3 Hovedvilkårene for stønadene til enslig mor eller far
Stønad til enslig mor eller far er regulert i folketrygdloven kapittel 15, og består av overgangsstønad, som er en ytelse til livsopphold, tilleggsstønader og skolepenger til aleneforeldre som gjennomfører utdanning som yrkesrettet aktivitet, og en stønad til dekning av barnetilsyn for enslige foreldre som arbeider eller etablerer egen virksomhet.
Det overordnede formålet med stønadene er å sikre inntekt til enslige foreldre og gi hjelp til selvhjelp i en overgangsfase slik at de blir i stand til å forsørge seg selv gjennom arbeid.
Stønader etter folketrygdloven kapittel 15 gis til en enslig mor eller far som har aleneomsorg for barn under åtte år, jf. folketrygdloven § 15-4 første ledd. Stønad til barnetilsyn kan gis for barn opp til fjerde skoleår. For å bli ansett for å være alene om omsorgen må man varig ha klart mer av den daglige omsorgen for barnet enn den andre forelderen. I tillegg må man også være ugift, separert eller skilt, og man kan heller ikke ha samboer. Dersom man får et nytt barn med samme partner mens man mottar stønad som enslig mor eller far for et felles barn, anses man ikke for å være enslig.
For å kunne få stønader etter folketrygdloven kapittel 15 stilles det i § 15-2 krav om fem års medlemskap i folketrygden forut for at krav om stønad settes frem. Det stilles videre krav om at både stønadsmottakeren og barnet som hovedregel må oppholde seg i Norge, se § 15-3.
Overgangsstønad gis som hovedregel i inntil tre år, og full stønad utgjør 2,25 G per år. Dersom en enslig mor eller far tidligere har hatt overgangsstønad i en full stønadsperiode, vil nye stønadsperioder bare kunne gis frem til barnet har rett til barnehageplass etter barnehageloven § 16.
Det følger av § 15-6 at det er et vilkår for rett til overgangsstønad at man er i yrkesrettet aktivitet. Godkjent yrkesrettet aktivitet er arbeid eller utdanning på minst halv tid, nyetablering av egen virksomhet eller å være registrert som reell arbeidssøker hos Arbeids- og velferdsetaten. Det er unntak fra kravet om yrkesrettet aktivitet når det yngste barnet er under ett år, når man mangler tilfredsstillende barnetilsynsordning, ved egen sykdom eller sykdom hos barn og når man har et særlig tilsynskrevende barn.