1 Jordbruksforhandlingene 2015 Sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 15. mai mellom staten og Norges Bondelag

1.1 Avtalemessige forutsetninger

Partene viser til Stortingets behandling av kap. 1150 og 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. i Innst. 285 S (2013–2014) og avtalen mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene av 28. mai 2014. Den inngåtte jordbruksavtalen er basert på dette grunnlaget. Partene viser til Innst. 285 S, hvor flertallet presiserer inntektsmålet:

«Komiteen mener det er avgjørende at utøverne i landbruket skal kunne ha en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper slik Stortinget har forutsatt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, er enig i at regjeringens forslag til Stortinget sikrer jordbruket en gjennomsnittlig inntektsvekst på linje med andre grupper fra 2014/2015, og er i tråd med gjeldende inntektsmålsetting.»

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har funnet grunn til ytterligere forbedringer i inntektsmulighetene for årets jordbruksoppgjør, for blant annet å styrke grunnlaget for rekruttering til næringen og økt matproduksjon.»

Den inngåtte jordbruksavtalen omfatter:

• målpriser for perioden 1. juli 2015 – 30. juni 2016

• bevilgninger over statsbudsjettet, kapittel 1150 og 4150 for kalenderåret 2016

• omdisponeringer innenfor budsjettet for 2015

• andre bestemmelser som framgår av denne protokollen

1.2 Økonomisk ramme

Partene er enige om en ramme for oppgjøret på 400 mill. kroner, med grunnlag i prognoser for kalenderåret 2016, for endringer i inntekts- og kostnadsposter som ikke er avtalebestemt, jf. tabell 2.1.

Partene er enige om en finansiering av rammen som vist i tabell 2.2. Det gjennomføres målprisøkninger fra 1.7.2015 med en årsvirkning på 315 mill. kroner. Bevilgningene til gjennomføring av jordbruksavtalen økes med 45 mill. kroner i 2016, og det disponeres 30 mill. kroner i overførte midler. Rammen og forutsetningene i tabell 2.1 gjør at utnyttingen av jordbruksfradraget vil øke med om lag 10 mill. kroner.

Rammen legger grunnlag for en inntektsøkning per årsverk på 3 ¾ pst. fra 2015, før oppgjør, til 2016. Dette tilsvarer om lag 13 000 kroner per årsverk. Økningene i målpriser vil få inntektseffekt fra 1. juli 2015. Forutsatt at prisøkningen realiseres fullt ut, vil inntekten i 2015 øke med om lag 1 ¾ pst. i 2015 og ytterligere 2 pst. i 2016. Avtalen legger til rette for en inntektsvekst per årsverk på 12 ¾ pst. fra 2014 til 2016. Korrigert for bedret markedsbalanse for svin blir inntektsveksten om lag 10 ½ pst. fra 2014 til 2016.

Partene er enige om å disponere 50,1 mill. kroner til prisnedskriving av norsk korn i 2015. Dette finansieres gjennom:

• 21,5 mill. kroner fra ledige midler

• engangsoverføring på 28,6 mill. kroner fra bevilgningen til LUF

Partene er enige om de endringer i målpriser og satser og bevilgninger på tilskuddsordninger som går fram av vedlagte fordelingsskjema.

1.3 Utslag på referansebrukene

Budsjettnemndas sekretariat har beregnet utslag av avtalen på referansebrukene. Beregningene er kvantumsfaste, og viser bare utslaget av pris- og tilskuddsendringer som ligger til grunn for rammen. Endringer i volum og kapitalslit må legges til dersom beregningene skal kunne leses som en prognose på inntektsendring fra 2015 til 2016.

1.4 Andre endringer

Partene er enige om følgende endringer sammenlignet med statens tilbud av 5. mai, jf. også vedlagte fordelingsskjema.

1.4.1 Landbrukets utviklingsfond

Partene er enige om å øke bevilgningen til Landbrukets utviklingsfond med 21,4 mill. kroner. Innvilgningsrammen for investeringstilskudd (IBU-midler) økes med 20,0 mill. kroner.

1.4.2 Innmarksbeite

Omregningsfaktoren for innmarksbeite videreføres med 0,6.

1.4.3 Produksjonsregioner for kumelk

Dagens 18 produksjonsregioner for kumelk videreføres.

1.4.4 Prisutjevningsordningen for melk

Landbruksdirektoratet har sendt forslag til satser i prisutjevningsordningen for melk for kommende avtaleperiode på høring, jf. høringsbrev fra Landbruksdirektoratet av 25.3.2015. Partene er enige om at avgiftene i prisgruppe 1 (sure smakstilsatte flytende melkeprodukter, dagligvaremarkedet) og prisgruppe 4 (ferske oster unntatt mysoster, dagligvaremarkedet) reduseres med 45 øre per liter. Landbruksdirektoratet bes om å finne en balansert finansiering av de reduserte avgiftene. Partene har utover dette ikke merknader til høringsforslaget fra Landbruksdirektoratet.

1.4.5 Omlegging av tilskudd til lammeslakt

Partene er enige om å endre forvaltningen av tilskudd til lammeslakt fra å være et produksjonstilskudd til å bli utbetalt sammen med slakteoppgjøret. Fordelen med omleggingen er at bonden slipper å søke tilskudd. Forutsatt at sauenæringen produserer like mange lammeslakt framover som i dag, vil total utbetaling være uendret ved uendret sats. For bruk med stabil produksjon, vil utbetalingene hvert år være like store i ny og gammel ordning. Nye saueprodusenter og de som øker produksjon, vil få en gevinst ved omleggingen, mens de som reduserer eller avvikler produksjonen vil få et tap. De årlige utbetalingene fra ordningen vil etter omleggingen være like store som tidligere.

1.4.6 Tilskudd til avlsorganisasjoner

Partene er enige om at følgende organisasjoner kan søke om tilskudd til avlsorganisasjoner: Norsk Sau og Geit, Norges Birøkterlag, Norges Pelsdyralslag, Norsk kjøttfeavlslag TYR og Norsk Fjørfelag. Støtte til Norges Birøkterlag forutsetter at de også bidrar til driften av Reinavlsområdet for den brune bia. Norsk Fjørfelag kan søke om støtte til påvirkning av avlsarbeid i regi av internasjonale avlsselskaper.

1.4.7 Miljø

• Det settes ned en partssammensatt arbeidsgruppe som skal utforme oppdraget for evaluering av areal- og kulturlandskapstilskuddet, og følge opp NIBIOs arbeid med evalueringen.

• Tilskudd til drenering: Gjeldende vekting ved fordeling av midler videreføres.

• Klima- og miljøprogrammet: Norsk landbruksrådgiving tildeles midler til å iverksette Gratis førsteråd for klimatiltak på gårdsnivå, for å følge opp igangsatt arbeid.

• Bioenergiprogrammet: Norsk gartnerforbund tildeles midler for å stimulere til fortsatt satsing på klimavennlig produksjon (ikke over Klima- og miljøprogrammet).

• Regionale miljøprogram:

  1. Frigjorte midler som følge av avvikling av tiltakene Tilskudd til lett høstharving og Tilskudd til ingen/utsatt jordarbeiding i erosjonsklasse 1 og 2 innen nedbørfelt der vassdraget ikke er prioritert, skal disponeres til tiltak som stimulerer til reduserte utslipp til luft og vann.

  2. Grunnet utviklingen av eStil som forvaltningssystem for produksjonstilskudd og arbeidet med samordning med RMP, forlenges inneværende RMP-periode (2013–2016) til å gjelde ut 2017.

1.4.8 Distriktstilskudd til egg og fjørfekjøtt

Partene er enige om at endringene gjennomføres fra 1. januar 2016.

1.4.9 Tilskudd til lagring av såkorn

Det avsettes 3,7 mill. kroner for tilskudd til overlagring av såkorn i 2016. Med en sats på 0,60 kr per kg gis det tilskudd til maksimalt 5 100 tonn såkorn.

1.4.10 Nytt forvaltningssystem for produksjonstilskudd

Partene er enige om:

• at å bedre kontrollmulighetene er en viktig begrunnelse for å endre systemet, samtidig som det også vil kunne oppnås forvaltningsmessige forenklinger

• at hele utbetalingen gjennomføres samlet i januar/februar

• å etablere et system med én søknadsomgang og to registreringsdatoer

• at nytt forvaltningssystem settes i drift fra søknadsomgangen 2017. Digital kartløsning og eventuell samordning av søknadsprosessen med RMP settes i drift fra søknadsomgangen 2018

• at Landbruks- og matdepartementet inviterer jordbrukets organisasjoner til møte for å diskutere videre utforming av forvaltningssystemet

For saker som ikke er omtalt i denne protokollen, vises det til statens tilbud av 5.5.2015. Vedlagt sluttprotokollen følger fordelingsskjema med detaljerte endringer i avtalepriser og tilskuddsordninger.

Fordeling avtale 2015–2016