1 Proposisjonens hovedinnhold

1.1 Innledning

Det er lang tradisjon i Norge for å sikre svake gruppers behov for rettshjelp. Gjennom rettshjelpsordningen bidrar staten til at det gis juridisk bistand for å ivareta enkelte grunnleggende rettigheter, uavhengig av økonomi. Rettshjelpsordningen er derfor både en sosial støtteordning og en rettssikkerhetsgaranti.

I Norge tilbys rettshjelp gjennom et bredt spekter av ordninger. I tillegg til den offentlige rettshjelpsordningen finnes det et omfattende rådgivnings- og konfliktløsningstilbud. Tilbudet varierer fra det offentliges generelle veiledningsplikt til rettshjelp gitt gjennom private rettshjelpsforsikringer, bransjeorganisasjoner, ombud, klagenemnder, forliksråd, konfliktråd mv. Gjennom spesielle rettshjelpstiltak gis det også rettshjelp innenfor spesifikke saksområder og til spesielle grupper i befolkningen.

Norge er et av de landene i Europa som bruker mest offentlige midler på rettshjelp, og utgiftene er stadig økende. Det er stor enighet om behovet for en offentlig rettshjelpsordning. Omfanget av ordningen har derimot jevnlig vært gjenstand for diskusjon. Utfordringer norsk økonomi står overfor, kombinert med en stadig utgiftsvekst, nødvendiggjør en justering av enkelte eksisterende velferdsordninger, også rettshjelpsordningen. Dette for å sikre en bærekraftig og effektiv bruk av fellesskapets ressurser.

1.2 Oversikt over lovforslagene

Forslagene i denne proposisjonen gjelder fri rettshjelp i sivile saker. Regjeringen foreslår i proposisjonen å heve taket for egenandel ved fri sakførsel i behovsprøvde saker. Egenandelen skal fortsatt være 25 prosent av sakens utgifter, men oppad begrenset til åtte ganger den offentlige salærsatsen, i motsetning til i dag hvor egenandelen er begrenset til fem ganger salærsatsen.

Videre foreslår regjeringen at saker som gjelder felleseieskifte mellom ektefeller og økonomisk oppgjør etter husstandsfellesskapsloven ikke lenger skal være en prioritert sakstype på sakførselstadiet. Det vil imidlertid fortsatt kunne innvilges fri sakførsel i disse sakene i unntakstilfeller. I høringsbrevet ble det også vurdert å fjerne denne sakstypen som prioritert på rettsrådstadiet med unntak for rettsråd knyttet til felles bolig der partene har barn under 18 år. Som en konsekvens av dette ble det også foreslått å redusere stykkprisen.

Blant annet som følge av høringsinstansenes innspill, har departementet ikke gått videre med forslaget om å innskrenke retten til fritt rettsråd i saker som gjelder felleseieskifte mellom ektefeller og økonomisk oppgjør etter husstandsfellesskapsloven. Det foreslås derfor heller ikke å redusere stykkprisen for denne sakstypen.

Forslaget i høringsnotatet om å myke opp praksis når det gjelder dispensasjon fra inntektsgrensene opprettholdes, og vil gjennomføres i rundskriv G-12/05. Dette innebærer at det i noe større utstrekning enn i dag vil innvilges fri rettshjelp til personer som har inntekt over inntektsgrensene.

Det foreslås også å rette opp henvisningen i rettshjelploven § 11 annet ledd nr. 1 til barneloven kap. 8 om barnebidrag, som ved en feil har falt ut av lovteksten. Dette innebærer ingen endring i rettstilstanden.

1.3 Høring

Forslaget om endring i rettshjelploven, rettshjelpforskriften og stykkprisforskriften ble sendt på høring 25.5.2016 med frist 6.7.2016.

Følgende høringsinstanser fikk oversendt forslagene:

• Barne- og likestillingsdepartementet

• Finansdepartementet

• Kommunal- og moderniseringsdepartementet

• Domstoladministrasjonen

• Høyesterett

• Lagmannsrettene

• Tingrettene

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

• Fylkesmannsembetene

• Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

• Politidirektoratet

• Regjeringsadvokaten

• Riksadvokaten

• Statsadvokatembetene

• Statens sivilrettsforvaltning

• Oslo kommune – Fri rettshjelp

• Advokatforeningen

• Den norske dommerforening

• Gatejuristen i Bergen

• Gatejuristen i Hamar

• Gatejuristen i Kristiansand

• Gatejuristen i Oslo

• Gatejuristen i Stavanger

• Gatejuristen i Tromsø

• Gatejuristen i Trondheim

• Gatejuristen i Tønsberg

• Juss-Buss

• Jusshjelpa i Midt-Norge

• Jussformidlingen

• Jusshjelpa i Nord-Norge

• Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

• Norges juristforbund

• Rettspolitisk forening

Følgende høringsinstanser har kommet med merknader:

• Domstoladministrasjonen

• Fredrikstad tingrett

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

• Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

• Fylkesmannen i Buskerud

• Fylkesmannen i Hedmark

• Fylkesmannen i Hordaland

• Fylkesmannen i Møre og Romsdal

• Fylkesmannen i Oslo og Akershus

• Fylkesmannen i Rogaland

• Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

• Fylkesmannen i Vestfold

• Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

• Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM)

• Statens sivilrettsforvaltning

• Oslo kommune – Fri rettshjelp

• Advokatforeningen

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

• Gatejuristen

• Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

• Juss-Buss

• Jussformidlingen

• Rettspolitisk forening

1.4 Oversikt over rettshjelpsregelverket

Den offentlige rettshjelpsordningen er regulert i lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp (rettshjelploven) samt forskrift 12. desember 2005 nr. 1443 til lov om fri rettshjelp (rettshjelpforskriften), forskrift 3. desember 1997 nr. 1441 om salær fra det offentlige til advokater mv. (salærforskriften) og forskrift 12. desember 2005 nr. 1442 om salær fra det offentlige til advokater m.fl. etter faste satser (stykkprissatser) ved fri rettshjelp og i straffesaker (stykkprisforskriften). I rundskriv G-12/05 og G-13/05 er det gjort nærmere rede for forståelsen av regelverket.

Rettshjelplovens formål er å sikre nødvendig juridisk bistand til de som ikke har økonomiske forutsetninger for å skaffe dette selv, jf. rettshjelploven § 1. Rettshjelploven er subsidiær og kommer derfor ikke til anvendelse der søkeren får dekket rettshjelp gjennom andre ordninger.

Rettshjelp kan gis av advokater og rettshjelpere enten i form av juridisk veiledning utenfor domstolene (fritt rettsråd) og/eller ved juridisk bistand i saker for domstolene og enkelte forvaltningsorganer (fri sakførsel). Rettshjelp kan også gis i form av fritak for rettsgebyr.

Rettshjelploven angir hvilke sakstyper som omfattes av ordningen. Det skilles mellom prioriterte saker uten økonomisk behovsprøving, prioriterte saker med behovsprøving, og uprioriterte saker.

I prioriterte saker uten behovsprøving gis rettshjelp uavhengig av vedkommendes inntekt og formue. Dette er sakstyper av særlig inngripende karakter, for eksempel barnevernsaker som er behandlet av fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, og saker for kontrollkommisjonen for psykisk helsevern. Fritt rettsråd i disse sakene er hjemlet i rettshjelploven § 11 første ledd, mens fri sakførsel er hjemlet i rettshjelploven § 16 første ledd og § 17 tredje ledd.

I prioriterte saker med behovsprøving gis rettshjelp dersom vilkår knyttet til inntekts- og formuesgrenser er oppfylt. Dette er saker om ekteskap, skifte, foreldretvister, erstatning for personskade, oppsigelse fra bolig eller arbeid, voldsoffererstatning og trygdesaker. Fritt rettsråd er i disse sakene hjemlet i rettshjelploven § 11 annet ledd, mens fri sakførsel er hjemlet i rettshjelploven § 16 annet ledd og § 17 første ledd.

Unntaksvis gis fri rettshjelp i andre saker enn de som er opplistet i loven (uprioriterte saker) jf. rettshjelploven § 11 tredje og fjerde ledd og § 16 tredje og fjerde ledd.

Omfanget av rettshjelpen varierer fra sakstype til sakstype. Ved fritt rettsråd er omfanget av rettshjelpen begrenset til fastsatte stykkpriser, det vil si til et bestemt antall timer som fremgår av stykkprisforskriften. Det kan unntaksvis innvilges ytterligere bistand. Fri sakførsel er derimot ikke begrenset til et visst antall timer, jf. rettshjelploven § 22.

Fritt rettsråd i saker som er unntatt behovsprøving blir innenfor visse grenser innvilget av advokaten eller rettshjelperen. Det samme gjelder i saker med behovsprøving der søkeren oppfyller kravene til inntekt og formue. Alle andre søknader om fritt rettsråd blir avgjort av fylkesmannen. Fri sakførselsaker med og uten behovsprøving blir innvilget av domstolen som har saken til behandling. I alle andre saker blir søknaden avgjort av fylkesmannen.

Både Grunnloven § 95 og internasjonale forpliktelser legger føringer for hvordan rettshjelpsordningen utformes. Grunnloven § 95 gir uttrykk for at enhver har rett til å få sin sak avgjort av en uavhengig og upartisk domstol innen rimelig tid. Kravet om tilgang til domstolsprøving og rettferdig rettergang etter Europarådets konvensjon 4. november 1950 om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter (EMK) art. 6, gir som utgangspunkt ikke et krav på fri rettshjelp i sivile saker. I enkelte tilfeller kan imidlertid manglende tilgang på fri rettshjelp innebære en krenkelse av denne retten. Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) har i flere saker slått fast at rettighetene etter konvensjonen, og særlig retten til domstolsprøving, skal være praktiske og effektive. I forlengelsen av dette har EMD lagt til grunn at statene etter omstendighetene har en positiv plikt til å avhjelpe økonomiske hindringer for gjennomføringen av retten til domstolsprøving. I henhold til praksis fra EMD er det imidlertid de konkrete omstendighetene i hver enkelt sak som avgjør om retten til domstolsprøving krever at staten gir tilgang på rettshjelp.