6 Utenlandsk rett
6.1 Rettslig regulering i andre utvalgte land
6.1.1 Tyskland
6.1.1.1 Overordnet om det tyske forbudet
Den tyske nasjonalforsamlingen vedtok i 2020 «Gesetz zum Schutz vor Konversionsbehandlungen» (lov om beskyttelse mot konverteringsbehandling). Formålet med loven er å beskytte personers selvbestemmelse og utviklingen av deres seksualitet og kjønn, personers fysiske integritet og retten til respekt.
6.1.1.2 Legaldefinisjon av konverteringsterapi
Lovens § 1 definerer konverteringsbehandling som all behandling som utføres overfor personer som har som formål å endre eller undertrykke seksuell orientering eller selvopplevd kjønnsidentitet.
Behandlingen må ha som spesifikt mål å endre eller undertrykke seksuell orientering eller selvopplevd kjønnsidentitet. Det fremgår av forarbeidene at dette innebærer at handlingen må være utført overfor mennesker med det formål å oppnå en viss fysisk eller psykologisk effekt.
Om en handling er konverteringsbehandling i lovens forstand, beror på en konkret vurdering. Ifølge lovens forarbeider vil fysisk påvirkning, for eksempel ved elektriske støt, bruk av medisiner og homeopatiske stoffer, være handlinger som faller inn under lovens definisjon. Også handlinger som har som mål å oppnå psykologiske effekter kan etter omstendighetene omfattes. Sjelesørgeriske eller psykoterapeutiske samtaler om livssituasjonen til vedkommende, om holdninger til religiøsitet eller livssyn (Glaubensgebote) eller hvordan vedkommende skal håndtere sin egen seksuelle orientering utgjør ifølge forarbeidene som utgangspunkt ikke konverteringsbehandling i lovens forstand.
Det fremgår av forarbeidene at både fysiske og psykologiske påvirkninger må være av en viss alvorlighet for å kunne straffes etter loven § 5, se punkt 6.1.5.
Det følger av § 1 annet ledd at loven ikke gjelder behandling av en person som har en medisinsk anerkjent forstyrrelse. I forarbeidene er det presisert at dette gjelder blant annet fetisjisme, ekshibisjonisme og pedofili.
Av § 1 tredje ledd følger det at loven ikke gjelder kirurgiske medisinske inngrep eller hormonbehandlinger som er rettet mot å uttrykke en persons selvopplevde kjønnsidentitet, det vil si kjønnsbekreftende behandling.
6.1.1.3 Forbudets rekkevidde
Forbudet mot å utføre konverteringsbehandling gjelder enhver som utfører slike handlinger overfor personer som nevnt i loven § 2. Forbudet gjelder dermed både for helsepersonell, religiøse aktører og foreldre mv.
Den tyske loven har ikke et generelt forbud mot å utføre konverteringsterapi, men er begrenset til å beskytte personer som lovgiver anser for å ha et særlig beskyttelsesbehov. For det første forbyr den tyske loven å utføre konverteringsbehandling på en person under 18 år uavhengig av om vedkommende har samtykket eller ikke. For det andre er det forbudt å utføre konverteringsbehandling på en person over 18 år, hvis personens samtykke til å ta imot slik behandling bygger på manglende vilje, jf. § 2.
Begrunnelsen for å beskytte personer under 18 år mot konverteringsbehandling er ifølge forarbeidene at personer under 18 år ikke kan vurdere betydningen og konsekvensene av et samtykke til slike handlinger på en adekvat måte. Det legges til grunn at de ikke er i stand til å vurdere mangelen på effekt, skadene av slik behandling og hvordan dette påvirker deres seksuelle utvikling, kjønnsutvikling og selvbestemmelse. Det vises også til at barn og unge er i en fase der personlighet og identitet er i utvikling, og at dette gjør dem sårbare for påvirkning. Det er dermed en stor risiko for at konverteringsbehandling overfor personer under 18 år kan ha negative følger som psykologisk stress, angst, depresjon, selvmord, relasjonsproblemer, alkoholmisbruk, selvhat og homofobi.
I lovens forarbeider heter det at voksne som utgangspunkt anses å være i stand til å samtykke, men at samtykket må være informert. Det stilles også høye krav til informasjon som gis ettersom slik behandling er uten dokumentert effekt og kan medføre betydelig helseskade. Dersom en person villedes inn i konverteringsbehandling fordi det gis utilstrekkelig informasjon eller personen blir forledet til å tro at behandlingen har effekt, foreligger det ifølge forarbeidene ikke et gyldig samtykke. Det foreligger også mangel på intensjon dersom personen ikke har gitt samtykke eller mangler evnen til å gi samtykke.
6.1.1.4 Forbud mot å markedsføre konverteringsterapi
Det følger av lovens § 3 at det er forbudt å annonsere, tilby eller formidle konverteringsbehandling, uavhengig av om dette skjer offentlig eller ikke. Forbudet gjelder uavhengig av om personkretsen som nås er over eller under 18 år, og om handlingene er kommersielle eller ikke. Endringen er begrunnet med at ikke-offentlig annonsering også kan nå mindreårige og at kun et generelt forbud beskytter mindreårige effektivt. I forarbeidene vises det også til stigmatiserings- og diskrimineringseffektene (minoritetsstress) som utløses ved å annonsere for, tilby og arrangere konverteringsbehandlinger.
6.1.1.5 Sanksjoner ved brudd på loven
Brudd på forbudet mot å utføre konverteringsterapi slik det er definert i § 2 medfører straff på inntil 1 år eller bot, jf. § 5 første ledd. Ut fra lovens ordlyd ser det ut til at det ikke kreves kvalifiserte handlinger for å kunne straffe etter første ledd, med mindre den som utfører handlingen er forpliktet til å yte omsorg for personen, herunder foreldre, eller verger. Av lovens forarbeider fremgår det likevel at ubetydelige inngrep i personers fysiske integritet eller selvbestemmelse ikke er straffbare. Terskelen for straffbarhet vil i alle tilfeller nås dersom handlingen etter en objektiv vurdering, er egnet til å sette en person i fare for å få betydelig skade på sin fysiske eller psykologiske utvikling.
Personer som handler i kraft av å være foresatte, foreldre eller av å ha annet omsorgsansvar straffes likevel ikke med mindre disse grovt bryter sin omsorgsplikt, jf. § 5 annet ledd. Forarbeidene nevner som eksempel at en foresatt bruker fysisk vold mot barnet, at barnet trues med utestengelse fra familien eller at det trues med at barnet ikke får økonomisk støtte om barnet ikke går gjennom konverteringsbehandling.
Overtredelse av forbudet mot å annonsere, tilby og markedsføre konverteringsbehandling, medfører bot på opptil 30 000 euro. Dette er en administrativ reaksjon. Av forarbeidene følger det at denne reaksjonen anses som tilstrekkelig, siden disse handlingene skjer i forkant av selve konverteringsbehandlingen.
Formidling av konverteringsterapi overfor mindreårige vil i henhold til tysk straffelovgivning være straffbar medvirkning til å utføre konverteringsterapi dersom formidlingen fører til at konverteringsterapi blir utført.
6.1.2 Malta
6.1.2.1 Overordnet om det maltesiske forbudet
I 2016 ble Malta det første europeiske landet til å forby konverteringsterapi. Det er nedfelt i lov at alle mennesker har en seksuell orientering, en kjønnsidentitet og et kjønnsuttrykk og at dette ikke skal anses som en forstyrrelse, sykdom, mangel, tilkortkommenhet eller funksjonshemming.
6.1.2.2 Legaldefinisjon av konverteringsterapi
Loven definerer konverteringsterapi som behandling som har som formål å endre, undertrykke eller eliminere en persons seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Det er presisert i loven at rådgivning om utforsking av ens egen identitet knyttet til seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk ikke anses som konverteringsterapi.
6.1.2.3 Forbudets rekkevidde
Loven forbyr enhver person å utføre konverteringsterapi overfor en sårbar person og å utføre konverteringsterapi basert på ufrivillighet eller tvang.
Når det gjelder sårbare personer, er det ikke et vilkår at konverteringsterapien som utføres må være ufrivillig eller tvungen. «Sårbare personer» er definert som personer under 16 år, personer som har en psykisk lidelse eller personer som av en domstol blir vurdert å være i særlig risiko grunnet personens alder, modenhet, helse, psykiske lidelse, avhengighetsforhold, psykiske tilstand og/eller emosjonelle tilstand.
Det er forbudt for profesjonelle å tilby eller utøve konverteringsterapi overfor enhver person, samt å henvise enhver person videre til andre for å utføre konverteringsterapi. Her er det altså ikke et vilkår at konverteringsterapien må være ufrivillig, tvungen eller rettet mot sårbare personer for å kvalifisere som forbudt. «Profesjonelle» er definert som personer som har offentlig godkjenning til å praktisere som omsorgsarbeidere, rådgivere, pedagoger, familieterapeuter, leger, patologer, psykologer, psykoterapeuter, psykiatere, sosionomer, lærere og/eller ungdomsarbeidere.
6.1.2.4 Forbud mot å markedsføre konverteringsterapi
Loven oppstiller også et forbud mot å markedsføre konverteringsterapi.
6.1.2.5 Sanksjoner ved brudd på loven
For privatpersoner er strafferammen bot på opptil 5 000 euro og/eller fengsel opptil 5 måneder. For profesjonelle er strafferammen bot på opptil 10 000 euro og/eller fengsel i opptil 1 år.
6.1.3 Canada
6.1.3.1 Overordnet om det kanadiske forbudet
Et forbud mot konverteringsterapi trådte i kraft i Canada 7. januar 2022. Forbudet er inntatt som en rekke nye bestemmelser i straffeloven (Criminal Code).
Lovens formål er å beskytte menneskers verdighet og likestillingen for alle canadiere. Det ble uttalt av saksordføreren (sponsor of the bill) under behandlingen i senatet at:
«Bill C-4 is specifically designed to protect the dignity and equality of LGBTQ2+ Canadians by ending conversion therapy in Canada. It would do so by criminalizing conversion therapy in all settings, regardless of age or consent.»
Det slås fast i fortalen at konverteringsterapi medfører skade for dem som utsettes for det. Videre slås det fast at konverteringsterapi også skader samfunnet fordi den er basert på og fremmer myter og stereotypier om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk og at noen er bedre enn andre.
6.1.3.2 Legaldefinisjon av konverteringsterapi
Konverteringsterapi er i lovforslaget definert som praksis, behandling eller tjeneste som er utformet for å endre en persons seksuelle orientering til heterofil, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk til ciskjønn, eller å undertrykke eller begrense ikke-heterofil tiltrekning eller seksuell atferd eller ikke-ciskjønnet kjønnsuttrykk, jf. § 320.101.
Det oppstilles ikke noe skille i definisjonen mellom barn og voksne.
Begrepene praksis, behandling eller tjeneste (practice, treatment or service) er hentet fra straffeloven og blir brukt i sammenhenger hvor noe blir tilbudt til allmennheten. Begrepene blir ikke ytterligere definert fordi de blir ansett å ha en klar språklig betydning.
Det er i forbindelse med lovarbeidet uttalt at dette skal være etablerte, strukturerte eller formaliserte intervensjoner. Det er derfor forstått slik at en mer tilfeldig eller enkeltstående samtale ikke er ment å skulle omfattes av forbudet. Dette fremgår av uttalelser i senatet i forbindelse med behandlingen av forslaget.
Foreldres eventuelle gjentakende samtaler rammes antagelig heller ikke av forbudet. Det er også uklart om bønn og andre religiøse handlinger vil kunne bli rammet. Det ble i forbindelse med behandlingen av lovforslaget i senatet uttalt at:
«There have been some comments about what this bill would or wouldn’t do. I want to be absolutely clear. This bill does not criminalize a person’s faith or individual values. This bill does not criminalize exploratory conversations with your kids, students or mentees. This bill targets forced and coordinated efforts to change someone into something or someone they are not.»
Intervensjonen må være innrettet for å oppnå et av formålene som bestemmelsen er ment å ramme – å påtvinge heteronormative eller cisnormative standarder på fornærmede.
Under behandlingen i senatet ble det pekt på at:
«This bill’s definition contains two separate components, both of which must be met. First, the conduct must constitute an intervention or, in the precise words of the bill, a ‘practice, treatment or service.’ Those terms have a clear, literal meaning that imply established, structured or formalized interventions that are generally offered to the public or a segment of the public. Second, an intervention must also be designed to achieve one of the definition’s prohibited purposes: namely, to impose heteronormative or cisnormative standards on the individual subjected to it.»
6.1.3.3 Forbudets rekkevidde
Det er ikke et krav om skade for at noen skal straffes. Det er heller ikke lagt inn noe unntak dersom personen samtykker til å gjennomgå konverteringsterapi. De tungtveiende hensynene for lovgiver i Canada synes i denne forbindelsen å være at konverteringsterapi er skadelig for enkeltmennesket, for lhbt+-befolkningen og for samfunnet som helhet. Dette ble uttalt i debatten om lovforslaget.
I tillegg til at det er straffbart å utføre konverteringsterapi som tar sikte på å endre en person, er det også straffbart å utføre konverteringsterapi i den hensikt å undertrykke eller redusere en persons seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Det pekes i forarbeidene på at dette er for å unngå omgåelse av forbudet mot å endre en person.
I forbindelse med behandlingen av lovforslaget ble det understreket at lovendringen ikke medfører en begrensning i retten til å ha eller å uttrykke ulike syn på seksuell orientering og kjønnsidentitet. Videre ble det understreket at det er praksiser som kan karakteriseres som konverteringsterapi som forbys, men ikke bønn.
Bestemmelsen presiserer at definisjonen ikke omfatter praksis, behandling eller tjeneste som knytter seg til kjønnsbekreftende behandling, og som ikke baserer seg på en oppfatning av at en spesiell seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk er å foretrekke fremfor en annen.
Det er også forbudt å bidra til at et barn fra Canada blir sendt til utlandet med det formål at barnet skal gjennomgå konverteringsterapi. Forbudet rammer også enhver som mottar finansielt eller materielt utbytte, dersom personen vet at utbyttet, direkte eller indirekte, stammer fra konverteringsterapi.
6.1.3.4 Forbud mot å markedsføre konverteringsterapi
Det er også vedtatt et forbud mot å markedsføre eller reklamere for konverteringsterapi. Forbudet rammer enhver som forsettlig markedsfører eller reklamerer for konverteringsterapi.
Det er presisert i loven at alle typer formater rammes av forbudet mot markedsføring av konverteringsterapi – herunder fotografi, film, video, radio eller annet opptak, en visuell presentasjon eller skriftlig materiale.
Domstolene får fullmakt etter straffeloven til å avgi kjennelse om at reklame for konverteringsterapi skal fjernes eller slettes.
6.1.3.5 Sanksjoner ved brudd på loven
Enhver som forsettlig forårsaker at en annen person gjennomgår konverteringsterapi, også ved å utføre konverteringsterapien kan straffes med fengsel i inntil fem år, jf. § 320.102.
Enhver som forsettlig markedsfører eller reklamerer for konverteringsterapi kan straffes med fengsel i inntil to år, jf. § 320.103.
Enhver som mottar finansielle eller andre materielle goder/fordeler med viten om at disse er mottatt eller stammer fra tilbud om konverteringsterapi, enten direkte eller indirekte, kan straffes med fengsel i inntil to år, jf. § 320.104.
6.1.4 Frankrike
Lov om forbud mot konverteringsterapi ble enstemmig vedtatt i senatet den 20. januar 2022, vedtatt i nasjonalforsamlingen den 25. januar 2022 og kunngjort 31. januar 2022. Lovvedtaket medfører endringer i det franske lovverket, herunder den franske straffeloven (Code pénal) og den franske helseloven (Code de la Santé publique).
6.1.4.1 Legaldefinisjon av konverteringsterapi
Straffelovens artikkel 225-4-13 slår fast at praksis, atferd og gjentagende tale med mål om å forandre eller undertrykke den virkelige eller oppfattede seksuelle legningen eller kjønnsidentiteten til en person, og som resulterer i en forandring av vedkommendes fysiske eller psykiske helse, skal straffes med bot eller fengsel.
I tillegg er det inntatt en endring i helseloven. Etter artikkel 4163-11 i helseloven straffes det å gi konsultasjoner eller henvise til behandlinger som hevder å kunne forandre eller undertrykke den oppfattede eller virkelige seksuelle legningen eller kjønnsidentiteten til en person.
6.1.4.2 Forbudets rekkevidde
Forbudet omfatter ikke gjentagende tale som inviterer en person til kun forsiktighet og refleksjon, med særlig hensyn til vedkommendes unge alder, hvor personen stiller spørsmål ved sin egen kjønnsidentitet og som vurderer medisinsk behandling med mål om kjønnsskifte.
Dersom overtredelsen er utført av en av barnets foreldre eller juridisk foresatte, skal domstolen vurdere helt eller delvis bortfall av foreldreretten eller bortfall av den foresattes myndighet over barnet i henhold til artiklene 378 og 379-1 i loven.
6.1.4.3 Forbud mot å markedsføre konverteringsterapi
Det franske forbudet regulerer ikke markedsføring av konverteringsterapi eksplisitt.
6.1.4.4 Sanksjoner ved brudd på loven
Brudd på artikkel 225-4-13 straffes med inntil to års fengsel og 30 000 euro i bot. Straffen økes til inntil tre års fengsel og 45 000 euro i bot dersom handlingene utføres:
mot et barn, eller dersom et barn har vært tilstede og deltatt i handlingene.
av et familiemedlem i stigende linje, eller en person med myndighet over offeret.
mot en person hvis spesielle sårbarhet eller uselvstendighet på grunn av sin alder, sykdom, uførhet, fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse, graviditet, eller økonomisk eller sosial vanskeligstillelse, er kjent av gjerningspersonen.
av flere personer som opptrer som gjerningspersoner eller medskyldige.
ved hjelp av en offentlig tilgjengelig tjeneste på internett eller et digitalt eller elektronisk hjelpemiddel.
Som nevnt over, kan en domstol vurdere helt eller delvis bortfall av foreldreretten til foreldre som utsetter sine barn for konverteringsterapi.
Leger som gir konsultasjoner eller henviser til behandlinger som etter sigende kan forandre eller undertrykke en persons seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, straffes med inntil to års fengsel og inntil 30 000 euro i bot.
6.1.5 New Zealand
6.1.5.1 Overordnet om forbudet
New Zealand vedtok Conversion Practices Prohibition Legislation Bill 18. februar 2022. Loven inneholder to straffebud som forbyr det å utføre (perform) konverteringspraksis. I tillegg er det tatt inn et sivilrettslig forbud i Human Rights Act.
6.1.5.2 Legaldefinisjon av konverteringsterapi
Konverteringspraksis er i lovens artikkel 5 definert som praksis, vedvarende forsøk (sustained effort) eller behandling som er rettet mot et individ på grunn av individets seksuelle orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk med intensjon om å endre eller undertrykket individets seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Om uttrykkene praksis, vedvarende forsøk (sustained effort) eller behandling er det gitt følgende forklaring i forarbeidene:
«The definition of conversion practice does not explicitly state whether it would cover both one-off and cumulative practices. We believe that the definition should cover both, as harm can be caused by one-off acts as well as by cumulative practices. Therefore, we recommend by majority that clause 5 be amended to include reference to ‘treatment’ and ‘sustained effort’. The inclusion of ‘treatment’ would avoid the exclusion of discrete practices that are harmful. The inclusion of ‘sustained effort’ would make it clear that cumulative practices are intended to be captured by the definition. We consider that this would align the definition of conversion practices with the purpose of the bill as introduced.»
Det fremgår av loven at følgende ikke omfattes av definisjonen:
enhver handling som helsepersonell utfører som en del av å utføre helsehjelp hvis helsepersonellet
etter deres rimelige faglige skjønn anser at det er hensiktsmessig å iverksette denne handling; og
overholder alle juridiske, profesjonelle og etiske standarden når de gjennomfører handlingen;
bistand til person som gjennomgår eller vurderer å gjennomgå et kjønnsskifte; eller
bistand til en person i å uttrykke sin kjønnsidentitet; eller
aksept, støtte eller forståelse til en person; eller
tilretteleggelse for en persons mestringsevne, utvikling eller identitetsutforskning, eller legger til rette for sosial støtte for personen; eller
uttrykk for kun en tro eller et religiøst prinsipp overfor en person, som ikke er ment å endre eller undertrykke personens seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.
På parlamentets nettsider er det gitt følgende eksempler på handlinger som vil falle inn under definisjonen:
å bruke skam eller tvang for å gi en person en aversjon mot å tiltrekkes av samme kjønn, eller oppfordre til kjønnsnormativ atferd.
å oppmuntre en person til å tro at deres seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk må endres fordi det anses som en feil eller en lidelse.
å utføre en bønnebasert praksis, en befrielsespraksis eller en eksorsisme som har til hensikt å endre eller undertrykke en persons seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.
6.1.5.3 Forbudets rekkevidde
Det følger av Conversion Practices Prohibition Legislation Bill artikkel 8 at det er straffbart om en person utfører konverteringspraksis («conversion practice») overfor en person og kjenner til, eller er hensynsløs («reckless») med tanke på at vedkommende er under 18 år eller helt eller delvis mangler evnen til å forstå karakteren av og forutse konsekvensene av avgjørelser relatert til deres egen helse og velferd.
Av lovens artikkel 9 følger det at det er straffbart å utføre konverteringsterapi som forårsaker alvorlig skade. En person overtrer straffebudet dersom vedkommende vet at å utføre konverteringspraksis vil skape alvorlig skade for fornærmede, eller er hensynsløs («reckless») med tanke på dette. Alvorlig skade skal ifølge lovens forarbeider forstås som enhver fysisk, psykologisk eller emosjonell skade som har en alvorlig og skadelig påvirkning på individets helse, sikkerhet og velferd.
Samtykke fritar ikke for straff ved overtredelse av disse to straffebudene. Det fritar heller ikke for straff at personen trodde vedkommende hadde samtykket. Dette følger av lovens artikkel 10.
Artikkel 11 slår fast at den det utføres konverteringspraksis overfor, ikke kan straffes.
Det følger av artikkel 63 A i The Human Rights Act at det er ulovlig å utføre konverteringspraksis på en annen person eller tilrettelegge for at konverteringspraksis utføres på en annen person. Konverteringspraksis skal forstås på samme måte som i the Conversion Practices Prohibition Legislation Act artikkel 5, som er omtalt over.
Enhver person som utsettes for konverteringspraksis kan klage til Human Rights Commission. I forarbeidene er behovet for et sivilrettslig vern i tillegg til et strafferettslig vern begrunnet slik:
«We note that the criminal offences in the bill would only be intended to capture serious cases of conversion practices. We believe that the civil redress scheme would provide another path of redress for victims. The civil redress scheme would also focus on remedying harm and preventing it from happening again.
Under the Human Rights Act, the Human Rights Commission performs a range of functions such as providing education and preparing and publishing guidelines and voluntary codes of practice to promote consistency with the Act. We believe that these functions are an important part of achieving the purpose of this bill.»
6.1.5.4 Forbud mot å markedsføre konverteringsterapi
New Zealands forbud regulerer ikke markedsføring av konverteringsterapi eksplisitt.
6.1.5.5 Sanksjoner ved brudd på loven
Straff for overtredelse av forbudet i artikkel 8 er fengsel inntil 3 år.
Overtredelse av forbudet mot å utføre konverteringsterapi som er egnet til å forårsake alvorlig skade i artikkel 9, straffes med fengsel inntil 5 år.
6.1.6 Hellas
6.1.6.1 Overordnet om det greske forbudet
Det greske parlamentet vedtok et nasjonalt forbud mot konverteringspraksiser i mai 2022. Loven tar sikte på å beskytte den psykiske og fysiske helsen til personer som risikerer å bli utsatt for konverteringsterapi. I tillegg har greske myndigheter uttalt at formålet med loven er å øke samfunnets bevissthet om diskriminering av lhbt+-personer.
6.1.6.2 Legaldefinisjonen av konverteringsterapi
Den greske bestemmelsen definerer konverteringspraksiser som enhver behandling som har som formål å endre eller undertrykke en persons seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.
6.1.6.3 Forbudets rekkevidde
Forbudet gjelder overfor sårbare personer, definert som mindreårige eller voksne underlagt rettslig vergemål i henhold til den greske sivilloven. Den som utfører konverteringspraksiser overfor andre, må ha innhentet disse personenes eksplisitte samtykke for å slippe straffansvar.
Den greske bestemmelsen gjelder spesifikt konverteringspraksiser utført av «profesjonelle aktører». I bestemmelsen defineres profesjonelle aktører som enhver som utfører konverteringspraksiser for økonomisk vinning.
6.1.6.4 Forbud mot å markedsføre konverteringsterapi
Profesjonelle aktører forbys å initiere, vise eller reklamere for konverteringspraksiser, utført av dem selv eller tredjepersoner, uavhengig av om slike tredjepersoner er profesjonelle eller ikke.
6.1.6.5 Sanksjoner ved brudd på loven
Overtredelse av disse straffebudene kan medføre fengselsstraff eller bot. Gjentatt overtredelse av bestemmelsen vil være straffeskjerpende.
6.2 Rettslig regulering i andre utvalgte land på regionalt nivå
6.2.1 Spania
I Spania har flere provinser og autonome regioner innført forbud mot konverteringsterapi, herunder Madrid (2016), Murcia (2016), Andalucía (2017), Valencia (2018) og Aragon (2018).
Madrid, Andalucía og Aragon forbyr alle medisinske, psykiatriske, psykologiske, religiøse eller andre intervensjoner som søker å endre en persons seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. Valencia har et forbud mot metoder, programmer og terapi som søker å endre en persons seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Murcia forbyr offentlig helsepersonell å utføre konverteringsterapi. Reguleringen omtaler kjønnsidentitet, men nevner ikke seksuell orientering eksplisitt.
Samtlige nevnte provinser og autonome regioner forbyr markedsføring av konverteringsterapi.
6.2.2 Canada
Provinsene Ontario (2015), Nova Scotia (2018) og Prince Edward Island (2019) har vedtatt reguleringer for å forhindre konverteringsterapi rettet mot seksuell orientering og kjønnsidentitet. Samtlige av de nevnte provinsene forbyr helsepersonell å tilby konverteringsterapi til mindreårige. I Nova Scotia er det i tillegg forbudt for personer som er i et tillits- eller autoritetsforhold til en mindreårig å utføre konverteringsterapi overfor vedkommende.
6.2.3 USA
Flere delstater i USA har vedtatt ulike former for forbud mot konverteringsterapi, herunder i California og i New York. Flere av lovene retter seg eksplisitt mot seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. De fleste lovene forbyr profesjonelle å utføre konverteringsterapi, og konverteringsterapi rettet mot mindreårige.
6.2.4 Australia
Tre av Australias delstater har siden 2020 vedtatt egne lover som forbyr konverteringsterapi.
I delstaten Queensland gjelder lovgivningen kun helsepersonell. Konverteringsterapi er i loven definert som praksis som forsøker å endre eller undertrykke en persons seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. Straffen for å utføre konverteringsterapi er bot eller fengsel inntil 18 måneder dersom handlingen utføres på en sårbar person, og ellers bot eller fengsel i inntil 12 måneder.
I Australian Capital Territorys lovgivning er konverteringsterapi definert som behandling eller annen praksis som har som formål eller påstått formål å endre en persons seksualitet eller kjønnsidentitet. Loven er rettet mot allmennheten, og gjelder ikke bare helsepersonell. Det å hjelpe en person til å uttrykke sin kjønnsidentitet, fremme aksept, støtte og forståelse overfor en person og legge til rette for en persons mestringsevner, identitetsutforskning og identitetsutvikling og gi sosial støtte, anses ikke som konverteringsterapi. Straffen er bot eller fengsel i inntil 12 måneder. Loven rammer også det å ta en person ut av regionen for å gjennomføre konverteringsterapi.
I delstaten Victoria er endrings- eller undertrykkelsespraksis i loven definert som praksis eller atferd rettet mot en person, uavhengig av samtykke, med det formål å endre eller undertrykke dennes seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. Definisjonen er, som i de to andre delstatenes lovgivning, avgrenset mot å det å assistere en person i forbindelse med kjønnsbekreftende behandling og støtte og hjelpe en person i deres utvikling og identitetsutforsking mv. Å gi en psykiatri- eller psykoterapikonsultasjon, behandling eller terapi, eller annen lignende konsultasjon, behandling eller terapi, utføre en religiøs praksis, medregnet, men ikke begrenset til, bønnbasert praksis, befrielsespraksis eller eksorsisme, samt å gi en person en henvisning med det formål at en endrings- eller undertrykkelsespraksis rettes mot personen, er eksempler som rammes av forbudet. Straff der atferden medfører alvorlig skade er fengsel inntil 10 år. Der atferden medfører skade er straffen fengsel inntil 5 år. Loven rammer også det å ta en person ut av regionen for å gjennomføre konverteringsterapi, samt markedsføring av konverteringsterapi.