1 Endringer av skattereglene for barnepensjon

1.1 Innledning og sammendrag

Stortinget vedtok i 2020 en omlegging av ytelser til etterlatte fra folketrygden (etterlattereformen). Vedtaket bygger på forslag fremmet av regjeringen Solberg i Prop. 13 L (2020–2021) Endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser), jf. lov 18. desember 2020 nr. 139. Omleggingen innebærer blant annet at pensjon og overgangsstønad til gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier erstattes av en tidsbegrenset omstillingsstønad. Nye regler trer i kraft 1. januar 2024.

Omstillingsstønaden skal skattlegges som lønnsinntekt. Personer som har rett til etterlattepensjon mv. med virkning før 1. januar 2024, skal beholde dagens ytelse i en overgangsperiode og skattlegges etter gjeldende regler i denne perioden.

Forslag om endringer i skattereglene som følge av omleggingen av folketrygdens ytelser til gjenlevende ektefelle mv., ble fremmet i Prop. 1 LS (2023–2024) Skatter og avgifter 2024.

Stortinget har også vedtatt å endre ytelsen til etterlatte barn (barnepensjon) fra folketrygden.

Barnepensjon fra folketrygden gis til barn som har mistet én av eller begge foreldrene. Barnepensjon gis i dag som hovedregel frem til barnet fyller 18 år. Dersom én forelder er død, gis det 0,4 G for det første barnet og 0,25 G for alle andre barn. Dersom begge foreldrene er døde, utgjør pensjonen for det første barnet det samme som det en gjenlevende ektefelle ville fått, 0,4 G for barn nummer to og 0,25 G for alle andre barn. Beløpene som gjelder for det enkelte barn, summeres, og pensjonen gis deretter med like stort beløp til hvert barn. Barnepensjonen blir ikke avkortet mot arbeidsinntekt, men avkortes krone for krone mot eventuell uføretrygd som barnet har rett til.

Etter de nye reglene, som trer i kraft fra 1. januar 2024, skal barnepensjon fra folketrygden gis frem til barnet fyller 20 år. Barnepensjonen skal utgjøre 1 G per barn når én forelder er død, og 2,25 G per barn når begge foreldrene er døde. For de fleste øker dermed nivået vesentlig. Videre vil barn som har blitt etterlatte før ikrafttredelsen og har større barnepensjon etter de gamle reglene, beholde det gamle nivået på ytelsen etter overgangsregler.

Gjeldende regler for skattlegging av barnepensjon er svært kompliserte. Barnepensjon skattlegges i utgangspunktet som pensjon, men det gjelder flere særregler.

Da endringene i barnepensjon ble vedtatt, ble skattleggingen av ytelsen ikke omtalt. I mandatet for Etterlatteutvalget fra regjeringen Solberg og i utvalgets rapport (NOU 2017: 3) var det forutsatt at ny barnepensjon skulle skattlegges som lønn. Virkningene av lønnsbeskatning har imidlertid ikke vært nærmere utredet og drøftet senere.

Departementet foreslår at barnepensjon skal skattlegges på samme måte som kapitalinntekt i stedet for lønnsinntekt. Det betyr at barnepensjon bare skal skattlegges som alminnelig inntekt, og ikke ilegges trygdeavgift og trinnskatt. I tillegg foreslås det et nytt særskilt fradrag i barnepensjonen. Endringene vil være klart forenklende og vil gi lavere marginalskatt på arbeidsinntekt (skatten på den neste opptjente kronen) ved siden av barnepensjonen, sammenlignet med om barnepensjon skattlegges som lønn.

Forslaget til nye skatteregler omfatter også barnepensjon fra andre ordninger enn folketrygden, som skattlegges på samme måte som barnepensjon fra folketrygden.

Forslaget har vært på høring. Samtlige høringsinstanser som har uttalt seg, støtter forslaget. Forslaget som fremmes, er i tråd med forslaget i høringsnotatet. Det foreslås imidlertid å øke det særskilte fradraget i barnepensjonen fra 22 700 til 30 000 kroner, som antas å være mer provenynøytralt over tid sammenlignet med lønnsbeskatning. På usikkert grunnlag antas forslaget heller ikke å ha nevneverdige provenyvirkninger i 2024.

Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven §§ 6-31, 6-32, 6-49 og 12-2. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2024.

1.2 Gjeldende rett

1.2.1 Innledning

Barnepensjon er skattepliktig pensjonsinntekt etter skatteloven § 5-1. Det er ulike regler for skattlegging av barn over og under 17 år, og reglene er ulike avhengig av om én av eller begge foreldrene er døde. For barn under 17 år vil skatten på barnepensjon også avhenge av inntektsnivået til eventuell gjenlevende forelder, dvs. om forelderen får skattebegrensning eller ikke. Nedenfor følger en nærmere omtale av reglene for skattlegging av barnepensjon for ulike grupper barn.

Barnepensjon fra andre ordninger enn folketrygden, som offentlige og private tjenestepensjonsordninger, skattlegges på samme måte som barnepensjon fra folketrygden.

1.2.2 Barn under 17 år som har mistet én forelder

Barnepensjon til barn under 17 år skattlegges hos den gjenlevende forelderen, jf. skatteloven § 2-14. Når barnet er under 17 år, regnes ikke barnepensjonen som personinntekt, jf. skatteloven § 12-2 bokstav b annet punktum. Det vil si at barnepensjonen bare skattlegges som alminnelig inntekt, og at det ikke skal betales trygdeavgift eller trinnskatt av barnepensjonen.

Hvis den gjenlevende forelderen mottar pensjon fra folketrygden som gjenlevende ektefelle og har lav inntekt, vil barnepensjonen inngå i grunnlaget for fastsetting av skatt etter skattebegrensningsregelen i skatteloven § 17-1 første ledd. Skattebegrensningsregelen innebærer at det ikke skal fastsettes skatt når alminnelig inntekt med visse justeringer er 147 450 kroner eller lavere i 2023 (skattefri nettoinntekt). Det er skatt av alminnelig inntekt, trygdeavgift og trinnskatt i trinn 1 og 2 som kan settes ned etter denne regelen.

I skattebegrensningsregelen skattlegges inntekter over skattefri nettoinntekt med 55 pst. inntil skattlegging etter de alminnelige reglene gir lavere skatt.

Skattebegrensningsregelen innebærer dermed at skatten på barnepensjonen i praksis kan bli 33 pst., selv om den ikke regnes som personinntekt (55 pst. skatt av barnepensjon etter 40 pst. minstefradrag). Hvis den gjenlevende forelderen har høy inntekt, slik at skatten ikke blir fastsatt etter skattebegrensningsregelen, blir skatten på barnepensjonen derimot bare 13,2 pst. (22 pst. av barnepensjon etter 40 pst. minstefradrag). Dagens regler gir dermed høyest skatt på barnepensjon dersom gjenlevende forelder har lav inntekt.

Det gis et eget særskilt minstefradrag i barnepensjon (etter reglene for pensjon), jf. skatteloven § 6-32 annet ledd annet punktum. Dette minstefradraget kommer i tillegg til minstefradrag i annen inntekt som sambeskattes med forelderen, jf. skatteloven § 6-32 første punktum. Eksempler på slik annen inntekt kan være skattepliktig livrente eller lønnsinntekt til barn under 13 år. Det særskilte minstefradraget i barnepensjon gis også når barnet skattlegges individuelt, se punkt 1.2.3.

Av forarbeidene i Ot.prp. nr. 19 (1980–81) Endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) m.fl. punkt 5 fremgår det at formålet med et eget minstefradrag i barnepensjon var å likebehandle barn med aleneforelder og barn med to foreldre, slik at disse skulle kunne tjene like mye skattefritt som andre barn. Barn med aleneforelder (ev. to døde foreldre) ville typisk motta skattepliktig barnebidrag eller barnepensjon, i tillegg til eventuell arbeidsinntekt. Uten et særskilt minstefradrag i barnepensjonen ville disse barna få høyere skatt på arbeidsinntekten enn barn med to foreldre. Årsaken var at muligheten til å få minstefradrag i lønn ellers ville vært «brukt opp» gjennom minstefradrag i barnepensjonen (helt eller delvis). I skattereglene ellers gis det bare minstefradrag på grunnlag av personinntekt. Regelen om særskilt minstefradrag i barnepensjon ble likevel ikke endret i 1988, da barnepensjonen ikke lenger skulle regnes som personinntekt for barn under 17 år.

Barn som blir skattlagt sammen med foreldre, har ikke krav på eget personfradrag i inntekten som blir skattlagt sammen med foreldrene. Dette gjelder generelt for all inntekt barnet har, ikke bare for barnepensjon, og uavhengig av om barnet mottar barnepensjon eller ikke. Bakgrunnen er det tidligere klassefradraget for forsørgelse. Dette klassefradraget ble avløst av økt barnetrygd til foreldrene i 1969. Begrunnelsen for at det ikke ble gitt personfradrag i disse tilfellene, var derfor at foreldrene fikk barnetrygd. Fra 13 år blir barn skattlagt særskilt for arbeidsinntekt. Da får barna likevel personfradrag i arbeidsinntekten, selv om foreldrene mottar barnetrygd.

Regelen om at barnepensjon ikke regnes som personinntekt, ble innført i 1988. Begrunnelsen var administrative hensyn. Det var beregningstekniske problemer i de tilfellene barnet skulle sambeskattes med gjenlevende forelder. For å beregne trygdeavgift og toppskatt på barnepensjon i disse tilfellene måtte likningskontoret regne ut skatten manuelt fordi datasystemene ikke håndterte det, jf. Ot.prp. nr. 9 (1988–89) Skatteopplegget for 1989 – Lovendringer punkt 1.5. Regelen gjelder også for barn under 17 år hvor begge foreldrene er døde, selv om den administrative begrunnelsen ikke treffer her.

Barn som blir sambeskattet med gjenlevende forelder, blir ellers skattlagt særskilt for arbeidsinntekt fra 13 år, jf. skatteloven § 2-14 fjerde ledd. Særskilt skattlegging innbærer at barnet skattlegges individuelt på vanlig måte, slik at det gis både personfradrag og minstefradrag i lønnsinntekten på barnets hånd. Barn under 13 år blir sambeskattet med gjenlevende forelder for all inntekt, også for eventuell lønnsinntekt, men har rett til særskilt minstefradrag i lønnsinntekten, jf. skatteloven § 6-32 annet ledd første punktum. Det gis skattefritak for lønnsinntekt til barn under 13 år på inntil 10 000 kroner, jf. skatteloven § 5-15 første ledd bokstav o. Skattefritaket gjelder bare lønn for «en konkret arbeidsprestasjon av barnet», jf. Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer kapittel 16. Lønn til personer under 17 år ilegges trygdeavgift med lav sats (5,1 pst.), jf. folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav c, og ikke mellomsats (7,9 pst.) som for personer som er 17 år eller eldre.

1.2.3 Barn over 17 år eller som har mistet begge foreldrene

Barn som har fylt 17 år, blir skattlagt individuelt. Barnepensjon til barn som har fylt 17 år, blir derfor alltid skattlagt hos barnet selv.

Dersom begge foreldrene er døde, anses barnet som selvstendig skattepliktig, og barnepensjonen blir også da skattlagt hos barnet.

Barnepensjon til barn som har fylt 17 år, regnes som personinntekt etter skatteloven § 12-2 bokstav b. Det skal dermed betales trygdeavgift, trinnskatt og skatt av alminnelig inntekt av barnepensjonen (dersom samlet inntekt er tilstrekkelig). Trygdeavgift skal ilegges med lav sats (5,1 pst.), som for pensjon. Barnet har ikke krav på skattebegrensning.

På samme måte som barn som blir sambeskattet med gjenlevende forelder, får barn som skattlegges individuelt, et særskilt minstefradrag i barnepensjonen, i tillegg til minstefradrag i eventuell arbeidsinntekt.

Barn som skal skattlegges individuelt for barnepensjon, gis også et særskilt inntektsfradrag etter skatteloven § 6-49, dersom barnet har arbeidsinntekt i tillegg til barnepensjonen. Dette inntektsfradraget skal maksimalt tilsvare personfradraget, og skal verken overstige arbeidsinntekten fratrukket minstefradrag eller barnepensjonen fratrukket minstefradrag.

Særskilt inntektsfradrag etter skatteloven § 6-49 ble innført i 1987. Det fremgår av forarbeidene i Ot.prp. nr. 72 (1986–87) Lov om endringer i lov av 18. august 1911 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) mv. s. 1–2 at formålet med inntektsfradraget var at barn som ble skattlagt for underholdsbidrag og barnepensjon o.l., skulle ha samme skattefrie arbeidsinntekt som andre barn. Det ble vist til at personfradraget (klassefradraget) ofte helt eller delvis ville bli brukt på barnepensjonen. Barn mellom 13 og 17 år med én forelder i live fikk allerede både minstefradrag og personfradrag (klassefradrag) i sin arbeidsinntekt.

1.3 Høringen

Departementet sendte 21. september 2023 på høring forslag til endring av reglene for skattlegging av barnepensjon. Høringsfristen var 25. oktober 2023.

I høringen ble det foreslått at barnepensjon fra folketrygden og barnepensjon fra andre ordninger skal skattlegges bare som alminnelig inntekt, og at det skal gis et nytt særskilt fradrag i barnepensjonen.

Høringsnotatet ble sendt til 57 høringsinstanser. Departementet har mottatt høringssvar med merknader fra tre instanser. Disse er Arbeids- og velferdsdirektoratet, Finans Norge og Skatteetaten, som alle støtter forslaget.

Høringsforslaget er videreført i denne proposisjonen, men departementet foreslår å øke det særskilte fradraget fra 22 700 til 30 000 kroner, se punkt 1.4.5.

1.4 Vurderinger og forslag

1.4.1 Innledning

Departementet har vurdert skattereglene for barnepensjon ut fra tre hensyn:

• behovet for enklere regler

• nivået på skatten på eventuell arbeidsinntekt ved siden av barnepensjonen

• nivået på barnepensjonen etter skatt

Dagens skatteregler innebærer at barnepensjonen blir skattlagt på fire ulike måter og ut fra tre ulike særregler, i tillegg til eventuell skattebegrensning, jf. oppsummeringen i tabell 1.1. Skattleggingen avhenger av alderen til barnet, om én av eller begge foreldrene er døde, og inntektsnivået til eventuell gjenlevende forelder.

Skattereglene for barnepensjon har vært endret flere ganger, men de synes i liten grad å ha blitt vurdert når skattereglene ellers har blitt endret. Det anses særlig uheldig at skatteregler som gjelder for barn, er så kompliserte. Etterlatteutvalget viste også til kompleksiteten i dagens regler, jf. NOU 2017: 3 punkt 7.4.3: «Utvalget viser til at virkningene av skatt er komplekse og det har ikke vært del av utvalgets arbeid å belyse alle de skattemessige konsekvensene av forslagene. Utvalgets klare intensjon er å styrke ytelsene til etterlatte barn for på den måten å hindre barnefattigdom ved bortfall av forsørger. Utvalget forutsetter at dette legges til grunn i den videre oppfølgingen av utvalgets utredning».

Det er derfor behov for enklere regler. I mandatet for Etterlatteutvalget fra 2015 var det forutsatt at ytelsene til etterlatte barn i fremtiden skulle skattlegges som lønn. Utvalget la denne premissen til grunn for arbeidet sitt uten å drøfte alternativer, og uten en fullstendig utredning av de skattemessige virkningene av en slik omlegging. Det var likevel en klar forutsetning at ytelsene til etterlatte barn skulle styrkes. Fordi ytelsene for de fleste barn økes vesentlig før skatt, vil dette være oppfylt relativt uavhengig av skattereglene.

Departementet har, som alternativ til lønnsbeskatning, vurdert å skattlegge barnepensjon bare som alminnelig inntekt, dvs. med en flat sats på 22 pst. Det innebærer at det ikke skal betales trygdeavgift og trinnskatt av barnepensjon, og at barnepensjon blir skattlagt på samme måte som kapitalinntekt. I tillegg har departementet vurdert et nytt særskilt fradrag i barnepensjonen dersom den skal skattlegges bare som alminnelig inntekt.

For skatten på eventuell arbeidsinntekt ved siden av barnepensjonen er det virkningene for de eldste mottakerne (17–20 år) som er mest relevant, siden yngre barn som regel ikke har særlig høye arbeidsinntekter, og særlig ikke barn under 13 år. Tabell 1.2 viser at de aller fleste mottakerne av barnepensjon (nær 99 pst.) har mistet én forelder.

1.4.2 Hensynet til enklere regler

Både skattlegging av barnepensjon som lønn og som kapitalinntekt vil gi klart enklere skatteregler enn i dag. Det er likevel noen forskjeller mellom disse to alternativene.

Det er uvanlig at barn under 13 år har høye lønnsinntekter, og skattereglene er ikke tilpasset dette. Lønn til barn under 13 år skattlegges hos en av foreldrene. Dersom barnepensjon blir skattlagt som lønn, vil pensjonen bli skattlagt hos gjenlevende forelder frem til barnet fyller 13 år. Det betyr at størrelsen på forelderens personinntekt (lønn mv.) vil avgjøre det samlede skattenivået på barnepensjonen, på grunn av blant annet trinnskatt. Barn under 13 år får dermed ulik skatt på barnepensjonen avhengig av gjenlevende forelders inntekt.

I alderen 13–16 år blir barn skattlagt særskilt for eventuell arbeidsinntekt, mens for eksempel kapitalinntekter blir skattlagt hos foreldrene. Hvis barnepensjon blir skattlagt som lønn, vil barnepensjonen dermed bli skattlagt hos barnet. Skatten vil da ikke lenger avhenge av forelderens inntekt, og vil typisk bli vesentlig lavere enn når barnet er under 13 år.

Fra 17 år blir barnet skattlagt selv for all inntekt, slik at barnepensjonen, uansett alternativ, blir skattlagt hos barnet selv.

Lønnsbeskatning av barnepensjon vil også innebære at skatten vil variere med alder fordi trygdeavgiftssatsen på lønnsinntekt varierer med alder. Satsen er 5,1 pst. under 17 år og 7,8 pst. fra 17 år etter forslaget i Prop. 1 LS (2023–2024). Det betyr at skatten på en barnepensjon skattlagt som lønn, vil øke noe fra 17 år.

Dersom barnet har mistet begge foreldrene, anses barnet som selvstendig skattepliktig, og barnepensjonen vil bli skattlagt hos barnet, dvs. også hos barn under 13 år. Hvis barnepensjonen skattlegges som lønn, blir skatten for barn under 13 år den samme som for barn i alderen 13–16 år.

Hvis barnepensjonen skattlegges bare som alminnelig inntekt, vil skattesatsen være 22 pst. i alle aldersgrupper. Eventuelt kan skatten bli noe lavere på en del av barnepensjonen dersom man ikke har utnyttet hele personfradraget på andre inntekter. Først og fremst vil det kunne gjelde barn over 17 år med lav arbeidsinntekt ved siden av barnepensjonen og yngre barn som har mistet begge foreldrene, og skattlegges selv for barnepensjonen.

Over tid er skatte- og trygdesystemet endret slik at trygdeytelser til personer i yrkesaktiv alder skal skattlegges som lønn. Det er særlig begrunnet med at mottakerne lettere skal forstå den økonomiske virkningen av overganger mellom trygd og arbeid. Det er likevel ikke like gode grunner for å skattlegge barnepensjon som lønn. For det første skal ikke barnepensjon avkortes mot lønnsinntekt. Videre er det først fra fylte 18 år at man kan få arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd, mens barnepensjonen kan gis fra 0 til fylte 20 år, dvs. ut det året man fyller 19 år.

Oppsummeringsvis vil skattlegging av barnepensjonen som lønn innebære at skatten på barnepensjonen vil variere mye avhengig av alderen til barnet (og inntekten til den gjenlevende forelderen for barn under 13 år). Skattlegging av barnepensjon på samme måte som kapitalinntekt vil gi enklere regler og en mer lik skatt for ulike aldersgrupper.

1.4.3 Skatt på arbeidsinntekt ved siden av barnepensjon

Gjeldende særregler for skattlegging av barnepensjon er til dels begrunnet i et ønske om at barn som mottar barnepensjon, skal kunne ha samme skattefrie arbeidsinntekt som andre barn. Reglene er komplisert utformet for å forsøke å oppfylle dette formålet. Det er likevel bare for barn under 17 år at de virker slik. Reglene virker ikke slik for de som er 17 år eller eldre, selv om det er for denne gruppen det er mest aktuelt å ha arbeidsinntekt av noe størrelse ved siden av barnepensjonen.

Med dagens skatteregler vil marginalskatten på lønnsinntekt på inntil 70 000 kroner ved siden av barnepensjon være 7,8 pst. for de som er over 17 år og får barnepensjon på 1 G (ny barnepensjon med én gjenlevende forelder). For de som er over 17 år og får barnepensjon på 2,25 G (mistet begge foreldrene), vil marginalskatten være 9,5–11,8 pst. De som er 13–16 år, har ingen skatt på arbeidsinntekt inntil 70 000 kroner ved siden av barnepensjon.

For barn som er under 13 år, blir arbeidsinntekt over 10 000 kroner skattlagt hos eventuell gjenlevende forelder. Hvis den gjenlevende forelderen har lav inntekt, vil arbeidsinntekten i dag omfattes av skattebegrensningsregelen, som innebærer høy marginalskatt. Hvis begge foreldrene er døde, skattlegges arbeidsinntekten hos barnet. Det er uvanlig at barn under 13 år har arbeidsinntekt av noe størrelse, og virkningene av arbeidsinntekt ved siden av barnepensjonen drøftes ikke nærmere for denne gruppen.

Det er ønskelig at skatten på arbeidsinntekt ved siden av barnepensjon ikke øker vesentlig fra dagens nivå. Det gjelder særlig for de eldste barna og for arbeidsinntekter innenfor «frikortgrensen» på 70 000 kroner.

Hvis barnepensjonen skattlegges som lønn, vil marginalskatten på arbeidsinntekt for de som er over 17 år og har barnepensjon på 1 G (har mistet én forelder), fortsatt være 7,8 pst. på de første om lag 40 000 kronene, men øke til 19,7 pst. på arbeidsinntekt over dette. For de som er over 17 år og har barnepensjon på 2,25 G (har mistet begge foreldre), øker marginalskatten til 31,5–33,8 pst. Marginalskatten på arbeidsinntekt for barn 13–16 år blir lignende, men 2,7 prosentenheter lavere enn for barn over 17 år på grunn av lavere trygdeavgift (5,1 i stedet for 7,8 pst.).

Hvis barnepensjonen i stedet skattlegges på samme måte som kapitalinntekt, vil marginalskatten på arbeidsinntekt inntil 70 000 kroner for de som er over 17 år bli 11,9 pst. både for barnepensjon på 1 G og 2,25 G. Det samme gjelder for de som er 13–16 år og har mistet begge foreldrene. Marginalskatten på arbeidsinntekt for barn som er 13–16 år og har én gjenlevende forelder, vil derimot ikke bli påvirket av at barna mottar barnepensjon, fordi barnepensjonen blir skattlagt hos forelderen. Denne gruppen vil derfor få null skatt på lønn inntil 70 000 kroner.

Tabell 1.3 oppsummerer disse tallene. Skattlegging av barnepensjon på samme måte som kapitalinntekt vil i de aller fleste tilfellene gi lavere skatt på arbeidsinntekt ved siden av barnepensjon enn om barnepensjonen skattlegges som lønnsinntekt. Forskjellen er særlig stor for barn som har mistet begge foreldre. Kapitalskatt vil samlet sett også gi minst endring fra dagens skatteregler.

I punkt 1.4.5 foreslås det et nytt særskilt fradrag i barnepensjonen i kombinasjon med at barnepensjon skattlegges på samme måte som kapitalinntekt. Hovedformålet med fradraget er at kapitalbeskatning skal gi mer lik barnepensjon etter skatt som lønnsbeskatning. Sammenlignet med dagens skatteregler bidrar fradraget til å motvirke samlet skatteøkning på arbeidsinntekt. For de som er 17 år og eldre, vil den samlede skatteøkningen på en lønnsinntekt på inntil 70 000 kroner utgjøre maksimalt 4,1 pst. av lønnen (11,9 pst. minus 7,8 pst.), dvs. inntil 2 870 kroner, sammenlignet med dagens skatteregler. Det særskilte fradraget påvirker ikke marginalskatten direkte, men et fradrag på 30 000 kroner vil redusere samlet skatt med om lag 6 600 kroner.

1.4.4 Nivået på barnepensjonen etter skatt

De nye reglene for beregning av barnepensjon fra folketrygden innebærer at barnepensjonen før skatt øker vesentlig for de aller fleste barn. Eksempelvis vil et barn som har mistet én forelder, i dag få maksimalt 0,4 G, mens nye regler gir 1 G. Barn som har mistet begge foreldrene, vil få 2,25 G hver med de nye reglene. Det innebærer at de aller fleste vil få økt barnepensjon også etter skatt, uavhengig av skattereglene.

Pensjon på 1 og 2,25 G tilsvarer om lag 122 200 og 275 000 kroner med anslått gjennomsnittlig grunnbeløp i folketrygden for 2024. I tabell 1.4 sammenlignes nivået etter skatt når barnepensjonen skattlegges som lønn og kapitalinntekt (beregningene bygger på forslaget til 2024-skatteregler i Prop. 1 LS (2023–2024)).

Tabell 1.4 viser for det første at nivået etter skatt vil variere mye med alder ved lønnsbeskatning, mens nivået vil være mer stabilt ved kapitalskatt.

For de som har mistet én forelder, viser tabellen videre at de som er 0–12 og 13–16 år, kan få høyere barnepensjon med lønnsbeskatning. Med lønnsskatt vil imidlertid nivået i alderen 0–12 år variere mye med forelderens inntekt, fordi lønn i denne alderen blir skattlagt hos gjenlevende forelder. Lønnsbeskatning gir derimot noe lavere barnepensjon etter skatt for de som er 17–19 år og har mistet én forelder.

For de som har mistet begge foreldrene, gir lønnsbeskatning noe høyere barnepensjon etter skatt i alle aldre, men forskjellen er liten for de som er 17–19 år. Årsaken til at lønnsbeskatning er relativt mer gunstig for de yngste, er at trygdeavgiften på lønn er lavere når man er under 17 år.

Tallene i tabell 1.4 modereres dersom barnet har arbeidsinntekt ved siden av barnepensjonen. Som det framgår av tabell 1.3, vil skatten på slik arbeidsinntekt ofte bli lavest om barnepensjonen skattlegges som kapitalinntekt. Barn med arbeidsinntekt vil dermed oftere kunne komme bedre ut samlet sett med kapitalskatt på barnepensjonen. Tabell 1.5 viser samlet inntekt etter skatt for barn 13 år og eldre som har lønn på 50 000 kroner ved siden av barnepensjonen. Kapitalskatt vil da gi høyest inntekt etter skatt for alle, bortsett fra for barn 13–16 år som har mistet én forelder. Også disse vil likevel få høyest inntekt etter skatt med kapitalskatt dersom forelderen har såpass lav inntekt at personfradraget er ubrukt.

Oppsummert vil nivået på barnepensjon etter skatt variere mer med alder med lønnsskatt enn med kapitalskatt. En del får lavere barnepensjon etter skatt med kapitalskatt, men samlet inntekt etter skatt kan likevel bli høyere dersom barna har en viss arbeidsinntekt.

Forslaget om et nytt særskilt fradrag i barnepensjon vil bidra til høyere barnepensjon etter skatt for de som får lavere barnepensjon etter skatt med kapitalskatt, se punkt 1.4.5.

1.4.5 Samlet vurdering

I mandatet for Etterlatteutvalet var det lagt til grunn at ny barnepensjon skulle skattlegges som lønn. Men hensynet til enklere skatteregler og marginalskatten på arbeidsinntekt ved siden av barnepensjonen taler for at barnepensjon heller bør skattlegges bare som alminnelig inntekt. Det vil si på samme måte som kapitalinntekt.

Det varierer om lønnsskatt eller kapitalskatt gir høyest barnepensjon etter skatt, men lønnsskatt er noe mer gunstig for mange. Med arbeidsinntekt av noe størrelse ved siden av barnepensjonen kommer barn likevel oftere best ut etter skatt samlet sett hvis barnepensjonen skattlegges på samme måte som kapitalinntekt. Samtidig vil de aller fleste barn uansett få høyere barnepensjon etter skatt enn i dag, uavhengig av skatteregler, fordi nivået på barnepensjonen før skatt øker.

Etter departementets vurdering er det en bedre løsning å kombinere kapitalskatt med et nytt særskilt fradrag i barnepensjon enn å skattlegge barnepensjonen som lønn. Det særskilte fradraget bidrar til høyere nivå på barnepensjonen etter skatt. Samtidig ivaretas fordelene med kapitalskatt ellers, som er store regelverksforenklinger og lav marginalskatt på arbeidsinntekt ved siden av barnepensjonen.

Departementet opprettholder derfor forslaget i høringen om å skattlegge barnepensjon bare som alminnelig inntekt, kombinert med et nytt særskilt fradrag i barnepensjonen. Endret skattlegging endrer ikke karakteren av ytelsen. Barnepensjon anses fortsatt som pensjonsinntekt etter skatteloven § 5-1, jf. § 5-40. At det ikke skal betales trygdeavgift og trinnskatt av barnepensjon, sikres ved at barnepensjon ikke skal regnes som personinntekt, jf. forslag til endringer i skatteloven § 12-2. I dag gjelder dette bare for barn under 17 år.

Barnepensjon er i utgangspunktet omfattet av reglene om kildeskatt på pensjon, jf. skatteloven § 2-3 fjerde ledd. Det følger imidlertid av Stortingets skattevedtak § 3-5 fjerde ledd at kildeskatt på pensjon svares av personinntekt etter skatteloven kapittel 12. I dag ilegges det dermed bare kildeskatt på barnepensjon for barn over 17 år, og ikke for barn under 17 år.

Departementets forslag innebærer at barnepensjon faller utenfor reglene om kildeskatt på pensjon fra og med inntektsåret 2024. Departementet vil vurdere kildeskatt på barnepensjon og eventuelt komme tilbake til dette.

Skattlegging av barnepensjon bare som alminnelig inntekt innebærer at det ikke lenger gis minstefradrag i barnepensjonen. I stedet gis det et nytt særskilt fradrag i barnepensjon. I høringsnotatet var det lagt til grunn at fradraget skulle utgjøre 22 700 kroner. Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til størrelsen på fradraget. Departementet har imidlertid vurdert størrelsen på fradraget nærmere, og kommet til at fradraget bør økes til 30 000 kroner. Et fradrag på 30 000 kroner antas mer provenynøytralt over tid sammenlignet med lønnsskatt.

Det særskilte fradraget reduserer alminnelig inntekt hos den som barnepensjonen blir skattlagt hos. Et fradrag på 30 000 kroner øker nivået med 6 600 kroner etter skatt med en skattesats på 22 pst. på alminnelig inntekt.

Tabell 1.6 sammenligner inntekt etter skatt når barnepensjon skattlegges med lønnsskatt og kapitalskatt med et særskilt fradrag. Det er vist eksempler både med særskilt fradrag på 22 700 kroner, som i høringsforslaget, og på 30 000 kroner, som foreslås nå.

Tabell 1.6 viser at utslagene varierer noe avhengig av fra hvilken alder barnet mottar barnepensjon. Departementet mener at gjennomsnittlig nivå likevel bør anses forholdsvis likt med lønnsskatt og kapitalskatt når det særskilte fradraget settes til 30 000 kroner. Nivåene blir særlig like for barn som har mistet begge foreldre.

Overgangsreglene for barnepensjon og ektefellepensjon er ulike, og i en periode vil ny barnepensjon kunne kombineres med gammel ektefellepensjon. Gjenlevende ektefeller som har rett til ektefellepensjon med virkning før 1. januar 2024, skal i en overgangsperiode skattlegges etter gjeldende skatteregler. Når den gjenlevende forelderen har lav inntekt, vil skattebegrensningsregelen fortsatt gjelde i denne perioden. Det innebærer at barnepensjon til barn under 17 år, som skal skattlegges sammen med den gjenlevende forelderen, kan bli skattlagt med en sats på opptil 55 pst. innenfor skattebegrensningsregelen, før det tas hensyn til eventuelle fradrag i barnepensjonen.

I dag vil man maksimalt kunne få minstefradrag på 18 560 kroner per barn i barnepensjon fra folketrygden (40 pst. av 0,4 G i 2023) når barnepensjonen skattlegges hos gjenlevende forelder. Ved skattlegging etter skattebegrensningsregelen gis det minstefradrag, men ikke personfradrag eller særfradrag, verken for barnet eller forelderen. Departementet foreslår at det nye særskilte fradraget skal medregnes ved skattlegging etter skattebegrensningsregelen. Et særskilt fradrag i barnepensjon på 30 000 kroner vil da mer enn motsvare dagens maksimale kronebeløp for minstefradraget i barnepensjon fra folketrygden for dem som skattlegges etter skattebegrensningsregelen.

Det særskilte fradraget vil også gis til mottakere av ektefellepensjon som omfattes av overgangsreglene og som har for høy inntekt for skattebegrensning. Barnepensjonen vil for denne gruppen bli skattlagt som alminnelig inntekt med 22 pst. og med særskilt fradrag. Skattleggingen av barnepensjonen blir dermed slik den vil være for alle etter overgangsperioden for ektefellepensjonen.

1.4.6 Barnepensjon fra andre ordninger enn folketrygden

Det gis også barnepensjon fra andre ordninger enn folketrygden. Dette gjelder offentlige og private tjenestepensjonsordninger, individuelle pensjonsordninger og utenlandske pensjonsordninger. For eksempel utgjør barnepensjon fra Statens pensjonskasse 15 pst. av pensjonsgrunnlaget til avdøde, og gis frem til fylte 20 år. Ytelsen samordnes ikke med ytelser fra folketrygden.

Ytelser til etterlatte er ikke en del av obligatorisk tjenestepensjon. For innskuddspensjonsordninger skal imidlertid gjenværende pensjonskapital ved dødsfall først benyttes til barnepensjon, jf. innskuddspensjonsloven § 7-7.

Barnepensjon fra offentlige og private tjenestepensjonsordninger skattlegges i dag på samme måte som barnepensjon fra folketrygden, dvs. avhengig av alder, om én av eller begge foreldrene er døde, og eventuell gjenlevende forelders inntektsnivå.

Det samme gjelder barnepensjon som utbetales under avtale om individuell pensjonsordning, jf. lov 21. juni 2008 nr. 62. Denne ordningen er fra 2017 erstattet av individuell sparing til pensjon og stengt for inngåelse av nye pensjonsavtaler.

Utbetaling av barnepensjon under avtale om individuell sparing til pensjon, skattlegges imidlertid bare som alminnelig inntekt, jf. skatteloven § 5-20 annet ledd bokstav c.

Forslaget om endringer i skattereglene for barnepensjon omfatter barnepensjon fra andre ordninger enn folketrygden som i dag skattlegges som pensjon, men ikke utbetalinger under avtale om individuell sparing til pensjon.

1.4.7 Særlig om forskuddstrekk i barnepensjon

Etter gjeldende regler er det gitt fritak for forskuddstrekk i barnepensjon, jf. skattebetalingsforskriften § 5-6-17 bokstav b og c. Barnepensjon fra folketrygden er helt fritatt for trekkplikt, mens barnepensjon fra andre ordninger er fritatt for trekkplikt på nærmere vilkår. Når barnets inntekt skattlegges hos forelder, inngår likevel dagens barnepensjon i grunnlaget for forskuddstrekk i forelders inntekter. Tilsvarende inngår barnepensjonen i grunnlaget for forskuddstrekk i eventuelle andre inntekter barnet har, for eksempel arbeidsinntekter, når barnet skattlegges selvstendig.

Spørsmål om forskuddstrekk i barnepensjon ble ikke vurdert i høringsnotatet, men departementet ba Skatteetaten vurdere dette spørsmålet særskilt i forbindelse med høringen. Skatteetaten uttaler at det kan vurderes å gjøre barnepensjon trekkpliktig. Arbeids- og velferdsdirektoratet viser til at nivået på barnepensjon øker for de fleste barn, og at fritak for forskuddstrekk vil «kunne få svært store økonomiske konsekvenser for unge voksne i en sårbar situasjon». Arbeids- og velferdsdirektoratet mener derfor at det må vurderes om barnepensjon skal være en trekkpliktig ytelse, men viser til at en slik endring ikke vil kunne gjennomføres før tidligst fra 2025.

Departementet vil derfor be Skatteetaten utrede nærmere om det bør innføres trekkplikt på barnepensjon.

Skatteetaten opplyser i sitt høringssvar at det ikke vil være mulig å ta hensyn til ny barnepensjon (økt nivå på barnepensjonen) ved forskuddsutskrivingen for 2024. Ved hovedutskrivingen fastsettes skattekortet på grunnlag av siste skatteoppgjør (inntektsåret 2022) og tilgjengelige opplysninger fra a-meldingen, det vil si dagens nivå på barnepensjonen. Skattepliktige som mottar ny barnepensjon i 2024, kan imidlertid endre skattekortet sitt for 2024, slik at ytelsen tas med i beregningsgrunnlaget. Skatteetaten vil ikke ha en løsning for endring av skattekort med ny barnepensjon klar fra 1. januar 2024, men en slik løsning vil foreligge i løpet av første kvartal 2024. Skatteetaten vurderer også andre tiltak for å redusere risikoen for restskatt for 2024.

1.4.8 Merknader til lovforslagene

Forslaget innebærer forenklinger i skattereglene. Flere av særreglene for skattlegging av barnepensjon kan oppheves. Det er behov for endringer i skatteloven §§ 6-31, 6-32, 6-49 og 12-2.

Skatteloven § 6-31 regulerer hvilke inntekter det gis minstefradrag i. Når barnepensjon skal skattlegges bare som alminnelig inntekt, gis det ikke minstefradrag i barnepensjonen. I stedet gis det et særskilt fradrag i barnepensjonen. Departementet viser til forslag til § 6-31 nytt tredje ledd.

Skatteloven § 6-32 regulerer beregningen av minstefradraget. Bestemmelsen i § 6-32 annet ledd annet punktum om særskilt minstefradrag i barnepensjon fra folketrygden og i barnepensjon fra andre ordninger oppheves. Gjeldende bestemmelse i annet ledd tredje punktum blir annet ledd annet punktum.

Skatteloven § 6-49 foreslås endret i sin helhet. Gjeldende bestemmelse om særskilt inntektsfradrag når barnet har arbeidsinntekt og skattlegges for barnepensjon, oppheves. Det foreslås å endre bestemmelsen slik at det fremgår at det gis et særskilt fradrag i barnepensjon fra folketrygden og i barnepensjon fra andre ordninger med inntil 30 000 kroner samlet. Det presiseres i loven at fradraget ikke skal overstige mottatt barnepensjon. Bestemmelsen i § 6-49 omfatter ikke utbetalinger fra avtaler om individuell sparing til pensjon, jf. punkt 1.4.6.

Forslaget til endring av skatteloven § 12-2 bokstav b annet punktum innebærer at barnepensjon ikke skal regnes som personinntekt. Barnepensjon skal dermed ikke ilegges trygdeavgift og trinnskatt.

1.5 Administrative og økonomiske konsekvenser

Forslaget vil innebære en forenkling for skattepliktige og på sikt også for Skatteetaten. Forslaget antas ikke å medføre vesentlige administrative kostnader for Skatteetaten i forbindelse med innføring av nye regler

På usikkert grunnlag antas forslaget provenynøytralt over tid sammenlignet med skattlegging av barnepensjon som lønn. Det antas heller ikke å ha nevneverdige provenyvirkninger i 2024.

1.6 Ikrafttredelse

Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2024.