4 Forlenging av foreldrepengeordningen ved 80 prosent dekning

4.1 Gjeldende rett

Foreldrepengeordningen er regulert i kapittel 14 i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven). Foreldrepenger skal sikre inntekt for foreldre i forbindelse med fødsel og adopsjon.

Rett til foreldrepenger opparbeides gjennom yrkesaktivitet. For å ha rett til foreldrepenger må forelderen ha vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før vedkommende starter sitt foreldrepengeuttak. Inntekten må på årsbasis svare til minst halvparten av folketrygdens grunnbeløp (grunnbeløpet er 118 620 kroner per mai 2023). Dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og foreldrepenger er likestilt med yrkesaktivitet og gir opptjening til foreldrepenger.

Etter gjeldende regler er foreldrepengeperioden 49 uker (245 stønadsdager) med 100 prosent dekning eller 59 uker (295 stønadsdager) med 80 prosent dekning. Foreldrepengeperioden starter tre uker før termin og disse ukene er forbeholdt mor. Dette er regulert i folketrygdloven § 14-9 første ledd:

«Ved fødsel er stønadsperioden 245 stønadsdager (49 uker) med full sats eller 295 stønadsdager (59 uker) med redusert sats. Stønadsperioden etter fødselen er 230 stønadsdager (46 uker) med full sats eller 280 stønadsdager (56 uker) med redusert sats.»

Ved 100 pst. dekningsgrad er foreldrepengeperioden etter termin på 46 uker, og delt inn i mødre- og fedrekvoter på 15 uker og en fellesdel på 16 uker. Ved redusert dekningsgrad er perioden etter termin på 56 uker, og delt inn i mødre- og fedrekvoter på 19 uker og en fellesdel på 18 uker. Foreldrene velger dekningsgraden ved stønadsperiodens start og den valgte dekningsgraden er bindende for begge foreldres uttak av ytelsen gjennom hele stønadsperioden.

Tilsvarende rett på foreldrepenger, med muligheter for å velge mellom 100 og 80 prosent dekningsgrad gjelder for foreldre som får et barn gjennom adopsjon. Dette er regulert i § 14-9 andre ledd, som lyder:

«Ved adopsjon er stønadsperioden 230 stønadsdager (46 uker) med full sats eller 280 stønadsdager (56 uker) med redusert sats.»

Foreldre som får tvillinger og flerlinger, har krav på en utvidet foreldrepengeperiode når vilkårene for dette er oppfylt. Utvidelsen av støtteperioden kommer i tillegg til den alminnelige stønadsperioden. Utvidelsen av stønadsperioden for tvilling- og flerlingforeldre er regulert i folketrygdloven § 14-9 fjerde ledd, som lyder:

«Ved tvillingfødsler eller hvis to barn blir adoptert samtidig, blir stønadsperioden utvidet med 85 stønadsdager (17 uker) dersom full sats er valgt. Dersom redusert sats er valgt, blir utvidelsen 105 stønadsdager (21 uker). Ved fødsler av tre eller flere barn, eller hvis tre eller flere barn blir adoptert samtidig, blir stønadsperioden utvidet med 230 stønadsdager (46 uker) dersom full sats er valgt. Dersom redusert sats er valgt, blir utvidelsen 280 dager (56 uker). Bestemmelsene i § 14-10 første og sjette ledd gjelder tilsvarende.»

Foreldrepenger beregnes etter samme regler som sykepenger. Folketrygden utbetaler ikke foreldrepenger for den delen av inntekten som overstiger seks ganger grunnbeløpet (711 720 kroner per 1. mai 2023.). Offentlige arbeidsgivere og mange private arbeidsgivere dekker det overskytende slik at arbeidstakeren får full lønn (eventuelt 80 prosent av full lønn) under permisjonen.

Den samlede utbetalingen ved valg av 80 prosent dekningsgrad, er lavere enn ved valg av 100 prosent dekningsgrad. Velger man 80 prosent, får man en samlet stønadsutbetaling tilsvarende 47,2 uker sammenlignet med 100 prosent utbetaling (11 stønadsdager mindre enn ved 100 prosent dekningsgrad). Skal denne forskjellen utlignes, må stønadsperioden med 80 prosent forlenges fra 295 til 306 stønadsdager. Dette gjelder tilsvarende for foreldrepenger ved adopsjon. Det er også en tilsvarende differanse i utvidelsen av stønadsperioden som gjelder for tvilling- og flerlingforeldre etter § 14-9 fjerde ledd. I tillegg til differanse på 11 stønadsdager ved valg av 80 eller 100 prosent, er det en ytterligere effekt gjennom tilleggene som gis for tvilling- og flerlingforeldre. Dette utgjør hhv 1,25 dag (1 stønadsdag) for tvillingforeldre og 7,5 dager (8 stønadsdager) for flerlingforeldre.

Dagens forskjell i foreldrepengeutbetaling har ingen særskilt begrunnelse. Forskjellen har oppstått som en konsekvens av at foreldrepengeperioden ved 80 og 100 prosent kompensasjon i flere runder er økt fra 2005 og utover.

4.2 Departementets vurderinger og forslag

Slik systemet er i dag, er det et økonomisk insentiv til å velge 100 prosent foreldrepenger. Årsaken til dette er at samlet stønadsutbetaling er høyere ved 100 prosent dekningsgrad enn ved 80 prosent dekningsgrad. Foreldre kan da velge 100 prosent og selv gradere ved å kombinere foreldrepengeutbetalingen med ulønnet permisjon. Foreldre som velger ulønnet permisjon, risikerer imidlertid, for en periode, å stå uten arbeidstakerrettigheter, rettigheter til pensjonsopptjening og opparbeiding av ansiennitet. Foreldrepengeundersøkelsen viser at særlig kvinner tar ut ulønnet permisjon i forbindelse med foreldrepermisjon, og selv om ordningen er nøytralt innrettet, slår den i praksis skjevt ut kjønnsmessig.

Differansen i total utbetaling mellom 80 prosent dekningsgrad og 100 prosent dekningsgrad, påvirker fellesperioden i foreldrepengeordningen, men ikke fedre- og mødrekvoten. Regjeringen ønsker å opprettholde tredelingen av foreldrepengeordningen og samtidig unngå skjevheter i fedrekvote, mødrekvote og fellesdel mellom 80 prosent og 100 prosent dekningsgrad. Det foreslås derfor å legge de elleve nye stønadsdagene til fellesdelen av foreldrepengeperioden. Forslaget innebærer at antall stønadsdager ikke lenger vil gå opp i et rundt antall uker. Oversettelsen av antall stønadsdager som stønadsuker i parentes i lovteksten vil derfor skrives som «61 uker og 1 dag» i bestemmelsens første ledd, første punktum og som «58 uker og 1 dag» i bestemmelsens første ledd, andre punktum og i andre ledd.

Forslaget innebærer å fjerne forskjellen i foreldrepengeutbetalingen mellom 80 prosent og 100 prosent dekningsgrad. Foreldre vil da ikke lenger tape foreldrepenger på å velge en løsning som innebærer å være lengre hjemme med barnet. De vil imidlertid fremdeles motta en lavere månedlig utbetaling underveis i uttaket (20 prosent lavere enn ved 100 prosent dekning), fordi 80 prosent dekningsgrad innebærer at foreldrepengene spres utover i tid.

Forslaget vil likevel gjøre det mer attraktivt å velge 80 prosent dekningsgrad, sammenlignet med i dag. Det er grunn til å tro at flere vil velge 80 prosent dekningsgrad, og at forslaget vil redusere bruken av ulønnet permisjon noe. I så fall vil det redusere omfanget av perioder med tap av arbeidstakerrettigheter, pensjonsopptjening og ansiennitet. Kvinner tar, per i dag, ut ulønnet permisjon i større grad enn menn og forslaget kan derfor forventes å ha størst virkning for kvinner. Forslaget vil tilrettelegge for mødres og barns mulighet for lengre ammeperiode i tråd med helsefaglige råd, uten at mor må tilbake i jobb og eventuelt ha ammefri eller avvikle ulønnet permisjon. Departementet regner med at endringen vil føre til at flere velger 80 prosent dekningsgrad fremfor ulønnet permisjon, men at noen foreldre vil fortsette å kombinere 100 eller 80 prosent foreldrepenger med ulønnet permisjon for å være lengre hjemme med barna.

Foreldrepengeundersøkelsen viser at 48 prosent av mødrene tar ut ulønnet permisjon etter endt foreldrepengeperiode, det samme gjelder kun 11 prosent av fedrene. Ved valg av 80 prosent dekningsgrad istedenfor 100 prosent dekningsgrad i kombinasjon med ulønnet permisjon, blir fedrekvoten lengre. Dersom flere foreldre velger 80 prosent dekningsgrad, vil det kunne føre til at flere fedre får en lengre permisjonsperiode sammen med barnet. Endringen styrker dermed også fedres mulighet til å være lengre hjemme med barnet i foreldrepengeperioden.

Departementet bemerker likevel at foreldrepar hvor den ene har høyere inntekt enn den andre, fortsatt vil ha økonomisk insentiv til å kombinere 100 prosent dekningsgrad med ulønnet permisjon for å unngå reduksjon i inntekten til den som tjener mest. Dette skyldes at valg av 80 prosent dekningsgrad, potensielt innebærer minst 19 uker (fedre- og mødrekvoten) med gradert inntekt for forelderen med høyest inntekt. Hvor sterkt økonomisk insentiv familien har til å velge 100 dekningsgrad i kombinasjon med ulønnet permisjon, vil avhenge av differansen mellom foreldrenes inntekt, og hvor mye familien taper på at den med høyest inntekt mottar 80 prosent av opprinnelig inntekt i stedet for 100 prosent.

Forlengelsen i seg selv vil medføre at flere foreldre vil være lenger borte fra jobb. Dette kan isolert sett ses på som et samfunnsøkonomisk tap. Samtidig kan det være gevinster ved at barna kan være sammen med en av foreldrene hjemme noe lenger. Om utvidelsen vil svekke tilknytningen til arbeidsmarkedet for foreldrene er uvisst. Utvidelsen er liten sammenlignet med den samlede lengden på foreldrepengeperioden, noe som tilsier at det ikke bør være stor bekymring for at endringen kan svekke tilknytningen til arbeidslivet. Det er også slik at mottakere av foreldrepenger allerede har en tilknytning til arbeidslivet, og at de i de fleste tilfeller har permisjon fra jobb.

Det er etter gjeldende regelverk noe overlapp mellom foreldrepengeperioden ved valg av 80 prosent dekningsgrad og kontantstøtte eller barnehage. Dette innebærer at en del foreldre kan motta foreldrepenger med 80 prosent dekningsgrad og kontantstøte parallelt, og at noen foreldre er hjemme og mottar foreldrepenger etter at barnet har begynt i barnehage. Ettersom barnehageopptaket ikke er løpende, vil de færreste familier ha en overgang der barnet begynner i barnehagen umiddelbart etter endt foreldrepengeperiode. Dette tilsvarer situasjonen etter gjeldende rett i dag, men vil forsterkes noe når perioden med 80 prosent dekningsgrad forlenges med noen dager.

Forslaget om utvidet foreldrepengeperiode ved valg av 80 prosent dekningsgrad vil gjelde tilsvarende for flerlingfødsler og adopterte barn ved at tillegget som gis i foreldrepengeperioden utvides. Ved tvillingfødsler eller hvis to barn blir adoptert samtidig, blir stønadsperioden etter gjeldende rett utvidet med et tillegg på 85 stønadsdager (17 uker) dersom full sats er valgt. Dersom redusert sats er valgt, blir stønadsperioden utvidet med et tillegg på 105 stønadsdager (21 uker). Ved fødsler av tre eller flere barn, eller hvis tre eller flere barn blir adoptert samtidig, blir stønadsperioden etter gjeldende rett utvidet med et tillegg på 230 stønadsdager (46 uker) dersom full sats er valgt. Dersom redusert sats er valgt, blir foreldrepengeperioden utvidet med et tillegg på 280 dager (56 uker). Det vil si at det er en tilsvarende differanse i tillegget i fjerde ledd som utvider stønadsperioden for tvilling- og flerlingforeldre. Differansen i totalutbetaling ved valg av 80 eller 100 prosent, utgjør ytterligere 1,25 dag for tvillingforeldre og ytterligere 7,5 dager for flerlingforeldre.

Tvilling- og flerlingforeldre er en foreldregruppe som kan ha et særskilt behov for fleksibilitet, for eksempel gjennom behov for at to foreldre er hjemme med barna samtidig. Departementet vil derfor utligne forskjellen mellom 80 og 100 prosent i tillegget for tvilling- og flerlingforeldre, slik at også denne foreldregruppen sikres muligheten til å velge mellom to alternative kompensasjonsgrader med lik totalkompensasjon. Bestemmelsen i § 14-9 fjerde ledd andre punktum, foreslås derfor endret slik at tvillingforeldre som velger 80 prosent dekningsgrad, får rett på en utvidelse av foreldrepengeperioden tilsvarende 106 stønadsdager (21 uker og 1 dag). Bestemmelsen i § 14-9 fjerde ledd fjerde punktum foreslås endret slik at flerlingforeldre som velger 80 prosent dekningsgrad, får rett på en utvidelse av foreldrepengeperioden tilsvarende 288 dager (57 uker og 3 dager).