7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7.1 Finansieringsordningene

Fordelingen av midler innen den enkelte mottakerstat vil bli basert på en fremforhandlet flerårig rammeavtale. Mottakerstatene vil deretter utarbeide detaljerte programmer for det enkelte innsatsområde, og disse skal godkjennes av giverne.

Norges andel av EØS-ordningen beregnes årlig og vil avhenge av utviklingen i EØS/EFTA-statenes bruttonasjonalprodukt. De siste årene har den ligget på om lag 96 pst. Med dette som utgangspunkt blir samlet gjennomsnittlige årlige forpliktelsen for Norge i neste programperiode 391,4 millioner euro. Utbetalingene under ordningene vil imidlertid variere fra år til år og er erfaringsmessig høyest mot slutten av perioden.

I samsvar med artikkel 10 i avtalene om finansieringsordningene skal nærmere bestemmelser om gjennomføring av ordningene utferdiges etter konsultasjoner med mottakerstatene. Disse bestemmelsene vil blant annet fastsette sluttdato for påløpte prosjektkostnader, samt sluttdato for utbetalinger til prosjektene. Det legges opp til bestemmelser som vil være i tråd med reglene i EUs samhørighetspolitikk, noe som vil lede til at siste år hvor det vil være behov for bevilgning fra Stortinget for disse finansieringsordningene vil være 2024.

De nye finansieringsordningene vil medføre omfattede arbeid i forbindelse med bilaterale MoU-forhandlinger med den enkelte mottakerstat, samt store administrative oppgaver i statsforvaltningen ved behandling av søknader om støtte og etterfølgende oppfølging og kontroll. Det eksisterende administrative apparatet i Utenriksdepartementet, ved utenriksstasjonene i de største mottakerstatene for norske bidrag, samt i Brussel (Financial Mechanism Office), må derfor opprettholdes.

Giverstatenes kostnader ved forvaltningen av den norske finansieringsordningen og EØS-ordningen vil dekkes innenfor den avtalefestede beløpsrammen for ordningene.

Nærmere retningslinjer for gjennomføring og forvaltning av EØS-finansieringsordningen vil bli utarbeidet i samarbeid med Island og Liechtenstein. Retningslinjer for gjennomføring og forvaltning av den norske finansieringsordningen vil bli utarbeidet av norske myndigheter.

Det legges opp til at den første bevilgningen under EØS-finansieringsordningene 2014–2021 fremmes i forbindelse med tilleggsproposisjonen i tilknytning til Revidert Nasjonalbudsjett 2016.

7.2 Markedsadgang for fisk

Avtalen med EU forbedrer sjømatnæringens adgang til EU-markedet. Avtalen på syv år innebærer mer forutsigbarhet for næringen og bedrer muligheten til å utnytte de tollfrie importkvotene. Avtalen innebærer en omlegging av de tollfrie kvotene til mer bearbeidede produkter, i tråd med sjømatnæringens behov. Det vil åpnes nye tollfrie kvoter for eksport av makrellfilet og fersk sildefilet, produkter hvor det er potensiale for importvekst og økt bearbeiding i Norge. I tillegg økes kvoten for krydder-/eddiksild, som har vært prioritert av næringen. Dette er viktig for fiskerinæringen siden EU er hovedmarkedet for norsk sjømateksport, og siden vi gjennom EØS-avtalen ikke har tollfrihet eller tollettelser på bl.a. sild, makrell og reker.