5 Endring av skatteloven § 9-14 om skattlegging av verdipapirfond ved utflytting
5.1 Innleiing og samandrag
Etter fritaksmetoden i skatteloven § 2-38 er mellom anna aksjeselskap og verdipapirfond som hovudregel ikkje skattepliktig for gevinst ved realisasjon av aksjar innanfor og utanfor EØS. For investeringar i selskap utanfor EØS gjeld fritaksmetoden likevel ikkje lågskatteland og såkalla porteføljeinvesteringar. Av konkurransemessige omsyn er verdipapirfond etter skatteloven § 10-20 fritekne for skatteplikt ved realisasjon av aksjar i selskap utanfor EØS.
Verdipapirfond kan etter skatteloven § 11-11 åttande ledd i tre ulike høve inngå i skattefri fusjon, jf. lovframlegget i Prop. 1 LS (2023–2024) Skatter og avgifter 2024, punkt 5.7. Dersom verdipapirfondet etter ein slik fusjon mister si skattemessig tilhøyrsle til Noreg, utløyser det utflyttingsskatt etter skatteloven § 9-14.
I skatteloven § 9-14 fjerde ledd bokstav b er det gjort unntak frå skatteplikt ved utflytting av fondet for aksjar fondet eig som er omfatta av fritaksmetoden, jf. skatteloven § 2-38. Det er i skatteloven § 9-14 ikkje fritak for utflyttingsskatt for aksjar i selskap utanfor EØS. På grunn av krav om å spreie investeringane, har verdipapirfond regelmessig såkalla porteføljeinvesteringar, som ikkje er skattefrie etter fritaksmetoden.
Skattefritak ved realisasjon og ikkje ved utflytting i samband med elles skattefri fusjon framstår ikkje konsekvent. Departementet gjer difor framlegg om å endre skatteloven § 9-14 fjerde ledd bokstav b slik at utflytting ikkje utløyser skatteplikt for aksjar i selskap utanfor EØS for verdipapirfond ved eit slikt høve. For andelseigarane i fondet vert det ikkje gjort endringar.
5.2 Gjeldande rett
Norske verdipapirfond er skattepliktige som eige skattesubjekt etter skatteloven § 2-2 fyrste ledd bokstav e. Utanlandske fond er skattepliktige etter same føresegn når deltakarane har avgrensa ansvar for fondet sine skyldnader. Skatteloven § 10-20 har nærmare reglar for skattlegging av verdipapirfond og andelseigarane i verdipapirfond.
Etter fritaksmetoden i skatteloven § 2-38 er blant anna aksjeselskap og verdipapirfond som hovudregel ikkje skattepliktig for gevinst ved realisasjon av aksjar innanfor og utanfor EØS. For investeringar i selskap utanfor EØS gjeld fritaksmetoden likevel ikkje lågskatteland og såkalla porteføljeinvesteringar. Fritaksmetoden gjeld mellom anna heller ikkje for investeringar i lågskatteland innanfor EØS om selskapet ikkje er reelt etablert der.
Av konkurransemessige omsyn er verdipapirfond etter skatteloven § 10-20 òg fritekne for skatteplikt ved realisasjon av aksjar i selskap utanfor EØS. Skattefritaket i skatteloven § 10-20 andre ledd gjer at verdipapirfond kan konkurrere på like vilkår som fond som høyrer heime i andre EØS-statar om dei investeringar norske kundar gjer i internasjonale verdipapir i selskap utanfor EØS. Fritaksregelen i skatteloven § 10-20 annet ledd avløyste den tidlegare fritaksregelen i skatteloven § 10-31 tredje ledd som vart endra i samband med innføringa av fritakmetoden, jf. Ot.prp. nr. 92 (2004–2005). I proposisjonen er dette omtalt i kapittel 6 Innføring av skattefritak for gevinster som aksjefond opptjener i land utenfor EØS-området. Her er det mellom anna uttalt:
«Tidligere var gevinster skattefrie på fondets hånd uavhengig av hvor de var opptjent. Norske aksjefond, som helt eller delvis investerer i markeder utenfor EØS, vil ha en konkurransemessig ulempe sammenlignet med aksjefond som forvaltes fra andre jurisdiksjoner innenfor EØS. Disse fondene kan, dersom de er etablert innenfor EØS-området og oppfyller kravene som stilles i rådsdirektiv 85/611/EØF, markedsføres overfor norske investorer på lik linje med fond som er etablert her i landet.»
Etter føresegner i verdipapirfondloven kan verdipapirfond som er UCITS-fond, inngå i ein fusjon med norske verdipapirfond. UCITS-fond er verdipapirfond som verdipapirrettsleg høyrer heime i ein EØS-stat.
Etter endringar vedteke i samband med skatteopplegget for 2024, kan verdipapirfond òg fusjonere skattefritt på vilkår om kontinuitet, i tre ulike høve, jf. skatteloven § 11-11 åttande ledd:
fusjon der overdragande verdipapirfond høyrer heime i Noreg,
fusjon der både overdragande og overtakande verdipapirfond høyrer heime i utlandet og
fusjon der overtakande verdipapirfond høyrer heime i Noreg.
For å trygge det norske skattefundamentet er det reglar om skattlegging ved utflytting eller uttak frå norsk skattleggingsområde i skatteloven § 9-14. Desse reglane gjeld i utgangspunktet òg ved grenseoverskridande fusjon og fisjon. Fører fusjonen til at eigedelar, rettar og skyldnadar knytt til det overdragande fondet vert teke ut av norsk skattleggingsområde, skal reglane om skatteplikt/frådragsrett etter skatteloven § 9-14 og § 14-27 gjelde på same vis som i andre høve der eigedelar mv. mister si knyting til norsk skattleggingsområde, jf. skatteloven § 11-11 tredje ledd og § 11-11 åttande ledd. Etter skatteloven § 9-14 fjerde ledd bokstav b, er det likevel gjort unntak frå skattlegging ved utflytting for gevinst som på tidspunktet for utflyttinga er fritekne for skatteplikt etter skatteloven § 2-38. Unntaket for skatteplikt ved utflytting i skatteloven § 9-14 fjerde ledd bokstav b, gjeld òg for verdipapirfond.
Etter skatteloven § 2-38 er verdipapirfond som hovudregel fritekne for skatteplikt ved realisasjon av aksjar innanfor EØS og for porteføljeinvesteringar utanfor EØS. Etter skatteloven § 10-20 andre ledd er verdipapirfond fritekne for skatteplikt på gevinst, og har ikkje rett til frådrag for tap, ved realisasjon av aksjar i selskap som høyrer heime i land utanfor EØS.
Den uttrykkelege heimelen for skattefritak ved utflytting svarar berre til det som gjeld ved realisasjon av aksjar som er omfatta av fritaksmetoden, jf. skatteloven § 9-14 fjerde ledd, bokstav b, jf. § 2-38. For aksjar som er skattefrie ved realisasjon etter skatteloven § 10-20 andre ledd, er det ikkje heimel for skattefritak ved utflytting.
5.3 Vurderingar og framlegg
Ovanfor er det gjort greie for at verdipapirfond kan inngå i skattefri fusjon etter skatteloven § 11-11 åttande ledd. Når det norske fondet er det overdragande fondet i fusjonen, kan det verte utløyst utflyttingskatt etter skatteloven § 9-14 for aksjar fondet eig i selskap utanfor EØS.
I skatteloven § 9-14 fjerde ledd om utflyttingsskatt er det gjort unntak for skattlegging ved utflytting for aksjar som på tidspunktet for utflyttinga kunne vorte realisert skattefritt etter skatteloven § 2-38. Når verdipapirfond kan realisere aksjar både innanfor og utanfor EØS skattefritt, talar omsynet til konsistens og likskap for at det ikkje bør verte skattlegging av aksjar i selskap utanfor EØS ved utflytting.
Det vert etter departementet si oppfatning betre samanheng i regelverket om eit verdipapirfond kan realisere aksjar i selskap utanfor EØS skattefritt, og heller ikkje verte skattepliktig for gevinst ved utflytting på dei same aksjane om den skattemessig knytinga til Noreg tek slutt. Eventuelle andre eigedelar eit verdipapirfond måtte eige, vil vere skattepliktige ved utflytting, om det etter skatteloven § 9-14 fjerde ledd ikkje er grunnlag for skattefritak. Føremålet med framlegget er å leggje til rette for fusjon som er skattefri etter skatteloven § 11-11 åttande ledd.
Departementet gjer difor framlegg om at det òg ved utflytting skal vere eit uttrykkeleg fritak for skattlegging for aksjar som eit verdipapirfond eig i selskap utanfor EØS. Ei slik endring gjer at utflytting av verdipapirfond ikkje utløyser skatteplikt for gevinst på aksjar, uansett om det er aksjar i selskap innanfor EØS som er omfatta av fritaksmetoden, eller utanfor EØS.
Departementet gjer framlegg om at fritaket for utflyttingsskatt i desse tilfella berre bør ha verknad for tilfelle der utflyttingskatten vert utløyst av ein fusjon som er skattefri etter § 11-11 åttande ledd. Det vert vist til grunngivinga i Prop. 1 LS (2023–2024) Skatter og avgifter 2024, punkt 5.7.4.
Det vert vist til endring av skatteloven § 9-14 fjerde ledd, bokstav b.
5.4 Økonomiske og administrative følgjer
Dei administrative og økonomiske følgjene for næringslivet og skattemyndighetene vil verte svært avgrensa.
Dei provenymessige verknadene er svært avgrensa.
5.5 Iverksetjing
Departementet gjer framlegg om at endringa tek til å gjelde straks.