7 Nærmere om viktige politikkområder

7.1 Tilskudd til erstatninger med mer

Hovedformålet med erstatningsordningene er å redusere økonomiske tap som oppstår ved produksjonssvikt forårsaket av klimatiske forhold det ikke er mulig å sikre seg mot.

Regnskapstallene for 2013 og 2014 viser høye utbetalinger både over ordningen med erstatning for avlingssvikt og tilskudd til reparasjon av vinterskadd eng. Dette skyldes flere påfølgende år med betydelige avlings- og vinterskader. I 2014 var skadeomfanget som i et normalår. Forbruksprognosen for 2016 er i samsvar med budsjett 2015 og bygger på normalårs forutsetninger både i 2015 og 2016, da utbetalingene for erstatninger vil omfatte skader i begge disse årene. Bevilgningsbehovet i 2016 blir 43 mill. kroner.

Avvikling av tilskudd til reparasjon av vinterskadd eng og erstatning for tap av bifolk

Det vises til delrapporten fra arbeidsgruppa som vurderer forenklinger av virkemidlene på jordbruksavtalen. I delrapporten til årets forhandlinger anbefaler en samlet arbeidsgruppe å avvikle ordningene med tilskudd til vinterskadet eng og tilskudd ved tap av bifolk.

I enkelte år kan noen oppleve at betydelige engarealer ødelegges av isbrann. Dersom enga tilsås så tidlig som mulig på våren med ettårig raigras e.l., vil foretaket likevel kunne høste en brukbar fôravling samme år. Formålet med ordningen er å stimulere til tidlig reparasjon, og dermed redusere grunnlaget for ev. erstatning for avlingsskade på høsten. I vilkåret for erstatning for avlingsskader heter det bl.a. at erstatningen skal avkortes dersom foretaket ikke har drevet forsvarlig eller gjort det som normalt kan forventes for å forebygge tap. Derfor er i prinsippet tidlig reparasjon av vinterskadd eng på våren uansett et krav for å være berettiget erstatning for avlingsskade. Kostnaden ved å reparere eng varierer betydelig avhengig av reparasjonsmetode, og en erstatningsordning med standardiserte satser vil derfor gi en varierende grad av kompensasjon.

Erstatning for tap av bifolk er en ordning som erstatter bifolk som ikke overlever vinteren. Ordningen har et begrenset omfang med et budsjett på 0,3 mill. kroner.

For begge ordninger er det forholdsvis store forvaltnings- og kontrollressurser sammenlignet med de beløp som utbetales. Det er også en forvaltningsmessig utfordring at kravet til ressurser og kompetanse på disse områdene varierer betydelig mellom år.

Partene er enige om å avvikle ordningene med tilskudd til reparasjon av vinterskadd eng og erstatning for tap av bifolk. Partene er enige om å øke arealtilskudd grovfôr i sone 6 (Nordland og store deler av Troms) med 4 kroner per daa, for å kompensere for bortfall av tilskudd til reparasjon av vinterskadd eng i landsdelen.

7.2 Landbrukets utviklingsfond

Ordningene under Landbrukets utviklingsfond (LUF) omfatter virkemidler innenfor næringsutviklings- og miljøtiltak, herunder bl.a. tilskuddsordninger, programmer og prosjekter, samt utviklingsmidler. I Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner, foreslår Regjeringen å overføre forvaltning av nærings- og miljøtiltak i skogbruket, utvalgte kulturlandskap i jordbruket, verdensarvområdene og til tiltak i beiteområder, fra fylkesmannen til kommunene. Oppgaveoverføringen forutsetter større og mer robuste kommuner, og må ses i sammenheng med Stortingets behandling av meldingen våren 2015.

7.2.1 Økonomisk oversikt over fondet

LUF hadde per 31. desember 2014 en egenkapital på 2 028 mill. kroner. Av dette var 1 617,5 mill. kroner innestående i Norges Bank, inkl. a konto i Innovasjon Norge. 410 mill. kroner var utestående investeringslån forventet tilbakebetalt innen 2020. Tabell 7.2 viser kapitalsituasjonen i LUF, herunder endring i egenkapital og likviditet1. Fondet har også et ansvar i form av innvilgede, men ikke utbetalte tilskudd.

Ansvar per 31. desember 2014 var på 2 248 mill. kroner. Det totale ansvaret på LUF har økt betydelig etter innføring av rentestøtteordningen i 2003. Mens de fleste andre tilsagn kommer til utbetaling i løpet av en 5-årsperiode, har rentestøtteordningen en planlagt utbetalingsperiode på 15 år. De faktiske utbetalingene fra rentestøtteordningen er avhengig av rentenivået.

Partene er enige om at bevilgningen til fondet for 2016 reduseres med 2,6 mill. kroner til 1 203,1 mill. kroner. Partene er videre enige om at vel 28,6 mill. kroner av bevilgningen for 2015 overføres til post 73 for å bidra til finansiering av prisnedskriving korn. Dette medfører endrede prognoser for fondet sammenlignet med Landbruksdirektoratets statusrapport for LUF i tilknytning til jordbruksoppgjøret 2015.

Fondets resultat i 2016 blir prognosert til -220,8 mill. kroner. Endring i disponibel likviditet for 2016 prognoseres til -143,6 mill. kroner. Erfaringstall viser at den faktiske utviklingen kan avvike noe fra prognosene, bl.a. som følge av frafall i ansvar. Kapitalsituasjonen og likviditetsutviklingen for LUF må holdes under oppsyn. Med utgangspunkt i den negative prognosen for årsresultat for fondet vil departementet gå gjennom ordninger med store ubenyttede rammer og vurdere om disse midlene skal inndras ved årsskifte.

7.2.2 Innvilgningsramme for LUF

Tabell 7.3 viser innvilgningsramme for LUF i 2015, samt endring i innvilgningsramme fra 2015 til 2016. Avtalen innebærer at innvilgningsrammen for tilskudd fra fondet for 2016 settes til totalt 1 440,5 mill. kroner, inkl. rentestøtte.

Regjeringen vil skape et levedyktig landbruk ved å styrke mulighetene for verdiskaping. Regjeringsplattformen signaliserer også at det bør satses på alternativ næringsutvikling for å gi grunnlag for en mer framtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet. Investeringsvirkemidlene og næringsutviklingsprogrammene i landbruket er viktige for å oppnå disse målene. Regjeringen vil om kort tid legge fram en melding til Stortinget om vekst og gründerskap innen landbruksbasert næringsutvikling.

En vesentlig del av innvilgningsrammen for LUF for 2016 er avsatt til ordninger som skal stimulere til næringsutvikling i landbruket, herunder særskilt midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket, og Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping. Ordninger knyttet til klima- og miljøtiltak utgjør en annen sentral del av innvilgningsrammen til fondet. Tiltak som kan bidra til reduserte klimagassutslipp fra jordbruket prioriteres i 2016.

7.3 Rekruttering, næringsutvikling og verdiskaping i landbruket

Økt verdiskaping er et av hovedmålene for landbruks- og matpolitikken, og flere av virkemidlene over LUF skal bidra til lønnsom utnyttelse av gårdens samlede ressurser. For ordningene som forvaltes av Innovasjon Norge er målsettingene om flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer sentrale. Gode investeringsordninger er nødvendig for å få en mer konkurransedyktig og framtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet. Investeringsordningene skal også bidra til utvikling av ny næringsvirksomhet på landbrukseiendommene, med mål om økt sysselsetting. Gjennom investeringer og moderniseringer i driftsapparatet og bruk av ny teknologi, oppnås økt effektivisering og produktivitet i landbruket. Det er særlig viktig for unge bønder som skal ta over drifta at det er mulighet for å fornye og modernisere. Ordningene er derfor sentrale for rekrutteringen til landbruket. Midlene til investeringer og bedriftsutvikling i landbruket er bl.a. innrettet for å avhjelpe investeringsutfordringer i forbindelse med generasjonsskifte. I tillegg er ungdom særskilt prioritert i andre deler av regelverket. I forbindelse med Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret 2014 jf. Innst. 285 S (2013–2014) er det oppnevnt et utvalg som skal se på rekrutteringsutfordringene i landbruket. Utvalget leverer sin rapport innen utgangen av 2015.

Regionale bygdeutviklingsprogram bestående av regionale næringsprogram, regionale miljøprogram og regionalt skog- og klimaprogram, synliggjør regionale prioriteringer og tilpasninger av virkemiddelbruken innenfor regional næringsutvikling.

7.3.1 Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket

Midlene til investering og bedriftsutvikling i landbruket har et todelt formål; å bidra til utvikling av ny næringsvirksomhet på landbrukseiendommene, med mål om økt sysselsetting, og å bidra til utvikling og modernisering av det tradisjonelle landbruket, med særskilt mål om økt effektivisering av produksjonen.

Investeringsbehovet i landbruket er stort, og investeringsvirkemidlene er et viktig risikoavlastende bidrag for å stimulere til økte investeringer. Partene er enige om at avsetningen til investering og bedriftsutvikling økes med 20 mill. kroner i 2016 og settes til totalt 548 mill. kroner. Maksimal prosentsats for tilskudd til investeringer videreføres med inntil 33 pst. av kostnadsoverslaget for investeringen. Skal målet om økt produksjon nås, er det viktig å støtte opp om de som ønsker å vokse. Støtte til investeringsprosjekt som gir økt matproduksjon skal prioriteres. Lønnsomhetsvurdering av prosjektene skal ligge til grunn for tildeling av midler. Ulike eierformer skal likestilles ved prioritering av søknader. Nye krav til dyrevelferd, herunder kravet om løsdriftsfjøs, og fornyelse av driftsapparatet skal vektlegges. Energihensyn og miljøvennlig teknologi skal inngå i vurderingen av søknader om tilskudd der det er relevant. Ordningen med risikolån videreføres innenfor rammen av denne ordningen.

Ny forskrift som regulerer bruken av midlene trådte i kraft 1. januar 2015. I denne forskriften er tiltaksområdet «andre tiltak» fjernet, og det er ikke lenger en klar hjemmel i forskriften til å gi støtte til investeringer i konvensjonelle frukttrefelt. Det er enighet om at det presiseres i forskriften at det også kan gis støtte til enkelte investeringer innenfor frukt- og bærproduksjon. I ny forskrift er det videre et krav om at tiltak ikke kan være påbegynt før skriftlig søknad er sendt. Av hensyn til forutsigbarhet for søkerne, er Innovasjon Norge gitt anledning til å praktisere regelverket etter gammel føring ut 2015.

Dagens fordelingsmodell for midlene har ikke vært oppdatert siden 2005. Departementet vil se på fordelingsmodellen i etterkant av jordbruksoppgjøret. Det vil bli tatt utgangspunkt i Notat 2014-1 fra NILF om forslag til fordelingsmodell, der objektive kriterier er vektlagt. Eventuelt forslag til ny fordelingsmodell basert på mer objektive kriterier drøftes mellom avtalepartene.

Tilskudd til nedskriving av lån – rentestøtteordningen

Partene er enige om å avvikle ordningen med rentestøtte, som er en del av ordningen med investerings- og bedriftsutviklingsmidler i landbruket. Dette er i tråd med den enstemmige anbefalingen i delrapport fra arbeidsgruppen som ser på forenklinger i jordbruksavtalen. Formålet med ordningen kan i stor grad dekkes innenfor de ordinære tilskuddene gitt over ordningen. Størrelsen på framtidige utbetalinger er avhengig av renteutviklingen, og arbeidsgruppen peker på at det er uheldig at staten bindes til å utbetale midler fra ordningen i framtidige budsjettår. I 2014 ble det gitt 507 tilsagn om rentestøtte. Et tilsagn om rentestøtte genererer 30 utbetalinger over 15 år, og har således også en ikke utbetydelig transaksjonskostnad. I tillegg er dette en ordning som krever særskilt kundeoppfølging over lang tid knyttet til utbetalingene. Ved avvikling vil det ikke bli gitt nye tilsagn om rentestøtte fra 1. januar 2016. Staten vil likevel være forpliktet til å utbetale rentestøtte for alle avtaler om tilsagn gitt før denne datoen.

7.3.2 Tilrettelegging for næringsutvikling og verdiskaping

Norske primærprodusenter har lite produksjonsomfang, og kan i begrenset grad selv forestå utviklingsarbeid og FoU i tilknytning til sin landbruksbaserte virksomhet. For å stimulere til næringsutvikling på bedriftsnivå er det derfor behov for virkemidler som kan mobilisere og gjøre landbruket konkurransedyktig, framtidsrettet og nyskapende. Tilretteleggingsmidlene bidrar til dette. Det er et nødvendig samspill mellom tilretteleggingsmidlene og de bedriftsrettede virkemidlene.

Fylkesvise midler til utrednings- og tilretteleggingstiltak

De fylkesvise midlene til utrednings- og tilretteleggingstiltak forvaltes av fylkesmannen og har som formål å bidra til utvikling og fornying av det tradisjonelle landbruket og å understøtte utvikling av andre landbruksbaserte næringer. Midlene blir ofte brukt i en tidlig fase for utvikling av landbruksbaserte næringer, og i samfinansiering med andre lokale og regionale aktører. Dette kan både dreie seg om økt kunnskap om hvordan bonden kan utvikle næringsvirksomhet tilknyttet egen gårdsdrift, og om å motivere og mobilisere bønder til å utvikle prosjekter og tiltak innen andre landbruksbaserte næringer.

Partene er enige om at avsetningen til utrednings- og tilretteleggingstiltak reduseres til 60 mill. kroner i 2016. Ved årsskifte 2014/2015 hadde ordningen en god del ubenyttede midler, og rammen for 2016 anses derfor som tilstrekkelig for å opprettholde god aktivitet på området. Det forutsettes at den strategiske innretningen på bruken av midlene er godt samordnet med innretningen på de bedriftsrettede virkemidlene regionalt.

Omdømmemidler til nasjonale tiltak

Partene er enige om at ordningen med omdømmemidler til nasjonale tiltak forvaltet av Landbruks- og matdepartementet, avvikles. Dette er i tråd med anbefalingene i delrapport fra arbeidsgruppen som ser på forenklinger i jordbruksavtalen.

Områderettet innsats – fjellandbruket

Som et ledd i en områderettet innsats ble det i jordbruksoppgjøret i 2013 satt av 6 mill. kroner årlig til en treårig satsing på fjellandbruket fra 2014. Satsingen er avgrenset til to samarbeidsprosjekter som inkluderer seks fylker i fjellområdene, hvorav 4 mill. kroner er fordelt til fylkene Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Oppland og Hedmark, og 2 mill. kroner er fordelt til fylkene Buskerud og Telemark. Et overordnet mål med satsingen er å styrke grunnlaget for bærekraftig verdiskaping i fjellområdene gjennom økt vare- og tjenesteproduksjon basert på landbrukets ressurser, både innenfor tradisjonelt landbruk og andre landbruksbaserte næringer. Partene er enige om at satsingen videreføres med 6 mill. kroner i 2016.

7.3.3 Fylkesvise midler til rekruttering og kompetanseheving

God agronomisk kompetanse og god kunnskapsbasert driftsledelse er viktig for et bærekraftig landbruk og for å nå målet om økt matproduksjon. Fylkeskommunene forvalter virkemidler til styrking av innsatsen innenfor rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket. Dette ansvaret må sees i sammenheng med fylkeskommunenes ansvar som skoleeiere og regionale utviklingsaktører. De videregående skolene med utdanningsprogram naturbruk er viktige for å rekruttere rett kompetanse til landbrukssektoren. Naturbruksskolene er også en viktig ressurs for etter- og videreutdanningstilbud i landbruket.

Partene er enige om å videreføre avsetningen til ordningen med en ramme på 20 mill. kroner for 2016 til fylkesvise midler til rekruttering og kompetanseheving. Prioriterte områder for ordningen er tiltak for å øke kompetansen i landbruket, herunder støtte til etter- og videreutdanningstilbud for yrkesutøvere i landbruket.

7.3.4 Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket

Stiftelsen Matmerk forvalter Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket (KIL). Programmet skal bidra til kompetanseutvikling for yrkesutøvere innen primærlandbruket eller innenfor andre næringer i tiknytning til landbruket, gjennom utvikling av kompetansetilbud. Partene er enige om at rammen på 6 mill. kroner til KIL videreføres for 2016.

7.3.5 Forskning

Forskningsmidler over jordbruksavtalen skal bringe fram kunnskap som bygger opp under de landbruks- og matpolitiske målene.

Partene er enige om at midlene i større grad prioriteres til å styrke kunnskap om prosesser og tiltak i jordbruket som bidrar til bedre karbonbalanse og redusert klimabelastning, eksempelvis bedre kunnskap om reduserte utslipp av klimagasser fra matproduksjon og jord som lagringsmedium for karbon. Forskning som fremmer mattrygghet, god dyrehelse og god dyrevelferd, er også et prioritert område. Ny kunnskap på disse områdene er viktig for å ivareta bærekraftig jordbruksdrift, mattrygghet, sikre kostnadseffektiv produksjon og for å imøtekomme forbrukerens krav til norsk matproduksjon.

For å sikre en effektiv ressursutnyttelse må disponering av midlene ses i sammenheng med Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og programmene i Norges forskningsråd. Avsetningen til forskning i 2016 videreføres med 53 mill. kroner.

7.3.6 Matmerk

Stiftelsen Matmerk har som formål å styrke konkurranseevnen til norsk matproduksjon og å skape preferanse for norskprodusert mat. Det skjer gjennom arbeid med kvalitetssikring, kompetanse og synliggjøring av norske konkurransefortrinn og opprinnelse overfor matprodusenter, handel og forbrukere. Stiftelsen har i oppgave å administrere og videreutvikle Kvalitetssystem i landbruket (KSL), godkjennings- og merkeordningen for Inn på tunet, merkeordningene Nyt Norge, Beskyttede betegnelser og Spesialitet, Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket (KIL), samt generisk markedsføring av økologisk mat og enkelte utviklingsprosjekter. Stiftelsen har også en viktig oppgave i å bidra til profilering og markedsadgang for norske matspesialiteter og drifte det nasjonale nettstedet for Inn på tunet.

Partene er enige om at avsetningen til Matmerk videreføres i 2016 med 52 mill. kroner. Avtalen innebærer videre at Matmerk gis anledning til å omdisponere 2 mill. kroner i ubenyttede midler fra 2014 til oppgaver i 2015 og 2016. Det legges til grunn at Matmerk prioriterer arbeidet med å etablere en database for lokalmatprodusenter, samt følger opp Inn på tunet- arbeidet i tråd med Handlingsplan for Inn på tunet, innenfor denne rammen. Etablering av database for lokalmatprodusenter forutsetter samfinansiering med bl.a. dagligvarehandelen og HORECA (Hotell, restaurant og catering). Etableringen av lokalmatdatabasen vil være et viktig bidrag til å lette markedsadgangen for produsenter og øke tilgangen på lokalmatprodukter for forbrukerne.

7.3.7 Utviklingsprogrammet – landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping

Utviklingsprogrammet er et sentralt virkemiddel for å bidra til næringsutvikling basert på landbrukets ressurser.

Det er et rammeprogram med tiltak og virkemidler som skal bidra til næringsutvikling basert på landbrukets ressurser og til økt vekst og verdiskaping. Virkemidlene i programmet skal særlig bidra til å få opp flere gode gründere og vekstkraftige bedrifter. Programmet tilbyr tilpassede kompetansetiltak til bedriftene, finansiering til bedrifter som ønsker å vokse og støtte til etablering av økonomisk forpliktende produsentnettverk. Programmet skal også bidra til å skape nettverk for utvikling av innovasjon og kompetanse og til omdømmeaktiviteter.

Programmet forvaltes av Innovasjon Norge og er en videreutvikling av Lokalmatprogrammet og utviklingsprogrammene for innlandsfiske, grønt reiseliv og rein. Programmet omfatter også andre næringer basert på landbrukets ressurser, herunder Inn på tunet.

Innsatsen styres av en styringsgruppe med representanter fra faglagene i jordbruket, HANEN, Norske reindriftssamers landsforbund, Fylkesmannen, fylkeskommunen og Landbruks- og matdepartementet. Matmerk er observatør.

I jordbruksoppgjøret 2014 ble innvilgningsrammen til Utviklingsprogrammet økt med i overkant av 36 pst. Partene er derfor enige om at den samlede avsetningen til Utviklingsprogrammet holdes uendret på 90 mill. kroner i 2016. Det arbeides videre med å utvikle programmet i tråd med føringene fra fjorårets jordbruksoppgjør, samt styringsgruppas signaler.

I tråd med føringene i Reindriftsavtalen 2015/2016 avsettes det 8,2 mill. kroner fra reindriftsavtalen til Utviklingsprogrammet. Reinprogrammets innretning og satsingsområder videreføres i Utviklingsprogrammet jf. føringer i Prop. 68 S (2014–2015) reindriftsavtalen 2015/2016.

7.3.8 Bioenergiprogrammet

Økt produksjon av biobrensel og leveranser av biovarme fra landbruket gir økt verdiskaping og bidrar til å nå Regjeringens mål i klima- og energipolitikken.

Det er gjennomført to evalueringer av henholdsvis varmesalgsanlegg i 2012 og gårdsanlegg i 2013, som viser gode resultater.

Utviklingen av gårdsbaserte biogassanlegg har også vært et prioritert område innenfor Bioenergiprogrammet og den nasjonale klimapolitikken. Biogassprosjektene skal vurderes med utgangspunkt i de vanlige energi- og lønnsomhetskriteriene.

Partene er enige om at avsetningen til Bioenergiprogrammet økes med 7 mill. kroner, til 67 mill. kroner for 2016. Det legges opp til å videreføre gjeldende målområder og prioriteringskriterier. Norsk Gartnerforbund tildeles midler for å stimulere til fortsatt satsing på klimavennlig produksjon innenfor avsetningen til Bioenergiprogrammet.

7.3.9 Skogbruk

Skogressursene er en viktig kilde til fornybar energi og til produksjon av trematerialer som erstatter mer klimabelastende materialer. Samtidig utgjør skogene et stort karbonlager, som kan opprettholdes gjennom en aktiv, bærekraftig skogpolitikk. Det totale nettoopptaket av karbon i skogen i Norge er på om lag 26 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Dette tilsvarer om lag halvparten av utslippene fra andre sektorer.

Regjeringen vil legge større vekt på klimapolitiske målsettinger i forvaltningen av norske skoger. For å sikre overgangen til et lavutslippssamfunn, både i Norge og andre land, må opptak av CO₂ i skog og på andre arealer som ikke skyldes nye tiltak, komme i tillegg til utslippsreduksjoner i andre sektorer. Her bør det ses på tiltak som kan ivareta eller styrke skogens karbonlager, og tiltak som gjør at trevirke kan erstatte mer utslippsintensive materialer, samt at fornybar bioenergi fra skogen kan erstatte fossil energi. For å bidra til økt bruk av tre ønsker Regjeringen å legge til rette for å øke avvirkningen av skog.

Et velfungerende skogsveinett er avgjørende for lønnsom skogsdrift, og for utvikling av skogens positive nærings-, klima- og energibidrag. Investeringsnivået til vei har økt de siste årene, med både offentlige og private midler. Skognæringen har i forbindelse med strategiarbeidet SKOG22 beregnet at investeringene i skogsveinettet må økes betydelig, både for å få tilgang til høstbare skogressurser og for nødvendig modernisering av veinettet.

Bærekraftig skogbruk krever et godt kunnskapsgrunnlag for å gjøre avveiinger mellom økonomi og miljø. Eventuell økt aktivitet i skogbruket kombineres med styrket ivaretakelse av miljøhensyn. Det er viktig at beslutninger gjøres med grunnlag i kunnskap som gir dokumenterbar og etterprøvbar informasjon om de naturressursene som skal forvaltes. En viktig kilde til denne kunnskapen er Landsskogtakseringen.

Skogbruksplanlegging med miljøregistreringer er et sentralt virkemiddel for skogbrukets miljøarbeid. Gjennom dette arbeidet kan skogeierne selv gjøre riktige avveiinger mellom bruk og vern i sine prioriteringer.

Kompetansehevende tiltak er sentralt for gjennomføringen av skogpolitikken. Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs) er en sentral aktør i denne sammenheng, som retter seg mot både offentlig og privat veiledningsapparat, skogeiere, skogsarbeidere og entreprenører over hele landet. Løpende kompetanseheving er en avgjørende forutsetning for skogeiernes muligheter til selv å kunne legge til rette for økt verdiskaping med basis i eiendommens ressurser.

Bevilgningen til skogbruk ble økt med 10 mill. kroner i jordbruksoppgjøret 2014. Partene er derfor i år enige om at bevilgningen til skogbruk over jordbruksavtalen videreføres med 214 mill. kroner i 2016. Fordelingen mellom de ulike virkemidlene vil gjøres etter drøftinger mellom avtalepartene på et drøftingsmøte der også skogbrukets næringsorganisasjoner inviteres til å delta.

7.3.10 Friskere geiter – kompensasjonstilskudd

For de besetningene som har deltatt i saneringsprosjektet Friskere geiter har det blitt gitt kompensasjon for bortfall av produksjonstilskudd innenfor en maksimal periode på tre år etter gjennomført sanering. De siste saneringene i prosjektet ble gjennomført i 2013, og det er derfor fremdeles besetninger innenfor ordningen som er berettiget et slikt kompensasjonstilskudd. Samlet utbetaling i 2014 var på 11 mill. kroner. Ordningen hadde et mindreforbruk på 8 mill. kroner ved årsskiftet 2014/2015, og det ventes et mindreforbruk på avsatte midler til formålet i 2015. På denne bakgrunn er det ikke behov for å bevilge mer midler til ordningen. Partene er enige om at ubenyttede midler på ordningen kan benyttes til utbetaling av kompensasjonstilskudd for 2016.

7.3.11 Midler til konfliktforebyggende tiltak jordbruk/reindrift

Partene er enige om å videreføre avsetningen til konfliktforebyggende tiltak mellom jordbruk og reindrift med 1,5 mill. kroner i 2016. Denne avsetningen er på nivå med tilsvarende avsetning over reindriftsavtalen. Midlene fra de to næringsavtalene forvaltes samlet av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

7.4 Miljø og klima

Miljøsatsingen skal bidra til å opprettholde kulturlandskapet og til å redusere miljøbelastningen fra jordbruket, herunder utslipp til luft og vann. Flere av miljøordningene bidrar også til bedre agronomi og vil ha positiv påvirkning på produksjonen. Det legges opp til en økt satsing på tiltak som kan bidra til reduserte utslipp av klimagasser fra jordbruket, jf. Innst. 285 S (2013–2014).

7.4.1 Miljøsatsing i jordbruksavtalen

Ordningene som er gjengitt i tabell 7.4, angir virkemidlene innenfor jordbruksavtalen på miljøområdet. Areal- og kulturlandskapstilskudd og beitetilskuddene går til de aller fleste jordbruksforetak og danner grunnlaget for å opprettholde et variert og levende kulturlandskap i hele landet. De øvrige ordningene er innrettet for å møte spesielle miljøutfordringer. Det avsettes nær 4,9 mrd. kroner til ordninger med klima- og/eller miljøformål i 2016.

7.4.2 Helhetlig utredning av miljøvirkemidlene i jordbruket

I jordbruksoppgjøret 2014 ble det nedsatt en partssammensatt arbeidsgruppe som skulle utrede virkemidlene under miljøprogramsatsingen i jordbruket, med sikte på å oppnå bedre måloppnåelse for miljø, forenklinger for næring og forvaltning, reduksjon i antall støtteordninger og økt formålseffektivitet ved virkemiddelbruken. Arbeidsgruppen leverte sin rapport 23. februar 2015. Virkemidlene er gjennomgått enkeltvis og vurdert i sammenheng. Gjennomgangen viste at graden av måloppnåelse varierer. Dette betyr ikke nødvendigvis at miljøvirkemidlene i jordbruket ikke virker etter hensikten, men at de kan være utilstrekkelige til å oppveie andre drivere som vanskeliggjør måloppnåelse, f.eks. klimaendringer. Gjennomgangen viste videre at det er potensial for å bedre målrettingen av enkelte ordninger og at andre ordninger kan forenkles. Arbeidsgruppen anbefalte å gjøre endringer i virkemidlene både på kort og lang sikt.

7.4.3 Nasjonalt miljøprogram

Nasjonalt miljøprogram skal bidra til å målrette miljøarbeidet i jordbruket, synliggjøre jordbrukets samlede miljøinnsats og sikre forankring av miljøarbeidet både regionalt og lokalt.

Evaluering av areal- og kulturlandskapstilskuddet (AK)

Arealtilskudd ble særlig tatt i bruk fra starten på 1990-tallet, som et ledd i å følge opp internasjonale anbefalinger om å redusere produksjonsavhengige ordninger og omdisponere midlene til produksjonsnøytrale ordninger. Hensikten var å bidra til å redusere miljøbelastningen og intensiteten i produksjonen, opprettholde jordbruksarealene i drift, og sikre andre miljøverdier gjennom miljøkrav knyttet til tilskuddene.

Partene er enige om å gjennomføre en evaluering av areal- og kulturlandskapstilskuddet. Tilskuddet er ikke tidligere evaluert og arbeidsgruppa som utredet miljøvirkemidlene anbefaler å gjøre dette.

Evalueringen skal belyse effektene av tilskuddene, herunder i hvilken grad tilskuddene kan sies å bidra til ordningens formål:

• Bidra til et aktivt jordbruk over hele landet, og til å styrke og utjevne inntekter mellom ulike produksjoner og mellom distrikt.

• Skjøtte, vedlikeholde og utvikle kulturlandskapet gjennom aktiv drift, og å holde jordbruksareal i drift i samsvar med gjeldende landbrukspolitiske mål.

Evalueringen skal også vurdere hvordan areal- og kulturlandskapstilskuddet virker sammen med, og forskjellig fra, andre typer virkemidler med hensyn til å holde arealer i drift og å sikre miljøverdier, herunder redusere næringsstofftap til omgivelsene. Evalueringen skal videre vurdere om det er hensiktsmessig innretning og omfang av miljøkravene i areal- og kulturlandskapstilskuddet.

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) gis i oppdrag å gjennomføre evalueringen. Frist for å levere endelig evalueringsrapport er 31. oktober 2016, med sikte på behandling i jordbruksoppgjøret 2017.

Det etableres en partssammensatt arbeidsgruppe som skal utforme oppdraget for evalueringen og følge opp NIBIOs arbeid. Økonomisk ramme for gjennomføring av evalueringen er 0,8 mill. kroner og dekkes over kap. 1150 post 21 Spesielle driftsutgifter.

Bevaringsverdige husdyrraser

Som en del av ansvaret for å ivareta biologisk mangfold har landbruket ansvar for bevaring av genetisk variasjon hos husdyr. En bevaringsverdig husdyrrase i Norge er en rase som nasjonalt regnes å ha en truet eller kritisk truet populasjonsstørrelse. Kriteriene er utarbeidet av Norsk genressurssenter i samarbeid med Genressursutvalget for husdyr.

Antall foretak med bevaringsverdige storferaser og antall storfe har økt siden 1990, med sterkere økning etter år 2000 da produksjonstilskudd for bevaringsverdige storferaser ble innført. I 2014 økte tallet avlsdyr og besetninger innen samtlige seks storferaser som er definert som bevaringsverdige. Alle rasene regnes imidlertid fortsatt som truet etter FAOs definisjon (færre enn 3 000 hunndyr i avl) og status er spesielt alvorlig for de fire minste populasjonene med under 300 avlskyr per rase.

Avtalepartene vektlegger betydningen av dette arbeidet og øker tilskuddet med 200 kroner til 2200 kroner per dyr i 2016. Det gir en økning på om lag 0,5 mill. kroner på ordningen (post 74.14). Det finnes trolig et marked, særlig innenfor restaurantbransjen, for produkter fra disse rasene som produsentene bør kunne utnytte.

Ny tilskuddsordning til bevaringsverdige husdyrraser

Det gis også tilskudd til bevaringsverdige husdyrraser gjennom Regionalt miljøprogram (RMP), totalt 4,5 mill. kroner i 2014, bl.a. for å bidra til tradisjonell skjøtsel av kulturlandskapet. Arbeidsgruppen som har utredet miljøvirkemidlene, foreslår som et forenklingstiltak å samorde RMP-tilskuddet med den nasjonale ordningen med tilskudd til bevaringsverdige storferaser.

I tråd med dette er partene enige om å utvide den nasjonale tilskuddsordningen for bevaringsverdige storferaser til også å omfatte småfe og hest. Landbruksdirektoratet gis i oppgave å utforme utkast til forskrift for tilskuddsordningen i samarbeid med Norsk Genressurssenter, slik at den kan iverksettes fra søknadsåret i 2016 med utbetaling i 2017. Tiltaket skal dermed ikke inngå i RMP fra søknadsåret 2016.

Ny handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler

Formålet med Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler er å redusere risikoen for helse og miljø ved bruk av plantevernmidler og redusere avhengigheten av kjemiske plantevernmidler. Det pågår en prosess for å innlemme Direktiv om bærekraftig bruk av pesticider i EØS-avtalen. Direktivet legger blant annet til grunn at landene har en handlingsplan for å redusere risikoen knyttet til plantevernmidler og redusere avhengigheten av slike midler. Arbeidsgruppen har startet arbeidet med utforming av en ny handlingsplan med sikte på ferdigstillelse av et utkast innen høsten 2015.

Det er behov for et kontinuerlig arbeid med å redusere avhengighet og risiko ved bruk av plantevernmidler, blant annet i lys av at plantevernmidler gjenfinnes i uønskede konsentrasjoner i miljøet, forventede klimaendringer og resistensproblematikk. Arbeidsgruppen har vurdert egenevalueringsrapportene fra aktørene som har mottatt midler over Handlingsplanen. Gruppen mener at det er behov for videre innsats på en rekke områder, herunder integrert plantevern, informasjonstiltak, riktig bruk og testing av spredeutstyr, plantevernmiddelresistens og miljøeffekter av plantevernmidler under norske forhold.

Bevilgningen på 9 mill. kroner for oppfølging av handlingsplanen videreføres i 2016. Inntil 1,5 mill. kroner kan benyttes til styrking av datagrunnlaget for plantevernmidler som kan være aktuelle å benytte i småkulturer. Arbeidsgruppen som følger opp handlingsplanen vil foreslå fordeling av midlene. Landbruks- og matdepartementet omtaler den endelige fordelingen av midler i Prop. 1 S om Statsbudsjettet for 2016.

7.4.4 Regionale miljøprogram

De regionale miljøprogrammene skal gi en målretting av miljøinnsatsen i jordbruket ut over det som er mulig gjennom generelle nasjonale ordninger. Det er egne 4-årige program i hvert fylke som dekker en rekke miljøområder. Nytt elektronisk kartbasert søknadssystem ble tatt i bruk i 2013. Dette systemet medfører forenkling for næringen og spesielt for forvaltningen.

Arbeidsgruppen som avleverte rapporten Helhetlig gjennomgang av miljøvirkemidlene i jordbrukspolitikken foreslo at enkelte tiltak i RMP kan avvikles med hensikt å bedre målrettingen av virkemidlene, og å oppnå bedre og enklere struktur i RMP.

Partene er enige om å avvikle følgende tiltak i RMP fra søknadsåret 2016 med utbetaling i 2017:

• Tilskudd til lett høstharving

• Tilskudd til ingen/utsatt jordarbeiding i erosjonsklasse 1 og 2 innen nedbørfelt der vassdraget ikke er prioritert

• Tilskudd til stubb i områder med jordtap (egen ordning i Nordland)

Frigjorte midler som følge av dette skal disponeres til tiltak som stimulerer til reduserte utslipp til luft og vann. Grunnet utviklingen av eStil som forvaltningssystem for produksjonstilskudd og arbeidet med samordning med RMP, forlenges inneværende RMP-periode (2013–2016) til å gjelde ut 2017.

Bevilgning til regionale miljøprogram (RMP)

Partene er enige om å videreføre satsingen på regionale miljøprogram med en avsetning på 428,5 mill. kroner i 2016. Reduksjonen på 8 mill. kroner fra 2015 er kun en justering med utgangspunkt i behov for søknadsomgangen 2014, med utbetaling i 2015.

7.4.5 Miljøvirkemidler over Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Utsiktsrydding i kulturlandskapet

Gjengroing av kulturlandskap og veikanter er en økende utfordring mange steder i Norge. Gjengroing er en ulempe for landbruket, og vil svekke grunnlaget for blant annet reiselivet som er næring i vekst. I et forskningsprosjekt om reiseliv, kulturminner og gjengroing utført av Norsk institutt for skog og landskap og Bygdeforskning fra 2012, ble det blant annet konkludert med at dersom kontrastene og variasjonen i landskapet forsvinner, sammen med spor etter folk og bosetting, da forsvinner også store deler av det turistene refererer til som det særegne med det norske kulturlandskapet.

I 2009 ble det iverksatt en ettårig ordning for rydding av trevirke og kratt langs vei, utsiktspunkter og veinært kulturlandskap. Ordningen ble godt mottatt hos fylker og kommuner, og en streng prioritering mellom mange prosjekter bidro til gode resultater.

Partene er enige om å etablere en ny ordning for rydding av kulturlandskap, veikanter og utsiktspunkt av særlig verdifull karakter sett fra landbrukets og reiselivsnæringens side. Hovedformålet med ordningen skal være å bidra til utsyn og fremme verdier knyttet til kulturlandskapet, samt å gi klimagevinster ved at rydningsvirket skal brukes til bioenergiformål der dette er mulig.

Det avsettes 20 mill. kroner til tiltaket for 2016 og ordningen avgrenses til fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Landbruksdirektoratet fordeler midler til fylkesmannen basert på aktuelle innmeldte prosjekter i fylkene. Fylkesmannen får vedtaksmyndighet for de konkrete prosjektene innenfor de tildelte rammene fra direktoratet. Samarbeid og samfinansiering er en forutsetning for å få innvilget tilskudd. Prosjekter kan støttes med inntil 70 pst. av godkjente kostnader. Fylkesmannen må sørge for at det opprettes avtaler med berørte grunneiere og Statens vegvesen som grunneier og sektoransvarlig for vei og veitrafikk. I gjennomføringen av ryddingen må det tas hensyn til eventuelle utfordringer knyttet til erosjon, vannkvalitet og andre miljøhensyn.

For øvrig er det viktig å bygge på erfaringene fra ordningen i 2009. Følgende kriterier skal legges til grunn:

• Større prosjekter hvor flere aktører inngår samarbeid, for eksempel grunneiere, reiselivsaktører, fylker, kommuner og veimyndigheter

• Prosjekter som omfatter områder nær nasjonale turistveier eller andre veistrekninger som er viktige for turister

• Prosjekter hvor rydningsvirket kan benyttes til bioenergiformål

• Prosjekter hvor arealene senere vil bli vedlikeholdt ved beiting

• Prosjekter som kan igangsettes raskt

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) – inkl. tilskudd til drenering

Formålet med SMIL-ordningen er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Tiltakene som bidrar til å redusere forurensing under SMIL-ordningen kan også bidra til bedre agronomisk driftspraksis. SMIL-ordningen forvaltes av kommunene og tilskudd gis som engangsstøtte til investeringer og vedlikehold.

Forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord trådde i kraft i juni 2013. God drenering er avgjørende for å kunne øke matproduksjonen i årene som kommer. Det er også et viktig ledd i å tilpasse jordbruket til et endret klima med mer nedbør. God dreneringstilstand i jorda motvirker jordpakking, gir lavere risiko for utslipp av lystgass og gir høyere avlingsnivå. Drenering bidrar også til å gjøre arealene bedre rustet til perioder med ekstremvær.

Bevilgning og endringer i virkeområder

Partene er enige om at muligheten for å gi tilskudd over SMIL-ordningen til freda bygninger avvikles. Dette er en oppfølging av anbefaling fra gruppen som utredet miljøvirkemidlene. Dette antas å ha minimale budsjettmessige konsekvenser. Bevilgningen til SMIL-ordningen videreføres med 95 mill. kroner ekskl. drenering i 2016.

Det er 87 mill. kroner i ubenyttede midler på dreneringsordningen. Partene er derfor enige om at bevilgningen reduseres derfor med 20 mill. kroner, til 80 mill. kroner i 2016, uten at dette vil medføre konsekvenser for satsingen. Fylkesmennene har en viktig rolle når det gjelder å formidle informasjon og veiledning om ordningen.

Investeringsstøtte til tiltak i beiteområder (organisert beitebruk)

Ordningen stimulerer til effektivt samarbeid mellom dyreeiere og realisering av nødvendig infrastruktur for næringsutvikling i husdyrproduksjoner basert på utmarksbeiteressursene. Det kan gis tilskudd til investeringer i fysiske anlegg i beiteområder, elektronisk overvåkingsutstyr og til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter.

Avsetningen videreføres med 9 mill. kroner i 2016.

Klima- og miljøprogrammet – bærekraftig jordbruk gjennom god agronomi

Klima- og miljøprogrammet skal gjennom utredninger og informasjonstiltak bidra til å oppnå landbrukspolitikkens målsettinger på klima- og miljøområdet. Økt kunnskap om utfordringer og tiltak, effektive virkemidler for næringsutøverne, god kunnskapsoverføring fra forskning til praktisk jordbruk og oppdatert rådgiving overfor næringsutøverne innenfor temaene klimagassutslipp, klimatilpasning, vannmiljø og kulturlandskap, er sentrale elementer. Ny kunnskap i prosjektene skal raskt implementeres i praktisk jordbruk.

Partene er enige om å videreføre bevilgningen til Klima- og miljøprogrammet på 18 mill. kroner i 2016. Prosjekter som har som formål å bidra til reduserte klimagassutslipp, kunnskap om klimatilpassing, samt rådgiving og informasjon om klimasmart landbruk på gårdsnivå skal prioriteres i 2016. Innenfor bevilgningen skal det avsettes midler til å utvikle et system for energi- og utslippsregnskap på gårdsnivå og Norsk Landbruksrådgiving skal tildeles midler for å iverksette «Gratis førsteråd for klimatiltak på gårdsnivå», for å følge opp igangsatt arbeide.

Sammenslåing av Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og Verdensarvsatsingen

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket er en satsing for å ivareta et representativt utvalg av verdifulle norske jordbrukslandskap. I dag har 22 områder status som utvalgt kulturlandskap. Midlene går til tiltak for å ta vare på variasjonen i jordbrukets kulturlandskap, det biologiske mangfoldet og ivareta status for kulturminner og kulturmiljøer. Frivillige avtaler er sentrale for å nå målene. Landbruksdirektoratet koordinerer arbeidet, i nært samarbeid med Miljødirektoratet og Riksantikvaren, og i kontakt med regional landbruks-, natur og kulturminneforvaltning, kommunen, grunneiere og landbruksforetak.

Formålet med verdensarvsatsingen er å styrke landbruket i verdensarvområder på UNESCOs liste, blant annet gjennom tiltak som ivaretar kulturlandskapet. Midlene går til å sikre fortsatt drift og skjøtsel av de to verdensarvområdene Vestnorsk fjordlandskap og Vegaøyan, der jordbruk spiller en vesentlig rolle.

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og Verdensarvsatsingen er begge sektorovergripende satsinger basert på midler fra både Jordbruksavtalen og Klima- og miljødepartementets budsjett. Det er god måloppnåelse og erfaring med disse helhetlige områdesatsingene. Det er naturlig å se satsingene i sammenheng, og de slås derfor sammen til en ordning.

Landbruksdirektoratet får et koordineringsansvar for forvaltningen som skal gjennomføres sammen med Miljødirektoratet og Riksantikvaren. Landbruksdirektoratet gis i oppdrag å utforme forskrift for ordningen som skal gjelde fra 2016.

Partene er enige om at avsetningen på til sammen 9 mill. kroner videreføres i 2016. Det forutsettes at Klima- og miljødepartementet viderefører sine bevilgninger.

Biogass

I 2014 utgjorde utslipp fra jordbruket om lag 8,7 pst. av Norges samlede klimagassutslipp, av dette utgjorde metangass 45 pst. Utslipp av metan fra jordbruket kommer i all hovedsak fra husdyrhold. Behandling av husdyrgjødsel i biogassanlegg reduserer metanutslipp. I jordbruksoppgjøret 2012 vedtok Stortinget å innføre et pilotprosjekt hvor det gis tilskudd på 15 kroner per tonn husdyrgjødsel som jordbruksforetaket leverer til et biogassanlegg. Satsen ble økt til 30 kroner per tonn i jordbruksoppgjøret 2013. Forskriften ble først virksom i desember 2014, og forsinkelsen har ført til at ordningen har 5 mill. kroner i ubrukte midler. Satsen for levering av husdyrgjødsel dobles til 60 kroner per tonn i 2016 for å stimulere ytterligere til økt oppslutning om ordningen. Partene er enige om at avsetningen på 2 mill. kroner videreføres i 2016. Ordningen skal evalueres i 2019.

7.5 Økologisk produksjon og forbruk

Stortinget har fastsatt et mål om at 15 pst. av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i 2020. Dette innebærer at det skal drives økologisk produksjon på 15 pst. av det samlede norske jordbruksarealet og at 15 pst. av det samlede husdyrholdet skal være økologisk innen 2020. Målet om at 15 pst. av matforbruket skal være økologisk måles i forhold til mat- og drikkevarer som finnes som både konvensjonelle og økologiske, og sammenlignet med omsetning i kroneverdi. Både norske og importerte varer inngår i målsettingen.

Økologiske driftsmåter kan bidra med mer kunnskap om og erfaringer med mer miljøvennlige produksjonsmetoder, samtidig som økologiske produkter representerer et mangfold som forbrukerne etterspør. Markedets etterspørsel må være styrende for den økologiske produksjonen og det bør tilstrebes balanse mellom produksjon og forbruk. Det er også et mål at størst mulig andel av den økologiske produksjonen omsettes som økologisk vare.

7.5.1 Økologisk produksjon og markedsutvikling

Økologisk produksjon utgjør små andeler av den totale produksjonen innen de ulike produksjonsområdene. Nedgangen i økologiske arealer fortsatte i 2014. Det er også en nedgang i arealer under omlegging. De økologiske arealene utgjorde 5,1 pst. av totalt jordbruksareal i 2014. Et godt avlingsår i 2014 gav en økning i økologisk kornproduksjon sammenliknet med året før. Fra 2013 til 2014 var det en økning i antall økologiske husdyr for alle dyreslag utenom storfe.

NILFs driftsgranskninger viser at økonomien i økologisk melke- og storfekjøttproduksjon er minst på høyde med tilsvarende konvensjonell produksjon. Det er imidlertid variasjoner mellom år.

Samlet for alle produktgrupper var det sterk økning (26 pst.) i omsetningen av økologiske produkter i dagligvarehandelen fra 2013 til 2014, noe som bidro til at andelen omsatt økologisk vare av total omsetning økte fra 1,2 pst. til 1,45 pst. i samme periode. Den sterkeste veksten skjedde gjennom økt salg av grønnsaker, frukt og barnemat. Omsetningsstatistikken skiller ikke mellom norskproduserte og importerte varer. Det produseres imidlertid ikke økologisk barnemat i Norge. Det er grunn til å tro at den økte omsetningen av frukt og grønt også i stor grad er basert på import. Dette gjelder også produkter det er grunnlag for å produsere i Norge.

Det er viktig med stabilitet og forutsigbarhet knyttet til tilskuddsordningene for økologisk drift. Dette er særlig viktig i en situasjon der det økologiske arealet går tilbake.

For å stimulere til økt satsing på produksjon av økologiske grønnsaker, frukt og bær er partene enige om at arealtilskuddene for disse produksjonene økes med 275 kr per dekar. Ny sats blir 1275 kr per dekar. Øvrige tilskuddssatser holdes uendret og total avsetning til økologisk produksjon for 2016 blir på 122,7 mill. kroner, jf. tabell 7.6. Dette inkluderer et anslått beløp til prisnedskrivning for økologisk korn på om lag 15,5 mill. kroner for kornåret 2015–2016.

7.5.2 Utviklingsmidler

Generisk markedsføring i regi av Matmerk

Ansvaret for generisk markedsføring av økologisk mat har de siste årene vært lagt til Matmerk. Arbeidet videreføres med 2 mill. kroner i 2016, jf. kapittel 7.3.7. Satsingen skal bidra til å ivareta statens ansvar for forbrukerrettet informasjonsvirksomhet om økologiske produksjonsformer og produkter.

Utviklingsmidler forvaltet av Landbruksdirektoratet

Utviklingsmidlene går til foregangsfylkesatsingen og prosjektmidler forvaltet av Landbruksdirektoratet. Satsingen videreføres med 30 mill. kroner i 2016. Foregangsfylkene arbeider med utvikling av økologisk produksjon og marked, og har ansvar for hvert sitt hovedområde. Det arbeides innen de seks områdene jordkunnskap og jordkultur, frukt og bær, grønnsaker, korn, melk samt forbruk av økologisk mat i storhusholdning. Det er opparbeidet mye kompetanse, faglig samarbeid og nettverk mellom foregangsfylkene som etterspørres både av produsentene og veiledningsapparatet. Satsingen på foregangsfylkene videreføres på samme nivå i 2016.

De øvrige prosjektmidlene har de siste årene hatt en dreining mot færre og større nasjonale og/eller flerårige prosjekter. Dette skal følges opp videre i 2016. Dette er også i tråd med anbefalinger fra delrapporten fra arbeidsgruppa som skal se på forenklinger av jordbruksavtalens virkemidler.

Den sterke omsetningsveksten viser at det er et potensial for økt produksjon av økologiske produkter. Det er nødvendig å rekruttere nye økologiske produsenter. Norsk Landbruksrådgiving har allerede en viktig oppgave i å veilede produsenter før, under og etter omlegging til økologisk produksjon. For å bidra til å styrke den økologiske produksjonen, skal Norsk Landbruksrådgiving intensivere innsatsen for å rekruttere nye økologiske produsenter innenfor gjeldende bevilgning, jf. omtale i kapittel 7.12.2. Innsatsen bør gjøres på basis av markedsbehov og -muligheter. Landbruksdirektoratet får i oppdrag å se nærmere på utfordringene innen produksjon og marked for økologisk frukt, bær og grønnsaker. Utredningen skal ferdigstilles til jordbruksoppgjøret 2016. Det avsettes 0,5 mill. kroner til utredningen innenfor bevilgningen.

Videre oppfølging av fordeling av utviklingsmidlene vil bli gjort i dialog med avtalepartene.

7.5.3 Bevilgning til økologisk produksjon og utviklingstiltak

Samlet avsetning til økologisk jordbruk for 2016 blir på 154,7 mill. kroner, jf. tabell 7.6.

7.6 Korn, kraftfôr og mel

Kornproduksjonen er viktig både for det samlede produksjonsvolumet, for selvforsyningsgraden og for bruken av jordbruksarealer over hele landet. Etter flere år med reduksjon i kornproduksjonen, som følge av redusert areal og dårlige avlinger, ga 2014 den største kornavlingen siden 2008.

På Østlandet er en del kornareal lagt om til grasproduksjon, delvis som følge av økt hold av ammeku og økt sauekjøttproduksjon. Å øke disse produksjonene har vært prioritert i flere av de foregående års jordbruksavtaler. I tillegg har økt salg av grovfôr til hest betydning. Mange steder er dette marginale kornarealer. De ligger ofte i små skifter, som blir tunge å drive med moderne maskinelt utstyr. Ofte er fôrproduksjonen på slike arealer større i gras- enn i fôrkornproduksjon. Omlegging fra korn til gras har i enkelte områder også vært nødvendig for å redusere avrenning.

Økt arealproduktivitet vil ha stor betydning for å dekke hjemmemarkedets etterspørsel etter mat- og fôrkorn. Sorter og dyrkingsteknikker må forbedres. Og det må investeres i produksjonsgrunnlaget med økt drenering. Kornområdene er prioritert i tildeling av tilskudd til drenering, men mange steder er midlene ikke brukt opp. Veiledingstjenesten må øke innsatsen for å bedre jordas yteevne og gjøre produksjonen mindre sårbar for variasjon i været. Det vil være viktige bidrag til økt lønnsomhet.

Norske bønder selger korn og oljefrø for 2,6 mrd. kroner og kjøper kraftfôr for 7,6 mrd. kroner. Prisen på norsk fôrkorn har stor betydning for kraftfôrprisen, selv om protein- og fettråvarer nå importeres uten toll eller prisutjevningsbeløp. Det vises til merknaden fra en samlet næringskomité, som sier at når nivået på kornprisene skal vurderes, må en legge til grunn et verdikjedeperspektiv. Fôrkornprisene må fastsettes i avveiinger mellom lønnsomhet i fôrkornproduksjonen på den ene siden og hensynet til kostnadene i husdyrholdet på den andre. Matkornprisene må fastsettes i avveiinger mellom lønnsomhet i matkornproduksjonen sett opp mot hensynet til konkurransesituasjonen for bakerbransjen.

Målpriser, prisnedskrivingstilskudd, matkorntilskudd og kraftfôrpris

Partene er enige om at målprisen for hvete økes med 10 øre per kg. Det foreslås ingen endring i målprisen på rug som følge av overskudd i markedet. Målprisene for bygg og oljefrø foreslås økt med 8 øre per kg og havre foreslås økt med 6 øre per kg. Det legges til grunn at prisen på fôrhvete og fôrrug endres i samsvar med prisen på bygg. Prisnedskrivingstilskuddet til norsk korn økes med 7,3 øre per kg med virkning fra 1. juli 2015, slik at råvarekostnaden i produksjon av kraftfôr ikke økes som følge av avtalen.

Partene er enige om at tilskudd til norsk matkorn økes med 1 øre per kilo.

7.7 Frukt, grønt og poteter

Det er potensial for økt norsk produksjon av frukt, bær og grønnsaker, og det bør legges til rette for at produsentene kan satse på en trygg og effektiv produksjon.

7.7.1 Endringer i målpris

Partene er enige om å øke målprisene for frukt, bær og grønnsaker innenfor en ramme på 2,2 pst., og å øke målprisen for potet med 15 øre per kilo, jf. fordelingsskjema.

7.7.2 Post 70.11 Avsetningstiltak hagebruk

Ordningen Avsetningstiltak hagebruk består av to delordninger: Kollektiv dekning av omsetningsavgift hagebruk og Avsetningstiltak for hagebruk og potet. Partene er enige om å slå ordningene sammen, og videreføre dagens bevilgning. Dette er i tråd med forslaget i forenklingsgruppas delrapport til årets jordbruksforhandlinger. Omsetningsrådet får myndighet til å forvalte den samlede bevilgningen.

7.7.3 Avsetningstiltak potet

Partene er enige om at bevilgningen til prisnedskrivingstilskudd til potetstivelse reduseres med 2,4 mill. kroner, og utbetales med en maksimalsats på 3,50 kroner per kilo potetstivelse innenfor rammen på 20 mill. kroner.

Det kan utbetales prisnedskrivingstilskudd til potetstivelse og potetsprit der råvaren er: avrens, potet som er regulert ut av matpotetmarkedet, reststivelse og overskuddspotet fra industrien, usolgte poteter i slutten av sesong og poteter fra egne produsenter. Det kan ikke utbetales prisnedskrivingstilskudd til potetstivelse og potetsprit basert på importert råvare.

7.8 Melk

7.8.1 Kvoteordningen for melk

Produksjonsregioner for melk

I Innst. 285 S sier flertallet, bestående av H, FrP, V og KrF:

«Flertallet viser til at det skal nedsettes en partssammensatt arbeidsgruppe som skal se på omsetningsområder for melkekvoter.»

Etter jordbruksoppgjøret 2014 ble det derfor nedsatt en arbeidsgruppe som skulle utrede endringer i produksjonsregionene for å gi likere utviklingsmuligheter for alle produsenter, samtidig som mandatet pekte på hensynet til kostnadseffektiv matproduksjon og landbruk over hele landet. Arbeidsgruppen hadde medlemmer fra jordbruksorganisasjonene, meieriene og staten. Det var enighet i arbeidsgruppen om blant annet følgende vurderinger:

«Lønnsomhet vil være den viktigste driveren for investeringsbeslutninger hos enkeltprodusenter.(…).»

«Analysene i rapporten viser at det er en tiltagende konsentrasjon av melkeproduksjonen i form av klyngedannelse. Dette skjer innenfor alle landets regioner, uavhengig av naturgitte produksjonsbetingelser. Dette tyder på at allerede sterke produksjonsmiljøer, i form av produsentklynger, tiltrekker seg kvote og vil ventelig gjøre det også fremover. (…)»

I dag er det etterspørselsunderskudd etter kvote i noen regioner og etterspørselsoverskudd i andre regioner. Dette medfører at pris på privat omsatt kvote varierer sterkt mellom regionene, og at produsentene i ulike regioner har ulike forutsetninger for å kunne få kjøpt kvote. Større produksjonsregioner vil utvide markedet for omsetning og leie av melkekvoter, noe som vil gi mer velfungerende kvotemarkeder, og større likhet i pris og tilgjengelig volum for melkeprodusenter i hele landet.

Analysene i rapporten fra arbeidsgruppen viser at det ikke er noen systematisk flyt av kvote mot områdene med de beste produksjonsbetingelsene. Det er store variasjoner mellom fylker, og innad i hvert fylke. En samlet arbeidsgruppe mener dette avkrefter hypotesen om at områder med de relativt sett beste produksjonsbetingelsene innenfor hver region, tiltrekker seg kvote. Representantene i gruppa ga likevel ulike anbefalinger om endringer i regioninndelingen.

Partene er enige om å videreføre dagens 18 produksjonsregioner for kumelk.

Avsetting av kvote til driftsomstilling grunnet rovvilt

Tilskudd til driftsomstilling grunnet rovvilt forvaltes av Miljødirektoratet med bakgrunn i forskrift 2. desember 2015 nr. 158. Forskriften trådte i kraft 12. februar 2015, og ordningen har en ramme på 7 mill. kroner i inneværende år. I 2015 gikk all støtte til fire produsenter i Nord-Trøndelag som legger om fra sau til kjøttfeproduksjon. I forskriftens § 5 heter det at:

«I den grad nødvendig kvote er avsatt i jordbruksoppgjøret kan brukere i tilsagn om omstillingsmidler til melkeproduksjon tilbys å kjøpe inntil 1 000 liter kumelkkvote per avlssøye tatt ut av beiteområdet, til prisen for statlig omsatt kvote.»

Det går frem av kommentarene til forskriften at Miljødirektoratet skal gjennomføre søknadsprosessen. I revidert forskrift om kvoteordning for melk, som ble vedtatt i desember 2011, ble regelverket for tildeling av kvote ved omlegging fra sauehold i særlig rovdyrutsatte områder flyttet fra kvoteforskriften for melk til jordbruksavtaleteksten.

Partene er enige om at:

• totalt inntil 500 000 liter kumelkkvote årlig kan selges foretak som har fått tilskudd til driftsomstilling grunnet rovvilt

• kvoten som selges til dette formålet hentes ved å utvide den totale kvotemengden

Geitemelkproduksjon

Grunnet overproduksjon av geitemelk drøftet faglagene og LMD i kvotedrøftingene i 2014 at kvote som selges gjennom den statlige omsetningsordningen ikke bør videreselges, og ble enige om at dette følges opp i jordbruksoppgjøret i 2015. Partene er enige om at kvote som selges gjennom den statlige omsetningsordningen i 2015 ikke videreselges.

7.8.2 Teknisk justering av kravspesifikasjonen for melk

Kravspesifikasjonen for melk ble fastsatt av Omsetningsrådets arbeidsutvalg i 2003, og videreført i 2010. Spesifikasjonen angir hvilket innhold av fett og protein melken som leveres under forsyningsplikten skal ha. I tillegg har den betydning for målpris, siden representantvaren for melk er definert å være melk som er innenfor kravspesifikasjonen. Definisjonen av melk iht. gjeldende kravspesifikasjon går frem av tabell 7.7.

Tall fra Landbruksdirektoratet viser at den gjennomsnittlige årlige protein- og fettprosenten har ligget over øvre grense i kravspesifikasjonen siden henholdsvis 2005 og 2009. Dette er sannsynligvis et resultat av at markedet gradvis har tilpasset seg en endret etterspørselssituasjon, mens kravspesifikasjonen ikke har blitt oppdatert.

Tallgrunnlaget tilsier at det er nødvendig å endre kravspesifikasjonen slik at den blir mer tilpasset dagens etterspørsel og praksis. Dette kan gjøres på flere måter, blant annet ved å heve intervallet, fjerne den øvre grensen eller definere målpris ved en bestemt kvalitet og i større grad la markedet styre tillegg og trekk for fett og protein. Det forutsettes at justeringen ikke medfører økte kostnader i sektoren. Uavhengig av hvilken løsning som velges, forutsetter en endring forankring hos alle aktører. Det er Omsetningsrådet som må vedta endringer i kravspesifikasjonen for melk. Prinsipielt vil endringer i kravspesifikasjonen føre til behov for teknisk endring av målprisen.

Partene er enige om at Landbruksdirektoratet i samarbeid med markedsaktørene utreder teknisk justering i kravspesifikasjonen for melk frem mot jordbruksoppgjøret i 2016.

7.8.3 Prisutjevningsordningen for melk – høring av satser

Stortinget ba i mars 2015 Regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en helhetlig gjennomgang og vurdering av markedsordningen for melk, herunder med en særskilt gjennomgang og vurdering av prisutjevningsordningen, og der målet må være å legge til rette for økt konkurranse innenfor den norske melke- og meierivaresektoren. I denne gjennomgangen bør en også vurdere hvordan norske aktører kan møte den internasjonale konkurransen. Landbruks- og matdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med denne saken.

Landbruksdirektoratet har sendt forslag til satser i prisutjevningsordningen for melk for kommende avtaleperiode på høring, jf. høringsbrev fra Landbruksdirektoratet av 25. mars 2015. Satsene i prisutjevningsordningen fastsettes av Landbruksdirektoratet etter ordinære forvaltningsmessige prosedyrer, men avtalepartene i jordbruksoppgjøret kan gi føringer.

Partene er enige om at avgiftene i prisgruppe 1 (sure smakstilsatte flytende melkeprodukter, dagligvaremarkedet) og prisgruppe 4 (ferske oster unntatt mysoster, dagligvaremarkedet) reduseres med 45 øre per liter. Landbruksdirektoratet bes om å finne en balansert finansiering av de reduserte avgiftene. Partene har utover dette ikke merknader til høringsforslaget fra Landbruksdirektoratet.

7.9 Kjøtt og egg

7.9.1 Distriktstilskudd egg og fjørfekjøtt

Distriktstilskuddene til kraftfôrbasert husdyrproduksjon ble innført for å jevne ut inntektsmulighetene mellom landsdeler på grunn av ulikheter i produksjonsforhold og slakteristruktur, og geografisk variasjon i produktpriser og kraftfôrpris. De kraftfôrbaserte husdyrproduksjonene er i stor grad arealuavhengige, og ulikhet mellom distrikter i klimatiske forhold mv. har derfor begrenset innvirkning på disse produksjonene. Sammenslåing av slakterisamvirket til ett konsern, og fusjoner innen Felleskjøpet, har bidratt til stor grad av prisutjevning. Det har redusert grunnlaget for distriktstilskuddene.

Lokalisering av kraftfôrbasert husdyrhold i grasområder innebærer at korn/kraftfôr må fraktes fra korn- til grasområdene. I tillegg kommer lang innfrakt av dyr til slakteriene, kombinert med lang transport av ferdigprodukter til de store forbrukerområdene.

Eggproduksjonen er restrukturert etter omlegging til løsdrift/miljøbur i 2012. Produksjonskapasiteten er stor og sektoren sliter med overproduksjonsproblemer. Det er få kyllingprodusenter lokalisert i områdene med distriktstilskudd for fjørfeslakt, og fjørfeslakteriene har fastsatt krav til maksimal avstand mellom produsent og slakteri. Fjørfekjøttproduksjonen er styrt gjennom kontrakter for kjøp av livdyr og kontrakter med råvarekjøperne.

På bakgrunn av dette er partene enige om å avvikle distriktstilskuddet på 20 øre per kg for kylling og kalkun. Videre er partene enige om å avvikle distriktstilskudd på 22 øre per kg for egg i Trøndelag. Endringene gjennomføres fra 1. januar 2016.

7.9.2 Omlegging av tilskudd til lammeslakt fra produksjonstilskudd til pristilskudd

Tilskudd til lammeslakt kan gis for slakt av kvalitet O eller bedre. Tilskuddet utbetales som et produksjonstilskudd etter søknad, med grunnlag i antall dyr solgt til slakteri foregående år. Søknadsfristen for tilskuddet er 20. januar. Omsøkt dyretall kontrolleres maskinelt mot leveransedata fra slakteriene. For søknadsomgangen i januar 2013 ble det funnet avvik mellom det omsøkte dyretallet og tallgrunnlaget fra slakteriene i 26 pst. av søknadene. Tilskuddet er derfor krevende å forvalte.

Partene er enige om å endre forvaltningen av tilskudd til lammeslakt fra å være et produksjonstilskudd til å bli utbetalt sammen med slakteoppgjøret. Tilskuddet vil da bli beregnet ut fra registrert antall leverte lam hos slakteriet, og bli utbetalt løpende sammen med slakterienes oppgjør for mottatt vare fra jordbruksforetakene. Dette tilsvarer forvaltningsmodellen som ble valgt for kvalitetstilskuddet for storfekjøtt da det ble innført ved jordbruksoppgjøret i 2013.

Partene er enige om at i omleggingsåret 2016 utbetales lammeslakttilskuddet med halv sats knyttet til leveransene i 2015. For dyr levert til slakteriene fra og med januar 2016 og ut året utbetales tilskuddet med halv sats.

Fordelen med omleggingen er at produsentene slipper å søke tilskudd. Forutsatt at sauenæringen samlet produserer like mange lammeslakt framover som i dag, vil total utbetaling være uendret ved uendret sats. For bruk med stabil produksjon, vil utbetalingene hvert år være like store i ny og gammel ordning. Nye saueprodusenter og de som øker produksjon, vil få en gevinst ved omleggingen, mens de som reduserer eller avvikler produksjonen vil få et tap. De årlige utbetalingene fra ordningen vil etter omleggingen være like store som tidligere.

Omleggingen av tilskuddforvaltningen skal også omfatte kjeslakt og tillegget for økologiske lammeslakt av kvalitet O eller bedre.

Tilskudd til lammeslakt utbetales for lam av kvalitet O eller bedre etter klassifisering av godkjent klassifisør. Slakterier som slakter færre enn 2 000 sau/lam per år kan få unntak fra kravet til bruk av godkjent klassifisør. Etter omleggingen av ordningen skal tilskuddssatsen per lammeslakt ved disse slakteriene, bli forhåndsfastsatt ved jordbruksoppgjøret foregående år, med grunnlag i tidligere års gjennomsnittlige kvalitetsklassifisering.

7.9.3 Kvalitetstilskudd til storfekjøttproduksjon

For å gi sterkere insentiv til stofekjøttproduksjon av god kvalitet, er partene enige om å øke satsen for kvalitetstilskuddet for storfekjøtt med 30 øre per kg.

7.9.4 Svinekjøttproduksjon

Det er nå balanse i markedet for svinekjøtt, etter flere år med stor overproduksjon. For å håndtere overproduksjonen, har det de siste årene vært satt i verk flere markedsbalanseringstiltak. Det er viktig å unngå og stimulere til ny overproduksjon.

Partene er enige om å øke målprisen for gris med 70 øre per kg. Partene er videre enige om å redusere satsene for tilskudd husdyr til avlsgris og slaktegris, jf. vedlegg 1 (fordelingsskjemaet). Pris på råvare til kraftfôr øker ikke som følge av avtalen. Innovasjon Norges begrensninger i investeringsstøtte til svineprodusenter videreføres.

7.9.5 Innføring av frakttilskudd for mobile slakterier i jordbruket

Frakttilskudd slakt gis for transport av husdyr fra jordbruksforetak til slakteri. Det gis ikke tilskudd for frakt innenfor en nullsone på 50 km rundt hvert slakterianlegg. For små slakterianlegg, med årlig slaktevolum under 1 500 tonn, gjelder i hovedsak de samme utmålingskriteriene som for de store slakteriene. Men nullsonebegrensningen gjelder ikke de små anleggene, noe som medfører at de får fastsatt høyere tilskuddssatser per dyr i forhold til innfraktavstanden. Mobile slakterier har også transportkostnader, men faller i dag utenfor tilskuddsordningen fordi det er slakteriet som blir transportert og ikke dyrene. På samme måte som små lokale slakterier, som kan motta frakttilskuddet, kan mobile slakterier bidra til særskilte tilpassede lokale driftsformer i husdyrproduksjonen og være viktig i utviklingen av regionale matspesialiteter. For å oppnå større grad av likebehandling mellom små slakterier og mobile slakterier, er partene enige om at også mobile slakterier skal kunne motta frakttilskudd slakt.

For å få en enkel forvaltning av frakttilskuddet til mobile slakterier, utmåles tilskuddet med grunnlag i gjennomsnittet av satsene som gis til de små slakterianleggene.

7.10 Produksjonstilskudd

7.10.1 Nytt forvaltningssystem for produksjonstilskudd

Det skal innføres et nytt forvaltningssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. Dette skal bygge videre på forvaltningssytemet eStil, som er tatt i bruk i forvaltningen av regionale miljøprogram. Bruk av eStil vil gi et mer effektivt og driftssikkert system, og muligheter for innsparinger i forvaltningen.

I forbindelse med jordbruksoppgjøret i 2014 fikk Landbruksdirektoratet i oppdrag å legge fram en rapport om videreutvikling av eStil fram til jordbruksoppgjøret i 2015.

Det vises til Rapport nr. 3/2015 fra Landbruksdirektoratet om «Endringer i forvaltningsregimet for produksjonstilskudd». En hovedkonklusjon der er at «én søknadsomgang gir effektivisering av forvaltningen og reduserte IT-kostnader». Det skisseres flere modeller med bare én søknads- og utbetalingsomgang per år, med alternative løsninger når det gjelder registrering av utmålingskriterier og utbetalingstidspunkt.

Jordbruksforetakene bruker i dag lite tid på selve søknadsprosessen. Selv om det gjennom endringer i regelverket kan oppnås forenklinger som foretakene får nytte av, er det lite forenklingspotensial for foretakene når det gjelder selve søknaden om produksjonstilskudd. Valg av forvaltningsmodell vil derfor i liten grad kunne begrunnes med hensynet til forenkling for brukerne. Derimot er det flere forhold ved dagens system som gjør kontrollen vanskelig. Det gjelder blant annet kontroll av antall dyr på beite, telledatoproblematikk og disponering av arealene. Å bedre kontrollmulighetene er derfor en viktig begrunnelse for å endre systemet, samtidig som det også vil kunne oppnås forvaltningsmessige forenklinger.

Hele utviklingen av forvaltningssystemet eStil har en kostnadsramme på 30 mill. kroner. Det ble gjort en ekstra avsetning i 2014 på 5 mill. kroner på post 01/21, finansiert med ledige midler, for oppstart av prosjektet høsten 2014. For 2015 ble det avsatt 10 mill. kroner. Oppstart av prosjektet tok noe lengre tid enn beregnet, slik at bare en mindre del av bevilgningen på 5 mill. kroner kom til utbetaling i 2014. I forbindelse med saldert budsjett 2014 godkjente Stortinget at 4,3 mill. kroner av bevilgningen på kap. 1150 post 01 ble flyttet til post 21 «Spesielle driftsutgifter», som er en overførbar bevilgning. Til disposisjon for eStil i 2015 er derfor et overført beløp på 4,3 mill. kroner på post 21, samt den opprinnelige bevilgningen på 10 mill. kroner på post 01.

7.10.1.1 Vurdering

Partene er enige om:

• at å bedre kontrollmulighetene er en viktig begrunnelse for å endre systemet, samtidig som det også vil kunne oppnås forvaltningsmessige forenklinger

• at hele utbetalingen gjennomføres samlet i januar/februar

• å etablere et system med én søknadsomgang og to registreringsdatoer

• at nytt forvaltningssystem settes i drift fra søknadsomgangen 2017. Digital kartløsning og eventuell samordning av søknadsprosessen med RMP settes i drift fra søknadsomgangen 2018

• at Landbruks- og matdepartementet inviterer jordbrukets organisasjoner til møte for å diskutere videre utforming av forvaltningssystemet.

7.10.2 Produksjonstilskudd til melke- og ammekyr

Både melke- og ammekyr kan gi grunnlag for utbetaling av tilskudd husdyr og driftstilskudd, henholdsvis driftstilskudd til melkeproduksjon og driftstilskudd til spesialisert storfekjøttproduksjon. Gjeldende tilskuddsregelverk og -satser for melke- og ammekyr har blitt utviklet over en rekke år, og har ulik innretning. Flere momenter kan tilsi at det bør gjennomføres en samlet gjennomgang av tilskuddsgrunnlaget for melke- og ammekyr:

• Det er stor forskjell i strukturen i satser og intervaller mellom ammekyr og melkekyr i både tilskudd husdyr og driftstilskuddene. Med samme besetningsstørrelse blir sum produksjonstilskudd høyere for ammekuproduksjon enn melkekuproduksjon ved 32 kyr.

• Tilskuddregelverket reduserer insentivene for produsentene til å innrette sin produksjon best mulig, fordi dette kan gi stor reduksjon i tilskuddsutbetalingen.

• Jordbruksforetak med kumelkproduksjon kan få tilskudd til ammeku for kyr som er av minst 50 pst. kjøttferase. For andre kyr som ikke er melkekyr, gis det tilskudd som for øvrige storfe. I slike foretak gir ammekyr som ikke er av minst 50 pst. kjøttferase, heller ikke grunnlag for driftstilskudd. For produsenter med melkeproduksjon og ammekyr av NRF-rase gir dette derfor en vesentlig lavere tilskuddstildeling. Dette kan gi insentiv til oppsplitting av jordbruksforetak for å oppnå tilskudd til ammeku for ammekyr av NRF-rase (melkekurase).

En harmonisering av tilskuddene til ammeku og melkeku, dvs. at man tilskuddsmessig ikke lenger skiller mellom ammeku og melkeku, kan gi mer forutsigbarhet i tilskuddsutmålingen og færre insentiver til eventuell tilskuddsmotivert tilpasning i melke- og ammekuproduksjon. Harmonisering vil også gjøre det mulig å fjerne kravene til å ha spesielle kjøttferaser for å kunne oppnå tilskuddene. Omfanget av problemer knyttet til forvaltningen av tilskuddsordningene inkl. kontroll, vil kunne bli vesentlig redusert. Samlet kan en slik harmonisering gi en betydelig forenklingseffekt for både produsent og forvaltning, lette kontrollarbeidet og øke legitimiteten for tilskuddssystemet. Harmonisering vil imidlertid kunne gi en betydelig omfordeling av tilskudd, og redusere muligheten for å målrette tilskuddene særskilt mot én produksjon.

Partene er enige om at Landbruksdirektoratet til jordbruksoppgjøret 2016 skal utrede en harmonisering av tilskuddssatser og -regelverk for produksjonstilskuddene og avløsertilskudd ferie/fritid for melke- og ammekuproduksjon. I utredningen skal Landbruksdirektoratet:

• vurdere utfordringer med dagens system

• foreslå alternative tilskuddmodeller der tilskuddene er harmoniserte, inkl. vurdering av overgangsperiode

• vurdere utslag av de foreslåtte tilskuddsmodellene

• vurdere forvaltningsmessige effekter, inkl. tilrettelegging for kontroll

• vurdere muligheten for særskilt prioritering av spesialisert storfekjøttproduksjon.

7.10.3 Tilskudd til innmarksbeiter

Fylkesmannens adgang til å dispensere fra kravet om at alt innmarksbeiteareal skal ha permanent gjerde mot utmark, ble opphevet med virkning fra 2015. Den tidligere dispensasjonsadgangen har blitt tolket ulikt i ulike deler av landet, og i noen områder er det gitt et generelt unntak fra denne regelen. Den 18. mars 2015 hadde avtalepartene møte om gjerdekravet for innmarksbeitetilskuddet og dispensasjonspraksis for dette. Partene ble etter dette enige om at gjeldende krav i teknisk jordbruksavtale 2014–2015 kapittel 7.8.2 om permanent gjerde mot utmark skulle suspenderes, og at spørsmålet skulle vurderes i forbindelse med årets jordbruksoppgjør.

Tilskudd til innmarksbeiteareal utmåles med samme sats per dekar som for tilskudd til fulldyrka og overflatedyrka grovfôrareal, men først etter at foretakets tilskuddsberettigede innmarksbeiteareal er multiplisert med faktor på 0,6. Det er også særskilte regler knyttet til avkorting av tilskuddsberettiget innmarksbeiteareal ut fra antall grovfôrspisende dyr foretaket disponerer.

Det opprinnelige kravet om permanente gjerder mot utmark ble innført som et tiltak for å begrense en utvikling der betydelige utmarksarealer ble ryddet og omklassifisert til innmarksbeite, i større omfang enn utviklingen i antall beitedyr skulle tilsi. Samtidig ble også omregningsfaktoren redusert fra 0,7 til 0,6. Med dagens digitaliserte kartgrunnlag av jordbruksarealene, er arealklassifiseringen tydeligere definert enn tidligere. Partene er på bakgrunn av dette enige om at kravet om at innmarksbeiteareal skal ha permanente gjerder mot utmark fjernes. Partene er videre enige om at omregningsfaktoren for innmarksbeite videreføres med 0,6.

Det legges til grunn at forvaltningen fører en streng praksis med henblikk på å godkjenne nye innmarksbeitearealer.

7.10.4 Tilskudd til husdyr

Tilskudd til avlsgris og slaktegris

Det vises til kapittel 7.9.4.

Tilskudd til sauehold

For å styrke økonomien i norsk sauehold, økes satsen for tilskudd husdyr med 30 kroner per sau over 1 år, gjeldende for produksjonsintervallet 1-100 dyr per jordbruksforetak. Satsøkningen omfatter tilsvarende også produksjon med ammegeiter. Det vises til vedlegg 1 (fordelingsskjemaet).

Tilskudd til birøkt

Tilskudd husdyr gis per bikube for inntil 250 kuber per jordbruksforetak. For å muliggjøre økt grad av spesialisering og satsing på birøkt er partene enige om å fjerne grensen for hvor mange bikuber det maksimalt kan gis tilskudd til. Dette innebærer at fastsatt tilskuddssats kan gis for alle kuber et jordbruksforetak produserer med. Endringen vil gi en økning i samlet tilskuddstildeling på om lag 175 000 kroner per år.

Tilskudd til unghest

Tilskudd husdyr til unghester under tre år har vært gitt med 1 000 kroner per dyr. Ved søknadsomgangen januar 2015 ble tilskuddet utbetalt til 1 428 jordbruksforetak for i alt 3 985 unghester, dvs. med et gjennomsnitt på under tre dyr per foretak som søkte om tilskuddet.

Det anses ikke som en prioritert oppgave å støtte hesteoppdrett over jordbruksavtalen, og partene er enige om å avvikle tilskuddet.

7.11 Velferdsordninger

7.11.1 Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Partene er enige om å styrke tilskuddsordningen ved å øke satsene med 1 pst. og heve maksimalbeløpet med 700 kroner til 74 200 kroner per jordbruksforetak. Partene er enige om at endringene gjøres gjeldende allerede for utbetalingen av tilskuddet i 2016.

Det vises til kapittel 7.10.1 om nytt forvaltningssystem, eStil, som skal omfatte både produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid.

7.11.2 Tilskudd til avløsning ved sykdom m.v.

Partene er enige om at maksimal dagsats for tilskuddsordningen videreføres uendret. Bevilgningen for tilskuddsordningen tilpasses prognosert behov for midler.

7.11.3 Tilskudd til sykepengeordningen i jordbruket

Den kollektive innbetalingen over jordbruksavtalen til sykepengeordningen dekker kostnaden knyttet til økning av sykepengene fra 65 til 100 pst. av inntektsgrunnlaget for sykdom utover 16 dager. Andre selvstendig næringsdrivende enn jordbrukere har kun rett til sykepenger fra 17. sykedag med grunnlag i 65 pst. av sitt inntektsgrunnlag. Tilskuddet utbetales av NAV til jord- og skogbrukere som oppfyller de generelle vilkårene for utbetaling av sykepenger.

Landbruksdirektoratet avga 13. februar 2015 rapporten «Gjennomgang av sykepengeordningen for jordbrukere». Partene er enige om at ordningen videreføres for 2016. Tilskudd til sykepengeordningen i jordbruket bør vurderes sammen med tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv., som er under evaluering fram mot neste års jordbruksoppgjør.

De gjeldende kriteriene for tildeling av tilskudd til sykepengeordningen videreføres, og tas inn i jordbruksavtalen. Bevilgningen for ordningen på 88 mill. kroner videreføres i 2016.

7.12 Andre politikkområder

7.12.1 Nytt forvaltningssystem for ordninger under LUF m.m.

Landbruksdirektoratet og fylkesmennene benytter i dag det eldre fagsystemet «Saturn» blant annet til å håndtere ordninger finansiert gjennom LUF. Dette gjelder bl.a. ordningen tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket inkl. tilskudd til drenering. I tillegg til ordninger under LUF benyttes Saturn bl.a. også til ordningene tilskudd til avløsning ved sykdom, tilskudd til veterinærreiser, tidligpensjon for jordbrukere, og til utbetaling over landbruksvikarordningen og tilskudd til kommunale veterinærtjenester. Det ble i 2014 samlet utbetalt 969 mill. kroner fordelt på 25 000 utbetalinger via Saturn.

Saturn er et system for registrering, håndtering av ansvar og utbetaling av tilskudd. Saksbehandling skjer papirbasert i forkant av innregistreringen, og det er kun resultatet av saksbehandlingen, med nødvendige transaksjons- og statistikkdata, som blir registrert. Systemet er basert på eldre teknologi og en teknologisk plattform som ikke lenger er støttet av systemleverandørene, og teknologisk risiko er økende. Det er også begrensede utviklingsmuligheter for systemet. Begrensningene gjelder både mulighet til å utvide med ny funksjonalitet, og mulighet til å gjennomføre endringer.

Det er ikke mulig for søkere å levere tilskuddsøknader digitalt og det er heller ikke mulig for saksbehandlere i kommunene å få tilgang til systemet. Begrensninger i teknologien gjør at kun ansatte hos direktoratet og fylkesmannen får tilgang.

Landbruksdirektoratet har søkt om midler til å utvikle en erstatning for Saturn. Utviklingsarbeidet er kostnadsberegnet til 24 mill. kroner ekskl. mva i perioden 2016–2019. Forutsatt finansiering, planlegges oppstart av prosjektet sommeren 2016.

Det nye systemet vil sikre mulighet for brukervennlig digital kommunikasjon ved søknad om tilskudd. Dette vil gi en enklere søknadsprosess som vil være tidsbesparende for søker. Systemet vil understøtte hele forvaltningsprosessen for kommune, fylkesmann og direktorat digitalt på de aktuelle fagområdene, og bidra til en mer effektiv og rasjonell tilskuddsforvaltning. Systemet vil også styrke muligheten for kontroll av tilskudd.

Partene er enige om at det for 2016 avsettes 2,5 mill. kroner under kapittel 1150, post 21 til oppstart av prosjektet.

7.12.2 Kompetanseutvikling og rådgiving

Norsk Landbruksrådgivning

Norsk Landbruksrådgivning (NLR) driver faglig utvikling og uavhengig rådgivning i landbruket gjennom lokale rådgivningsenheter. Rådgivningsenhetene er et faglig bindeledd mellom landbruksforskningen og landbruket, og NLR sin virksomhet er viktig for å utvikle god agronomi og økt kompetanse i næringen.

NLR har kjernekompetanse på god agronomi, og gir rådgivning innen planteproduksjon, maskin- og byggteknikk, næringsutvikling, foretaksøkonomi, økologisk landbruk, miljøtiltak og HMS.

HMS-rådgivning ble en del av NLR sine ordinære oppgaver etter sammenslåingen med Landbrukets HMS-tjeneste (LHMS) fra 1. januar 2014.

Partene mener det er viktig å opprettholde aktiviteten i NLR og arbeidet med god agronomi på dagens nivå, og bevilgningen til NLRs rådgivingsaktivitet på 82,5 mill. kroner videreføres for 2016. Av dette skal minst 14 mill. kroner brukes til HMS-rådgivning, minst 5,5 mill. kroner skal gå til byggteknisk rådgiving og inntil 2 mill. kroner kan benyttes til prosessen med ny organisasjonsstruktur. NLR gjør et viktig arbeid for nye økologiske produsenter gjennom å veilede produsenter før, under og etter omlegging til økologisk produksjon. For å bidra til å styrke den økologiske produksjonen får NLR i oppdrag å intensivere innsatsen for å rekruttere nye økologiske produsenter innenfor gjeldende bevilgning. Innsatsen bør skje på basis av markedsbehov/-muligheter. Utover dette forutsettes det at rådgivingsaktiviteten videreføres innenfor alle rådgivningsområdene NLR har ansvaret for, men det åpnes for at bruk av midlene i noen grad kan tilpasses det til enhver tid gjeldende behov.

7.12.3 Tilskudd til dyreavl med mer

Reisetilskudd ved veterinærers syke- og inseminasjonsbesøk

Ordningen utjevner kostnadene mellom husdyrprodusenter som benytter veterinærtjenester. Ordningen er gjennomgått, og revidert regelverk er utarbeidet. Ny forskrift er fastsatt 30. april 2015 med ikrafttredelse fra 1. juli 2015. Endringene forenkler søknads- og kontrollarbeidet og fjerner enkelte urimelige forhold.

Den nye forskriften forutsetter at satser for tilskuddet skal fastsettes i jordbruksavtalen. Partene er enige om at gjeldende reisetilskudd på 8,10 kroner per km og 270 kroner per time i reise og ventetid videreføres ut 2015. Det fastsettes et tak per kilometer ved bruk av leid skyssbåt på 100 kroner. Et tak per besøk fastsettes først etter at Landbruksdirektoratet har lagt fram et datagrunnlag til forhandlingene i 2016.

Fra 1. januar 2016 er partene enige om at satsen for reisetilskudd økes med 1,60 kroner per km til 9,70 kroner, og at satsen for reise- og ventetid økes med 30 kroner per time til 300 kroner. Dette vil isolert sett øke bevilgningsbehovet med 6,1 mill. kroner, som gir et totalt bevilgningsbehov på 47,7 mill. kroner i 2016.

Tilskudd til semin

Tilskuddet skal medvirke til utjevning av pris på semintjenester på storfe og svin mellom husdyrbrukere med ulik geografisk lokalisering. Ordningen er gjennomgått, og revidert regelverk er utarbeidet. Ny forskrift er fastsatt 30. april 2015 med ikrafttredelse fra 1. juli 2015. Endringene medfører at den relative fordeling av tilskuddet mellom sæddistributørene blir mer i samsvar med deres utjevningsbehov, at midlene brukes mer målrettet med sikte på utjevning og at det ikke samtidig utbetales tilskudd både etter tilskuddsordningen til veterinærreiser og tilskuddsordningen til semin. Dette medfører en innsparing på ca. 6,1 mill. kroner. Bevilgningen for 2016 blir 24,6 mill. kroner.

Tilskudd til avlsorganisasjoner

Tilskudd til dyreavl skal medvirke til avlsmessig fremgang og populasjoner av friske sunne husdyr tilpasset vårt miljø. Ordningen skal også sikre genetisk variasjon i populasjonene og bygge på bærekraftige prinsipper basert på en tilstrekkelig stor effektiv avslpopulasjon og inkludering av funksjonelle egenskaper i avslmålet.

Partene er enige om at det til formålet settes av 14,2 mill. kroner i 2016, inkludert 0,5 mill kroner per år i tilskudd til prosjekt om utnyttelse av grovfôr (2013–2017) i regi av Norsk Kjøttfeavlslag TYR.

Følgende organisasjoner kan søke om støtte: Norsk Sau og Geit, Norges Birøkterlag, Norges Pelsdyralslag, Norsk kjøttfeavlslag TYR og Norsk Fjørfelag. Støtte til Norges Birøkterlag forutsetter at de også bidrar til driften av Reinavlsområdet for den brune bia. Norsk Fjørfelag kan søke om støtte til påvirkning av avlsarbeid i regi av internasjonale avlsselskaper.

Landbruksdirektoratet fordeler midlene innen utgangen av 2015, etter søknad fra de nevnte organisasjonene. Det innhentes uttalelse fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

7.12.4 Tilskudd til pelsdyr

Pelsdyrnæringen er gjennomgått i «NOU 2014:15 Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling?» og innspillene har vært på høring.

Det gis i dag tilskudd til utjevning av fraktkostnader for pelsdyrfôr. Råvarene er vesentlig avfall fra husdyrslakterier (35–40 pst.) og fra fisk (35–40 pst.). Tilskuddet bidrar til utjevning av fôrkostnadene uavhengig av geografisk lokalisering. Bevilgningen i 2015 er 17,8 mill. kroner.

Det legges til grunn at en bærekraftig utvikling av pelsdyrnæringen i Norge bør skje uten direkte støtte til produksjonen. Partene er enige om at tilskuddet til utjevning av kostnadene til frakt av pelsdyrfôr avvikles. Det er beregnet at fôrkostnadene i pelsdyrnæringen i gjennomsnitt vil kunne øke med i størrelsesorden 10 pst. som følge av dette.

7.12.5 Tilskudd til frøavl m.m.

Formålet med tilskudd til frøavl er å fremme dyrking og frøforsyning av gras, belgvekster, rotvekster og grønnsaker med klimatilpassede sorter. Tilskuddet blir gitt til sertifisert frøavl av godkjente sorter og omfatter pristilskudd, arealtilskudd og overlagringstilskudd. Landbruksdirektoratet har utredet ordningen og foreslår enkelte forskrifts- og satsendringer. Det foreslås bl.a. å innføre pristilskudd for rød- og hvitkløver og avvikle høstetilskuddet for disse artene, da pristilskudd i større grad vil stimulere til økt produksjon.

Partene er enige om at forskrifts- og satsendringene blir sendt på høring, og at avsetningen til frøavl på 10,02 mill. kroner videreføres i 2016. Eventuelle endringer i regler og satser tilpasses bevilgningen.

Bevilgningen til tilskudd til frøavl m.m. dekker også tilskudd til beredskapslagring av såkorn. Partene er enige om at det avsettes 3,7 mill. kroner i 2016 til tilskudd til lagring av såkorn. Med en sats på 0,60 kr per kg gis det tilskudd til maksimalt 6 200 tonn såkorn.

7.12.6 Tilskudd til utvikling av plantemateriale

Det er avsatt 51,160 mill. kroner på post 77.15 Tilskudd til kvalitets- og salgsfremmende tiltak i 2015. Av dette er det avsatt 11,0 mill. kroner til oppformering av plantemateriale etter søknad fra Sagaplant og NMBU, og 22,460 mill. kroner som tilskudd til prosjekter innen planteforedling etter søknad fra Graminor.

Partene er enige om at avsetningene i 2016 til oppformering av plantemateriale (Sagaplant og NMBU) og til prosjekter innen planteforedling (Graminor) videreføres på samme nivå som i 2015.