5 Vurdering av forhandlingsresultatet

5.1 Finansieringsordningene

Regjeringens vurdering er at de nye finansieringsordningene vil styrke og fordype det bilaterale samarbeidet med mottakerstatene. Mange av disse statene sliter med høy ledighet og en vanskelig økonomisk situasjon. Utviklingen i flere av mottakerstatene viser imidlertid en gradvis mer positiv utvikling, og deres økonomier er i dag samlet sett kommet noe nærmere EU-gjennomsnittet enn det som var tilfellet i 2009. Det er Regjeringens syn at det er i Norges interesse å medvirke til at deres økonomiske og sosiale utvikling fortsetter på en måte som bidrar til å utjevne forskjellene innenfor EØS-området.

Forhandlingene har vært lange og krevende, og pågikk langt inn i en ny programperiode. En av årsakene var de vedvarende negative konsekvenser av finanskrisen som EU fortsatt sliter med, og deres ønske om at EØS-finansieringsordningenes bidrag til tiltak for sysselsetting av ungdom burde utvides til også å omfatte andre EU- medlemsstater enn dem som hittil hadde vært omfattet av ordningene. For EØS/EFTA-statene har finansieringsordningene helt fra starten vært et solidaritetsbidrag knyttet til utjamning av de økonomiske og sosiale forskjellene mellom EUs mindre velstående medlemmer og de øvrige stater innenfor EØS-området. En utvidelse av ordningene slik EU foreslo var derfor ikke aktuell for EØS/EFTA-statene. Fondet for regionalt samarbeid gir imidlertid en mulighet for en mottakerstat, dersom den ønsker det, å samarbeide om tiltak knyttet til sysselsetting av ungdom med andre medlemsstater i unionen, forutsatt at disse medlemsstater hadde en ungdomsledighetsrate over 25 % (ifølge EUROSTAT) i referanseåret 2013.

Gjennom finansieringsordningene vil Norge i gjennomsnitt stille til rådighet om lag 391,4 millioner euro årlig, tilsvarende om lag 3,7 milliarder kroner til sosial og økonomisk utjevning og samarbeid i Europa i perioden 2014–2021.

Regjeringens vurdering er at nivået på EØS/EFTA-statenes samlede bidrag, 400,3 millioner euro per år, er høyt, men akseptabelt. Nivået innebærer en nominell økning for Norge i forhold til det årlige bidraget i perioden 2009–2014 på om lag 11 %, tilsvarende om lag inflasjonen i EU i perioden 2009–2014. Til sammenlikning økte det årlige bidraget i perioden 2009–2014 med om lag 22 % sammenliknet med perioden fra 2004 til 2009. Bulgaria og Romanias medlemsskap i EU fra 2007 er da medregnet. Totalt i syvårsperioden vil EØS/EFTA-statene bidra med 2 801,8 millioner euro til utjevning av sosiale og økonomiske forskjeller i Europa.

Hovedprioritetsområdene i kommende periode blir de samme for de to ordningene.

Disse er:

1. Innovasjon, forskning, utdanning og konkurransekraft

2. Sosial inkludering, ungdomssysselsetting og fattigdomsbekjempelse

3. Miljø, energi, klimaendringer og lavutslippsøkonomi

4. Kultur, sivilt samfunn, godt styresett og grunnleggende rettigheter og friheter

5. Justis- og innenrikssaker

Hovedprioritetsområdene legger vekt på områder der Norge har særskilt kompetanse og der vi kan utgjøre en forskjell. Videre har de økonomiske utfordringene i kjølvannet av finanskrisen medført økt vektlegging på vekst og sysselsetting og da særlig tiltak rettet mot den høye ledigheten blant ungdom.

Nytt i den kommende periode blir opprettelsen av særskilte fond rettet mot regionalt samarbeid innenfor finansieringsordningene. Særlig den delen av det todelte fondet som skal gå til samarbeidsprosjekter innenfor de ulike hovedprioritetsområdene, representerer en videreutvikling av det eksisterende grensekryssende samarbeidet som ble utviklet i tidligere programperioder og som også vil bli videreført i kommende periode. Prosjektene skal involvere mottakerland og tilgrensende tredjeland. Dette åpner opp for utvidet samarbeid med blant annet Ukraina og Moldova.

Norske aktører kan være samarbeidspartnere under de ulike delene av de regionale fondene.

Miljø og klima vil bli videreført som et hovedprioritetsområde også i kommende programperiode.

I lys av den vanskelige situasjonen knyttet til migrasjon i Europa, har Regjeringen lagt vekt på å styrke samarbeidet på dette området. Særlig for Hellas vil dette feltet være viktig.

Regjeringen vil som i tidligere perioder legge opp til en tett dialog med norske fagmyndigheter i arbeidet med nye programmer, og vil tilrettelegge for at norske aktører engasjerer seg i gjennomføringen av prosjekter med partnere i mottakerstatene.

Tiltak knyttet til et anstendig arbeidsliv vil fortsette også i den nye perioden. Som i forrige periode vil det bli avsatt 1 % av midlene under den bilaterale norske ordningen for slike tiltak. Dette er i tråd med ønsker fra arbeidslivets parter i Norge. Etter Regjeringens syn vil fortsatt satsingen på sosial dialog og anstendig arbeidsliv bidra til forsterket politisk dialog med de nyeste EU-statene.

5.2 Markedsadgang for fisk

Regjeringen hadde som mål å bedre markedsadgangen for norsk sjømatnæring til EU gjennom å videreføre og tilpasse avtalen fra 2009–2014. Etter innspill fra næringen ble nye produkter som fryst makrellfilet og fersk sildefilet prioritert, samt krydder/eddiksild. I tillegg søkte man å øke kvoten for klippfisk og bearbeidet laks som møter høy toll på EU-markedet i dag. Torskepulver ble også prioritert, som et bidrag til satsing i marin ingrediensindustri. I tillegg ønsket Regjeringen å forenkle handelsregimet til EU gjennom fjerning av lave tollsatser (opp til 5,5 %) og dermed erstatte flere tollfrie kvoter med nulltoll.

I og med at en ny avtale ikke var på plass 1. mai 2014, var det også viktig for Regjeringen å finne løsninger som sikret «kompensasjon» for forsinket enighet og gjennomføring.

Norge fikk gjennomslag for åpning av nye importkvoter i EU for fryst makrellfilet/makrellapper og fersk sildefilet. Det er ikke stor eksport av disse filetproduktene i dag, men de ble prioritert etter innspill fra næringen. Dessuten oppnådde man en grunnleggende endring av sammensetningen av de tollfrie kvotene for pelagiske produkter. Det foreligger nå et grunnlag for økt satsing på bearbeiding av makrell og sild når importkvotene åpnes. I tillegg skal den eksisterende kvoten for krydder/eddiksild økes til 11 400 tonn.

De tollfrie kvotene fra forrige avtale, som inkluderer viktige kvoter for hel fryst makrell, fryst sild og fryst sildefilet, videreføres også i den nye avtalen. Det gjør også kvoten for fryste, pillede reker. Kvotene for fryst makrell og fryst sild fra 2009–2014-avtalen hvor utnyttelsesgraden var liten, ble justert ned som et ledd i avtalen om å åpne nye kvoter for filetprodukter. Avtalen tilsvarer tollbesparelser på omtrent 200 millioner kroner.

Norge fikk derimot ikke gjennomslag for fjerning av tollsatser og forenkling av handelsregimet. I tillegg ble kravene om bedring for klippfiskog bearbeidet laks avvist. Hovedårsaken var stor motstand blant medlemsstatene. Norske krav om bedre markedsadgang for bearbeidede produkter ble av flere medlemsstater oppfattet som en trussel mot EUs egen bearbeidingsindustri.

Et sentralt punkt i avtalen er at avtalen om markedsadgang, som avtalen for EØS-midler, nå skal gjelde for syv år. Dette gir bedret forutsigbarhet for sjømatnæringen og mulighet til å utnytte de tollfrie kvotene. De tollfrie kvotene, som skulle vært åpnet 1. mai 2014 og fram til midlertidig anvendelse, skal fordeles proporsjonelt på resten av avtaleperioden, det vil si en fordeling på over de resterende årene fram til mai 2021.