8 Forslagene i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet en midlertidig lov om innreiserestriksjoner for å begrense smittespredningen av covid-19. Det ble lagt opp til at hovedreglene om innreiserestriksjoner reguleres i loven. Dette gjelder også de mest sentrale unntakene fra innreiserestriksjonene, som det ikke er aktuelt å endre. Øvrige unntak ble forslått regulert i forskrift, og et utkast til en egen forskrift var inntatt i høringen. Det ble signalisert at det legges opp til en gradvis og kontrollert oppmykning, men det ble samtidig understreket at det kan inntreffe en smitteutvikling som også kan tilsi nye innstramninger.

Departementet foreslo i høringsnotatet at den midlertidige loven skal gjelde til 1. januar 2021.

Departementet foreslo å bygge videre på samme utgangspunkt som dagens bortvisningsforskrift om at utlendinger kan nektes innreise og bortvises med mindre de tilhører nærmere bestemte unntaksgrupper. Innreiserestriksjonene vil ikke gjelde utlendinger som allerede er bosatt i Norge. Det betyr at både utlendinger med oppholdstillatelse etter utlendingsloven og utlendinger som er omfattet av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen og som allerede er bosatt i Norge faller utenfor, samt nordiske borgere som er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse i Norge.

De mest sentrale unntakene fra innreiserestriksjonene som for øvrig ble foreslått regulert i loven omfattet bl.a. utlendinger som søker beskyttelse og utlendinger som er nødvendige av hensyn til forsvarlig drift av kritiske samfunnsfunksjoner. Det ble videre foreslått en adgang til å gjøre unntak som følge av særlige grunner.

Departementet foreslo også å videreføre at utlendinger som gis oppholdstillatelse kan få fastsatt at innreisen i medhold av tillatelsen utsettes inntil videre, slik det i dag følger av bortvisningsforskriften § 2b. Visumpliktige utlendinger som er gitt oppholdstillatelse kan inntil videre nektes innreisevisum. Hovedregelen ble foreslått å være at det inntil videre ikke gis rett til innreise. Det ble presisert at det er usikkert hvor lenge innreiserestriksjonene vil vare, og at varigheten må sees i lys av våre internasjonale forpliktelser, herunder EMK artikkel 8 om rett til familieliv og hensynet til barnets beste, jf. barnekonvensjonen artikkel 3. Departementet må derfor løpende vurdere behovet for å justere den nye forskriften.

I høringsnotatet ble det presisert at unntak fra bortvisningsreglene ikke innebærer unntak fra de til enhver tid gjeldene regler om karantene og isolering. Det betyr at utlendinger som tillates innreise til Norge som utgangspunkt er underlagt karanteneplikt, jf. covid-19-forskriften § 5.

Når det gjelder saksbehandlingen, foreslo departementet i høringsnotatet at vedtak om bortvisning treffes av Utlendingsdirektoratet eller politiet, og at departementet kan tildele vedtakskompetanse til annen myndighet. Det ble videre foreslått at reglene om saksbehandling i utlendingsloven kapittel 11 og utlendingsforskriften kapittel 17 bare gjelder så langt de lar seg forene med en forenklet og rask behandling av vedtak om bortvisning. På grunn av behovet for raske avgjørelser, foreslo departementet at forvaltningslovens kapittel IV om saksforberedelse ved enkeltvedtak og kapittel V om utforming av vedtak ikke skal gjelde for vedtak etter den midlertidige loven. Utlendingen vil ha klagerett på vedtak om bortvisning etter loven, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Utlendingsdirektoratet vil ha det overordnede ansvaret for å sikre veiledning som ivaretar behovet for forutberegnelighet for berørte utlendinger.

Departementet foreslo videre en hjemmel for utvisning av utlendinger som grovt eller gjentatte ganger overtrer innreiserestriksjonene etter den foreslåtte særloven og tilhørende forskrift, eller som gir vesentlige uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i en sak etter loven. I slike tilfeller vil utlendingslovens regler om saksbehandling mv. i så fall gjelde fullt ut.

I høringsnotatet foreslo departementet at utlendingslovens bestemmelser om betaling av utgifter til egen utreise skal gjelde tilsvarende for utlending som blir uttransportert etter vedtak om bortvisning etter den midlertidige loven. Dette medfører også at en utlending kan bortvises ved senere innreise, dersom vedkommende ikke har dekket uttransporteringsgjelden. Departementet foreslo videre at utlendingslovens regler om transportøransvar skal gjelde tilsvarende for vedtak om bortvisning etter den foreslåtte loven.

Det ble også foreslått en presisering om at tvangsmidler kan anvendes med hjemmel i bestemmelsene i utlendingsloven kapittel 12. Dette har vært lagt til grunn også i tilknytning til den gjeldende bortvisningsforskriften under smittevernloven, og innebærer bl.a. at det kan besluttes pågripelse og internering etter de samme hjemlene og vilkårene i utlendingsloven som gjelder for bortvisningssaker for øvrig.

Når smittevernloven ikke lenger skal benyttes som hjemmelsgrunnlag for å nekte rett til innreise, kan heller ikke smittevernlovens straffebestemmelse anvendes overfor den som overtrer forbud mot innreise. Departementet foreslo derfor en bestemmelse i den nye særloven om at en utlending som forsettlig eller grovt uaktsomt reiser inn i Norge i strid med bestemmelsene i lovforslaget, kan straffes med bot eller fengsel inntil seks måneder eller med begge deler. Dette tilsvarer straffebestemmelsen i utlendingsloven § 108 annet ledd bokstav a. Tilsvarende skulle straff kunne ilegges den som forsettlig eller grovt uaktsomt gir vesentlige uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i en sak etter loven, tilsvarende det som gjelder etter utlendingsloven § 108 annet ledd bokstav c.

I høringsnotatet ble det presisert at utlendingslovens regler om bortvisning fortsatt vil gjelde ved siden av reglene i den forslåtte særloven. Det innebærer bl.a. at en utlending kan bli vurdert bortvist etter utlendingslovens regler om bortvisning selv om vedkommende faller inn under et av unntakene fra de særskilte bortvisningsreglene for covid-19-situasjonen.

Til sist ble det foreslått en endring i utlendingsloven § 18 som regulerer hvem som har kompetanse til å treffe vedtak om bortvisning av hensyn til folkehelsen. Etter dagens regler i utlendingsloven må vedtak om bortvisning av hensyn til folkehelsen treffes av Utlendingsdirektoratet, jf. utlendingsloven § 17 første ledd bokstav l. Det ble foreslått at slik vedtakskompetanse kan gis til politiet eller annen myndighet.