2 Krav om konto for utbetaling av tilgodebeløp på skatt og avgift

2.1 Innledning og sammendrag

Departementet foreslår å innføre krav om at tilgodebeløp på skatt og avgift skal utbetales til skattepliktiges konto.

De fleste tilgodebeløp utbetales i dag til skattepliktiges konto, men i enkelte tilfeller har ikke Skatteetaten opplysninger om slik konto. Tilgodebeløpet må da utbetales på annen måte for å unngå at det påløper forsinkelsesrente. Alternative utbetalingsmåter, hovedsakelig bruk av utbetalingskort og utenlandssjekker, påfører Skatteetaten ekstrakostnader i form av gebyrer og andre administrasjonskostnader. For den skattepliktige kan bruken av alternative utbetalingsmåter medføre at tilgangen til pengene forsinkes.

For å redusere bruken av utbetalingskort og utenlandssjekker, foreslår departementet å innføre et krav om at tilgodebeløp på skatt og avgift skal utbetales til skattepliktiges konto. Skattekontoret skal kunne gjøre unntak fra kravet, fortrinnsvis ved utbetalinger til skattepliktige som ikke har eller ikke kan få etablert konto. Forslaget medfører at skattepliktige ikke vil få utbetalt tilgodebeløp med mindre de opplyser om konto eller får unntak fra kravet om konto.

Departementet foreslår at det ikke skal gis rentegodtgjørelse dersom manglende utbetaling av tilgodebeløpet skyldes at Skatteetaten ikke har mottatt opplysninger om konto, og det ikke er besluttet at utbetalingen skal skje på annen måte. Det skal heller ikke gis rentegodtgjørelse hvis utbetaling av tilgodebeløp ikke lar seg gjennomføre på grunn av forhold ved kontoen utenfor Skatteetatens kontroll.

Forslaget har vært på høring, og høringsinstansene er i hovedsak positive til forslaget.

Forslaget medfører besparelser for Skatteetaten. For de skattepliktige antas forslaget å ha begrensede konsekvenser.

Departementet viser til forslag til endringer i skattebetalingsloven § 9-1 nytt andre ledd og § 11-3 første ledd nytt andre og tredje punktum. Departementet foreslår at endringene trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

2.2 Gjeldende rett

Den som har krav på utbetaling av tilgodebeløp på skatt eller avgift, skal få utbetalt tilgodebeløpet så snart som mulig, og senest tre uker etter at vedtaket som medførte utbetaling, ble truffet, jf. skattebetalingsloven § 10-60. Det påløper forsinkelsesrente dersom utbetalingen skjer senere enn forfallstidspunktet i skattebetalingsloven § 10-60, jf. skattebetalingsloven § 11-3 første ledd, jf. § 11-6 første ledd.

Skattebetalingsloven regulerer ikke hvordan utbetalingen skal gjennomføres. Hvis Skatteetaten har opplysninger om skattepliktiges konto, vil tilgodebeløp på skatt og avgift bli utbetalt til denne. Skatteetaten har opplysninger om konto for de fleste skattepliktige. Det kommer i hovedsak av at bankene rapporterer hvilke kontoer som kan være aktuelle for overføring av tilgodebeløp, jf. skatteforvaltningsforskriften § 7-3-4 fjerde ledd, jf. skatteforvaltningsloven § 7-3 andre ledd. Dersom det ikke foreligger opplysninger om konto, blir skattepliktige oppfordret av Skatteetaten til selv å opplyse om konto. Ved merverdiavgiftsregistrering kan også foretaket opplyse om hvilken konto som skal benyttes for utbetaling av tilgodebeløp. Dersom det ikke foreligger opplysninger om skattepliktiges konto, må Skatteetaten forsøke å utbetale tilgodebeløpet på annen måte for å unngå at det påløper forsinkelsesrente. Skattepliktige som er bosatt i Norge, får som regel tilsendt utbetalingskort. For å løse inn utbetalingskortet må skattepliktig enten oppsøke en bankfilial, eller løse den inn over nett. De aller fleste banker krever at den skattepliktige har konto i banken for å løse inn utbetalingskortet. Skattepliktige som er bosatt i utlandet, får tilsendt utenlandssjekk. Skatteetaten må betale gebyrer for bruk av disse løsningene.

2.3 Høringen

Departementet sendte forslaget til endringer i skattebetalingsloven §§ 9-1 og 11-3 på høring 22. februar 2023, med høringsfrist 1. mai 2023. Etter forslaget skal utbetaling av tilgodebeløp på skatt og avgift som utgangspunkt skje til skattepliktiges konto. Skatteetaten skal likevel kunne beslutte å utbetale tilgodebeløpet på annen måte dersom særlige forhold tilsier det. Det skal ikke gis rentegodtgjørelse dersom manglende utbetaling skyldes at Skatteetaten ikke har mottatt opplysninger om konto, og det ikke er besluttet å utbetale på annen måte. Det skal heller ikke gis rentegodtgjørelse hvis utbetaling av tilgodebeløp ikke lar seg gjennomføre på grunn av forhold ved kontoen utenfor skattemyndighetenes kontroll.

Høringen ble sendt til 53 instanser. Departementet har mottatt realitetsmerknader fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, Finanstilsynet, Justis- og beredskapsdepartementet, NTL Skatt, Regnskap Norge, Skattedirektoratet og Tolletaten.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring mener alle betalinger primært bør foregå som konto-til-konto-betalinger, og støtter forslaget. De viser til at det er Skatteetaten som vurderer om en person skal kunne motta utbetalingen på en annen måte enn til konto, og mener Finansdepartementet bør vurdere å stille krav om at personer som ikke kan få opprettet bankkonto, skal dokumentere avslaget.

Finanstilsynet støtter også forslaget og uttaler at det vil «bidra til å bekjempe økonomisk kriminalitet, ved at utbetalingen av tilgodebeløp på skatt og avgift rutes inn i banksystemet, som kan se skatteyternes samlede kundeforhold og rapportere dersom det er mistenkelige forhold ved kunde».

Justis- og beredskapsdepartementet støtter hovedtrekkene i forslaget om krav om konto for utbetaling av tilgodebeløp på skatt og avgift, men uttaler at det bør vurderes hvordan forslaget til skattebetalingsloven § 11-3 første ledd andre og tredje punktum vil slå ut for mindreårige som ikke har konto, og som heller ikke kan skaffe seg konto uten bistand fra verge.

Regnskap Norge støtter forslaget forutsatt at Skatteetaten informerer godt om regelendringen, samt at skattyter enkelt kan registrere kontonummer på Skatteetatens hjemmesider. De uttaler også at Skatteetaten bør etablere gode oppfølgingsrutiner for skattytere som ikke har registrert et kontonummer. Et av tiltakene kan være at vedkommende som ikke har registrert kontonummer, får melding om manglende kontonummer ved signering av skattemeldingen. Regnskap Norge mener det er positivt om det åpnes for å legge inn bankkontonummer i denne prosessen.

Skattedirektoratet er positive til forslaget og uttaler at forslaget vil innebære at skatte- og avgiftspliktige vil motta et tilgodebeløp raskere enn i dag der Skatteetaten benytter utbetalingskort på grunn av manglende opplysninger om bankkonto. I tillegg vil forslaget redusere Skatteetatens kostnader knyttet til gebyrer og andre administrasjonskostnader.

Tolletaten støtter forslaget om krav om konto og uttaler at det vil gi en effektivisering og besparelse ved utbetaling av tilgodebeløp. Med den foreslåtte unntaksbestemmelsen kan Tolletaten ikke se at det er nevneverdige negative effekter av et krav om konto.

NTL Skatt mener endringen i skattebetalingsloven § 9-1 vil kunne få store konsekvenser for skattepliktige som ikke har konto som kan benyttes til å utbetale tilgodebeløp. For enkelte kan det bety at de ikke får utbetalt tilgodebeløpene. For andre kan det ta lengre tid før de får utbetalt tilgodebeløpene, uten at de får noen rentegodtgjørelse for forsinkelsen.

Om utbetaling på annen måte enn bankkonto uttaler NTL Skatt bl.a.:

«I høringsnotatet fremgår det at skattepliktige som får utbetalt beløpet på annet vis enn til bankkonto selv om må be om dette. Dersom skattepliktige som skal få utbetalt tilgodebeløp på annet vis enn til konto selv må tak kontakt med Skatteetaten for å be om dette, vil det bety at en betydelig større andel av tilgodebeløpene vil bli herreløse og overført til staten. Dette anses NTL Skatt som uheldig for de skattepliktige som ikke får utbetalt tilgodebeløpene. Det vil også være uheldig for Skatteetatens omdømme dersom etaten unnlater å betale ut tilgodebeløp som det er mulig å få utbetalt.

NTL Skatt vil minne om at en stor andel av skattepliktige uten bankkonto som kan benyttes vil være i aktørutvalget til skatteoppkrever utland. For inntektsåret 2021 hadde disse skattepliktige tilgodebeløp på nærmere 463 mill. kr. fordelt på ca. 25 tusen skattepliktige. De utenlandske skattepliktige vet ikke nødvendigvis at de har et tilgodebeløp, og da vil de heller ikke ta kontakt med Skatteetaten for å få dette utbetalt.

Det vil også være enkelte sårbare grupper som sannsynligvis vil være overrepresentert blant de som ikke har egen bankkonto som kan brukes til utbetalinger av tilgodebeløp. Det kan f.eks. være innsatte i fengsel, personer uten fast bopel, og eldre ektepar/samboerpar der bare den ene parten har bankkonto. Dette er skattepliktige som nødvendigvis ikke vil ta kontakt med Skatteetaten selv om de ikke får utbetalt tilgodebeløp. NTL Skatt innser at det kan være utfordrende for Skatteetaten å oppnå kontakt med enkelte av de skattepliktige i disse gruppene. Vi mener imidlertid det vil være svært uheldig om tilgodebeløpene blir overført som herreløse beløp til staten uten at Skatteetaten har forsøkt å få disse utbetalt. (…)

Hovedregelen i dag er at tilgodebeløp skal utbetales til konto. NTL Skatt er av den oppfatning at Skatteetaten bør fortsette å bruke ressurser for å finne kontaktinformasjon til skattepliktige som ikke har en egen konto som kan benyttes til utbetaling av tilgodebeløp.»

NTL Skatt uttaler videre at departementets forslag innebærer at beslutningen om å utbetale på annen måte enn til bankkonto, vil være avgjørende for renteberegning. NTL Skatt mener dette bør endres slik at skattyter godskrives renter på grunn av forsinkelser hos Skatteetaten dersom den skattepliktige har oppfylt sin opplysningsplikt.

2.4 Vurderinger og forslag

2.4.1 Krav til konto for utbetaling av tilgodebeløp på skatt og avgift

Dersom det ikke er registrert en konto for utbetaling av tilgodebeløp på skatt og avgift, må Skatteetaten i dag forsøke å utbetale tilgodebeløpet ved utbetalingskort, utenlandssjekk eller på annen måte for å unngå at det påløper forsinkelsesrente. Skatteetaten må betale gebyrer for bruk av utbetalingskort og utenlandsjekk. I 2020 ble omtrent en tredjedel av utbetalingskortene og utbetalingssjekkene returnert eller ikke hevet. Skatteetaten bruker vesentlige ressurser på å finne adressen til skattepliktige som har flyttet, og på å behandle utbetalingskort og utenlandssjekker som kommer i retur. Dette er kostnader som bør reduseres.

Departementet foreslår derfor å følge opp forslaget i høringen om å stille krav til konto for utbetaling av tilgodebeløp for skatt og avgift. Betaling til konto vil normalt være den foretrukne betalingsmåten også for de skattepliktige, ved at de raskere får tilgang til pengene enn ved bruk av alternative betalingsmåter.

Selv om hovedregelen er at utbetaling skal skje til konto, skal det kunne besluttes å utbetale på annen måte dersom særlige hensyn tilsier det, se punkt 2.4.2.

Forslaget medfører at tilgodebeløp ikke vil bli utbetalt dersom det ikke er registrert en konto for utbetaling, og det heller ikke er besluttet å utbetale på annen måte.

Tilgodebeløp kan som hovedregel ikke overdras til andre, jf. skattebetalingsloven § 10-1 andre ledd. Det er derfor den skattepliktiges egen konto som må oppgis, med mindre annet følger av lov eller forskrift. Det eneste unntaket etter gjeldende rett er utbetalinger etter petroleumsskatteloven § 5 sjette ledd, jf. skattebetalingsloven § 10-1 tredje ledd.

For registrering av konto ved fullmakt, for eksempel dødsbo, konkursbo, verge mv., må det kunne dokumenteres at vedkommende har fullmakt til å disponere over et tilgodebeløp.

Videre må det være en konto som er egnet for å motta utbetalinger. Dette vil blant annet utelukke kontoer som krever KID-nummer, og kontoer det i praksis ikke er mulig å utbetale til, for eksempel på grunn av hvitvaskings- eller sanksjonsregler. Det er ikke et vilkår at utbetalingen skal skje til norsk konto. Kravet om at kontoen må være egnet for utbetaling, følger av forslaget til nytt tredje punktum i skattebetalingsloven § 11-3 første ledd, se punkt 2.4.3.

Departementet viser til forslag til nytt andre ledd første punktum i skattebetalingsloven § 9-1.

2.4.2 Unntak fra krav om konto

Departementet foreslår at det skal kunne besluttes å utbetale tilgodebeløp på skatt og avgift på annen måte enn til konto dersom særlige forhold tilsier det. Alternative utbetalingsmåter kan være utbetalingskort, utenlandssjekker eller betalingskort. Departementet foreslår å legge myndigheten til å beslutte utbetaling på annen måte til innkrevingsmyndighetene, som i praksis er skattekontoret, jf. skattebetalingsloven § 2-1.

Næringsdrivende har ikke plikt til å ha bankkonto, men det er i praksis ikke mulig å drive næringsvirksomhet uten. Det gis for eksempel ikke fradrag for betalinger over 10 000 kroner som gjøres kontant, noe som gjør at andre næringsdrivende vil kreve oppgjør via bank, jf. skatteloven § 6-51 og merverdiavgiftsloven § 8-8. Dersom oppgjør ikke skjer via bank, kan kjøper gjøres medansvarlig for skatteunndragelse, jf. skattebetalingsloven § 16-50. Departementet legger til grunn at så godt som alle som driver næringsvirksomhet, disponerer en konto, og kan ikke se at næringsdrivende har legitime grunner til ikke å oppgi konto. Etter departementets vurdering bør det derfor kun gis unntak fra kravet om konto for personlige skattepliktige.

Departementet legger til grunn at også de fleste personlige skattepliktige har konto. For eksempel må arbeidstakere som hovedregel ha konto for å motta lønn, jf. arbeidsmiljøloven § 14-15 andre ledd. Det samme gjelder mottakere av ytelser fra folketrygden, jf. folketrygdloven § 22-18. For skattepliktige som har konto, innebærer forslaget at de må gi opplysninger om kontoen til Skatteetaten for å kunne motta tilgodebeløp på for mye betalt skatt og avgift. Departementet legger til grunn at kravet om å opplyse om konto ikke vil være særlig byrdefullt for den skattepliktige i slike tilfeller.

Departementet antar derfor at unntak fra kravet om konto først og fremst vil være aktuelt for skattepliktige som ikke har konto. Det kan for eksempel gjelde skattepliktige som ikke får etablert konto. Særlige forhold kan også foreligge for andre skattepliktige, for eksempel utenlandske arbeidstakere, langvarig syke eller andre vanskeligstilte. Departementet antar, i likhet med NTL Skatt, at slike skattepliktige kan være overrepresentert blant de som ikke har egen bankkonto.

Unntak vil fortrinnsvis gis på anmodning fra skattepliktige selv, eller andre som tar kontakt på skattepliktiges vegne. Skattekontoret kan be om at det legges frem dokumentasjon av forholdene. Skattekontoret vil som regel ikke vite hvorfor det ikke er gitt opplysninger om konto, og det vil derfor ikke være praktisk for skattekontoret å gi unntak fra kravet om konto uoppfordret. Regelverket er imidlertid ikke til hinder for at skattekontoret kan gi unntak på eget initiativ.

NTL Skatt uttaler at forslaget vil bety at en betydelig større andel av tilgodebeløpene vil bli herreløse og overført til staten. Departementet viser til at tilgodebeløp foreldes etter tre år og tilfaller staten dersom utbetaling ikke kan skje på grunn av manglende kontaktinformasjon, jf. skattebetalingsloven § 12-1. Skatteetaten vil informere om regelendringen og vil etablere gode oppfølgingsrutiner for skattepliktige som ikke har registrert et kontonummer. At det for enkelte skattepliktige mangler kontaktinformasjon, er et problem også i dag. Det er derfor ikke mulig å unngå at enkelte tilgodebeløp ikke blir utbetalt. Med god informasjon om ordningen og oppfølging av de skattepliktige, antar departementet at en eventuell økning i beløp som overføres til staten som herreløse skatter, vil være begrenset.

Departementet viser til forslag til nytt andre ledd andre punktum i skattebetalingsloven § 9-1.

2.4.3 Bortfall av rentegodtgjørelse

Hovedregelen er at skattepliktig har krav på rentegodtgjørelse etter skattebetalingsloven § 11-3 første ledd dersom tilgodebeløp på skatt og avgift ikke utbetales innen forfallstidspunktet etter skattebetalingsloven § 10-60.

Departementet foreslår at det ikke skal ytes rentegodtgjørelse etter hovedregelen hvis Skatteetaten ikke har mottatt opplysninger om konto, og det heller ikke er besluttet å utbetale på annen måte. Departementet foreslår videre at det ikke skal ytes rentegodtgjørelse hvis utbetaling av tilgodebeløp ikke kan gjennomføres på grunn av forhold ved kontoen utenfor Skatteetatens kontroll. Dette vil være en objektiv regel, og det vil derfor ikke være nødvendig å foreta en konkret vurdering av om hindringen skyldes forhold på skattepliktiges side.

Justis- og beredskapsdepartementet har bedt om at det vurderes hvordan forslaget vil slå ut for mindreårige som ikke har konto, og som heller ikke kan skaffe seg konto uten bistand fra verge. Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i den sammenheng «at finansavtaleloven § 4-52 første ledd innebærer at en mindreårig som har fylt 15 år, selv kan inngå kontoavtale. Reglene om skattlegging av barns formue og inntekt innebærer på sin side at barn som i inntektsåret er 13 år eller eldre, skattlegges særskilt for sin arbeidsinntekt, jf. skatteloven § 2-14 fjerde ledd.»

Finansdepartementet viser til hovedregelen om forbud mot arbeid for barn under 15 år, jf. arbeidsmiljøloven § 11-1. Dersom det skal gjøres unntak fra denne hovedregelen, må arbeidsgiver innhente skriftlig samtykke fra foreldre eller andre foresatte før det kan inngås en arbeidsavtale, jf. forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 12-4. I den grad det gis samtykke til inngåelse av en arbeidsavtale for den mindreårige, må det antas at det også legges til rette for lønnsutbetaling. Dersom det likevel skulle oppstå tilfeller hvor det ikke er registrert bankkonto, legger departementet til grunn at utbetalingsmåte kan avklares før forfallsfristen på tre uker utløper, jf. skattebetalingsloven § 10-60. Det vil ikke påløpe renter etter § 11-3 i denne perioden.

NTL Skatt uttrykker bekymring for at departementets forslag medfører at den skattepliktige ikke får rentekompensasjon på grunn av lang saksbehandlingstid hos Skatteetaten. NTL Skatt mener derfor at det skal gis rentegodtgjørelse dersom den skattepliktige har gitt tilstrekkelige opplysninger til å utbetale på annen måte. Departementet mener skjæringstidspunktet for rentegodtgjørelse bør være objektivt, slik at det er lettere å praktisere. Det bør ikke ytes rentegodtgjørelse før skattekontoret kan lastes for at utbetalingen er forsinket. Departementet legger til grunn at skattekontoret vil behandle søknader innen rimelig tid. Departementet viser også til at det er den skattepliktige som ber om unntak fra hovedregelen, slik at det i utgangspunktet er den skattepliktiges forhold som gjør at utbetalingen av tilgodebeløpet er forsinket. Departementet mener derfor det ikke bør ytes rentegodtgjørelse før skattekontoret har ferdigbehandlet saken.

Departementet foreslår å endre ordlyden i lovforslaget noe, slik at det blir klarere at unntaket om at det ikke skal ytes rentegodtgjørelse, bare gjelder så lenge betalingshindringen foreligger. Hvis betalingshindringen opphører, enten ved at Skatteetaten mottar opplysninger om konto eller skattekontoret beslutter utbetaling på annen måte, må utbetaling skje så snart som mulig, jf. skattebetalingsloven § 10-60. Hvis ikke vil forsinkelsesrente påløpe etter hovedregelen i skattebetalingsloven § 11-3.

Departementet viser til forslag til nytt andre og tredje punktum i skattebetalingsloven § 11-3 første ledd.

2.5 Administrative og økonomiske konsekvenser

Forslaget antas å ha begrensede virkninger for de skattepliktige. For skattepliktige som allerede mottar tilgodebeløp på skatt og avgift til konto, innebærer ikke forslaget noen endringer. Skattepliktige som ikke har opplyst om konto tidligere, må gjøre dette eller be om unntak fra kravet om utbetaling til konto. Forslaget vil ikke ha andre konsekvenser for de skattepliktige.

Vilkår om konto for utbetaling av tilgodebeløp vil redusere de administrative kostnadene for Skatteetaten. Det vil være mindre behov for å benytte utbetalingskort og utenlandssjekker for utbetaling av tilgodebeløp. Gebyrkostnadene disse løsningene medfører, vil derfor reduseres. I 2020 ble det sendt ut omtrent 43 000 utbetalingskort og utenlandssjekker. For disse ble Skatteetaten belastet omtrent 1,35 millioner kroner i gebyrer.

Skattepliktige som oppfyller kravene for å få utbetalt beløpet på annet vis, må normalt be om det selv. Departementet legger til grunn at de samtidig vil gi riktig kontaktinformasjon til Skatteetaten. Dette innebærer at Skatteetaten ikke trenger å bruke ressurser på å finne kontaktinformasjon for skattepliktige som ikke har konto. Samtidig vil langt færre utbetalingskort og utenlandssjekker komme i retur, noe som også vil redusere Skatteetatens gebyrkostnader.

2.6 Ikrafttredelse

Departementet foreslår at endringene trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.