, utfører lønnet arbeid eller driver selvstendig virksomhet i den staten eller mottar pensjon fra den staten på grunnlag av lønnet arbeid eller selvstendig virksomhet.

Artikkel 36

Refusjon mellom institusjoner

• (1) Naturalytelser som etter dette kapittelet gis av en stats institusjon på vegne av en annen stats institusjon, skal refunderes fullt ut.

• (2) Refusjonen nevnt i nr. 1 skal fastsettes og foretas i samsvar med bestemmelsene fastsatt vedlegg 1 tillegg 2, enten på grunnlag av dokumentasjon av faktiske utgifter eller, for stater hvis rettslige eller administrative struktur er slik at refusjon på grunnlag av faktiske utgifter ikke er hensiktsmessig, på grunnlag av faste beløp.

• (3) Statene og deres kompetente myndigheter kan avtale andre refusjonsmåter eller gi avkall på enhver refusjon mellom institusjoner som er underlagt deres myndighet.

KAPITTEL 2

YTELSER VED YRKESSKADE OG YRKESSYKDOM

Artikkel 37

Rett til naturalytelser og kontantytelser

• (1) Uten at det berører eventuelle gunstigere bestemmelser i nr. 2 og 3 i denne artikkelen, får artikkel 21, artikkel 22 nr. 1, artikkel 23 nr. 1 og artikkel 24 nr. 1 også anvendelse på ytelser ved yrkesskade og yrkessykdom.

• (2) En person som har pådratt seg en yrkesskade eller yrkessykdom, og som er bosatt eller oppholder seg i en annen stat enn den kompetente staten, skal ha rett til de særlige naturalytelsene i ordningen for yrkesskade og yrkessykdom, som på vegne av den kompetente institusjonen gis av institusjonen på bostedet eller oppholdsstedet i samsvar med lovgivningen den anvender, som om den personen hadde trygdedekning etter nevnte lovgivning.

• (3) Den kompetente institusjonen kan ikke nekte å gi tillatelsen omhandlet i artikkel 24 nr. 1 til en person som har pådratt seg en yrkesskade eller yrkessykdom, og som har rett til ytelser som skal betales av denne institusjonen, dersom behandlingen for vedkommendes tilstand ikke kan gis i staten der personen er bosatt innen en medisinsk forsvarlig frist, idet det tas hensyn til personens aktuelle helsetilstand og den sannsynlige utviklingen av sykdommen.

• (4) Artikkel 25 får også anvendelse på ytelser som kommer inn under dette kapittelet.

Artikkel 38

Transportutgifter

• (1) Den kompetente institusjonen i en stat hvis lovgivning har bestemmelser om dekning av utgifter til transport av en person som har pådratt seg en yrkesskade eller yrkessykdom, enten til vedkommendes bosted eller til et sykehus, skal dekke slike utgifter til det tilsvarende stedet i staten der personen er bosatt, forutsatt at institusjonen på forhånd har gitt tillatelse til slik transport, idet det tas behørig hensyn til grunnene som taler for dette. Det skal ikke kreves slik tillatelse for grensearbeidere.

• (2) Den kompetente institusjonen i en stat hvis lovgivning har bestemmelser om dekning av utgifter til transport til stedet der en person som er død etter en arbeidsulykke, skal begraves, skal i samsvar med lovgivningen den anvender, dekke slike utgifter til det tilsvarende stedet i en staten der personen var bosatt da ulykken inntraff.

Artikkel 39

Ytelser ved yrkessykdom når den syke personen har vært utsatt for samme risiko i flere stater

Når en person som har pådratt seg en yrkessykdom, etter to eller flere staters lovgivning har utført arbeid som er av en slik art at det må antas å kunne forårsake den aktuelle sykdommen, skal ytelsene som personen eller vedkommendes etterlatte kan gjøre krav på, utelukkende gis etter lovgivningen i den siste staten hvor vilkårene er oppfylt.

Artikkel 40

Forverring av en yrkessykdom

Ved forverring av en yrkessykdom som den syke personen har mottatt eller mottar ytelser for etter en stats lovgivning, får følgende regler anvendelse:

• (a) Dersom den berørte personen mens vedkommende mottar ytelser, etter en annen stats lovgivning ikke har utført lønnet arbeid eller drevet selvstendig virksomhet som må antas å kunne forårsake eller forverre den aktuelle sykdommen, skal den kompetente institusjonen i førstnevnte stat dekke utgiftene til ytelsene etter bestemmelsene i lovgivningen den anvender, idet det tas hensyn til forverringen.

• (b) Dersom den berørte personen mens vedkommende mottar ytelser, etter en annen stats lovgivning har utført slikt arbeid eller drevet slik virksomhet, skal den kompetente institusjonen i førstnevnte stat dekke utgiftene til ytelsene etter lovgivningen den anvender, uten å ta hensyn til forverringen. Den kompetente institusjonen i den andre staten skal gi den berørte personen et tillegg som tilsvarer differansen mellom ytelsesbeløpet som den kompetente institusjonen etter lovgivningen den anvender, skal utbetale etter forverringen, og beløpet som skulle vært utbetalt før forverringen, dersom sykdommen hadde inntruffet mens den berørte personen var undergitt den statens lovgivning.

• (c) Reglene i en stats lovgivning om reduksjon, suspensjon eller bortfall skal ikke gjøres gjeldende overfor personer som mottar ytelser fra institusjoner i to stater i samsvar med bokstav b).

Artikkel 41

Regler for å ta hensyn til særlige bestemmelser i visse lovgivninger

• (1) Dersom det ikke finnes noen trygdeordning for yrkesskade eller yrkessykdom i staten der den berørte personen er bosatt eller oppholder seg, eller dersom det finnes en slik ordning, men ingen institusjon med ansvar for å gi naturalytelser, skal disse ytelsene gis av institusjonen på bostedet eller oppholdsstedet med ansvar for å gi naturalytelser ved sykdom.

• (2) Dersom det ikke finnes noen trygdeordning for yrkesskade eller yrkessykdom i den kompetente staten, får bestemmelsene om naturalytelser i dette kapittelet likevel anvendelse på en person som har rett til slike ytelser ved sykdom og ved svangerskap og fødsel og tilsvarende ytelser til far etter den statens lovgivning, dersom personen pådrar seg en yrkesskade eller en yrkessykdom mens vedkommende er bosatt eller oppholder seg i en annen stat. Utgiftene skal dekkes av den institusjonen som er kompetent med hensyn til naturalytelser etter den kompetente statens lovgivning.

• (3) Artikkel 9 får anvendelse på den kompetente institusjonen i en stat med hensyn til likestilling av yrkesskade og yrkessykdom som er inntruffet eller påvist på et senere tidspunkt etter en annen stats lovgivning, ved fastsettelse av graden av arbeidsudyktighet, retten til ytelser eller størrelsen på ytelsene, forutsatt at

  • (a) det for en yrkesskade eller en yrkessykdom som er inntruffet eller påvist på et tidligere tidspunkt, ikke gis erstatning etter lovgivningen den anvender, og

  • (b) det for en yrkesskade eller en yrkessykdom som er inntruffet eller påvist på et senere tidspunkt, ikke gis erstatning etter den andre statens lovgivning, som var gjeldende da yrkesskaden eller yrkessykdommen inntraff eller ble påvist.

Artikkel 42

Refusjon mellom institusjoner

• (1) Artikkel 36 får også anvendelse på ytelser som kommer inn under dette kapittelet, og det skal gis refusjon på grunnlag av faktiske utgifter.

• (2) Statene eller deres kompetente myndigheter kan avtale andre refusjonsmåter eller gi avkall på all refusjon mellom institusjoner som er underlagt deres myndighet.

KAPITTEL 3

GRAVFERDSHJELP

Artikkel 43

Rett til gravferdshjelp når et dødsfall inntreffer i eller mottakeren er bosatt i en annen stat enn den kompetente

• (1) Dersom et medlem i trygdeordningen eller et medlem av vedkommendes familie dør i en annen stat enn den kompetente staten, skal dødsfallet anses som inntruffet i den kompetente staten.

• (2) Den kompetente institusjonen skal gi gravferdshjelp etter lovgivningen den anvender, selv om mottakeren er bosatt i en annen stat enn den kompetente staten.

• (3) Nr. 1 og 2 får også anvendelse dersom dødsfallet skyldes yrkesskade eller yrkessykdom.

Artikkel 44

Utbetaling av ytelser når en pensjonist dør

• (1) Dersom en pensjonist som har rett til en pensjon etter en stats lovgivning eller til flere pensjoner etter to eller flere staters lovgivning, dør mens vedkommende er bosatt i en annen stat enn staten der institusjonen med ansvar for utgifter til naturalytelser gitt etter artikkel 28 og 29, ligger, skal denne institusjonen gi og dekke gravferdshjelp etter lovgivningen den anvender, som om pensjonisten da dødsfallet inntraff, var bosatt i staten der institusjonen ligger.

• (2) Nr. 1 gjelder tilsvarende med nødvendige endringer for pensjonistens familiemedlemmer.

KAPITTEL 4

YTELSER VED UFØRHET

Artikkel 45

Beregning av ytelser ved uførhet

Uten at det berører artikkel 10, plikter den kompetente staten, når størrelsen på ytelsene ved uførhet etter lovgivningen i staten som er kompetent i henhold til avdeling II i denne konvensjonen, avhenger av varigheten av trygdetiden, tiden med lønnet arbeid, tiden med selvstendig virksomhet eller botiden, ikke å ta hensyn til slike perioder som er tilbakelagt etter en annen stats lovgivning, for å beregne størrelsen på ytelsen ved uførhet.

Artikkel 46

Særlige bestemmelser om sammenlegging av tid

Dersom en stats lovgivning setter tilbakelagt trygdetid eller botid som et vilkår for å oppnå, beholde eller få tilbake rett til ytelser, skal den kompetente institusjonen i den staten om nødvendig anvende artikkel 50 tilsvarende og med nødvendige endringer.

Artikkel 47

Forverring av uførhet

Ved forverring av uførhet som en person mottar ytelser for etter en stats lovgivning i samsvar med denne konvensjonen, skal ytelsen fortsatt gis i samsvar med dette kapittelet, idet det tas hensyn til forverringen.

Artikkel 48

Overgang fra ytelser ved uførhet til ytelser ved alder

• (1) Dersom det er fastsatt i lovgivningen til den staten som betaler ytelser ved uførhet i samsvar med denne konvensjonen, skal ytelser ved uførhet gå over til ytelser ved alder på vilkårene fastsatt i lovgivningen som ble lagt til grunn for innvilgelse av ytelsene, og i samsvar med avdeling III kapittel 5.

• (2) Dersom en person som mottar ytelser ved uførhet, kan fremme krav om ytelser ved alder etter en eller flere andre staters lovgivning i samsvar med artikkel 49, skal en institusjon med ansvar for å gi ytelser ved uførhet etter en stats lovgivning fortsatt gi vedkommende de ytelsene ved uførhet som vedkommende har rett til etter lovgivningen den anvender, fram til nr. 1 får anvendelse på den institusjonen eller så lenge den berørte personen oppfyller vilkårene for slike ytelser.

KAPITTEL 5

ALDERSPENSJON OG ETTERLATTEPENSJON

Artikkel 49

Alminnelige bestemmelser

• (1) Når det er søkt om ytelser, skal retten til ytelser fastsettes av alle kompetente institusjoner i statene hvis lovgivning den berørte personen har vært undergitt, med mindre vedkommende uttrykkelig ber om at tilståelse av ytelser ved alder etter en eller flere staters lovgivning utsettes.

• (2) Dersom den berørte personen på et tidspunkt ikke, eller ikke lenger, oppfyller vilkårene i alle lovgivningene i statene som personen har vært undergitt, skal institusjoner som anvender en lovgivning der vilkårene er oppfylt, ved beregning av ytelser i samsvar med artikkel 51 nr. 1 bokstav a) eller b), ikke ta hensyn til tid tilbakelagt etter lovgivninger der vilkårene ikke, eller ikke lenger, er oppfylt, dersom dette fører til et lavere ytelsesbeløp.

• (3) Nr. 2 gjelder tilsvarende med nødvendige endringer når den berørte personen uttrykkelig har bedt om at tilståelse av ytelser ved alder utsettes.

• (4) Det skal automatisk foretas en ny beregning når vilkårene i de andre lovgivningene er oppfylt, eller når en person ber om å få tilstått en ytelse ved alder som har vært utsatt i samsvar med nr. 1, med mindre tilbakelagt tid etter de andre lovgivningene allerede er medregnet i samsvar med nr. 2 eller 3.

Artikkel 50

Særlige bestemmelser om sammenlegging av tid

• (1) Dersom en stats lovgivning setter tilbakelagt trygdetid i et bestemt lønnet arbeid eller en bestemt selvstendig virksomhet eller i et yrke som har en særordning for personer som utfører lønnet arbeid eller driver selvstendig virksomhet, som et vilkår for å tilstå visse ytelser, skal den kompetente institusjonen i den staten ta hensyn til tid tilbakelagt etter andre staters lovgivning bare dersom den er tilbakelagt under en tilsvarende ordning eller, i mangel av en slik ordning, i det samme yrket eller eventuelt i det samme lønnede arbeidet eller den samme selvstendige virksomheten.

• (2) Dersom den berørte personen på grunnlag av slik tilbakelagt trygdetid ikke oppfyller vilkårene for å motta ytelser etter en særordning, skal denne tiden medregnes ved tilståelse av ytelser etter den alminnelige ordningen eller, i mangel av en slik ordning, eventuelt etter en ordning for arbeidere eller funksjonærer, forutsatt av den berørte personen har vært omfattet av en eller flere slike ordninger.

• (3) Trygdetid tilbakelagt etter en særordning i en stat skal medregnes ved tilståelse av ytelser etter den alminnelige ordningen eller, i mangel av en slik ordning, eventuelt etter en ordning for arbeidere eller funksjonærer i en annen stat, forutsatt at den berørte personen har vært omfattet av en eller flere slike ordninger, også dersom denne tiden allerede er medregnet etter en særordning i sistnevnte stat.

• (4) Dersom lovgivningen eller en særskilt ordning i en stat setter som vilkår at en berørt person er medlem i trygdeordningen på det tidspunktet trygdetilfellet inntreffer, for at vedkommende skal kunne oppnå, beholde eller få tilbake rett til ytelser, skal dette vilkåret anses som oppfylt dersom den berørte personen tidligere har hatt trygdedekning etter lovgivningen eller en særordning i denne staten, og dersom vedkommende da trygdetilfellet inntraff, hadde trygdedekning etter en annen stats lovgivning for samme risiko eller, dersom dette ikke er tilfelle, dersom en ytelse skal betales etter en annen stats lovgivning for samme risiko. Sistnevnte vilkår skal imidlertid anses som oppfylt i tilfellene omhandlet i artikkel 56.

Artikkel 51

Tilståelse av ytelser

• (1) Den kompetente institusjonen skal beregne ytelsesbeløpet som vil komme til utbetaling

  • (a) etter lovgivningen den anvender, men bare når vilkårene for rett til ytelser er oppfylt utelukkende etter nasjonal lovgivning (selvstendig ytelse),

  • (b) ved å beregne et teoretisk beløp og deretter et faktisk beløp (pro rata-ytelse), som følger:

    • (i) Det teoretiske ytelsesbeløpet er lik ytelsen den berørte personen ville hatt rett til dersom all trygdetid og/eller botid tilbakelagt etter de andre statenes lovgivning, var tilbakelagt etter lovgivningen den anvender på det tidspunktet ytelsen tilstås. Dersom beløpet etter denne lovgivningen ikke avhenger av den tilbakelagte tidens lengde, skal dette beløpet anses som det teoretiske beløpet.

    • (ii) Den kompetente institusjon skal deretter fastsette det faktiske beløpet for pro rata-ytelsen basert på det teoretiske beløpet på grunnlag av forholdet mellom den tilbakelagte trygdetidens lengde før trygdetilfellet inntraff etter lovgivningen den anvender, og samlet tilbakelagt trygdetid før trygdetilfellet inntraff etter alle berørte staters lovgivning.

• (2) Dersom det er relevant, skal den kompetente institusjonen anvende alle regler om reduksjon, suspensjon eller bortfall etter lovgivningen den anvender, på beløpet som beregnes i samsvar med nr. 1 bokstav a) og b), innenfor grensene fastsatt i artikkel 52–54.

• (3) Den berørte personen skal ha rett til å motta det høyeste av beløpene beregnet i samsvar med nr. 1 bokstav a) og b) fra den kompetente institusjonen i hver stat.

• (4) Dersom beregningen i henhold til nr. 1 bokstav a) i en stat alltid fører til at den selvstendige ytelsen er lik eller høyere enn pro rata-ytelsen beregnet i samsvar med nr. 1 bokstav b), skal den kompetente institusjonen unnlate å foreta en pro rata-beregning, forutsatt at

  • (a) en slik situasjon er angitt i vedlegg 5 del 1,

  • (b) ingen lovgivning som inneholder regler mot sammenfall av ytelser, som nevnt i artikkel 53–54, får anvendelse, med mindre vilkårene fastsatt i artikkel 54 nr. 2 er oppfylt, og

  • (c) artikkel 56, under de særskilte omstendighetene som gjelder for tilfellet, ikke får anvendelse på tid tilbakelagt etter en annen stats lovgivning.

• (5) Uten hensyn til nr. 1, 2 og 3 får pro rata-beregningen ikke anvendelse på ordninger som gir ytelser der tid ikke er relevant for beregningen, forutsatt at ordningene er oppført i vedlegg 5 del 2. I slike tilfeller skal den berørte personen ha rett til ytelsen beregnet i samsvar med den berørte statens lovgivning.

Artikkel 52

Regler mot sammenfall

• (1) Sammenfall av ytelser ved alder og ytelser til etterlatte som beregnes eller gis på grunnlag av trygdetid og/eller botid tilbakelagt av samme person, skal anses som sammenfall av ytelser av samme art.

• (2) Sammenfall av ytelser som ikke kan anses å være av samme art som definert i nr. 1, skal anses som sammenfall av ytelser av forskjellig art.

• (3) Ved anvendelsen av regler mot sammenfall i en stats lovgivning får følgende bestemmelser anvendelse når en ytelse ved alder eller en ytelse til etterlatte sammenfaller med en ytelse av samme eller av forskjellig art eller med andre inntekter:

  • (a) Den kompetente institusjonen skal ta hensyn til ytelser eller inntekter ervervet i en annen stat bare dersom lovgivningen den anvender, har bestemmelser om at det skal tas hensyn til ytelser eller inntekter ervervet i utlandet.

  • (b) Den kompetente institusjonen skal ta hensyn til ytelsesbeløpet som skal utbetales av en annen stat før fradrag av skatt, trygdeavgifter og andre individuelle avgifter eller fradrag, med mindre det i lovgivningen den anvender, er fastsatt at regler mot sammenfall skal anvendes etter slike fradrag, på vilkårene og etter framgangsmåtene fastsatt i vedlegg 1.

  • (c) Den kompetente institusjonen skal ikke ta hensyn til ytelsesbeløpet som er ervervet etter en annen stats lovgivning på grunnlag av frivillig trygd eller frivillig fortsatt trygd.

  • (d) Dersom en enkelt stat anvender regler mot sammenfall fordi den berørte personen mottar ytelser av samme eller forskjellig art etter andre staters lovgivning eller inntekter ervervet i andre stater, kan ytelsen som skal utbetales, bare reduseres med et beløp tilsvarende disse ytelsene eller inntektene.

Artikkel 53

Sammenfall av ytelser av samme art

• (1) Dersom ytelser av samme art etter to eller flere staters lovgivning sammenfaller, får reglene mot sammenfall fastsatt i en stats lovgivning ikke anvendelse på en pro rata-ytelse.

• (2) Reglene mot sammenfall får anvendelse på en selvstendig ytelse bare dersom ytelsen er

  • (a) en ytelse der beløpet ikke avhenger av trygdetidens eller botidens lengde, eller

  • (b) en ytelse der beløpet fastsettes på grunnlag av et godskrevet tidsrom som anses tilbakelagt mellom tidspunktet da trygdetilfellet inntraff, og et senere tidspunkt, og som sammenfaller med

    • (i) samme type ytelse, unntatt når det er inngått en avtale mellom to eller flere stater om ikke å medregne det samme godskrevne tidsrommet mer enn én gang, eller

    • (ii) en ytelse omhandlet i bokstav a).

Ytelsene og avtalene nevnt i bokstav a) og b) er oppført i vedlegg 6.

Artikkel 54

Sammenfall av ytelser av forskjellig art

• (1) Dersom mottak av ytelser av forskjellig art eller av annen inntekt krever at reglene mot sammenfall fastsatt i den berørte statens lovgivning anvendes på

  • (a) to eller flere selvstendige ytelser, skal de kompetente institusjonene dividere ytelsesbeløpet/-beløpene eller den andre inntekten som er medregnet, med antallet ytelser som kommer inn under disse reglene. Anvendelsen av denne bokstaven kan imidlertid ikke frata den berørte personen sin status som pensjonist med henblikk på de andre kapitlene i denne avdelingen, på vilkårene og etter framgangsmåtene fastsatt i vedlegg 1,

  • (b) en eller flere pro rata-ytelser, skal de kompetente institusjonene ved anvendelse av reglene mot sammenfall medregne ytelsen/ytelsene eller den andre inntekten og alle andre faktorer på grunnlag av forholdet mellom trygdetid og/eller botid som er fastsatt for beregningen omhandlet i artikkel 51 nr. 1 bokstav b) punkt ii),

  • (c) en eller flere selvstendige ytelser og en eller flere pro rata-ytelser, skal de kompetente institusjonene anvende bokstav a) tilsvarende med nødvendige endringer på selvstendige ytelser og bokstav b) tilsvarende med nødvendige endringer på pro rata-ytelser.

• (2) Den kompetente institusjonen skal ikke foreta den foreskrevne delingen av selvstendige ytelser dersom det i lovgivningen den anvender, er fastsatt at det skal tas hensyn til ytelser av forskjellig art eller annen inntekt og alle andre faktorer ved beregning av en del av beløpet, som skal fastsettes på grunnlag av forholdet mellom trygdetid og/eller botid omhandlet i artikkel 51 nr. 1 bokstav b) punkt ii).

• (3) Nr. 1 og 2 gjelder tilsvarende med nødvendige endringer dersom det i en eller flere staters lovgivning er fastsatt at det ikke foreligger en rett til ytelse dersom den berørte personen får utbetalt en ytelse av forskjellig art etter en annen stats lovgivning eller har annen inntekt.

Artikkel 55

Tilleggsbestemmelser for beregning av ytelser

• (1) Følgende regler får anvendelse ved beregning av det teoretiske beløpet og pro rata-beløpet nevnt i artikkel 51 nr. 1 bokstav b):

  • (a) Dersom samlet trygdetid og/eller botid tilbakelagt etter alle berørte staters lovgivning før trygdetilfellet inntraff, overstiger maksimumstiden som kreves etter en av disse statenes lovgivning for å motta full ytelse, skal den kompetente institusjonen i den staten ta hensyn til denne maksimumstiden i stedet for samlet tilbakelagt tid. Denne beregningsmåten skal ikke føre til at institusjonen må utbetale et høyere ytelsesbeløp enn det som er fastsatt for full ytelse i lovgivningen den anvender. Denne bestemmelsen får ikke anvendelse på ytelser der beløpet ikke avhenger av trygdetidens lengde.

  • (b) Beregningsmåten for sammenfallende tidsrom er fastsatt i vedlegg 1.

  • (c) Dersom det i en stats lovgivning er fastsatt at ytelsene skal beregnes på grunnlag av inntekter, avgifter, avgiftsgrunnlag, tillegg, fortjeneste eller annet beløp, eller en kombinasjon av to eller flere slike faktorer (gjennomsnittlige, forholdsmessige, faste eller godskrevne), skal den kompetente institusjonen

    • (i) fastsette beregningsgrunnlaget for ytelsene bare på grunnlag av trygdetid tilbakelagt etter lovgivningen den anvender,

    • (ii) for å kunne fastsette beløpet som skal beregnes på grunnlag av trygdetid og/eller botid tilbakelagt etter de andre statenes lovgivning, benytte de samme faktorene som er fastsatt eller registrert for trygdetid tilbakelagt etter lovgivningen den anvender,

    ved behov etter framgangsmåtene fastsatt i vedlegg 7 for den berørte staten.

  • (d) Dersom bokstav c) ikke får anvendelse fordi det i en stats lovgivning er fastsatt at ytelsen skal beregnes på grunnlag av andre faktorer enn trygdetid eller botid, som ikke er knyttet til tid, skal den kompetente institusjonen for hver trygdetid eller botid tilbakelagt etter en annen stats lovgivning, ta hensyn til kapitalen som er opptjent, kapitalen som anses som opptjent, eller eventuelle andre faktorer i beregningen etter lovgivningen som institusjonen forvalter, dividert på de tilsvarende tidsenhetene i den berørte pensjonsordningen.

• (2) Bestemmelsene i en stats lovgivning om regulering av faktorene som inngår i beregningen av ytelser, får eventuelt anvendelse på faktorer som den kompetente institusjonen i den staten skal ta hensyn til i samsvar med nr. 1, i forbindelse med trygdetid eller botid tilbakelagt etter andre staters lovgivning.

Artikkel 56

Trygdetid eller botid på under ett år

• (1) Uten hensyn til artikkel 51 nr. 1 bokstav b) skal en stats institusjon ikke være pålagt å gi ytelser på grunnlag av tid tilbakelagt etter lovgivningen den anvender, og som skal medregnes når trygdetilfellet inntreffer, dersom

  • (a) denne tiden er under ett år, og

  • (b) det ikke foreligger noen rett til ytelser etter den lovgivningen dersom bare denne tiden medregnes.

  I denne artikkelen menes med «tid» all trygdetid, tid med lønnet arbeid, tid med selvstendig virksomhet eller botid som enten gir rett til eller direkte øker den aktuelle ytelsen.

• (2) Den kompetente institusjonen i hver berørte stat skal ved anvendelse av artikkel 51 nr. 1 bokstav b) punkt i) ta hensyn til tiden nevnt i nr. 1.

• (3) Dersom anvendelse av nr. 1 vil føre til at alle institusjoner i de berørte statene fritas for sine forpliktelser, skal ytelsene gis utelukkende etter lovgivningen i den siste av statene hvis vilkår er oppfylt, som om all trygdetid og botid tilbakelagt og medregnet i samsvar med artikkel 10 og artikkel 50 nr. 1–3 var tilbakelagt etter den statens lovgivning.

• (4) Denne artikkelen får ikke anvendelse på ordninger oppført i vedlegg 5 del 2.

Artikkel 57

Ny beregning og regulering av ytelser

• (1) Dersom metoden for fastsettelse av ytelser eller reglene for beregning av ytelser endres i en stats lovgivning, eller dersom det skjer en relevant endring i den berørte personens personlige situasjon som etter den lovgivningen fører til justering av ytelsesbeløpet, skal det foretas en ny beregning i samsvar med artikkel 51.

• (2) Dersom den berørte statens ytelser endres med en prosentdel eller med et bestemt beløp som følge av økte levekostnader, endret inntektsnivå eller andre forhold som nødvendiggjør en justering, skal denne prosentdelen eller dette beløpet derimot anvendes direkte på ytelser fastsatt i samsvar med artikkel 51, uten at det er nødvendig å foreta en ny beregning.

KAPITTEL 6

YTELSER VED ARBEIDSLØSHET

Artikkel 58

Særlige bestemmelser om sammenlegging av trygdetid, tid med lønnet arbeid eller tid med selvstendig virksomhet

• (1) Dersom en stats lovgivning setter tilbakelagt trygdetid, tid med lønnet arbeid eller tid med selvstendig virksomhet som et vilkår for å oppnå, beholde eller få tilbake rett til ytelser, eller for at denne retten skal ha en viss varighet, skal den kompetente institusjonen i den grad det er nødvendig, ta hensyn til trygdetid, tid med lønnet arbeid eller tid med selvstendig virksomhet tilbakelagt etter enhver annen stats lovgivning, som om den var tilbakelagt etter lovgivningen den anvender.

  Dersom gjeldende lovgivning setter tilbakelagt trygdetid som et vilkår for rett til ytelser, skal det imidlertid ikke tas hensyn til tid med lønnet arbeid eller tid med selvstendig virksomhet tilbakelagt etter en annen stats lovgivning, med mindre dette er tid som ville vært ansett som trygdetid dersom den var tilbakelagt i samsvar med gjeldende lovgivning.

• (2) Nr. 1 i denne artikkelen skal bare anvendes dersom den berørte personen, i samsvar med lovgivningen som legges til grunn for krav om ytelser, sist har tilbakelagt

  • (a) trygdetid, dersom lovgivningen krever trygdetid,

  • (b) tid med lønnet arbeid, dersom lovgivningen krever tid med lønnet arbeid, eller

  • (c) tid med selvstendig virksomhet, dersom lovgivningen krever tid med selvstendig virksomhet.

Artikkel 59

Beregning av ytelser ved arbeidsløshet

• (1) Dersom beregningen av ytelser ved arbeidsløshet er basert på den berørte personens tidligere lønn eller yrkesinntekt, skal den kompetente staten ta hensyn til lønnen eller yrkesinntekten den berørte personen har mottatt utelukkende basert på vedkommendes siste lønnede arbeid eller siste selvstendige virksomhet etter den kompetente statens lovgivning.

• (2) Dersom lovgivningen som den kompetente staten anvender, har bestemmelser om en spesifikk referanseperiode for fastsettelse av lønn eller yrkesinntekt for å beregne ytelsen, og den berørte personen har vært undergitt en annen stats lovgivning i hele eller deler av denne referanseperioden, skal den kompetente staten bare ta hensyn til lønnen eller yrkesinntekten mottatt da vedkommende sist utførte lønnet arbeid eller drev selvstendig virksomhet etter den lovgivningen.

AVDELING IV

DIVERSE BESTEMMELSER

Artikkel 60

Samarbeid

• (1) Statenes kompetente myndigheter skal underrette den blandede administrative komiteen om eventuelle endringer i egen lovgivning som gjelder de delene av trygdesystemet som omfattes av artikkel 6, og som er relevante for eller kan påvirke gjennomføringen av denne konvensjonen.

• (2) Statenes kompetente myndigheter skal underrette hverandre om andre tiltak som er truffet for å gjennomføre denne konvensjonen, som det ikke er gitt underretning om i henhold til nr. 1, og som er relevante for gjennomføringen av denne konvensjonen.

• (3) Ved anvendelse av denne konvensjonen skal statenes kompetente myndigheter og institusjoner bistå hverandre og opptre som om det er egen lovgivning de gjennomfører. Den administrative bistanden fra disse kompetente myndighetene og institusjonene skal i prinsippet gis vederlagsfritt. Den blandede administrative komiteen skal imidlertid fastsette hvilke utgifter som kan refunderes, og hvilke terskler som utløser refusjon.

• (4) Med henblikk på denne konvensjonen kan statenes kompetente myndigheter og institusjoner kommunisere direkte med hverandre og med de berørte personene eller deres representanter.

• (5) De kompetente myndighetene, institusjonene og personene som omfattes av denne konvensjonen, skal ha plikt til å utveksle opplysninger og samarbeide for å sikre at denne konvensjonen gjennomføres på riktig måte.

• (6) De kompetente myndighetene og institusjonene skal i samsvar med prinsippet om god forvaltning besvare alle forespørsler innen en rimelig frist og i den forbindelse gi de berørte personene alle opplysninger som er nødvendige for at de skal kunne utøve sine rettigheter etter denne konvensjonen.

• (7) De berørte personene skal så snart som mulig underrette institusjonene i den kompetente staten og bostedsstaten om enhver endring av egen personlig situasjon eller familiesituasjon som har betydning for deres rett til ytelser etter denne konvensjonen.

• (8) Manglende oppfyllelse av kravet nevnt i nr. 7 kan føre til at det treffes tiltak i samsvar med nasjonal rett som står i forhold til overtredelsen. Disse tiltakene skal likevel tilsvare tiltak som i henhold til nasjonal rett får anvendelse i liknende situasjoner, og skal ikke gjøre at det i praksis blir umulig eller uforholdsmessig vanskelig for søkere å utøve sine rettigheter etter denne konvensjonen.

• (9) En stats kompetente myndigheter, institusjoner og domstoler kan ikke avvise søknader eller andre dokumenter de får seg forelagt, med den begrunnelsen at de er skrevet på en annen stats offisielle språk.

Artikkel 61

Vern av personopplysninger

• (1) Personopplysninger som mottas i henhold til denne konvensjonen, skal gis det samme vernet som tilsvarende opplysninger etter mottakerstatens nasjonale rett.

• (2) Personopplysninger som mottas i henhold til denne konvensjonen, skal bare brukes for formålene i denne konvensjonen og i samsvar med mottakerstatens nasjonale rett.

• (3) Dersom en av statene ønsker å bruke eller framlegge slike personopplysninger for andre formål, kreves det et skriftlig forhåndssamtykke fra de kompetente myndighetene eller kompetente institusjonene i samsvar med nasjonal rett i staten som har overført opplysningene. Slik bruk er underlagt eventuelle begrensninger fastsatt av den kompetente myndigheten eller institusjonen.

• (4) Dersom denne konvensjonen inneholder bestemmelser om overføring av personopplysninger, skal en slik overføring skje i samsvar med den overførende statens regler for overføring av personopplysninger over landegrensene. Dersom det er nødvendig, skal hver stat gjøre sitt ytterste for å treffe nødvendige sikkerhetstiltak for overføring av personopplysninger, samtidig som de overholder den overførende statens regler for overføring av personopplysninger over landegrensene.

Artikkel 62

Fortrolighet

• (1) Alle opplysninger som kommuniseres i henhold til denne konvensjonen, skal være underlagt taushetsplikt og gis samme vern som det som er tilgjengelig for tilsvarende opplysninger som omfattes av disse forpliktelsene etter mottakerstatens nasjonale rett, med mindre staten som har gitt opplysningene, i samsvar med nasjonal rett samtykker til utlevering av disse opplysningene.

• (2) Alle opplysninger som er underlagt taushetsplikt og mottas i henhold til denne konvensjonen, skal utelukkende brukes for formålene i denne konvensjonen og i samsvar med mottakerstatens nasjonale rett.

• (3) Dersom en av statene ønsker å bruke eller framlegge slike opplysninger for andre formål, kreves det et skriftlig forhåndssamtykke fra de kompetente myndighetene eller kompetente institusjonene i samsvar med nasjonal rett i staten som har overført opplysningene. Slik bruk er underlagt eventuelle begrensninger fastsatt av den kompetente myndigheten eller institusjonen.

Artikkel 63

Databehandling

• (1) Statene skal gradvis ta i bruk ny teknologi for utveksling av, tilgang til og behandling av opplysningene som kreves for å kunne anvende denne konvensjonen.

• (2) Hver stat skal ha ansvar for å forvalte sin egen del av elektroniske utvekslinger.

• (3) Et elektronisk dokument sendt eller utstedt av en kompetent myndighet eller institusjon i samsvar med denne konvensjonen, kan ikke avvises av en kompetent myndighet eller institusjon i en annen stat med den begrunnelsen at det ble mottatt elektronisk, dersom mottakerinstitusjonen har erklært at den kan motta elektroniske dokumenter. Gjengivelsen og registreringen av slike dokumenter skal antas å være en korrekt og nøyaktig gjengivelse av originaldokumentet eller av opplysningene det inneholder, med mindre det motsatte blir bevist.

• (4) Et elektronisk dokument skal anses som gyldig dersom det er registrert i et datasystem som har de nødvendige sikkerhetsmekanismene for å hindre enhver endring av, utlevering av eller uautorisert tilgang til dokumentet. Det skal til enhver tid være mulig å gjengi de registrerte opplysningene i et format som kan leses umiddelbart.

Artikkel 64

Fritak

• (1) Fritak for eller reduksjon av avgifter, stempelavgifter, rettsgebyrer eller registreringsavgifter fastsatt i en stats lovgivning for bekreftelser eller dokumenter som kreves framlagt i henhold til lovgivningen i den staten, skal utvides til også å omfatte tilsvarende bekreftelser eller dokumenter som kreves framlagt i henhold til en annen stats lovgivning eller denne konvensjonen.

• (2) Erklæringer, dokumenter og bekreftelser av enhver art som kreves framlagt i henhold til denne konvensjonen, skal være fritatt for legalisering fra diplomatiske eller konsulære myndigheter.

Artikkel 65

Krav, erklæringer, klager eller anker

Krav, erklæringer, klager eller anker som etter en stats lovgivning skulle vært framsatt innen en bestemt frist for en myndighet, institusjon eller domstol i den staten, skal anses som lovformelig framsatt dersom de er framsatt innen samme frist for en tilsvarende myndighet, institusjon eller domstol i en annen stat. I dette tilfellet skal myndigheten, institusjonen eller domstolen som mottar nevnte krav, erklæringer, klager eller anker, uten opphold oversende dette til den kompetente myndigheten, institusjonen eller domsmyndigheten i førstnevnte stat, enten direkte eller via de kompetente myndighetene i den berørte staten. Slike krav, erklæringer, klager eller anker skal anses framsatt for den kompetente myndigheten, institusjonen eller domstolen den datoen de ble framsatt for en myndighet, institusjon eller domstol i den andre staten.

Artikkel 66

Medisinske undersøkelser

• (1) Medisinske undersøkelser som skal foretas etter en stats lovgivning, kan på anmodning fra den kompetente institusjonen utføres på en annen stats territorium av institusjonen på den ytelsesberettigedes oppholds- eller bosted på vilkårene fastsatt i vedlegg 1 eller som avtalt mellom de kompetente myndighetene i de berørte statene.

• (2) Medisinske undersøkelser som utføres på vilkårene fastsatt i nr. 1, skal anses å være utført på den kompetente statens territorium.

Artikkel 67

Innkreving av avgifter og tilbakekreving av ytelser

• (1) Innkreving av skyldige avgifter til en institusjon i en stat og tilbakekreving av ytelser som er uriktig utbetalt av en institusjon i en stat, kan foretas i en annen stat etter framgangsmåtene og med de garantiene og fordelene som gjelder for innkreving av skyldige avgifter til og tilbakekreving av ytelser som er uriktig utbetalt av den tilsvarende institusjonen i sistnevnte stat.

• (2) Rettskraftige avgjørelser truffet av rettsmyndigheter og forvaltningsmyndigheter om innkreving av avgifter, renter og andre omkostninger eller om tilbakekreving av uriktig utbetalte ytelser etter en stats lovgivning skal anerkjennes og fullbyrdes på anmodning fra den kompetente institusjonen i en annen stat innenfor rammene og etter de lovfestede og eventuelle andre framgangsmåter som gjelder for tilsvarende avgjørelser i den staten. Slike avgjørelser skal erklæres rettskraftige i den staten i den grad det kreves etter dens lovgivning og etter eventuelle andre framgangsmåter der.

• (3) Ved inndrivning, konkurs eller akkord skal fordringer som en stats institusjon har i en annen stat, ha samme fortrinnsrett som tilsvarende fordringer ville hatt etter sistnevntes lovgivning.

• (4) Framgangsmåten for gjennomføring av denne artikkelen, herunder refusjon av utgifter, skal fastsettes i vedlegg 1 eller, ved behov og som et utfyllende tiltak, ved avtaler mellom statene.

Artikkel 68

Institusjoners rettigheter

• (1) Dersom en person mottar ytelser etter en stats lovgivning for en skade som skyldes forhold inntruffet i en annen stat, skal følgende regler gjelde for eventuelle krav fra institusjonen med ansvar for å gi ytelser overfor en erstatningsansvarlig tredjepart:

  • (a) Dersom institusjonen med ansvar for å gi ytelser etter lovgivningen den anvender inntrer i ytelsesmottakerens krav overfor tredjeparten, skal hver stat anerkjenne denne inntredenen.

  • (b) Dersom institusjonen med ansvar for å gi ytelser har et selvstendig krav overfor tredjeparten, skal hver stat anerkjenne dette kravet.

• (2) Dersom en person mottar ytelser etter en stats lovgivning for en skade som skyldes forhold inntruffet i en annen stat, får bestemmelsene i nevnte lovgivning som avgjør i hvilke tilfeller arbeidsgivere eller deres ansatte er unntatt erstatningsansvar, anvendelse med hensyn til denne personen eller den kompetente institusjonen.

  Nr. 1 får også anvendelse på krav fra institusjonen med ansvar for å gi ytelser overfor arbeidsgivere eller deres ansatte i tilfeller der deres erstatningsansvar ikke kan utelukkes.

• (3) Dersom to eller flere stater eller deres kompetente myndigheter i samsvar med artikkel 36 nr. 3 eller artikkel 42 nr. 2 har inngått en avtale om å gi avkall på refusjon mellom institusjoner som er underlagt deres myndighet, eller dersom refusjonen ikke avhenger av ytelsesbeløpet som faktisk er gitt, skal følgende regler gjelde for eventuelle krav overfor en erstatningsansvarlig tredjepart:

  • (a) Dersom institusjonen i bostedsstaten eller oppholdsstaten gir ytelser til en person for en skade oppstått på dens territorium, skal den, i samsvar med lovgivningen den anvender, utøve retten til å inntre i den skadelidtes krav eller gjøre et selvstendig krav gjeldende overfor en erstatningsansvarlig tredjepart.

  • (b) Med henblikk på anvendelsen av bokstav a)

    • i. skal den som mottar ytelser, anses å ha trygdedekning hos institusjonen på bostedet eller oppholdsstedet, og

    • ii. skal den institusjonen anses som institusjonen med ansvar for å gi ytelser.

  • (c) Nr. 1 og 2 får fortsatt anvendelse ved ytelser som ikke omfattes av en avtale om avkall på refusjon, eller ved en refusjon som ikke avhenger av ytelsesbeløpet som faktisk er gitt.

Artikkel 69

Anvendelse av lovgivning

Særlige bestemmelser om gjennomføring av en bestemt stats lovgivning er omhandlet i vedlegg 7 til konvensjonen.

Artikkel 70

Nedsettelse av den blandede administrative komiteen og dens oppgaver

• (1) Statenes kompetente myndigheter skal nedsette en komité som skal kalles den blandede administrative komiteen. Den blandede administrative komiteen skal bestå av representanter fra hver av statene.

• (2) Den blandede administrative komiteen skal ledes av representanter fra de kompetente myndighetene i

  • (a) Det forente kongerike og

  • (b) en av EØS/EFTA-statene på omgang.

• (3) Den blandede administrative komiteen kan

  • (a) kontrollere og evaluere fortolkningen, gjennomføringen og anvendelsen av denne konvensjonen og i den forbindelse gi anbefalinger,

  • (b) bli enig om administrative ordninger som er nødvendige for anvendelsen av denne konvensjonen,

  • (c) opprette et forum der statene kan utveksle opplysninger og drøfte beste praksis og tekniske spørsmål,

  • (d) utarbeide og vedlikeholde en oppdatert liste over kontantytelser som de kompetente myndighetene bekrefter omfattes av denne konvensjonen, som angitt i artikkel 6 nr. 2,

  • (e) opprette et forum for tvisteløsning i samsvar med artikkel 71 nr. 3 og 4,

  • (f) treffe beslutninger om alle saker som denne konvensjonen tillater, og

  • (g) fastsette den blandede administrative komiteens forretningsorden.

• (4) I utøvelsen av sine oppgaver kan den blandede administrative komiteen ta hensyn til retningslinjer utstedt i forbindelse med andre internasjonale trygdeavtaler som hver av statene er bundet av.

• (5) Den blandede administrative komiteen skal treffe beslutning ved enighet.

• (6) Den blandede administrative komiteen skal avholde møter på anmodning fra en av statene og i alle tilfeller minst én gang i året, med mindre komiteen beslutter noe annet. Den blandede administrative komiteens møteplan og dagsorden skal fastsettes av statene ved enighet.

Artikkel 71

Tvisteløsning

• (1) Ved anvendelse av denne artikkelen menes med «berørt stat» en eller flere stater som omfattes av denne konvensjonen, og hvis interesser påvirkes direkte av en tvist som gjelder denne konvensjonen.

• (2) Berørte stater skal treffe alle rimelige tiltak for å løse alle tvister forbundet med denne konvensjonen seg imellom.

• (3) Dersom en tvist ikke kan løses i samsvar med nr. 2, skal en berørt stat framlegge den for drøfting i den blandede administrative komiteen.

• (4) Den blandede administrative komiteen skal opprette et forum der statene kan prøve å få løst tvister som er framlagt for den. De berørte statene skal gi komiteen alle opplysninger som kan være nyttige for å løse en tvist som er framlagt for den. Den blandede administrative komiteen skal undersøke alle muligheter for å sikre at konvensjonen fortsatt fungerer tilfredsstillende.

• (5) Dersom en tvist etter drøfting i den blandede administrative komiteen i samsvar med nr. 3 og 4 ikke kan løses, skal den på anmodning fra en berørt stat sendes til en voldgiftsdomstol som skal organiseres på følgende måte:

  • (a) En berørt stat skal sende anmodningen om voldgift til den andre berørte staten og underrette de statene som ikke er berørte stater.

  • (b) Voldgiftsdomstolen skal bestå av tre voldgiftsmenn.

  • (c) Hver berørte stat skal utpeke en voldgiftsmann senest én måned etter at anmodningen om voldgift er mottatt. Voldgiftsmennene skal utpekte en tredje voldgiftsmann, som ikke skal være en borger i en berørt stat, senest to måneder etter datoen da den berørte staten som sist utpekte sin voldgiftsmann, underrettet den andre berørte staten om utpekingen.

  • (d) Dersom en av de berørte statene innen det fastsatte tidsrommet unnlater å utpeke en voldgiftsmann, kan den andre berørte staten be presidenten for Den internasjonale domstol eller, dersom vedkommende har statsborgerskap i en av de berørte statene, visepresidenten eller neste overordnede dommer i nevnte domstol som ikke har statsborgerskap i en berørt stat, om å foreta utpekingen. På anmodning fra en berørt stat skal det brukes en lignende framgangsmåte dersom voldgiftsmennene ikke blir enige om utpekingen av den tredje voldgiftsmannen.

• (6) Voldgiftsdomstolen skal fastsette sin egen forretningsorden, og domstolens kostnader skal avtales med de berørte statene og dekkes av dem med like store andeler. Forretningsordenen kan omfatte bestemmelser om at andre stater enn de berørte statene skal gis tilgang til, eller kopier av, eventuell dokumentasjon som en av de berørte statene gjør gjeldende overfor domstolen, og eventuelle dokumenter som domstolen eller en berørt stat har sendt til den andre.

• (7) Voldgiftsdomstolen skal treffe beslutninger ved flertall. Beslutningene skal være bindende for de berørte statene.

Artikkel 72

Vedlegg

Vedleggene (herunder eventuelle tillegg) skal utgjøre integrerte deler av denne konvensjonen.

AVDELING V

SLUTTBESTEMMELSER

Artikkel 73

Originalspråk og depositar

• (1) Denne konvensjonen er utarbeidet på engelsk og foreligger i ett eksemplar.

• (2) Den norske regjeringen er depositar for denne konvensjonen.

Artikkel 74

Ikrafttredelse

• (1) Statene skal underrette depositaren skriftlig om at de har gjennomført sine respektive interne krav og prosedyrer for ikrafttredelse av denne konvensjonen.

• (2) For statene som har underrettet depositaren, trer denne konvensjonen i kraft den første dagen i måneden etter den seneste av datoene da depositaren mottok underretninger fra minst én EØS/EFTA-stat og Det forente kongerike.

• (3) For en EØS/EFTA-stat som underretter depositaren etter datoen da minst én EØS/EFTA-stat og Det forente kongerike har underrettet depositaren, trer denne konvensjonen i kraft den første dagen i måneden etter datoen da depositaren mottok underretningen fra den EØS/EFTA-STATEN.

Artikkel 75

Oppsigelse og opphør

• (1) Med forbehold for artikkel 76 kan hver stat si opp denne konvensjonen ved skriftlig underretning til depositaren. Oppsigelsen får virkning tolv måneder etter datoen da depositaren mottok underretningen, med mindre statene blir enige om noe annet.

• (2) Dersom Det forente kongerike sier opp konvensjonen, opphører den å gjelde når nevnte oppsigelse trer i kraft.

Artikkel 76

Regulering av forholdet etter opphør eller oppsigelse

• (1) Dersom denne konvensjonen bringes til opphør eller en stat sier den opp i samsvar med artikkel 75, skal retten til kontantytelser som en person har ervervet i samsvar med bestemmelsene i denne konvensjonen, i den grad enkeltpersoner påvirkes av oppsigelsen eller opphøret av konvensjonen, bestå dersom

  • (a) personen mottar slike kontantytelser på opphørs- eller oppsigelsesdatoen,

  • (b) personen på eller før opphørs- eller oppsigelsesdatoen har fremmet krav om, og vil ha rett til å motta, slike kontantytelser, eller

  • (c) den eneste grunnen til at personen ikke har rett til å motta slike kontantytelser, er at vedkommende ikke har fremmet krav om dem på eller før opphørs- eller oppsigelsesdatoen.

• (2) Før utgangen av perioden nevnt i artikkel 75, og uten at det berører beskyttelsen i nr. 1, skal statene innlede drøftinger om hensiktsmessige nødvendige ordninger og overgangsordninger for å beskytte personer som blir berørt av at en stat sier opp eller bringer denne konvensjonen til opphør.

Artikkel 77

Overgangsbestemmelser

• (1) Ingen bestemmelser i denne konvensjonen skal gi rett til å motta en ytelse for perioder forut for ikrafttredelsesdatoen for denne konvensjonen.

• (2) Det skal tas hensyn til det følgende ved fastsettelse av retten til ytelser etter denne konvensjonen:

  • (a) Trygdetid og, dersom det er relevant, enhver tid med lønnet arbeid, tid med selvstendig virksomhet eller botid tilbakelagt etter statenes lovgivning før denne konvensjonen trer i kraft, og

  • (b) forsikrede hendelser som inntreffer før denne konvensjonen trer i kraft.

• (3) Denne konvensjonen får ikke anvendelse på rettigheter som bortfaller ved utbetaling av en engangsutbetaling.

• (4) I nr. 5 og 6 i denne artikkelen viser «en bekreftelse» eller «bekreftelsen» til bekreftelsen utstedt etter bestemmelsene i enten 1990-konvensjonen eller 1983-konvensjonen som bekrefter staten der en person er forsikret.

• (5) Dersom en person som følge av denne konvensjonen er undergitt en annen lovgivning i en stat enn lovgivningen som gjelder for vedkommende i henhold til en bekreftelse utstedt til vedkommende, skal vedkommende fortsatt være undergitt lovgivningen angitt i den bekreftelsen i perioden angitt i bekreftelsen, forutsatt at personens situasjon forblir uendret.

• (6) En persons situasjon forblir uendret dersom forholdene som lå til grunn for utstedelsen av en bekreftelse til vedkommende, er de samme etter ikrafttredelsen av denne konvensjonen.

• (7) En person som nr. 5 får anvendelse på, kan anmode om å være undergitt lovgivningen som får anvendelse i henhold til avdeling II i denne konvensjonen. Anmodningen skal være skriftlig og skal inngis til staten hvis lovgivning får anvendelse på den personen i henhold til avdeling II i denne konvensjonen, senest tre måneder etter ikrafttredelsesdatoen for denne konvensjonen. Personen skal være undergitt lovgivningen i den staten fra og med den datoen denne konvensjonen gjelder for den staten. Dersom anmodningen inngis etter utgangen av denne tremånedersperioden, skal overgangen finne sted den første dagen i måneden som følger.

Artikkel 78

Forholdet til eksisterende trygdekoordineringsavtaler

• (1) Med forbehold for nr. 2–4 får følgende traktater mellom Det forente kongerike og relevante individuelle EØS/EFTA-stater, fra ikrafttredelsesdatoen for denne konvensjonen i forbindelse med disse EØS/EFTA-statene i samsvar med artikkel 74, ikke lenger anvendelse på England, Skottland, Wales og Nord-Irland:

  • (a) 1990-konvensjonen.

  • (b) Protokollen om sykehjelp av 19. juni 1990, som supplerer 1990-konvensjonen («Norge – protokoll om sykehjelp»).

  • (c) 1983-konvensjonen.

  • (d) Avtalen mellom Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irlands regjering og Republikken Islands regjering om helsetjenester underskrevet i Reykjavik 22. september 1982 («Island – helsetjenesteavtale»).

• (2) Bestemmelsene i 1990-konvensjonen, Norges protokoll om sykehjelp og 1983-konvensjonen får fortsett anvendelse på Isle of Man og Jersey.

• (3) Bestemmelsene i Islands helsetjenesteavtale får fortsatt anvendelse på Bailiwick of Guernsey, Isle of Man og Jersey.

• (4) Bestemmelsene i 1990-konvensjonen og 1983-konvensjonen får fortsatt anvendelse i forbindelse med

  • (a) en kontantytelse, en pensjon eller et bidrag som er tilstått før ikrafttredelsesdatoen for denne konvensjonen,

  • (b) ethvert krav om ytelse, pensjon eller bidrag som er framsatt, men ikke avgjort, på ikrafttredelsesdatoen for denne konvensjonen,

  • (c) ethvert krav om ytelse, pensjon eller bidrag som er framsatt etter ikrafttredelsesdatoen for denne konvensjonen, men bare dersom kravet er knyttet til rett til slik ytelse, pensjon eller bidrag i en periode før ikrafttredelsesdatoen for denne konvensjonen.

Som bekreftelse på dette har de undertegnede, som av sine regjeringer er gitt behørig fullmakt, undertegnet denne konvensjonen.

Utferdiget i [sted] [dato] i ett eksemplar på engelsk som skal deponeres hos depositaren, som skal oversende bekreftede kopier til alle stater.

For Island:

For Fyrstedømmet Liechtenstein:

For Kongeriket Norge:

For Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland

Konvensjon om trygdekoordinering mellom Island, Fyrstedømmet Liechtenstein, Kongeriket Norge og Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland

VEDLEGG

VEDLEGG 1

GJENNOMFØRINGSDEL

AVDELING I

ALMINNELIGE BESTEMMELSER

KAPITTEL 1

Artikkel 1

Definisjoner

I dette vedlegget gjelder følgende definisjoner i tillegg til definisjonene i artikkel 1 i denne konvensjonen.

• (a) Med «dokument» menes et sett med opplysninger, uansett hvilket medium som er benyttet, som er strukturert på en slik måte at det kan utveksles elektronisk, og som skal oversendes for at denne konvensjonen og dette vedlegget skal få anvendelse.

• (b) Med «misbruk» menes enhver overlagt handling eller overlagt manglende handling med sikte på å enten

  • (i) motta trygdeytelser eller gjøre det mulig for en annen person å motta trygdeytelser når vilkårene for å ha rett til slike ytelser etter den berørte statens eller de berørte statenes lovgivning eller denne konvensjonen ikke er oppfylt, eller

  • (ii) unngå å betale trygdeavgifter eller gjøre det mulig for en annen person å unngå å betale trygdeavgifter når slike avgifter kreves etter den eller de berørte statenes rett eller denne konvensjonen.

• (c) Med «kontaktorgan» menes ethvert organ som er utpekt av en stats kompetente myndighet for en eller flere av delene av trygdeordningen nevnt i artikkel 6 i denne konvensjonen, til å svare på anmodninger om opplysninger og bistand i forbindelse med anvendelsen av denne konvensjonen og dette vedlegget, og som skal utføre oppgavene det har fått tildelt i henhold til avdeling IV i dette vedlegget.

• (d) Med «elektronisk overføring» menes overføring av opplysninger ved hjelp av elektronisk utstyr til behandling (herunder digital komprimering) av data via kabler, radiosendere, optisk teknologi eller andre elektromagnetiske midler.

KAPITTEL 2

BESTEMMELSER OM SAMARBEID OG UTVEKSLING AV OPPLYSNINGER

Artikkel 2

Regler for utveksling mellom myndigheter og institusjoner og omfanget av utvekslingen

• (1) Med henblikk på dette vedlegget skal utveksling av opplysninger mellom statenes myndigheter og institusjoner og personer som omfattes av denne konvensjonen, være basert på prinsippene om offentlige tjenester, effektivitet, aktiv bistand, rask levering og tilgjengelighet, herunder e-tilgjengelighet, særlig for eldre og personer med funksjonsnedsettelse.

• (2) Institusjonene skal uten opphold framlegge eller utveksle alle opplysninger som er nødvendige for å kunne fastslå og bestemme rettigheter og plikter for personer som denne konvensjonen får anvendelse på. Opplysningene skal overføres mellom statene direkte av institusjonene selv eller indirekte via kontaktorganene.

• (3) Dersom en person ved en feiltakelse har framlagt opplysninger, dokumenter eller krav for en institusjon på territoriet til en annen stat enn staten der institusjonen utpekt i samsvar med dette vedlegget befinner seg, skal førstnevnte institusjon uten opphold videresende opplysningene, dokumentene eller kravene til institusjonen utpekt i samsvar med dette vedlegget med en angivelse av datoen da opplysningene, dokumentene eller kravene først ble framlagt. Denne datoen skal være bindende for sistnevnte institusjon. Statenes institusjoner skal imidlertid ikke holdes ansvarlige eller anses for å ha truffet en beslutning ved å forholde seg passive som følge av forsinket overføring av opplysninger, dokumenter eller krav fra andre staters institusjoner.

• (4) Dersom opplysninger overføres indirekte via kontaktorganet i bestemmelsesstaten, skal fristen for å besvare en anmodning løpe fra den dagen kontaktorganet mottar kravet, som om det var mottatt av institusjonen i den aktuelle staten.

Artikkel 3

Regler for utveksling mellom berørte personer og institusjoner og omfanget av utvekslingen

• (1) Statene skal sørge for at berørte personer får tilgang til nødvendige opplysninger om bestemmelsene som innføres med denne konvensjonen og dette vedlegget, og kan gjøre sine rettigheter gjeldende. De skal også sørge for at tjenestene er brukervennlige.

• (2) Personer som omfattes av denne konvensjonen, plikter å gi den relevante institusjonen opplysninger, dokumenter eller underlagsmateriale som er nødvendig for å kunne avklare deres eller familiens situasjon, for å fastsette eller opprettholde deres rettigheter og plikter og for å avgjøre hvilken lovgivning som får anvendelse, og hvilke plikter de har etter den lovgivningen.

• (3) I den grad det er nødvendig av hensyn til anvendelsen av denne konvensjonen og dette vedlegget, skal de relevante institusjonene uten opphold oversende opplysningene og utstede dokumentene til de berørte personene, og under alle omstendigheter innen fristene fastsatt i den aktuelle statens lovgivning.

• (4) Den relevante institusjonen skal underrette en søker som er bosatt eller oppholder seg i en annen stat, om sitt vedtak, enten direkte eller via kontaktorganet i bosteds- eller oppholdsstaten. Dersom den avslår å gi ytelser, skal den også begrunne avslaget og opplyse om klagemuligheter og hvilke frister som gjelder. En kopi av vedtaket skal sendes til andre involverte institusjoner.

Artikkel 4

Skjemaer, dokumenter og metoder for utveksling av opplysninger

• (1) Med forbehold for artikkel 73 og tillegg 1 i dette vedlegget skal innholdet i og strukturen og formatet på skjemaer og dokumenter som utstedes på vegne av statene med henblikk på gjennomføringen av denne konvensjonen, fastsettes av den blandede administrative komiteen.

• (2) Overføring av opplysninger mellom institusjonene eller kontaktorganene kan skje elektronisk, forutsatt at dette godkjennes av statene via den blandede administrative komiteen. Dersom skjemaene og dokumentene nevnt i nr. 1 overføres elektronisk, skal reglene som gjelder for det systemet, overholdes.

• (3) Dersom overføringen av opplysningen mellom institusjoner eller kontaktorganene ikke skjer elektronisk, skal de relevante institusjonene og kontaktorganene bruke de ordningene som er hensiktsmessige i hvert enkelt tilfelle, og skal foretrekke elektronisk overføring så langt det er mulig.

• (4) De relevante institusjonene skal i sin kommunikasjon med berørte personer bruke de ordningene som er hensiktsmessige i hvert enkelt tilfelle, og skal foretrekke elektronisk overføring så langt det er mulig.

Artikkel 5

Den rettslige gyldigheten av dokumenter og underlagsmateriale utstedt i en annen stat

• (1) Dokumenter utstedt av en stats institusjon og som i forbindelse med anvendelsen av denne konvensjonen og dette vedlegget viser en persons stilling, og underlagsmateriale som ligger til grunn for utstedelsen av dokumentene, skal godtas av de andre statenes institusjoner så lenge de ikke er trukket tilbake eller erklært ugyldige av staten der de ble utstedt.

• (2) Ved tvil om et dokuments gyldighet eller om riktigheten av de faktiske forholdene som opplysningene i dokumentet bygger på, skal institusjonen i mottakerstaten be om nødvendig avklaring fra institusjonen som har utstedt dokumentet, og, dersom det er relevant, om at dokumentet trekkes tilbake. Institusjonen som har utstedt dokumentet, skal foreta en ny vurdering av begrunnelsen for å utstede dokumentet, og om nødvendig trekke det tilbake.

• (3) I samsvar med nr. 2 skal institusjonen på oppholds- eller bostedet ved tvil om opplysningene som den berørte personen har framlagt, dokumentets eller underlagsmaterialets gyldighet eller riktigheten av de faktiske forholdene som opplysningene i dokumentet bygger på, på anmodning fra den kompetente institusjonen og så langt det er mulig, foreta den nødvendige verifiseringen av opplysningene eller dokumentet.

• (4) Dersom det ikke oppnås enighet mellom de berørte institusjonene, kan de kompetente myndighetene henvise saken til den blandede administrative komiteen.

Artikkel 6

Midlertidig anvendelse av lovgivning og midlertidig tilståelse av ytelser

• (1) Dersom institusjoner eller myndigheter i to eller flere stater er uenige om hvilken lovgivning som får anvendelse, skal den berørte personen, med mindre noe annet er fastsatt i dette vedlegget, være midlertidig undergitt lovgivningen i en av disse statene etter følgende prioritering:

  • (a) Lovgivningen i staten der vedkommende faktisk utfører lønnet arbeid eller driver selvstendig virksomhet, dersom vedkommende utfører lønnet arbeid eller driver selvstendig virksomhet i bare én stat.

  • (b) Bostedsstatens lovgivning, dersom vedkommende utfører lønnet arbeid eller driver selvstendig virksomhet i to eller flere stater og utfører en del av sin aktivitet eller sine aktiviteter i bostedsstaten, eller dersom vedkommende verken utfører lønnet arbeid eller driver selvstendig virksomhet.

  • (c) I alle andre tilfeller den statens lovgivning hvis anvendelse det først ble anmodet om, dersom vedkommende utøver en eller flere aktiviteter i to eller flere stater.

• (2) Dersom institusjoner eller myndigheter i to eller flere stater er uenige om hvilken institusjon som skal gi kontant- eller naturalytelser, skal berørte personer som kunne krevd ytelser dersom det ikke forelå uenighet, ha rett til midlertidige ytelser etter lovgivningen som anvendes av institusjonen på personens bosted, eller, dersom vedkommende ikke er bosatt på en av de berørte statenes territorium, ha rett til ytelser etter lovgivningen som anvendes av institusjonen der anmodningen først ble inngitt.

• (3) Dersom det ikke oppnås enighet mellom de berørte institusjonene og myndighetene, kan de kompetente myndighetene henvise saken til den blandede administrative komiteen.

• (4) Dersom det fastslås enten at gjeldende lovgivning ikke er lovgivningen i staten som har gitt midlertidig medlemskap, eller at institusjonen som har tilstått ytelsene midlertidig, ikke var den kompetente institusjonen, skal institusjonen som fastslås å være kompetent, anses å ha vært dette med tilbakevirkende kraft, som om uenigheten ikke hadde forekommet, senest enten fra datoen for det midlertidige medlemskapet, eller fra den første midlertidige tilståelsen av de aktuelle ytelsene.

• (5) Om nødvendig skal institusjonen som er fastslått å være den kompetente institusjonen, og institusjonen som har utbetalt kontantytelser midlertidig eller har mottatt avgifter midlertidig, regulere den berørte personens økonomiske situasjon med hensyn til avgifter og kontantytelser betalt på midlertidig basis, dersom det er relevant, i samsvar med bestemmelsene avdeling IV kapittel 2 i dette vedlegget.

• (6) Naturalytelser tilstått midlertidig av en institusjon i samsvar med nr. 2 skal refunderes av den kompetente institusjonen i samsvar med avdeling IV i dette vedlegget.

Artikkel 7

Midlertidig beregning av ytelser og avgifter

• (1) Dersom en person har rett til en ytelse eller skal betale avgift etter denne konvensjonen, og den kompetente institusjonen ikke har alle opplysningene om situasjonen i en annen stat som er nødvendige for å kunne foreta en endelig beregning av ytelsens eller avgiftens størrelse, skal denne institusjonen, med mindre noe annet er fastsatt i dette vedlegget, på anmodning fra den berørte personen tilstå ytelsen eller beregne avgiften på midlertidig basis dersom en slik beregning er mulig ut fra opplysningene institusjonen har.

• (2) Ytelsen eller avgiften skal beregnes på nytt så snart institusjonen har fått alt nødvendig underlagsmateriale eller alle nødvendige dokumenter.

KAPITTEL 3

ANDRE GENERELLE BESTEMMELSER OM ANVENDELSEN AV DENNE KONVENSJONEN

Artikkel 8

Andre framgangsmåter mellom myndigheter og institusjoner

• (1) Det forente kongerike og en eller flere av EØS/EFTA-statene, eller deres kompetente myndigheter, kan avtale andre framgangsmåter enn de som er fastsatt i dette vedlegget, forutsatt at disse framgangsmåtene ikke har negativ innvirkning på berørte personers rettigheter eller plikter.

• (2) Eventuelle avtaler som inngås for dette formålet, krever enighet mellom de aktuelle statene gjennom den blandede administrative komiteen.

Artikkel 9

Hindring av sammenfall av ytelser

Dersom ytelser som kan kreves utbetalt etter to eller flere staters lovgivning, på gjensidig grunnlag reduseres, suspenderes eller bortfaller, skal alle beløp som ikke ville ha blitt utbetalt ved en streng anvendelse av reglene for reduksjon, suspensjon eller bortfall i de berørte statenes lovgivning, deles på antall ytelser som skal reduseres, suspenderes eller bortfalle, uten hensyn til andre bestemmelser i denne konvensjonen.

Artikkel 10

Kriterier for fastsettelse av bosted

• (1) Dersom to eller flere staters institusjoner er uenige om fastsettelsen av bosted for en person som denne konvensjonen får anvendelse på, skal disse institusjonene i fellesskap oppnå enighet om hvor sentrum for den berørte personens livsinteresser er, ut fra en samlet vurdering av alle tilgjengelige opplysninger om relevante fakta som, alt etter hva som er relevant, blant annet kan omfatte

  • (a) varighet av oppholdet på den berørte statens territorium og oppholdets kontinuitet,

  • (b) personens situasjon, herunder

    • (i) virksomhetens art og særtrekk, særlig stedet der virksomheten utøves til vanlig, i hvilken grad det er en permanent virksomhet, og hvor lenge en eventuell arbeidsavtale varer,

    • (ii) personens familiesituasjon og familiebånd,

    • (iii) eventuell ulønnet virksomhet,

    • (iv) for studenters vedkommende, deres inntektskilde,

    • (v) personens boligsituasjon, særlig hvor permanent den er,

    • (vi) i hvilken stat personen anses å være bosatt for skattemessige formål.

• (2) Dersom vurderingen av de ulike kriteriene basert på relevante fakta som angitt i nr. 1 ikke fører til at de berørte institusjonene blir enige, skal personens hensikt, slik dette framgår av de faktiske forholdene, og særlig årsakene til at personen har flyttet, anses som avgjørende når faktisk bosted skal fastsettes.

• (3) Når det gjelder en student som drar til en annen stat for å gjennomføre et fulltids studieløp, skal sentrum for vedkommendes livsinteresser ikke anses for å være i studiestaten i hele studieløpets varighet i den staten, uten at det berører muligheten til å tilbakevise denne formodningen.

• (4) Nr. 3 gjelder tilsvarende med nødvendige endringer for studentens familiemedlemmer.

Artikkel 11

Sammenlegging av tid

• (1) Ved anvendelse av artikkel 10 i denne konvensjonen skal den kompetente institusjonen kontakte institusjonene i de statene hvis lovgivning den berørte personen også har vært undergitt, for å få fastlagt alle tidsrom som er tilbakelagt etter deres lovgivning.

• (2) Trygdetid, tid med lønnet arbeid, tid med selvstendig virksomhet eller botid tilbakelagt etter en stats lovgivning skal legges til tiden tilbakelagt etter enhver annen stats lovgivning, i den grad det er nødvendig med henblikk på anvendelsen av artikkel 10 i denne konvensjonen, forutsatt at disse tidsrommene ikke sammenfaller.

• (3) Dersom trygdetid eller botid tilbakelagt med pliktig trygd etter en stats lovgivning sammenfaller med trygdetid tilbakelagt med frivillig trygd eller frivillig fortsatt trygd etter en annen stats lovgivning, er det bare tiden tilbakelagt med pliktig trygd som skal medregnes.

• (4) Dersom trygdetid eller botid, men ikke sidestilt tid, er tilbakelagt etter en stats lovgivning og sammenfaller med sidestilt tid etter en annen stats lovgivning, er det bare tiden som ikke er sidestilt, som skal medregnes.

• (5) Ethvert tidsrom som anses som sidestilt etter to eller flere staters lovgivning, skal bare medregnes av institusjonen i den staten hvis lovgivning den berørte personen sist var undergitt på pliktig grunnlag forut for dette tidsrommet. Dersom den berørte personen ikke var undergitt en stats lovgivning på pliktig grunnlag forut for det aktuelle tidsrommet, skal dette tidsrommet medregnes av institusjonen i den staten hvis lovgivning vedkommende først var undergitt på pliktig grunnlag etter det aktuelle tidsrommet.

• (6) Dersom det ikke lar seg gjøre å fastsette nøyaktig tilbakelagt trygdetid eller botid etter en stats lovgivning, skal det antas at disse tidsrommene ikke sammenfaller med trygdetid eller botid tilbakelagt etter en annen stats lovgivning, og de skal, dersom det er rimelig, medregnes når det er til den berørte personens fordel.

Artikkel 12

Regler for omregning av tid

• (1) Når tid tilbakelagt etter en stats lovgivning uttrykkes i andre tidsenheter enn tidsenhetene i en annen stats lovgivning, skal omregningen som er nødvendig i forbindelse med sammenlegging av tid etter artikkel 10 i denne konvensjonen, skje etter følgende regler:

  • (a) Institusjonen i den staten etter hvis lovgivning tiden ble tilbakelagt, skal melde inn hvilket tidsrom som skal benyttes som grunnlag for omregningen.

  • (b) I ordninger der tiden uttrykkes i dager, skal omregningen fra dager til andre tidsenheter, og omvendt, og mellom ulike ordninger basert på dager, beregnes i samsvar med følgende tabell:

    Ordning basert på	1 dag tilsvarer	1 uke tilsvarer	1 måned tilsvarer	1 kvartal tilsvarer	Høyeste antall dager i ett kalenderår
    5 dager	9 timer	5 dager	22 dager	66 dager	264 dager
    6 dager	8 timer	6 dager	26 dager	78 dager	312 dager
    7 dager	6 timer	7 dager	30 dager	90 dager	360 dager

  • (c) I ordninger der tiden uttrykkes i andre tidsenheter enn dager,

    • (i) skal tre måneder eller 13 uker tilsvare ett kvartal og omvendt,

    • (ii) skal ett år tilsvare fire kvartaler, 12 måneder eller 52 uker og omvendt.

    • (iii) Når uker omregnes til måneder og omvendt, skal uker og måneder omregnes til dager i samsvar med omregningsreglene for ordninger basert på seks dager i tabellen i bokstav b).

  • (d) For tidsrom som uttrykkes i brøkdeler, skal disse tallene omregnes til nærmeste lavere hele tall etter reglene i bokstav b) og c). Brøkdeler av år skal omregnes til måneder, med mindre ordningen er basert på kvartaler.

  • (e) Dersom omregningen etter dette leddet gir en brøkdel av en enhet, skal den nærmeste høyere hele enheten anses som et resultat av omregningen etter dette leddet.

• (2) Anvendelsen av nr. 1 skal ikke føre til at det for all tid som er tilbakelagt i et kalenderår, medregnes et tidsrom som overstiger antall dager oppført i den siste kolonnen i tabellen i nr. 1 bokstav b), 52 uker, 12 måneder eller fire kvartaler.

  Dersom tidsrommene som skal omregnes, tilsvarer det maksimale antallet tidsrom per år etter lovgivningen i staten der de er tilbakelagt, skal anvendelsen av nr. 1 i løpet av et kalenderår ikke gi tidsrom som er kortere enn det mulige maksimale antallet tidsrom per år etter den aktuelle lovgivningen.

• (3) Omregningen skal foretas enten i en enkelt operasjon for alle tidsrom som meldes som et samlet antall, eller for hvert enkelt år dersom tidsrommene meldes fra år til år.

• (4) Når en institusjon gir melding om tidsrom uttrykt i dager, skal den samtidig angi om ordningen den forvalter, er basert på fem, seks eller sju dager.

AVDELING II

FASTSETTELSE AV HVILKEN LOVGIVNING SOM FÅR ANVENDELSE

Artikkel 13

Nærmere bestemmelser knyttet til artikkel 14 og 15 i denne konvensjonen

• (1) Ved anvendelse av artikkel 14 nr. 1 i denne konvensjonen skal «en person som utfører lønnet arbeid på en stats territorium for en arbeidsgiver som vanligvis driver sin virksomhet der, og som av nevnte arbeidsgiver sendes til en annen stats territorium»,

  • (a) omfatte en person som er rekruttert for å bli sendt til en annen stat enn staten der arbeidsgiveren vanligvis driver sin virksomhet, forutsatt at den berørte personen umiddelbart før vedkommende ble ansatt, allerede var undergitt lovgivningen i staten der arbeidsgiveren er etablert,

  • (b) ha vært undergitt lovgivningen i staten der arbeidsgiveren er etablert i et forutgående minstetidsrom. Det forutgående minstetidsrommet skal fastsettes av den blandede administrative komiteen,

  • (c) fortsatt ha en direkte relasjon til arbeidsgiveren i det tidsrommet de er utsendt, og

  • (d) bli betalt av eller på vegne av arbeidsgiveren etter lovgivningen i den staten hvis lovgivning får anvendelse i henhold til avdeling II i denne konvensjonen, i den tiden vedkommende er utsendt.

• (2) Ved anvendelse av artikkel 14 nr. 1 i denne konvensjonen skal ordene «som vanligvis driver sin virksomhet der» vise til en arbeidsgiver som til vanlig driver virksomhet av et visst omfang, som ikke er rent intern administrasjon, på territoriet til staten der foretaket er etablert, idet det tas hensyn til alle kriterier som kjennetegner foretakets virksomhet. De relevante kriteriene må være tilpasset den enkelte arbeidsgivers særtrekk og virksomhetens reelle art.

• (3) Ved anvendelse av artikkel 14 nr. 2 i denne konvensjonen skal ordene «som vanligvis driver selvstendig virksomhet» vise til en person som til vanlig driver virksomhet av et visst omfang på territoriet til staten der vedkommende er etablert. Vedkommende må allerede ha drevet sin virksomhet i et minstetidsrom før den datoen vedkommende ønsker å dra fordel av bestemmelsen i nevnte artikkel, og må, i ethvert tidsrom med midlertidig virksomhet i en annen stat, fortsatt oppfylle kravene til drift av virksomheten i staten der vedkommende er etablert, for å kunne ta den opp ved tilbakekomsten. Minstetidsrommet som personen allerede må ha drevet virksomheten, skal fastsettes av den blandede administrative komiteen.

• (4) Ved anvendelse av artikkel 14 nr. 2 i denne konvensjonen skal kriteriet for å avgjøre om virksomheten en selvstendig person skal drive i en annen stat, er en virksomhet som «likner» den selvstendige virksomheten som til vanlig drives, være virksomhetens art, og ikke hvorvidt den betegnes som lønnet arbeid eller selvstendig virksomhet av den andre staten der virksomheten drives.

• (5) Ved anvendelse av artikkel 15 nr. 1 og 5 i denne konvensjonen skal en person som «vanligvis utfører lønnet arbeid i en eller flere EØS/EFTA-stater samt i Det forente kongerike» eller i «to eller flere EØS/EFTA-stater (og ikke i Det forente kongerike)», vise til en person som samtidig eller skiftevis utøver en eller flere separate aktiviteter i disse statene for samme foretak eller arbeidsgiver eller for forskjellige foretak eller arbeidsgivere.

• (6) Ved anvendelse av artikkel 15 nr. 1 og 5 i denne konvensjonen skal et ansatt medlem av en flybesetning eller kabinbesetning som vanligvis utfører arbeid ved flyging med passasjerer eller frakt i to eller flere stater, være undergitt lovgivningen i staten der hjemmebasen, som definert i artikkel 1 i denne konvensjonen, befinner seg.

• (7) Det skal ses bort fra marginale aktiviteter ved fastsettelse av hvilken lovgivning som får anvendelse i henhold til artikkel 15 i denne konvensjonen.

• (8) Artikkel 15 i dette vedlegget får anvendelse i alle tilfeller som kommer inn under denne artikkelen.

• (9) Ved anvendelse av artikkel 15 nr. 2 og 6 i denne konvensjonen skal en person som «vanligvis driver selvstendig virksomhet» i henholdsvis «en eller flere EØS/EFTA-stater samt i Det forente kongerike» eller i «to eller flere EØS/EFTA-stater (og ikke i Det forente kongerike)», særlig vise til en person som samtidig eller skiftevis utfører en eller flere aktiviteter som selvstendig i disse statene, uavhengig av aktivitetenes art.

• (10) For å kunne skille mellom aktivitetene i henhold til nr. 5 og 9 i denne artikkelen og situasjoner beskrevet i artikkel 14 nr. 1 og 2 i denne konvensjonen skal aktivitetens varighet i en eller flere stater (enten den er permanent eller ad hoc eller midlertidig) være avgjørende. Med henblikk på dette skal det foretas en samlet vurdering av alle relevante fakta, særlig, dersom det dreier seg om en arbeidstaker, hvilket arbeidssted som er fastsatt i arbeidsavtalen.

• (11) Ved anvendelse av artikkel 15 nr. 1, 2 og 5 i denne konvensjonen menes med «en vesentlig del av lønnet arbeid eller selvstendig virksomhet» i en stat, en kvantitativt sett vesentlig del av alt lønnet arbeid eller all selvstendig virksomhet der, uten at dette nødvendigvis er den største delen av arbeidet eller virksomheten.

• (12) For å kunne avgjøre om en vesentlig del av arbeidet eller virksomheten finner sted i en stat, skal det tas hensyn til følgende kriterier:

  • (a) Ved lønnet arbeid, arbeidstid eller lønn, og

  • (b) ved selvstendig virksomhet, omsetning, arbeidstid, antall tjenester som er levert, eller inntekt.

  I en samlet vurdering skal en andel på under 25 % av kriteriene nevnt over være en indikator på at en vesentlig del av virksomheten ikke utøves i den relevante staten.

• (13) Ved anvendelse av artikkel 15 nr. 2 bokstav b) i denne konvensjonen skal «hovedtyngden» av en selvstendig næringsdrivendes virksomhet fastsettes ved å ta hensyn til alle sider ved vedkommendes yrkesutøvelse, blant annet stedet der vedkommendes fastsatte og permanente forretningssted befinner seg, virksomhetens vanlige art eller varighet, antall tjenester som er levert, og vedkommendes hensikt slik den framgår av samtlige forhold.

• (14) For å kunne avgjøre hvilken lovgivning som skal få anvendelse i henhold til nr. 11, 12 og 13, skal de berørte institusjonene ta hensyn til situasjonen slik den antas å ville være de påfølgende tolv kalendermånedene.

• (15) Dersom en person utfører lønnet arbeid i to eller flere stater for en arbeidsgiver som er etablert utenfor statenes territorium, og denne personen er bosatt i en stat uten å utføre en vesentlig del av sitt arbeid der, skal vedkommende være undergitt bostedsstatens lovgivning.

Artikkel 14

Framgangsmåter for anvendelse av artikkel 13 nr. 3 bokstav b), artikkel 13 nr. 3 bokstav c), artikkel 13 nr. 4 og artikkel 14 i denne konvensjonen (om oversendelse av opplysninger til de berørte institusjonene)

• (1) Dersom en person utøver virksomhet utenfor den kompetente staten, skal arbeidsgiveren eller den berørte personen selv dersom vedkommende ikke utfører lønnet arbeid, underrette den kompetente institusjonen i den staten hvis lovgivning får anvendelse, om dette, om mulig på forhånd, med mindre noe annet er fastsatt i artikkel 15 i dette vedlegget. Institusjonen skal gi den berørte personen bekreftelsen nevnt i artikkel 17 nr. 2 i dette vedlegget og skal uten opphold gjøre opplysninger om hvilken lovgivning som får anvendelse på den personen i henhold til artikkel 13 nr. 3 bokstav b) eller artikkel 14 i denne konvensjonen, tilgjengelige for institusjonen som er utpekt av den kompetente myndigheten i staten der virksomheten utøves.

• (2) Nr. 1 gjelder tilsvarende med nødvendige endringer for personer som omfattes av artikkel 13 nr. 3 bokstav c) i denne konvensjonen.

• (3) En arbeidsgiver som definert i artikkel 13 nr. 4 i denne konvensjonen som har en arbeidstaker om bord på et skip som seiler under en annen stats flagg, skal underrette den kompetente institusjonen i den staten hvis lovgivning får anvendelse om dette, om mulig på forhånd. Institusjonen skal uten opphold sørge for at institusjonen utpekt av den kompetente myndigheten i den staten hvis flagg føres av skipet der arbeidstakeren skal arbeide, underrettes om hvilken lovgivning som får anvendelse på den berørte personen i henhold til artikkel 13 nr. 4 i denne konvensjonen.

Artikkel 15

Framgangsmåte for anvendelse av artikkel 15 i denne konvensjonen

• (1) En person som utøver virksomhet i to eller flere stater, eller dersom artikkel 15 nr. 5 eller 6 i denne konvensjonen får anvendelse, skal underrette institusjonen utpekt av den kompetente myndigheten i bostedsstaten om dette.

• (2) Den utpekte institusjon på bostedet skal uten opphold avgjøre hvilken lovgivning som får anvendelse på den berørte personen, idet det tas hensyn til artikkel 15 i denne konvensjonen og artikkel 13 i dette vedlegget. Den første avgjørelsen skal være midlertidig. Institusjonen skal underrette de utpekte institusjonene i hver stat der det utøves virksomhet, om sin midlertidige avgjørelse.

• (3) Den midlertidige avgjørelsen om hvilken lovgivning som får anvendelse, som omhandlet i nr. 2, skal bli endelig senest to måneder etter at institusjoner utpekt av de kompetente myndighetene i den eller de berørte statene er blitt underrettet om dette, i samsvar med nr. 2, med mindre lovgivningen allerede er endelig bestemt på grunnlag av nr. 4 eller minst en av de berørte institusjonene i løpet av disse to månedene underretter institusjonen utpekt av den kompetente myndigheten i bostedsstaten om at den ennå ikke kan godta avgjørelsen, eller om at den har et annet syn på dette.

• (4) Dersom usikkerhet rundt fastsettelsen av hvilken lovgivning som får anvendelse, krever kontakt mellom institusjoner eller myndigheter i to eller flere stater, skal lovgivningen som får anvendelse på den berørte personen, avgjøres etter felles overenskomst på anmodning fra en eller flere av institusjonene utpekt av de kompetente myndighetene i de berørte statene, eller fra de kompetente myndighetene selv, idet det tas hensyn til artikkel 15 i denne konvensjonen og artikkel 13 i dette vedlegget.

  Dersom de berørte institusjonene eller kompetente myndighetene er uenige, skal de søke å oppnå enighet i samsvar med vilkårene ovenfor, og artikkel 6 i dette vedlegget får anvendelse.

• (5) Den kompetente institusjonen i den staten hvis lovgivning er fastsatt som gjeldende, enten midlertidig eller endelig, skal uten opphold informere den berørte personen om dette.

• (6) Dersom den berørte personen unnlater å gi opplysningene omhandlet i nr. 1, får denne artikkelen, på initiativ fra institusjonen utpekt av den kompetente myndigheten i bostedsstaten, anvendelse så snart institusjonen, eventuelt via en annen berørt institusjon, får kjennskap til personens situasjon.

Artikkel 16

Framgangsmåte for anvendelse av artikkel 18 i denne konvensjonen

En anmodning fra arbeidsgiveren eller den berørte personen om unntak fra artikkel 13–17 i denne konvensjonen skal, om mulig på forhånd, framlegges for den kompetente myndigheten eller organet utpekt av myndigheten i den staten hvis lovgivning får anvendelse etter arbeidstakerens eller personens ønske.

Artikkel 17

Informasjon til berørte personer og arbeidsgivere

• (1) Den kompetente institusjonen i den staten hvis lovgivning får anvendelse i henhold til avdeling II i denne konvensjonen, skal informere den berørte personen og, dersom det er relevant, vedkommendes arbeidsgiver(e) om pliktene fastsatt i den lovgivningen. Den skal gi dem nødvendig hjelp med formalitetene som kreves etter den lovgivningen.

• (2) På anmodning fra den berørte personen eller arbeidsgiveren skal den kompetente institusjonen i den staten hvis lovgivning får anvendelse i henhold til avdeling II i denne konvensjonen, bekrefte at lovgivningen får anvendelse, og eventuelt angi fram til hvilken dato og på hvilke vilkår.

Artikkel 18

Samarbeid mellom institusjoner

• (1) De relevante institusjonene skal gi den kompetente institusjonen i den staten hvis lovgivning får anvendelse på en person i henhold til avdeling II i denne konvensjonen, de opplysningene som er nødvendige for å kunne bestemme fra hvilken dato lovgivningen får anvendelse, og hvilke avgifter den berørte personen og vedkommendes arbeidsgiver(e) skal betale etter den lovgivningen.

• (2) Den kompetente institusjonen i den staten hvis lovgivning får anvendelse på en person i henhold til avdeling II i denne konvensjonen, skal sørge for at institusjonen utpekt av den kompetente myndigheten i den staten hvis lovgivning personen sist var undergitt, underrettes om hvilken dato den lovgivningen får virkning.

Artikkel 19

Samarbeid ved tvil om gyldigheten av utstedte dokumenter om hvilken lovgivning som får anvendelse

• (1) Ved tvil om gyldigheten av et dokument som viser posisjonen til personen med henblikk på lovgivningen som får anvendelse eller riktigheten av de faktiske forholdene som dokumentet bygger på, skal institusjonen i mottakerstaten be om nødvendig avklaring fra institusjonen som har utstedt dokumentet, og, dersom det er relevant, om at dokumentet trekkes tilbake eller korrigeres. Den anmodende institusjonen skal begrunne anmodningen og framlegge den relevante underlagsdokumentasjonen som ligger til grunn for anmodningen.

• (2) Når institusjonen som har utstedt dokumentet, mottar en slik anmodning, skal den foreta en ny vurdering av begrunnelsen for å utstede dokumentet og, dersom det oppdages en feil, trekke det tilbake eller korrigere det senest 30 dager etter mottak av anmodningen. Tilbaketrekkingen eller korrigeringen skal ha tilbakevirkende kraft. I tilfeller der det foreligger en fare for uforholdsmessig utfall og særlig for tap av status som medlem i trygdeordningen i hele eller deler av det relevante tidsrommet i den eller de berørte statene, skal statene imidlertid vurdere en mer forholdsmessig ordning. Dersom tilgjengelig dokumentasjon gjør at den utstedende institusjonen oppdager at den som søker om dokumentet, har begått bedrageri, skal den trekke tilbake eller korrigere dokumentet uten opphold og med tilbakevirkende kraft.

AVDELING III

SÆRLIGE BESTEMMELSER OM DE ULIKE TYPENE YTELSER

KAPITTEL 1

YTELSER VED SYKDOM, YTELSER TIL MOR VED SVANGERSKAP OG FØDSEL OG TILSVARENDE YTELSER TIL FAR

Artikkel 20

Generelle gjennomføringsbestemmelser

• (1) De kompetente myndighetene eller institusjonene skal sørge for at medlemmer i trygdeordningen får alle nødvendige opplysninger om framgangsmåter og vilkår for tilståelse av naturalytelser når disse ytelsene mottas på territoriet til en annen stat enn staten der den kompetente institusjonen ligger.

• (2) Uten hensyn til artikkel 9 bokstav a) i denne konvensjonen kan en stat bli ansvarlig for utgiftene til ytelser i samsvar med artikkel 26 i denne konvensjonen bare dersom medlemmet i trygdeordningen enten har fremmet krav om pensjon etter den statens lovgivning, eller i samsvar med artikkel 27–33 i denne konvensjonen mottar pensjon etter den statens lovgivning.

Artikkel 21

Bosted i en annen stat enn den kompetente staten

Framgangsmåte og rettighetenes omfang

• (1) Ved anvendelse av artikkel 21 i denne konvensjonen plikter medlemmet i trygdeordningen eller vedkommendes familiemedlemmer å registrere seg så snart som mulig ved institusjonen på bostedet. Retten til naturalytelser i bostedsstaten skal bekreftes ved et dokument utstedt av den kompetente institusjonen på anmodning fra medlemmet eller fra institusjonen på bostedet.

• (2) Dokumentet nevnt i nr. 1 skal være gyldig fram til den kompetente institusjonen underretter institusjonen på bostedet om at det ikke lenger gjelder.

  Institusjonen på bostedet skal underrette den kompetente institusjonen om enhver registrering i henhold til nr. 1, og om enhver endring eller sletting av registreringen.

• (3) Denne artikkelen gjelder tilsvarende med nødvendige endringer for personene nevnt i artikkel 26, 28, 29 og 30 i denne konvensjonen.

Refusjon av helseavgift

• (4) Dersom en person eller personens familiemedlemmer

  • (a) har fått utstedt dokumentet nevnt i nr. 1,

  • (b) har registrert dette dokumentet hos institusjonen på bostedet i samsvar med nr. 1, og

  • (c) det er betalt helseavgift av eller på vegne av personen eller vedkommendes familiemedlemmer til bostedsstaten i forbindelse med en søknad om tillatelse til innreise, opphold eller bosetting i den staten,

  kan personen eller personens familiemedlemmer søke institusjonen i bostedsstaten om refusjon (hel eller delvis, alt etter hva som er relevant) av helseavgiften som er betalt.

• (5) Dersom det fremmes et krav i samsvar med nr. 1, skal institusjonen i bostedsstaten avgjøre kravet innen tre kalendermåneder etter den dagen kravet ble mottatt, og refundere en helseavgift som er betalt i samsvar med vilkårene i denne artikkelen.

• (6) Dersom gyldighetstiden for dokumentet nevnt i nr. 1 er kortere enn tidsrommet det er betalt helseavgift for, skal det refunderte beløpet ikke overstige den delen av helseavgiften som svarer til tidsrommet som dokumentet er utstedt for.

• (7) Dersom helseavgiften ble betalt av en annen person på vegne av en person som denne artikkelen får anvendelse på, kan beløpet refunderes til denne andre personen.

Artikkel 22

Opphold i en annen stat enn den kompetente staten

Framgangsmåte og rettighetenes omfang

• (1) Ved anvendelse av artikkel 23 i denne konvensjonen skal medlemmet i trygdeordningen framlegge et rettighetsdokument utstedt av den kompetente institusjonen som bekrefter retten til naturalytelser, for helsetjenesteyteren i oppholdsstaten. Dersom medlemmet i trygdeordningen ikke har et slikt dokument, skal institusjonen på oppholdsstedet, på anmodning eller dersom det ellers er nødvendig, kontakte den kompetente institusjonen for å innhente et.

• (2) I dokumentet skal det angis at medlemmet i trygdeordningen har rett til naturalytelser på vilkårene fastsatt i artikkel 23 i denne konvensjonen som om vedkommende hadde trygdedekning etter oppholdsstatens lovgivning, og det skal oppfylle kravene i tillegg 1 i dette vedlegget.

• (3) Med naturalytelser som nevnt i artikkel 23 nr. 1 i denne konvensjonen menes naturalytelser som tilbys i oppholdsstaten, i samsvar med dens lovgivning, og som blir nødvendige av medisinske grunner, slik at et medlem ikke blir tvunget til å reise tilbake til den kompetente staten for å få nødvendig behandling før den planlagte avslutningen av oppholdet.

Framgangsmåte og ordninger for dekning av utgifter og refusjon av naturalytelser

• (4) Dersom et medlem i trygdeordningen faktisk har dekket utgiftene til samtlige eller enkelte naturalytelser gitt innenfor rammen av artikkel 23 i denne konvensjonen, og dersom vedkommende kan få refundert disse utgiftene i henhold til lovgivningen som institusjonen på oppholdsstedet anvender, kan vedkommende inngi en søknad om refusjon til institusjonen på oppholdsstedet. Institusjonen skal da refundere beløpet som tilsvarer utgiftene til disse ytelsene, direkte til vedkommende innenfor rammen av og etter refusjonssatsene fastsatt i dens lovgivning.

• (5) Dersom det ikke er bedt om utgiftsrefusjon direkte fra institusjonen på oppholdsstedet, skal den berørte personen få refundert utgiftene av den kompetente institusjonen i samsvar med refusjonssatsene som administreres av institusjonen på oppholdsstedet, eller beløpene som oppholdsstedets institusjon hadde fått refundert dersom artikkel 46 i dette vedlegget hadde vært gjeldende i det aktuelle tilfellet.

  Institusjonen på oppholdsstedet skal på anmodning gi den kompetente institusjonen alle nødvendige opplysninger om disse satsene eller beløpene.

• (6) Som unntak fra nr. 5 kan den kompetente institusjonen refundere de påløpte utgiftene innenfor rammen av og etter refusjonssatsene fastsatt i dens lovgivning, forutsatt at medlemmet i trygdeordningen har samtykket til at denne bestemmelsen får anvendelse på vedkommende.

• (7) Dersom oppholdsstatens lovgivning ikke har bestemmelser om refusjon i henhold til nr. 4 og 5 i det aktuelle tilfellet, kan den kompetente institusjonen refundere utgiftene innenfor rammen av og etter refusjonssatsene fastsatt i dens lovgivning uten samtykke fra medlemmet i trygdeordningen.

• (8) Medlemmet i trygdeordningen skal ikke i noe tilfelle få refundert et beløp som er høyere enn utgiftene vedkommende faktisk har hatt.

• (9) Dersom det dreier seg om betydelige utgifter, kan den kompetente institusjonen betale medlemmet i trygdeordningen et passende forskudd så snart vedkommende har inngitt en søknad om refusjon til den.

Familiemedlemmer

• (10) Nr. 1–9 gjelder tilsvarende med nødvendige endringer for familiemedlemmene til et medlem i trygdeordningen.

Refusjon av helseavgifter for studenter

• (11) Dersom en person

  • (a) har et gyldig rettighetsdokument omhandlet i tillegg 1 i dette vedlegget utstedt av den kompetente institusjonen,

  • (b) er blitt akseptert av en institusjon for høyere utdanning i en annen stat enn den kompetente staten («studiestaten») for å gjennomføre et fulltids studieløp som fører fram til en høyere utdanningskvalifikasjon som er anerkjent av den staten, herunder diplomer, vitnemål eller doktorgrader ved en institusjon for høyere utdanning, og som kan omfatte et forberedende kurs før slik utdanning, i samsvar med nasjonal rett, eller obligatorisk opplæring,

  • (c) ikke utfører eller ikke har utført lønnet arbeid eller selvstendig virksomhet i studiestaten i det tidsrommet helseavgiften gjelder, og

  • (d) det er betalt helseavgift til studiestaten av eller på vegne av den personen som en del av søknaden om tillatelse til innreise, opphold eller bosetting for å gjennomføre et fulltids studieløp i den staten,

  kan personen søke institusjonen i studiestaten om refusjon (hel eller delvis, alt etter hva som er relevant) av helseavgiften som er betalt.

• (12) Dersom det fremmes et krav i samsvar med nr. 11, skal institusjonen i studiestaten behandle og avgjøre kravet innen en rimelig frist, men ikke senere enn tre kalendermåneder etter den dagen kravet ble mottatt, og refundere en helseavgift som er betalt i samsvar med vilkårene i denne artikkelen.

• (13) Dersom gyldighetstiden for rettighetsdokumentet nevnt i nr. 11 bokstav a) er kortere enn tidsrommet det er betalt helseavgift for, skal det refunderte beløpet være det betalte beløpet som svarer til dokumentets gyldighetstid.

• (14) Dersom helseavgiften ble betalt av en annen person på vegne av en person som denne artikkelen får anvendelse på, kan beløpet refunderes til denne andre personen.

• (15) Nr. 11–14 gjelder tilsvarende med nødvendige endringer for den personens familiemedlemmer.

• (16) Som unntak fra artikkel 8 nr. 1 i denne konvensjonen kan studiestaten kreve gebyrer i samsvar med dens nasjonale rett for naturalytelser som ikke oppfyller kriteriene angitt i artikkel 23 nr. 1 bokstav a) i denne konvensjonen, og som gis til en person som det er utbetalt refusjon til under vedkommendes opphold i det tidsrommet refusjonen gjelder.

Artikkel 23

Planlagt behandling

Framgangsmåte for å gi tillatelse

• (1) Ved anvendelse av artikkel 24 nr. 1 i denne konvensjonen skal medlemmet i trygdeordningen framlegge et dokument utstedt av den kompetente institusjonen for institusjonen på oppholdsstedet. Ved anvendelse av denne artikkelen er den kompetente institusjonen den institusjonen som dekker utgiftene til planlagt behandling. I tilfellene nevnt i artikkel 24 nr. 4 og artikkel 31 nr. 5 i denne konvensjonen, der naturalytelser gitt i bostedsstaten refunderes på grunnlag av faste beløp, skal den kompetente institusjonen være institusjonen på bostedet.

• (2) Dersom et medlem i trygdeordningen ikke er bosatt i den kompetente staten, skal vedkommende be om tillatelse fra institusjonen på bostedet, som uten opphold skal videresende den til den kompetente institusjonen.

  I et slikt tilfelle skal institusjonen på bostedet uttale seg om hvorvidt vilkårene i artikkel 24 nr. 2 annet punktum i denne konvensjonen er oppfylt i bostedsstaten.

  Den kompetente institusjonen kan unnlate å gi tillatelse bare dersom vilkårene i artikkel 24 nr. 2 annet punktum i denne konvensjonen etter institusjonen på bostedets vurdering ikke er oppfylt i bostedsstaten, eller dersom den samme behandlingen kan gis i den kompetente staten innen en medisinsk forsvarlig frist, idet det tas hensyn til personens aktuelle helsetilstand og den sannsynlige utviklingen av sykdommen.

  Den kompetente institusjonen skal underrette institusjonen på bostedet om sitt vedtak.

  Dersom det ikke foreligger svar innen fristene fastsatt i dens nasjonale lovgivning, skal tillatelsen anses som gitt av den kompetente institusjonen.

• (3) Dersom et medlem i trygdeordningen som ikke er bosatt i den kompetente staten, har behov for akutt livsnødvendig behandling, og tillatelsen ikke kan avslås i henhold til artikkel 24 nr. 2 annet punktum i denne konvensjonen, skal institusjonen på bostedet gi tillatelse på vegne av den kompetente institusjonen, som umiddelbart skal underrettes av institusjonen på bostedet.

  Når det gjelder behovet for akutt livsnødvendig behandling, skal den kompetente institusjonen godta undersøkelsesresultater og behandlingsalternativer fastslått av leger som er godkjent av institusjonen på bostedet som utsteder tillatelsen.

• (4) Mens spørsmålet om tillatelse er under behandling, skal den kompetente institusjonen fremdeles ha rett til å få medlemmet i trygdeordningen undersøkt av en lege etter dens eget valg i oppholds- eller bostedsstaten.

• (5) Institusjonen på oppholdsstedet skal, uten at dette berører et eventuelt vedtak om tillatelse, underrette den kompetente institusjonen dersom det virker medisinsk hensiktsmessig å supplere behandlingen som omfattes av den gjeldende tillatelsen.

Dekning av utgifter til naturalytelser for medlemmet i trygdeordningen

• (6) Uten at det berører nr. 7, gjelder artikkel 22 nr. 4 og 5 i dette vedlegget tilsvarende med nødvendige endringer.

• (7) Dersom medlemmet i trygdeordningen faktisk selv helt eller delvis har dekket utgiftene til den godkjente medisinske behandlingen, og utgiftene som den kompetente institusjonen plikter å refundere institusjonen på oppholdsstedet eller til medlemmet i samsvar med nr. 6 (faktisk utgift), er lavere enn utgiftene den ville ha måttet betale for samme behandling i den kompetente staten (teoretisk utgift), skal den kompetente institusjonen på anmodning refundere medlemmets behandlingsutgifter inntil et beløp der den teoretiske utgiften overstiger den faktiske utgiften. Det refunderte beløpet kan imidlertid ikke overstige medlemmets faktiske utgifter, og det kan tas hensyn til hvilket beløp medlemmet hadde måttet betale om behandlingen hadde funnet sted i den kompetente staten.

Dekning av utgifter til reise og opphold i forbindelse med planlagt behandling

• (8) Dersom den kompetente institusjonens nasjonale lovgivning har bestemmelser om refusjon av reise- og oppholdsutgifter forbundet med medlemmet i trygdeordningens behandling, skal disse utgiftene for den berørte personen, og om nødvendig for en nødvendig ledsager, betales av denne institusjonen når det er gitt tillatelse til behandling i en annen stat.

Familiemedlemmer

• (9) Nr. 1–8 gjelder tilsvarende med nødvendige endringer for familiemedlemmene til et medlem i trygdeordningen.

Artikkel 24

Kontantytelser i forbindelse med arbeidsudyktighet når en person er bosatt eller oppholder seg i en annen stat enn den kompetente staten

Framgangsmåte som skal følges av medlemmet i trygdeordningen

• (1) Dersom den kompetente statens lovgivning krever at medlemmet i trygdeordningen framlegger en bekreftelse for å kunne få rett til kontantytelser ved arbeidsudyktighet i henhold til artikkel 25 nr. 1 i denne konvensjonen, skal medlemmet i trygdeordningen be legen i bostedsstaten som har fastslått helsetilstanden, om å bekrefte vedkommendes arbeidsudyktighet og hvor lenge det er sannsynlig at den vil vare.

• (2) Medlemmet i trygdeordningen skal sende bekreftelsen til den kompetente institusjonen innen fristen fastsatt i den kompetente statens lovgivning.

• (3) Dersom behandlende leger i bostedsstaten ikke utsteder bekreftelser på arbeidsudyktighet, og en slik bekreftelse kreves etter den kompetente statens lovgivning, skal medlemmet i trygdeordningen henvende seg direkte til institusjonen på bostedet. Denne institusjonen skal umiddelbart sørge for at det foretas en medisinsk vurdering av vedkommendes arbeidsudyktighet, og for at bekreftelsen nevnt i nr. 1 utferdiges. Bekreftelsen skal straks oversendes den kompetente institusjonen.

• (4) Oversendingen av dokumentet nevnt i nr. 1, 2 og 3 skal ikke frita medlemmet i trygdeordningen for de pliktene vedkommende har etter gjeldende lovgivning, særlig overfor arbeidsgiveren. Dersom det er relevant, kan arbeidsgiveren eller den kompetente institusjonen be arbeidstakeren om delta i aktiviteter som skal bidra til å få vedkommende tilbake i arbeid.

Framgangsmåte som skal følges av institusjonen i bostedsstaten

• (5) På anmodning fra den kompetente institusjonen skal institusjonen på bostedet foreta nødvendige administrative kontroller eller medisinske undersøkelser av det berørte medlemmet i trygdeordningen i samsvar med lovgivningen som sistnevnte institusjon anvender. Institusjonen på bostedet skal uten opphold oversende erklæringen fra undersøkende lege, særlig om den sannsynlige varigheten av arbeidsudyktigheten, til den kompetente institusjonen.

Framgangsmåte som skal følges av den kompetente institusjonen

• (6) Den kompetente institusjonen skal forbeholde seg retten til å få medlemmet i trygdeordningen undersøkt av en lege etter dens eget valg.

• (7) Uten at det berører artikkel 25 nr. 1 annet punktum i denne konvensjonen, skal den kompetente institusjonen utbetale kontantytelsene direkte til det berørte medlemmet i trygdeordningen og om nødvendig underrette institusjonen på bostedet om dette.

• (8) Ved anvendelse av artikkel 25 nr. 1 i denne konvensjonen skal opplysningene i en bekreftelse på arbeidsudyktighet for et medlem i trygdeordningen som er utferdiget i en annen stat på grunnlag av undersøkende leges eller institusjons medisinske funn, ha samme rettsgyldighet som en bekreftelse utferdiget i den kompetente staten.

• (9) Dersom den kompetente institusjonen avslår å betale kontantytelser, skal den underrette medlemmet i trygdeordningen og institusjonen på bostedet samtidig om vedtaket.

Framgangsmåte ved opphold i en annen stat enn den kompetente staten

• (10) Nr. 1–9 gjelder tilsvarende med nødvendige endringer når medlemmet i trygdeordningen oppholder seg i en annen stat enn den kompetente staten.

Artikkel 25

Avgifter for pensjonister

Dersom en person mottar pensjon fra mer enn én stat, skal avgiften som trekkes fra samtlige utbetalte pensjoner, ikke under noen omstendigheter være høyere enn beløpet som trekkes fra en person som mottar det samme pensjonsbeløpet fra den kompetente staten.

KAPITTEL 2

YTELSER VED YRKESSKADE OG YRKESSYKDOM

Artikkel 26

Rett til naturalytelser og kontantytelser ved bosted eller opphold i en annen stat enn den kompetente staten

• (1) Ved anvendelse av artikkel 37 i denne konvensjonen gjelder framgangsmåtene fastsatt i artikkel 21–24 i dette vedlegget tilsvarende med nødvendige endringer.

• (2) Når institusjonen i oppholdsstaten eller bostedsstaten gir særlige naturalytelser ved yrkesskade og yrkessykdom etter egen nasjonal lovgivning, skal den uten opphold underrette den kompetente institusjonen.

Artikkel 27

Framgangsmåte ved yrkesskade eller yrkessykdom som inntreffer i en annen stat enn den kompetente staten

• (1) Dersom en yrkesskade inntreffer eller en yrkessykdom diagnostiseres for første gang i en annen stat enn den kompetente staten, og nasjonal lovgivning har bestemmelser om erklæring eller melding, skal yrkesskaden eller yrkessykdommen erklæres eller meldes i samsvar med den kompetente statens lovgivning, uten at dette berører eventuelle andre lovbestemmelser som er i kraft i staten der yrkesskaden har inntruffet eller der yrkessykdommen er blitt diagnostisert for første gang, som fortsatt får anvendelse i slike tilfeller. Erklæringen eller meldingen skal rettes til den kompetente institusjonen.

• (2) Institusjonen i staten på hvis territorium yrkesskaden har inntruffet eller yrkessykdommen først er blitt diagnostisert, skal gi den kompetente institusjonen melding om legeerklæringer som er utferdiget på den statens territorium.

• (3) Dersom det inntreffer en yrkesskade på reise til eller fra arbeid i en stat som ikke er den kompetente staten, og det er nødvendig med en nærmere undersøkelse på den førstnevnte statens territorium for å få fastslått en eventuell rett til relevante ytelser, kan en person oppnevnes for dette formålet av den kompetente institusjonen som skal underrette myndighetene i den aktuelle staten om dette. Institusjonene skal samarbeide om å vurdere alle relevante opplysninger og gjennomgå rapporter og andre dokumenter knyttet til skaden.

• (4) Etter behandlingen skal det på anmodning fra den kompetente institusjonen sendes en detaljert rapport vedlagt legeerklæringer om varige følger av skaden eller sykdommen, og særlig om den skadedes aktuelle helsetilstand og om tilheling eller stabilisering av skadene. Honorarer i den forbindelse skal betales av institusjonen på bostedet eller oppholdsstedet, alt etter hva som er relevant, etter institusjonens egne satser, og belastes den kompetente institusjonen.

• (5) På anmodning fra institusjonen på bostedet eller oppholdsstedet, alt etter hva som er relevant, skal den kompetente institusjonen underrette den om et vedtak der tidspunktet for tilheling eller stabilisering av skadene fastsettes, og, dersom det er relevant, om et vedtak om tilståelse av pensjon.

Artikkel 28

Tvister om hvorvidt en skade eller sykdom er yrkesbetinget

• (1) Dersom den kompetente institusjonen bestrider at lovgivningen om yrkesskade eller yrkessykdom etter artikkel 37 nr. 2 i denne konvensjonen får anvendelse, skal den uten opphold underrette institusjonen på bostedet eller oppholdsstedet som har gitt naturalytelsene, som da vil bli betraktet som syketrygdytelser.

• (2) Når det er gjort et endelig vedtak i saken, skal den kompetente institusjonen uten opphold underrette institusjonen på bostedet eller oppholdsstedet som har gitt naturalytelsene.

  Dersom det ikke fastslås at det foreligger yrkesskade eller yrkessykdom, skal naturalytelser fortsatt gis som ytelser ved sykdom dersom den berørte personen har rett til dette.

  Dersom det fastslås at det foreligger yrkesskade eller yrkessykdom, skal naturalytelsene ved sykdom som vedkommende har mottatt, betraktes som ytelser ved yrkesskade eller yrkessykdom fra den dagen yrkesskaden inntraff eller yrkessykdommen først ble diagnostisert.

• (3) Artikkel 6 nr. 6 i dette vedlegget gjelder tilsvarende med nødvendige endringer.

Artikkel 29

Framgangsmåte ved eksponering for risiko for yrkessykdom i to eller flere stater

• (1) I tilfellet nevnt i artikkel 39 i denne konvensjonen skal en erklæring eller melding om yrkessykdom sendes til den institusjonen som er kompetent med hensyn til yrkessykdom i den staten etter hvis lovgivning den berørte personen sist har utført arbeid som må antas å kunne forårsake sykdommen.

  Dersom institusjonen som har mottatt erklæringen eller meldingen, fastslår at et arbeid som må antas å kunne forårsake yrkessykdommen, sist ble utført etter en annen stats lovgivning, skal den sende erklæringen eller meldingen og alle vedlagte bekreftelser til den tilsvarende institusjonen i den staten.

• (2) Dersom institusjonen i den staten etter hvis lovgivning den berørte personen sist har utført arbeid som må antas å kunne forårsake sykdommen, fastslår at vedkommende eller vedkommendes etterlatte ikke oppfyller vilkårene i den lovgivningen, blant annet fordi vedkommende aldri har utført et arbeid som har kunnet forårsake yrkessykdommen i den staten, eller fordi den staten ikke anerkjenner at sykdommen er yrkesbetinget, skal den uten opphold videresende erklæringen eller meldingen og alle vedlagte bekreftelser, herunder resultater og rapporter fra medisinske undersøkelser foretatt av den første institusjonen, til institusjonen i staten etter hvis lovgivning vedkommende tidligere har utført arbeid som må antas å kunne forårsake yrkessykdommen.

• (3) Om nødvendig skal institusjonene gjenta framgangsmåten angitt i nr. 2 ved å gå så langt tilbake som til den tilsvarende institusjonen i den staten etter hvis lovgivning den berørte personen først har utført arbeid som må antas å kunne forårsake sykdommen.

Artikkel 30

Utveksling av opplysninger mellom institusjoner og forskudd ved klage på avslag

• (1) Ved klage på et vedtak om avslag gjort av institusjonen i en stat etter hvis lovgivning den berørte personen har utført arbeid som må antas å kunne forårsake yrkessykdommen, skal den institusjonen underrette institusjonen som mottok erklæringen eller meldingen, i samsvar med framgangsmåten i artikkel 29 nr. 2 i dette vedlegget, og deretter underrette den når det foreligger et endelig vedtak.

• (2) Dersom en person har rett til ytelser etter lovgivningen som anvendes av institusjonen som mottok erklæringen eller meldingen, skal denne institusjonen utbetale forskudd med et beløp som, dersom det er relevant, skal fastsettes etter samråd med institusjonen hvis vedtak er påklaget, og på en slik måte at det ikke utbetales for mye. Sistnevnte institusjon skal refundere forskuddet dersom den som følge av klagen plikter å gi de aktuelle ytelsene. Beløpet skal deretter gå til fradrag i de ytelsene som den berørte personen har rett til, i samsvar med artikkel 55 og 56 i dette vedlegget.

• (3) Artikkel 6 nr. 6 i dette vedlegget gjelder tilsvarende med nødvendige endringer.

Artikkel 31

Forverring av en yrkessykdom

I tilfellene som omfattes av artikkel 40 i denne konvensjonen, skal søkeren gi institusjonen i staten der vedkommende gjør krav på rett til ytelser, nærmere opplysninger om hvilke ytelser som tidligere er tilstått for den aktuelle yrkessykdommen. Denne institusjonen kan kontakte enhver annen tidligere kompetent institusjon for å få de opplysningene den anser som nødvendig.

Artikkel 32

Vurdering av uførhetsgrad ved yrkesskade eller yrkessykdom som har inntruffet tidligere, eller som inntreffer på et senere tidspunkt

Dersom en tidligere eller senere arbeidsudyktighet er forårsaket av en skade inntruffet mens den berørte personen var undergitt lovgivningen i en stat der årsaken til arbeidsudyktigheten er uten betydning, skal den kompetente institusjonen eller organet utpekt av den kompetente myndigheten i den aktuelle staten

• (a) på anmodning fra den kompetente institusjonen i en annen stat gi opplysninger om graden av den tidligere eller senere arbeidsudyktigheten og, dersom det er mulig, opplysninger som gjør det mulig å fastslå om arbeidsudyktigheten er en følge av en yrkesskade slik dette er definert i lovgivningen som gjelder for institusjonen i den andre staten,

• (b) når retten til ytelser og størrelsen på dem skal fastsettes i samsvar med gjeldende lovgivning, ta hensyn til uførhetsgraden som er en følge av disse tidligere eller senere tilfellene.

Artikkel 33

Innsending og behandling av krav om pensjon eller tilleggsytelser

For å kunne motta pensjon eller tilleggsytelser etter en stats lovgivning skal den berørte personen eller vedkommendes etterlatte som er bosatt på en annen stats territorium, framsette et krav til den kompetente institusjonen, eller til institusjonen på bostedet, som skal videresende det til den kompetente institusjonen.

Kravet skal inneholde alle opplysninger som kreves etter den kompetente institusjonens lovgivning.

KAPITTEL 3

GRAVFERDSHJELP

Artikkel 34

Søknad om gravferdshjelp

Ved anvendelse av henblikk på artikkel 43 og 44 i denne konvensjonen skal en søknad om gravferdshjelp sendes enten til den kompetente institusjonen eller til institusjonen på søkerens bosted, som skal videresende den til den kompetente institusjonen.

Søknaden skal inneholde alle opplysninger som kreves etter den kompetente institusjonens lovgivning.

KAPITTEL 4

YTELSER VED UFØRHET OG ALDERS- OG ETTERLATTEPENSJON

Artikkel 35

Tilleggsbestemmelser for beregning av ytelser

• (1) Ved beregning av det teoretiske og det faktiske ytelsesbeløpet i samsvar med artikkel 51 nr. 1 bokstav b) i denne konvensjonen får reglene i artikkel 11 nr. 3–6 i dette vedlegget anvendelse.

• (2) Dersom tid med frivillig trygd eller frivillig fortsatt trygd ikke er medregnet i henhold til artikkel 11 nr. 3 i dette vedlegget, skal institusjonen i den staten etter hvis lovgivning slik tid er tilbakelagt beregne beløpet som svarer til disse tidsrommene etter dens lovgivning. Det faktiske ytelsesbeløpet, beregnet i samsvar med artikkel 51 nr. 1 bokstav b) i denne konvensjonen, skal økes med beløpet som svarer til tid med frivillig trygd eller frivillig fortsatt trygd.

• (3) Institusjonen i hver stat skal, i henhold til egen lovgivning, beregne beløpet som svarer til tid med frivillig trygd eller frivillig fortsatt trygd som i henhold til artikkel 52 nr. 3 bokstav c) i denne konvensjonen ikke skal være undergitt en annen stats regler om reduksjon, suspensjon eller bortfall.

  Dersom det etter den kompetente institusjonens lovgivning ikke er mulig å foreta en direkte beregning av dette beløpet fordi det i den lovgivningen tildeles forskjellige verdier for trygdetid, kan det fastsettes et teoretisk beløp. Den blandede administrative komiteen skal fastsette nærmere regler for fastsettelse av det teoretiske beløpet.

Artikkel 36

Krav om ytelser

Framsettelse av krav om alders- og etterlattepensjon

• (1) Søkeren skal inngi søknad til institusjonen på bostedet eller til institusjonen i den staten hvis lovgivning vedkommende sist var undergitt. Dersom den berørte personen ikke på noe tidspunkt har vært undergitt institusjonen på bostedets lovgivning, skal denne institusjonen videresende søknaden til institusjonen i den staten hvis lovgivning vedkommende sist var undergitt.

• (2) Søknadsdatoen skal gjelde for alle berørte institusjoner.

• (3) Dersom søkeren, selv om vedkommende er blitt bedt om å gjøre det, ikke har meldt fra om at vedkommende har utført lønnet arbeid eller vært bosatt i andre stater, skal, som unntak fra nr. 2, den dagen søkeren inngir sin første søknad eller en ny søknad for de manglende tidsrommene med lønnet arbeid og/eller bosted i en stat, anses som den dagen søknaden ble inngitt til institusjonen som anvender den aktuelle lovgivningen, med mindre denne lovgivningen har gunstigere bestemmelser.

Artikkel 37

Bekreftelser og opplysninger som søkeren skal legge ved søknaden

• (1) Søkeren skal inngi søknaden i samsvar med bestemmelsene i lovgivningen som anvendes av institusjonen nevnt i artikkel 36 nr. 1 i dette vedlegget, vedlagt underlagsdokumentene som kreves i den lovgivningen. Søkeren skal særlig framlegge alle tilgjengelige og relevante opplysninger og underlagsdokumenter om trygdetid (institusjoner, identifikasjonsnummer), tid med lønnet arbeid (arbeidsgivere) eller med selvstendig virksomhet (virksomhetens art og sted) samt botid (adresser) som er tilbakelagt etter annen lovgivning, samt disse tidsrommenes varighet.

• (2) Dersom søkeren i samsvar med artikkel 49 nr. 1 i denne konvensjonen ber om at tilståelse av ytelser ved alder etter en eller flere staters lovgivning utsettes, skal vedkommende oppgi dette i søknaden og angi etter hvilken lovgivning det bes om utsettelse. For at søkeren skal kunne utøve denne rettigheten, skal de berørte institusjonene på anmodning fra søkeren gi vedkommende alle opplysninger som de har tilgang til, slik at vedkommende kan vurdere konsekvensene av samtidige eller senere ytelser som vedkommende kan søke om.

• (3) Dersom en søker trekker tilbake en søknad om ytelser etter en bestemt stats lovgivning, skal dette ikke anses som en samtidig tilbaketrekning av en søknad om ytelser etter andre staters lovgivning.

Artikkel 38

De berørte institusjonenes behandling av søknader

Kontaktinstitusjon

• (1) Institusjonen som forelegges eller oversendes søknaden i samsvar med artikkel 36 nr. 1 i dette vedlegget, kalles heretter «kontaktinstitusjonen». Institusjonen på bostedet skal ikke kalles kontaktinstitusjon dersom den berørte personen ikke på noe tidspunkt har vært undergitt denne institusjonens lovgivning.

• (2) I tillegg til å behandle søknaden om ytelser etter egen lovgivning, skal institusjonen i egenskap av å være kontaktinstitusjon fremme utvekslingen av opplysninger, oversendelsen av vedtak og tiltak som er nødvendig for at de berørte institusjonene skal kunne behandle søknaden, samt på anmodning gi søkeren alle opplysninger som er relevante for de sidene ved søknadsbehandlingen som følger av denne konvensjonen, og holde vedkommende informert om den videre saksgangen.

Behandling av søknader om alders- og etterlattepensjon

• (3) Kontaktinstitusjonen skal uten opphold sende søknader om ytelser og alle dokumenter som den har tilgang til, og, dersom det er relevant, relevante dokumenter fra søkeren til alle aktuelle institusjoner, slik at de kan starte behandlingen av søknaden samtidig. Kontaktinstitusjonen skal underrette de andre institusjonene om trygdetid eller botid etter dens lovgivning. Den skal også oppgi hvilke dokumenter som skal framlegges på et senere tidspunkt, og supplere søknaden så raskt som mulig.

• (4) Hver av de aktuelle institusjonene skal så snart som mulig underrette kontaktinstitusjonen og de andre aktuelle institusjonene om trygdetid eller botid etter den aktuelle institusjonens lovgivning.

• (5) Hver av de aktuelle institusjonene skal beregne ytelsenes størrelse i samsvar med artikkel 51 i denne konvensjonen og underrette kontaktinstitusjonen og de andre berørte institusjonene om sitt vedtak, om størrelsen på ytelsene som kommer til utbetaling, og om eventuelle opplysninger som er nødvendige med henblikk på artikkel 52–54 i denne konvensjonen.

• (6) Dersom en institusjon på grunnlag av opplysningene nevnt i nr. 2 og 3 i denne artikkelen fastslår at artikkel 56 nr. 2 eller 3 i denne konvensjonen skal få anvendelse, skal den underrette kontaktinstitusjonen og de andre berørte institusjonene.

Artikkel 39

Melding om vedtak til søkeren

Hver institusjon skal informere søkeren om vedtaket den har gjort i samsvar med gjeldende lovgivning. I vedtaket skal det opplyses om klageadgang og frister.

Artikkel 40

Fastsettelse av uførhetsgrad

Hver institusjon skal i samsvar med egen lovgivning ha mulighet til å få søkeren undersøkt av lege eller annen sakkyndig etter dens eget valg for å kunne fastsette uførhetsgraden. En stats institusjon skal imidlertid ta hensyn til dokumenter, legeerklæringer og administrative opplysninger som er innhentet av institusjoner i andre stater, som om de var utferdiget i dens egen stat.

Artikkel 41

Midlertidig utbetaling og forskuddsbetaling av ytelser

• (1) Uten hensyn til artikkel 7 i dette vedlegget skal enhver institusjon som når den behandler en søknad om ytelser, fastslår at søkeren har rett til en selvstendig ytelse etter gjeldende lovgivning i samsvar med artikkel 51 nr. 1 bokstav a) i denne konvensjonen, uten opphold utbetale denne ytelsen. Utbetalingen anses som midlertidig dersom utfallet av søknadsbehandlingen vil kunne påvirke beløpet.

• (2) Dersom det ut fra tilgjengelige opplysninger er innlysende at søkeren har rett til en utbetaling fra en institusjon i henhold til artikkel 51 nr. 1 bokstav b) i denne konvensjonen, skal den institusjon utbetale et forskudd, og beløpet skal ligge så nært som mulig opp til beløpet som det er sannsynlig vil bli utbetalt i henhold til artikkel 51 nr. 1 bokstav b) i denne konvensjonen.

• (3) Hver institusjon som plikter å utbetale midlertidige ytelser eller forskudd i henhold til nr. 1 eller 2, skal uten opphold underrette søkeren og særlig gjøre vedkommende oppmerksom på at tiltaket er midlertidig, og om retten til å klage i samsvar med dens lovgivning.

Artikkel 42

Ny beregning av ytelser

• (1) Dersom ytelser beregnes på nytt i samsvar med artikkel 49 nr. 4 og artikkel 57 nr. 1 i denne konvensjonen, gjelder artikkel 41 i dette vedlegget tilsvarende med nødvendige endringer.

• (2) Dersom en ytelse beregnes på nytt, bortfaller eller stanses midlertidig, skal institusjonen som har vedtatt dette, uten opphold underrette den berørte personen og alle institusjoner der vedkommende har en rettighet.

Artikkel 43

Tiltak med sikte på fortgang i pensjonsberegningen

• (1) For å lette og få fortgang i behandlingen av søknader og utbetalingen av ytelser skal institusjonene hvis lovgivning en person har vært undergitt,

  • (a) utveksle opplysninger med institusjoner i andre stater om personer som går over fra én gjeldende nasjonal lovgivning til en annen, eller gjøre slike opplysninger tilgjengelige for disse institusjonene, og sammen sørge for at identifikasjonsopplysningene bevares og stemmer overens, eller dersom det ikke er mulig, gi disse personene mulighet til direkte tilgang til egne identifikasjonsopplysninger,

  • (b) i tilstrekkelig tid før minstealderen for pensjonsrettigheter inntrer, eller før en alder som fastsettes i nasjonal lovgivning, utveksle opplysninger (tilbakelagt tid eller andre viktige forhold) med den berørte personen og institusjoner i andre stater, om pensjonsrettigheter for personer som har gått over fra én gjeldende lovgivning til en annen, eller gjøre disse opplysningene tilgjengelige for dem, eller dersom det ikke er mulig, underrette disse personene om, eller gi dem mulighet til å gjøre seg kjent med, deres fremtidige rett til ytelser.

• (2) Ved anvendelse av nr. 1 skal den blandede administrative komiteen bestemme hvilke opplysninger som skal utveksles eller gjøres tilgjengelige, samt fastsette hensiktsmessige framgangsmåter og mekanismer, idet det tas hensyn til de nasjonale trygdeordningenes særtrekk, den administrative og faglige organisering og hvilke teknologiske hjelpemidler som er tilgjengelige i de nasjonale pensjonsordningene. Den blandede administrative komiteen skal sørge for at disse pensjonsordningene gjennomføres, ved å organisere en oppfølging av tiltakene som er truffet, og anvendelsen av dem.

• (3) Ved anvendelse av nr. 1 skal institusjonen i staten der en person først tildeles et personlig identifikasjonsnummer (PIN) i trygdeforvaltningen, gis opplysningene nevnt i denne artikkelen.

Artikkel 44

Koordineringstiltak i statene

Dersom nasjonal lovgivning har regler om fastsettelse av hvilken institusjon som er ansvarlig eller hvilken ordning som skal gjelde, eller om at trygdetid skal legges til en bestemt ordning, skal disse reglene gjelde, uten at det berører artikkel 50 i denne konvensjonen, og det skal da bare tas hensyn til trygdetid tilbakelagt etter den berørte statens lovgivning.

KAPITTEL 5

YTELSER VED ARBEIDSLØSHET

Artikkel 45

Sammenlegging av tid og beregning av ytelser

• (1) Artikkel 11 nr. 1 i dette vedlegget gjelder tilsvarende med nødvendige endringer for artikkel 58 i denne konvensjonen. Uten at det berører de berørte institusjonenes grunnleggende plikter, kan berørte personer for den kompetente institusjonen framlegge et dokument utstedt av institusjonen i den staten hvis lovgivning vedkommende var undergitt da vedkommende sist utførte lønnet arbeid eller drev selvstendig virksomhet, med angivelse av tidsrommene som er tilbakelagt etter den lovgivningen.

• (2) Ved anvendelse av artikkel 59 i denne konvensjonen skal den kompetente institusjonen i en stat i hvis lovgivning det er fastsatt at beregningen av ytelser varierer med antall familiemedlemmer, også ta hensyn til vedkommendes familiemedlemmer som er bosatt i en annen stat, som om de var bosatt i den kompetente staten. Denne bestemmelsen får ikke anvendelse dersom en annen person i familiemedlemmenes bostedsstat har rett til ytelser ved arbeidsløshet som beregnes på grunnlag av antall familiemedlemmer.

AVDELING IV: FINANSIELLE BESTEMMELSER

KAPITTEL 1

REFUSJON AV UTGIFTER TIL YTELSER I HENHOLD TIL ARTIKKEL 36 OG ARTIKKEL 42 I DENNE KONVENSJONEN

AVSNITT 1

REFUSJON PÅ GRUNNLAG AV FAKTISKE UTGIFTER

Artikkel 46

Prinsipper

• (1) Ved anvendelse av artikkel 36 og 42 i denne konvensjonen skal den kompetente institusjonen gi institusjonen som har gitt ytelsene, refusjon for de faktiske utgiftene til naturalytelser slik dette framgår av sistnevnte institusjons regnskaper, unntatt når artikkel 56 i dette vedlegget får anvendelse.

• (2) Dersom samtlige eller enkelte faktiske utgifter nevnt i nr. 1 ikke framgår av regnskapene til institusjonen som har gitt ytelsene, skal refusjonsbeløpet fastsettes ut fra et engangsbeløp beregnet på grunnlag av all den informasjonen som kan hentes ut av de tilgjengelige opplysningene. Den blandede administrative komiteen skal avgjøre hva som skal legges til grunn ved beregningen av engangsbeløpet, og skal bestemme beløpets størrelse.

• (3) Det kan ikke legges høyere satser til grunn for refusjonen enn de som gjelder for naturalytelser til medlemmer i trygdeordningen som er undergitt lovgivningen til institusjonen som har gitt ytelsene nevnt i nr. 1.

AVSNITT 2

REFUSJON PÅ GRUNNLAG AV FASTE BELØP

Artikkel 47

Identifisering av de berørte statene

• (1) Statene nevnt i artikkel 36 nr. 2 i denne konvensjonen hvis rettslige eller administrative struktur er slik at refusjon på grunnlag av faktiske utgifter ikke er hensiktsmessig, er oppført i tillegg 2 i dette vedlegget.

• (2) For statene oppført i tillegg 2 i dette vedlegget skal beløpet for naturalytelser til

  • (a) familiemedlemmer som ikke er bosatt i samme stat som medlemmet i trygdeordningen, som omhandlet i artikkel 21 i denne konvensjonen, og

  • (b) pensjonister og medlemmer av deres familie, som omhandlet i artikkel 28 nr. 1, artikkel 29 og artikkel 30 i denne konvensjonen,

  refunderes av de kompetente institusjonene til institusjonene som har gitt ytelsene, på grunnlag av et fast beløp som fastsettes for hvert kalenderår. Det faste beløpet skal i størst mulig grad svare til de faktiske utgiftene.

Artikkel 48

Beregningsmetode for månedlige faste beløp og samlet fast beløp

• (1) For hver kreditorstat skal månedlig fast beløp per person (Fi) for et kalenderår bestemmes ved å dividere gjennomsnittlig årlig utgift per person (Yi), inndelt etter aldersgrupper (i), med 12, og ved å gjøre et fradrag (X) i resultatet, i samsvar med følgende formel:

  Fi = Yi*1/12*(1-X)

  der

  • – indeksen (i = 1, 2 og 3) representerer de tre aldersgruppene som benyttes ved beregningen av faste beløp:

  • – i = 1: personer under 20 år,

  • – i = 2: personer i alderen 20–64 år,

  • – i = 3: personer som er 65 år eller eldre,

  • – Yi representerer gjennomsnittlig årlig utgift per person i aldersgruppe i, som definert i nr. 2,

  • – koeffisienten X (0,20 eller 0,15) representerer fradraget som definert i nr. 3.

• (2) Gjennomsnittlig årlig utgift per person (Yi) i aldersgruppe i skal oppnås ved å dividere den årlige utgiften til samtlige naturalytelser gitt av institusjonene i kreditorstaten til samtlige personer i den aktuelle aldersgruppen som er undergitt dens lovgivning og bosatt på dens territorium, med det gjennomsnittlige antallet berørte personer i den aldersgruppen i det aktuelle kalenderåret.

• (3) Fradraget i det månedlige faste beløpet skal i prinsippet tilsvare 20 % (X = 0,20). Det skal tilsvare 15 % (X = 0,15) for pensjonister og medlemmer av deres familie dersom den kompetente staten ikke er oppført i tillegg 2 i dette vedlegget.

• (4) For hver debitorstat skal det samlede faste beløpet for et kalenderår være summen av beløpene som oppnås ved å multiplisere det faste månedlige beløpet per person, fastsatt for hver aldersgruppe, med antall måneder tilbakelagt av berørte personer i den aldersgruppen i kreditorstaten.

  Antall måneder tilbakelagt av berørte personer i kreditorstaten skal være summen av kalendermånedene i et kalenderår da de, fordi de var bosatt på kreditorstatens territorium, hadde rett til å få naturalytelser på det territoriet dekket av debitorstaten. Antallet måneder skal fastsettes ut fra en oversikt som institusjonen på bostedet fører for dette formålet, basert på dokumentasjon på mottakernes rettigheter fra den kompetente institusjonen.

• (5) Den blandede administrative komiteen kan framlegge et forslag med eventuelle endringer som kan vise seg å være nødvendige for å sikre at beregningen av faste beløp i størst mulig grad svarer til de faktiske utgiftene, og at fradragene omhandlet i nr. 3 ikke fører til uforholdsmessige eller doble utbetalinger for statene.

• (6) Den blandede administrative komiteen skal fastsette metodene som skal brukes for å bestemme hvilke faktorer som skal inngå i beregningen av de faste beløpene omhandlet i denne artikkelen.

Artikkel 49

Melding om gjennomsnittlige årlige utgifter

Gjennomsnittlig årlig utgift per person i hver aldersgruppe for et bestemt år skal meldes til den blandede administrative komiteen senest innen utgangen av det andre året etter det aktuelle året. Dersom dette ikke meldes innen denne fristen, benyttes gjennomsnittlig årlig utgift per person sist fastsatt av den blandede administrative komiteen.

AVSNITT 3

FELLES BESTEMMELSER

Artikkel 50

Framgangsmåte for refusjon mellom institusjoner

• (1) Refusjon mellom statene skal finne sted så raskt som mulig. Hver berørte institusjon har plikt til snarest mulig å refundere fordringer innen fristene nevnt i dette avsnittet. En tvist om en bestemt fordring skal ikke være til hinder for at en eller flere andre fordringer kan refunderes.

• (2) Refusjon mellom EØS/EFTA-statenes og Det forente kongerikes institusjoner som omhandlet i artikkel 36 og artikkel 42 i denne konvensjonen skal skje via kontaktorganet. Det kan opprettes et eget kontaktorgan for refusjon i henhold til artikkel 36 og 42 i denne konvensjonen.

Artikkel 51

Frister for å legge fram og betale fordringer

• (1) Fordringer basert på faktiske utgifter skal legges fram for debitorstatens kontaktorgan senest tolv måneder etter utgangen av det halve kalenderåret da disse fordringer ble bokført i kreditorinstitusjonens regnskaper.

• (2) Fordringer for et kalenderår basert på faste beløp skal legges fram for debitorstatens kontaktorgan senest tolv måneder etter måneden da de gjennomsnittlige utgiftene for det aktuelle året ble godkjent av den blandede administrative komiteen. Oversiktene omhandlet i artikkel 48 nr. 4 i dette vedlegget skal legges fram innen utgangen av året etter referanseåret.

• (3) I tilfellet omhandlet i artikkel 6 nr. 6 i dette vedlegget skal fristene angitt i nr. 1 og 2 i denne artikkelen ikke begynne å løpe før den kompetente institusjonen er utpekt.

• (4) Fordringer som legges fram etter fristene fastsatt i nr. 1 og 2, skal ikke tas i betraktning.

• (5) Debitorinstitusjonen skal betale fordringene til kreditorstatens kontaktorgan som omhandlet i artikkel 50 i dette vedlegget senest 18 måneder etter utgangen av måneden da de ble framlagt for debitorstatens kontaktorgan. Dette gjelder ikke for fordringer som debitorinstitusjonen med en relevant begrunnelse har avvist i løpet av dette tidsrommet.

• (6) Alle tvister om en fordring skal løses senest 36 måneder etter måneden da fordringen ble framlagt.

• (7) Den blandede administrative komiteen skal legge forholdene til rette for en endelig regnskapsavslutning i tilfeller der en løsning ikke kan oppnås innen fristen angitt i nr. 6, og skal, på begrunnet anmodning fra en av partene i tvisten, avgi uttalelse om en tvist senest seks måneder etter måneden da den fikk seg saken forelagt.

Artikkel 52

Morarente og nedbetaling

• (1) Fra utgangen av 18-månedersperioden angitt i artikkel 51 nr. 5 i dette vedlegget kan kreditorinstitusjonen kreve renter på utestående fordringer, med mindre debitorinstitusjonen innen seks måneder etter utgangen av måneden da fordringen ble framlagt, har nedbetalt minst 90 % av den totale fordringen framlagt i henhold til artikkel 51 nr. 1 eller 2 i dette vedlegget. For de delene av fordringen som ikke omfattes av nedbetalingen, kan det kreves renter først ved utgangen av 36-månedersperioden angitt i artikkel 51 nr. 6 i dette vedlegget.

• (2) Rentene skal beregnes på grunnlag av referanserenten som den blandede administrative komiteen er blitt enig om. Gjeldende referanserente skal være den som er i kraft den første dagen i måneden da betalingen forfaller.

• (3) Et kontaktorgan plikter ikke å godta en nedbetaling som omhandlet i nr. 1. Dersom et kontaktorgan avslår et slikt tilbud, skal kreditorinstitusjonen imidlertid ikke lenger ha rett til å kreve morarente på de aktuelle fordringene, annet enn i henhold til nr. 1 annet punktum.

Artikkel 53

Årlig regnskapsoppgjør

Statene skal underrette hverandre om beløpet på fordringene som er framlagt, avregnet eller bestridt (kreditorposisjon) og beløpet på fordringene som er mottatt, avregnet eller bestridt (debitorposisjon).

KAPITTEL 2

TILBAKEKREVING AV URIKTIG UTBETALTE YTELSER, INNKREVING AV MIDLERTIDIGE UTBETALINGER OG AVGIFTER, MOTREGNING OG BISTAND VED INNKREVING

AVSNITT 1

PRINSIPPER

Artikkel 54

Felles bestemmelser

Ved anvendelse av artikkel 67 i denne konvensjonen og innenfor rammen fastsatt der skal innkreving av fordringer, når det er mulig, skje ved motregning enten mellom de berørte statenes institusjoner eller i forhold til den berørte fysiske eller juridiske personen i samsvar med artikkel 55–57 i dette vedlegget. Dersom en fordring ikke lar seg innkreve helt eller delvis ved en slik motregning, skal det resterende beløpet innkreves i samsvar med artikkel 58–68 i dette vedlegget.

AVSNITT 2

MOTREGNING

Artikkel 55

Urettmessige ytelser

• (1) Dersom en stats institusjon har utbetalt uriktige ytelser til en person, kan denne institusjonen, på vilkårene og med begrensningene fastsatt i dens egen lovgivning, be institusjonen i staten med ansvar for utbetaling av ytelser til den berørte personen om å trekke skyldige beløp fra etterbetalinger eller løpende utbetalinger til vedkommende, uansett fra hvilken del av trygdesystemet ytelsen utbetales. Den sistnevnte statens institusjon skal trekke det aktuelle beløpet fra, på vilkårene og med begrensningene som i samsvar med lovgivningen den anvender, gjelder for denne typen motregning, som om den selv hadde utbetalt for mye, og skal overføre beløpet som er trukket fra, til institusjonen som har utbetalt det uriktige beløpet.

• (2) Som unntak fra nr. 1 kan institusjonen i stat, dersom den i forbindelse med tilståelse eller revurdering av ytelser ved uførhet og alders- og etterlattepensjon i henhold til avdeling III kapittel 3 og 4 i denne konvensjonen har utbetalt et uriktig beløp til en person, be enhver annen stats institusjon med ansvar for utbetaling av tilsvarende ytelser til den berørte personen, om å trekke det for mye utbetalte beløpet fra etterbetalinger til vedkommende. Etter at sistnevnte institusjon har underrettet institusjonen som har utbetalt et uriktig beløp om disse etterbetalingene, skal institusjonen som har utbetalt det uriktige beløpet innen to måneder melde fra om størrelsen på det uriktig utbetalte beløpet. Dersom institusjonen som skal foreta etterbetaling, mottar underretningen innen fristen, skal den overføre beløpet som er trukket fra, til institusjonen som har utbetalt uriktige beløp. Dersom fristen utløper, skal institusjonen uten opphold foreta etterbetalingen til den berørte personen.

• (3) Dersom en person har mottatt sosialhjelp i en stat i et tidsrom da vedkommende hadde rett til ytelser etter en annen stats lovgivning, kan organet som har gitt sosialhjelp, dersom det har en lovfestet rett til å kreve ytelsene som tilkommer den berørte personen, tilbakebetalt, be enhver annen stats institusjon med ansvar for utbetaling av ytelser til den berørte personen, om å trekke det utbetalte sosialhjelpsbeløpet fra beløpene som den staten utbetaler til den berørte personen.

  Denne bestemmelsen gjelder tilsvarende med nødvendige endringer for ethvert medlem av den berørte personens familie som har mottatt sosialhjelp på en stats territorium i et tidsrom da medlemmet i trygdeordningen hadde rett til ytelser for dette familiemedlemmet etter en annen stats lovgivning.

  Institusjonen i en stat som har utbetalt et uriktig sosialhjelpsbeløp, skal melde fra om dette beløpet til den andre statens institusjon, som så skal trekke beløpet fra, på vilkårene og med begrensningene fastsatt for denne type motregning i samsvar med lovgivningen den anvender, og uten opphold overføre beløpet til institusjonen som har utbetalt det uriktige beløpet.

Artikkel 56

Midlertidig utbetalte kontantytelser eller avgifter

• (1) Ved anvendelse av artikkel 6 i dette vedlegget skal institusjonen som har utbetalt kontantytelser midlertidig, innen tre måneder etter at det er fastslått hvilken lovgivning som får anvendelse, eller hvilken institusjon som har ansvar for å utbetale ytelsene, utarbeide en oversikt over det midlertidig utbetalte beløpet og sende den til institusjonen som er fastslått å være kompetent institusjon.

  Institusjonen som er fastslått å være kompetent med hensyn til utbetalingen av ytelsene, skal trekke et beløp som svarer til den midlertidige utbetalingen, fra etterbetalingen av de tilsvarende ytelsene som den skylder den berørte personen, og skal uten opphold overføre beløpet som er trukket fra, til institusjonen som har utbetalt kontantytelser midlertidig.

  Dersom det midlertidig utbetalte beløpet er høyere enn etterbetalingsbeløpet, eller dersom det ikke foreligger noen etterbetaling, skal institusjonen som er fastslått å være kompetent, trekke dette beløpet fra løpende utbetalinger, på vilkårene og med begrensningene som gjelder for denne typen motregning etter dens lovgivning, og uten opphold overføre beløpet som er trukket fra, til institusjonen som har utbetalt kontantytelsene midlertidig.

• (2) Institusjonen som på midlertidig grunnlag har mottatt avgifter fra en juridisk eller fysisk person, skal ikke refundere de aktuelle beløpene til betaleren før den har fått brakt på det rene fra institusjonen som er fastslått å være kompetent, hvilke beløp den har rett til etter artikkel 6 nr. 4 i dette vedlegget.

  På anmodning fra institusjonen som er fastslått å være kompetent, som skal framsettes senest tre måneder etter at det er fastslått hvilken lovgivning som får anvendelse, skal institusjonen som har mottatt avgifter på midlertidig grunnlag, overføre beløpet til institusjonen som er fastslått å være kompetent i det tidsrommet, for å løse situasjonen med hensyn til avgiftene som den juridiske eller fysiske personen skylder den. De overførte avgiftene skal med tilbakevirkende kraft anses betalt til institusjonen som er fastslått å være kompetent.

  Dersom de midlertidig betalte avgiftene er høyere enn beløpet som den juridiske eller fysiske personen skylder institusjonen som er fastslått å være kompetent, skal institusjonen som har mottatt avgiftene på midlertidig grunnlag, refundere det overskytende beløpet til den berørte juridiske eller fysiske personen.

Artikkel 57

Kostnader forbundet med motregning

Kostnader skal ikke dekkes når gjelden innkreves ved motregning som omhandlet i artikkel 55 og 56 i dette vedlegget.

AVSNITT 3

INNKREVING

Artikkel 58

Definisjoner og felles bestemmelser

• (1) I dette avsnittet menes med

  • (a) «fordring» alle fordringer i forbindelse med avgifter eller ytelser som er uriktig utbetalt eller gitt, herunder renter, bøter, administrative sanksjoner og alle andre gebyrer og kostnader som er forbundet med fordringen i samsvar med lovgivningen i staten som fremmer fordringen,

  • (b) «anmodende part» med hensyn til den enkelte stat, enhver institusjon som framsetter en anmodning om opplysninger, underretning eller innkreving i forbindelse med en fordring som definert ovenfor,

  • (c) «anmodet part» med hensyn til den enkelte stat, enhver institusjon som en anmodning om opplysninger, underretning eller innkreving kan rettes til.

• (2) Anmodninger og eventuell kommunikasjon i den forbindelse mellom statene skal som en generell regel gå via utpekte institusjoner.

• (3) Praktiske gjennomføringstiltak, herunder blant annet tiltak som vedrører artikkel 4 i dette vedlegget og fastsettelse av en minsteterskel for beløp som kan anmodes innkrevd, skal treffes av den blandede administrative komiteen.

Artikkel 59

Anmodninger om opplysninger

• (1) På anmodning fra den anmodende parten skal den anmodede parten framlegge alle opplysninger som kan være nyttige for den anmodende parten når den skal innkreve en fordring.

• (2) For å kunne innhente slike opplysninger skal den anmodede parten utøve sine fullmakter i henhold til lover, forskrifter eller administrativ praksis om innkreving av tilsvarende fordringer i egen stat. Anmodningen om opplysninger fra den anmodende parten skal inneholde navn, sist kjente adresse og andre relevante opplysninger om identiteten til den berørte juridiske eller fysiske personen som det skal gis opplysninger om, samt hvilken type fordring og hvilket beløp anmodningen gjelder.

• (3) Den anmodede parten skal ikke ha plikt til å framlegge opplysninger

  • (a) som den ikke vil være i stand til å innhente ved innkreving av tilsvarende fordringer i egen stat,

  • (b) som vil røpe forretningshemmeligheter, industrihemmeligheter eller yrkeshemmeligheter, eller

  • (c) som kan gå ut over sikkerheten eller være i strid med den offentlige orden i staten dersom de utleveres.

• (4) Den anmodede parten skal underrette den anmodende parten om grunnene til at en anmodning om opplysninger ikke etterkommes.

Artikkel 60

Melding

• (1) Den anmodede parten skal på anmodning fra den anmodende parten og i samsvar med gjeldende regler om melding om tilsvarende dokumenter eller beslutninger på sitt egen territorium underrette mottakeren om alle dokumenter og beslutninger, også rettslige, som kommer fra den anmodende partens stat, og som gjelder en fordring og/eller innkreving av fordringen.

• (2) En slik anmodning skal inneholde navn, adresse og andre relevante opplysninger om den berørte mottakerens identitet som den anmodende parten normalt har tilgang til, arten av og formålet med dokumentene eller beslutningen som det skal underrettes om, og om nødvendig navn, adresse og andre relevante opplysninger som kan identifisere debitoren og fordringen dokumentet eller beslutningen gjelder, og andre nyttige opplysninger.

• (3) Den anmodede parten skal uten opphold underrette den anmodende parten om hvilke tiltak som er truffet i forbindelse med anmodningen om melding, og om datoen da beslutningen eller dokumentet ble oversendt til mottakeren.

Artikkel 61

Anmodning om innkreving

• (1) På anmodning fra den anmodende parten skal den anmodede parten innkreve fordringer som er gjenstand for et dokument som hjemler håndheving, utstedt av den anmodende parten i den grad det tillates av og er i samsvar med gjeldende lover og forskrifter i den anmodede partens stat.

• (2) Den anmodende parten kan be om innkreving bare dersom

  • (a) den også gir den anmodede parten en offisiell eller sertifisert kopi av dokumentet som hjemler håndheving av fordringen i den anmodende partens stat,

  • (b) fordringen eller dokumentet som hjemler håndheving, ikke bestrides i dens egen stat,

  • (c) den i sin egen stat har gjennomført de innkrevingstiltakene som den har til rådighet med hjemmel i dokumentet nevnt i nr. 1, men uten at tiltakene vil føre til at hele fordringen blir betalt,

  • (d) foreldelsesfristen etter egen lovgivning ikke er utløpt.

• (3) Anmodningen om innkreving skal inneholde

  • (a) navn, adresse og andre relevante opplysninger som kan identifisere den berørte fysiske eller juridiske person eller en tredjepart som besitter den personens midler,

  • (b) navn, adresse og andre relevante opplysninger som kan identifisere den anmodende parten,

  • (c) en henvisning til dokumentet som hjemler håndheving, utstedt i den anmodende partens stat,

  • (d) hvilken type fordring og hvilket beløp det dreier seg om, herunder hovedstol, renter, bøter, administrative sanksjoner og alle andre gebyrer og kostnader, angitt i valutaen i den anmodende partens og den anmodede partens stat,

  • (e) datoen da den anmodende parten eller den anmodede parten har gitt mottakeren melding om dokumentet eller beslutningen,

  • (f) fra hvilken dato og i hvilket tidsrom håndheving er mulig etter gjeldende lovgivning i den anmodende partens stat,

  • (g) eventuelle andre relevante opplysninger.

• (4) Anmodningen om innkreving skal også inneholde en erklæring fra den anmodende parten om at vilkårene i nr. 2 er oppfylt.

• (5) Den anmodende parten skal oversende alle relevante opplysninger i saken som førte til anmodningen om innkreving, til den anmodede parten så snart den får kjennskap til dem.

Artikkel 62

Dokument som hjemler håndheving av innkrevingen

• (1) I samsvar med artikkel 67 nr. 2 i denne konvensjonen skal dokumentet som hjemler håndheving av innkreving av fordringen, anerkjennes direkte av den anmodede partens stat og automatisk behandles som et dokument som hjemler håndheving av en fordring.

• (2) Uten hensyn til nr. 1 kan dokumentet som hjemler håndheving av innkreving av fordringen, når det er hensiktsmessig og i samsvar med gjeldende bestemmelser i den anmodede partens stat, godtas som, anerkjennes som, suppleres med eller skiftes ut med et dokument som gir rett til håndheving på den statens territorium.

• (3) Senest tre måneder etter at anmodningen om innkreving er mottatt, skal statene bestrebe seg på å fullføre godtakelsen, anerkjennelsen, suppleringen eller utskiftningen, unntatt i tilfeller der nr. 4 får anvendelse. Statene kan ikke avslå dette når dokumentet som hjemler håndheving, er korrekt utformet. Den anmodede parten skal underrette den anmodende parten om grunnene til at fristen på tre måneder ikke overholdes.

• (4) Dersom noen av disse tiltakene fører til en tvist i forbindelse med fordringen eller dokumentet som hjemler håndheving, og som er utstedt av den anmodende parten, får artikkel 64 i dette vedlegget anvendelse.

Artikkel 63

Betalingsordninger og frister

• (1) Fordringer skal innkreves i valutaen til den anmodede partens stat. Den anmodede parten skal overføre hele det innkrevde beløpet til den anmodende parten.

• (2) Den anmodede parten kan, når gjeldende lover og forskrifter i egen stat tillater det, og etter å ha rådspurt den anmodende parten, gi debitor en betalingsfrist eller tillate nedbetaling i rater. Dersom den anmodede parten krever renter som følge av denne betalingsfristen, skal også rentene overføres til den anmodende parten.

• (3) Fra den dagen dokumentet som hjemler håndheving av innkreving av fordringen, er direkte anerkjent i samsvar med artikkel 62 nr. 1 i dette vedlegget eller er godtatt, anerkjent, supplert eller skiftet ut i samsvar med artikkel 62 nr. 2 i dette vedlegget, skal det kreves morarente etter gjeldende lover og forskrifter i den anmodede partens stat, og også den skal overføres til den anmodende parten.

Artikkel 64

Innsigelse mot fordringen eller dokumentet som hjemler håndheving av innkreving av fordringen, og innsigelse mot håndhevingstiltak

• (1) Dersom fordringen eller dokumentet som hjemler håndheving av fordringen, utstedt i den anmodende partens stat, under innkrevingen bestrides av en berørt part, skal denne parten bringe saken inn for rett myndigheter i den anmodende partens stat i samsvar med gjeldende lovgivning i den staten. Den anmodende parten skal uten opphold underrette den anmodede parten om dette. Den berørte parten kan også underrette den anmodede parten om dette.

• (2) Så snart den anmodede parten har mottatt underretningen eller opplysningene nevnt i nr. 1, enten fra den anmodende eller den berørte parten, skal innkrevingsprosessen stilles i bero i påvente av at rett myndighet treffer avgjørelse i saken, med mindre den anmodende parten ber om noe annet i samsvar med annet ledd i dette nummeret. Dersom den anmodede parten mener at det er nødvendig, og uten at det berører artikkel 67 i dette vedlegget, kan den treffe forebyggende tiltak for å sikre innkreving, i den grad gjeldende lover eller forskrifter i dens egen stat tillater slike tiltak for tilsvarende fordringer.

  Uten hensyn til første ledd kan den anmodende parten, i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og forvaltningspraksis i egen stat, be den anmodede parten innkreve en bestridt fordring, i den grad gjeldende lover, forskrifter og forvaltningspraksis i dens stat tillater slike tiltak. Dersom innsigelsen senere avgjøres til fordel for debitor, skal den anmodende parten være ansvarlig for tilbakebetaling av alle innkrevde beløp, og for en eventuell erstatning, i samsvar med gjeldende lovgivning i den anmodede partens stat.

• (3) Dersom innsigelsen gjelder håndhevingstiltak som treffes i den anmodede partens stat, skal saken bringes inn for rett myndighet i den staten i samsvar med dens lover og forskrifter.

• (4) Dersom rett myndighet som har fått seg saken forelagt i samsvar med nr. 1, er en rettslig eller administrativ myndighet, skal denne myndighetens avgjørelse, i den grad den er til fordel for den anmodende parten og hjemler innkreving av fordringen i den anmodende partens stat, utgjøre «dokumentet som hjemler håndheving» som omhandlet i artikkel 61 og 62 i dette vedlegget, og innkrevingen av fordringen skal gå sin gang med hjemmel i denne avgjørelsen.

Artikkel 65

Begrensning av bistand

• (1) Den anmodede parten skal ikke ha plikt til

  • (a) å gi bistand som omhandlet i artikkel 61–64 i dette vedlegget dersom innkreving av fordringen på grunn av debitors situasjon kan skape alvorlige økonomiske eller sosiale vansker i den anmodede partens stat, i den grad gjeldende lover, forskrifter eller forvaltningspraksis i den anmodede partens stat tillater dette for tilsvarende nasjonale fordringer,

  • (b) å gi bistand som omhandlet i artikkel 59–64 i dette vedlegget dersom den opprinnelige anmodningen etter artikkel 59–61 i dette vedlegget gjelder fordringer som er mer enn fem år gamle, regnet fra det tidspunktet dokumentet som hjemler innkreving, ble utferdiget, i samsvar med gjeldende lover, forskrifter eller forvaltningspraksis i den anmodede partens stat den dagen anmodningen ble fremmet. Dersom fordringen eller dokumentet bestrides, skal fristen imidlertid begynne å løpe fra det tidspunktet den anmodende partens stat fastslår at fordringen eller dokumentet som hjemler håndheving, ikke lenger kan bestrides.

• (2) Den anmodede parten skal underrette den anmodende parten om grunnene til at en anmodning om bistand ikke etterkommes.

Artikkel 66

Foreldelsesfrist

• (1) Spørsmål om foreldelse skal avgjøres på følgende måte:

  • (a) På grunnlag av gjeldende lovgivning i den anmodende partens stat, i den grad den vedrører fordringen eller dokumentet som hjemler håndheving.

  • (b) På grunnlag av gjeldende lovgivning i den anmodede partens stat, i den grad den vedrører håndhevingstiltak i den anmodede staten.

  Foreldelsesfristen etter gjeldende lovgivning i den anmodede partens stat skal løpe fra tidspunktet for direkte anerkjennelse eller fra tidspunktet for godtakelse, anerkjennelse, supplering eller utskiftning i samsvar med artikkel 62 i dette vedlegget.

• (2) Tiltak som den anmodede parten treffer i forbindelse med innkreving av fordringer i henhold til en anmodning om bistand, som dersom de var truffet av den anmodende parten, ville hatt som virkning at foreldelsesfristen ble stilt i bero eller avbrutt i samsvar med gjeldende lovgivning i den anmodende partens stat, skal anses å være truffet i sistnevnte stat hva angår denne virkningen.

Artikkel 67

Forebyggende tiltak

• (1) På begrunnet anmodning fra den anmodende parten skal den anmodede parten treffe forebyggende tiltak for å sikre innkrevingen av en fordring, i den grad gjeldende lover og forskrifter i den anmodede partens stat tillater det.

• (2) Ved anvendelse av første ledd gjelder bestemmelsene og framgangsmåtene i artikkel 61, 62, 64 og 65 i dette vedlegget tilsvarende med nødvendige endringer.

Artikkel 68

Kostnader forbundet med innkreving

• (1) Den anmodede parten skal fra den berørte fysiske eller juridiske personen innkreve og beholde alle kostnader påløpt i forbindelse med innkrevingen i samsvar med lovene og forskriftene i den anmodede partens stat som gjelder for tilsvarende fordringer.

• (2) Gjensidig bistand etter dette avsnittet skal som en hovedregel være vederlagsfri. Dersom innkrevingen byr på særlige problemer eller er forbundet med svært høye kostnader, kan den anmodende og den anmodede parten imidlertid bli enige om særlige tilbakebetalingsordninger i den aktuelle saken.

• (3) Den anmodende partens stat skal fortsatt være ansvarlig overfor den anmodede partens stat for alle kostnader og tap som oppstår som en følge av tiltak som anses som ubegrunnede hva angår enten fordringens berettigelse eller gyldigheten av dokumentet utstedt av den anmodende parten.

AVDELING V

DIVERSE BESTEMMELSER, OVERGANGSBESTEMMELSER OG SLUTTBESTEMMELSER

Artikkel 69

Medisinsk undersøkelse og administrativ kontroll

• (1) Dersom den som mottar eller søker om ytelser, eller et medlem av vedkommendes familie, oppholder seg eller er bosatt på territoriet til en annen stat enn staten der debitorinstitusjonen befinner seg, skal den medisinske undersøkelsen, på anmodning fra den institusjonen, gjennomføres av institusjonen på mottakerens oppholds- eller bosted i samsvar med framgangsmåtene fastsatt i den institusjonens lovgivning, uten at det berører andre bestemmelser.

  Debitorinstitusjonen skal underrette institusjonen på oppholds- eller bostedet om hvilke særlige krav som eventuelt må overholdes, og hva den medisinske undersøkelsen skal omfatte.

• (2) Institusjonen på oppholds- eller bostedet skal oversende en rapport til debitorinstitusjonen som har bedt om den medisinske undersøkelsen. Denne institusjonen skal være bundet av undersøkelsesresultatene fra institusjonen på oppholds- eller bostedet.

  Debitorinstitusjonen skal forbeholde seg retten til å få mottakeren undersøkt av en lege etter dens eget valg. Mottakeren kan bli bedt om å vende tilbake til debitorinstitusjonens stat bare dersom vedkommende er i stand til å gjennomføre reisen uten at det går ut over vedkommendes helse, og dersom debitorinstitusjonen dekker utgiftene til reise og opphold.

• (3) Når den som mottar eller søker om ytelser, eller et medlem av vedkommendes familie, oppholder seg eller er bosatt på territoriet til en annen stat enn staten der debitorinstitusjonen befinner seg, skal den administrative kontrollen, på anmodning fra debitorinstitusjonen, gjennomføres av institusjonen på mottakerens oppholds- eller bosted.

  Nr. 2 får anvendelse også i dette tilfellet.

• (4) Som et unntak fra prinsippet om vederlagsfri gjensidig administrativ bistand i artikkel 60 nr. 3 i denne konvensjonen skal debitorinstitusjonen som har bedt om å få utført kontrollene omhandlet i denne artikkelen, gi institusjonen som er bedt om å gjennomføre dem, refusjon for de reelle utgiftene til dette.

Artikkel 70

Melding

• (1) Statene skal underrette den blandede administrative komiteen om kontaktopplysningene til organene og enhetene definert i artikkel 1 i denne konvensjonen og om institusjonene utpekt i samsvar med dette vedlegget.

• (2) Organene angitt i nr. 1 skal gis en elektronisk identitet i form av en identifikasjonskode og en elektronisk adresse.

• (3) Den blandede administrative komiteen skal bli enig om strukturen til, innholdet i og nærmere ordninger for, herunder felles format og mal, underretning av kontaktopplysningene angitt i nr. 1.

• (4) Statene skal ha ansvar for at opplysningene angitt i nr. 1 er oppdatert.

Artikkel 71

Omregning av valuta

Ved anvendelse av denne konvensjonen og dette vedlegget skal vekslingskursen mellom valutaer være referansekursen som offentliggjøres av finansinstitusjonen som er utpekt av den blandede administrative komiteen for dette formålet. Den blandede administrative komiteen skal bestemme hvilken dato som skal gjelde for fastsettelsen av vekslingskursen.

Artikkel 72

Gjennomføringsbestemmelser

Den blandede administrative komiteen kan vedta ytterligere retningslinjer for gjennomføring av denne konvensjonen og dette vedlegget.

Artikkel 73

Overgangsbestemmelser for skjemaer og dokumenter

I en overgangsperiode, som den blandede administrative komiteen skal fastsette varigheten av, skal alle skjemaer og dokumenter som er utstedt av de kompetente institusjonene i formatet brukt rett før ikrafttredelsen av denne konvensjonen, være gyldige for gjennomføringen av denne konvensjonen og, dersom det er relevant, fortsatt brukes til utveksling av opplysninger mellom kompetente institusjoner. Alle slike skjemaer og dokumenter utstedt før og i nevnte overgangsperiode skal være gyldige fram til utløpsdatoen eller til de blir trukket tilbake.

TILLEGG 1

RETTIGHETSDOKUMENT

(Artikkel 23 og artikkel 31 nr. 1 i denne konvensjonen og artikkel 22 i dette vedlegget)

• 1. Rettighetsdokumenter som er gyldige med henblikk på artikkel 23 og artikkel 31 nr. 1 i denne konvensjonen og artikkel 22 i dette vedlegget, skal inneholde følgende opplysninger:

  • (a) Dokumentinnehaverens etternavn og fornavn.

  • (b) Dokumentinnehaverens personlige identifikasjonsnummer.

  • (c) Dokumentinnehaverens fødselsdato.

  • (d) Dokumentets utløpsdato.

  • (e) Koden «UK» i stedet for ISO-koden for Det forente kongerike eller ISO-koden for den aktuelle staten, alt etter hva som er relevant.

  • (f) Identifisering av og akronymet til den kompetente institusjonen som utsteder dokumentet.

  • (g) Dokumentets logiske nummer.

  • (h) Dersom det dreier seg om et midlertidig dokument, datoen for utstedelse og levering av dokumentet og den kompetente institusjonens signatur og stempel.

• 2. Statene skal bli enige om de tekniske spesifikasjonene for rettighetsdokumenter via den blandede administrative komiteen for å gjøre det lettere for institusjonene i statene som gir naturalytelser, å akseptere de enkelte dokumentene.

TILLEGG 2

STATER SOM KREVER REFUSJON AV UTGIFTER TIL NATURALYTELSER PÅ GRUNNLAG AV FASTE BELØP

(Artikkel 23 i denne konvensjonen og artikkel 47 i dette vedlegget)

NORGE

DET FORENTE KONGERIKE

VEDLEGG 2

VISSE KONTANTYTELSER SOM DENNE KONVENSJONEN IKKE FÅR ANVENDELSE PÅ

DEL 1

SÆRLIGE IKKE-AVGIFTSBASERTE KONTANTYTELSER

(Artikkel 6 nr. 5 bokstav a) i denne konvensjonen)

ISLAND

Ekstra sosial støtte til eldre (lov nr. 74/2020 av 3. juli 2020).

LIECHTENSTEIN

• (a) Svangerskaps- og fødselsstønad (Maternity Allowances Act av 25. november 1981 med endringer).

• (b) Tilleggsytelser til alders-, etterlatte- og uføretrygd (Supplementary Benefits to the Old-Age, Survivors’ and Invalidity Insurance Act av 10. desember 1965 med endringer).

NORGE

• (a) Garanterte minsteytelser til personer som er født utføre eller blir uføre i ung alder i henhold til kapittel 12, 17, 18, 19 og 20 i lov om folketrygd av 28. februar 1997.

• (b) Særlige ytelser i henhold til lov av 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.

DET FORENTE KONGERIKE

• (a) Statlig pensjonstillegg (State Pension Credit Act 2002 og State Pension Credit Act (Northern Ireland) 2002).

• (b) Inntektsbasert støtte til arbeidssøkere (Jobseekers Act 1995 og Jobseekers (Northern Ireland) Order 1995).

• (c) Stønad til livsopphold for uføre, transportstøtte (Social Security Contributions and Benefits Act 1992 og Social Security Contributions and Benefits (Northern Ireland) Act 1992).

• (d) Støtte til personlig uavhengighet, transportstøtte (Welfare Reform Act 2012 (del 4) og Welfare Reform (Northern Ireland) Order 2015 (del 5).

• (e) Inntektsbasert sysselsettingsbidrag og støttebidrag (Welfare Reform Act 2007 og Welfare Reform Act (Northern Ireland) 2007).

• (f) «Best Start Foods»-støtte (Welfare Foods (Best Start Foods) (Scotland) Regulations 2019 (SSI 2019/193)).

• (g) «Best Start»-tilskudd (tilskudd ved svangerskap og baby, tidlig læring, skolealder) (The Early Years Assistance (Best Start Grants) (Scotland) Regulations 2018 (SSI 2018/370)).

• (h) Gravferdsstønad (Funeral Expense Assistance (Scotland) Regulations 2019 (SSI 2019/292)).

• (i) Skotsk barnestønad (The Scottish Child Payment Regulations 2020 (SSI 2020/351)).

• (j) Stønad ved uførhet hos barn, transportstøtte (The Disability Assistance for Children and Young People (Scotland) Regulations 2021 (SSI 2021/174)).

DEL 2

YTELSER VED LANGTIDSPLEIE

(Artikkel 6 nr. 5 bokstav d) i denne konvensjonen)

LIECHTENSTEIN

• (a) Stønad ved hjelpebehov i henhold til artikkel 3bis i Supplementary Benefits for Old-age, Survivors’ and Invalidity Insurance Act av 10. desember 1965 med endringer.

• (b) Stønad til støtte og pleie i henhold til artikkel 3octies i Supplementary Benefits for Old-age, Survivors’ and Invalidity Insurance Act av 10. desember 1965 med endringer.

• (c) Hjemmepleie for pensjonister med lav inntekt i henhold til artikkel 2 nr. 4 bokstav e) og h) i Supplementary Benefits for Old-age, Survivors’ and Invalidity Insurance Act av 10. desember 1965 med endringer.

• (d) Stønad ved hjelpebehov i henhold til artikkel 26 i Compulsory Accident Insurance Act av 28. november 1989 med endringer.

• (e) Stønad til blinde (Granting of Allowances for Blind Persons Act av 17. desember 1970 med endringer).

NORGE

• (a) Grunnstønad i henhold til kapittel 6 i lov om folketrygd av 28. februar 1997.

• (b) Hjelpestønad i henhold til kapittel 6 i lov om folketrygd av 28. februar 1997.

• (c) Omsorgspenger i henhold til kapittel 9 i lov om folketrygd av 28. februar 1997.

• (d) Pleiepenger i henhold til kapittel 9 i lov om folketrygd av 28. februar 1997.

• (e) Opplæringspenger i henhold til kapittel 9 i lov om folketrygd av 28. februar 1997.

DET FORENTE KONGERIKE

• (a) Hjelpestønad (Social Security Contributions and Benefits Act 1992, Social Security (Attendance Allowance) Regulations 1991, Social Security Contributions and Benefits (Northern Ireland) Act 1992 og Social Security (Attendance Allowance) Regulations (Northern Ireland) 1992).

• (b) Omsorgsstønad (Social Security Contributions and Benefits Act 1992, The Social Security (Invalid Care Allowance) Regulations 1976, Social Security Contributions and Benefits (Northern Ireland) Act 1992) og The Social Security (Invalid Care Allowance) Regulations (Northern Ireland) 1976).

• (c) Stønad til livsopphold for uføre, pleie (Social Security Contributions and Benefits Act 1992, Social Security (Disability Living Allowance) Regulations 1991, Social Security Contributions and Benefits (Northern Ireland) Act 1992 og Social Security (Disability Living Allowance) Regulations (Northern Ireland) 1992).

• (d) Støtte til personlig uavhengighet, dagligliv (Welfare Reform Act 2012 (del 4), Social Security (Personal Independence Payment) Regulations 2013, The Personal Independence Payment (Transitional Provisions) Regulations 2013, Personal Independence Payment (Transitional Provisions) (Amendment) Regulations 2019, Welfare Reform (Northern Ireland) Order 2015 (del 5), The Personal Independence Payment Regulations (Northern Ireland) 2016, The Personal Independence Payment (Transitional Provisions) Regulations (Northern Ireland) 2016 og Personal Independence Payment (Transitional Provisions) (Amendment) Regulations (Northern Ireland) 20199.

• (e) Tilskudd til pleiestønad (The Social Security (Scotland) Act 2018).

• (f) Stønad til unge omsorgspersoner (The Carer’s Assistance (Young Carer Grants) (Scotland) Regulations 2019 (SSI 2019/324)).

• (g) Støtte til barn til oppvarming om vinteren (The Winter Heating Assistance for Children and Young People (Scotland) Regulations 2020 (SSI 2020/352)).

• (h) Stønad ved uførhet hos barn, pleie (The Disability Assistance for Children and Young People (Scotland) Regulations 2021 (SSI 2021/174)).

DEL 3

UTBETALINGER KNYTTET TIL EN DEL AV TRYGDESYSTEMET ANGITT I ARTIKKEL 6 NR. 1 I DENNE KONVENSJONEN OG SOM BETALES FOR Å DEKKE UTGIFTER TIL OPPVARMING I PERIODER MED KALDT VÆR

(Artikkel 6 nr. 5 bokstav f) i denne konvensjonen)

ISLAND

Ingen.

LIECHTENSTEIN

Ingen.

NORGE

Ingen.

DET FORENTE KONGERIKE

Støtte til brensel om vinteren (Social Security Contributions and Benefits Act 1992, Social Fund Winter Fuel Payment Regulations 2000, Social Security Contributions and Benefits (Northern Ireland) Act 1992 og Social Fund Winter Fuel Payment Regulations (Northern Ireland) 2000).

VEDLEGG 3

BEGRENSNING PÅ RETT TIL NATURALYTELSER FOR EN GRENSEARBEIDERS FAMILIEMEDLEMMER

(Artikkel 22 nr. 2 i denne konvensjonen)

ISLAND

NORGE

DET FORENTE KONGERIKE

VEDLEGG 4

FLERE RETTIGHETER FOR PENSJONISTER SOM REISER TILBAKE TIL DEN KOMPETENTE STATEN

(Artikkel 31 nr. 2 i denne konvensjonen)

ISLAND

LIECHTENSTEIN

DET FORENTE KONGERIKE

VEDLEGG 5

TILFELLER DER PRO RATA-BEREGNINGEN IKKE SKAL FORETAS ELLER IKKE FÅR ANVENDELSE

(Artikkel 51 nr. 4 og 5 i denne konvensjonen)

DEL 1

TILFELLER DER PRO RATA-BEREGNINGEN IKKE SKAL FORETAS I HENHOLD TIL ARTIKKEL 51 NR. 4 I DENNE KONVENSJONEN

ISLAND

Alle søknader fra den gamle ordningen i henhold til Act on Social Security nr. 100/2007.

LIECHTENSTEIN

Alle søknader om alders-, etterlatte- og uførepensjon etter basisordningen (Old-age and Survivors’ Insurance Act av 14. desember 1952 med endringer og Invalidity Insurance Act av 23. desember 1959 med endringer).

NORGE

Alle søknader om alderspensjon.

DET FORENTE KONGERIKE

Alle søknader om alderspensjon, statspensjon i henhold til del 1 i Pensions Act 2014, enkepensjon og ytelser ved dødsfall, unntatt der følgende er tilfellet i løpet av et skatteår som begynner 6. april 1975 eller senere:

• (i) Den berørte parten hadde tilbakelagt trygdetid, tid med lønnet arbeid eller botid i henhold til Det forente kongerikes og en annen stats lovgivning, og ett (eller flere) av skatteårene ikke ble ansett som et kvalifiserende år i henhold til Det forente kongerikes lovgivning.

• (ii) Det tas hensyn til trygdetid tilbakelagt etter gjeldende lovgivning i Det forente kongerike før 5. juli 1948 med henblikk på artikkel 51 nr. 1 bokstav b) i denne konvensjonen, ved å anvende trygdetid, tid med lønnet arbeid eller botid etter en annen stats lovgivning.

Alle søknader om tilleggspensjon i henhold til avsnitt 44 i Social Security Contributions and Benefits Act 1992 og avsnitt 44 i Social Security Contributions and Benefits (Northern Ireland) Act 1992.

DEL 2

TILFELLER DER ARTIKKEL 51 NR. 5 I DENNE KONVENSJONEN FÅR ANVENDELSE

ISLAND

Ordning for alderstrygd.

LIECHTENSTEIN

Ingen.

NORGE

Inntektspensjon i henhold til kapittel 20 i lov om folketrygd av 28. februar 1997 og tilleggsytelser i henhold til kapittel 17 i lov om folketrygd av 28. februar 1997.

DET FORENTE KONGERIKE

Gradert alderspensjon utbetalt i henhold til avsnitt 36 og 37 i National Insurance Act 1965 og avsnitt 35 og 36 i National Insurance Act (Northern Ireland) 1966.

VEDLEGG 6

YTELSER OG AVTALER SOM TILLATER ANVENDELSE AV ARTIKKEL 53 I DENNE KONVENSJONEN

• 1. Ytelser nevnt i artikkel 53 nr. 2 bokstav a) i denne konvensjonen der beløpet ikke avhenger av den tilbakelagte trygdetidens eller botidens lengde.

  ISLAND

  Barnepensjon i samsvar med Act on Social Security nr. 100/2007 og barnepensjon i samsvar med Act on Mandatory Pension Insurance and on the Activities of Pension Funds nr. 129/1997.

  LIECHTENSTEIN

  Ingen.

  NORGE

  Ingen.

  DET FORENTE KONGERIKE

  Ingen.

• 2. Ytelser nevnt i artikkel 53 nr. 2 bokstav b) i denne konvensjonen der beløpet avhenger av et godskrevet tidsrom som anses tilbakelagt mellom tidspunktet da trygdetilfellet inntraff, og et senere tidspunkt.

  ISLAND

  Ingen.

  LIECHTENSTEIN

  Ingen.

  NORGE

  Ingen.

  DET FORENTE KONGERIKE

  Ingen.

• 3. Avtaler nevnt i artikkel 53 nr. 2 bokstav b) punkt i) i denne konvensjonen der hensikten er å unngå at det samme godskrevne tidsrommet medregnes mer enn én gang

  ISLAND

  Ingen.

  LIECHTENSTEIN

  Ingen.

  NORGE

  Ingen.

  DET FORENTE KONGERIKE

  Ingen.

VEDLEGG 7

SÆRLIGE BESTEMMELSER OM ANVENDELSEN AV STATENES LOVGIVNING

(Artikkel 6 nr. 3, artikkel 55 nr. 1 og artikkel 69 i denne konvensjonen)

ISLAND

• 1.

  • (a) Uten hensyn til bestemmelsene i artikkel 10 i denne konvensjonen har personer som ikke har hatt inntektsgivende arbeid i en eller flere av statene, rett til en islandsk sosialpensjon bare dersom de har vært fast bosatt på Island i minst tre år, idet det tas hensyn til aldersgrensene fastsatt i islandsk lovgivning.

  • (b) De ovennevnte bestemmelsene får ikke anvendelse på rett til islandsk sosialpensjon for familiemedlemmer til personer som har eller har hatt inntektsgivende arbeid på Island, eller for studenter eller medlemmer av deres familier.

• 2. Uten hensyn til bestemmelsene i artikkel 10 i denne konvensjonen og nr. 1 bokstav a) og b) i dette vedlegget oppstår rett til uførepensjon i henhold til Act on Social Security nr. 100/2007 etter denne konvensjonen bare når en person har tilbakelagt islandsk trygdetid på til sammen minst ett år på tidspunktet da trygdetilfellet inntraff.

LIECHTENSTEIN

Uten hensyn til bestemmelsene i artikkel 10 i denne konvensjonen oppstår rett til uførepensjon etter basisordningen i henhold til Invalidity Insurance Act av 23. desember 1959 etter denne konvensjonen bare når en person har tilbakelagt trygdetid i Liechtenstein på til sammen minst ett år på tidspunktet da trygdetilfellet inntraff.

NORGE

• 1. Overgangsbestemmelsene i den norske lovgivningen som innebærer en reduksjon i trygdetiden som kreves for å få full tilleggspensjon for personer som er født før 1937, får anvendelse på personer som omfattes av konvensjonen, forutsatt at de har vært bosatt i Norge eller har hatt inntektsgivende arbeid som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende i Norge i det antall år som kreves etter fylte 16 år og før 1. januar 1967. Dette kravet skal være ett år for hvert år personens fødselsår faller før 1937.

• 2. Uten hensyn til bestemmelsene i artikkel 10 i denne konvensjonen og nr. 3 bokstav a) og b) i dette vedlegget oppstår rett til uføretrygd i henhold til kapittel 12 i lov om folketrygd av 28. februar 1997 etter denne konvensjonen bare når en person har tilbakelagt norsk trygdetid på minst ett år på tidspunktet da trygdetilfellet inntraff.

• 3.

  • (a) Uten hensyn til bestemmelsene i artikkel 10 i denne konvensjonen har personer som ikke har hatt inntektsgivende arbeid i en eller flere stater, rett til en norsk sosialpensjon bare dersom de har vært fast bosatt i Norge i minst fem år på tidspunktet da trygdetilfellet inntraff, idet det tas hensyn til aldersgrensene fastsatt i norsk lovgivning.

  • (b) De ovennevnte bestemmelsene får ikke anvendelse på rett til norsk sosialpensjon for familiemedlemmer til personer som har eller har hatt inntektsgivende arbeid i Norge, eller for studenter eller medlemmer av deres familier.

• 4. Artikkel 11 bokstav a), artikkel 25 nr. 1 og artikkel 32 i denne konvensjonen får ikke anvendelse på arbeidsavklaringspenger i henhold til kapittel 11 i lov om folketrygd av 28. februar 1997.

• 5. Artikkel 11 bokstav a) i denne konvensjonen får ikke anvendelse på engangsstønad ved fødsel utenfor institusjon etter paragraf 5-13 i lov om folketrygd av 28. februar 1997.

• 6. Artikkel 11 bokstav a) i denne konvensjonen får ikke anvendelse på ytelser som gis i henhold til de særlige bestemmelsene som gjelder ytelser til flyktninger. Disse ytelsene skal bare gis på vilkårene fastsatt i Norges lovgivning.

DET FORENTE KONGERIKE

• 1. Dersom en person i henhold til Det forente kongerikes lovgivning kan ha rett til pensjon ved arbeidsopphør dersom

  • (a) en tidligere ektefelles avgifter medregnes som om de var personens egne avgifter, eller

  • (b) de relevante avgiftsvilkårene oppfylles av personens ektefelle eller tidligere ektefelle, i begge tilfeller forutsatt at ektefellen eller den tidligere ektefellen er eller har vært arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende og har vært omfattet av to eller flere staters lovgivning, får bestemmelsene i avdeling III kapittel 5 i denne konvensjonen anvendelse ved fastsettelse av rett til pensjon i henhold til Det forente kongerikes lovgivning. I dette tilfellet skal henvisningene i artikkel 49–57 i denne konvensjonen til «trygdetid» forstås som henvisninger til trygdetid tilbakelagt av

    • (i) en ektefelle eller en tidligere ektefelle, når et krav er framsatt av

      • – en gift kvinne eller

      • – en person hvis ekteskap har opphørt på en annen måte enn ved ektefellens død, eller

    • (ii) en tidligere ektefelle, når et krav er fremmet av

      • – en enkemann som umiddelbart før oppnådd pensjonsalder ikke har rett til tilskudd til etterlatt ektefelle med barn, eller

      • – en enke som umiddelbart før oppnådd pensjonsalder ikke har rett til bidrag for enker med barn, tilskudd til etterlatt ektefelle med barn eller etterlattepensjon, og som bare har krav på en aldersrelatert etterlattepensjon beregnet i henhold til artikkel 51 nr. 1 bokstav b) i denne konvensjonen, og i den forbindelse forstås «aldersrelatert etterlattepensjon» som en etterlattepensjon som utbetales proporsjonalt redusert i samsvar med avsnitt 39 nr. 4 i Social Security Contributions and Benefits Act 1992.

• 2. Ved anvendelse av artikkel 11 i denne konvensjonen skal enhver som i henhold til Det forente kongerikes lovgivning har rett til kontantytelser ved alderdom eller til etterlatte, pensjoner i forbindelse med yrkesskade eller yrkessykdom og gravferdshjelp, og som oppholder seg på en annen stats territorium, under dette oppholdet anses som bosatt på den andre statens territorium.

• 3.

  • (a) Med henblikk på beregning av en inntektsfaktor for å fastsette retten til ytelser i henhold til Det forente kongerikes lovgivning skal den berørte personen for hver uke med virksomhet som arbeidstaker i henhold til en annen stats lovgivning, i det relevante inntektsskatteåret i henhold til Det forente kongerikes lovgivning, anses å ha betalt avgifter som arbeidstaker eller å ha hatt inntekter som det er betalt avgifter av, på grunnlag av inntekter som tilsvarer to tredeler av den øvre inntektsgrensen for dette året.

  • (b) Ved anvendelse av artikkel 51 nr. 1 bokstav b) i denne konvensjonen gjelder følgende:

    • (i) Dersom en arbeidstaker i et inntektsskatteår som begynner 6. april 1975 eller senere, utelukkende har tilbakelagt trygdetid, tid med lønnet arbeid eller botid i en annen stat, og anvendelse av nr. 3 bokstav a) medfører at dette året anses som et kvalifiserende år i henhold til Det forente kongerikes lovgivning med henblikk på artikkel 51 nr. 1 bokstav b) punkt i) i denne konvensjonen, skal vedkommende anses å ha vært trygdet i 52 uker i dette året i den andre staten.

    • (ii) Dersom et inntektsskatteår som begynner 6. april 1975 eller senere, ikke anses som et kvalifiserende år i henhold til Det forente kongerikes lovgivning med henblikk på artikkel 51 nr. 1 bokstav b) i) i denne konvensjonen, skal ingen trygdetid, tid med lønnet arbeid eller botid tilbakelagt i dette året medregnes.

  • (c) Når en inntektsfaktor skal omregnes til trygdetid, skal inntektsfaktoren som er oppnådd i det relevante inntektsskatteåret i henhold til Det forente kongerikes lovgivning, divideres med dette årets nedre inntektsgrense. Resultatet skal uttrykkes som et heltall uten desimaler. Tallet som beregnes på denne måten, skal anses å tilsvare antall trygdeuker tilbakelagt i henhold til Det forente kongerikes lovgivning i løpet av dette året, forutsatt at dette tallet ikke overstiger antall uker som personen var omfattet av nevnte lovgivning i det året.

  • (d) Dersom mottak av bidrag for etterlatt ektefelle med barn eller støtte ved dødsfall (høyere sats) er betinget av rett til barnetrygd i Det forente kongerike, vil en person som oppfyller alle andre kriterier for støtteberettigelse, og som vil ha rett til å motta barnetrygd i Det forente kongerike dersom vedkommende eller det relevante barnet var bosatt i Det forente kongerike, ikke bli hindret i å kreve bidrag for etterlatt ektefelle med barn eller støtte ved dødsfall (høyere sats) i samsvar med denne konvensjonen, uten hensyn til at barnebidrag i Det forente kongerike er unntatt denne konvensjonens materielle virkeområde i henhold til artikkel 6 nr. 5 bokstav g).