Del 2
Nærmere om budsjettforslaget

5 Nærmere omtale av bevilgningsforslagene

Programområde 21 Innenlands transport

Programkategori 21.10 Administrasjon m.m.

Utgifter under programkategori 21.10 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 21.10 fordelt på kapitler

Bevilgningene under programkategori 21.10 Administrasjon m.m. dekker Samferdselsdepartementets driftsutgifter, arbeid med transportreformen, kontingenter mv. til deltakelse i internasjonale organisasjoner, midler til å etablere et oljevern- og miljøsenter i Lofoten/Vesterålen, samt tilskudd til trafikksikkerhetsformål, samferdselsberedskap og Redningsselskapet. Videre omfatter programkategorien bevilgninger til departementets innsats innen forskning og utvikling mv.

Samlet budsjettforslag for programkategorien er på 578,5 mill. kr.

Det foreslås 173,7 mill. kr til departementets driftsbudsjett og 42,8 mill. kr til deltakelse i internasjonale organisasjoner mv. Til arbeidet med reformer på samferdselssektoren foreslås det 24,3 mill. kr. Det foreslås 41,1 mill. kr til å etablere et oljevern- og miljøsenter i Lofoten/Vesterålen. Til tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv. foreslås 49,1 mill. kr, bl.a. til Trygg Trafikk, ITS Norge og Syklistenes Landsforening, samt ordningen med tilskudd til lokale trafikksikkerhetstiltak. Videre foreslås 3 mill. kr til samferdselsberedskap og 83,5 mill. kr i tilskudd til Redningsselskapet.

Det foreslås 161 mill. kr til Samferdselsdepartementets arbeid med forskning og utvikling mv. Bevilgningen til forskning som er på 140,3 mill. kr, vil i hovedsak gå til transportforskning og forskning på elektronisk kommunikasjon i regi av Norges forskningsråd.

Nærmere om budsjettforslaget

Samferdselsdepartementets prioriteringer gjøres på grunnlag av Sundvolden-erklæringen og de politiske målene gitt ved Stortingets behandling av Nasjonal transportplan, jf. Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 og Innst. 450 S (2012–2013), og i andre proposisjoner og meldinger som Meld. St. 25 (2014–2015) På rett vei. Reformer i veisektoren og Meld. St. 27 (2014–2015) På rett spor. Reform av jernbanesektoren, jf. Innst. 362 S (2014–2015) og Innst. 386 S (2014–2015). Prioriteringer innenfor departementets driftsbudsjett følger også av virksomhetsinterne mål fastlagt i personal-, IKT- og kompetanseplan. Departementets strategi for ekom- og transportforsking er utgangspunktet for mål og prioriteringer av forskningsinnsatsen.

Mål og prioriteringer innen Samferdselsdepartementets ansvarsområde realiseres i første rekke ved den politikken som utformes og de bevilgningene som stilles til disposisjon til ulike formål og til etatene under departementets ansvarsområde. For konkret rapportering på de ulike sektorene vises det til postomtalene for de enkelte fagområdene, samt øvrige omtaler i budsjettproposisjonen.

Samferdselsdepartementet forvalter statens eierskap i Avinor AS, Baneservice AS, NSB AS, Nye Veier AS og Posten Norge AS. Regjeringens politikk for eierskapet i de tre største selskapene går bl.a. fram av eiermeldingene.

Kap. 1300 Samferdselsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 173,7 mill. kr til drift av Samferdselsdepartementet.

Bevilgningen på posten skal dekke lønn og godtgjørelser til ansatte i departementet. Videre skal den dekke driftsutgifter som husleie, anskaffelser av maskiner, IT-materiell og programvare, inventar, utstyr, utgifter til tjenestereiser, kompetanseutviklingstiltak og kjøp av konsulenttjenester. Det er også satt av midler til stillingen som samferdselsråd i Brussel.

Pr. 1. oktober 2014 hadde Samferdselsdepartementet 172 tilsatte.

Post 21 Utredninger, modernisering av transportsektoren

Det foreslås bevilget 24,3 mill. kr til utredninger og modernisering av transportsektoren.

Bevilgningen på posten skal dekke Samferdselsdepartementets videre arbeid med reformer innen transportsektoren, jf. Meld. St. 25 (2014–2015) På rett vei. Reformer i veisektoren og Innst. 362 S (2014–20156), samt Meld. St. 27 (2014–2015) På rett spor. Reform av jernbanesektoren og Innst. 386 S (2014–2015).

Reformarbeidet er omfattende og ressurskrevende, og krever et godt faglig grunnlag. Det er derfor behov for støtte og ekstern faglig bistand på flere felt. I arbeidet med reform av jernbanesektoren er det opprettet et eget prosjekt i departementet. Bevilgningen skal også dekke lønn til midlertidig tilsatte i prosjektet og andre driftsutgifter.

Post 30 Miljø-/oljevernbase i Lofoten/Vesterålen

Det foreslås bevilget 41,1 mill. kr til å etablere et oljevern- og miljøsenter i Lofoten/Vesterålen.

Samferdselsdepartementet har ansvaret for å utvikle prosjektet i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet.

Det blir i 2015 etablert et midlertidig sekretariat for oljevern- og miljøsentret i Lofoten/Vesterålen. Sekretariatets oppgave blir å utrede og utvikle et konsept med forslag til lokalisering, arbeidsoppgaver, organisering og finansiering av sentret. Sekretariatet skal lage en foreløpig rapport innen 1. juli 2016 og en endelig rapport innen 1 januar 2017.

Sekretariatets arbeid skal skje i dialog med Nordland fylkeskommune, andre lokale, regionale og sentrale aktører og myndigheter. Det midlertidige sekretariatet skal foreløpig ha arbeidsted i Kystverkets lokaler i Kabelvåg.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Det foreslås bevilget 42,8 mill. kr. Økningen er om lag 6 mill. kr fra saldert budsjett 2015 og er i hovedsak knyttet til endrede valutakurser.

Bevilgningen skal finansiere kontingenter til Norges deltakelse i internasjonale organisasjoner og programmer m.m. innen transport og kommunikasjon.

Samferdselsdepartementet er medlem av følgende større internasjonale organisasjoner/EU-programmer: Den internasjonale teleunion (ITU), Verdenspostforeningen (UPU), Den europeiske post- og teleorganisasjon (CEPT), Det europeiske jernbanebyrå (ERA), luftfartsorganisasjonene ECAC og ICAO, Det europeiske byrå for flysikkerhet (EASA), Den internasjonale jernbaneorganisasjon (OTIF), Den internasjonale organisasjonen for offentlig transport (UITP), Det europeiske nettverks- og informasjonssikkerhetsbyrået (ENISA), Det internasjonale transportforum (ITF), samt EU-programmet om forbedring av godstransportsystemets miljøegenskaper (Marco Polo II). Videre omfatter bevilgningen departementets andel av kostnader til Nordlig Dimensjon Partnerskap for Transport og Logistikk (ND PTL).

18 pst. av kontingenten for ITU og 16 pst. av kontingenten til UPU blir refundert av Utenriksdepartementet, jf. kap. 4300, post 01.

Marco Polo er et EU-program som skal bidra til at frakt av gods overføres fra veg til sjø og jernbane. Målet er en mer miljøvennlig transport og å avlaste et sterkt trafikkert vegnett. Norge har deltatt siden 2004. Programmet Marco Polo II ble avsluttet ved årsskiftet 2013/2014. EU viderefører Marco Polo-ordningen under programmet for det transeuropeiske transportnettverket, TEN-T, og finansieringsordningen «Connecting Europe Facility» som Norge ikke deltar i. Så lenge de norske prosjektene i Marco Polo II-programmet løper, må Norge bidra økonomisk. Det siste norske prosjektet med Borregaard som norsk aktør skal etter planen avsluttes sommeren 2016.

I 2014 ble prosjektet ScanBalt avsluttet. Prosjektet var et såkalt «modal shift» som innebærer at en flytter godstransport fra typisk vegtransport til sjø og/eller bane, og gjaldt transport av aluminium fra fire ulike anlegg i Norge via Karmøy havn til Polen for videre distribusjon og returlast.

Den norske deltakelsen finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet (1/3) og Samferdselsdepartementet (2/3), som også har koordineringsansvaret.

Post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål

Det foreslås bevilget 49,1 mill. kr til tilskudd til trafikksikkerhetsformål.

Bevilgningen for 2016 foreslås fordelt med 38,5 mill. kr til Trygg Trafikk, 1,7 mill. kr til ITS Norge og 3,55 mill. kr til Syklistenes landsforening. Dette er en videreføring av tilskuddene for 2015. Videre foreslås det 4 mill. kr til tilskuddsordningen for lokale trafikksikkerhetstiltak og 1 mill. kr til prisen «Årets trafikksikkerhetskommune». Tilskuddet til Transportøkonomisk institutt for å revidere deler av «Trafikksikkerhetshåndboken» foreslås satt til 350 000 kr.

Trygg Trafikk er en landsomfattende, uavhengig organisasjon for det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og skal i henhold til vedtektene fungere som et bindeledd mellom frivillige aktører og offentlige myndigheter. Organisasjonen er en viktig pådriver i det nasjonale trafikksikkerhetsarbeidet. Trygg Trafikk arbeider for å oppnå best mulig trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper, med særlig vekt på barn og unge. Organisasjonen fungerer som kunnskapsformidler og er et kompetansesenter for trafikkopplæring for barn og unge bl.a. gjennom å utarbeide læremidler, arrangere kurs og tilby veiledning.

Finansieringen av Trygg Trafikk skjer dels gjennom statstilskudd og dels gjennom andre tilskudd og egne inntekter. Tilskuddet for 2016 vil utgjøre om lag 51 pst. av Trygg Trafikks inntekter. Tilskuddet i 2014 bidro bl.a. til å styrke ungdomssatsningen, videreutvikle kompetansesenteret og styrke trafikkopplæringen i skolen gjennom målrettet kampanjearbeid. Gjennom lokale aktiviteter og veiledningsarbeid bidro Trygg Trafikk til økt sikkerhet for gående og syklende, samt sikring av barn i bil.

Trygg Trafikk vil i 2016 bl.a. videreføre satsingen på tiltak rettet mot ungdomsulykker og myke trafikanter og være tydelige i rollen som pådriver og veileder, særlig overfor kommunesektoren.

Syklistenes Landsforening skal bl.a. arbeide for å bedre trafikksikkerheten for syklister. Regjeringens mål er at flere velger sykkel som transportmiddel, og det må da legges bedre til rette for dette. Spesielt viktig er det å legge til rette for trygge skoleveger, slik at flere barn og unge kan sykle til skolen. Samtidig er det viktig å få flere til å velge sykkel som det foretrukne transportmiddelet i byene. I dette arbeidet er det vesentlig at det fins kompetente uavhengige miljøer som kan gi faglig funderte innspill til myndigheter og politiske aktører. Tilskuddet til Syklistenes Landsforening skal bidra til å utvikle organisasjonens kompetanse om sykkel som transportmiddel, herunder i spørsmål om trafikksikkerhet, framkommelighet og miljø.

Syklistenes Landsforening gjennomførte i 2014 flere prosjekter og arrangementer som Den nasjonale sykkelkonferansen og Sykkelens dag i flere byer. Foreningen holdt sykkelkurs for innvandrerkvinner og for barn ved seks skoler i Oslo, samt pilotprosjektet «Sykkelvennlig skole» for å stimulere til sykling til og fra skole. Det er også gjennomført et eget prosjekt for å fremme bruk av el-sykkel. Flere av disse prosjektene har vært i samarbeid og med støtte fra andre aktører.

Bruk av ITS (Intelligente Transportsystemer) er et viktig bidrag for å oppnå regjeringens transportpolitiske mål, herunder trafikksikkerhet. ITS Norge er en medlemsforening for alle aktører i transportbransjen og arbeider for bedre samordning, bruk og utvikling av ITS-tjenester i transportsektoren. I 2016 vil ITS Norge drive kompetanseoppbygging, stimulere til forskningsinnsats, arrangere konferanser og seminarer, drive faggrupper og formidle kunnskap og informasjon om ITS. Foreningen vil også delta i flere prosjekter både nasjonalt og internasjonalt.

Tilskuddet til ITS Norge i 2014 bidro til at foreningen bl.a. kunne delta i flere nasjonale og internasjonale prosjekter med aktiv deltakelse fra medlemmer. Resultatene av disse prosjektene vil kunne være med på å gjøre transportsektoren mer effektiv, miljøvennlig og trafikksikker.

Transportøkonomisk institutt har redaktøransvaret for «Trafikksikkerhetshåndboken». Håndboken, som er tilgjengelig på internett, oppsummerer mer enn 200 nasjonale og internasjonale forskningsrapporter om trafikksikkerhet og er en samling av forskningsbasert informasjon om effekten av ulike trafikksikkerhetstiltak. Tilskuddet i 2014 ble benyttet til å revidere kapitler i håndboken og oppgradere webversjonen. Tilskuddet for 2016 skal benyttes til å revidere ytterligere deler av boken. Oppdatert informasjon om trafikksikkerhetstiltakenes effekter er vesentlig i utformingen av trafikksikkerhetsarbeidet. Målet er at det enkelte kapittel oppdateres hvert femte år.

Tilskuddsordningen for lokale trafikksikkerhetstiltak ble opprettet i 2013. Formålet er å bidra til å styrke lokalt trafikksikkerhetsarbeid i regi av kommuner og frivillige organisasjoner mv. I 2014 ble det tildelt tilskudd på om lag 3,7 mill. kr til 22 ulike tiltak i regi av kommuner, organisasjoner og andre aktører. Tiltakene omfatter mindre infrastrukturtiltak, samt trafikantrettede tiltak.

Prisen «Årets trafikksikkerhetskommune» foreslås videreført i 2016. Formålet er å framheve og hedre kommuner som har utmerket seg i lokalt trafikksikkerhetsarbeid. Kåringen skjer på bakgrunn av innsendte forslag. Prisen ble i 2014 tildelt Bodø kommune, mens Alta kommune fikk den i 2015.

Post 72 Tilskudd til samferdselsberedskap

Det foreslås bevilget 3 mill. kr til tilskudd til samferdselsberedskap.

Ordningen skal finansiere ulike aktørers utgifter til arbeid og oppgaver som er viktige for samferdselsberedskap, men som ikke finansieres direkte over statsbudsjettet. Bevilgningen skal dekke Avinor AS sine utgifter til risiko- og sårbarhetsanalyser, beredskapsplanlegging og øvelser, Norsk institutt for luftforsknings utgifter til arbeid med vulkansk aske i tilknytning til luftfart og Nasjonal kommunikasjonsmyndighets utgifter til sikkerhetsklarering av personell i samferdselssektoren utover eget ansvarsområde.

Post 74 Tilskudd til Redningsselskapet

Det foreslås bevilget 83,5 mill. kr til Redningsselskapet.

Redningsselskapet er en landsdekkende, frivillig, humanitær organisasjon. Det primære formålet er å redde liv og berge verdier på sjøen. Organisasjonen er en viktig beredskapsressurs langs norskekysten.

Organisasjonen utfører søk-, rednings- og hjelpetjeneste langs kysten og i tilstøtende havområder og driver i tillegg med ulykkesforebyggende arbeid og vern av kystmiljøet. Det heleide datterselskapet RS Sjøredningsskolen AS i Horten ble i løpet av 2014 Redningsselskapets eget kurs- og kompetansesenter. Skolen holder ulike sikkerhets- og redningskurs for faste og frivillige mannskaper på redningsskøytene samt for eksterne kunder.

Redningsselskapet har i dag en flåte på 50 redningsskøyter. Halvparten av disse er fast bemannede med 24-timers beredskap hele året. I tillegg har Redningsselskapet 4 ambulansebåter, som de opererer på vegne av helseforetak i Nord-Norge. Til sammen sysselsetter disse fartøyene 194 personer. De resterende redningsskøytene er bemannet hele året av de om lag 1 200 frivillige i sjøredningskorpsene.

I 2014 reddet Redningsselskapet 25 personer på havet og berget 54 fartøyer fra forlis. Redningsskøytene assisterte til sammen 14 266 personer gjennom 6 562 assistanseoppdrag. De er også brannbåter og bisto med innsats i 79 branner på sjø og land.

Tilskuddet bidrar til å opprettholde Redningsselskapets innsats innen den aksjonsrettede redningstjenesten og det ulykkesforebyggende arbeidet. Det dekker en del av selskapets driftsutgifter med søk- og redningsberedskap.

Kap. 4300 Samferdselsdepartementet

Post 01 Refusjon fra Utenriksdepartementet

Enkelte bidrag til internasjonale organisasjoner kan i samsvar med statistikkdirektivene til OECD/DAC (Development Assistance Committee) godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA). Inntektsanslaget for 2016 på 2,6 mill. kr gjelder 18 pst. av bidrag til ITU og 16 pst. av bidraget til UPU, jf. kap. 1300, post 70. Det vises for øvrig til omtale under Utenriksdepartementets kap. 170 FN-organisasjoner mv., post 78 Bidrag til andre FN-organisasjoner mv.

Kap. 1301 Forskning og utvikling mv.

Post 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv.

Det foreslås å bevilge 20,7 mill. kr til Samferdselsdepartementets ordinære utredningsvirksomhet i 2016.

Samferdselsdepartementet gjennomførte i 2014 flere utredningsprosjekter innen fagområdet samfunnssikkerhet og beredskap. To av prosjektene gjaldt sårbarhet og beredskap innen henholdsvis gods- og persontransport. Det ble også gjennomført et metodeprosjekt som bl.a. utredet hvordan samfunnsøkonomiske tilnærminger i større grad enn i dag kan integreres i analyser og utredninger på samfunnssikkerhetsområdet. Dette arbeidet er videreført i 2015.

Innen fagområdet trafikksikkerhet ble det i 2014 avsluttet et prosjekt som gransket alvorlige bilulykker med personer i alderen 18–24 år. Det ble også gjennomført et prosjekt om utviklingen i oppdagelsesrisiko for overtredelser av vegtrafikklovgivningen.

I 2015 og inn i 2016 vil Samferdselsdepartementet gjennomføre et utredningsprosjekt som sammenlikner prognoser for gods- og persontransport med faktisk utvikling, samt utredning av nye og mer effektive metoder for å gjennomføre den nasjonale reisevaneundersøkelsen. Siste reisevaneundersøkelse for 2013/2014, som også var et utredningsprosjekt, var den mest omfattende. Nær 60 000 intervjuer om befolkningens reisevaner ble gjennomført. Den omfattende statistikken er avgjørende for bruk i transportmodeller. Modellene brukes til å lage anslag for utviklingen i transport og er et viktig verktøy for planlegging av framtidig infrastruktur. Fra høsten 2015 vil det også bli utført analyser og metodeutvikling knyttet til reisevaneundersøkelsen. Framtidig gjennomføring kan involvere andre tekniske løsninger, for eksempel webbaserte skjemaer. Dette vil utredes i prosjektet.

Innen luftfartssektoren vil Samferdselsdepartementet gjennomføre utredninger bl.a. av hvilke tjenester som egner seg for konkurranseutsetting og hvordan konkurranse bør innføres. Utredningene vil gi et faglig grunnlag for å konkurranseutsette flysikringstjenester.

Det er varslet styrket forskning og utredning innen godstransport på sjø og kombinerte transportløsninger i Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023. Transportetatene har gjennomført en bred samfunnsanalyse av godstransport. Målet med analysen er å bidra til trafikksikker, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk effektiv godstransport og finne fram til tiltak som kan overføre gods fra veg til sjø og bane, der dette støtter opp om hovedmålet. Statistisk sentralbyrå gjennomfører en varestrømundersøkelse på oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Undersøkelsen gjennomføres i 2015 for statistikkåret 2014. Data fra varestrømundersøkelsen brukes bl.a. til å analysere effektene av tiltak og endrede rammebetingelser i transportsektoren.

Departementet publiserer som hovedregel resultatene fra utredningsprosjektene på nettsidene til departementet.

Tidsskriftet Samferdsel utgis av Transportøkonomisk institutt og er det eneste av sitt slag i Norge. Det bidrar til kunnskapsformidling og debatt om samferdselspolitiske spørsmål. Digitale løsninger gir mulighet for å utvikle enda bedre formidlingskanaler. Samferdselsdepartementet vil i dialog med Transportøkonomisk institutt bidra til en slik utvikling.

Post 50 Samferdselsforskning

Det foreslås bevilget 140,3 mill. kr for 2016.

Forskningsmidlene for 2016 fordeles med 57,1 mill. kr til forskning på elektronisk kommunikasjon og 83,2 mill. kr til transportforsking. Bevilgningen vil i sin helhet gå til Norges forskningsråd.

Regjeringen har fastsatt nye mål for Norges forskningsråd som gjelder fra 2015, jf. Prop 1S (2014–2015) for Kunnskapsdepartementet. De er:

• Økt vitenskapelig kvalitet

• Økt verdiskaping i næringslivet

• Å møte store samfunnsutfordringer

• Et velfungerende forskningssystem

• God rådgivning.

Kunnskapsdepartementet fortsetter arbeidet med å utvikle styringssystemet for Forskningsrådet i samarbeid med de andre departementene og Forskningsrådet. Styringssystemet er nærmere omtalt i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2016.

I regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024 går det fram at bevilgningene til forskning og utdanning skal trappes opp innenfor seks langsiktige prioriteringer:

• Hav

• Klima, miljø og miljøvennlig energi

• Fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive helse- og velferdstjenester

• Muliggjørende teknologier

• Et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv

• Verdensledende fagmiljøer.

Samferdselsdepartementets sektoransvar for forskning, både innenfor elektronisk kommunikasjon og transport, rommer problemstillinger innenfor de fleste prioriteringene. Hovedvekten vil ligge innen klima, miljø og miljøvennlig energi samt muliggjørende teknologier, men også hav, fornyelse av offentlig sektor og innovativt og omstillingsdyktig næringsliv byr på viktige kunnskapsutfordringer.

Departementet følger opp sektoransvaret for forskning ved å tildele midler til forskningsprogrammer i regi av Norges forskningsråd. I tillegg til de overordnede målene for forskningspolitikken er Samferdselsdepartementet opptatt av at Norges forskningsråd bidrar til at resultatene av samferdselsforskningen blir formidlet til ulike brukere, beslutningstakere og forskningsmiljøer på en god måte.

Det internasjonale forskningssamarbeidet, spesielt deltakelse i Horisont 2020, er viktig. Regjeringens mål er økt returprosent fra Horisont 2020, noe som vil kreve økt innsats for mobilisering og deltakelse. Det er også viktig for Norge å delta i samarbeidsarenaer som finansierer forskningsaktiviteter i randsonen av Horisont 2020, både innen elektronisk kommunikasjon og transport. Norges forskningsråd har en viktig oppgave i dette arbeidet.

Gjennom bevilgningen gir Samferdselsdepartementet Norges forskningsråd et helhetlig ansvar for å følge opp den langsiktige kunnskapsoppbyggingen innenfor elektronisk kommunikasjon og transport.

Forskning på elektronisk kommunikasjon

Formålet med departementets bevilgning til forskning på elektronisk kommunikasjon er å sikre brukerne gode, rimelige og framtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester i hele landet, samt bidra til innovasjon og videre utvikling i bransjen. Ekommarkedet er i stadig endring. Det er derfor viktig for departementet å støtte forskning, for å kunne drive god politikkutvikling for sektoren, legge til rette for videre vekst i markedet og for å ivareta nasjonale interesser. Bevilgningen skal bidra til forskning på teknologiske, næringsmessige, sikkerhets- og samfunnsmessige problemstillinger innen ekomsektoren.

Behovet for mer forskning på ekom har blitt tydeligere etter hvert som mobiltelefoni og bredbånd blir stadig viktigere for folks opplevelse av sikkerhet og for hvordan dagliglivet organiseres. Innbyggere, næringsliv og forvaltning blir stadig mer avhengige av effektive, sikre og pålitelige ekomtjenester for å utføre sine oppgaver.

Forskningsprogrammet for kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT) har vært Norges store satsing på IKT de siste 10 årene, og ivaretatt store deler av departementets ansvarsområder for forskning og utvikling innen elektronisk kommunikasjon. Departementet har i alt bevilget om lag 472 mill. kr til VERDIKT. Programmet har vært finansiert sammen med Kunnskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I perioden 2005–2014 har VERDIKT delt ut om lag 1,2 mrd. kr til nesten 300 prosjekter innen norsk IKT-forskning, både i offentlig og privat sektor. Evalueringen av programmet i 2013 viste god måloppnåelse. Målt i omsetning er IKT den nest største næringen i Norge. VERDIKT har investert 400 mill. kr i næringslivsprosjekter, og næringslivet har bidratt med 600 mill. kr. Om lag en tredjedel av innovasjonsprosjektene har så langt ført til resultater som kan kommersialiseres.

I perioden har IKT-feltet vært i en rivende utvikling. Sosiale medier, nettbrett og app'er har raskt blitt en viktig del av dagliglivet. Det har derfor vært viktig å tenke nytt og ta strategiske grep underveis for å styre programmet inn i framtiden på best mulig måte. I 2010 ble framtidens internett valgt som tematisk satsingsområde, med vekt på sosiale nettverk, mobilt internett og tingenes internett. De siste årene har sosiale nettverk blitt det klart største forskningsområdet i programmet. Det har bidratt til forskningsresultater innen alt fra demokratisering og læring til velferd og samhandling i offentlig sektor.

Det nye store programmet IKTPLUSS har fra 2015 overtatt for VERDIKT-programmet. Programmet favner vidt og skal stimulere til forskning både på utvikling og bruk av teknologi. IT og elektronisk kommunikasjon er forskningsintensive fagområder. IKTPLUSS skal ivareta forskningsbehov som ikke dekkes opp av den kommersielle forskningen og sikre kontinuitet og utvikling i norsk IKT-forskning. De prioriterte forskningsområdene for programmet er kompleksitet og robusthet, data og tjenester overalt og et trygt informasjonssamfunn. Dette er temaer som passer godt med Samferdselsdepartementets ansvar og interesser innenfor ekomforskningen. Departementet vil bidra til å finansiere IKTPLUSS videre.

IKTPLUSS skal ivareta verdikjeden fra forskning og rekruttering av IKT-studenter, via langsiktig kompetanseoppbygging og sterke fagmiljøer, til bruk i næringsliv og forvaltning. Programmet skal videre bidra til en større nasjonal samordning og internasjonalisering av norsk forskning og sikre et godt fundament for norsk teknologiutvikling i framtida. IKTPLUSS har satt seg store ambisjoner ved at innen 2025 skal satsingen ha:

• Utviklet noen sterke, robuste og internasjonalt konkurransedyktige forskningsmiljøer som opererer i forskningsfronten og innenfor satsingens prioriterte forskningstema.

• Fått fram radikale og grensesprengende prosjekter som tilfører dristighet og nye muligheter.

• Bidratt til økt rekruttering til IKT-faget, styrket forskerutdanningen og tilgangen til etterspurt arbeidskraft.

• Tatt fram nye innovative IKT-baserte produkter og løsninger som bidrar med verdiskaping innen sentrale samfunnsutfordringer.

• Bidratt til at nye innovative produktivitets- eller effektivitetsforbedrende IKT-løsninger blir implementert og tatt i bruk i næringslivet og offentlig sektor.

Via Norges forskningsråd mottar Simula Research Laboratory en grunnfinansiering og støtte til to sentre fra Samferdselsdepartementet. Finansieringen foreslås videreført i 2016. Simula driver grunnleggende forskning på sentrale områder innen IKT, med en målsetting om at forskningen skal gi avkastning i form av nyskapning og innovasjon. Forskningen spenner fra problemstillinger knyttet til utvikling av programvare og komponenter i større systemer, til analyse, utvikling og bruk av store nettbaserte programsystemer. Senteret har over tid oppnådd gode resultater, internasjonal anerkjennelse og bidratt til innovasjon og forretningsutvikling på flere forskningsområder innen departementets ansvarsområde.

Forskningsaktivitetene i Robuste nett senter utvikler bl.a. systemer som gjør det enklere og raskere å finne feil i nettverkskomponenter og utvikler metoder for ruting og selvkonfigurering som er motstandsdyktige mot feil og sabotasje. Senteret drifter også et nasjonalt sensornett som måler kvaliteten i ekomnettene. Prosjektet har oppnådd gode resultater og er nyttig både for enkeltbrukere, myndigheter og bedrifter.

Fra 2016 støtter departementet også oppstarten av et nytt forskningssenter i Bergen som er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Simula. Simula@UiB vil forske på informasjonssikkerhet i elektronisk kommunikasjon. Senteret vil kunne være en viktig kilde til nasjonal kunnskap om informasjonssikkerheten i ekomnett og ekomtjenester med tanke på cyberkriminalitet, overvåkning og industrispionasje.

Samferdselsdepartementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet vil ha årlige styrings- og dialogmøter med Robuste nett senter og Simula@UiB. Sentrene vil underlegges jevnlige evalueringer. Evalueringene vil være et viktig grunnlag for vurdering av støtte.

Transportforskning

Transportforskningen skal framskaffe grunnleggende kunnskap for mer effektiv, miljøvennlig, universelt utformet og sikker transport. Bedre forståelse av transportmarkedene, virkninger av transport, nye teknologiske muligheter og kunnskap om transportpolitiske virkemidler er nødvendig for å oppnå dette. Departementet ønsker å rette forskningsinnsatsen mot disse kunnskapsutfordringene.

Samferdselsdepartementet vil prioritere støtten til det nye programmet Transport2025. Programmet går over 10 år. Dette vil bidra til å samle forskningen knyttet til transportsektoren og skal fremme norske miljøer i internasjonalt samarbeid, ikke minst i EUs rammeprogram for forskning Horisont 2020.

Støtten til forskning knyttet til fornybar energi til transportsektoren kanaliseres til programmet ENERGIX. I tillegg vil deler av tildelingen til Norges forskningsråd gå til strategiske instituttsatsinger ved Transportøkonomisk institutt. Midlene er en del av den statlige finansieringen av forskningsinstitutter og brukes til langsiktig kunnskapsoppbygging bl.a. innenfor trafikksikkerhet, miljø, organisering og næringslivets transporter.

Programmet SMARTRANS ble avsluttet ved årsskiftet 2014/2015. Aktivitetene har vært spesielt rettet mot kunnskapsutvikling til nytte for transport- og logistikksektoren, med formål om å fremme bærekraftige og energieffektive transportløsninger. Programmet har lagt stor vekt på å utvikle ITS-verktøy, intermodale transporter og har hatt som ambisjon å styrke sektorens innovasjonsevne. I evalueringen av SMARTRANS ble det vist til generelt god måloppnåelse, men et av forbedrings- og læringspunktene var å legge til rette for en bedre og mer helhetlig transportforskning. Transport2025 viderefører temaene som SMARTRANS har arbeidet med, men har en langt bredere tilnærming, ikke minst ved å omfatte persontransport og transportsikkerhet.

Norges forskningsråd gjennomførte i 2014 en ekstrautlysning innenfor forskningsprogrammene MAROFF og SMARTRANS. Denne var rettet mot forsker- og kompetanseprosjekter om godstransport på sjø og om hvordan en kan oppnå vekst i lange godstransporter på jernbane og/eller sjø. Støtte til fem prosjekter for til sammen 20 mill. kr ble innvilget. Prosjektene vil de kommende årene bli fulgt opp gjennom Transport2025.

Programmet ENERGIX, som går i perioden 2013–2022, støtter opp om utviklingen mot lavutslippssamfunnet. Også i 2014 gikk hoveddelen av midlene til forskning innen biodrivstoff, hydrogen og batterielektrisk transport. Prosjektene som ble avsluttet i 2014 har oppnådd viktige resultater innenfor bl.a. produksjon av syntetisk biodrivstoff og produksjon av etanol fra trevirke, produksjon og lagring av hydrogen, utvikling av batteriteknologi og -materialer og samfunnsvitenskapelig kunnskap om hvor effektive de ulike klimarettede tiltakene i transportsektoren er. Programmet har samarbeidet med Transnova og Innovasjon Norge for å koordinere innsatsen fra grunnforskning til markedsintroduksjon.

Forskningsprogrammet TRANSIKK ble avsluttet ved årsskiftet 2014/2015 og har bidratt til å øke kunnskapen om transportsikkerhet, i hovedsak gjennom tverrsektorielle forskningsprosjekter. Programmet har bl.a. bidratt til nasjonalt samarbeid på tvers av transportformene og kunnskapsdeling innenfor temaene regulering, styring og håndtering av transportsikkerhet. Et av de gjennomførte prosjektene fant at organisering av tilsyn og styringsmodeller for sikkerhetsarbeid på tvers av transportsektorene over de siste tiårene er blitt mer homogent. Et annet prosjekt viste hvordan konkurransemarginene i hurtigbåtnæringen har bidratt til at sikkerhetsmarginene er under press og at balansen mellom effektivitet og sikkerhet er i ferd med å endre seg. Temaer og problemstillinger fra TRANSIKK skal i kommende år følges opp innenfor rammene av Transport2025.

Departementet bidrar også til finansieringen av SAMRISK II (2013–2018), som skal gi ny kunnskap om samfunnets evne til å forebygge og håndtere uønskede hendelser. Forskningen er tverrsektoriell og dekker en rekke områder, bl.a. forebygging, beredskap og krisehåndtering.

Post 72 Tilskudd til miljøvennlig transport, Transnova-prosjektet

Transnova var en del av Statens vegvesen, men ble nedlagt fra 1. januar 2015 og overført til Enova.

Hovedmålet med Transnova har vært å bidra til reduserte klimautslipp fra transportsektoren gjennom tilskudd til prosjekter.

I 2014 prioriterte Transnova følgende tiltak:

• Innspill til en strategi og finansieringsplan for ladestasjoner for elbiler.

• Tilskudd til prosjekter som skal stimulere flere til å sykle ved bruk av el-sykkel

• Støtte til en rekke prosjekter innenfor områdene landstrøm, teknologisatsing for nærskipsfart og konsepter for å flytte gods fra vei til sjø.

• Støtte til en utredning av infrastruktur for LNG i Norge og ett fylleanlegg for LNG til skipsfart

• Støtte til hydrogeninfrastruktur.

Av prosjekter som fikk støtte fra Transnova og ble avsluttet i 2014 kan nevnes «Bybane til sjøs» og «Knutepunkt i praksis». Maritime CleanTech Wests prosjekt «Bybane til sjøs» har sett på en alternativ transportløsning til vanns basert på nullutslippsteknologi som kan avlaste eksisterende infrastruktur på land. Rom Eiendoms prosjekt «Knutepunkt i praksis», så på modeller for samarbeid som bidrar til realisering av gode knutepunkter.

Programkategori 21.20 Luftfartsformål

Utgifter under programkategori 21.20 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 21.20 fordelt på kapitler

I Sundvolden-erklæringen har regjeringen lagt opp til å føre en konkurranseorientert luftfartspolitikk basert på forståelsen av at flytrafikken er en sentral del av det norske transportnettet. Der det er hensiktsmessig vil regjeringen bidra til færre, større og mer konkurransedyktige lufthavner. Regjeringen vil åpne for konkurranse bl.a. innen utvikling, drift og vedlikehold av flyplasser.

Samferdselsdepartementet følger også i 2015 opp erklæringen på luftfartsområdet. Høsten 2015 startet en prøveordning med forenklet transfer ved Oslo Lufthavn, Gardermoen. Det er gjennomført en anbudskonkurranse om drift av regionale flyruter i Sør-Norge som sikrer et godt rutetilbud til flypassasjerene, samtidig som færre ruter omfattes av statens kjøp. Departementet har bedt Avinor AS utrede flytting av rullebanen ved Bodø lufthavn og utforme en søknad om konsesjon for en ny lufthavn i Mo i Rana. Det er satt i gang utredning av konkurranseutsetting av flysikringstjenester.

Departementets virkemidler for luftfarten omfatter rettslig regulering, etatsstyring av Luftfartstilsynet, eierstyring av Avinor AS, kjøp av flytransporttjenester, samt tilskudd til ikke-statlige lufthavner.

Samlet forslag til bevilgning til luftfartsformål er på 1 052,9 mill. kr.Det foreslås å bevilge 766,4 mill. kr til kjøp av flytransport. Til den nye ordningen med driftstilskudd til regionale ikke-statlige flyplasser foreslås det bevilget 28,5 mill. kr.

Til Luftfartstilsynet foreslås det bevilget 194,5 mill. kr, hvorav 129,7 mill. kr finansieres gjennom gebyrinntekter.

Det foreslås å bevilge 63,5 mill. kr til Statens havarikommisjon for transport som er en fast undersøkelseskommisjon med ansvar for å undersøke ulykker og alvorlige hendelser innenfor hele transportområdet (luftfart, jernbane, vegtrafikk og sjøfart).

For Avinor AS foreslår Samferdselsdepartementet å budsjettere med et utbytte på 500 mill. kr. Avdrag på statslånet til Oslo Lufthavn AS er på 444,4 mill. kr.

Tilstandsvurdering og hovedutfordringer

Til grunn for transportpolitikken ligger nullvisjonen om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i sektoren. Nullvisjonen er langt på vei en realitet innen luftfarten. Sikkerheten i norsk luftfart for kommersiell trafikk ligger i verdenstoppen, men innenfor innenlands helikoptervirksomhet er ulykkesfrekvensen fortsatt for høy. I Nasjonal transportplan 2014–2023 er målet for planperioden å opprettholde og styrke det høye sikkerhetsnivået i luftfarten.

Sivil luftfart er i stor grad underlagt internasjonal regulering gjennom tekniske krav og standarder fastsatt av FNs internasjonale luftfartsorganisasjon ICAO (International Civil Aviation Organization) og EU-regler gjennom EØS–avtalen. Norge deltar i det europeiske luftfartssikkerhetsbyrået EASA (European Aviation Safety Agency).

Innenriks i Norge har flyselskapene til sammen et omfattende tilbud av kommersielt flyruter. Regjeringen mener at supplert med statlig kjøp på enkelte flyruter med svakt trafikkgrunnlag, gir dette et godt flyrutetilbud innenriks. Flyrutetilbudet mellom Norge og utlandet blir også stadig bedre med direkteruter til stadig flere internasjonale destinasjoner.

Luftfartsavtaler med trafikkrestriksjoner legger begrensninger for mulighetene til å etablere direkteruter mellom Norge og enkelte destinasjoner utenfor Europa. Det er en utfordring å få forhandlet fram avtaler som sikrer god markedstilgang for norske aktører som ønsker å opprette ruter til andre kontinenter. Internasjonaliseringen og globaliseringen av luftfarten gir også andre utfordringer. Ulikheter i konkurransevilkår som følge av bl.a. ulike arbeidsvilkår og støtteordninger, er blant de største utfordringene for internasjonal luftfart i dag.

Luftfartstilsynet har hovedansvar for tilsynet med norsk sivil luftfart og utfører i tillegg andre direktoratsoppgaver på luftfartsområdet.

Gjennom undersøkelser av ulykker og alvorlige hendelser i luftfarts-, jernbane- og vegsektoren, samt undersøkelser av sjøulykker og arbeidsulykker skal Statens havarikommisjon for transport bidra til å øke sikkerheten i disse sektorene. Kravene og forventningene til undersøkelsene er høye, samtidig som undersøkelsene blir stadig mer krevende og komplekse. Rapport om undersøkelsene, med eventuelle sikkerhetstilrådinger, skal legges fram senest tolv måneder etter ulykken eller hendelsen.

Avinor AS er et statlig eid aksjeselskap der eierskapet forvaltes av Samferdselsdepartementet. Selskapet har ansvaret for å eie, drive og utvikle et landsomfattende nett av lufthavner for den sivile luftfarten og en samlet flysikringstjeneste for den sivile og militære luftfarten. Avinor finansierer sitt samlede nett av lufthavner gjennom avgifter og kommersielle inntekter. Selskapet gjennomfører store investeringer på lufthavnene de kommende årene og forbereder tiltak for å effektivisere og modernisere virksomheten.

I følge prognoser fra Avinor ventes antallet flybevegelser å gå ned i 2015 før de igjen øker i 2016. Samlet passasjerutvikling ventes å øke både i 2015 og 2016. Økningen i antall passasjerer ventes å komme i trafikken til/fra utlandet, mens det ventes nedgang innenriks og offshore i 2015.

Flysikringsvirksomheten i Avinor er skilt ut i et datterselskap, Avinor Flysikring AS. Denne virksomheten må effektiviseres for å nå nye ytelsesmål, og for å forberedes på kommende konkurranse om deler av virksomheten.

Det er et mål i den nasjonale transportpolitikken å bidra til å redusere klimagassutslippene i tråd med Norges klimamål. Norsk luftfart er inkludert i EUs kvotehandelssystem. Luftfartens rolle i klimaspørsmålet står også høyt på dagsorden både i FNs klimaforhandlinger (UNFCCC) og i FNs internasjonale luftfartsorganisasjon, ICAO, som har gått inn for at luftfartens utslipp av klimagasser ikke skal øke etter 2020.

Resultatrapport 2014

Trafikkutvikling

Flytrafikken i Norge økte i 2014 med 3,1 pst. målt i antall passasjerer. Totalt ble det registrert 53,8 mill. terminalpassasjerer over norske lufthavner, fordelt med 30,6 mill. innenlands, 22,5 mill. til eller fra utlandet og 690 000 med helikopter offshore. Veksten innenlands var 2,4 pst. og til/fra utlandet 4,1 pst. Offshoretrafikken falt med 2,0 pst.

Antall kommersielle flybevegelser ved norske lufthavner økte i 2014 med totalt 1,4 pst. Veksten var 2,3 pst. innenlands, mens det var en nedgang på 0,1 pst. til utlandet. Antall offshore helikopterflyginger gikk ned med 0,6 pst. Antall flybevegelser innenlands var i 2014 12 pst. høyere enn nivået i 2004. I samme periode økte antall flybevegelser til utlandet med 51 pst. og offshore med 54,9 pst.

Med unntak av nedgang på grunn av finanskrisen i 2009/2010 har det vært en relativt jevnt sterk vekst i flytrafikken fra 2004, men denne flatet ut mot slutten av 2014. Oljenæringen er storforbruker av flytransport, direkte og indirekte. Nedgangen i oljeprisen medførte nedgang i flytrafikken høsten 2014, først og fremst i trafikken innenlands. Samtidig er konkurransen i flymarkedet i Norden for tiden betydelig.

Fra 2004 har gjennomsnittlig antall seter pr. flybevegelse økt betydelig. For fly som flyr fra Avinors lufthavner, har gjennomsnittsflyet i innenlandstrafikken økt fra 84 til 100 seter og til utlandet fra 118 til 145 seter. Samtidig har flyselskapene også økt gjennomsnittlig setebelegg, med 6,1 prosentpoeng innenlands og 11,8 prosentpoeng utenlands til henholdsvis 67,4 pst. og 76,0 pst.

I lengre tid har fritidsmarkedet økt vesentlig mer enn forretningstrafikken og utlandstrafikken mer enn innenlandstrafikken. I perioden 2004–2014 har andel passasjerer til/fra utlandet økt fra 33 pst. til 42 pst. av totalen.

Kilde: Avinor AS

Kilde: Avinor AS

Samferdselsdepartementet inngikk i 2014 ny kontrakt for drift av helikopterruten mellom Bodø og Værøy. Det er inngått avtale med Ørland lufthavn om driftstilskudd for 2014 og 2015.

Flysikring

I 2014 ble flysikringsvirksomheten i Avinor skilt ut i et eget datterselskap, Avinor Flysikring AS. Utskillingen er en forutsetning for ytelsesstyringssystemet som bidrar til viktige effektiviseringstiltak for flysikringsvirksomheten, og vil også være et viktig skritt på veien mot å åpne for konkurranse om flysikringstjenester.

Samferdselsdepartementet fornyet i 2014 vedtaket om utpeking av Avinor som nasjonal yter av flysikringstjenester for perioden 1.12.2014 – 31.12.2024. Vedtaket inneholder en klausul som gjør at departementet i perioden kan utpeke andre leverandører av innflygingstjenester, lokal flykontrolltjeneste eller flygeinformasjonstjeneste der det åpnes for konkurranse om å levere disse tjenestene.

I 2014 fastsatte Samferdselsdepartementet nye bindende mål for sikkerhet, miljø, kapasitet og kostnadseffektivitet i en nasjonal ytelsesplan for flysikringstjenestene. Den nye planen gjelder for perioden 2015–2019 (referanseperiode 2). Planen omfatter både undervegstjenestene og deler av terminaltjenestene som leveres av Avinor. Målene i ytelsesplanen inngår også som det norske bidraget i en felles ytelsesplan for den nordeuropeiske luftromsblokken (NEFAB) der Norge deltar sammen med Estland, Finland og Latvia. Krav om bedre ytelser i flysikringstjenesten er forankret i EU-regelverket om et felles europeisk luftrom «Single European Sky II», som er tatt inn i EØS-avtalen.

Samarbeidet i NEFAB har som mål å optimalisere luftrom og organisering av lufttrafikken uavhengig av eksisterende nasjonale grenser. Det har vært arbeidet for et nærmere samarbeid mellom NEFAB og den svensk-danske luftromsblokken. Som et første skritt er det inngått samarbeid om å innføre fri ruteføring i store deler av luftrommet over alle landene, såkalt «Free Route Airspace» med virkning fra november 2015, og det arbeides med å identifisere ytterligere samarbeidsprosjekter.

Universell utforming

Samferdselsdepartementet vedtok i 2013 ny forskrift om universell utforming i norsk luftfart. Forskriften skal sikre at alle norske lufthavner oppfyller kravene til universell utforming. I samarbeid med Luftfartstilsynet satte Avinor i 2014 i gang en kartlegging som vil gå over tre år.

Sikkerhet

Luftfartstilsynet, som har hovedansvaret for tilsynet med sikkerheten i norsk sivil luftfart, fulgte i 2014 opp flysikkerhetsarbeidet på sine ansvarsområder. Arbeidet har bl.a. omfattet problemstillinger knyttet til globalisering og økt konkurranse. Det ble gjennomført flere store regelverksendringer innenfor flyoperative standarder, treningsorganisasjoner og sertifisering. Det har vært arbeidet målrettet med tilrådingene i Sikkerhetsstudien innenlandsk helikopter, bl.a. gjennom Flysikkerhetsforum for operatører av innenlandskhelikopter. Aktiviteten med ubemannede luftfartøy (droner) har økt kraftig, og Luftfartstilsynet utarbeidet i 2014 et forslag til forskrift som regulerer ubemannede luftfartøy. Opprettelsen av en sivil flylegenemd i 2014 har bidratt til bedre forvaltning og støtte til Luftfartstilsynets vurderinger.

Luftfartstilsynet har utført fire HMS-tilsyn med luftfartsvirksomheter i samarbeid med Arbeidstilsynet. Det er et godt systematisk HMS-arbeid i de fleste virksomhetene. Virksomhetstilsyn for flyplass- og flysikring avdekte ikke alvorlige avvik. Etter utskillelsen til eget selskap er Avinor Flysikring AS sertifisert og Avinor AS resertifisert.

På området sikring mot terror og sabotasje (security) har det vært gjennomført målrettede inspeksjoner, og Luftfartstilsynet vurderer sikkerheten på norske flyplasser som god.

Luftfartstilsynet har arbeidet med å implementere et nasjonalt flysikkerhetsprogram. En viktig del av programmet er å videreutvikle risikobasert tilsyn. 2014 var et urolig år i internasjonal luftfart med geopolitiske spenning og utbruddet av ebola. Luftfartstilsynet har arbeidet med informasjonsarbeid, regelverksutvikling og forvaltningskompetanse. Etaten har gjennom 2014 økt innsatsen for å effektivisere driften.

I Norge ble ingen passasjerer eller besetning drept eller alvorlig skadet innenfor passasjertransport med fly og offshore helikopter i 2014. To personer omkom og en tredje ble hardt skadet i en ulykke med et redningshelikopter. Det var i 2014 også en ulykke med et mikrofly der to omkom.

Statens havarikommisjon for transport startet 37 nye undersøkelser i 2014. Dette er fem flere enn i 2013. Ved utgangen av 2014 var det totalt 40 pågående undersøkelser. Av disse hadde åtte pågått i mer enn tolv måneder. Havarikommisjonen fortsatte i 2014 arbeidet med å få ned tiden for rapportutgivelse, bl.a. ble bedre prosjektstyring og styringsverktøy implementert.

I 2014 utga havarikommisjonen til sammen 35 rapporter om undersøkelser av ulykker innen luftfart, sjøfart, jernbane og veitrafikk. I tillegg til de mange sikkerhetsfunn som er omtalt i rapportene, ble det avgitt 34 sikkerhetstilrådinger. Rapportene og sikkerhetstilrådingene er sendt til virksomhetene som har ansvar for de aktuelle områdene, bl.a. operatører, tilsyn og departementer. Å måle effekten av tiltakene som er satt i verk med bakgrunn i sikkerhetstilrådingene er svært vanskelig.

Mål og prioriteringer 2016

I perioden 2013–2016 har Norge plass i ICAOs råd. Norge vil representere de nordiske landene og Estland og Latvia gjennom samarbeidsorganet NORDICAO. Norske luftfartsmyndigheter vil følge arbeidet i ICAO nært fram mot neste generalforsamling i 2016.

Samferdselsdepartementet vil fortsette å arbeide for å gi flyselskapene rammevilkår som sikrer at det meste av flyrutetilbudet innenlands kan videreføres på kommersielle vilkår. Det er viktig at det er flyselskap som tilbyr et landsdekkende rutenettverk i Norge med mulighet til gjennomgående reiser. Likeledes er det viktig med et bredt tilbud av internasjonale reisemål.

Samferdselsdepartementet vil i 2016 arbeide videre med problemstillinger knyttet til globalisering av luftfarten og vil bl.a. følge opp et initiativ fra EU til en ny revisjon av markedsreguleringen for luftfarten.

Departementet følger utviklingen i Europa og vil til enhver tid søke å opprettholde samme konkurransebetingelser og -muligheter for de norske flyselskapene som de som gjelder for andre europeiske flyselskaper på det internasjonale markedet.

Statlig kjøp av innenlandske flyruter skal sikre et godt og landsdekkende flyrutetilbud når markedet ikke gir et tilstrekkelig godt tilbud på kommersielle vilkår. Kjøpet skal redusere avstandsulempene og bidra til velfungerende regioner og stabil sysselsetting og bosetting i hele landet. Våren 2016 vil Samferdselsdepartementet lyse ut anbud på nye kontrakter for regional ruteflyging i Nord-Norge. Det er utfordrende å sikre konkurranse om flyrutene som omfattes av ordningen med statlig kjøp.

Samferdselsdepartementet har satt i gang en utredning for å få på plass de økonomiske og administrative tiltak som er nødvendige for å kunne konkurranseutsette flysikringstjenestene. Utredningen skal være ferdig i 2016.

I september 2015 ble det satt i gang et prøveprosjekt på Oslo lufthavn med forenklet overgang (transfer) for reisende som kommer fra utlandet og skal reise videre med innenriksfly. Prøveprosjektet skal gå over tre år og evalueres i løpet av perioden.

Transportetatene og Avinor har i forbindelse med arbeidet med neste nasjonale transportplan fått i oppdrag å vurdere den framtidige utformingen av lufthavnnettet. Utredningen blir levert til departementet våren 2016.

Avinor er bedt om å gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse av en ny lufthavn i Bodø, jf. Prop. 117 S (2014–2015) Nokre saker om luftfart, veg og jernbane og Innst. 313 S (2014–2015). Denne analysen skal også inngå som en del av departementets arbeid med neste nasjonale transportplan.

Videre har Avinor fått i oppdrag å starte planlegging og å utforme en søknad om konsesjon for en ny lufthavn på Helgeland i Mo i Rana, samt sluttføre flyfaglige utredninger ved Hammerfest og i Lofoten, jf. Meld. St. 38 (2012–2013) Verksemda til Avinor AS ogInnst492 S (2012–2013)ogMeld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 og Innst450 S (2012–2013). Samferdselsdepartementet har også fått gjennomført en ekstern utredning av konsekvenser av å endre lufthavnstrukturen på Helgeland, herunder oppdaterte samfunnsøkonomiske analyser.

I Meld. St. 38 (2012–2013), jf. Innst. 492 S (2012–2013), ble det lagt opp til at staten skal tilføre Avinor midler for å kunne gjennomføre investeringer i nye lufthavner. Samferdselsdepartementet vil vurdere på hvilken måte staten kan tilføre Avinor investeringsmidler og komme tilbake til Stortinget når prosjektene er tilstrekkelig planlagt og kvalitetssikret.

Samferdselsdepartementet fastsetter i dag forskrifter om avgifter på flysikringstjenester og for bruk av lufthavner som Avinor driver. Med virkning fra 2016 endres prosessen for å fastsette avgifter for bruk av Avinors lufthavner. Endringen innebærer at Samferdselsdepartementet fastsetter et rammevedtak om det generelle avgiftsnivået på Avinors lufthavner. Avinor gjennomfører en konsultasjonsprosess med flyselskapene og legger deretter fram forslag til nye avgifter for det kommende året for Luftfartstilsynet for godkjenning.

Departementet vil fortsette arbeidet for å redusere de negative miljøpåvirkningene fra luftfarten. Nasjonalt vil Luftfartstilsynet prioritere arbeidet med å redusere støybelastningen fra flytrafikken. Internasjonalt vil Samferdselsdepartementet i samarbeid med Klima- og miljødepartementet delta i arbeidet med å utvikle et reguleringssystem for utslipp av CO₂ fra internasjonal luftfart.

Det er en utfordring å følge med på forhold som globalisering, sterk konkurranse og geopolitiske spenninger som preger dagens luftfart og som kan ha konsekvenser for flysikkerheten. I tillegg skjer det en rask teknologisk utvikling på området bl.a. innen flysikring, navigasjon og kommunikasjon. Luftfartstilsynet ivaretar oppgaven med å ha oversikt over disse forholdene og vil sette inn tiltak om det er nødvendig.

I 2016 vil det fortsatt være en prioritert oppgave å øke sikkerheten innen helikoptervirksomhet. Dette følges opp av Luftfartstilsynet bl.a. gjennom Flysikkerhetsforum for operatører av innenlandshelikopter. Luftfartsmyndighetene skal arbeide videre med et flysikkerhetsprogram som skal gi en overordnet beskrivelse av arbeidet med flysikkerheten i Norge. I 2016 skal Luftfartstilsynet også prioritere å følge opp den nye forskriften om universell utforming i norsk luftfart. Tilsynet skal videre bistå Transportklagenemnden ved dens behandling av passasjerklager som forutsetter flyteknisk kunnskap.

Samferdselsdepartementet fikk i 2015 gjennomført en sammenliknende studie av Luftfartstilsynet med fem andre luftfartstilsynsmyndigheter i Europa. Studien, som er utført av Integra A/S, viser at Luftfartstilsynet har kostnadseffektivitet på linje med de andre tilsynsmyndighetene, men det kan vurderes tiltak for effektivisering på enkelte områder. Det anbefales bl.a. økt bruk av digitale løsninger der dette er mulig. Departementet vil i 2016 følge opp denne studien sammen med Luftfartstilsynet.

Det er en prioritert oppgave å påvirke utviklingen av internasjonale regler på luftfartens område, herunder å delta i internasjonale fora med særlig betydning for norsk luftfart. Luftfartstilsynet representerer Norge i styringsorganet til det europeiske luftfartsbyrået EASA og deltar i utforming og implementering av felleseuropeisk regelverk på luftfartsområdet. Andre internasjonale (europeiske) prosesser som Single European Sky II og SESAR er viktige utviklingsløp som gir referanser for Luftfartstilsynets prioriteringer. Tilsynet bistår videre departementet i forbindelse med utredninger og andre større saker innenfor luftfarten. Tilsynet har også samarbeid og dialog med Forsvaret for å sikre en best mulig koordinering mellom sivil og militær luftfart.

Statens havarikommisjon for transport skal i 2016 levere rapporter om ulykker og hendelser med høy kvalitet innen tolv måneder etter ulykken/hendelsen. Havarikommisjonen skal også prioritere øvelser for en eventuell storulykke på transportområdet.

Nærmere om budsjettforslaget

Kap. 1310 Flytransport

Post 70 Kjøp av innenlandske flyruter

Bevilgningen går til å finansiere drift av regionale flyruter innenlands. Kontrakter for drift av rutene tildeles etter anbudskonkurranse.

Det foreslås bevilget 766,4 mill. kr til statlig kjøp av regionale flyruter i 2016.

Samferdselsdepartementet vil høsten 2015 inngå nye kontrakter for ruteflyging på følgende ruter i Sør-Norge for perioden 1. april 2016–31. mars 2020:

• Førde – Oslo v.v. og Førde – Bergen v.v.

• Sogndal – Oslo v.v. og Sogndal – Bergen v.v.

• Sandane – Oslo v.v. og Sandane – Bergen v.v.

• Ørsta-Volda – Bergen v.v.

• Røros – Oslo v.v.

Følgende ruteområder har kontrakter som gjelder til 31. mars 2017:

• Ruter mellom Kirkenes, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg, Hammerfest og Alta

• Hasvik – Tromsø v.v., Hasvik – Hammerfest v.v. og Sørkjosen – Tromsø v.v.

• Lakselv – Tromsø v.v.

• Andenes – Bodø v.v. og Andenes – Tromsø v.v.

• Evenes – Tromsø v.v.

• Svolvær – Bodø v.v.

• Leknes – Bodø v.v.

• Røst – Bodø v.v.

• Narvik (Framnes) – Bodø v.v.

• Brønnøysund – Bodø v.v. og Brønnøysund – Trondheim v.v.

• Sandnessjøen – Bodø v.v. og Sandnessjøen – Trondheim v.v.

• Mo i Rana – Bodø v.v. og Mo i Rana – Trondheim v.v.

• Mosjøen – Bodø v.v. og Mosjøen – Trondheim v.v.

• Namsos – Trondheim v.v. og Rørvik – Trondheim v.v.

Kontrakt for regional helikopterrute mellom Bodø og Værøy gjelder for perioden 1. august 2014–31. juli 2019.

Våren 2016 skal nye kontrakter for ruteflyging i Nord-Norge og Nord-Trøndelag som skal gjelde fra 1. april 2017, lyses ut på anbud.

Kap. 1311 Tilskudd til regionale flyplasser

Post 71 Tilskudd til ikke-statlige flyplasser

Det foreslås å bevilge 28,5 mill. kr til tilskudd til ikke-statlige flyplasser.

Fra 1. januar 2016 blir det innført en ny tilskuddsordning til ikke-statlige flyplasser. Lufthavnene Ørland, Stord og Notodden er omfattet av ordningen. Tilskuddet til den enkelte lufthavn fastsettes basert på søknader fra lufthavnene. Samferdselsdepartementet vil inngå femårige avtaler, noe som kan gi lufthavnene bedre forutsigbarhet for langsiktig planlegging og arbeid med trafikkutvikling.

Kap. 1313 Luftfartstilsynet

Post 01 Driftsutgifter

Luftfartstilsynet har hovedansvaret for tilsynet med norsk sivil luftfart. En sentral oppgave er å bidra til at aktørene i sivil luftfart oppfyller gjeldende regelverk på området. Luftfartstilsynet fører tilsyn bl.a. med luftfartøyer, flyselskaper, utdanningsorganisasjoner, verksteder, personell, flyplasser, flysikringstjenester, allmennflyging, arbeidet med å sikre luftfarten mot terror og sabotasje (security), samt helse, miljø og sikkerhet for flygende personell. Videre fører Luftfartstilsynet tilsyn med at flypassasjerenes rettigheter blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Luftfartstilsynet driver informasjonsarbeid overfor aktørene i luftfarten og samfunnet for øvrig. Andre sentrale oppgaver er knyttet til å utvikle og oppdatere regelverk, samt å yte god service som sakkyndig innenfor luftfartsområdet.

Det foreslås bevilget 194,5 mill. kr.

Luftfartstilsynet hadde 191 ansatte pr. 1. oktober 2014.

Kap. 4313 Luftfartstilsynet

Post 01 Gebyrinntekter

Luftfartstilsynets inntekter kommer i all hovedsak fra gebyrer betalt av næringen for adgangskontroll og tilsyn med luftfartøy, luftfartsselskaper, verksteder, lufthavner mv.

I 2016 budsjetteres det med 129,7 mill. kr i gebyrinntekter.

Gebyrene skal finansiere kostnadene ved Luftfartstilsynets tilsynsvirksomhet, mens direktoratsoppgaver som bl.a. kompetanseutvikling, internasjonalt arbeid, analyse og regelverksutvikling finansieres over statsbudsjettet. For å bidra til å holde gebyrnivået så lavt som mulig må Luftfartstilsynet fortsette arbeidet med effektivisering.

Kap. 1314 Statens havarikommisjon for transport

Post 01 Driftsutgifter

Statens havarikommisjon for transport skal gjennom uavhengige undersøkelser av ulykker og alvorlige hendelser i luftfarts-, jernbane- og vegsektoren bidra til å øke sikkerheten i disse sektorene. Videre skal havarikommisjonen gjennom uavhengige undersøkelser av sjøulykker og arbeidsulykker om bord på skip bidra til å øke sikkerheten i sjøfarten.

Det foreslås å bevilge 63,5 mill. kr.

Statens havarikommisjon for transport hadde 47 ansatte pr. 1. oktober 2014.

Kap. 4312 Oslo Lufthavn AS

Post 90 Avdrag på lån

Utbyggingen av Oslo lufthavn, Gardermoen, ble finansiert gjennom et lån fra staten til Oslo Lufthavn AS. Det årlige avdragsbeløpet utgjør 444,4 mill. kr.

Kap. 5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS

Post 80 Renter

I henhold til vilkårene i låneavtalen mellom staten og Oslo Lufthavn AS er det beregnet at renter av statens lån til selskapet vil utgjøre 74 mill. kr i 2016.

Kap. 5622 Aksjer i Avinor AS

Post 85 Utbytte

For å styrke Avinor AS' evne til å finansiere investeringer, bl.a. ny terminal på Bergen lufthavn, Flesland, samtidig som selskapet får bedre insentiver til å drive kostnadseffektivt, ble utbyttepolitikken for selskapet endret i 2014, jf. Prop. 97 S (2013–2014) Ein del saker om luftfart, veg og jernbane og Innst. 255 S (2013–2014). For regnskapsårene 2014–2017 vil det bli tatt utbytte på 50 pst. for resultat opp til 1 mrd. kr, mens det for resultat som overstiger dette beløpet, ikke vil bli tatt utbytte.

Avinors årsresultat etter skatt for regnskapsåret 2014 var på 1 398,7 mill. kr. Det ble i 2015 tatt ut et utbytte på 500 mill. kr.

For regnskapsåret 2015 venter Avinor et resultat etter skatt på 1 425 mill. kr. I tråd med utbyttepolitikken for regnskapsårene 2014–2017 foreslås det å budsjettere med et utbytte fra Avinor AS på 500 mill. kr i 2016. Endelig utbytte fastsettes på generalforsamlingen i 2016.

Programkategori 21.30 Vegformål

Utgifter under programkategori 21.30 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 21.30 fordelt på kapitler

Hovedmålene i regjeringens samferdselspolitikk er trukket opp i Sundvolden-erklæringen. Videre følges målene i Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023, jf. Innst. 450 S (2012–2013) opp.

Regjeringen vil utvikle et moderne og framtidsrettet transportsystem som gjør trafikkavviklingen enklere, raskere og sikrere, og som bidrar til å styrke næringslivets konkurransekraft samtidig som klima- og miljøhensyn vektlegges. Regional utvikling må fremmes og bymiljøet må bedres bl.a. ved å legge bedre til rette for kollektivtransport, sykkel og gange. En robust infrastruktur med god standard og fortsatt høy innsats på trafikant- og kjøretøyområdet vil bedre trafikksikkerheten.

Departementets virkemidler for vegformål omfatter rettslig regulering, etatsstyring av Statens vegvesen og eierstyring av Nye Veier AS. I tillegg har Vegtilsynet et viktig ansvar gjennom å føre tilsyn med at krav om sikkerhet knyttet til riksveginfrastrukturen er ivaretatt i Statens vegvesen ved at virksomheten blir utøvd sikkert og formålstjenlig til beste for trafikantene.

For vegformål totalt er budsjettforslaget for 2016 på 31,5 mrd. kr som er en økning på 18,5 pst. fra saldert budsjett 2015. For kap. 1320 Statens vegvesen, er budsjettforslaget på 30,2 mrd. kr som er en økning på 13,6 pst. fra saldert budsjett 2015. Økningen til riksveginvesteringer på kap. 1320 er på hele 20 pst.

2016 er første år hvor utbyggingsselskapet for veg vil ha ordinær drift. Budsjettforslaget for kap. 1321 Utbyggingsselskap for veg, er på 1,3 mrd. kr, fordelt med 1 mrd. kr i tilskudd og 300 mill. kr disponibelt som driftskreditt.

Med etableringen av et eget utbyggingsselskap for veg vil regjeringen fra og med 2016 ha to aktører til å bygge riksveger, Statens vegvesen og utbyggingsselskapet for veg (Nye Veier AS). Regjeringens formål med selskapet er å oppnå en mer helhetlig utbygging og større kostnadseffektivitet på den porteføljen selskapet har ansvar for. Regjeringen legger opp til at utbyggingsselskapet raskere bygger ut hovedvegnettet som binder landet sammen, og knytter hovedvegnettet i Norge til hovedvegnettet i utlandet. En helhetlig, sammenhengende og effektiv utbygging av hovedvegnettet i Norge vil styrke og utvide felles bo- og arbeidsmarkedsregioner, redusere antall drepte og hardt skadde, styrke næringslivets konkurranseevne, og gi mer veg for pengene.

I Nasjonal transportplan 2014–2023 er det lagt vekt på å øke satsingen på vedlikehold for å øke påliteligheten og driftssikkerheten til vegnettet, og for at forfallet skal stanses tidlig i tiårsperioden. Nivået på midler til vedlikehold økes fra 2015 til 2016. I tillegg er det satt av betydelige midler til fornying som gjør at vedlikeholdsetterslepet også i 2016 reduseres. Bevilgningene til vedlikehold og fornying økes også som en del av regjeringens sysselsettingspakke med henholdsvis 340 mill. kr og 200 mill. kr.

Vedlikeholdsetterslepet ble i 2015 redusert for første gang på flere tiår. Økt innsats til vedlikehold bidrar til å sikre god trafikksikkerhet. Satsingen på vedlikehold i budsjettforslaget er betydelig større enn lagt til grunn for første fireårsperiode i Nasjonal transportplan 2014–2023, og innebærer at forfallet er stanset tidligere enn lagt til grunn i Nasjonal transportplan 2014–2023.

Aktivitetsnivået for investeringer er høyt ved inngangen til 2016 og innebærer betydelige bindinger for å følge opp vedtatte og igangsatte prosjekter. Rasjonell anleggsdrift for disse prosjektene prioriteres. Det er også prioritert å starte opp enkelte nye større prosjekter, samt en rekke nye tiltak innenfor programområdene. Utbedringer og fornying av eksisterende veger er prioritert, og disse områdene har en vesentlig høyere oppfølgingsgrad i forhold til Nasjonal transportplan 2014–2023 enn øvrige områder. Grunnlaget for denne prioriteringen er bl.a. krav i tunnelsikkerhets- og elektroforskriftene.

Regjeringen mener det er nødvendig å styrke satsingen på planlegging av nye vegprosjekter, og foreslår å øke midlene til dette formålet i 2016. Det vil bidra til å sikre tilstrekkelig planavklaring for prosjekter prioritert i Nasjonal transportplan 2014–2023. Økt planleggingsaktivitet vil også kunne legge til rette for å forsere prioriterte prosjekter. Ressursene til dette formålet er derfor avgjørende for at Nasjonal transportplan skal følges opp.

For å følge opp Nasjonal transportplan 2014–2023 og Sundvolden-erklæringen foreslås det 1 230 mill. kr over rammetilskuddet til fylkeskommunene på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett til opprusting av fylkesveger for 2016, en økning på 200 mill. kr fra 2015. Over rammetilskuddet foreslås det 279,3 mill. kr til iverksettelsen av tunnelsikkerhetsforskriften på fylkesveg i 2016, som er en videreføring av bevilgningsnivået fra 2015.

Tilstandsvurdering og hovedutfordringer

Riksvegene er hovedårene i vegtransportsystemet, og utgjør om lag 10 500 km veg med 17 ferjesamband. Av den samlede lengden på riks- og fylkesvegnettet utgjør riksvegene om lag 20 pst., men står for om lag halvparten av vegtrafikkarbeidet. For næringstransport med tunge kjøretøy er andelen om lag 65 pst.

Ved utgangen av 2015 vil 608 km av riksvegnettet være firefelts veg, noe som utgjør om lag 50 pst. av et totalt behov på om lag 1 200 km for å oppfylle krav fastsatt i vegnormalene. Det vil være midtrekkverk på 300 km to- eller tre-felts veger som utgjør om lag 20 pst. av et totalt behov på om lag 1 450 km veg i henhold til krav i vegnormalene. Om lag 1 600 km eller om lag 15 pst. av riksvegene er for smale for å tilfredsstille kravene til tofelts veg med gul midtlinje. Det vil være om lag 1 400 km gang- og sykkelveger langs riksveg ved utgangen av 2015, mens behovet er 1 700 km. For kollektivfelt langs riksveg vil det være etablert 61 km av et totalt behov på om lag 200 km.

Stengte veger fører til ekstra kostnader og ulemper for næringslivet. Fjelloverganger med ustabile kjøreforhold vinterstid og skredutsatte strekninger fører til tidvis redusert framkommelighet. Antallet stengninger ventes redusert som følge av tiltak på vegnettet, men de fleste stengningene skyldes forhold som det er vanskelig å gardere seg mot, som uvær, skred og trafikkuhell. Vinteren 2014/2015 var det periodevise stengninger av rv 7 over Hardangervidda med til sammen 823 timer, E134 Haukelifjell 1 012 timer, E16 over Filefjell 14 timer og E6 Saltfjellet 198 timer.

For vinterdriften er det i kontrakter som gjelder fra 2013, satt krav om høyere standard. Dette omfatter bl.a. krav om kontinuerlig brøyting under snøvær, økte krav til strøing på snø- og isdekke og skjerpede krav til drift av anlegg for gående og syklende. Endringen i standard gir bedre trafikksikkerhet og framkommelighet for trafikantene. Ny standard vil være innfaset i alle driftskontraktene innen vinteren 2017/2018.

Regjeringen har siden 2014 økt satsingen på utekontrollvirksomhet og tilført ekstra ressurser i 2015. For å bedre framkommeligheten vinterstid har Statens vegvesen økt beredskapen i utekontrollvirksomheten på dager hvor det er varslet vanskelig føre for å hindre at tunge kjøretøyer forårsaker problemer i trafikken. Denne satsingen vil bli videreført i 2016.

I de nærmeste årene skal det gjennomføres betydelige tiltak i de om lag 200 riksvegtunnelene lengre enn 500 meter som har mangler i henhold til krav i tunnelsikkerhets- og elektroforskriftene, samt utbedring av kritisk forfall og andre utbedringer som er viktig for tunnelenes sikkerhet, pålitelighet og driftssikkerhet. Det viser seg at omfanget av utbedringer som må tas samtidig med tiltak for å følge opp krav i forskriftene, ser ut til å bli mer omfattende enn tidligere forutsatt.

Ekstremvær, flom og skred gjør stor skade også i områder som tidligere har blitt vurdert som forholdsvis sikre. Klimaendringene krever økt forebyggende innsats. For å sikre liv, helse og samfunnsinvesteringer er det viktig å bygge opp et felles grunnlag for klimatilpasning i samarbeid med alle offentlige institusjoner og andre samfunnsaktører i arealforvaltningen.

I Nasjonal transportplan 2014–2023 legges det opp til at hvert ferjesamband blir vurdert individuelt ved ny utlysning av kontraktene. Kostnadene til statens kjøp av riksvegferjetjenester har økt de siste årene, og kostnadsanslag for framtidige utlysninger tyder på fortsatt kostnadsvekst. Det er satt i gang et arbeid for å se på organisering av innkjøpssiden og strategi for kjøp av ferjetjenester. Trafikkveksten i enkelte samband har vært høyere enn forutsatt da kontraktene med ferjeselskapene ble inngått. Det vil bli en utfordring i tiden framover å tilpasse tilbudet til den økte trafikken. Ved vurdering av forbedret service vil økt frekvens på de mest trafikkerte strekningene prioriteres. Det vil bli lagt vekt på næringslivets behov.

Målrettet trafikksikkerhetsarbeid gir resultater. Det har vært en stabil nedgang i antall hardt skadde og drepte i vegtrafikken. I 2014 omkom 147 personer i trafikkulykker, mens 674 ble hardt skadd. Foreløpig tall for drepte de første åtte månedene i 2015 er 80, mot 111 i samme periode i 2014.

Nesten 40 pst. av alle ulykkene med drepte og hardt skadde skjer på riksvegnettet. De øvrige skjer på fylkesveger, kommunale veger og private veger som er åpne for allmenn trafikk. Innsatsen fra fylkeskommunene og kommunene er av stor betydning for ulykkesutviklingen. På riksvegnettet er de dominerende ulykkestypene møteulykker, mens utforkjøringsulykker dominerer på fylkesvegnettet og ulykker med gående og syklende på det kommunale vegnettet.

Statens vegvesen har analysert dødsulykkene de siste ti årene. Analysene viser at høy fart har medvirket til 42 pst. av ulykkene. Selv små hastighetsforandringer kan ha betydning for antall alvorlige ulykker. Bruk av rusmidler, forhold knyttet til veg og vegmiljø og teknisk standard på involverte kjøretøy er også medvirkende årsaker til ulykker. Manglende bruk av bilbelte er av stor betydning for hvor alvorlige ulykkene blir. Av de som har mistet livet i bilulykker de siste ti årene brukte 41 pst. ikke bilbelte.

I trafikksikkerhetsarbeidet må det arbeides med tiltak som kan påvirke trafikantenes atferd, fysiske tiltak på vegnettet og kjøretøyrettede tiltak. Av fysiske tiltak prioriteres tiltak for å hindre møteulykker med vekt på bygging av midtrekkverk og forsterket midtoppmerking.

Det er dokumentert ulovlig aktivitet innenfor trafikant- og kjøretøyområdet. Eksempler på slik aktivitet er skifte av identitet, bruk av fiktive identiteter på kjøretøy, teknisk manipulering av kjøretøy, forfalskning av rettighetsdokumenter, ulovlig verksteddrift, transportkriminalitet m.m. Få saker blir anmeldt. For å møte utfordringene prioriterer Statens vegvesen arbeid med å forebygge og avdekke slik ulovlig aktivitet. Statens vegvesen samarbeider tett med andre offentlige etater i dette arbeidet.

Både økt trafikk og vegutbygging øker miljøskadelige utslipp og presset på naturen, bl.a. gjennom reduksjon av naturmangfold. Disse utfordringene vektlegges spesielt i planlegging, utbygging og drift av vegene. Det er et mål å begrense inngrep i dyrket mark.

Utslipp fra vegtrafikken utgjør om lag 19 pst. av det totale norske CO₂-utslippet. Utslippene fra vegtrafikken har økt med 31 pst. siden 1990, og har de siste 8 årene ligget på rundt 10 mill. tonn. Siden 1990 har antall kjørte kilometer økt med om lag 50 pst. Bilene bruker mindre energi og har lavere utslipp som følge av teknologiske forbedringer, men dette motvirkes av økt trafikk.

Dårlig luftkvalitet forekommer først og fremst i de største byene om vinteren, og vegtrafikk er den viktigste årsaken. I enkelte byer er det periodevis konsentrasjoner av nitrogendioksid (NO₂) og svevestøv (PM₁₀) over forurensingsforskriftens krav for time-, døgn- og årsmiddelverdi. Beregninger utført i 2014 viser at om lag 13 000 som bor langs vegnettet er utsatt for innendørs støy fra vegtrafikken over det nasjonale målet på 38 dB.

I tillegg til miljøutfordringer har mange av byene utfordringer knyttet til framkommelighet. Klimaforliket har som mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Målet er lagt til grunn for Nasjonal transportplan 2014–2023. Det må velges løsninger som sikrer bedre framkommelighet totalt sett, spesielt ved å legge til rette for attraktive alternativer til privatbil. Dette innebærer at kollektivtransporttilbudet må utvikles slik at det får høy kvalitet og kapasitet. Videre må det legges til rette for syklister og gående.

Det er betydelige utfordringer med å gjøre hele reisekjeder universelt utformet og tilgjengelige hele året. Det er om lag 6 500 bussholdeplasser og kollektivknutepunkt på riksvegnettet, og en vesentlig del av disse må oppgraderes for å bli universelt utformet. Statens vegvesen arbeider for å se hele reisekjeden i sammenheng. Samarbeidet mellom staten, fylkeskommunene og kommunene er avgjørende for å få til gode løsninger for alle trafikantgrupper.

Resultatrapport 2014

I tråd med målet i Nasjonal transportplan 2014–2023 skal Statens vegvesen innen 2023 redusere kostnadene som etaten kan påvirke med 10–15 pst. sammenliknet med forventet utvikling uten effektivisering. Det er satt konkrete mål for effektivisering/innsparing for hvert år fram til og med 2017. Det første året i effektiviseringsprogrammet var 2014. De påvirkbare kostnadene i 2014 ble 174 mill. kr lavere enn hva en ventet kostnadsutvikling uten effektivisering skulle tilsi. Det vises til nærmere omtale av effektiviseringsprogrammet i Del III.

Framkommelighet

Statens vegvesen hadde 99 driftskontrakter pr. 1. september 2014 fordelt på 14 ulike entreprenører. Drift er nærmere omtalt under Nærmere om budsjettforslaget, post 23. For de driftskontraktene som hadde oppstart i 2013 og 2014, ble det innført krav til noe høyere standard for vinterdrift, drenering og vegoppmerking. Endringen i standarden gir bedre trafikksikkerhet og framkommelighet.

Til vedlikehold av vegdekker ble det i 2014 benyttet om lag 1 300 mill. kr. Om lag 1 400 km veg, inkludert gang- og sykkelveger, fikk nytt vegdekke.

Statens vegvesen har i sin vedlikeholdsstandard satt mål for vegdekkenes kvalitet gjennom krav til spordybde og jevnhet. Andelen vegdekker på riksvegnettet som har bra eller meget bra standard, økte fra 74 pst. i 2013 til 76,5 pst. i 2014.

I 2014 ble 154 km nye riksvegstrekninger åpnet for trafikk. Følgende prosjekter med kostnad over 100 mill. kr ble åpnet:

• E6 Minnesund – Skaberud i Akershus og Hedmark. Prosjektet omfattet utvidelse av eksisterende tofelts veg til firefelts veg med midtrekkverk på en 18 km lang strekning.

• E16 Kongsvinger – Slomarka i Hedmark. Prosjektet omfattet delvis utvidelse av eksisterende tofelts veg og delvis ny firefelts veg på en 17 km lang strekning, samt ny bru over Glomma.

• E18 Melleby – Momarken i Østfold. Prosjektet omfattet bygging av to- og trefeltsveg med midtrekkverk på en om lag 8 km lang strekning.

• Rv 3 Åsta bru med tilknytninger i Hedmark. Prosjektet omfattet bygging av ny bru over Åsta samt ny avkjørselsfri veg forbi Åsta sentrum. Vegen er bygd med midtrekkverk.

• E16 Fønhus – Bagn i Oppland. Prosjektet omfattet utbedring og dels omlegging av en 10 km lang strekning og en kortere tunnel forbi et skredutsatt parti.

• E18 Gulli – Langåker i Vestfold. Prosjektet omfattet utvidelse av eksisterende tofelts veg til firefelts veg med midtrekkverk på en 23 km lang strekning.

• Rv 7 Sokna – Ørgenvika i Buskerud. Prosjektet omfattet bygging av 17 km ny to- og trefelts veg mellom Sokna og Ørgenvika, og har kortet inn rv 7 med 20 km. 6 km av strekningen har forbikjøringsfelt og midtrekkverk, mens resten har forsterket midtoppmerking.

• E39 Vågsbotn – Hylkje i Hordaland. Prosjektet omfattet bygging av ny firefelts veg på en 2 km lang strekning, hvorav 1,2 km i ny trasé, bygging av den 0,6 km lange Eikåstunnelen, samt nytt kryss i Vågsbotn.

• E16 Smedalsosen – Borlaug i Sogn og Fjordane. Prosjektet omfattet bygging av ny tofelts veg på en 11 km lang strekning, hovedsakelig i ny trasé.

• Rv 70 Oppdølstranda i Møre og Romsdal. Prosjektet omfattet skredsikring av en 10 km lang strekning, inkludert bygging av tre tunneler og et skredoverbygg.

• E136 Vågstrandstunnelen i Møre og Romsdal. Prosjektet er gjennomført i sammenheng med byggingen av Tresfjordbrua, og omfattet bygging av en 3,6 km lang tunnel, 1,2 km med tilstøtende veger, samt omlegging av lokalveger og etablering av gang- og sykkelveger.

• E6 Nidelv bru – Grilstad i Sør-Trøndelag. Prosjektet omfattet bygging av om lag 5 km veg, dels ny firefelts veg og dels utvidelse fra to- til firefelts veg, samt en 2,4 km lang tunnel under Møllenberg.

• E10 Solbjørnneset – Hamnøy i Nordland. Prosjektet omfattet bygging av flere skredoverbygg og brede grøfter og voller, samt en 1,4 km lang tunnel gjennom Hamnøyfjellet.

• E8 Riksgrensen – Skibotn i Troms. Prosjektet omfattet i hovedsak breddeutvidelser og utbedring av kurvatur på den om lag 38 km lange strekningen, i hovedsak på de dårligste partiene, bl.a. Halsebakken og ombygging av kryss med E6 i Skibotn.

Målet for 2014 var å åpne 65 km firefelts veg for trafikk. Det ble åpnet 63,3 km. På vegstrekningen E6 Minnesund – Skaberud i Akershus og Hedmark er åpningen av om lag 4 km veg utsatt til 2015. På vegstrekningen E6 Nidelv bru – Grillstad i Sør-Trøndelag ble planlagt delåpning av 2,3 km veg utsatt fra 2013 til 2014.

For 2014 var målet å utbedre 16 skredutsatte punkter, mens 38 ble utbedret. Avviket skyldes i hovedsak at åpningen av prosjektet E39 Hjartåberga i Møre og Romsdal ble utsatt fra 2013 til 2014.

Det var satt som mål å bygge 2 km kollektivfelt på riksvegnettet i 2014, mens det ble bygd 5,9 km. Enkelte tiltak som ble gjennomført i forbindelse med utbyggingen av rv 150 Ulvensplitten – Sinsen i Oslo, var ikke tatt med i måltallet for 2014.

30,7 km veg ble utbedret i 2014 slik at vegbredden tilfredsstilte kravet for å etablere gul midtlinje. Målet var 20,9 km. Avviket skyldes i hovedsak at åpningen av prosjektet E39 Hjartåberga ble utsatt fra 2013 til 2014.

I 2014 ble det tilrettelagt totalt 68,1 km riksveg for gående og syklende. 8 km av dette var som en del av sammenhengende sykkelvegnett i byer og tettsteder. Målet var henholdsvis 51 km veg totalt og 3,3 km i byer og tettsteder. Avviket skyldes i hovedsak at åpningen av prosjektene Astad – Knutset og Knutset – Høgset på E39 i Møre og Romsdal ble utsatt fra 2013 til 2014.

Trafikksikkerhet

I 2014 ble 821 personer hardt skadd eller drept i vegtrafikkulykker. Dette er 69 færre enn i 2013. Det omkom 147 personer som er 40 færre enn i 2013. Nedgangen fra 2013 til 2014 er på 21 pst. Med unntak av enkeltåret 2013 har det fra 2008 vært en entydig og betydelig nedgang i antall omkomne i vegtrafikken. Figur 5.3 viser utviklingen i antall drepte og hardt skadde fra 1970 til og med 2014. Fra 1970 til 2014 er antall omkomne redusert med 74 pst. og antall hardt skadde med 85 pst. Samtidig er trafikken mer enn tredoblet.

Tiltak innenfor Statens vegvesens ansvarsområde i 2014 ble beregnet å ha gitt om lag 11 færre drepte og hardt skadde. I Prop. 1 S (2013–2014) ble det lagt til grunn at det skulle gjennomføres tiltak med en beregnet virkning på 8 færre drepte og hardt skadde. Målet og resultatet omfatter fysiske tiltak. Avviket har i stor grad sammenheng med at det i forbindelse med gjennomføring av dekkeleggingsprogrammet er etablert forsterket midtoppmerking på betydelig flere kilometer riksveg enn opprinnelig planlagt. I tillegg er framdriften på enkelte prosjekter framskyndet.

I 2014 ble det bygd midtrekkverk på 33 km to- og trefelts riksveger, mens målet var 22 km. Avviket skyldes i hovedsak framskyndet framdrift på prosjektene E6 Biri – Vingrom i Oppland, rv 4 Lygna sør i Oppland, E16 Nestunnelen – Rørvik i Buskerud, og E6 Mære – Vist i Nord-Trøndelag.

Forsterket midtoppmerking er et godt supplement til midtrekkverk, da det krever mindre vegbredde og er mindre kostnadskrevende å etablere. Det ble i 2014 etablert forsterket midtoppmerking på 213 km riksveg, mens målet var 74 km. Ved utgangen av 2014 er det i alt etablert forsterket midtoppmerking på 1 040 km riksveg.

Statens vegvesens tilstandsundersøkelser viser at det i 2014 var 93,5 pst. som brukte bilbelte i tettbygd strøk, og 95,9 pst. utenfor tettbygd strøk. Sammenliknet med 2013 er det en liten nedgang i tettbygd strøk og en liten økning utenfor tettbygd strøk. Resultatet viser at målene for 2014 om at minst 92 pst. skal bruke bilbelte i tettbygd strøk, og at minst 95 pst. skal bruke bilbelte utenfor tettbygd strøk, er nådd.

Statens vegvesens trafikksikkerhetskampanjer ble videreført i 2014. Hovedaktivitetene har vært rettet mot fart, bilbelte og kampanje for å bedre samspillet mellom bilister og syklister. Arbeidet med å lansere ny bilbeltekampanje ble påbegynt.

Antall tungtransportkontroller særlig for å kontrollere bremser og vinterutrustning som dekk og kjetting har vært et prioritert område i 2014. Kontroll av kabotasje ble økt. Antall kontroller av tunge kjøretøyer har økt fra om lag 70 000 i 2013 til om lag 86 500 i 2014. Økt målretting av kontrollaktivitet gir en økt oppdagelsesrisiko og bidrar til at flere forhold avdekkes.

Det er gjennomført flere kjøre- og hviletidskontroller enn målet var for 2014. Gjennomførte kontroller økte med 30 pst. Årsaken er at Statens vegvesen har bedre kontrollverktøy, og at det er flere kjøretøyer med digital fartsskriver som gjør det raskere å kontrollere kjøre- og hviletid, enn kontroll med de analoge fartsskriverne.

Innenfor tilsynsvirksomheten har Statens vegvesen økt antallet stikkprøver av gjennomførte periodiske kjøretøykontroller med om lag 40 pst. Tilsyn med yrkessjåførutdanningen har også vært et prioritert område da dette bidrar til å avdekke læresteder med manglende pedagogiske forutsetninger for å oppfylle forskriftens krav og intensjoner. Tilsynsaktiviteten fører ofte til positive endringsprosesser hos lærestedene. Det er gjennomført 85 tilsyn i 2014 mot 74 i 2013.

Miljø

Ifølge Statistisk sentralbyrå var utslippet av klimagasser fra vegtrafikken 10,2 mill. tonn i 2014, en økning på 0,7 pst. fra 2013. Utslippene av klimagasser fra nye personbiler ble redusert fra 123 g/km i 2013 til 110 g/km i 2014. Det ble registrert 18 090 nye elbiler i 2014, en økning på 129,5 pst. fra 2013. Inkludert bruktimport ble det førstegangsregistrert totalt 21 157 personbiler med nullutslipp i 2014.

Prosjektet «Lavere energibruk i Statens vegvesen» ble videreført i 2014, med vekt på å finne tiltak som både har en energimessig og økonomisk gevinst. For de vegprosjektene som ble åpnet for trafikk i 2014, er det beregnet at CO₂-utslippet fra trafikken er redusert med om lag 13 700 tonn i vegens åpningsår. Reduksjonen er hovedsakelig knyttet til innkorting av veg.

2014 var et bedre år enn 2013 med lavere lokal luftforurensning i de største byene. Kravene i forurensningsforskriften ble innfridd i alle byer, unntatt Oslo, hvor kravet til årsmiddel for NO₂ ble overskredet. Mye av nedgangen i forurensningen skyldes meteorologiske forhold og innsatsen for støvdemping.

Bruk av piggfrie dekk er avgjørende for å redusere svevestøv. Det er bare Bergen og Oslo som har piggdekkgebyr, og i disse byene var piggfriandelen henholdsvis 86 og 85 pst. i sesongen 2014/2015. Dette er omtrent på samme nivå som i sesongen 2013/2014. I Drammen var piggfriandelen 80 pst., i Fredrikstad 79 pst., i Stavanger 78 pst. og i Trondheim 64 pst.

Forurensningsforskriftens bestemmelser om støy overskrides ved noen boliger. Det ble gjort tiltak ved om lag 40 boliger, tilsvarende om lag 90 personer, for å få boligene under grenseverdien i forskriften (42 dB innendørs). Fram mot 2017 er det behov for tiltak på om lag 100 boliger. I tillegg til støykrav i forurensningsforskriften er det et nasjonalt mål om å redusere antall personer som er utsatt for støy over 38 dB innendørs. I 2014 ble det gjennomført tiltak for over 300 personer som er utsatt for støy over 38 dB, i forbindelse med vegutbygginger.

Det ble utbedret 19 konfliktpunkter mellom veg og naturmangfold i 2014. Målet var 11. Avviket skyldes i hovedsak utbedring av vandringshindre for fisk i tråd med vannforskriften, som ikke var kartlagt da oversikten over konfliktpunkter ble utarbeidet.

Det er kartlagt eller igangsatt tiltak mot fremmede arter i 69 driftskontraktsområder. For investeringsprosjektene er bekjempelse av fremmede arter ivaretatt i 82 investeringsprosjekter.

I 2014 ble arbeidet med oppfølging av vannforskriften videreført, og vannforvaltningsplanene sendt på høring. Tidligere har utbedring av kulverter som hindrer fiskevandring, vært viktig, men miljømyndighetenes oppmerksomhet dreies nå mer mot avrenning av forurenset vann og salt fra vegen.

Ved inngåelse av driftskontrakter stilles det krav til saltbruk for å unngå miljøbelastninger samtidig som trafikksikkerheten ivaretas. Saltforbruket vinteren 2014/2015 var på 239 000 tonn. Dette er en økning med om lag 27 pst. fra sesongen 2013/2014. Hovedårsaken til dette er den store forskjellen på værforholdene på Vestlandet der vinteren 2013/2014 var ekstrem mild, mens værforholdene i 2014/2015 var mer vekslende med stort behov for å salte vegene.

I 2014 ble det brukt 1 471 dekar dyrket jord til vegformål. Dette er 47 dekar mer enn forutsatt. Årsaken var bl.a. at åpningen av prosjektet E39 Hjartåberga ble utsatt fra 2013 til 2014.

Universell utforming

Universell utforming ivaretas i planlegging og bygging av nye veganlegg. Statens vegvesen arbeider systematisk med å oppgradere eksisterende infrastruktur. Arbeidet er omfattende og krever ofte samarbeid med flere aktører. Sju kollektivknutepunkter langs riksveg ble oppgradert med universell utforming i 2014, mens målet var å utbedre tre. Videre ble 95 holdeplasser langs riksveg oppgradert i 2014, mens målet var 22 holdeplasser. Årsakene til avviket er bl.a. at tiltak ble forsert og tiltak som opprinnelig skulle vært ferdigstilt i 2013, først ble ferdig i 2014.

Statens vegvesen har videreført et faglig samarbeid med brukerorganisasjonene, de andre transportetatene og andre offentlige aktører innen fagområdet. I samarbeid med Direktoratet for byggkvalitet ble arbeidet med Veifinning og orientering (hvordan alle skal finne fram og enkelt kunne orientere seg på en reise) sluttført i 2014, og nye faglige råd for bruk av arkitektoniske virkemidler ble lansert i januar 2015.

Nærmere om budsjettforslaget

Kap. 1320 Statens vegvesen

Budsjettforslaget for 2016 for Statens vegvesen er totalt på 30 201,4 mill. kr som er en økning på 3 619,0 mill. kr eller 13,6 pst. fra saldert budsjett 2015. Dette innebærer en oppfølging på 72,3 pst. av den økonomiske rammen etter tre år av den første fireårsperioden i Nasjonal transportplan 2014–2023.

Den foreslåtte bevilgningen til post 23 er på 11 063,0 mill. kr. Dette er en økning på 578,5 mill. kr eller 5,5 pst. fra saldert budsjett 2015.

Det foreslås bevilget 16,8 mill. kr til post 26 Vegtilsyn, og 458,1 mill. kr til post 29 Vederlag til OPS-prosjekter.

På investeringspostene (postene 30, 31, 35, 36 og 37) foreslås bevilget til sammen 16 464,0 mill. kr. Dette er en økning på 2 742,8 mill. kr eller 20,0 pst. fra saldert budsjett 2015.

Til post 30 Riksveginvesteringer, foreslås bevilget 14 878,0 mill. kr som er en økning på 3 015,3 mill. kr eller 25,4 pst. fra saldert budsjett 2015.

Til skredsikring foreslås det bevilget 1 258,7 mill. kr, fordelt med 662,7 mill. kr til post 31 Skredsikring riksveger, og 596,0 mill. kr til post 62 Skredsikring fylkesveger. For post 31 er det en reduksjon på 266,3 mill. kr eller 28,7 pst. fra saldert budsjett 2015. For post 62 er det en økning på 15,6 mill. kr eller 2,7 pst. fra saldert budsjett 2015.

Til post 34 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, foreslås det bevilget 339,9 mill. kr.

Det foreslås bevilget 25,7 mill. kr på post 35 Vegutbygging i Bjørvika.

Til post 36 E16 over Filefjell, foreslås bevilget 540,0 mill. kr som er en økning på 94,1 mill. kr eller 21,1 pst. fra saldert budsjett 2015.

Det foreslås bevilget 357,6 mill. kr til post 37 E6 vest for Alta, som er en reduksjon på 59,1 mill. kr eller 14,2 pst. fra saldert budsjett 2015.

Til post 61 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene, foreslås det bevilget 192,5 mill. kr.

Til post 63 Tilskudd til gang- og sykkelveger, foreslås det bevilget 87,5 mill. kr.

Foreslått bevilgning til post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester, er 983,6 mill. kr. Dette er en økning på 289,1 mill. kr eller 41,6 pst. fra saldert budsjett 2015.

Mål og prioriteringer 2016

Det er et mål å utvikle et moderne og framtidsrettet transportsystem som fremmer samfunnsøkonomisk lønnsomhet, og løser innbyggernes behov for framkommelighet. Spesielt er det utfordringer knyttet til transportavviklingen i de største byene. Regjeringens prioriteringer i budsjettet vil bidra til å gjøre trafikkavviklingen enklere, raskere og sikrere og bidra til å styrke næringslivets konkurransekraft, bedre bymiljøet og fremme regional utvikling. En robust infrastruktur med god standard og fortsatt høy innsats på trafikant- og kjøretøyområdet vil bedre trafikksikkerheten. Klima- og miljøhensyn ivaretas i utbygging, drift og vedlikehold av framtidige prosjekter.

Det er i Nasjonal transportplan 2014–2023 lagt vekt på å øke satsingen på vedlikehold for å øke påliteligheten og driftssikkerheten av vegnettet, og for at forfallet skal stanses tidlig i perioden. Nivået på midler til vedlikehold i budsjettforslaget er en forsering sammenliknet med Nasjonal transportplan 2014–2023. Veksten i forfallet stanses i 2015 og vedlikeholdsetterslepet blir også redusert. Prioriteringen av midler til vedlikehold i 2016 medfører at vedlikeholdsetterslepet reduseres. I tillegg er det satt av betydelige midler til fornying som også vil redusere vedlikeholdsetterslepet. Samlet blir vedlikeholdsetterslepet på riksveg redusert med om lag 2,1 mrd. kr i 2016.

Tilstrekkelig med midler til vedlikehold gjør det også mulig å gjennomføre fornyingstiltak over investeringsbudsjettet og vedlikeholdstiltak i samme entreprise. Dette gir mer rasjonell utnyttelse av ressursene. Fornyingstiltak, i hovedsak tiltak i riksvegtunneler, prioriteres for å tilfredsstille kravene i tunnelsikkerhets- og elektroforskriftene.

De nærmeste årene skal det gjennomføres betydelige tiltak i om lag 200 riksvegtunneler som er lengre enn 500 meter, og som har mangler i henhold til krav i tunnelsikkerhets- og elektroforskriftene. I tillegg utbedres kritisk forfall og andre forhold som er viktige for tunnelenes sikkerhet, pålitelighet og driftssikkerhet. For tunneler med stor trafikk og/eller dårlige omkjøringsmuligheter utbedres alt forfall samtidig med tiltak i henhold til forskriftene for å unngå at tunneler må stenges i to omganger med de ulemper dette medfører for trafikantene. Omfanget av utbedringer som må tas samtidig med tiltak etter forskriftene, ser ut til å bli mer omfattende enn tidligere antatt. Dette betyr at en større andel av kostnadene kommer tidligere enn forutsatt i Nasjonal transportplan. I tillegg viser erfaringene med prosjektering og inngåelse av kontrakter at det må påregnes kostnadsøkninger for en del tunneler sammenliknet med tidligere estimater.

Statens vegvesen vil foreta en ny vurdering av de totale kostnadene. På denne bakgrunn vil det bli vurdert om det er nødvendig å forlenge tidsfristen fram til utgangen av 2021 for å gjennomføre krav i forskriftene. Dette vil i så fall begrenses til de tunneler som har lavest risiko for ulykker og hendelser. Tunnelene på TEN-T vegnettet som omfattes av EU-direktivet om tunnelsikkerhet, skal utbedres innen 2019. For tunneler der det er aktuelt med helt nye vegtraséer eller tunneler, bl.a. på E16 Voss – Arna i Hordaland og E6 gjennom Sørfold i Nordland, vil det bli gjennomført minimumstiltak som sikrer et akseptabelt sikkerhetsnivå. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere orientering.

Aktivitetsnivået for investeringer er høyt ved inngangen til 2016 og innebærer betydelige bindinger for å følge opp vedtatte prosjekter. Rasjonell anleggsdrift for vedtatte og igangsatte prosjekter prioriteres.

Innen trafikant- og kjøretøyområdet prioriteres kontroll av vinterutrustning og bremser på tunge kjøretøy, samt kabotasje. I tillegg prioriteres tiltak for å bedre tjenestetilbudet gjennom å utvikle flere selvbetjeningsløsninger. Videre økes innsatsen knyttet til transportkriminalitet.

Regjeringen er opptatt av at Statens vegvesen skal drives effektivt. I følge Statens vegvesens effektiviseringsprogram skal etaten innen 2023 redusere de kostnadene som etaten direkte kan påvirke, med 10–15 pst. sammenliknet med ventet utvikling uten effektivisering. For 2015 er det lagt til grunn en effektiviseringsgevinst på 300 mill. kr. Effektiviseringsprogrammene i etatene er nærmere omtalt under del III.

Oppfølging av Nasjonal transportplan

Tabell 5.1 viser årlig gjennomsnitt av den økonomiske rammen for den første fireårsperioden i Nasjonal transportplan 2014–2023, bevilgning 2015 (med revidert nasjonalbudsjett 2015), forslag til bevilgning for 2016 og oppfølgingen av rammen i Nasjonal transportplan etter tre år.

Nasjonal transportplan 2014–2023 er basert på en forutsetning om gradvis opptrapping av den økonomiske rammen. Oppfølgingen for Statens vegvesen etter tre år er 72,3 pst. I tillegg til Statens vegvesen vil utbyggingsselskapet for veg i 2016 bygge prosjekter som inngår i Nasjonal transportplan. Bevilgningene til utbyggingsselskapet for veg er derfor vist som egen linje i tabell 5.1 om oppfølging av de økonomiske rammene i Nasjonal transportplan. Oppfølgingen etter tre år er 73,4 pst. når utbyggingsselskapet for veg inkluderes i oppfølgingen. Det vises for øvrig til omtale i Del III, Oppfølging av Nasjonal transportplan 2014–2023.

For å følge opp Nasjonal transportplan 2014–2023 og Sundvolden-erklæringen foreslås det 1 230 mill. kr over rammetilskuddet til fylkeskommunene på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett til opprusting av fylkesveger for 2016, en økning på 200 mill. kr fra 2015. Over rammetilskuddet foreslås det 279,3 mill. kr til gjennomføringen av tunnelsikkerhetsforskriften på fylkesveg i 2016, som er en videreføring av bevilgningsnivået fra 2015.

Post 23 Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant og kjøretøy m.m.

Det foreslås bevilget 11 063,0 mill. kr i 2016. Med dette vil 78,1 pst. av rammen i første fireårsperiode av Nasjonal transportplan 2014–2023 være fulgt opp etter tre år. Foreslått bevilgning gjør det mulig å sette av tilstrekkelig med midler til vedlikehold av riksveger slik at forfallet av vegnettet vil reduseres noe. I tillegg er det satt av midler til fornying på post 30 Riksveginvesteringer, som gjør at vedlikeholdsetterslepet reduseres med om lag 2,1 mrd. kr.

Bevilgningen på post 23 benyttes til forvaltning av riks- og fylkesveger, herunder overordnet ledelse og strategisk planlegging, til drift, vedlikehold, byggherreoppgaver innen drift og vedlikehold, trafikant- og kjøretøytilsyn, forskning og utvikling og drift av Norsk vegmuseum.

Til Norsk vegmuseum settes det av 38,5 mill. kr som er en videreføring fra 2015.

Det foreslås 50 mill. kr til forskning og utvikling på post 23. Forskning og utvikling omtales nærmere under Andre saker.

Forvaltning av riks- og fylkesveg m.m.

Det foreslås 2 200 mill. kr til forvaltning av riks- og fylkesveger i 2016, inkl. overordnet ledelse og strategisk planlegging.

Overordnet ledelse og strategisk planlegging omfatter Statens vegvesens arbeid med Nasjonal transportplan, handlingsprogram og budsjett, sektoroppgaver, ledelses- og styringsoppgaver og kommunikasjon. I overordnet ledelse og strategisk planlegging inngår også bistand til fylkeskommunene med utredninger og andre faglige underlag i deres arbeid med strategier, økonomiplaner, handlingsprogrammer og budsjetter for fylkesvegene.

Etter vegloven har staten ansvaret for forvaltning av riksvegene og fylkeskommunene for forvaltningen av fylkesvegene. Statens vegvesen gjennomfører forvaltningsoppgaver for både staten og fylkeskommunene. Etaten har i tillegg oppgaver etter vegtrafikkloven både på riks- og fylkesveger. Av oppgaver nevnes:

• Vedta og gjennomføre trafikkregulerende tiltak, fastsette veglister, behandle dispensasjon for spesialtransporter

• Ansvar for å drifte vegtrafikksentralene som overvåker og styrer trafikken, herunder tunneler på riks- og fylkesveger

• Forvalte grunneiendommer, avgi eller bistå ved uttalelser til andres planer etter plan- og bygningsloven, behandle eller bistå ved behandling av søknader om dispensasjon fra byggegrense, avkjørsel, gravetillatelse

• Samle inn eller bistå ved innsamling og bearbeiding av veg- og vegtrafikkdata

• Etablering og drift av automatisk trafikkontroll (ATK)

• Inspeksjon og sikkerhetskontroll av veg og vegrelaterte elementer

• Ivareta arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.

Drift

Det foreslås 3 150 mill. kr til drift av riksveger i 2016.

Drift av vegnettet omfatter alle oppgaver som er nødvendige for at vegnettet skal fungere for trafikantenes daglige bruk og for å holde god miljøstandard. Dette er aktiviteter som brøyting, strøing med salt og sand, vegoppmerking, vask og renhold, oppretting av skilt, skjøtsel av grøntarealer, trafikkstyring og trafikantinformasjon.

Basert på en vurdering av samfunnsøkonomisk lønnsomhet er det for vinterdriften innført krav om høyere standard i de kontrakter som gjelder fra 2013. Den nye standarden omfatter bl.a. krav om kontinuerlig brøyting under snøvær, økte krav til friksjon på snø- og isdekke og skjerpede krav til drift av anlegg for gående og syklende. I 2016 vil den nye standarden omfatte om lag 60 pst. av driftskontraktene.

Driften av vegnettet omfatter en rekke tiltak som har betydning for miljøet, og de som bor langs vegen. Dette omfatter driftsmessige utbedringer av konflikter mellom vegen og biologisk mangfold, tiltak mot fremmede arter, måling av luft- og vannkvalitet samt drift av objekter som er statens ansvar i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner m.m.

Innenfor vinterdriften er brøyting, salting og strøing de viktigste oppgavene. Riktig bruk av salt om vinteren er viktig for trafikksikkerheten, framkommeligheten og miljøet. Det er et mål at forbruket av salt er på et lavest mulig nivå, samtidig som kravene til trafikksikkerhet og framkommelighet ivaretas. Strekninger med mange og alvorlige ulykker blir fulgt opp spesielt.

Driftskontraktene, som normalt har en varighet på fem år, har gjennomgått betydelige endringer de siste årene. Den viktigste endringen har vært en mer balansert risikofordeling der Statens vegvesen har tatt en større del av risikoen for kostnader som bl.a. skyldes omfanget av vinterdriften. Dette har bidratt til økt konkurranse og over tid til reduserte kostnader. Kostnadene for driftskontrakter med start i 2015 har økt med fire pst. sammenliknet med kontraktene de avløser. Dette må ses på bakgrunn av at de nye kontraktene har økt i omfang, og det er satt høyere krav til standard og kvalitet.

Vedlikehold

Det foreslås 3 260 mill. kr til vedlikehold av riksveger i 2016. Dette er en økning med vel 285 mill. kr fra 2015. Dette innebærer at det er avsatt tilstrekkelig midler til at noe av vedlikeholdsetterslepet reduseres. Ut fra en hensiktsmessig utnyttelse av ressursene vil fordelingen av midler mellom de ulike tiltakstypene variere noe fra år til år.

Vedlikehold av vegnettet består av tiltak for å ta vare på og sikre funksjonaliteten på den fysiske infrastrukturen. Dette innebærer tiltak for å opprettholde standarden på vegdekker, grøfter, bruer, tunneler, støyskjermer, holdeplasser og andre tekniske anlegg i tråd med fastsatte kvalitetskrav. Vedlikeholdet skal bidra til å sikre god trafikksikkerhet, god framkommelighet, godt miljø og god tilgjengelighet for alle trafikantgrupper. I tillegg vil tilstrekkelig med midler til vedlikehold bidra til at driftskostnadene ikke øker.

Det er store utfordringer med vedlikeholdet. Mange av bruene på riksvegnettet ble bygd på 1960- og 70-tallet. Disse har nådd en levealder med behov for omfattende vedlikehold og rehabilitering for å opprettholde bæreevne. Tilstandsutviklingen de siste årene viser at det er behov for å øke innsatsen til vedlikehold på bruene, men også for å gjennomføre større utbedringsarbeider. Vedlikehold av ferjekaier, herunder oppretting av skader etter uforutsette hendelser, er viktig for å ivareta regulariteten i ferjedriften. Det budsjetteres med 430 mill. kr til vedlikehold av bruer og ferjekaier i 2016. Dette er en økning på om lag 60 mill. kr fra 2015.

En stor del av tunnelene på riksvegnettet er mer enn 30 år gamle. Mange er lange og har mye teknisk utstyr. Det er behov for omfattende reparasjon og vedlikehold av det tekniske utstyret. Utbedring av forfall og oppgraderinger for å ivareta kravene i tunnelsikkerhets- og elektroforskriftene er forutsatt finansiert over investeringsposten, jf. omtale av underpost Fornying, under post 30 Riksveginvesteringer. For å få en effektiv utnyttelse av ressursene er det viktig at den totale satsingen på vedlikehold og oppgradering av tunneler ses i sammenheng.

Tiltak som er kritiske for at tunnelene kan holdes åpne for normal trafikk prioriteres, samt å reparere skader som kan være starten på en akselererende skadeutvikling. Videre prioriteres tiltak i tunneler med forfall og behov for oppgraderinger for å ivareta kravene i tunnelsikkerhets- og elektroforskriftene. Det budsjetteres med 700 mill. kr til tunnelvedlikehold i 2016 som er en økning på om lag 100 mill. kr fra 2015. Total innsats til vedlikehold og fornying av tunneler (post 23 og post 30 samlet) i 2016 er på om lag 2 500 mill. kr, som er en økning med om lag 1 100 mill. kr fra 2015.

For å bidra til at vedlikehold blir gjennomført til rett tid gjennomføres det systematiske inspeksjoner av bruer, ferjekaier og tunneler. Dette sikrer at skader blir oppdaget, overvåket og rettet slik at alvorlige hendelser ikke oppstår.

Til vedlikehold av vegdekker er det satt av 1 300 mill. kr i 2016. Oljeprisen har gått ned det siste året og Statistisk sentralbyrås dekkeindeks viser en nedgang på om lag 8 pst. fra 2014 til første kvartal 2015. Den samme prisutviklingen gjenspeiles i kontraktene for dekkevedlikehold. Forutsatt at prisen holder seg på dagens nivå, vil dette beløpet gi nye vegdekker på om lag 1 400 km riksveg, og andelen av riksvegnettet med tilfredsstillende dekkestandard vil være på om lag samme nivå som i 2015. Det er videre nødvendig å sette av midler for å sikre riktig levetid for de nye vegdekkene, herunder rensk av grøfter og vedlikehold av dreneringssystemet langs vegene.

Vegfundamentet må holdes fritt for vann for å sikre vegens bæreevne. Flere perioder med intense nedbørsmengder påvirker vegens bæreevne. Til grøfter, kummer og rør settes det av om lag 270 mill. kr i 2016 som er en økning med om lag 70 mill. kr fra 2015.

Det er viktig å ta vare på vegutstyr for trafikksikkerhet, framkommelighet og miljø. Dette omfatter bl.a. utbedring av rekkverk langs vegen, profilerte kantlinjer, ettergivende master for lys, skilt, signaler og annet veg- og trafikkutstyr m.m. som skal redusere faren for personskade ved påkjørsel. Til vedlikehold av vegutstyr er det satt av om lag 400 mill. kr i 2016, som er en reduksjon med om lag 40 mill. kr fra 2015. I dette inngår også strakstiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjoner.

For å gjennomføre vedlikeholdstiltakene settes det av om lag 150 mill. kr i byggherrekostnader.

Byggherrekostnader innenfor drift og vedlikehold av fylkesveg

Gjennom forvaltningsreformen påtok staten seg ansvaret for byggherrekostnadene innenfor drift og vedlikehold på fylkesvegnettet.

Det foreslås om lag 400 mill. kr for å dekke byggherrekostnadene for fylkesveger i 2016.

Byggherreoppgaver omfatter bl.a. planlegging av tiltak, utarbeide konkurransegrunnlag, innhente og behandle tilbud, inngå kontrakter, følge opp og kontrollere entreprenørenes leveranser, ivareta byggherrens HMS-ansvar gjennom hele prosessen, overtakelsesforretning og oppfølging i garantiperioden.

Trafikant- og kjøretøytilsyn

Det foreslås 1 970 mill. kr til trafikant- og kjøretøyområdet i 2016.

Innenfor trafikant- og kjøretøyområdet prioriteres oppgavene i tråd med målene for trafikksikkerhet og miljø i Nasjonal transportplan 2014–2023. Samtidig skal brukernes forventninger til service, kvalitet og en effektiv forvaltning ivaretas.

I trafikksikkerhetsarbeidet er det viktig å legge til rette for gode trafikkferdigheter hos førere av kjøretøy og sikre god trafikksikkerhetsmessig standard på kjøretøyene. For å redusere utslippene fra vegtrafikken er det viktig å sikre god miljømessig standard på kjøretøyene. Statens vegvesen har ansvaret for å utvikle nasjonalt regelverk, samt påvirke utformingen av og implementere EØS-regelverk innenfor trafikant- og kjøretøyområdet.

Andre oppgaver er å forebygge og avdekke ulovlig aktivitet knyttet til kjøretøy og førerrettigheter, samt å sikre forbrukerrettigheter og å fremme like konkurransevilkår mellom aktører i transport-, trafikkopplærings- og verkstedbransjen.

Den styrkede utekontrollinnsatsen som ble iverksatt i 2015, videreføres i 2016. Kontroll av vinterutrustning og bremser på tunge kjøretøy, samt kabotasje, prioriteres. Muligheten for ulike metode- og kontrollverktøy som kan følge opp kravet om effektiv kontroll av kabotasje, vil utredes i 2016. Statens vegvesen vil i 2016 styrke dialogen og samarbeidet med andre kontrollmyndigheter både nasjonalt og internasjonalt. Dette innebærer bl.a. å legge bedre til rette for felles kontroller og utveksling av informasjon og kompetanse.

Det vil arbeides videre med tiltak for økt målretting av kontrollene. I 2016 vil det startes arbeid med å utvikle et system for risikoklassifisering av transportforetak. Formålet er å legge til rette for en mer effektiv og målrettet kontrollinnsats. Målet er at de som har alt i orden skal kunne kjøre videre, mens de som klassifiseres som risikoobjekter underlegges grundigere kontroller.

Kontroll av obligatorisk brikke for tunge kjøretøy er innført som et fast kontrollpunkt i den ordinære utekontrollen.

For å sikre økt etterlevelse av regelverket på trafikant- og kjøretøyområdet, skal det arbeides videre med å utarbeide hjemler for effektive sanksjoner mot ulovlig kabotasje og brudd på vegtrafikklovgivningen. Det skal også settes i verk tiltak for å øke bruken og analysere effekten av nyutviklede kontrollkonsepter, som verktøy for brikkekontroll og vektkontroll.

En utvidet adgang til å kunne holde kjøretøy tilbake, herunder bruk av hjullås ble innført ved lovendring som trådte i kraft 1. mai 2015. Dette skal bidra til økt trafikksikkerhet og likere konkurransevilkår. Statens vegvesen får i 2015 nødvendige retningslinjer og utstyr på plass, slik at hjullås kan tas i bruk i vintersesongen 2015/2016.

Statens vegvesen utfører en rekke tjenester innen trafikant- og kjøretøyområdet, slik som førerprøver, utstedelse av førerkort og kompetansebevis, myndighetskontroll av tunge og lette kjøretøy i hall og registrering av kjøretøy. Flere av tjenestene har blitt eller vil bli selvbetjente, slik at brukerne ikke lenger må møte fram på en trafikkstasjon for å få utført disse. Selvbetjente løsninger blir godt mottatt av brukerne og bidrar til økt tilgjengelighet og likebehandling av innbyggerne, samt til effektiviseringsgevinster for vegvesenet. I 2016 vil videre utvikling og drift av selvbetjeningsløsninger prioriteres slik at tjenestene blir enklere og mer tilgjengelige.

Omfanget av ulovlige aktiviteter innen trafikant- og kjøretøyområdet er økende. Eksempler på aktiviteter er forfalskning av rettighetsdokumenter, ulovlig verksteddrift og ulike former for transportkriminalitet som ulovlig kabotasje, brudd på regelverk om arbeidsforhold og lønn, juks og manipulering av fartsskrivere, brudd på kjøre- og hviletidsreglene m.m. For kjøretøy er teknisk manipulering og bytte av identitet og kloning aktuelle områder. Det er lav risiko for å bli oppdaget, lave straffer og stor mulighet for fortjeneste. Aktivitetene har konsekvenser for trafikksikkerhet, konkurransevilkår, forbrukerrettigheter, skatter og avgifter, arbeidsmiljøloven m.m. Statens vegvesen vil i 2016 etablere en midlertidig enhet med formål å forebygge og avdekke kriminell og samfunnsskadelig aktivitet innen trafikant- og kjøretøyområdet. Vegvesenet vil i dette prosjektet samarbeide med andre offentlige etater og næringsaktører.

Stikkprøver av periodiske kjøretøykontroller og tilsyn med omfang og innhold ved opplæringsinstitusjoner skal prioriteres som tidligere, samtidig som nye krav fra EU krever økt tilsyn med fartsskriververksteder. Tilsynsvirksomheten skal bli mer målrettet, noe som medfører økt ressursbruk pr. tilsyn. Tilsynsområdet utvides i 2016 gjennom nye tilsynsoppgaver. Statens vegvesen vil være tilsynsmyndighet for EUs krav om rettigheter for busspassasjerer, herunder bl.a. rett til assistanse for personer med nedsatt funksjons- eller bevegelsesevne. Videre vil Statens vegvesen få som oppgave å føre tilsyn med løyveutdanningen. Etaten er også utpekt som tilsynsmyndighet for nytt regelverk om parkering på vilkår, som vil omfatte både privat og offentlig parkeringsvirksomhet.

Statens vegvesen har tidligere evaluert føreropplæringsmodellen som ble innført i 2005. Enkelte justeringer i opplæring og førerprøve vil bli implementert i 2016. For å lykkes med intensjonene i føreropplæringsmodellen er trafikklærernes kompetanse viktig. Statens vegvesen vil vurdere kravene til utdanning for trafikklærere.

Antall eldre med førerkort er økende og eldre bilførere er overrepresentert i ulykkesstatistikken. Økt levealder og mobilitet medfører økt eksponering i trafikken. Oppfriskningskurset «Bilfører 65+» ble fra 2015 tilbakeført til Statens vegvesen fra private aktører. Kurset er blitt godt mottatt, og det videreføres. Statens vegvesen informerer om tilbudet i brev til alle 70-åringer som har førerkort. Ulykkesutviklingen vil følges opp med tanke på å vurdere eventuelle ytterligere tiltak.

For å kunne tilby effektive og kvalitative tjenester vil Statens vegvesen videreføre kompetansehevende tiltak for eget personell. Dette vil i 2016 også omfatte kontrollpersonell for å sikre at krav til sertifisering er oppfylt innen 2018.

Prøveordningen for modulvogntog er gjort permanent, og det er fastsatt kriterier som må være oppfylt for at nye vegstrekninger skal kunne godkjennes for slike kjøretøyer. I løpet av 2016 vil Statens vegvesen fastsette de tekniske kravene for modulvogntog og samtidig søke å harmonisere regelverket bedre med Sverige og Danmark.

Statens vegvesen vil videreføre gjeldende strategi for trafikksikkerhetskampanjer. Kampanjene skal rette seg mot de mest alvorlige ulykkene. De siste årene har bilbelte, fart og samspill mellom bilist og syklist vært hovedtema. Dette er fortsatt aktuelle kampanjetema.

Distraksjon av fører er et stadig mer aktuelt tema som følge av utviklingen av ny og oppmerksomhetskrevende teknologi i bilene. Med bakgrunn i at distraksjon kan ha vært medvirkende faktor i anslagsvis 25 pst. av dødsulykkene, vil Statens vegvesen i 2016 vurdere nærmere om dette skal være et kampanjetema for de kommende årene.

Autosys

Autosys er Statens vegvesens førerkort- og motorvognregister. Det opprinnelige systemet ble utviklet tidlig på 80-tallet og er nå utdatert både teknisk og funksjonelt og må erstattes. De delene som gjelder førerkort, er allerede gjennomført og satt i drift.

Et velfungerende førerkort- og motorvognregister er avgjørende for nær sagt alle de publikumstjenester og forvaltningsoppgaver Statens vegvesen utfører på trafikkstasjonene. I tillegg benyttes systemet i utstrakt grad av andre sentrale brukere som Politi, tollmyndighetene, Forsvaret, Skatt, bilbransjen, forsikringsselskap etc. Det er i forbindelse med Skatteetatens overtagelse av avgiftsbehandling knyttet til kjøretøy fra Tolldirektoratet etablert et tett samarbeid mellom Autosys-prosjektet og Safir-prosjektet i Skatteetaten. Det vil innebære stor risiko og høye kostnader til parallell drift av gammelt og nytt system ved ikke å erstatte kjøretøydelen med en ny løsning i overskuelig framtid. Risikoen for sammenbrudd og feil i dagens motorvognregister øker som følge av forlenget utviklingstid og endringer i andre eksterne forhold.

Samferdselsdepartementet har tidligere redegjort for forsinkelser og økte kostnader i prosjektet, samt videre arbeider, herunder at det er igangsatt kvalitetssikring av gjenstående deler av prosjektet, senest i Prop. 1 S (2014–2015).

Kvalitetssikringen har vært gjennomført i flere trinn. Sommeren 2013 ble det i tråd med kvalitetssikrer sine anbefalinger besluttet å ferdigstille førerkortdelen. Arbeidet med disse leveransene gikk i henhold til justert plan og systemet ble tatt i bruk 1. september 2014. Videre utvikling av Autosys kjøretøy ble besluttet stoppet inntil det var gjennomført revidert KS2.

Revidert KS2 for gjenstående deler av prosjektet (kjøretøy), med anbefaling til ny styrings- og kostnadsramme, er nå gjennomført. Rapporten konkluderer med en total kostnadsramme for hele prosjektet på 1 810 mill. kr og at prosjektet vil kunne ferdigstilles i løpet av perioden 2016–2021. Det er til og med 2015 brukt om lag 650 mill. kr på de delene av prosjektet som allerede er gjennomført. Gjenstående deler har en styringsramme på 980 mill. kr og en kostnadsramme på 1 140 mill. kr. Til sammenlikning hadde prosjektet da det ble startet opp igjen i 2010 en kostnadsramme på 700 mill. 2009-kr som tilsvarer en kostnadsramme på om lag 850 mill. kr.

Det går fram av rapporten at økningen etter kvalitetssikrers vurdering i hovedsak skyldes en undervurdering av kompleksiteten ved KS2-gjennomgangen i 2009, samt at Statens vegvesen ikke har hatt tilstrekkelig erfaring med å gjennomføre så store og komplekse IT-prosjekter. I tillegg har satsningen på digitalt førstevalg og forenkling for brukerne gjennom utvikling av nye selvbetjeningsløsninger, hatt betydning for omfanget.

Kvalitetssikrer har underveis i sitt arbeid og i den endelige KS2-rapporten kommet med flere tiltak og anbefalinger bl.a. knyttet til prosjekt- og eierstyring, gjennomførings- og kontraktstrategi. Flere av disse tiltakene er allerede gjennomført eller under implementering i Statens vegvesen. I tillegg til allerede gjennomførte tiltak vurderes det som helt nødvendig også å gjennomføre tiltak som er anbefalt i den endelige KS2-rapporten, for at prosjektet skal lykkes. Statens vegvesen er i gang med å implementere påpekte tiltak og anbefalinger i sitt videre arbeid.

Slik prosjektet nå er planlagt, omhandler det utvikling av Autosys kjøretøy som erstatning for det gamle motorvognregisteret med tillegg av nødvendig funksjonalitet. Gjenstående prosjekt er foreslått delt opp i to uavhengige hovedleveranser, en for godkjenning og en for registrering av kjøretøy. Registreringsleveransen er igjen delt opp i underleveranser. En slik oppdeling vil sikre at nytteverdi kan tas ut fortløpende etter hvert som de enkelte delene ferdigstilles. I tillegg til oppdelingen i flere delleveranser gjør valg av kontraktsform at Statens vegvesen løpende kan vurdere framdrift, kostnad og kvalitet.

Samferdselsdepartementet har tidligere fulgt opp prosjektet gjennom regelmessige statusrapporteringer og har ekstern bistand for å bistå i oppfølgingen av prosjektet. Regelmessig skriftlig statusrapportering med påfølgende statusmøter vil bli videreført når prosjektet starter opp igjen. Den eksterne rådgiveren er i gang med å utarbeide system som vil danne grunnlag for oppfølgingen. Departementet legger til grunn at Statens vegvesen følger opp de anbefalte tiltakene som har kommet fram i kvalitetssikringen.

Statens vegvesen viderefører arbeidet med Autosys kjøretøy innenfor en kostnadsramme for hele prosjektet på 1 810 mill. kr. Gjenstående leveranser har en styringsramme på 980 mill. kr og en kostnadsramme på 1 140 mill. kr.

Prosjektet finansieres innenfor Statens vegvesens budsjett, og det foreslås 140 mill. kr til å videreføre prosjektet i 2016.

Post 26 Vegtilsyn

Hovedmålet med Vegtilsynets virksomhet er å føre tilsyn med at krav om sikkerhet knyttet til riksveginfrastrukturen er ivaretatt i Statens vegvesen ved at virksomheten blir utøvd sikkert og formålstjenlig til beste for trafikantene. Samferdselsdepartementet legger opp til å etablere Vegtilsynet som et eget forvaltningsorgan under Samferdselsdepartementet i løpet av 2016, jf. omtale i del III. Ansvaret vil i første omgang som i dag, være knyttet til riksveginfrastrukturen. Departementet vil på noe lengre sikt vurdere om det er formålstjenlig å gi tilsynet flere oppgaver. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med dette.

I 2014 var Vegtilsynets hovedvirksomhet knyttet til tilsyn med Statens vegvesens regioner og Vegdirektoratet. Det ble gjennomført til sammen seks tilsyn under temaene overordnet sikkerhetsstyring, sikkerhetsstyring ved gjennomføring av prosjekt og sikkerhetsforvaltning av eksisterende veg. Tilsynet har også publisert to FoU-rapporter: «Metode for vurdering av effekten av Vegtilsynets virksomhet» og «Vurdering av behov for og forslag om forskrift for styring av sikkerheten på riksvegnettet».

Det foreslås bevilget 16,8 mill. kr i 2016. Midlene vil bli nyttet til tilsyn, FoU-oppgaver og arbeid med forslag til regelverksendring.

Post 29 Vederlag til OPS-prosjekter

Det foreslås bevilget 458,1 mill. kr i 2016. I tillegg er det lagt til grunn 240 mill. kr i bompenger.

E39 Klett – Bårdshaug i Sør-Trøndelag ble satt i drift i juni 2005, samtidig som strekningen Øysand – Thamshamn ble åpnet for trafikk. Kontrakten løper fram til 2030. For 2016 utgjør det kontraktsfestede vederlaget 188 mill. kr, som forutsettes finansiert med 78 mill. kr i statlige midler og 110 mill. kr i bompenger.

E39 Lyngdal – Flekkefjord i Vest-Agder ble satt i drift i august 2006, samtidig som strekningen Handeland – Feda ble åpnet for trafikk. Kontrakten løper fram til 2031. For 2016 utgjør det kontraktsfestede vederlaget 157 mill. kr som forutsettes finansiert med statlige midler.

E18 Grimstad – Kristiansand i Aust-Agder og Vest-Agder ble satt i drift i august 2009, samtidig som strekningen ble åpnet for trafikk. Kontrakten løper fram til 2034. For 2016 utgjør det kontraktsfestede vederlaget 341 mill. kr, som forutsettes finansiert med 211 mill. kr i statlige midler og 130 mill. kr i bompenger.

I tillegg er det satt av 12 mill. kr til mulige tillegg til kontraktene.

Post 30 Riksveginvesteringer

Det foreslås bevilget 14 878,0 mill. kr i 2016. Med dette vil 66,9 pst. av rammen i første fireårsperiode av Nasjonal transportplan 2014–2023 være fulgt opp etter tre år. I tillegg er det lagt til grunn om lag 9 000 mill. kr i ekstern finansiering.

Tabell 5.2 viser fordelingen av forslaget til bevilgninger på post 30 for 2016 sammenliknet med den økonomiske rammen i første fireårsperiode av Nasjonal transportplan 2014–2023 etter tre år.

Aktivitetsnivået for investeringer er høyt ved inngangen til 2016 og innebærer betydelige bindinger for å følge opp vedtatte store prosjekter. Rasjonell anleggsdrift av vedtatte prosjekter prioriteres. Det legges opp til forberedende arbeider og anleggsstart på flere nye, store prosjekter i 2016. Videre prioriteres fornyingstiltak, i hovedsak tiltak i riksvegtunneler for å tilfredsstille kravene i tunnelsikkerhets- og elektroforskriftene. Innenfor programområdene er det også store bindinger på tiltak innenfor trafikksikkerhet og utbedring, og store deler av rammen til programområdene er derfor prioritert til å dekke utgifter til dette. Det er likevel prioritert midler til en rekke nye tiltak innenfor programområdene. I tillegg er det forutsatt 300 mill. kr i statlig bidrag til bymiljøavtaler.

Store prosjekter

Det foreslås 8 103,7 mill. kr til store prosjekter i 2016. I tillegg er det lagt til grunn 8 215 mill. kr i ekstern finansiering.

De statlige midlene vil i all hovedsak bli benyttet til å følge opp vedtatte riksvegprosjekter.

Følgende prosjekter med kostnad over 100 mill. kr er ventet åpnet for trafikk i 2016:

• E18 Knapstad – Retvet i Østfold og Akershus

• E39 Drægebø – Grytås og Birkeland – Sande nord i Sogn og Fjordane

• Rv 9 Sandnes – Harstadberget i Aust-Agder

• E134 Førrestjørn i Rogaland

• E6 Kryss Flyplassvegen i Akershus

• E6 Frya – Sjoa i Oppland

• E6 Halselv – Sandelv – Møllnes i Finnmark (post 37)

• Rv 4 Lunner grense – Jaren og Lygna sør i Oppland

Tabell 5.3 viser prosjekter med en kostnadsramme over 500 mill. kr som er prioritert med statlige midler til anleggsstart i 2016, jf. også forslag til romertallsvedtak.

E18 Varoddbrua i Vest-Agder, E39 Bjørset – Skei i Sogn og Fjordane og E6 Vindåsliene – Korporals bru i Sør-Trøndelag er også planlagt med oppstart i 2016, men arbeidet med ekstern kvalitetssikring (KS2) gjenstår. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til styringsramme og kostnadsramme så snart det foreligger nærmere avklaringer og før anleggsstart.

Det planlegges anleggsstart i 2016 på rv 70 Meisingset – Tingvoll i Møre og Romsdal. Kostnadsrammen er under 500 mill. kr.

E105 Elvenes – Hesseng i Finnmark hadde en opprinnelig kostnadsramme på 501 mill. kr. Den ble lagt fram for Stortinget i Prop. 93 S (2013–2014). Det foreligger nå ny kostnadsramme på 724 mill. kr, jf. forslag til romertallsvedtak.

Det er avsatt midler til forberedende arbeider i 2016 på de to OPS-prosjektene:

• Rv 3/25 Ommangsvollen – Grundset/Basthjørnet i Hedmark

• Rv 555 Sotrasambandet i Hordaland.

Det er lagt til grunn statlige midler og bompenger til forberedende arbeider og eventuell anleggsstart i 2016 på følgende prosjekter, med forbehold om Stortingets behandling og godkjenning av bompengeopplegget:

• Rv 23 Dagslett – Linnes i Buskerud, jf. Prop. 146 S (2014–2015)

• E16 Bagn – Bjørgo i Oppland, jf. Prop. 140 S (2014–2015)

• E6 Helgeland sør i Nordland, jf. Prop. 148 S (2014–2015).

I tillegg er det lagt til grunn bompenger til anleggsstart på prosjektet rv 36 Slåttekås – Årnes i Telemark, jf. Stortingets behandling av Prop. 108 S (2014–2015) og Innst. 312 S (2014–2015).

Det vises til den rutevise omtalen under Nærmere om investeringsprogrammet.

Programområdene

Det foreslås 2 452,2 mill. kr til tiltak innenfor programområdene i 2016. I tillegg er det lagt til grunn om lag 530 mill. kr i ekstern finansiering.

Ved inngangen til 2016 er det vesentlige bindinger og et høyt aktivitetsnivå. Store deler av rammen vil derfor gå til å sikre rasjonell anleggsdrift for allerede igangsatte prosjekter. Det prioriteres likevel midler til oppstart av en rekke nye tiltak.

Nedenfor omtales prioriteringene innenfor de ulike programområdene.

Bymiljøavtaler

Det foreslås 300 mill. kr til bymiljøavtaler i 2016. Prioriteringen er avhengig av resultatene fra forhandlingene om avtaler med de enkelte byområdene. Det pågår nå forhandlinger med Oslo/Akershus og Trondheim/Sør-Trøndelag med sikte på snarlig avtaleinngåelse. I tillegg til disse midlene foreslås det 100 mill. kr som statlig bidrag til planlegging av Fornebubanen over kap. 1330, post 63 Særskilt tilskudd til Fornebubanen. Tildeling forutsetter inngåelse av bymiljøavtale med Oslo/Akershus.

Det vises til nærmere omtale av bymiljøavtaler under Nærmere om investeringsprogrammet.

Utbedringstiltak

Det foreslås 543 mill. kr til utbedringstiltak i 2016. I tillegg er det lagt til grunn om lag 165 mill. kr i ekstern finansiering.

Utbedringstiltak er mindre tiltak for å forbedre vegens funksjonalitet. Midlene vil i hovedsak bli benyttet til breddeutvidelser, tiltak i tunneler, forsterkning av bruer, utbedring av kurver og andre mindre oppgraderinger av riksvegnettet. Utbedringstiltak vil, der det er hensiktsmessig, gjennomføres sammen med tiltak på underposten Fornying.

Det er bl.a. prioritert midler til å videreføre utbedringen av E16 på strekningen Kongsvinger – Vingersnoret, inkludert Norsenga bru, i Hedmark, av rv 94 på strekningen Skaidi – Hammerfest i Finnmark samt en rekke utbedringstiltak på rv 83 i Troms som en del av Vegpakke Harstad. I tillegg videreføres utbedringen av Forra bru på E14 i Nord-Trøndelag. Forskudd og tilskudd stilles til rådighet for utbedringen av Sandslikrysset på rv 580 i Hordaland.

Tiltak for gående og syklende

Det foreslås 600 mill. kr til tiltak som legger til rette for gående og syklende i 2016. I tillegg er det lagt til grunn om lag 220 mill. kr i ekstern finansiering.

Midlene vil i hovedsak bli benyttet til å etablere sammenhengende sykkelvegnett i byer og tettsteder og bygge ut strekninger knyttet til skoleveger.

Det er prioritert midler til oppstart av utbyggingen av sykkelveg på strekningen Skjerpe – Krossmoen langs E39 i Rogaland, samt på delstrekningene Kløvi – Njøs, Bondeviki – Fardal og Fardal – Ylvisåker på rv 55 i Sogn og Fjordane. I tillegg prioriteres midler til oppstart av byggingen av gang- og sykkelveg på strekningen Ølen – Ølensvåg på E134 i Rogaland. Det prioriteres også midler til oppstart av byggingen av gang- og sykkelveg på strekningen Toftemo – Dovre og Dombås – x fv 491 langs E6 i Oppland. Det legges også opp til oppstart av prosjektene rv 15 Lom vest – Nørdre Vike i Oppland og til rv 93 Salkobekken – Øvre Alta i Finnmark.

Videre er det bl.a. prioritert midler til å videreføre bygging av gang- og sykkelveg på strekningen Minde allé – Fabrikkgaten på E39 i Bergen og på strekningen Nor bru – Hjelle på rv 15/E39 i Sogn og Fjordane. I tillegg er det prioritert statlige midler og bompenger innenfor Miljøpakke Trondheim til å bygge gang- og sykkelveg på E6 Klett – Heimdal i Sør-Trøndelag. Det er prioritert bompenger innenfor Oslopakke 3 til å bygge gang- og sykkelveg langs rv 150 i Oslo på strekningen Vindern – Gaustad og langs E6 i Akershus på strekningen Kjellerholen – Hekseberg. I tillegg gjennomføres enkelte tiltak på rv 83 i Troms som en del av Vegpakke Harstad.

Trafikksikkerhetstiltak

Det foreslås 808 mill. kr til trafikksikkerhetstiltak i 2016. I tillegg er det lagt til grunn lag 90 mill. kr i ekstern finansiering.

Midlene vil i hovedsak bli benyttet til tiltak for å hindre de alvorligste ulykkene som møteulykker og utforkjøringsulykker. Bygging av midtrekkverk er prioritert. Andre tiltak er bl.a. forsterket midtoppmerking, utbedring av terrenget langs vegen, vegbelysning, kurve- og kryssutbedringer og rekkverk.

Det er prioritert midler til oppstart av utbyggingen av midtrekkverk i Langerudbakken på rv 35 i Buskerud og til byggingen av kontrollstasjon ved Krossmoen på E39 i Rogaland. Det prioriteres også midler til å bygge jernbaneundergang under E6 ved Vintermyr i Nord-Trøndelag samt midtrekkverk på strekningen Vassmarka – Ronglan på E6 i Nord-Trøndelag.

Videre er det bl.a. prioritert midler til å videreføre etableringen av midtrekkverk på strekningene Tangen – Aust-Agder grense på E18 i Telemark, Tuft – Flatøy på E39 i Hordaland, og Biri – Vingrom på E6 i Oppland.

Den økte satsingen på vedlikehold i 2015 og 2016, jf. omtale under post 23, bidrar også til bedre trafikksikkerhet.

Miljø- og servicetiltak

Det foreslås 111,7 mill. kr til miljø- og servicetiltak i 2016.

Midlene vil i hovedsak bli benyttet til støyskjermingstiltak og tiltak for å følge opp Statens vegvesens forpliktelser etter vannforskriften og for å ivareta biologisk mangfold. I tillegg er det prioritert midler til å etablere og oppgradere rasteplasser samt til å etablere døgnhvileplass på E39 ved Aksdal i Rogaland.

Kollektivtrafikktiltak og universell utforming

Det foreslås 89,5 mill. kr til kollektivtrafikktiltak og tiltak for universell utforming. I tillegg er det lagt til grunn om lag 55 mill. kr i ekstern finansiering.

Midlene vil i hovedsak bli benyttet til å oppgradere holdeplasser og knutepunkter. I tillegg er det prioritert midler bl.a. til å bygge kollektivfelt.

Fornying

Det foreslås 1 822,6 mill. kr til fornyingstiltak i 2016.

Midlene vil i hovedsak bli benyttet til tiltak for å tilfredsstille kravene i tunnelsikkerhets- og elektroforskriftene. I tillegg er det satt av midler til rehabilitering av bruer samt drens- og avløpssystemer. I 2016 foreslås det prioritert om lag 1 800 mill. kr til utbedrings- og fornyingstiltak i tunneler over post 30. I tillegg prioriteres vedlikehold av tunneler over post 23. Den samlede innsatsen til tunneler er på om lag 2 470 mill. kr mens tilsvarende for 2015 er om lag 1 400 mill. kr, dvs. en økning på om lag 1 100 mill. kr eller nær 80 pst.

Det er prioritert midler til større tiltak i en rekke tunneler, bl.a. i Brynstunnelen på E6 og Smestad-, Tåsen- og Granfosstunnelen på rv 150 i Oslo, Fosskolltunnelen på E18 i Buskerud, Hanekleiv-, Hillestad-, Løken- og Botnetunnelene på E18 i Vestfold, Austad-, Longa- og Drangeidtunnelene på E39 i Vest-Agder, Bømlafjord-, Masfjord- og Mundalsbergtunnelene på E39 i Hordaland, Innfjord-, Måndals- og Hjelviktunnelene på E136 i Møre og Romsdal og Tromsøysundtunnelen på E8 i Troms.

I forbindelse med Nasjonal transportplan 2014–2023 ble vedlikeholdsetterslepet på riksvegnettet beregnet til 30–45 mrd. 2012-kr. Statens vegvesen vil i forbindelse med arbeidet med Nasjonal transportplan 2018–2029 beregne dette på nytt.

Med foreslått bevilgning til fornying vil vedlikeholdsetterslepet reduseres også i 2016.

Planlegging og grunnerverv m.m.

Det foreslås 1 844,5 mill. kr til planlegging og grunnerverv m.m. i 2016. I tillegg er det lagt til grunn om lag 240 mill. kr i ekstern finansiering.

Midlene til planlegging vil benyttes til å legge til rette for tilstrekkelig planavklaring for prioriterte prosjekter i Nasjonal transportplan 2014–2023 og legge grunnlaget for framtidig prioritering av en rekke prosjekter og tiltak. Planleggingsoppgavene er varierte og inkluderer arbeid med konseptvalgutredninger, kommunedelplanlegging/reguleringsplanlegging av større investeringsprosjekter samt planlegging av samordnede utbedringer gjennom mindre tiltak langs eksisterende vegnett.

Midlene til grunnerverv vil bli benyttet til grunnerverv som skjer før prosjekter tas opp til bevilgning, inkl. innløsning av boliger i eller nær framtidige veglinjer og ev. til erverv av kompensasjonsområder for dyrket mark og verdifulle naturområder som omdisponeres til vegformål. Store deler av midlene avsatt til grunnerverv er prioritert til strekningen Lysaker – Ramstadsletta på E18 i Akershus.

Ikke rutefordelte midler

Det foreslås 655 mill. kr til ikke rutefordelte midler i 2016. De vesentligste områdene er omtalt i det etterfølgende. For forskning og utvikling vises det til omtale under Andre saker.

Nasjonale turistveger

Det foreslås 175 mill. kr til Nasjonale turistveger i 2016.

Nasjonale turistveger omfatter 18 vegstrekninger med en samlet veglengde på 2 059 km. Ved inngangen til 2016 vil 137 av i alt 245 tiltak være gjennomført, bl.a. 5 av 10 særskilte attraksjoner. Målet er at Nasjonale turistveger skal være fullført innen 2023.

Nasjonale turistveger er av mange aktører betegnet som den viktigste satsingen for å utvikle det norske reiselivsproduktet. Det er inngått samarbeidsavtaler med alle de berørte fylkeskommunene om drift, vedlikehold og forvaltning av de 18 strekningene.

Midlene til turistvegene skal dekke planlegging og gjennomføring av 108 tiltak fram mot 2023 samt dekke nødvendig fornying og vedlikehold av etablerte turistveginstallasjoner.

Tiltakene som planlegges fullført i 2016, er attraksjonen Almannajuvet langs Nasjonal turistveg Ryfylke, Torsnesstølen på Gaularfjellet, Vevang ved Atlanterhavsvegen, Storberget langs vegen til Havøysund, Orre på Jæren samt Skjervsfossen langs rv 13 i Hardanger som i hovedsak finansieres gjennom Vossapakko.

Vøringsfossen langs Nasjonal turistveg Hardangervidda er en av Norges mest profilerte turistattraksjoner. Området rundt fossen har store mangler når det gjelder sikring, tilrettelegging og visuelle kvaliteter. De siste seks årene har det skjedd tre dødsulykker. Første etappe ved Fossli hotell ble startet opp med lokale midler i 2015, jf. Prop. 117 S (2014–2015). Første etappe skal stå ferdig i 2017, mens hele anlegget etter planen skal stå ferdig i 2020.

Oppland fylkeskommune og aktuelle kommuner har gitt tilsagn om til sammen 40 mill. kr til gjennomføring av reiselivsikonet Gjende og servicebygg langs Nasjonal turistveg Valdresflye. Ventet totalkostnad er 135 mill. kr. Med godkjente reguleringsplaner ligger det til rette for oppstart i 2016 med lokale midler. Andre rasteplasser og utsiktspunkter som forutsettes startet opp i 2016, er Bukkekjerka på Andøya, Ureddplassen på Helgelandskysten og Skreda i Lofoten, samt rasteplass ved Sandsfjorden i Ryfylke som gjennomføres med fylkeskommunale midler.

Felles etatsutgifter

Det foreslås 380 mill. kr til de felles etatsutgifter for Vegdirektoratet som dekkes innenfor post 30 i 2016. Dette omfatter bl.a. arbeid med:

• Utvikling og drift av IKT-systemer som brukes i gjennomføringen av prosjekter

• Utvikling av normaler og retningslinjer for planlegging og gjennomføring av utbyggingsprosjekter

• Styring av investeringsbudsjettet

• Faglig utvikling og kompetanseheving

• Faglig støtte til enhetene som gjennomfører investeringsprosjektene.

Ferjefri E39

Det foreslås 30 mill. kr til forskning på bl.a. tekniske løsninger for fjordkryssinger og samfunnsutvikling, jf. omtale om Forskning og utvikling under Andre saker.

Midlene vil bli benyttet til et forskningsprogram som skal bidra til effektive og lønnsomme løsninger langs strekningen. Programmet skal vurdere samfunnsnytten av prosjektet, hvordan prosjektet (strekningene/konstruksjonene) kan bidra til å få en bedre energibalanse, hvilke kontraktsformer som vil være de mest effektive og gi best kompetanseutnyttelse og tekniske løsninger for konstruksjonene som skal bygges. Som en del av forskningsprogrammet er det inngått samarbeid med flere universiteter om finansiering av doktorgradsstipendiater.

Post 31 Skredsikring riksveger

Det foreslås bevilget 662,7 mill. kr til skredsikringstiltak på riksvegnettet i 2016. Med dette vil 73,1 pst. av rammen i første fireårsperiode av Nasjonal transportplan 2014–2023 være fulgt opp etter tre år. I tillegg er det lagt til grunn om lag 50 mill. kr i ekstern finansiering. Reduksjonen på post 31 fra 2015 til 2016 er i tråd med prioriteringer i handlingsprogrammet til Statens vegvesen hvor det i første del av perioden er en del større prosjekter som er prioritert parallelt.

Aktivitetsnivået ved inngangen til 2016 er høyt, og foreslått bevilgning vil i hovedsak bli benyttet til å sikre rasjonell anleggsdrift for allerede vedtatte prosjekter. I tillegg er det funnet rom for midler til anleggsstart for prosjektet E136 Dølsteinfonna og Fantebrauta i Rauma kommune i Møre og Romsdal.

Det vises til den korridorvise omtalen under Nærmere om investeringsprogrammet.

Post 34 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

Det foreslås bevilget 339,9 mill. kr som kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift som ble innført 1. juli 2014. Tiltakene skal bidra til å redusere transportkostnadene for næringsvirksomhet som bruker veg.

Innenfor rammen prioriteres om lag 115 mill. kr til å videreføre prosjektet rv 77 Tjernfjellet i Nordland. Anleggsarbeidene startes i 2016 mot tidligere forutsatt i oktober 2015. Prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2018. Det vises til omtalen under Nærmere om investeringsprogrammet (korridor 7).

I tillegg prioriteres 50 mill. kr til å videreføre arbeidene med tiltak for å bedre regulariteten på E6 over Kvænangsfjellet i Troms. Vegen har sterk stigning og dårlig kurvatur og er svært værutsatt, spesielt i vinterhalvåret.

Videre vil om lag 130 mill. kr benyttes til å utbedre flere mindre flaskehalser i Nordland, Troms og Finnmark og om lag 30 mill. kr til enkelte strekningsvise dekkeleggingstiltak.

Av rammen vil om lag 15 mill. kr benyttes til kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift knyttet til ferjesamband i Nordland, Troms og Finnmark og enkelte ferjesamband i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.

Post 35 Vegutbygging i Bjørvika

Det foreslås bevilget 25,7 mill. kr i 2016.

Bevilgningen vil bli benyttet til å videreføre etappen som omfatter nytt lokalt vegsystem i området. De gjenstående delene av utbyggingen av Dronning Eufemias gate vil bli ferdig i 2015, mens Bispegata er ventet åpnet for trafikk i 2017/2018. Det vises til omtalen under Nærmere om investeringsprogrammet (korridor 3).

Post 36 E16 over Filefjell

Det foreslås bevilget 540 mill. kr i 2016. Med dette vil 70,5 pst. av rammen i første fireårsperiode av Nasjonal transportplan 2014–2023 være fulgt opp etter tre år.

Utbyggingen av E16 over Filefjell omfatter strekningen mellom Øye i Vang kommune i Oppland og Borlaug i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane. Strekningen er delt inn i delstrekningene:

• Øye – Eidsbru (planlagt åpnet for trafikk i 2018)

• Eidsbru – Varpe bru (åpnet for trafikk i 2012)

• Varpe bru – Otrøosen – Smedalsosen (planlagt åpnet for trafikk i 2017)

• Smedalsosen – Maristova – Borlaug (åpnet for trafikk i 2014).

Det prioriteres midler til oppstart av utbyggingen av delstrekningen Øye – Eidsbru i Oppland. I tillegg prioriteres midler til å videreføre utbyggingen av prosjektet Varpe bru – Otrøosen – Smedalsosen i Sogn og Fjordane. I tillegg er det satt av midler til restfinansiering til prosjektet Smedalsosen – Maristova – Borlaug. Det vises til omtalen under Nærmere om investeringsprogrammet (korridor 5).

Post 37 E6 vest for Alta

Det foreslås bevilget 357,6 mill. kr i 2016. Med dette vil 84,9 pst. av rammen i første fireårsperiode av Nasjonal transportplan 2014–2023 være fulgt opp etter tre år.

Utbyggingen av E6 vest for Alta omfatter strekningen mellom Storsandnes og Hjemmeluft i Alta kommune i Finnmark. Strekningen er delt inn i delstrekningene:

• Storsandnes – Langnesbukt (planlagt åpnet for trafikk i 2017)

• Langnesbukt – Jansnes (åpnet for trafikk i 2009)

• Jansnes – Halselv (hoveddelen åpnet for trafikk høsten 2014, mens en delstrekning gjennom Talvik sentrum åpnes for trafikk i løpet av 2015)

• Halselv – Sandelv – Møllnes (planlagt åpnet for trafikk oktober 2016)

• Møllnes – Kvenvik – Hjemmeluft (åpnet for trafikk i 2013).

Bevilgningen vil bli benyttet til å videreføre prosjektene Halselv – Sandelv – Møllnes og Storsandnes – Langnesbukt. Det vises til omtalen under Nærmere om investeringsprogrammet (korridor 8).

Bompenger, forskudd og refusjoner

Bilistenes bompengebidrag stilt til rådighet via bompengeselskapene er bidrag til å finansiere utbyggingskostnadene til de ulike vegprosjektene. Med tilskudd menes bidrag fra hovedsakelig lokale myndigheter eller næringslivet til å finansiere riksvegtiltak. I tilfeller der det ikke er aktuelt med lokale bidrag i form av tilskudd, men der det likevel er sterke ønsker lokalt om raskere oppstart av tiltak/prosjekter, kan lokale myndigheter eller andre bidragsytere bidra med forskudd som staten betaler tilbake etter nærmere avtale.

I 2014 ble det stilt til rådighet 10 215 mill. kr i ekstern finansiering til å bygge riksveger, fordelt med 9 085 mill. kr i bompenger, 1 010 mill. kr i forskudd og 120 mill. kr i tilskudd. Dette er om lag 400 mill. kr mer enn lagt til grunn i Prop. 1 S (2013–2014), fordi mindreforbruk av bompenger og forskudd tidligere år ble tatt ut i 2014 og nye avtaler ble inngått i løpet av 2014.

For 2015 ventes ekstern finansiering av tiltak på riksveg å utgjøre om lag 10 200 mill. kr, hvorav bompenger utgjør 8 730 mill. kr. Dette er om lag 2 600 mill. kr mer enn lagt til grunn i Prop. 1 S (2014–2015). Endringen skyldes at mindreforbruk av bompenger og forskudd tidligere år blir tatt ut i 2015, samt at nye avtaler blir inngått i 2015.

For 2016 ventes ekstern finansiering av tiltak på riksveg å utgjøre om lag 9 275 mill. kr. Av dette utgjør om lag 900 mill. kr forskudd, om lag 75 mill. kr tilskudd og om lag 8 300 mill. kr bompenger. Det arbeides med sikte på anleggsstart for flere nye bompengeprosjekter i 2016. Hvor stort omfanget av ekstern finansiering vil bli i 2016 avhenger bl.a. av prosjekter som ennå ikke er lagt fram for Stortinget. Nye bompengeprosjekter vil være forankret i Nasjonal transportplan 2014–2023.

I tabell 5.4 gis en oversikt over bompenger som er stilt til disposisjon i årene 2002–2014, prognoser for 2015 og anslag for 2016, fordelt på riks- og fylkesveger, samt innbetalte bompenger totalt i årene 2002–2014.

Av forutsatte bompenger til investeringstiltak på fylkesvegnettet i 2016 er det lagt til grunn at om lag 1 350 mill. kr vil gå til kollektivtrafikktiltak. Av dette vil om lag 400 mill. kr til Bergensprogrammet gå til byggetrinn 2 og 3 på Bybanen. Om lag 950 mill. kr vil gå til investeringer i kollektivtrafikk i Oslopakke 3, bl.a. til utbyggingen av Lørenbanen, samt forberedende arbeider og ev. anleggsstart for Fornebubanen. Oppgradering av skinnegang og stasjoner for T-bane og trikk inngår her også.

I tillegg til anslaget for bompenger stilt til disposisjon på fylkesveg på 3,6 mrd. kr i 2016, er det forutsatt om lag 800 mill. kr til drift av kollektivtransport fra Oslopakke 3.

Innbetalte bompenger

Trafikantene betalte om lag 8,5 mrd. 2014-kr i bompenger på riks- og fylkesveger i 2014. Dette er nominelt om lag 400 mill. kr mer enn året før. Pr. 1. juli 2015 var 74 bompengeprosjekter enten i drift eller vedtatt bygd. Siden 1. januar 2014 er det vedtatt ni nye prosjekter, og to prosjekter er vedtatt utvidet. I samme periode er åtte bompengeprosjekter avviklet. Det er ikke ventet at flere bompengeprosjekter vil bli avviklet i 2015.

Bompengereform

I Meld. St. 25 (2014–2015) På rett vei, Reformer i veisektoren, omtales regjeringens arbeid med de ulike elementene i bompengereformen. Det ble i meldingen lagt til grunn at tre til fem fylkeskommunalt eide bompengeselskap som skal stå for bompengeinnkrevingen i framtiden, skal etableres så snart som mulig. Samferdselsdepartementet har i første halvår 2015 vært i dialog med fylkeskommunene om en regionvis inndeling som grunnlag for det videre arbeidet. På bakgrunn av denne dialogen sendte departementet brev til fylkeskommunene i september 2015 om hvilke fylkeskommuner som skal samarbeide om å etablere i alt fem regionale bompengeselskap:

• Øst: Vestfold, Oppland, Hedmark, Buskerud, Telemark, Akershus og Østfold

• Fjellinjen: Oslo og Akershus

• Sør/vest: Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder

• Midt: Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag

• Nord: Nordland, Troms og Finnmark.

Svinesundsforbindelsen er heleid av den norske stat og er et fellesprosjekt mellom norske og svenske myndigheter som reguleres av en egen landsavtale. Selskapet holdes derfor utenfor reformen i denne omgang.

Departementet legger til grunn at de respektive fylkeskommunene samarbeider om å få på plass de nye selskapene så snart som mulig. I den videre dialogen vil departementet forholde seg til fem kontaktpunkter for eierne av de framtidige bompengeselskapene, og ikke 19 som i dag. Hver region er bedt om å orientere til departementet om hvordan det videre arbeidet legges opp og status for dette. Departementet vil komme tilbake til fylkeskommunene om rammebetingelsene for de framtidige bompengeselskapene. Rammebetingelsene vil følge av de overordnede føringene for bompengeinnkrevingen (kostnadseffektiv innkreving, brukervennlighet, ikke kryssubsidiering, non-profit selskap, tilrettelegging for statlig oppfølging).

En rentekompensasjonsordning for bompengelån skal brukes som insentiv for å sikre gjennomføring av bompengereformen, se nærmere omtale under bevilgningsforslaget til kap. 1330, post 75 Rentekompensasjon for bompengelån mv. Ordningen er et statlig bidrag til reduserte bompengeutgifter i prosjekter som legges inn i de nye selskapene. Målet er å redusere bompengebelastningen for trafikantene og legge til rette for en smidig overgang til ny og mer effektiv organisering av sektoren.

I Meld. St. 25 (2014–2015) omtales også utstederfunksjonens oppgaver og ansvarsforhold i dagens organisering. Det redegjøres for hvordan utstederfunksjonen kan organiseres som én nasjonal, flere (regionale) og/eller en eller flere rent kommersielle utstedere. Dette arbeidet må vurderes i lys av arbeidet med å etablere de nye bompengeselskapene.

Videre inneholder meldingen en omtale av Statens vegvesens ansvar i dagens organisering av bompengesektoren, samt en første vurdering av hva som kan bli konsekvensene for det framtidige ansvarsområdet til Statens vegvesen i ny struktur i sektoren. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til nærmere vurderinger av dette når flere detaljer rundt den framtidige organiseringen er fastlagt.

Med mål om å få redusert driftskostnadene for bompengeselskapene vil regjeringen foreta en gjennomgang av dagens takst- og rabattsystem. Samferdselsdepartementet tar sikte på at ny takst- og rabattstruktur vil tre i kraft samtidig med rentekompensasjonsordningen slik at ny ordning vil gjelde for prosjekter som inngår i denne.

Forskudd og refusjoner

Inngåtte forskutteringsavtaler medførte at statens refusjonsforpliktelser pr. 1. januar 2015 var på om lag 4,1 mrd. kr. Det er ventet at refusjonsforpliktelsene pr. 1. januar 2016 vil være om lag 3,6 mrd. kr.

Det foreslås at Samferdselsdepartementet for 2016 gis en fullmakt til å inngå avtaler om forskuttering av midler til vegformål ut over gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 30 Riksveginvesteringer, post 31 Skredsikring, post 36 E16 over Filefjell og post 37 E6 vest for Alta, likevel slik at samlede refusjonsforpliktelser ikke overstiger 3,5 mrd. kr, jf. forslag til romertallsvedtak.

Bindinger

Pr. 1. januar 2016 vil bindingene knyttet til å fullføre igangsatte prosjekter utgjøre om lag 61,4 mrd. kr. Om lag 40,2 mrd. kr skal dekkes med statlige midler. Med budsjettforslaget for 2016 vil bindingene pr. 31. desember 2016 utgjøre om lag 43,1 mrd. kr, hvorav om lag 30,5 mrd. kr skal dekkes med statlige midler. Dette omfatter også nye bompengeprosjekter som er lagt fram, men som ennå ikke er vedtatt av Stortinget. Inkl. refusjonsavtaler som ventes inngått før 2016, vil de totale statlige bindingene utgjøre om lag 33,3 mrd. kr. I tillegg kommer statens forpliktelser knyttet til oppfølging av vedtatte bompengepakker og OPS-prosjekter.

Tabell 5.5 viser statlige bindinger på investeringspostene ved inngangen til 2016, budsjettforslag for 2016, bindinger ved inngangen til 2017, behov/bindinger i 2017 og 2018 og bindinger etter 2018.

Tabell 5.6 viser tilsvarende informasjon for prosjekter som har vært/skal til ekstern kvalitetssikring (KS2).

Post 61 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene

I tråd med St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019, ble det innført en rentekompensasjonsordning for transporttiltak i fylkene fra 2010. For årene 2010–2013 var den årlige lånerammen på 2 mrd. kr. Ordningen ble videreført med en låneramme på 2 mrd. kr i 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). For 2015 er rammen på 3 mrd. kr. For 2016 foreslås en låneramme på 3 mrd. kr.

Det årlige behovet for bevilgninger avhenger av rentenivået. På grunn av endringer i rentenivået er det en nedgang i forhold til saldert budsjett 2015. Rentekompensasjonen for 2016 er basert på Husbankrenten for lånetilsagn for perioden 2010–2014 som for 2016 er forutsatt til 1,5 pst., og for lånetilsagn gitt fra 2015 er det lagt til grunn en rente på 1,0 pst. Med utgangspunkt i lånetilsagn gitt for årene 2010–2015 på totalt 13 mrd. kr, innebærer gjeldende rentenivå en ramme på 192,5 mill. kr i 2016.

Post 62 Skredsikring fylkesveger

Det foreslås bevilget 596,0 mill. kr i 2016. Med dette vil 64,4 pst. av rammen i første fireårsperiode av Nasjonal transportplan 2014–2023 være fulgt opp etter tre år. I tillegg til bevilgningen kommer momsrefusjon som fylkeskommunene mottar for sine investeringer.

Statlige midler til skredsikringstiltak på fylkesvegnettet tildeles som tilskudd til fylkeskommunene. Dette innebærer at fylkeskommunene vil være ansvarlig for å finansiere de prosjektene som tilskuddet bidrar til å finansiere, inkl. dekning av ev. kostnadsøkninger. Fastsatt nytt tilskuddsprogram for planperioden 2014–2017 er grunnlag for fordeling av bevilgningen på posten.

Som et tiltak for å utnytte bevilgningene best mulig, kan midlene omdisponeres mellom prosjekter i et fylke og midlertidig mellom fylker.

Post 63 Tilskudd til gang- og sykkelveger

Det foreslås bevilget 87,5 mill. kr i 2016 til tilskuddsordningen for gang- og sykkelveger. Ordningen betinger en egenandel på minimum 50 pst. fra tilskuddsmottaker.

Midlene kan benyttes til fysiske tiltak og tilrettelegging av infrastruktur for mer sykling på kommunale- og fylkeskommunale veger. Dette kan være i form av sykkelfelt, gang- og sykkelveg, sykkelveg med fortau, fortau, utbedring av kryss og sykkelparkering.

Bevilgningen for 2014 og 2015 ble tildelt samlet våren 2015.

Post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester

Det foreslås bevilget 983,6 mill. kr i 2016, som er en økning på 289,1 mill. kr fra saldert budsjett 2015. Økningen er knyttet til oppstart av ny kontraktsperiode for de fire sambandene rv 13 Lauvik – Oanes og rv 13 Hjelmeland – Nesvik i Rogaland og rv 5 Mannheller – Fodnes og rv 55/rv 13 Hella – Vangsnes – Dragsvik i Sogn og Fjordane. Videre omfatter økningen helårsvirkningen av kapasitetsforbedringen i sambandene E39 Halsa – Kanestraum og E39 Molde – Vestnes i Møre og Romsdal som ble innført 1. mai 2015. Det er også tatt hensyn til nye myndighetskrav som skal kompenseres i henhold til kontrakt.

Ferjetilbudet fra 2015 videreføres i 2016.

Kostnadene til statens kjøp av riksvegferjetjenester har økt de siste årene, og kostnadsanslag for framtidige utlysninger tyder på en fortsatt kostnadsvekst. Krav til null- eller lavutslippsteknologi og bruk av miljø som tildelingskriterium medfører økte kostnader for kommende riksvegferjeanbud. Det er satt i gang et arbeid med å utrede og vurdere tiltak for å bidra til å utvikle ferjemarkedet på lengre sikt. Ut fra resultater av dette arbeidet vil det vurderes ulike langsiktige tiltak for å gi brukerne et godt og sikkert ferjetilbud til riktig pris. Resultatene fra arbeidet vil foreligge i første halvdel av 2016.

Det er lagt til grunn at kjøretøy- og passasjertakstene økes med gjennomsnittlig 2,9 pst.

Gjeldende konsesjon for ferjesambandet rv 19 Moss – Horten løper ut i 2015. Det er inngått korttidskontrakt for 2016 med krav om fem fartøyer og et reservefartøy. Dette vil styrke driftsstabiliteten i sambandet. Kontrakt for perioden 2017–2026 er inngått. For å oppfylle miljøkrav og stimulere til bedre konkurranse er det besluttet å utsette oppstart av langsiktige kontrakter i sambandet E39 Anda – Lote i Sogn og Fjordane til 2018 og i E39 Mortavika – Arsvågen i Rogaland og E39 Sandvikvåg – Halhjem i Hordaland til 2019.

Det skal innføres betaling med AutoPASS-brikke i riksvegferjedriften. Dette vil lette trafikkavviklingen og gjøre betalingen enklere. Statens vegvesen arbeider i samarbeid med fylkeskommunene for å samordne Nasjonalt ferjekort og AutoPASS på ferje. Samferdselsdepartementet har vedtatt et nytt AutoPASS-regulativ som skal gjelde for samband med AutoPASS-brikkebetaling og for samband hvor det er planlagt innført slik betaling. Dette vil i første omgang bli innført ved oppstart av nye riksvegferjekontrakter. I ny kontrakt for rv 5 Mannheller – Fodnes og rv 13 Vangsnes – Hella – Dragsvik i Sogn og Fjordane er det stilt krav om AutoPASS-regulativ, noe som legger til rette for å innføre AutoPASS-brikkebetaling i kontraktsperioden 2016–2018.

Om lag 75 pst. av riksvegferjesambandene er eller skal lyses ut i 2015 og 2016. Regjeringen vil ta i bruk og videreutvikle ny lav- og nullutslippsteknologi. Staten har i lang tid brukt riksvegferjedriften for å fremme utviklingen av miljøvennlige løsninger i den maritime virksomheten. Verdens første batteridrevne bilferje ble satt i drift i sambandet E39 Lavik – Oppedal i Sogn og Fjordane i 2015. Dette er et resultat av en statlig utviklingskontrakt, og det vil også framover kunne være aktuelt med denne typen utviklingskontrakter. I kommende riksvegferjeutlysninger vil det stilles minimumskrav til miljø. Dette vil sikre lav- og nullutslippsteknologi på ferjene. I tillegg vil en kombinasjon av pris og miljø som tildelingskriterium legge til rette for kostnadseffektive, miljøvennlige løsninger. Det skal være god balanse mellom å stimulere til utvikling og implementering av ny, framtidsrettet teknologi samtidig som eksisterende fartøy utnyttes på en fornuftig måte.

Virkninger av budsjettforslaget

Tabell 5.8 viser forventede virkninger av budsjettforslaget for 2016 på indikatorer for infrastrukturstandard på riksvegnettet.

I 2016 legges det opp til å fullføre utbedring eller utvidelse av bredden på 23 km veg slik at gul midtstripe kan etableres. Ved utgangen av 2016 mangler fortsatt om lag 1 625 km av riksvegnettet gul midtstripe.

Bygging av midtrekkverk er prioritert. På riksvegnettet er det i 2016 planlagt å bygge midtrekkverk på 32 km to- og trefelts veg og åpning av 16 km firefelts veg med fysisk adskilte kjørebaner. Pr. 1. januar 2017 ventes 332 km av riksvegnettet å ha midtrekkverk på to- og trefelts veger, og 624 km av riksvegnettet ventes å ha firefelts veg.

I 2016 er det lagt opp til å fullføre 49 km gang- og sykkelveganlegg, og av dette er 2 km i byer og tettsteder.

Det legges opp til å oppgradere 32 holdeplasser for kollektivtransport langs riksvegnettet i 2016.

I tillegg forutsettes det etablert forsterket midtoppmerking på om lag 250 km på riksvegnettet i 2016.

Målene i Nasjonal transportplan 2014–2023 er nærmere omtalt i Del III.

Kap. 1321 Utbyggingselskap for veg

Rammene for et eget utbyggingsselskap for veg er redegjort for i Meld. St. 25 (2014–2015) På rett vei – Reformer i veisektoren, jf. Innst. 362 S (2014–2015).

Interimsselskapet Nye Veier AS ble stiftet 4.mai 2015. Selskapets styre skal å ha et operativt selskap på plass fra årsskiftet 2015/2016. Regjeringen har besluttet at selskapet skal lokaliseres i Kristiansandsregionen. Styret jobber nå bl.a. med å rekruttere personell og å finne egnede lokaler.

Post 70 Tilskudd utbyggingsselskapet for veg

Det foreslås bevilget 1 mrd. kr. Regjeringen legger opp til at budsjettbevilgningen skal innfases med en lineær opptrapping til et langsiktig bevilgningsnivå på 5 mrd. 2016-kr fra og med budsjettet for 2018.

Det vil være opp til styret i Nye Veier AS å prioritere rekkefølgen på utbyggingen av prosjekter innenfor selskapets utbyggingsportefølje og bevilgninger. For å legge til rette for at selskapet skal være operativt med planlegging og utbygging av prosjekter snarest mulig etter etableringen, har Samferdselsdepartementet i 2015 lagt opp til at Statens vegvesen forbereder tre prosjekter som selskapet overtar ansvaret for. Vegvesenets forberedelser består i prosjektering, tillatelse til å tiltre nødvendig eiendom, avklare bompengebetaling lokalt med forslag til bompengeproposisjoner, og å utarbeide konkurransegrunnlag for utlysning av oppdrag. De tre utbyggingsprosjektene er:

• E18 Rugtvedt – Dørdal i Telemark

• E18 Tvedestrand – Arendal i Aust-Agder

• E6 Kolomoen – Brumunddal i Hedmark.

Som omtalt i Meld. St. 25 (2014–2015), er det forutsatt at selskapet skal overta prosjekter etter at godkjent kommunedelplan foreligger. Det er ulik planstatus for prosjektene innenfor den tildelte porteføljen. For de av prosjektene hvor Statens vegvesen har et pågående arbeid med reguleringsplan, forutsettes selskapet å overta arbeidet med forslag til reguleringsplan når selskapet har tilgang på tilstrekkelig kompetanse, planleggingsverktøy m.m. Selskapet kan i tillegg starte arbeidet med forslag til reguleringsplan på åtte strekninger/prosjekter etter hvert som godkjent kommunedelplan foreligger i slutten av 2015/første halvår 2016. Etter departementets vurdering gir plansituasjonen selskapet nødvendig handlingsrom til å foreta prioritering mellom prosjektene.

Post 80 Driftskreditt

Det foreslås bevilget 300 mill. kr i 2016 til en driftskredittordning til utbyggingsselskapet for veg. Dette kommer som et tillegg til at selskapet gis adgang til å benytte lån ved at det aktuelle bompengeselskapet tar opp lån og stiller lånte midler til disposisjon for selskapet etter samme opplegg som når bompengeselskapene stiller lånte midler til disposisjon for Statens vegvesen. Ordningen vil sikre at selskapet har tilstrekkelig likviditet til å håndtere løpende utbetalinger, og er avgrenset til kortsiktige lån med løpetid på inntil 12 måneder. Selskapets utbyggingsplaner for det enkelte år må utarbeides basert på selskapets ordinære finansielle rammer som består av statlige bevilgninger og bompenger stilt til disposisjon.

Lånemodellen som er benyttet for de regionale helseforetakene, skal legges til grunn. Dette innebærer bl.a. at midlene settes på egen, ikke rentebærende konto i Norges Bank inntil det er bruk for dem.

Fullmakter gjeldende for utbyggingsselskapet for veg

Regjeringens mål med utbyggingsselskapet for veg er å bidra til mer helhetlig utbygging, større kostnadseffektivitet, økt merverdi og tydeligere prioritering av samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved valg av utbyggingsrekkefølge. For å legge til rette for dette foreslås det at Samferdselsdepartementet får fullmakt til å pådra staten forpliktelser for framtidige budsjetterminer, slik at årlige forpliktelser ikke overstiger 5 mrd. kr og den samlede rammen ikke overstiger 20 mrd. kr, jf. forslag til romertallsvedtak. En fullmaktsramme på 20 mrd. kr vil kunne gi selskapets styre tilstrekkelig fleksibilitet og anledning til å utvikle en utbyggingsstrategi som tillater strekningsvise prosjekter med store entreprisekontrakter, herunder bruk av totalentrepriser og samspillsentrepriser. Fullmakten vil legge grunnlaget for en avtale mellom staten ved Samferdselsdepartementet og utbyggingsselskapet om bygging av prosjektene i selskapets portefølje.

Selskapet er pliktig til å drive økonomisk forsvarlig, herunder legge opp virksomheten innenfor de fullmakter som er gitt av Stortinget.

Fullmakt til å opprette selskapet og inngå avtaler med selskapet

Som omtalt i Meld. St. 25 (2014–2015), vil Samferdselsdepartementet be om fullmakt til å opprette selskapet og inngå avtale med selskapet om utbygging av oppstartsporteføljen til selskapet. Det vises til romertallsvedtak.

Regjeringen legger opp til at utbyggingsselskapets oppstartsportefølje blir som omtalt i Meld. St. 25 (2014–2015), og består av uutbygde prosjekter på strekningene:

• E39 Lyngdal – Ålgård i Vest-Agder og Rogaland

• E39 Søgne – Lyngdal i Vest-Agder

• E18/E39 Kristiansand – Søgne i Vest-Agder

• E18 Langangen – Grimstad i Telemark og Aust-Agder

• E6 Kolomoen – Moelv i Hedmark

• E6 Moelv – Lillehammer – Ensby i Hedmark og Oppland

• E6 Ulsberg – Melhus i Sør-Trøndelag

• E6 Ranheim – Åsen i Sør- og Nord-Trøndelag.

I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 1 S (2014–2015) er det forutsatt anleggsstart for prosjektet E6 Vindåsliene – Korporalsbrua i løpet av 2015, dvs. før Nye Veier AS formelt er opprettet. For at utbyggingsselskapet skal kunne utarbeide selvstendige gjennomføringsplaner for de prosjektene selskapet får overført, foreslår regjeringen at prosjektet ikke tas inn i selskapets portefølje, men bygges ut i regi av Statens vegvesen, jf. omtale av prosjektet under Nærmere om investeringsprogrammet (korridor 6).

Kap. 4320 Statens vegvesen

Post 01 Salgsinntekter m.m.

Det foreslås budsjettert med inntekter på 183,3 mill. kr i 2016. Omfanget av oppgaver og aktiviteter som Statens vegvesen har ansvaret for, varierer over tid. Det er derfor knyttet stor usikkerhet til inntektene. De største inntektskildene er salg av oppslag i Autosys og salg av kjennemerker.

Merinntektsfullmakten for posten foreslås videreført, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 02 Diverse gebyrer

Det foreslås budsjettert med inntekter på 358 mill. kr i 2016. De gebyrbelagte tjenestene omfatter praktiske og teoretiske førerprøver, førerkortutstedelser, utstedelser av dagsprøvekjennemerker, utstedelse av ADR-kompetansebevis og kompetansebevis for yrkessjåfører, utlevering av inndratte kjennemerker, myndighetskontroller, utstedelse av digitalt fartsskriverkort, typegodkjenning av kjøretøy og utstedelse av fellesskapsløyver for nasjonal og internasjonal vegtransport. Gebyrene justeres i henhold til den generelle prisstigningen.

Merinntektsfullmakten for posten foreslås videreført, jf. forslag til romertallsvedtak.

Det vil i 2016 foretas en gjennomgang av gebyrene i henhold til bl.a. prinsippet om kostnadsriktighet.

Post 03 Refusjoner fra forsikringsselskaper

Det foreslås budsjettert med inntekter på 102,8 mill. kr. Inntektene dekker de faktiske utgifter som kjøretøyer har påført, bl.a. vegutstyr, og som belastes forsikringsselskapene. Omfanget av forsikringsskader er vanskelig å anslå og vil variere fra år til år. Det er derfor vanskelig å fastsette inntektskravet i budsjettet.

Merinntektsfullmakten for posten foreslås videreført, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 4322 Svinesundsforbindelsen AS

Post 90 Avdrag på lån

Svinesundsforbindelsen ble åpnet for trafikk i juni 2005. Bompengeinnkrevingen startet 1. juli 2005. Utbyggingen ble finansiert med statlige lån. Sverige og Norges nettogjeld utgjorde henholdsvis 450,3 og 428,8 mill. norske kr ved utløpet av 2014. Bompengeselskapet har inngått fastrenteavtale for hele det norske lånet fram til og med 2016.

Nettoinntektene fra bompengeinnkrevingen skal fordeles mellom Norge og Sverige tilsvarende fordelingen av nettogjeld. Samferdselsdepartementet legger til grunn at Norges andel av nettoinntektene i 2016 vil være om lag 60 mill. kr. Av dette vil 25 mill. kr gå til avdrag på lån i henhold til nedbetalingsplan i fastrenteavtalen.

Kap. 5624 Renter av Svinesundsforbindelsen AS

Post 80 Renter

Svinesundsforbindelsen AS skal betale renter på det statlige lånet i forbindelse med prosjektet, jf. omtale under kap. 4322, post 90. Det er budsjettert med 28 mill. kr i renter i 2016. For 2013 ble 16,1 mill. kr i renter betalt inn først i januar 2014, og ble derfor regnskapsført i 2014, jf. Prop. 93 S (2013–2014) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2014.

Andre saker

AutoPASS sentralsystem

Statens vegvesen startet i 2010 opp en anskaffelsesprosess for å erstatte dagens leide system for bompengeinnkreving med et eid sentralsystem. I desember 2013 ble det inngått en avtale med IBM om å utvikle en nytt sentralsystem for bompenger, AutoPASS Grindgut. Dette var planlagt å være ferdig ved utgangen av 2015. Arbeidet med prosjektet ble stoppet i juli 2015 og kontrakten med IBM hevet. Statens vegvesen valgte å stoppe prosjektet som følge av det etaten vurderer som manglende kontraktsoppfølging fra IBM som leverandør.

Det er satt i gang et arbeid med å utarbeide grunnlag for en ny framtidig løsning for bompengeinnkreving.

Hvileplasser for tungtransporten

For å kunne avvikle tungtransporten på en effektiv og sikker måte er det viktig å legge til rette for at kjøre- og hviletidsbestemmelsene kan overholdes. Dette ivaretas bl.a. gjennom døgnhvileplasser for tungtransporten.

Ved inngangen til planperioden for Nasjonal transportplan 2014–2023 var det etablert 15 døgnhvileplasser på riksvegnettet. Ved utgangen av 2015 vil antallet ha økt til 29. De aller fleste plassene er etablert med statlige tilskudd basert på avtaler med servicebedrifter (bensinstasjoner og serveringssteder) og private utbyggere. I 2016 vil ytterligere 8–10 nye døgnhvileplasser bli tatt i bruk.

Det vil inntil videre være variasjoner på landsbasis med hensyn til avstand og kjøretid mellom plassene. Regjeringen opprettholder målet på om lag 80 døgnhvileplasser på riksvegnettet innen 2023, jf. Innst. 450 S (2012–2013). Dette vil medføre at kjøretiden mellom de fleste plassene på sikt vil være maksimalt to timer.

Grunnundersøkelser og kartlegging av kvikkleire

God arealplanlegging er grunnlaget for god risikohåndtering av naturfarer. Kartlegging av flom- og skredfare er sentralt for både vedlikehold og videreutvikling av viktig infrastruktur og samtidig et viktig grunnlag for samfunnsutvikling på lokalt nivå. Det er behov for å videreføre og forsterke kartlegging og samling av alle offentlige data om grunnforhold, herunder å utarbeide kart over faresoner i kvikkleireområder i Norge. Kart som viser kjente kvikkleiresoner, er tilgjengelig i Norges vassdrags- og energidirektorats kartportal www.skrednett.no. Transportetatene vil videreføre samarbeidet med kommunene om å innarbeide hensyn til flom og ras i kommunenes arealplaner.

Dagens samarbeid mellom Statens vegvesen og andre eiere av grunnundersøkelser og Norges vassdrags- og energidirektorat vil videreutvikles gjennom forpliktende avtaler om utveksling og utlevering av data, bl.a. gjennom nettstedet www.nadag.no. Dette vil sikre at allerede eksisterende informasjon blir videreformidlet. Rutiner for planforvaltning og omfang av grunnundersøkelser gjennomgås for å sikre veginfrastrukturen bedre mot kvikkleireskred.

Statens vegvesens deling av informasjon fra ulykkesanalysearbeidet

Samferdselsdepartementet besluttet i mai 2014 å nedsette et uavhengig utvalg som skulle vurdere hvordan Statens vegvesen har praktisert offentlighet og deling av informasjon fra ulykkesrapportene til politi, presse, pårørende og andre interesserte. Utvalget avga rapport i juni 2015.

Utvalget ga i rapporten en rekke anbefalinger til forbedringer av Statens vegvesens ulykkesanalysearbeid. Departementet har bedt Statens vegvesen følge opp anbefalingene i rapporten.

Statens vegvesen har på denne bakgrunn nedsatt en prosjektgruppe for å følge opp rapporten. Flere av forholdene som påpekes i rapporten, inngår i prosjektet. Innledningsvis vil prosjektet prioritere å få på plass nye og godt forankrete retningslinjer for innhenting av informasjon fra trafikkulykker. Eksterne samarbeidspartnere, som politiet, vil bli involvert i arbeidet og forslag vil bli sendt på høring før ferdigstillelse. Prosjektet vil i tillegg følge opp anbefalingen om å se nærmere på hvordan Statens vegvesen bør innrette sitt arbeid med kunnskapsinnhenting og analyse av trafikkulykker framover.

Utvalget pekte i rapporten på at det i forbindelse med arbeidet var vanskelig å få tilgang til dokumenter som utvalget hadde behov for. Departementet ser alvorlig på dette, og det inngår i prosjektets mandat å evaluere hvordan Statens vegvesen bistod utvalget underveis i dets arbeid. Prosjektet skal etter planen ferdigstille sitt arbeid i løpet av 2016.

Statens vegvesen vil videre følge opp tilrådningene om å se nærmere på etatens rutiner for dokumenthåndtering/arkivering og styrke opplæringsaktiviteten knyttet til hvordan rettspleien fungerer. Disse oppfølgingspunktene håndteres utenfor prosjektet.

Departementet vil bli holdt løpende orientert om status og framdrift i alle deler av arbeidet og vil følge arbeidet tett.

Når det gjelder anbefalingene knyttet til obduksjon av trafikkdrepte og UAG-legens tilgang til helseopplysninger, vil videre arbeider med dette bli initiert fra departementet. Det vil her være behov for tett samarbeid med andre aktører som bl.a. helsemyndigheter og politiet.

Kompetanse og kapasitet

Statens vegvesen skal ha riktig kompetanse og kapasitet for å gjennomføre oppgavene mest mulig effektivt og med riktig kvalitet. De siste årene har bemanningen i Statens vegvesen økt på grunn av et høyere aktivitetsnivå. Antall hele stillinger i Statens vegvesen økte fra 6 807 i 2013 til 7 036 pr. 31. desember 2014. Statens vegvesen vil analysere nærmere hvilke planleggings- og byggherreoppgaver som det er hensiktsmessig å gjøre i egen regi, og hvilke oppgaver som skal utføres av eksterne. Etaten har utarbeidet en strategisk kompetanseplan for perioden 2014–2017 som skal gi etaten forutsigbarhet med hensyn til hva som er behovet for framtidig kompetanse og kapasitet. Kompetanseplanen, sammen med bemanningsanalyser av turnover og aldersframskriving, viser behov for å sikre kompetanse særlig innenfor kjerneområdene planlegging, anleggsvirksomhet, drift og vedlikehold.

Statens vegvesen utvikler og dreier kompetansen mot disse kjerneområdene gjennom å styrke innsatsen for å rekruttere relevant kompetanse. Dette gjøres gjennom målrettet intern opplæring og gjennom samarbeid med eksterne institusjoner som NTNU. I 2016 skal Statens vegvesen videreføre samarbeidet med andre statsetater der det er felles opplærings- og kompetanseutviklingsbehov.

Innen trafikant- og kjøretøyområdet vil det i takt med utviklingen av digitaliserte tjenester og selvbetjeningsløsninger være et behov for å endre kapasitet og kompetanse. Statens vegvesens eget trafikant- og kjøretøystudium ivaretar kompetanseutvikling for etatens medarbeidere på dette området.

I 2014 ble det kjøpt eksterne tjenester for om lag 3,9 mrd. kr. Av dette var 86 pst. knyttet direkte til kjerneoppgavene i Statens vegvesen, bl.a. planlegging og utbygging av veger, drift og vedlikehold av veger, forvaltningsoppgaver og trafikant- og kjøretøyoppgaver. De resterende 14 pst. gikk til ulike støtte- og ledelsesfunksjoner. Utgiftene var fordelt på:

• Planlegging og byggherreoppgaver – 3 mrd. kr. Disse kjøpene er knyttet til behovet for kapasitet og er dermed avgjørende for å bruke Statens vegvesens bevilgninger.

• Kjerneoppgaver, bl.a. strategisk planlegging, trafikant- og kjøretøyområdet m.m. – 350 mill. kr.

• Støtte- og ledelsesfunksjoner som IKT, organisasjonsutvikling, forvaltning av eiendommer og kompetanseutvikling – 540 mill. kr.

Statens vegvesen har gjennomgått sin praksis ved kjøp fra konsulenter innen planlegging, prosjektering og byggeledelse. En rekke forbedringstiltak er identifisert og vil bli gjennomført fortløpende.

Tabell 5.9 viser utviklingen i kjøp av eksterne tjenester i Statens vegvesen fra 2010, og fordelingen mellom planlegging og byggherre, øvrige kjerneoppgaver samt støtte og ledelse.

Tallene omfatter anskaffelser til riksveger og Statens vegvesens bruk av konsulenttjenester ved forvaltningen av fylkesveger. Økningen er i all hovedsak innenfor planlegging og byggherre.

Utvikling av vegtrafikksentralene

Statens vegvesen har i dag fem vegtrafikksentraler, en i hver region. Det er etablert et prosjekt for samordning, utvikling og effektivisering av vegtrafikksentralene.

Prosjektet vil pågå i perioden 2015–2018. Overordnet skal det bidra til å etablere en samordnet tjeneste fra vegtrafikksentralene, uavhengig av hvilken av de fem sentralene som utfører oppgaven. Sentralene skal på sikt være i stand til å ta over for hverandre når situasjonen krever dette, for eksempel ved krisesituasjoner eller kapasitetsproblemer.

I 2016 skal arbeidet med en teknisk samordning og en samordning av prosedyrer for vegtrafikksentralene startes opp. Det skal innføres et hendelsesbasert toppsystem som bidrar til å integrere sentralene. Det hendelsesbaserte toppsystemet vil utgjøre en felles brukerflate for alle trafikkoperatørene, uavhengig av hvilken vegtrafikksentral de tilhører. Dette gir grunnlag for felles prosedyrer og samordning, og vil være et viktig bidrag for å styrke evnen til å ivareta samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt nivå.

Behov for trafikkstyring øker parallelt med innføringen av intelligente transportsystemer. For å sikre samordning og effektivitet skal det utvikles felles spesifikasjoner for trafikkstyring i en egen håndbok. På teknisk side skal det etableres nasjonale spesifikasjoner for styring, regulering og overvåkning av installasjoner og objekter.

Servicen overfor publikum og de øvrige brukerne av vegtrafikksentralene skal være best mulig. Statens vegvesen skal derfor arbeide med å styrke denne.

ITS og trafikkinformasjon

I tillegg til tradisjonelle vegmeldinger har Statens vegvesen en tjeneste som gjør data om veg og trafikk tilgjengelig i sann tid. Tjenesten er basert på en internasjonal standard. Denne standarden gir mulighet for å kunne etablere språkuavhengige tjenester til trafikantene på tvers av landegrensene i Europa. Det er allerede i gang slik utveksling av trafikkinformasjon med våre naboland. Siden 2014 har Statens vegvesen tilbudt sanntids værdata, reisetider, kamerabilder samt vegmeldinger som inneholder informasjon om hendelser, vegarbeid og kjøreforhold. Data er tilgjengelig for private tjenestetilbydere, media og andre aktører som er interesserte i å benytte offisielle veg- og trafikkdata i sine løsninger.

Statens vegvesen skal utvikle tjenester videre med ny funksjonalitet og informasjon. All veg- og trafikkinformasjon blir tidlig i 2016 gjort lettere tilgjengelig på kart på vegvesen.no. Samtidig vil Statens vegvesen også starte en tjeneste som varsler om hendelser på viktige deler av vegnettet. Denne varslingen vil gjøre Statens vegvesens vegmeldinger mer aktuelle og tilgjengelige for trafikantene. Dette er en oppfølging av EUs ITS-direktiv.

For å nå ut til trafikantene med viktig informasjon langs vegen som f.eks. omkjøring ved hendelser eller vegarbeid, vanskelige kjøreforhold og annen trafikksikkerhetsrelatert informasjon har Statens vegvesen satt opp elektroniske tavler ved viktige kryss på hovedvegnettet. Når de ikke er i bruk til slike formål, blir de benyttet til å informere om reisetid ved registrert forsinkelse. Dette er tatt i bruk i Oslo-området og langs E18 i Vestfold og kan enkelt tas i bruk på andre aktuelle strekninger og byområder.

Samfunnssikkerhet

Det overordnede målet for samfunnssikkerhetsarbeidet er å forebygge uønskede hendelser og minske følgene av disse hvis de skulle oppstå. Statens vegvesen skal under alle typer kriser prioritere å sikre samfunnets behov for transport ved å sikre framkommelighet på vegnettet og tilgang til etatens nasjonale registerdata. Videre skal Statens vegvesen arbeide for en samordnet styring og kriseledelse i egen etat, mot andre myndighetsområder og samvirkeaktører.

Statens vegvesen har ansvaret for beredskap og krisehåndtering på riksvegnettet. Beredskap og krisehåndtering på fylkesvegnettet ivaretas av Statens vegvesen gjennom de avtalene som er inngått med fylkeskommunene. Gjennom avtalene håndterer Statens vegvesen hendelser på fylkesveg slik at skade på liv og helse, miljø og materielle verdier hindres eller begrenses, og framkommeligheten ivaretas på best mulig måte.

Under kriser og i beredskapssammenheng utgjør Statens vegvesens nasjonale registerdata en viktig informasjonskilde. Utlevering av motorvogn- og førerkortdata, bruinformasjon, mv. til egen virksomhet og samvirkeaktører bidrar til å styrke beredskapen. For å sikre dataene skal Statens vegvesen ha kunnskap om cyberkriminalitet, hindre uautorisert tilgang til dataene og håndtere omfattende og langvarig brudd/bortfall av elektronisk kommunikasjon og strøm.

Statens vegvesen har flere metoder for å gjennomføre risikovurderinger. For å sikre en helhetlig tilnærming til risikostyring vil det i 2016 bli fastsatt et overordnet rammeverk i Statens vegvesen:

• Utvikle enhetlig organisering og styring og sette standarder for fagområdene

• Sikre at beredskapsansvar og beredskapsoppgaver er identifisert for å bidra til et helhetlig risikobilde for etaten.

For å styrke evnen til å forebygge og håndtere uønskede hendelser samarbeider Statens vegvesen med en rekke andre virksomheter og etater, bl.a. gjennom en nasjonal og landsdekkende skredvarsling. I forlengelsen av samarbeidet mellom NVE, Jernbaneverket og Statens vegvesen i NIFS-prosjektet vil Norges vassdrags- og energidirektorat ta et initiativ til å videreføre arbeidet med naturfare og klimatilpasning. Statens vegvesen fornyer kontinuerlig beredskapsplanene for naturfare. Det er behov for et tverrsektorielt samarbeid for å videreutvikle geo- og klimadata med tilhørende databaser og systematisk overvåke og dokumentere hendelser. Klima 2050 er et nytt senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som kan bli en viktig arena for dette arbeidet.

I 2016 vil Statens vegvesen også bidra til å styrke samordning og samarbeid mellom etater, fylkesmenn, kommuner, og regionale og lokale nødetater. Det er lagt opp til at fylkeskommunene deltar i opplæring og øvelser. Det er etablert et samvirkeforum for arbeidet med samfunnssikkerhet mellom transportetatene og Avinor AS som i 2016 skal legge til rette for nettverksbygging og gode samarbeidsrelasjoner, sikre samordning og god rolle- og ansvarsforståelse samt bidra innenfor FoU-arbeid.

Statens vegvesen viderefører i 2016 arbeidet med Samferdselsdepartementets risiko- og sårbarhetsanalyser i samferdselssektoren (SAMROS). Arbeidet kartlegger sårbarheter i vegnettet og identifiserer tiltak for å redusere disse. Oppdatering og bruk av resultatene vil inkluderes i etatens styringsprosesser. Resultatene benyttes også som innspill til utredningene i forkant av Nasjonal transportplan 2018–2029, som grunnlag for planprosesser og utarbeidelse av driftskontrakter, og som beslutningsstøtte for prioritering av tiltak i arbeidet med Nasjonal transportplan, handlingsprogram og budsjetter, samt implementering og vedlikehold av tiltak og beredskapsplaner. Resultatene er også et viktig verktøy for erfaringsoverføring mellom ulike fagmiljøer i etaten.

I 2016 vil Statens vegvesen foreta en gjennomgang for å identifisere ev. nye objekter som er kritiske for samferdselssektoren eller samfunnet for øvrig (SAMROS II) og etablere forebyggende tiltak og beredskapsplaner for objektene. Videre vil det i 2016 bli sett på samordning av beredskapsplaner med nærliggende objekter som er underlagt objektsikkerhetsforskriften.

Strategiske overordnede risiko- og sårbarhetsanalyser (SOROS) for Statens vegvesen vil i 2016 bli fulgt opp i samsvar med tiltaksplanen. De viktigste temaene for 2016 vil være:

• Redundans for vegtrafikksentraler

• Tilgang til registerdata under kriser

• Knytte Vegdirektoratet og vegtrafikksentral øst til lavgradert kommunikasjonsnett.

Arbeidet med å oppgradere til nye typer reservebrumateriell videreføres i 2016. Arbeidet omfatter anskaffelse av hurtigmonterbare elementbruer, samt bygningsmessige forbedringer av lagrene. Statens vegvesens hovedlager er oppgradert, noe som gir bedre logistikk og kortere reaksjonstid. Tilsvarende oppgradering av de regionale lagrene vil gi en ytterligere forbedring. Statens vegvesen samarbeider med Jernbaneverket, Forsvaret og det svenske Trafikverket i dette arbeidet.

I 2016 vil Statens vegvesen styrke kompetansen innen informasjonssikkerhet og IKT-sikkerhet. Etaten er i gang med å utarbeide rammeverket til styringssystem for informasjonssikkerhet, og dette arbeidet vil styrkes ved detaljering og implementering i organisasjonen. Sikkerhetskultur og bevisstgjøring av informasjonens verdi og håndtering av denne vil vektlegges i dette arbeidet.

Det etablerte samarbeidet mellom Avinor AS, Kystverket, NSB AS, Jernbaneverket og Statens vegvesen om Computer emergency response team (CERT) vil følges opp. Hendelsesmøter skjer ved møter i NORCERT-regi to ganger i året. Ved enkelte hendelser kan det være hensiktsmessig at det opprettes en møteplass hvor partene kan dele og sikre informasjonen som utveksles. Den interne oppfølgingen av varsler skjer gjennom etatens Incident Response Team (IRT).

Statens vegvesen har utarbeidet en standard mal for databehandleravtaler som i løpet av 2016 skal implementeres i organisasjonen. Dette vil føre til økt bevissthet rundt hvilke persondata som behandles på etatens vegne, og hvilke krav som stilles til behandlingen.

Videre vil etaten revidere og fastsette beredskapsplaner som beskriver krisehåndtering ved bortfall av elektronisk kommunikasjon og strøm. Det prioriteres å ha redundante IKT-nett for å håndtere lokale brudd, og vegtrafikksentralene skal integreres bedre i krisehåndteringen. Endringer i klima vil bli tatt hensyn til i risikoanalyser for spesielt sårbare konstruksjoner.

Forskning og utvikling

Forskning og utvikling (FoU) som er initiert av eller utført i Statens vegvesen, skal være rettet mot hovedmålene i transportpolitikken. Hovedsatsingene i arbeidet gjennomføres i større forsknings- og utviklingsprogrammer som går over 4–5 år. I tillegg til dette gjennomfører etaten andre prosjekter og deltar i internasjonalt forskningsarbeid.

Totalt er det budsjettert med 130 mill. kr til kjøp av FoU-tjenester i 2016 fordelt på postene 23 og 30 på kap. 1320. Inkludert i foreslått ramme er 30 mill. kr til prosjektet Ferjefri E39.

Statens vegvesens egeninnsats for å følge opp og gjennomføre FoU-kontrakter med forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler utgjør om lag 65 mill. kr.

I 2016 videreføres arbeidet på følgende områder gjennom pågående FoU-programmer:

• Smartere vegtrafikk med ITS (intelligente transportsystemer) med vekt på krav i EUs ITS-direktiv og utnyttelse av kooperative systemer

• Trafikksikkerhet med vekt på potensialstudier for ytterligere reduksjon i drepte og hardt skadde

• Lavere energibruk i Statens vegvesen

• Vinterdrift

• Vegplanlegging og utforming av trafikksikkert terreng langs vegen

• Kartlegging av utslipp og virkemidler mot klimagasser og andre avgassutslipp fra kjøretøyer

• Tiltak for å endre transportmiddelfordeling i byområder.

Det blir igangsatt to eller tre nye FoU-programmer i 2016 basert på forprosjekter som ble gjennomført i 2015. Mulige temaer er:

• Levetidskostnader og effektiv vegbygging

• Masser og vegetasjon

• Bylogistikk

• Trafikkteknikk.

Ut over Statens vegvesens ordinære FoU-virksomhet vil det i de nærmeste årene bli gjennomført en omfattende forskningsvirksomhet knyttet til utviklingen av Ferjefri E39. I dette prosjektet vil det ved siden av å utrede ulike løsninger for fjordkryssingene, være behov for forskning innen fagområder som samfunnsutvikling, gjennomføringsstrategier, energiutvinning og -utnyttelse. Med bakgrunn i kartlagte forskningsbehov innen de tekniske fagområdene, er det initiert flere doktorgradsstillinger ved universitet. Samtidig vil det bli satt i gang forskningsprosjekter for å belyse utfordringer for de mest krevende fjordkryssingene. Dette vil bidra til å utvikle Norge som teknologinasjon.

Statens vegvesen har etablert en tett dialog og samarbeid med Norges forskningsråd og Innovasjon Norge og deltar gjennom dette samarbeidet i prosjekter som er nyttig for samferdselssektoren.

Flere prosjekter gjennomføres i et internasjonalt samarbeid. I Norden skjer samarbeidet innenfor NordFoU-paraplyen, mens samarbeid på europeisk nivå ivaretas gjennom den europeiske vegdirektørunionen CEDR (Conference of European Directors of Roads). I tillegg til EUs åttende rammeprogram Horizon 2020, deltar Statens vegvesen i ERA-NET Plus-programmet INFRAVATION. Dette programmet skal bidra til å utvikle infrastruktur og infrastrukturelementer for å møte framtidens utfordringer og involverer aktører både i og utenfor Europa. Det søkes et bredt samarbeid med industrien.

Statens vegvesen har styrket innovasjonsarbeidet i egen organisasjon og viderefører et innovasjonsprogram i 2016. Dette er i første omgang et internt program, men målet er å utvide det med eksterne samarbeidsparter.

Tømmertransport

I 2013 ble det vedtatt forskriftsendringer som øker tillatt lengde på tømmervogntog fra 22 til 24 meter og tillatt totalvekt fra 56 til 60 tonn. I Prop. 149 S (2012–2013) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2013 ble det bevilget 90 mill. kr til å utbedre flaskehalser på riksvegnettet. I tillegg ble det bevilget 10 mill. kr til nødvendige beregninger for å kunne kartlegge flaskehalser for tømmertransporten på fylkesvegnettet.

Oversikter fra april 2015 viser at 85 pst. av riksvegnettet er åpnet for tømmervogntog med 22 eller 24 meters lengde og 53 pst. for 60 tonn totalvekt. Statens vegvesen har fullført gjennomgangen av nesten samtlige bruer på riksvegnettet mht. brukslast. Denne gjennomgangen sammen med forsterkningstiltak og bygging av bruer vil gi en betydelig forbedring for tømmertransporten. I oktober 2015 vil nesten 100 pst. av riksvegnettet bli åpnet for 24 meter lange tømmervogntog og om lag 88 pst. for tømmervogntog med 60 tonn totalvekt. I åtte fylker vil samtlige riksveger være tillatt for tømmervogntog med 60 tonn totalvekt med unntak av noen delstrekninger i Oslo by. I tre andre fylker vil alle riksvegene være tillatt for 60 tonn med unntak av noen få korte strekninger. Riksvegstrekninger som inntil videre ikke kan åpnes for tømmervogntog, ligger på Vestlandet, i Midt-Norge og i Nord-Norge. Flere av disse vil bli åpnet i 2016 som følge av forsterkningstiltak, nye bruer og sluttføring av styrkeberegninger på en del større bruer.

Arbeidet med å identifisere flaskehalser for tømmertransporten på fylkesvegnettet har vist seg å være langt mer omfattende enn antatt. Så langt har arbeidet vært prioritert i de områdene som er viktigst for skognæringen. Det har vært god dialog med næringen i disse områdene. Innen utgangen av 2015 vil det bli levert rapporter til de fleste fylkeskommunene som et foreløpig grunnlag for å kunne vurdere prioritering av midler til utbedring av flaskehalser.

I april 2015 var 65 pst. av fylkesvegnettet åpnet for tømmervogntog med 22 eller 24 meters lengde og 20 pst. for 60 tonn totalvekt og 9 pst. for 56 tonn totalvekt. 39 pst. av det totale fylkesvegnettet i Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland er tillatt for 60 tonn totalvekt. Tilsvarende tall er 44 pst. for Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder og 10 pst. for Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene. På Vestlandet og i Nord-Norge er det foreløpig en liten andel av fylkesvegnettet som er åpnet for tømmervogntog.

Arbeidet som Statens vegvesen har gjort så langt, gir grunnlag for å åpne en større andel av fylkesvegnettet for tømmervogntog.

Statens vegvesen viderefører arbeidet med kontroll av tillatt brukslast på fylkesvegbruene. De aller fleste bruene skal være kontrollert i løpet av 2016. Dette vil vise hvilke veger som kan åpnes for tømmervogntog, og hvilke som må utbedres før dette er mulig. For at fylkeskommunene skal kunne prioritere utbedringer, er det viktig at næringen dokumenterer hvor de største besparelsene kan oppnås. Norges skogeierforbund har etablert et prosjekt som vil gi en oversikt over de viktigste vegene, slik at det blir enklere for fylkeskommunene å vurdere prioritering av tiltak.

Nærmere om investeringsprogrammet

Investeringer på riksvegnettet

Samferdselsdepartementets forslag til investeringsprogram for 2016 er basert på prioriteringene i Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023, jf. Innst. 450 S (2012–2013) og tidligere budsjettvedtak.

Tabell 5.10 viser forslaget til investeringsprogram for 2016. Aktivitetsnivået for investeringer er høyt ved inngangen til 2016 og innebærer bindinger for å følge opp vedtatte prosjekter. Rasjonell anleggsdrift for vedtatte prosjekter prioriteres. Det legges likevel opp til anleggsstart eller forberedende arbeider på noen nye, store prosjekter i 2016.

Arbeidet med tunnelutbedringer for å tilfredsstille krav satt i tunnel- og elektroforskriftene er prioritert høyt. Innenfor programområdene er trafikksikkerhetstiltak og tiltak for gående og syklende prioritert høyt. Det er også forutsatt midler til statlig bidrag til bymiljøavtaler i Oslo og Trondheim.

Nedenfor redegjøres det for hovedtrekkene i prioriteringene innenfor den enkelte riksvegrute i 2016 samt en omtale av de største byområdene.

Alle prosjekter med kostnadsoverslag over 500 mill. kr er nærmere omtalt. Investeringsprosjekter som er omtalt, forutsettes gjennomført innenfor de kostnadsrammer som er angitt. Øvrige prosjekter forutsettes gjennomført innenfor en angitt samlet ramme, jf. forslag til romertallsvedtak. I tabellene over omtalte prosjekter oppgis både gjeldende prognose for sluttkostnad og kostnadsramme. For prosjekter som har vært eksternt kvalitetssikret (KS2), dvs. prosjekter over 750 mill. kr, er det gjennom denne prosessen fastsatt både styrings- og kostnadsramme. For øvrige prosjekter er usikkerhetsmarginen +/–10 pst. Kostnadsrammen settes dermed lik styringsrammen +10 pst. Kostnadsendringer omtales dersom disse overskrider kostnadsrammen for prosjektet, og det ikke i all hovedsak er gjort rede for endringene i tidligere budsjettproposisjoner.

Tabellene 5.10 til 5.14 oppsummerer fordelingen av investeringsmidler i budsjettforslaget for 2016, fordelt på korridorer og ruter. Dersom Statens vegvesens handlingsprogram legges til grunn, vil oppfølging på prosjektnivå være som i tabellene.

Byomtaler

Bymiljøavtaler

Helhetlige bymiljøavtaler er omtalt i Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023. Der forutsettes det at regjeringen fastsetter et endelig rammeverk for bymiljøavtaler før de aktuelle byområdene inviteres til forhandlinger. Samferdselsdepartementet har gjennom brev til Statens vegvesen 2. juni 2014 fastsatt endelig rammeverk. Gjennom brev til Statens vegvesen 4. juli 2014 er disse føringene supplert med retningslinjer for statlig delfinansiering av viktige kollektivtransportprosjekt i de største byene. Det kommer i retningslinjene tydelig fram at det gjennom bymiljøavtaler med Oslo/Akershus, Bergen, Nord-Jæren og Trondheim er aktuelt å gi statlig finansieringstilskudd på 50 pst. til Fornebubanen i Oslo og Akershus, Bybane i Bergen, Bussvei 2020 på Nord-Jæren og superbussløsning i Trondheim.

Gjennom rammeverket stilles det krav til byregionene før det er aktuelt for staten å inngå en bymiljøavtale. Kravene er bl.a. knyttet til styringssystem, arealplanlegging og en bærekraftig finansiering av aktuelle tiltak. Samferdselsdepartementet mener at Oslo/Akershus og Trondheim har kommet lengst i å oppfylle disse kravene. Departementet har derfor gitt Statens vegvesen som statens representant i oppdrag å forhandle om bymiljøavtaler med Oslo/Akershus og Trondheim/Sør-Trøndelag. Forhandlingene pågår nå med sikte på snarlig avtaleinngåelse.

Departementet regner med at pågående lokale prosesser i Bergen og Nord-Jæren med videreføring av bypakker, arealplanlegging og lokal bompengefinansiering vil føre til at det relativt raskt blir aktuelt med forhandlinger om bymiljøavtaler også i disse regionene når dette arbeidet blir ferdigstilt. Det vil ta litt lengre tid før det kan gjennomføres forhandlinger med de øvrige fem byregionene som er aktuelle for bymiljøavtaler, dvs. Nedre Glomma, Buskerudbyen, Grenland, Kristiansand og Tromsø.

Oslopakke 3

Oslopakke 3 er et samarbeid mellom Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Jernbaneverket og Statens vegvesen om utbygging og finansiering av veg- og kollektivtiltak for perioden 2008–2032. Samarbeidet omfatter riksveger, fylkesveger i Akershus, kommunale veger i Oslo, jernbane samt trikk, T-bane, buss og båt i Oslo og Akershus. Finansieringen skjer gjennom bompenger og bevilgninger fra staten, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune.

Det overordnete målet for Oslopakke 3 er å utvikle et effektivt, miljøvennlig, sikkert og tilgjengelig transportsystem i Oslo og Akershus. Oslopakke 3 har to hovedmål. Det ene er god fremkommelighet for alle trafikantgrupper med prioritering av kollektiv-, nærings-, gang- og sykkeltrafikk. Det andre er å ta forventet vekst i persontransport med kollektivtransport, gåing og sykling, jf. St.prp. nr. 40 (2007–2008) Om Oslopakke 3 trinn 1, St.meld. nr. 17 (2008–2009) Om Oslopakke 3 trinn 2 og Prop. 1 S (2014–2015).

Styringsgruppens forslag til Handlingsprogram 2016–19 har en samlet ramme på om lag 17 mrd. kr til riksvegprosjekt og lokale veg- og kollektivtiltak i Oslo og Akershus. Beregnet bompengeandel i handlingsprogramperioden er 61 pst. (inkl. merverdiavgift, ekskl. lån og jernbane).

Jernbanen har en viktig transportfunksjon i hovedstadsområdet og inngår som en del av Oslopakke 3. Utbygging av jernbanenettet fullfinansieres av staten, men tiltak for bedre tilgjengelighet til stasjonene skjer i nært samarbeid med øvrige parter i Oslopakke 3 og kan ha flere finansieringskilder innenfor Oslopakke 3. Når den statlige jernbanesatsingen i Oslopakke 3-området er inkludert, er bompengeandelen 25 pst. i 2016.

Bruk av midler i 2014

Gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S (2013–2014) ble det åpnet for at Fjellinjen AS kunne låne inntil 1,2 mrd. kr i 2014 for å kunne drive pågående anlegg rasjonelt og samtidig prioritere kollektivtrafikktiltak i henhold til målene for Oslopakke 3. Som følge av bl.a. forsinket framdrift på noen store prosjekt og en del tiltak innenfor programområdene, ble det reelle lånebehovet i 2014 lavere og endte på om lag 800 mill. kr.

For 2014 ble det bevilget om lag 1,8 mrd. kr til tiltak på riksvegnettet i Oslo og Akershus, fordelt med 1,2 mrd. kr til store prosjekter og om lag 0,6 mrd. kr til tiltak innenfor programområdene. En stor del av midlene på riksveg ble brukt på E18 Bjørvikaprosjektet, E18 Sydhavna, rv 150 Ulvensplitten – Sinsen, rv 22 Lillestrøm – Fetsund og E16 Sandvika – Wøyen. Disse prosjektene skjermer nærmiljø for støy og luftforurensing, legger til rette for byutvikling og bidrar til økt trafikksikkerhet og framkommelighet for prioriterte trafikantgrupper. Innenfor programområdene ble det gjennomført en rekke tiltak for kollektivtrafikk, trafikksikkerhet, støyskjerming, gåing og sykling.

Det ble bevilget om lag 1,3 mrd. kr til lokale veg- og kollektivtrafikktiltak i Akershus i 2014. Av dette utgjorde bompenger i underkant av 1,0 mrd. kr og fylkeskommunale midler om lag 370 mill. kr. Disse midlene er bl.a. brukt til ombygging av fv 154 Nordbyveien i Ski, flere gang- og sykkelveger, trafikksikkerhetstiltak og kollektivtiltak som knutepunktutvikling, holdeplassoppgraderinger og innfartsparkeringsplasser. Kolsåsbanen var det største enkelttiltaket, med åpning til Kolsås i oktober 2014 som viktigste milepæl.

Til lokale veg- og kollektivtrafikktiltak i Oslo var tilsvarende beløp 1,8 mrd. kr, hvorav bompenger utgjorde rundt 1,6 mrd. kr og kommunale midler om lag 190 mill. kr. Viktige tiltak i 2014 var oppgradering av Lambertseterbanen og Bogstadveien, bygging av Lørenbanen, ferdigstilling av 2,1 km av hovedsykkelvegnettet, holdeplassoppgraderinger og fremkommelighetstiltak for trikk og buss.

Bevilgninger fra Oslopakke 3 til drift og småinvesteringer i kollektivtrafikken utgjorde om lag 33 pst. av netto bompengeinntekter i 2014. Når investeringer i infrastruktur for buss, T-bane og trikk blir inkludert, var kollektivandelen 70 pst. i 2014.

Ved inngangen til 2015 ble det i Oslopakke 3 overført om lag 1,2 mrd. kr fra 2014 og tidligere år (ekskl. jernbane). Av dette utgjorde bompenger om lag 900 mill. kr. Det var mest overførte midler innenfor programområder riksveg (om lag 370 mill. kr) og lokale vegtiltak i Oslo (om lag 270 mill. kr). Tilsvarende tall for store riksvegprosjekt er om lag 60 mill. kr, mens det innenfor store kollektivtiltak og drift og småinvesteringer til Ruter ble overført om lag 485 mill. kr. Viktige årsaker er forsinket framdrift på prosjektene som følge av forsinkelser i planprosesser og kapasitetsutfordringer innen planleggings- og byggherrevirksomheten. Andre årsaker til avvik er knyttet til grunnerverv og uforutsette problem som først har blitt avdekket under byggeprosessen.

Resultatrapportering 2014

Den positive utviklingen hvor kollektivtrafikken tar markedsandeler fra personbilene fortsatte i 2014. Samlet for Oslo og Akershus økte antall kollektivreiser med 3,4 pst. sammenliknet med 2013, mens vegtrafikken (inkludert næringstrafikk) økte med 1,2 pst. som er om lag halvparten av befolkningsveksten. Totaltrafikken forbi bompunktene inkludert elbiler gikk ned med 0,5 pst. i 2014, samtidig økte antall elbilpasseringer med hele 119 pst.

Reisetidsmålinger basert på AutoPASS-systemet tyder på økt fremkommelighet på hovedvegnettet i Oslo og Akershus siste året. Fra september 2013 til september 2014 gikk gjennomsnittshastigheten i rushtidene på europavegene mellom Asker, Skedsmovollen, og Vinterbro samt Ring 3 opp med 2,7 pst. Samtidig gikk rushtidsvarigheten ned. Den perioden av døgnet hvor reisetiden er 30 pst. lenger enn ved fri flyt, ble redusert med 13 minutt eller 9,1 pst. Også fremkommeligheten for gående og syklende ble bedret. Det ble tatt i bruk nærmere 11,4 km nye sykkelanlegg i Oslo og Akershus i 2014.

Registeringene for kollektivtrafikken viser at reisehastigheten med trikken gikk ned med 1,2 km/t i rush. Dette skyldes bl. a. lenger oppholdstid på holdeplassene som følge av økt antall passasjerer. Det er mindre endringer for øvrige driftsarter.

Det gjøres mange tiltak for å gjøre transportsystemet sikkert og universelt utformet. Antall drepte i Oslo og Akershus innenfor alle transportformer gikk ned med 12 pst. i 2014. Reduksjonen var enda større for antall hardt skadde. Her var nedgangen 20 pst. sammenliknet med 2013. I 2014 ble det gjort tiltak for universell utforming på 135 stasjoner og holdeplasser i Oslo og Akershus. Samlet tilbudt kapasitet på kollektivtrafikken økte mer enn befolkningsveksten i 2014. Det ser ut til at kollektivtrafikantene verdsetter utviklingen. Brukertilfredsheten økte i 2014 og ligger nå på 96 pst. – det høyeste nivået som er målt i Oslo og Akershus.

Styringsgruppens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 for Oslopakke 3

Det er lagt opp til en årlig rullering av handlingsprogrammet for Oslopakke 3. Styringsgruppens forslag til handlingsprogram 3 for perioden 2016–2019 ble lagt fram i mai 2015 og ble vedtatt i Akershus fylkesting 15. juni 2015 og i Oslo bystyre 17. juni 2015.

Styringsgruppens forslag til handlingsprogram er basert på prinsipper for porteføljestyring og tar utgangspunkt i målene for Oslopakke 3. Porteføljestyring innebærer at prioritering av tiltak i Oslopakke 3 skjer på grunnlag av flere kriterier som disponible midler, måloppnåelse, samfunnsøkonomi, planstatus og kapasitet på planlegging og gjennomføring. Ut fra en samlet vurdering har Styringsgruppen for Oslopakke 3 fremmet følgende forslag til handlingsprogram for Oslopakke 3 for 2016–2019: