Del 2
Budsjettforslag

4 Nærmere omtale av bevilgningsforslagene

Programområde 17 Nærings- og fiskeriformål

Programkategori 17.10 Forvaltning og rammebetingelser

Utgifter under programkategori 17.10 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 17.10 fordelt på postgrupper

Kategorien omfatter bevilgninger til drift av Nærings- og fiskeridepartementet og en rekke tilknyttede virksomheter, jf. den første tabellen over. Den omfatter også nettolønnsordningen for sysselsetting av sjøfolk, medlemskontingenter i internasjonale organisasjoner, beredskapsarbeid og enkelte tilskudd til miljøtiltak og næringsutvikling.

Nedenfor følger nærmere omtale av departementets arbeid med næringslovgivning, forenkling og konkurransepolitikk. Deretter følger en omtale av enkeltnæringer i departementets portefølje: maritim næring, mineralnæringen, reiseliv, fiskeri, havbruk og sjømatindustrien.

Næringslovgivning og forenkling

Oppgaver og mål

Regjeringen er opptatt av at offentlige reguleringer skal bidra til å styrke norske bedrifters konkurransekraft. Velfungerende markeder forutsetter at det finnes orden og oversikt over økonomiske ansvarsforhold. Lover og regler og utveksling av informasjon mellom næringslivet og offentlig sektor er viktige rammevilkår for næringslivet. Verdiskapingen blir størst dersom samfunnets behov ivaretas samtidig som bedriftene påføres færrest mulige belastninger.

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for lover som har stor betydning for etablering og drift av næringsvirksomhet. Gjennom selskapslovgivningen reguleres rettigheter, plikter, ansvar og risiko for ulike organisasjonsformer og gjennom regelverket for registrering sikres at vedtak og disposisjoner gjøres kjent slik at allmenheten og det offentlige kan bygge på disse. Regjeringen ønsker å legge til rette for norsk næringsliv ved å forenkle regelverket og forbedre de digitale løsningen i Brønnøysundregisteret.

Regjeringen har tillit til at de fleste bedrifter følger gjeldende regelverk. Kontrollvirksomheten skal sikre etterlevelse og like rammebetingelser for aktørene. Den skal i enda større grad målrettes etter en vurdering av risikoen for, og konsekvensene av overtredelser.

Forenkling

Regjeringens forenklingsarbeid for næringslivet tar utgangspunkt i målet om å regulere på en samfunnsøkonomisk effektiv måte. Forenklingstiltakene skal ikke bare redusere næringslivets byrder; de skal også bidra til en effektiv bruk av våre samlede ressurser. Regelverket skal oppnå gitte mål til en lavest mulig kostnad for næringslivet. På den måten unngår vi at ressurser trekkes vekk fra bedriftenes kjerneaktiviteter. Unødvendige administrative kostnader og plikter reduserer næringslivets konkurransekraft.

Et velfungerende samfunn trenger et tydelig og forutsigbart regelverk. Forenklingsarbeidet har ikke et ensidig mål om å fjerne flest mulig regler. Arbeidet dreier seg dels om å fjerne, redusere eller forbedre regelverk, og dels om å gjøre prosedyrene for å oppfylle regelverket mindre byrdefulle. Endringer som gjør bruk av digitale løsninger mulig, er også en viktig del av forenklingsarbeidet.

Direkte endringer i regelverket dreier seg bl.a. om å fjerne unødvendige informasjonskrav og å hindre at samme informasjon må gis flere ganger. Uklare regler fører til usikkerhet og konsekvensene kan bli store for bedrifter som feiltolker regelverket. Klare regler, med lett tilgjengelige veiledere, er derfor et mål både ved revisjon av eksisterende og utarbeidelse av nytt regelverk.

Mindre byrdefulle prosedyrer dreier seg bl.a. om å fjerne unødvendige skjemaer, tilsyn eller informasjonsforespørsler. Ulike offentlige etater etterspør og lagrer mye informasjon fra bedriftene, til dels den samme informasjonen. Det er et mål at informasjon som det offentlige spør om, bare skal rapporteres én gang. Digitale løsninger som åpner for forhåndsutfylling av skjemaer og direkte uthenting av informasjon fra bedriftenes IKT-systemer fører til at rapporteringen langt på vei kan automatiseres, og at den kan skje raskt og kostnadseffektivt. Brønnøysundregisteret er gjennom Altinn en motor i myndighetenes forenklingsarbeid for næringslivet, og tjenestene i Altinn har en svært høy bruksgrad. Overgangen til digitale tjenester er det viktigste bidraget til forenkling og redusert tidsbruk for næringslivet.

Forenklinger for næringslivet må balanseres mot behovet for kontroll. Hensynene er ikke alltid motstridende siden forenklingstiltak kan bidra til bedre kontroll. Spesielt vil digitalisering gi enklere rapportering og mer tilgjengelig og lettere sammenlignbar informasjon. Dette styrker kontrollmulighetene og reduserer kontrollinstansenes ressursbruk. Rapporterings- og dokumentasjonskrav må derfor ses i sammenheng med behovet for en risikotilpasset og effektiv kontrollvirksomhet.

Forenklingsarbeidet berører alle departementer. Nærings- og fiskeridepartementet har et koordinerende ansvar for at forenklinger for næringslivet gjennomføres i tråd med regjeringens politikk. Departementet har organisert et forenklingsprosjekt som samarbeider med hele forvaltningen for å identifisere tiltak. Prosjektet skal bidra til at tempoet i arbeidet holdes oppe. Som et ledd i arbeidet med å hindre at nytt unødvendig belastende regelverk pålegges næringslivet, ble Regelrådet etablert i desember 2015. Rådet startet behandling av saker 1. juni 2016. Det vises til egen omtale under kap. 915.

Status og resultater

Selskapsstruktur

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med flere tiltak på selskaps- og sammenslutningsrettens område. Dette omfatter oppfølging av flere anmodningsvedtak fra Stortinget.

En av forutsetningene for vekst i næringslivet er at det etableres ny virksomhet. Nyetableringer av foretak gir en indikasjon på økt virksomhet. I 2014 har antallet foretak økt med 0,2 pst. til 402 513 foretak i Norge. De mest vanlige organisasjonsformene er enkeltpersonforetak og aksjeselskap. Disse utgjør om lag 94 pst. av alle norske foretak.

I perioden 2011–2015 har flere lovendringer gitt forenklinger for næringslivet, bl.a. gjennom mulighet for fravalg av revisor, redusert krav til aksjekapital og forenklinger i aksjeloven.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

I 2015 ble aksjeloven endret og Altinn tilpasset slik at aksjeselskaper nå kan stiftes digitalt. Stifterne kan signere stiftelsesdokumentet digitalt i Altinn og opplysningene kan gjenbrukes ved registrering i Foretaksregisteret. Dette gjør det raskere og enklere å etablere aksjeselskaper. I samme periode har det vært en økning i etablering av aksjeselskaper og en reduksjon i etablering av NUF (norsk avdeling av utenlandsk foretak), jf. figur 4.1. Dette kan indikere at regelverksendringer som er gjort i perioden har hatt innvirkning på valg av organisasjonsform.

Forenkling

Regjeringen har som mål innen utløpet av 2017 å redusere næringslivets årlige kostnader ved å oppfylle lover og regler med 15 mrd. kroner sammenlignet med 2011. Det er beregnet at tiltak som er gjennomført har gitt brutto innsparing i årlige kostnader med i overkant av 11 mrd. kroner sammenlignet med 2011, hvorav 6 mrd. kroner i denne regjeringsperioden.

Regjeringen har siden den tiltrådte gjennomført 52 forenklingstiltak. Blant disse er:

• Forenklet selvangivelse for næringsdrivende med enkle skattemessige forhold

• Kravet om originalbilag til reiseregninger og utleggsoppstillinger oppheves

• Elektronisk skattekort

• Opprydding i diettsatsene for innenlandske reiser

• Forenkling av kommunale skjenkebestemmelser

• Elektronisk faktura i kommunene

• Elektronisk stiftelse av aksjeselskap

• Enklere og mer fleksibelt regelverk for offentlige anskaffelser

• A-ordningen (elektronisk dialog med arbeidsgiver)

• Digitalisering av statlige skjema

• Enklere regler for oppfølging av sykemeldte

• Forenklinger i plan- og bygningsloven

Viktige forenklingstiltak som det arbeides med, eller som er under vurdering, er:

• Gjennomføring av EUs konsoliderte regnskapsdirektiv (Finansdepartementet)

• Forenklinger i bokføringsregelverket (Finansdepartementet)

• Opprydding i lover og forskrifter med sikte på å avskaffe utdaterte lover, og modernisering av annet regelverk.

• Vurdering av forenklinger i aksjelovgivningen (Nærings- og fiskeridepartementet)

• Utvikling av elektronisk tinglysingssystem for fast eiendom (Kommunal- og moderniseringsdepartementet)

• Videre forenkling av selvangivelsen for næringsdrivende (Finansdepartementet)

• Samtykkebasert deling av data – lånesøknad (Nærings- og fiskeridepartementet)

• Forenkling av merverdiavgift ved innførsel (Finansdepartementet)

• Digital kontaktinformasjon i Enhetsregisteret og Altinn

• «Kun én gang» – en felles datakatalog danner grunnlaget for at samme informasjon ikke innhentes flere ganger

• Samarbeidsavtale mellom kommunene (KS) og Altinn

• Forenkling av innrapportering til Statistisk sentralbyrå (Finansdepartementet)

• Innføring av obligatorisk e-faktura for næringslivet

Flere av de ovennevnte tiltakene vil bidra til at regjerings hovedprioriteringer i IKT-politikken kan bli realisert, jf. Meld. St. 27 (2015–2016) Digital Agenda for Norge. Bl.a. vil regjeringen at det offentlige skal gjenbruke data som allerede er innhentet for å redusere rapporteringsbyrden for næringslivet. Regjeringen ønsker at bedriftene enkelt kan finne ut hvilke opplysninger de er forpliktet til å gi til det offentlige. Dette gir oversikt over hvilken informasjon som er innhentet og hvilken informasjon private foretak skal gi. Statlige virksomheter er forpliktet til å rapportere hvilken type informasjon de innhenter slik at denne kan gjenbrukes. Registreringsplikten omfatter bare statlige virksomheter, men mer enn fire av fem kommuner og etater har i dag en avtale for gjenbruk av data fra Enhetsregisteret. Gjennom avtalen med kommunesektoren vil muligheten for gjenbruk av informasjonen utvides vesentlig.

Altinn

Med økt digital dialog med næringslivet kan saksbehandlingen skje raskere, enklere og mer korrekt for både bedriftene og det offentlige. Ved utgangen av 2015 var det 528 digitale offentlige tjenester i Altinn, 99 tjenester var nye i 2015. Dette er en økning på om lag 23 pst. fra 2014.

¹ 99 nye tjenester ble produksjonssatt i 2015 og 3 tjenester ble sanert.

Blant tjenestene som er lansert i Altinn i 2015 er rapportering av lønns- og ansettelsesforhold til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå (A-meldingen). Om lag 200 000 oppgavepliktige skal levere a-meldingen hver måned. Gjennom integrasjon mellom bedriftenes egne IKT-systemer og Altinn kan rapporteringen skje samtidig med bedriftens egne lønnsberegninger.

Andelen digitale innsendinger for de enkelte rapporteringene har økt betydelig. Fra 2015 skal bl.a. all innsending av årsoppgjør til Regnskapsregisteret skje digitalt, noe som har medført at 98,7 pst. av regnskapspliktige innrapporterte via Altinn i 2015.

I januar 2016 inngikk KS en samarbeidsavtale med Brønnøysundregistrene som gir kommunene tilgang til Altinn. Avtalen gir grunnlag for at kommunene nå kan ta i bruk Altinns infrastruktur for å digitalisere sine tjenester. Til sammen har fire nye tjenesteeiere tegnet samarbeidsavtale om bruk av Altinn i 2015 og hittil i 2016. Per august 2016 er det 44 ulike offentlige organisasjoner i Altinn-samarbeidet.

Nær 100 pst. av selskaper og næringsdrivende benytter i dag Altinn til offentlig rapportering. Norge ligger langt foran de fleste andre land når det gjelder digital rapportering.

I 2015 ble om lag 47,4 mill. meldinger sendt via Altinn. Dette er en økning på 31,3 pst. sammenlignet med 2014. I løpet av 2015 var det 3,4 millioner unike brukere som logget inn én eller flere ganger i Altinn – en økning på 600 000 brukere fra 2014, jf. fig. 4.3. Med økning i transaksjonsvolumer har også kostnaden per transaksjon for forvaltningsorganene med tjenester i Altinn blitt redusert, jf. figur 4.4.

Altinn er integrert med om lag 80 ulike systemer for direkte overføring av data fra brukernes egne IT-systemer. Altinns infrastruktur gjør det også mulig for private IKT-leverandører å lage applikasjoner og webløsninger som benytter Altinn sin infrastruktur. Dette er løsninger som både gir samfunnsøkonomisk gevinst ved økt bruk av digitale tjenester og som bidrar til ytterligere verdiskaping hos tjenesteleverandørene.

Prioriteringer 2017

Forenkling

Regjeringen vil videreføre forenklingsarbeidet for næringslivet med sikte på å oppnå målet om 15 mrd. kroner innsparing i årlige kostnader sammenlignet med kostnadsnivået i 2011. Nærings- og fiskeridepartementet foretar en gjennomgang av lover og forskrifter som departementet har ansvar for, med sikte på å avskaffe utdatert regelverk og modernisere annet regelverk.

Utvikle selskaps- og registerlovgivningen

Selskaps- og registerlovgivningen danner en viktig del av rammeverket for norske bedrifter. Reglene må tilpasses teknologiske endringer slik at effektiviseringspotensialet digitale løsninger åpner for, kan utnyttes. Samtidig må selskapslovgivningen og annet regelverk bedriftene er underlagt være konsistent. Forutsigbare og tydelige regler reduserer usikkerheten og fremmer verdiskaping. Regjeringen prioriterer behovene til små og mellomstore bedrifter.

Regjeringen satte i januar 2016 ned et ekspertutvalg som skulle utrede mulighetene for forenklinger i aksjelovgivningen, samt evaluere endringene som trådte i kraft 1. juli 2013. Regjeringen satte samtidig ned et ekspertutvalg som skulle fremme forslag til endringer i stiftelsesloven. Utvalgenes utredninger vil bli overlevert 20. oktober 2016.

Departementet vil i 2017 legge fram en proposisjon om forenklinger i aksjeloven og følge opp forslag fremmet av stiftelseslovutvalget.

Modernisering av Brønnøysundregistrene for å gi næringslivet mer effektive tjenester

Brønnøysundregistrene har i dag 14 saksbehandlingssystemer som betjener 16 registre basert på over 20 år gammel teknologi. Systemet er komplisert, uoversiktlig og bærer preg av nødløsninger. Det er en økende fare for at all videreutvikling av systemene, og til slutt også driften, vil stoppe opp. En ny IT-plattform for registerets systemer er nødvendig for å kunne opprettholde elektroniske basistjenester og videreutvikle nye, elektroniske tjenester for næringslivet, privatpersoner og myndigheter. Regjeringen foreslår derfor en bevilgning på 172 mill. kroner i 2017 til en ny registerplattform for Brønnøysundregistrene. Prosjektet har en samlet kostnadsramme på 1 213 mill. kroner og en styringsramme på 1 072 mill. kroner.

Digitalisering av offentlige tjenester til næringslivet

Regjeringen vil arbeide videre med videreutvikling av Brønnøysundregistrene, inkludert løsningene som leveres gjennom Altinn. Brønnøysundregistrene la i 2015 fram forslag til ny strategi for Altinn, der det foreslås fire overordnede satsingsområder: Brukerorientering, støtte til myndighetsutøvelse, samhandling og innovasjon og næringsutvikling. Departementet tar sikte på å ferdigbehandle den nye strategien i løpet av 2016. Tiltak for å nå målene i strategien skal detaljeres og følges opp i årene framover.

Altinn-plattformen gir grunnlag for effektiv informasjonsdeling. Altinn åpnet i februar 2016 for at brukerne selv kan samtykke til å dele egne data. Samtykke betyr i denne sammenhengen at brukeren gir en tredjepart midlertidig, spesifisert innsynsrett i opplysninger om brukeren som ligger lagret i en offentlig virksomhet sin database. Løsningen åpner for nye, effektive løsninger på tvers av offentlige sektorer, stat og kommune og mellom offentlig og privat sektor.

Samarbeidsavtalen mellom KS og Brønnøysundregistrene ved Altinn legger til rette for effektive, digitale løsninger for kommunikasjon mellom kommunesektoren og næringslivet.

Oppfølging av anmodningsvedtak

Vedtak nr. 496 (2013–2014), 16. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 261 L (2013–2014), Prop. 94 LS (2013–2014) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.

I Meld. St. 4 (2014–2015) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2013–2014 ble det varslet at Nærings- og fiskeridepartementethar startet arbeidet med å etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, og at arbeidet skjeri samråd med Finansdepartementet.

Som et ledd iarbeidet har Brønnøysundregistrene utredet enløsning som åpner for etablering av elektroniskaksjeeierbok i Altinn. I Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015 framgår det at regjeringen mener atogså andre alternativer bør utredes nærmere, ogdet ble varslet at regjeringen derfor vil utarbeideet høringsnotat med alternative løsninger. Det ble understreket at en løsning som skal følge oppStortingets anmodningsvedtak bør utarbeides slikat den også kan tilpasses det arbeidet somskjer i hvitvaskingslovutvalget.

I Prop. 1 S (2015–2016) for Nærings- og fiskeridepartementet ble det varslet at regjeringen tar sikte på at høringsnotatet medalternative løsninger sendes til alminnelig høring iløpet av 2015, og at etablering av en løsning som sikrerøkt åpenhet om eiere av aksjeselskaper først vil kunne skje i 2016. I Meld. St. 15 (2015–2016) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2014–2015 framgår det at et høringsnotat ble sendt på alminnelig høring 22. desember 2015 med høringsfrist 22. mars 2016.

I høringen har det kommet en rekke innspill som vil inngå i grunnlaget for regjeringens valg av løsning. De fleste høringsinstansene peker på en løsning i regi av Brønnøysundregistrene. Regjeringen tar sikte på å ta stilling til hvordan en løsning kan innrettes høsten 2016 og å fremme forslag til nødvendige lovendringer for Stortinget i 2017.

Konkurransepolitikk

Oppgaver og mål

Konkurranse fremmer effektiv ressursbruk, bidrar til å gi kundene et bedre tilbud av varer og tjenester med høyere kvalitet og lavere priser og gjør at norske bedrifter blir mer produktive, innovative og konkurransedyktige i internasjonale markeder. Regjeringen vil legge til rette for et fritt og uavhengig næringsliv uten særbehandling eller konkurransehindrende avtaler, med fri flyt av varer og tjenester og fri tilgang til markedene. Velfungerende markeder blir best sikret gjennom en streng konkurranselov som håndheves effektivt av konkurransemyndighetene.

Nærings- og fiskeridepartementet har det samlede ansvaret for konkurranseregelverket, regelverk om offentlige anskaffelser og regelverk om offentlig støtte.

Konkurranseloven forbyr konkurransebegrensende samarbeid og misbruk av dominerende stilling, og gir hjemmel til inngrep mot konkurransebegrensende fusjoner og oppkjøp. Konkurransetilsynet håndhever konkurranseloven, og fra våren 2017 vil den nyopprettede Konkurranseklagenemnda være klageinstans. Loven bygger på EØS-avtalens konkurranseregler, som gjelder parallelt med den norske konkurranseloven. EØS-avtalens konkurranseregler håndheves i Norge av Konkurransetilsynet, EFTAs overvåkingsorgan (ESA) og EU-kommisjonen. Departementet er ansvarlig for å sikre at nye konkurranseregler i EU blir innlemmet i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett. Departementet utformer norske posisjoner både ved håndheving av regelverket i enkeltsaker og når nytt regelverk utvikles.

Reglene om offentlige anskaffelser skal fremme effektiv ressursbruk og gi allmennheten tillit til offentlig anskaffelsesvirksomhet. Dette krever effektive markeder og en god vurdering av og kjennskap til formålene med de ulike anskaffelsene. Reglene om offentlige anskaffelser må være i samsvar med Norges internasjonale forpliktelser. Samtidig er det muligheter for tilpasninger i den konkrete utformingen av de norske reglene. Myndighetene skal sørge for riktig og hensiktsmessig utforming og tolkning av regelverket, og følge opp det internasjonale samarbeidet om offentlige anskaffelser i EØS og WTO. Det er også en viktig oppgave for departementet å sikre norske interesser i klagesaker om offentlige anskaffelser som behandles i ESA.

Brudd på lov om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrifter kan klages inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA), som er et uavhengig tvisteløsningsorgan, eller tas til domstolene.

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har en viktig rolle i arbeidet med å heve kompetansen på anskaffelsesområdet. Difi har ansvar for å legge til rette for at offentlige virksomheter har god kompetanse og organiserer sine anskaffelser på en formålstjenlig og effektiv måte. Nytt regelverk er planlagt å tre i kraft 1. januar 2017 og stiller økte krav til elektronisk kommunikasjon i anskaffelsesprosessene. En prioritert oppgave for Difi på anskaffelsesområdet i 2017 vil derfor være å fortsette arbeidet med digitalisering av anskaffelsesprosessen. Digitalisering skal bidra til bedre regeletterlevelse og forenkling for oppdragsgivere og leverandører.

Det nye regelverket stiller krav til at samfunnshensyn skal ivaretas. Eksempler på dette er å bekjempe arbeidslivskriminalitet, bedre miljøet, redusere klimautfordringene og ivareta ulike sosiale hensyn. Difi skal gi veiledning slik at oppdragsgivere har nødvendig kunnskap om og verktøy for å ivareta slike samfunnshensyn i offentlige anskaffelser.

Nærings- og fiskeridepartementet har det overordnede faglige ansvaret for offentlige anskaffelser og styringen av Difis prioriteringer på dette området, mens Kommunal- og moderniseringsdepartementet har det generelle ansvaret for etatsstyring av Difi. Difis arbeid er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

EØS-avtalens regler om offentlig støtte setter rammer for hvilke muligheter norske myndigheter har til å gi støtte til næringsvirksomhet. Offentlig støtte som truer med å vri konkurransen og påvirke samhandelen i EØS-området, er i utgangspunktet forbudt. Offentlig støtte som fremmer viktige samfunnshensyn gjennom å korrigere markedssvikt, for dermed å fremme mer effektiv ressursbruk, kan i visse tilfeller likevel gis. Større støttetildelinger må som hovedregel godkjennes av ESA før støtten kan iverksettes. For mindre støttetildelinger gjelder enklere meldingsordninger.

Det er støttegiver (departement, fylkeskommune eller kommune) som har ansvar for at støtten er gitt i samsvar med regelverket, og for å melde støtten til ESA i etterkant når det er påkrevd. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for å koordinere informasjon om ny støtte til ESA, og kan gi råd og veiledning om regelverket. Departementet har også en viktig oppgave med å sikre norske interesser i notifikasjons- og klagesaker om offentlig støtte som behandles i ESA.

Status og resultater

Konkurranselovgivningen

Konkurransetilsynets behandling av enkeltsaker gir både direkte og indirekte økonomiske virkninger, på kort og lengre sikt. Både ved lovendringene i 2014, gjennom forenklinger i fusjonskontrollreglene, og vedtak om innføring av en kartellforliksordning i 2016 har tilsynet fått flere verktøy for å avslutte ressurskrevende saker på en enklere måte. Dette kan redusere behandlingstid både i komplekse lovbruddsaker og fusjonssaker, og frigjøre ressurser som Konkurransetilsynet kan bruke til å behandle flere saker. Mer effektiv håndheving vil kunne styrke både de direkte og de indirekte virkningene av konkurransepolitikken.

I desember 2015 la regjeringen fram forslag om å oppheve muligheten til politisk begrunnet omgjøring av Konkurransetilsynets vedtak, og å flytte klagesaksbehandlingen over vedtak fra departementet til en uavhengig klagenemnd. Disse tiltakene bidrar til å øke forutsigbarheten ved håndhevingen av konkurranseloven, og styrker de indirekte virkningene av Konkurransetilsynets vedtak. Stortinget vedtok de foreslåtte endringene i 2016.

Offentlige anskaffelser

Offentlige anskaffelser spiller en stor rolle for ressursbruken i offentlig sektor og er et viktig marked for næringslivet. I 2014 utgjorde samlet innkjøp av varer og tjenester i offentlig sektor om lag 390 mrd. kroner eksklusiv oljesektoren, en økning på 29 mrd. kroner (8 pst.) fra 2013.

Regelverket om offentlige anskaffelser er kritisert for å være for komplisert og har gjennomgått en omfattende revisjon i 2015 og 2016. Ny lov og forskrifter ble vedtatt sommeren 2016. Det nye regelverket trer etter planen i kraft 1. januar 2017.

De nye reglene er mer fleksible, reduserer rettslige uklarheter, reduserer administrative byrder, samt gjør det enklere for små og mellomstore bedrifter å delta i konkurranser om offentlige kontrakter. Den nasjonale terskelverdien øker fra 500 000 kroner til 1,1 mill. kroner. Det betyr at innkjøp under 1,1 mill. kroner ikke lenger må kunngjøres og følge detaljerte regler. Det innebærer en betydelig forenkling for flere tusen anskaffelser hvert år. For innkjøpene som fremdeles må kunngjøres nasjonalt, innføres en ny og enklere prosedyre. Forhandlingsforbudet fjernes og nye regler åpner for at leverandører og oppdragsgivere kan gå i dialog når det er behov for det.

Det er viktig å håndheve anskaffelsesregelverket effektivt. Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) har en viktig rolle ved håndhevelsen og uttaler seg rådgivende i tvister om mulige brudd på regelverket. KOFAs kompetanse til å ilegge overtredelsesgebyr ved ulovlige direkte anskaffelser blir gjeninnført når ny lov om offentlige anskaffelser trer i kraft. Med dette blir KOFAs rolle styrket. I tillegg håndheves anskaffelsesregelverket gjennom det ordinære domstolsapparatet.

Departementet utarbeider i 2016 ny veiledning til det nye regelverket. I tillegg har Difi oppdatert sitt veiledningsmateriell slik at det er i tråd med nytt regelverk. Videreutvikling av veiledning, verktøy og maler hos Difi er et kontinuerlig arbeid.

Innovative anskaffelser kan bidra til økt konkurranse og at markedet kan levere nye og bedre løsninger til offentlige virksomheter. Departementet bidro i 2016 til å styrke nasjonalt program for leverandørutvikling, som er en pådriver for at stat og kommune skal skape innovasjon gjennom offentlige anskaffelser. Nærmere omtale av programmet gis under kap. 900, post 81.

Offentlig støtte

Hovedregelen er at all offentlig støtte må notifiseres til og godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan (ESA) før støtten kan gis. Støtte til fiskeri- og landbrukssektoren omfattes ikke av regelverket for offentlig støtte. I 2015 ble det i Norge totalt tildelt om lag 26,2 mrd. kroner i statsstøtte innenfor EØS-avtalens bestemmelser. Hovedformålet med støtten i Norge de siste årene har vært å fremme energi- og miljøtiltak, regional utvikling og forskning, utvikling og innovasjon.

EU-kommisjonen har de siste årene reformert regelverket for offentlig støtte. Gjennom EØS-avtalen gjelder endringene også for Norge. Endringene gir et større handlingsrom for norske myndigheter til å gi støtte uten notifikasjon og godkjennelse av ESA, men det blir stilt strengere krav til norske myndigheter om å kontrollere at støtte som gis er lovlig, dokumentere virkninger og evaluere større støtteordninger.

Norske myndigheter deltar i et nettverk av nasjonale myndigheter i EU, som drøfter tiltak for å sikre en god gjennomføring på nasjonalt nivå av EUs moderniseringsreform for regelverket for offentlig støtte.

Reformen medfører utvidelse av det såkalte gruppeunntaket for offentlig støtte, som er en praktisk viktig unntaksregel for å gi lovlig støtte. Det er støttegivers ansvar å sikre at alle vilkårene for å benytte gruppeunntaket er oppfylt, og at det sendes melding til ESA innen 20 dager etter at støtten ble tildelt. ESA kontrollerer ikke støttegivers vurderinger, men dersom ESA velger å undersøke saken nærmere, f.eks. etter å ha mottatt en klage, er det risiko for at de vil kreve eventuell ulovlig offentlig støtte tilbakeført. Trass i at norske myndigheter har tatt i bruk muligheten til å gi gruppeunntatt støtte, har ikke antall notifikasjoner gått ned. I 2015 ble 35 saker notifisert til ESA, mot 23 i 2014. I 2007–2013 ble i snitt 19 saker notifisert per år. Det antas at denne utviklingen skyldes at det nå er sterkere bevissthet om regelverket blant offentlige myndigheter. For bedre å nå ut til kommuner og fylkeskommuner har Nærings- og fiskeridepartementet, i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, etablert et nettverk rettet mot kommunesektoren samt arrangert kurs.

Reformen medfører en forpliktelse til å føre opplysninger om tildeling av støtte i et offentlig register. Register for offentlig støtte ble opprettet 1. juli 2016. Registeret administreres av Brønnøysundregistrene. Støttegiver plikter å fylle inn informasjon i registeret. Registreringsplikten gjelder der støttebeløpet til et foretak overstiger 500 000 euro, og registrering er et vilkår for at støtten kan være lovlig. Departementet vil åpne for at støttegivere også kan registrere opplysninger om offentlig støtte under EUs terskel.

EU-kommisjonens revisjon av prosedyreforordningen for offentlig støtte, gir Kommisjonen bl.a. kompetanse til å kreve opplysninger direkte fra foretak og til å håndheve slike krav med bøter og tvangsmulkt. Prosedyreforordningen vurderes som EØS-relevant og forutsettes dermed innlemmet i EØS-avtalen. Norske myndigheter har foreslått en EØS-tilpasning når det gjelder kompetanse til å bøtelegge foretak. Det har tatt lenger tid enn forventet å få klarert den nye rettsakten med tilpasningstekst, og forslag til EFTA-posisjon er fremdeles til vurdering på EFTA-siden. Saken vil bli forelagt Stortinget når forhandlingene med EU er ferdigstilt.

Lov om offentlig støtte trådte i kraft 1. januar 1994, i forbindelse med at Norge ble medlem i EØS. Siden den gang er loven med forskrifter blitt endret flere ganger, men bare på avgrensede områder. Departementet jobber med å utrede en ny og mer brukervennlig lov, som i større grad gjenspeiler utvikling og faktiske prosesser på støtteområdet. En eventuelt ny lov vil også være et ledd i å følge opp EU-kommisjonens moderniseringsreform, herunder økt bruk av gruppeunntaksmeldinger.

Dersom det ikke eksisterer like konkurransevilkår mellom private og offentlige aktører i samme marked, kan man risikere at effektive aktører presses ut av markedet. Både Produktivitetskommisjonen og ESA påpeker at konkurransen bør skje på like vilkår. Regjeringen har derfor besluttet nedsettelse av en ekstern arbeidsgruppe som utreder og vurderer konkurranseforholdene mellom offentlig og privat virksomhet samt vurderer tiltak som kan sikre like konkurransevilkår mellom offentlig og privat virksomhet. I arbeidet er det samtidig viktig å sikre at det offentlige er i stand til å løse sine oppgaver på en god og effektiv måte. Arbeidsgruppen skal levere sin rapport tidlig i 2018.

Prioriteringer 2017

Effektiv håndheving av konkurranseloven

Forebygging og avdekking av konkurransekriminalitet vil fortsatt være en høyt prioritert oppgave for Konkurransetilsynet i 2017. Tilsynets håndheving av konkurranseloven gir betydelige direkte velferdsgevinster i de markeder som berøres av inngrep. Enda viktigere er det at bedriftene får sterkere insentiver til å overholde konkurranselovens forbuds- og inngrepsbestemmelser også i andre markeder enn dem som blir berørt. Konkurransetilsynet skal i 2017 forsterke håndhevingens samfunnsøkonomiske effekter. En rekke fusjoner skrinlegges eller modifiseres vesentlig som følge av Konkurransetilsynets fusjonskontroll, karteller opphører på grunn av tilsynets kartelletterforskning og lempningsordning og samarbeidsavtaler modifiseres eller droppes grunnet faren for at avtalene kunne bli betraktet som brudd på konkurranselovens forbudsparagrafer. Høyt aktivitetsnivå, saksbehandling med høy faglig standard og streng sanksjonering av alvorlige brudd på konkurransereglene bidrar til å øke omfanget på håndhevingens samlede direkte og indirekte virkninger.

Innføring av ny ordning for overprøving av Konkurransetilsynets vedtak

Etablering av en uavhengig klagenemnd for konkurransesaker fra våren 2017 vil styrke tilliten til at klagesaksbehandlingen ikke er politisk styrt. Klagebehandlingen foregår i dag i departementet. Oppheving av adgangen til politisk omgjøring av Konkurransetilsynets vedtak, styrker tilsynets uavhengighet ytterligere.

Oppfølging av EUs arbeid med nye regler for håndheving av konkurransereglene

EU-kommisjonen har satt i gang et arbeid for å sikre at konkurransemyndighetene i hele EU har tilgjengelig et minimum av ressurser og juridiske virkemidler ved håndhevingen av EUs konkurranseregler i sine respektive nasjonale rettsordner. Det er foreløpig ikke klart hvilke tiltak Kommisjonen vil foreslå, eller hvilken betydning tiltakene eventuelt vil få for EFTA og Norge. Departementet følger denne prosessen tett, med sikte på å bidra med norske erfaringer, og for å ivareta norske interesser på området.

Oppfølging av EU-direktivet om privat håndheving av konkurransereglene

Direktivet om erstatningsansvar ved brudd på konkurransereglene ble vedtatt høsten 2014 og skal gjennomføres både i EØS og i nasjonal rett. Dette vil kreve lovendringer. Departementet arbeider med gjennomføring av direktivet. Den videre prosessen avhenger i stor grad av at EU og EFTA blir enige om en felles nasjonal håndheving av EØS-avtalens konkurranseregler i hele EØS.

Utvikle en helhetlig anskaffelsespolitikk og legge til rette for mer effektive offentlige anskaffelser

Regelverket alene kan ikke sikre at innkjøp er faglig gode og har høy kvalitet. Nærings- og fiskeridepartementet vil i 2017 og 2018 arbeide med å utvikle en helhetlig anskaffelsespolitikk og identifisere tiltak for å forbedre offentlig innkjøpsvirksomhet. Dette kan gjøres gjennom tiltak som legger til rette for mer effektive offentlige anskaffelser gjennom bedre behovsdekning og lavere transaksjonskostnader, som f.eks. digitalisering, hvordan innkjøp er organisert, kompetanseheving, videreutvikling av veiledning og verktøy og forbedring av statistikk for benchmarking mellom virksomheter.

Stortinget har i Innst. 358 (2015–2016) om Lov om offentlige anskaffelser støttet forslaget fra flere høringsinstanser om at det må utarbeides en ny stortingsmelding om offentlige innkjøp. Regjeringen har merket seg Stortingets ønske.

Oppfølging av EU-kommisjonens modernisering av regelverk om offentlig støtte

Regjeringen vil gjennomføre de tiltak som er nødvendige for å sikre en effektiv gjennomføring av Kommisjonens reform av reglene om offentlig støtte. Dette omfatter også implementering av den oppdaterte prosedyreforordningen.

Nærings- og fiskeridepartementet vil følge opp register for offentlig støtte for å sikre at kravene EØS-avtalen stiller blir innfridd. Departementet vil også jobbe med å utrede endringer i lov om offentlig støtte for å få på plass en oppdatert og mer brukervennlig lov.

Oppfølging av anmodningsvedtak

Vedtak nr. 52 (2014–2015), 1. desember 2014

«Stortinget ber regjeringen utforme tiltak som kan bedre de ideelle tjenesteleverandørenes rammebetingelser i anbudskonkurranser.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015), jf. Meld. St. 1 Nasjonalbudsjettet 2015, Prop. 1 S (2014–2015) for Nærings- og fiskeridepartementet og Prop. 1 S Tillegg 1–3 (2014–2015).

Nærings- og fiskeridepartementet redegjorde i Prop 1 S (2015–2016) og Meld. St. 1 Nasjonalbudsjettet 2015 for regjeringens oppfølging av vedtaket. Flertallet i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har i Innst. 246 S (2015–2016) bemerket at vedtaket ikke er tilstrekkelig fulgt opp.

I tillegg til de tiltakene som det ble redegjort for i Prop. 1 S (2015–2016) og Meld. St. 1, mener regjeringen at anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom tiltak som er gjennomført etter Stortingets behandling av disse.

Den 13. juni 2016 vedtok Stortinget ny lov om offentlige anskaffelser, jf. Prop 51 L og Innst. 358 L (2015–2016). Nærings- og fiskeridepartementet fastsatte den 12. august 2016 ny forskrift om offentlige anskaffelser. Som en oppfølging av Stortingets behandling av Prop 51 L (2015–2016) inneholder den nye forskriften et eget kapittel om anskaffelser av helse- og sosialtjenester. De nye reglene tar særlig hensyn til særtrekkene ved helse- og sosialtjenester og de legger godt til rette for at oppdragsgivere ved anskaffelser av slike tjenester kan vektlegge forhold som de ideelle leverandørene tradisjonelt er gode på. Regelverket åpner også for at oppdragsgivere kan reservere konkurranser for ideelle aktører eller tildele kontrakter direkte til disse leverandørene i de situasjonene der EØS-retten åpner for dette.

Departementet er også i ferd med å innhente en ekstern juridisk vurdering av handlingsrommet for å ivareta ideelle aktører innenfor helse- og sosialområdet, herunder utrede ulike former for samarbeidsmodeller. Dette er også en oppfølging av Stortingets behandling av Prop 51 L og Innst. 358 L (2015–2016).

Departementet mener med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Vedtak nr. 246 (2014–2015), 11. desember 2014

«Stortinget ber regjeringen utforme tiltak som kan bedre de ideelle tjenesteleverandørenes rammebetingelser i anbudskonkurranser.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 8 S (2014–2015), jf. Prop. 1 S (2014–2015) for Nærings- og fiskeridepartementet. Se omtale av vedtak nr. 52 ovenfor.

Vedtak nr. 79 (2015–2016), 3. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om minimum 30 pst. miljøvekting ved alle offentlige anbud der det er relevant.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 2 S (2015–2016), jf. Meld. St. 1 Nasjonalbudsjettet 2016, Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2015–2016).

Nærings- og fiskeridepartementet er godt i gang med å utrede konsekvensene av et slikt krav og å finne den mest hensiktsmessige måten å følge opp vedtaket på. Stortinget vil bli orientert om oppfølgingen av anmodningsvedtaket på egnet måte.

Vedtak nr. 218 (2015–2016), 11. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen styrke Konkurransetilsynets innsats overfor dagligvaremarkedet, og hvis behov, på egnet måte komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer av konkurranseloven.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 8 S (2015–2016), jf. Prop. 1 S (2015–2016) for Nærings- og fiskeridepartementet.

Det vises i denne sammenheng også til rapportering til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, se Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016.

Regjeringen lanserte 15. mars 2016 flere tiltak overfor dagligvaremarkedet. Disse er nå enten iverksatt eller påbegynt:

• Utvidet informasjonsplikt om fusjoner og oppkjøp er nå pålagt samtlige dagligvarekjeder i tråd med regjeringens tiltak.

• Konkurransetilsynet er i gang med sin undersøkelse om informasjonsutvekslingen mellom dagligvarekjedene.

• Oppdraget om utredning av en inngrepshjemmel mot ensidige handlinger i dagligvarebransjen ble lyst ut i slutten av august 2016 og skal etter planen leveres departementet 13. januar 2017.

• Oppdraget om utredning av hva som hindrer nyetablering blir utlyst i løpet av høsten 2016. Rapporten fra denne utredningen vil etter planen foreligge høsten 2017.

Anmodningsvedtaket blir fulgt opp gjennom disse tiltakene.

Vedtak nr. 416, 12. februar 2015

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til virkemidler for å bedre konkurransen og effektiviteten i dagligvaremarkedet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 155 S, jf. Dokument 8:12 S (2014–2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Storberget, Else-May Botten, Arild Grande og Ingvild Kjerkol om å lovfeste god handelsskikk for å sikre viktige forbrukerinteresser.

Det vises i denne sammenheng også til rapportering til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, se Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016.

Regjeringen lanserte 15. mars 2016 flere tiltak overfor dagligvaremarkedet. Disse er nå enten iverksatt eller påbegynt:

• Utvidet informasjonsplikt om fusjoner og oppkjøp er nå pålagt samtlige dagligvarekjeder i tråd med regjeringens tiltak.

• Konkurransetilsynet er i gang med sin undersøkelse om informasjonsutvekslingen mellom dagligvarekjedene.

• Oppdraget om utredning av en inngrepshjemmel mot ensidige handlinger i dagligvarebransjen ble utlyst i slutten av august 2016 og skal etter planen leveres departementet 13 januar 2017.

• Oppdraget om utredning av hva som hindrer nyetablering blir utlyst i løpet av høsten 2016. Rapporten fra denne utredningen vil etter planen foreligge høsten 2017.

Anmodningsvedtaket blir fulgt opp gjennom disse tiltakene.

Maritim næring

Oppgaver og mål

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for helheten i regjeringens maritime politikk. Dette omfatter bl.a. tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, regelverket for sjøsikkerhet, arbeidsmiljø, sikringsarbeid (security), og regelverket for fritidsfartøy. De sentrale lovene er skipssikkerhetsloven, skipsarbeidsloven, NIS-loven og deler av sjøloven.

Sjøfartsdirektoratet er forvaltnings- og tilsynsmyndighet for norskregistrerte skip og for utenlandske skip i norske havner. Direktoratet ivaretar også funksjonen som realregister gjennom skipsregistrene Norsk Internasjonalt Skipsregister – NIS og Norsk Ordinært Skipsregister- NOR. I tillegg arbeider Sjøfartsdirektoratet med holdningsskapende sjøvettarbeid.

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs. Ordningen skal sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk, og rammevilkår som er konkurransedyktige sammenlignet med vilkårene i andre land. Sjøfartsdirektoratet forvalter ordningen på grunnlag av forskrift fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet.

Regelverk og prosedyrer i tilknytning til kriser, beredskap, terror og piratvirksomhet er en viktig oppgave. Departementet har inngått en avtale med Norges Rederiforbund om beredskap innen skipsfart, jf. omtale under kap. 900, post 72.

Departementet har også ansvaret for sjølovens regler om undersøkelse av sjøulykker og samarbeider med Statens havarikommisjon om dette.

Maritim næring er en globalisert næring, og rammene fastsettes i stor grad internasjonalt. Gjennom internasjonalt samarbeid både globalt, regionalt og bilateralt arbeider norske myndigheter for å sikre mest mulig enhetlige globale krav til næringen, åpne markeder, frihandel og strenge krav til sjøsikkerhet, miljø og sosiale standarder. Regelverksutviklingen på skipsfartsområdet skjer i stor grad gjennom internasjonalt samarbeid, bl.a. i FNs sjøfartsorganisasjon (IMO), EU, i kontrollsamarbeidet gjennom Paris MoU (Memorandum of Understanding), og FNs arbeidslivsorganisasjon (ILO).

Det offentlig virkemiddelapparatet skal bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget for maritim utvikling og innovasjon. Innovasjon Norge og Norges forskningsråd har en rekke generelle landsdekkende tjenester og aktiviteter som bidrar til innovasjon og verdiskaping i den maritime næringen. Maroff-programmet i regi av Norges forskningsråd er et viktig virkemiddel som skal stimulere til maritim forskning.

Status og resultater

Det er viktig at vilkår og rammebetingelser utformes på en måte som effektivt stimulerer til utvikling og verdiskaping i den maritime næringen. Dette er bakgrunnen for at næringsministeren i 2015 la fram regjeringens maritime strategi «Maritime muligheter – blå vekst for grønn fremtid». Regjeringens overordnede mål er bærekraftig vekst og verdiskaping for den maritime næringen. Strategien omfatter åtte innsatsområder og totalt 69 tiltak. Regjeringen har startet arbeidet med implementeringen av tiltakene og har bl.a. myket opp fartsområdebegrensningene for skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) og styrket tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs. Videre har regjeringen innført en kondemneringsordning for skip i norsk nærskipsfart og styrket tapsfondet til innovasjonslåneordningen i Innovasjon Norge for å bidra til at energi- og miljøvennlige fartøy blir mer tilgjengelige i markedet.

Maritim næring (rederier, verft og maritime utstyrs- og tjenesteleverandører) gir i dag arbeid til om lag 110 000 personer i Norge og skaper verdier for til sammen 188 mrd. kroner. Fra 2004 til 2014 økte antall sysselsatte i maritim næring i Norge med nær 30 000 personer, og den samlede verdiskapingen ble mer enn doblet. Rederivirksomheten står for over halvparten av verdiskapingen i den maritime klyngen.

Konkurransedyktige skipsregistre

Norge er en betydelig skipsfartsnasjon med vel 1 800 handelsskip under norsk eierskap/kontroll. Norge kontrollerer 2,67 pst. av verdens handelsflåte og er verdens tiende største skipsfartsnasjon målt i dødvekttonn. Om lag to tredjedeler av den norske flåten er engasjert i transport av varer. Maritime transporttjenester tilknyttet utvinning av olje og gass har hatt en økende andel over hele verden. Den norske offshoreflåten er verdens nest største etter den amerikanske og opererer i alle verdensdeler. Etter oljeprisfallet fra 2014 har imidlertid inntjeningen i offshoresegmentet falt betydelig og det forventes at mye av veksten i årene framover vil komme innenfor tradisjonell skipsfart og nye havnæringer.

Siden 2006 er det blitt registrert betydelig flere norskkontrollerte skip i utenlandske registre (økning på 26 pst.), mens flåten i Norsk Internasjonal Skipsregister (NIS) er redusert med 13 pst. Siden 2014 har det imidlertid vært en økning i antall NIS-registrerte skip. Denne trenden forventes å fortsette som følge av endringene i fartsområdebegrensningene for NIS-skip i kystfart og konstruksjonsskip i 2016. Mellom juli 2014 og juli 2016 økte antall NIS-registrerte skip med om lag 9 pst. Antall skip i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) ligger på samme nivå som for ti år siden.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk

Regjeringen har styrket tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk for konstruksjonsskip i NIS, NOR kystfart, hurtigruten og passasjerskip i utenriksfart NOR og seilskip i NOR. Videre har Regjeringen myket opp fartsområdebegrensningene for skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Endringen i tilskuddsordningen trådde i kraft 1. mars 2016. Fartsområdeendringer for NIS-skip i kystfart og konstruksjonsskip trådde i kraft henholdsvis 1. januar og 1. mars 2016. Regjeringen vil i løpet av 2016 legge fram for Stortinget et lovforslag om lovfesting av tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs.

Markedsadgang og eksport

Den maritime næringen er avhengig av internasjonale markeder og likeverdige rammebetingelser. Regjeringen prioriterer derfor arbeidet for å avtalefeste et åpent internasjonalt handelsregelverk med like vilkår for skipsfartstjenester fra ulike land. Norge har bilaterale maritime samarbeidsavtaler med Brasil, India, Japan, Russland og Sør-Korea. Samarbeid om industri- og teknologiutvikling, miljøvennlig skipsfart, bruk av naturgass (LNG), skipsfart i Arktis og skipsbygging er noen av temaene som ble prioritert i 2015. Det vises også til omtale under programkategori 17.30.

Sjøfartsadministrasjonen

Sjøfartsdirektoratet arbeider for å sikre en effektiv og kundeorientert sjøfartsadministrasjon og konkurransedyktige skipsregistre. Direktoratet har de siste årene arbeidet for forenkling for den maritime næringen og effektivisering av egen drift gjennom satsing på gode digitale og lett tilgjengelige tjenester og et klart og brukervennlig regelverk.

Den maritime næringen er internasjonal og opererer ofte i andre tidssoner. For å gi bedre service og økt tilgjengelighet ble det i 2015 etablert en utvidet vaktordning med 24-timers service for betjening av henvendelser knyttet til norskregistrerte skip.

Regelverk for sikkerhet og miljø

I 2015 ble Polarkoden vedtatt i IMO. Koden vil stille særskilte krav til skip som opererer i polare farvann, slik som bl.a. konstruksjonskrav, utstyr, operasjon, beskyttelse av miljøet og begrensing av skader. Polarkoden kommer i tillegg til det regelverket som allerede finnes i gjeldende konvensjoner og koder (SOLAS, MARPOL, STCW-konvensjonen m.fl.). Polarkoden vil tre i kraft 1. januar 2017.

Ballastkonvensjonen ble vedtatt av IMO i 2014. Konvensjonen stiller krav til rensing av ballastvann for skip i internasjonal trafikk. Kravene til ikrafttredelse er nå oppfylt, og konvensjonen vil tre i kraft september 2017.

Beredskap

Departementet har deltatt i nasjonale og internasjonale fora for å bidra til fortsatt nedgang i piratvirksomheten i Adenbukta, Det indiske hav, Guineabukta og området rundt Malakkastredet. Regjeringen har med Justis- og beredskapsdepartementet som ansvarlig departement styrket Norges innsats i og rundt Middelhavet. Supply-skipet Siem Pilot deltar i EUs operasjon Triton og redningsskøyta Peter Henry von Koss i operasjon Poseidon utenfor Hellas. Formålet med bidragene er å redde liv på havet og å ivareta sikkerheten i Europa.

Forskning, utvikling og innovasjon

Norges forskningsråd tildelte i 2015 totalt 564 mill. kroner til den maritime næringen innenfor ulike ordninger. Videre tildelte Innovasjon Norge 510 mill. kroner totalt til den maritime næringen i 2015. Havbasert teknologi og kunnskap anvendes også innenfor andre næringer, og det er lagt vekt på kunnskapsoverføring mellom og fra havbaserte næringer. Det er gjennomført flere fellesutlysninger i Norges forskningsråd.

Det vises også til omtale under programkategori 17.20.

Prioriteringer 2017

Gjennom oppfølgingen av regjeringens maritime strategi ønsker regjeringen å etablere stabile og framtidsrettede rammebetingelser som grunnlag for framtidig vekst og verdiskaping for den maritime næringen i Norge. Hovedprioriteringene i 2017 vil være oppfølging av satsingen på blå vekst, vurdere egnet oppfølging av Maritim21-strategien og å sikre en effektiv og kundeorientert sjøfartsadministrasjon og konkurransedyktige skipsregistre. Nærings- og fiskeridepartementet vil fortsette arbeidet med å sikre en effektiv implementering av Polarkoden som trer i kraft 1. januar 2017 og videreføre satsingen på grønn skipsfart.

Ny havstrategi

I regjeringens maritime strategi er blå vekst ett av satsingsområdene. Regjeringen vil bidra til å utvikle en sterk norsk havklynge, gjennom å stimulere til økt samhandling mellom de havbaserte næringene. Dette er noe av bakgrunnen for at regjeringen har satt i gang arbeidet med en overordnet havstrategi, som skal legges fram våren 2017. I havstrategien skal helheten i regjeringens satsing på fiskeri og havbruk, maritim industri og petroleum ivaretas.

Helhetlig strategi for forskning, utvikling og innovasjon, Maritim21

Forslag til en ny, helhetlig forsknings-, utviklings- og innovasjonsstrategi for maritim næring, Maritim21, vil bli overlevert regjeringen i november 2016. Nærings- og fiskeridepartementet vil i 2017 prioritere arbeidet med å vurdere egnet oppfølging av anbefalingene i strategien.

Sikre at Sjøfartsdirektoratet skal være en effektiv og kundeorientert administrasjon

Framveksten av internasjonale kommersielle skipsregistre i de siste årene har ført til at rederier defineres som kunder som registrene konkurrerer om. Dette gjør at Sjøfartsdirektoratets service, tilgjengelighet og kompetanse hele tiden blir målt mot kvaliteten på tjenestene i andre lands sjøfartsadministrasjoner. Norsk sjøfartsadministrasjon skal være kundeorientert og effektiv med høy grad av kompetanse. Arbeidet med forenkling gjennom digitalisering og markedsføring av NIS som konkurransedyktig register videreføres i 2017.

Mineralnæringen

Oppgaver og mål

Norge har betydelige mineralressurser som gjennom utvinning gir grunnlag for verdiskaping. Mineralressursene er nødvendige for bygg, veier og infrastruktur. Departementet har ansvar for virkemidler som har stor betydning for at disse ressursene forvaltes på en bærekraftig måte. Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping i næringen.

Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) regulerer mineralvirksomhet. Med hjemmel i denne loven gir Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) lete-, utvinnings- og driftstillatelser til mineralselskaper. Loven regulerer også selskapenes plikter ved start, drift, opphør og opprydding. De kommunale arealprosessene og lokale prioriteringer av arealbruk er også av stor betydning for næringen.

Gode geologiske oversiktsdata er en forutsetning for å kunne påvise utvinnbare mineralressurser. Slike data er et kollektivt gode med en rekke bruksområder, og finansieres derfor av staten og samles inn av Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Status og resultater

Mineralnæringen omfatter virksomheter som tar ut og bearbeider mineraler og bergarter fra fast fjell eller løsmasser. Mineralnæringen omsatte i 2015 for i størrelsesorden 10-11 mrd. kroner og sysselsatte i løpet av året har vært ca. 5 300 årsverk.

Mineralstatistikken er lagt om til kun å vise verdien av råvareproduksjonen. Sammen med konkursen ved Sydvaranger Gruve og kraftig produksjonsreduksjon ved Store Norske Spitsbergen Kullkompani bidrar dette til en lavere omsetningsverdi sammenliknet med tidligere år. Det har videre medført at sysselsetningen er redusert ytterligere mot slutten av 2015 og inn i 2016.

Omsetningen svinger noe fra år til annet, når prisene på produktene endrer seg. Samlet eksportandel var 49 pst. i 2015. Næringen har for de fleste produkter en høy eksportandel. Eksportandelen er vesentlig lavere enn gjennomsnittet for næringen for byggeråstoffer, og høyere for kull, metaller og industrimineraler.

Det har vært en nedgang i omsetningen av kull, en moderat nedgang i omsetningen av naturstein og metaller. For byggeråstoff er den ingen endring. Krevende markeder og lavere priser for flere råvarer, bl.a. for kull og jern, gjør at det er usikre utsikter til vekst i mineralnæringen i 2016.

Prioriteringer 2017

Mineralforvaltning

Arbeidet med å styrke DMF for mer effektiv utføring av etatens forvaltningsoppgaver og oppfølging av mineralnæringen videreføres i 2017. Driftsbevilgningen til DMF foreslås økt med ytterligere 5 mill. kroner til 39,6 mill. kroner i 2017. DMF vil prioritere bevilgningsøkningen til å øke bemanningen ytterliggere for å styrke etatens arbeid med oppfølging og behandling av konsesjonssøknader og til IKT-utvikling for å oppnå effektiviseringsgevinster.

Regjeringen har gjennomført flere forenklinger i plan- og bygningsloven som bidrar til å bedre rammevilkårene for mineralvirksomhet. Enklere regler skal sikre gode rammebetingelser for næringslivet og sørge for en rask, effektiv og forutsigbar saksbehandling. Regjeringen fremmet i juni 2016 forslag til Stortinget som skal bidra til vesentlig mer effektive planprosesser. Det skal bl.a. legges mer vekt på forpliktende dialog og tidlige avklaringer i oppstartfasen for at planprosessen skal bli mer forutsigbar. Forslaget skal gi bedre samarbeid og hindre at det dukker opp nye krav til utredninger mv. underveis i planarbeidet og hindre omkamper, som kan forsinke prosessen. Kommunene skal kunne stoppe urealistiske planinitiativ fra en utbygger tidlig i oppstartfasen, men når planarbeidet først er satt i gang skal utbygger som hovedregel alltid få sitt forslag sendt på høring og offentlig ettersyn. Kommunen skal få større lokalt handlingsrom, særlig i saker hvor det bare gjør seg gjeldene lokalpolitiske hensyn. Det skal bli enklere å justere eksisterende planer i takt med behovet, og kommunen skal kunne oppheve utdaterte planer uten full planbehandling som i dag. Det foreslås også forenklinger i dispensasjonsbestemmelsene.

Reguleringsplan har blitt stadfestet og utslippstillatelser har blitt gitt til to store utvinningsprosjekter, Nordic Minings utvinning av rutil fra Engebøfjellet i Sogn og Fjordane og Nussirs utvinning av kobber fra Ulveryggen i Finnmark. Elkems prosjekt for utvinning av kvarts på Nasafjellet har også fått stadfestet reguleringsplan.

Reiseliv

Oppgaver og mål

Norge har betydelig aktivitet knyttet til reiseliv, en næring som gir arbeidsplasser og lokal utvikling over hele landet. Norges største konkurransefortrinn internasjonalt er den norske naturen, men stadig flere turister besøker også norske byer. Turistene vil i stadig større grad ta del i opplevelser og aktiviteter, og oppleve det autentiske Norge. Her har vi gode konkurransefortrinn, men for å ta del i den internasjonale veksten kreves det at vi har en framtidsrettet reiselivspolitikk i årene som kommer.

Reiselivspolitikken skal bidra til å utvikle en mer konkurransekraftig reiselivsnæring. Den skal gi økt verdiskaping i og rundt næringen og økt lønnsomhet for aktørene. Nærings- og fiskeridepartementet legger fram en stortingsmelding om reiseliv i 2016. Meldingen drøfter næringens rammebetingelser, og muligheter og utfordringer for næringen. Nærings- og fiskeridepartementet vil samtidig videreutvikle samspillet mellom ulike sektormyndigheter.

De viktigste virkemidlene innenfor Nærings- og fiskeridepartementets område ligger hos Innovasjon Norge og Norges forskningsråd. Innovasjon Norge er den sentrale virkemiddelaktøren for å markedstilpasse det offentliges bidrag knyttet til profilering av Norge som reisemål o.a., jf. nærmere omtale under programkategori 17.20. Nærings- og fiskeridepartementet finansierer via Norges forskningsråd reiselivsforskning som bidrar til å dekke reiselivsnæringens behov for kompetanse og forskningsmessig kunnskap, jf. nærmere omtale under programkategori 17.20. I tillegg gir departementet tilskudd til Visit Svalbard AS, jf. kap. 900, post 74.

Regjeringen har ønsket å samle ressursene til reiselivsnæringen i større reisemålsselskaper. Næringen selv fikk ansvar for å drive prosessen med å etablere en ny struktur for reisemålsselskapene, mens Nærings- og fiskeridepartementet har lagt til rette for at en ny struktur kommer på plass. Arbeidet med å utvikle forretningsplaner for en ny organiseringsstruktur for Nord-Norge, Midt-Norge, Fjord-Norge, Øst-Norge, Fjell-Norge, Agder og Telemark har pågått siden februar 2014. Det ble nedsatt et nasjonalt strukturutvalg som referanse- og koordineringsgruppe for arbeidet, og flere regionale prosjektgrupper har arbeidet med å etablere den nye strukturen i ulike områder av landet. Det er forventet at arbeidet i sin helhet er sluttført ved utgangen av 2016. Arbeidet med endring i reiselivsstrukturen har bidratt til økt samarbeid og vil føre til en mer effektiv bruk av offentlige virkemidler, som igjen kan styrke konkurransekraften i reiselivsnæringen.

Status og resultater

Det har vært en positiv utvikling i antall turistankomster til Norge de siste årene. Det er fortsatt årlige variasjoner i ulike markeder og segmenter, og reiselivsnæringen jobber aktivt for å jevne ut sesongvariasjoner.

Norges posisjon i det internasjonale reiselivsmarkedet er samlet sett stabil, men svakt fallende. Veksten i antall turistankomster til Norge er positiv, men mindre enn gjennomsnittet for verden. Dette betyr at Norge taper markedsandeler.

Tabellen under viser hvordan verdiskapingen og sysselsettingen i reiselivsbransjen fordeler seg mellom ulike enkeltbransjer. Oversikten viser at transport- og serveringsbransjen generer størst verdiskaping og sysselsetting i næringen.

Prioriteringer 2017

Følge opp stortingsmelding om reiseliv

Nærings- og fiskeridepartementet legger fram en stortingsmelding om reiseliv høsten 2016. Meldingen legger vekt på å klargjøre ansvarsforhold knyttet til reiselivspolitikk og utvikling av Norge som reisemål. Nærings- og fiskeridepartementet vil i 2017 prioritere arbeidet med å følge opp meldingen.

Sikre reiselivsforskning

Forskningsprogrammet REISEPOL avsluttes i 2016. Departementet mener at det er behov for videre forskning knyttet til reiselivsnæringen i Norge for å kunne ta ut det forespeilede potensialet for økt verdiskaping i næringen, som estimert i Verdiskapingsanalysen utført av Menon Economics. Departementet vil videreføre tildelingen til reiselivsforskning i 2017.

Fiskeri

Oppgaver og mål

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for regjeringens politikk på fiskeriområdet. Dette omfatter næringspolitikken, forvaltning og regelverk, inkludert næringsstruktur, reguleringen av og adgangen til å drive fiske og fangst, kvoteforhandlinger, internasjonale fiskeriavtaler og miljømessig bærekraftig utvikling.

Fiskeridirektoratet er rådgivende og utøvende organ for Nærings- og fiskeridepartementet innen fiskeriforvaltning. Hovedoppgavene til direktoratet er knyttet til fiskerireguleringer og ressurskontroll. Fiskeridirektoratet samarbeider nært med Havforskningsinstituttet, andre etater og organisasjoner nasjonalt og internasjonalt for å gi Nærings- og fiskeridepartementet best mulige kunnskapsbaserte råd.

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for mattrygghet knyttet til primærproduksjon av sjømat. Mattilsynet fører tilsyn på området.

Havets og kystens ressurser og miljø er fundamentet for marin verdiskaping. Vitenskapelige råd, gode forvaltningsprinsipper og god kontroll med høstingen av ressursene er grunnlaget for å kunne realisere et høyt langtidsutbytte av bestandene. Kvotene svinger med de biologiske rammene. Innenfor de biologiske rammene søkes det stabilitet i ressursfordelingen, for å sikre mest mulig forutsigbarhet for næringsaktørene.

De sentrale lovene for kvotereguleringer og adgang til å delta i fisket er lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) og lov om rett til å delta i fiske og fangst (deltakerloven).

Norge deltar i en rekke internasjonale fora der forvaltning av levende marine ressurser er tema. Gjennom internasjonalt samarbeid arbeider Norge for at forvaltningen av marine ressurser skal skje i tråd med anerkjente prinsipper som bl.a. bærekraftig bruk, føre-var-prinsippet og økosystembasert forvaltning. Det inngås avtaler om felles forvaltning av delte fiskebestander for å sikre bærekraftig høsting og forvaltning av fiskeriene.

Status og resultater

Lønnsomhet

For fiskeflåten har utviklingen i lønnsomhet de siste 25 årene, målt ved driftsmarginen, vært positiv sett under ett, selv om lønnsomheten har variert mye, jf. figur 4.6. Etter et historisk høyt nivå i 2011 har fiskeflåten hatt to år med reduksjon i driftsinntektene og driftsmarginen. Totale driftsinntekter for fiskeflåten (som inngår i lønnsomhetsundersøkelsen) var i 2014 i på 13,5 mrd. kroner, som var en økning på om lag 1,5 mrd. kroner fra 2013. Driftsmarginen var i 2014 på 12,9 pst., en økning fra 11 pst. i 2013.

Definisjon: Driftsmargin = (driftsresultat/driftsinntekter) * 100.

Kilde: Fiskeridirektoratet.

De underliggende årsakene til den positive utviklingen i lønnsomhet i perioden er flere. Flere av våre viktigste fiskebestander er i langt bedre forfatning nå enn i 1990. Dessuten har tallet på fiskefartøy blitt redusert, noe som har bidratt til lavere kostnader og høyere produktivitet.

Mens 20 475 personer hadde fiske som hovednæring i 1990, var det 14 264 i 2000 og 10 325 i 2010. Foreløpige tall viser at det i 2015 var 9 275 personer som var registrert med fiske som hovednæring.

I figur 4.7 sammenstilles opplysninger om utvikling i kvantum med utvikling i antall fiskere og fangst per fisker. Variasjoner i ressurstilgang vil påvirke fangst per fisker, men figuren sier likevel mye om effektivitetsutviklingen i norsk fiskerinæring.

Kilde: Fiskeridirektoratet.

Fiskeriforvaltning

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) er en stor trussel mot de marine ressursene og er en betydelig utfordring for forvaltningen både nasjonalt og globalt. Begrepet fiskerikriminalitet omfatter kriminalisert UUU-fiske og annen økonomisk kriminalitet i hele fiskerinæringens verdikjede.

Bekjempelse av ulovlig, urapportert og uregulert fiske og fiskerikriminalitet er høyt prioritert av Nærings- og fiskeridepartementet. Kontrollinnsatsen er økt, og det er gjort endringer i regelverket. Fiskeriforvaltningen har også prioritert internasjonalt samarbeid om ressurskontroll. Fiskeriforvaltningens analysenettverk er et tverrfaglig samarbeid mellom ulike kontrolletater. Sekretariatet for nettverket ligger i Nærings- og fiskeridepartementet.

Refordeling av kvoter er delegert til Fiskeridirektoratet for å forenkle saksbehandlingen. Flere fiskerireguleringer er også delegert til Fiskeridirektoratet. Det er gjennomført en prøveordning med kvotebytte i lodde- og sildefisket i 2016. Struktureringsprosessen i havfiskeflåten er forenklet og avbyråkratisert. I juni 2016 ble reglene om fylkesbindinger ved strukturering endret til å bli en landsdelsordning. Med de nye reglene deles landet i to områder hvor de tre nordligste fylkene utgjør ett område, mens resten av landet utgjør det andre. Dette er tiltak som vil kunne bidra til en lønnsom helårig drift for fiskeflåten.

Norge har i dag et kvotesystem som er stabilt og forutsigbart, men som gir lite fleksibilitet til aktørene. Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal foreta en gjennomgang av det norske kvotesystemet og vurdere hvordan ressursrenten fra fiskeriene skal behandles i framtiden. Utvalget skal levere sin innstilling i form av en NOU innen utgangen av desember 2016.

Norge har inngått bilaterale avtaler om fiskerisamarbeid med Russland, EU, Grønland og Færøyene for 2016. Trepartsavtalen mellom Island, Grønland og Norge om lodde er videreført. Norge har også samarbeidet med Island om kvotebytte og oppfølgning av Smutthullavtalen.

I mars 2014 ble Norge, EU og Færøyene enige om en femårig trepartsavtale om forvaltning og fordeling av makrell. Videre forhandlinger for også å få Island og Grønland inn i forvaltningssamarbeidet vil fortsette. Det er ført forhandlinger om norsk vårgytende sild mellom Norge, Russland, Island, EU og Færøyene. Partene har ikke klart å bli enige om en ny fempartsavtale, og forhandlingene fortsetter i 2016. Norge, EU, Færøyene og Island har også forhandlet om en avtale om forvaltning av kolmule for 2016. Det er heller ikke her enighet om en ny avtale, men det eksisterer en felles forståelse av totalkvoten. Forhandlingene fortsetter i 2016.

Norge legger stor vekt på å utvikle normativ hav- og fiskeriforvaltning gjennom FNs havretts- og fiskeriresolusjoner. På norsk initiativ vedtok FNs generalforsamling i 2013 å be FNs matvareorganisasjon (FAO) om å utarbeide retningslinjer for enhetlig global fangstdokumentasjon. Arbeidet i FAO er ikke avsluttet, men FAOs fiskerikomité (COFI) ga i juli 2016 mandat til å konkludere de tekniske konsultasjonene om retningslinjer for fangstsertifikater så snart som mulig, med påfølgende vedtak av retningslinjene i FAOs øverste beslutningsorgan i 2017. Norge har gitt økonomiske bidrag til dette arbeidet. Norge har deltatt i FAOs arbeid med retningslinjer for flaggstatsansvar og retningslinjer for bunnfiske og fiske nær sårbare bunnhabitater. Norge deltar også i den årlige oppfølgingen av relevante retningslinjer i de ulike fiskeriforvaltningsorganisasjonene. Norge bidrar til å sette havets betydning for global matsikkerhet og ernæring høyt på dagsorden internasjonalt.

Norge deltar i forhandlingene i FN om utvikling av elementer til en ny avtale om havmiljø under havrettskonvensjonen bl.a. for å forbedre den internasjonale havmiljøforvaltningen, og for å ivareta eksisterende avtaler som regulerer fiskeriforvaltning og skipsfart.

Tilsyn med fiskefartøy, hovedsakelig i Nordland, Troms og Finnmark, har fokusert på hygieniske forhold ved førstehåndsbehandling av fisk. Mattilsynet har konkludert at det er et behov for økt tilsyn med slike fartøy. Nærings- og fiskeridepartementet fastsatte fra årsskiftet 2014/2015 en endring av fiskekvalitetsforskriften slik at fiskesalgslagene får en rolle i å kontrollere at næringen selv tar ansvar for å fremme kvaliteten på råstoff som landes. Mattilsynet vil kunne bruke resultatene fra fiskesalgslagene i sin tilsynsaktivitet mot aktuelle fartøy, landinger og fiskemottak.

Prioriteringer 2017

Utvikle kvotesystemet og fiskerireguleringene

Nærings- og fiskeridepartementet vil fortsette arbeidet med å utvikle kvote- og tillatelsessystemet for å gjøre det mer framtidsrettet, fleksibelt og tilpasset næringens behov. Kvoteutvalget utreder hvordan framtidens kvotesystem bør innrettes. Departementet vil følge opp utvalgets anbefalinger i 2017.

Bidra til bærekraftig ressursutnyttelse internasjonalt

Norge vil være en pådriver i internasjonale forhandlinger for å oppnå bærekraftige avtaler som ivaretar norske interesser. Norge skal også være en premissleverandør og bidragsyter til den internasjonale fiskeri- og havdebatten og legge særlig vekt på at bærekraftig ressursutnyttelse er et viktig bidrag til global matsikkerhet og ernæring. Det arbeides også for at globale konvensjoner og retningslinjer så langt som mulig ligger tett opp til norske interesser

Bekjempe ulovlig, uregulert og uregistrert fiske og fiskerikriminalitet

I kampen mot UUU-fiske og fiskerikriminalitet prioriteres målrettet kontroll og samarbeid med faglige myndigheter både nasjonalt og internasjonalt.

Oppfølging av anmodningsvedtak

Vedtak nr. 568 (2015-2106), 5. april 2016

«Stortinget ber regjeringen komme med forslag i den kommende Svalbard-meldingen til hvordan økt fiskeri og annen høsting av marine ressurser kan gi positive ringvirkninger for Svalbard.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 215 S (2015–2016), jf. Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransekraftig sjømatindustri.

Justis- og beredskapsdepartementet har utarbeidet svar på anmodningsvedtaket, se Prop. 1 S (2016–2017)for Justis- og beredskapsdepartementet.

Vedtak nr. 569 (2015–2016), 5. april 2016

«Stortinget ber regjeringen utrede flytting av kvoteåret.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 215 S (2015–2016), jf. Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransekraftig sjømatindustri.

Regjeringen vil la Fiskeridirektoratet utrede saken om kvoteåret hvor det også vurderes hvor stor effekt eksisterende tiltak (kvotebonus, levendelagring, ferskfiskordningen, kvotefleksibilitet) har hatt. Fiskeridirektoratet vil gjennomføre en bred høring om endring av kvoteåret som tiltak for jevnere råstofftilførsel til industrien. Regjeringen legger opp til å komme tilbake til Stortinget med en orientering i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017.

Vedtak nr. 570 (2015–2016), 5. april 2016

«Stortinget ber regjeringen fortsette prøveordningen med kvotefleks inntil videre og utvide denne til å gjelde på fartøynivå.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 215 S (2015–2016), jf. Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransekraftig sjømatindustri.

Regjeringen vil videreføre ordningen med kvotefleksibilitet mellom kvoteårene i fiske etter torsk, hyse og sei. En utvidelse av ordningen til å gjelde på fartøynivå vil bli vurdert i forbindelse med det årlige reguleringsmøtet i november 2016. Regjeringen legger opp til å komme tilbake til Stortinget med en orientering i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017.

Vedtak nr. 575 (2015–2016), 5. april 2016

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for å styrke rekrutteringen til fiskerinæringen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 215 S (2015–2016), jf. Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransekraftig sjømatindustri.

Regjeringen har startet arbeidet med å utarbeide en strategi for å styrke rekrutteringen til fiskerinæringen. Regjeringen ønsker å se arbeidet med rekruttering i sammenheng med utviklingen og muligheten for helårsarbeidsplasser i industrien og vil derfor følge opp anmodningsvedtak 571 og 575 i en felles strategi. Regjeringen legger opp til å komme tilbake til Stortinget med en orientering i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017.

Vedtak nr. 577 (2015–2016), 5. april 2016

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for, og konsekvensene av, å stille nasjonalitetskrav for eierskap av fartøy under 15 meter, eller på annen måte sikre nasjonalt eierskap til disse kvotene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 215 S (2015–2016), jf. Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransekraftig sjømatindustri.

Regjeringen vil utrede problemstillingen og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 919 (2015–2016), 15. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere å implementere forslagene fra Fiskarlaget og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 416 S (2015–2016), jf. Dokument 8:105 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes om umiddelbar frys av fiskeriministerens instruks, som i strid med Stortingets ønske åpner for overføring av fiskekvoter.

Regjeringen vil gjøre nødvendige vurderinger og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.

Havbruk

Oppgaver og mål

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for regjeringens politikk på havbruksområdet. Dette omfatter bl.a. ansvar for næringspolitikken, forvaltning og regelverk, inkludert næringsstruktur, tildeling av konsesjoner, produksjonsbegrensninger, arealbruk, eierskap og miljømessig bærekraftig utvikling. De sentrale lovene er akvakulturloven, matloven og dyrevelferdsloven.

Fiskeridirektoratet og Mattilsynet er rådgivende og utøvende organer for Nærings- og fiskeridepartementet innen forvaltning av havbruksnæringen. Hovedoppgavene til Fiskeridirektoratet er knyttet til produksjonsreguleringer og miljøhensyn, mens hovedoppgavene til Mattilsynet er knyttet til mattrygghet, fiskehelse og -velferd. Direktoratene samarbeider nært med kunnskapsinstitusjonene Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og andre etater og miljøer nasjonalt og internasjonalt, for å gi Nærings- og fiskeridepartementet best mulige råd.

Status og resultater

En forutsigbar og forsvarlig økning i sjømatproduksjonen, som også tar hensyn til miljøutfordringene, vil styrke norsk konkurransekraft og skape trygge arbeidsplasser langs kysten. For å kunne utnytte potensialet som Norge har for økt havbruksproduksjon, vil regjeringen legge til rette for en forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i havbruksnæringen som ligger fast over tid. Regjeringen fremmet derfor en stortingsmelding om vekst i lakse- og ørretoppdrettsnæringen våren 2015. Meldingen foreslår en handlingsregel for kapasitetsjustering i norsk lakse- og ørretoppdrett basert på produksjonsområder og miljøindikatorer. En forutsetning for vekst er at næringen drives innenfor miljømessig akseptable rammer. Stortinget har gjennom behandlingen av meldingen sluttet seg til hovedprinsippene i meldingen, og regjeringen er godt i gang med arbeidet med å følge opp meldingen.

Produksjon og lønnsomhet

I 2015 var produksjonen av laks om lag 1 315 000 tonn, en økning på 4,5 pst. fra 2014. I tillegg produserte den norske havbruksnæringen om lag 72 000 tonn regnbueørret. Gjennomsnittsprisen på laks økte med vel 3 pst. fra 2014 til 2015, mens gjennomsnittsprisen på regnbueørret gikk ned. I 2015 ble det solgt 2 587 tonn skalldyr, hvor blåskjell utgjør hoveddelen. Tilsvarende tall for 2014 var 2 016 tonn. I 2015 ble det bare solgt 5 tonn oppdrettstorsk. Kvantum av oppdrettstorsk er betydelig redusert siden «toppårene» 2009 og 2010 hvor salget var i størrelsesorden 21 000 tonn. Førstehåndsverdien av produksjonen av fisk fra havbruksnæringen var i 2015 på 46,7 mrd. kroner, en økning på 3,2 pst. sammenlignet med 2014, jf. figur 4.8.

Kilde: Fiskeridirektoratet.

De siste årene har antall sysselsatte innen havbruksnæringen vært stigende. I tillegg til direkte arbeidsplasser skaper havbruksnæringen ringvirkninger i annet næringsliv, bl.a. innen utvikling og produksjon av fôr og utstyr, videreforedling, transport og salg. Sintef Fiskeri og havbruk har beregnet at havbruksnæringen skapte i overkant av 23 600 årsverk i 2012, og om lag 14 300 av disse var ringvirkninger i annet næringsliv. I 2015 var 6 700 personer direkte sysselsatt i havbruksnæringen. Av disse var 4 650 sysselsatt innenfor matfiskproduksjon av laks og regnbueørret, en økning fra 4 300 sysselsatte i 2014.

Det drives oppdrett i omkring 160 kommuner, fra Lillesand i sør til Sør-Varanger i nord. Hovedtyngden av oppdrettsaktiviteten er på Vestlandet, i Trøndelag og Nordland.

Utviklingen i gjennomsnittlig driftsmargin er svært markedsavhengig og viser store variasjoner fra år til år, jf. figur 4.9. Lakseprisen var høy også i 2014. Gjennomsnittlig driftsmargin gikk ned fra 26,4 pst. i 2013 til 25,4 pst. i 2014. Gjennomsnittlig produksjonskostnad per kg har gått kraftig ned siden 1986. Siden 2000 har det imidlertid vært en utflating, men med en økning fra 2012. Gjennomsnittlig produksjonskostnad i nominell verdi økte fra kr 22,69 i 2013 til kr 23,38 per kg i 2014. Fôrkostnader utgjør mer enn halvparten av produksjonskostnadene per kilo produsert fisk. Endringer i denne kostnadsposten har derfor stor betydning for de totale produksjonskostnadene per kg.

Definisjon: Driftsmargin = (driftsresultat/driftsinntekter) * 100.

Kilde: Fiskeridirektoratet.

Lakseprisen fortsatte å stige i 2015 og dersom ikke kostnadsøkningen blir større enn inntektsøkningen kan en forvente noe høyere driftsmargin i 2015.

Tildeling av nye tillatelser til oppdrett og kapasitetsvekst

Sommeren 2015 fikk etablerte oppdrettere tilbud om 5 pst. økt kapasitet på eksisterende tillatelser, mot vesentlig strengere miljøkrav når det gjelder lakselus. Vederlaget for kapasitetsøkningen er satt til 1 mill. kroner per tillatelse. Ved søknadsfristens utløp 1. september 2015 var det kommet inn 851 søknader. Oppdretterne skal innen 1. desember 2016 bestemme om de velger å realisere muligheten for kapasitetsøkning og betale vederlaget.

I 2013 ble det utlyst 45 nye tillatelser til lakse- og ørretoppdrett. Én av de tildelte tillatelsene ble ikke tatt i bruk. Denne tillatelsen blir lyst ut på nytt i 2016. Det legges til grunn at innbetaling av vederlag og utbetaling av kommunenes andel av vederlag først vil skje i 2017. Vederlaget for konsesjonen er fastsatt til 10 mill. kroner. Siden dette er en ny utlysing etter 1. januar 2016, skal fordelingen av vederlaget følge retningslinjene for havbruksfondet. Dette innebærer at 80 pst. av vederlaget for tillatelsen skal fordeles til kommuner og fylkeskommuner.

I juni 2016 ble en modell med variabel grense for maksimalt tillatt biomasse (VTB) gjennom året innført som en prøveordning i norsk lakse- og ørretoppdrett. Ordningen innebærer at taket for hvor mye fisk som kan stå i sjøen økes i den beste tilvekstperioden, mot at det senkes i resten av året, og gir mulighet for økt aktivitet i foredlingsleddet på vinteren, i perioder hvor det ellers har vært vanlig med permitteringer. Ordningen tilbys mot et vederlag på 1,5 mill. kroner per tillatelse. Fordelingen av vederlaget skal følge retningslinjene for havbruksfondet. Påmeldingsfristen for ordningen for tillatelser tildelt før 1. august 2016 var 1. september 2016, og 27 tillatelser er meldt på ordningen. Tillatelser tildelt etter 1. august vil også kunne meldes på ordningen. Ordningen gjelder til og med 31. desember 2019.

Arealstruktur

En avgjørende faktor for å kunne utnytte havbruksnæringens produksjonspotensial er tilgang på egnet areal til sjømatproduksjon og at arealet utnyttes på en best mulig måte.

Utviklingen har i store trekk gått fra en forvaltning som tok utgangspunkt i det enkelte oppdrettsanleggets påvirkning, til i stadig større grad å vektlegge samlet effekt fra flere anlegg i et større område. Dette gradvise skiftet har vært nødvendig for å håndtere næringens sykdoms- og miljøutfordringer på en god måte.

Nærings- og fiskeridepartementet er i ferd med å sette i verk et nytt forvaltningssystem som innebærer inndeling av kysten i produksjonsområder og at miljøindikatorer skal avgjøre mulighetene for videre vekst. Dette er grep for å legge til rette for en mer optimal arealstruktur for videre bærekraftig vekst i havbruksnæringen.

Utvikling av ny teknologi

Gode oppdrettslokaliteter er i ferd med å bli et knapphetsgode. Utvikling av ny teknologi kan bidra til å realisere nye driftsopplegg innen landbasert oppdrett, halvlukkede anlegg i skjermede fjorder, anlegg lenger ut til havs og videreutvikling av dagens åpne merder. Dette kan legge til rette for oppdrettsvirksomhet i tidligere uegnede områder. Regelverket bør være så teknologinøytralt som mulig. Det betyr at det bør stilles funksjonskrav framfor krav om at det skal brukes én spesifikk teknologi. Et teknologinøytralt regelverk kan gi grunnlag for nye og innovative løsninger.

Det har vært en økende interesse for nye teknologiske løsninger innen oppdrett. Myndighetene har bidratt til denne utviklingen med både forskningsmidler og mer direkte tiltak, som tildeling av FoU-konsesjoner, tildelingen av grønne konsesjoner i 2013 og innføring av ordningen med utviklingstillatelser i november 2015.

Utviklingstillatelsene er særtillatelser som kan tildeles prosjekter som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer. Formålet er å legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som havbruksnæringen står overfor, f.eks. ved konstruksjon av prototyper og testanlegg, industriell design, utstyrsinstallasjon og fullskala prøveproduksjon. Fiskeridirektoratet hadde per 1. september 2016 mottatt 35 søknader om utviklingstillatelser.

Bærekraftig havbruk

Som all annen matproduksjon vil lakseoppdrett sette sitt avtrykk og påvirke miljøet rundt seg. Det er bred politisk enighet om at et visst miljøavtrykk må aksepteres, men at produksjonen skal foregå innenfor bærekraftige rammer. I sin behandling av Meld. St. 16 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett, har Stortinget gjort klart hvilket miljøavtrykk som er akseptabelt når det gjelder lakselus.

Smittepress fra lakselus og genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks er de to viktigste miljøutfordringene i norsk havbruksvirksomhet på kort sikt. Andre viktige miljøutfordringer er utslipp av næringssalter og organisk materiale og tilgang på fôrressurser.

Lakselus finnes naturlig i alle havområder på den nordlige halvkule og er avhengig av laksefisk for å fullføre sin livssyklus. Nivåene av lakselus per fisk i lakse- og ørretoppdrett holdes lave i tråd med gjeldende regelverk. Lakselus regnes derfor hovedsakelig som et problem for overlevelsesevnen til vill laksefisk. Ved behandling av Meld. St. 16 (2014–2015) sluttet Stortinget seg til en foreslått indikator for lakseluspåvirkning av villfisk basert på modellering som benytter innrapporterte lakselustall og biomasse fra oppdrett, temperatur og salinitet til å beregne denne påvirkningen innenfor spesifikke produksjonsområder. I tråd med Stortingets forutsetninger har en rekke forskningsinstitusjoner blitt involvert i arbeidet med modellutviklingen.

Tiltak mot rømming har vært prioritert både av myndighetene og næringen i de siste årene. Det har ført til at både antall rømmingsepisoder og mengde rømt fisk er redusert. Nivået er nå så lavt at enkelthendelser har stor betydning for de samlede rømmingstallene. Tidligere var hovedårsakene til rømminger dårlig teknisk standard på oppdrettsanleggene og påkjørsler. Myndighetene har de siste årene fastsatt strengere krav til teknisk utforming av anleggene og styrket tilsynet med at reglene overholdes. De fleste uhell skyldes nå menneskelig svikt og rutinesvikt. Det er satt i gang arbeid for å stille tilsvarende konstruksjonskrav til landbaserte oppdrettsanlegg, inkludert settefiskanlegg.

Den ansvarlige oppdretter skal betale for utfisking når eier av den rømte oppdrettsfisken kan identifiseres. Oppdrettsnæringens sammenslutning for utfisking av rømt oppdrettsfisk (OURO) skal betale når en ansvarlig eier ikke kan identifiseres. Alle innehavere av akvakulturtillatelse til laks, ørret og regnbueørret er pliktige til å delta i OURO. Første året som sammenslutningen finansierte utfiskingstiltak er 2016, og det blir i år gjennomført tiltak i om lag 40 vassdrag der innslaget av rømt oppdrettsfisk er for høyt.

Miljøutfordringene knyttet til havbruk er nærmere omtalt i kap. 6 Omtale av klima- og miljørelevante saker.

Tap og sykdom

Dødelighet kan brukes til evaluering av fiskevelferd i merdene. Siden det er rimelig å anta at årsakene til dødelighet, som stress, skader, parasitter og sykdom, medfører kortere eller lengre perioder med dårlig velferd, er tap i fiskeoppdrett en indikator for fiskevelferd, og et indirekte mål for fiskehelse. Tapet i matfiskproduksjonen er fortsatt høyt, og har de senere årene vært om lag 13–14 pst. for laks, målt i forhold til antall fisk satt ut samme år. De viktigste tapsårsakene har vært dårlig smoltkvalitet, sykdom og dårlig vannmiljø. Foreløpige tall for 2015 viser en betydelig økning i dødelighet sammenliknet med for noen få år tilbake. Dette kan ha sammenheng med behandling mot lakselus og er bekymringsverdig.

Virussykdommen Pankreassykdom (PD) har utviklet seg til å bli en av de mest tapsbringende sykdommene i norsk havbruksnæring. Antallet påvisninger holdt seg noenlunde stabilt fra 2014 til 2015 (henholdsvis 142 og 137 påvisninger). De siste årene har det vært rundt ti tilfeller av infeksiøs lakseanemi (ILA), men det økte til 15 tilfeller i 2015. De fleste tilfellene har vært i Nordland. Amøbegjellesykdom (AGD) er en økende årsak til tap i lakseoppdrett og rammet i 2015 kysten fra Vest-Agder til Trøndelag. Kardiomyopatisyndrom (CMS), populært kalt hjertesprekk, rammer stor fisk. CMS har vist en økende tendens de siste fire årene. Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) er i dag en av de vanligste infeksjonssykdommene hos norsk oppdrettslaks. I 2015 ble HSMB påvist på 135 lokaliteter, der hovedandelen var på matfiskanlegg.

Prioriteringer 2017

Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst

Framtidig vekst i lakse- og ørretoppdrettsnæringen skal styres gjennom en handlingsregel basert på produksjonsområder og miljøindikatorer. Nærings- og fiskeridepartementet tar sikte på at første kapasitetsjustering etter det nye systemet kan skje i 2017. Det foreslås at Fiskeridirektoratets havbruksforvaltning styrkes med 12,5 mill. kroner for å følge opp iverksetting av det nye produksjonsreguleringsregimet som Stortinget sluttet seg til i 2015 og tilsyn med dette. En viktig faktor for langsiktig utvikling i havbruksnæringen er tilgang på egnet areal til sjømatproduksjon, og at arealet som avsettes til dette formålet utnyttes på en best mulig måte. Målet er en havbruksnæring med en effektiv og robust arealstruktur som best mulig balanserer hensynet til produksjonsvolum, miljø og sykdom.

Miljøutfordringer i havbruk

I tillegg til kontroll med lakselus og andre smittsomme sykdommer er det viktig for havbruksnæringens økonomi og omdømme at dødeligheten i anleggene holdes på et lavt nivå. Det er også viktig å forebygge rømming, og å iverksette tiltak for å fjerne rømt oppdrettsfisk gjennom oppdrettsnæringens utfiskingssammenslutning (OURO) må også prioriteres.

Oppfølging av anmodningsvedtak

Vedtak nr. 678 (2014–2015), 15. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte legge fram for Stortinget det endelige forslaget til produksjonsområder.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 361 S (2015–2016), jf. Meld. St. 16 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett.

Nærings- og fiskeridepartementet sendte 24. juni 2016 forslag til inndeling av kysten i produksjonsområder på alminnelig høring. Forslaget innebærer at det etableres 12 produksjonsområder langs kysten:

• Svenskegrensen til Karmøy

• Karmøy til Sotra

• Nordhordland til Stadt

• Stadt til Hustadvika

• Nordmøre og Sør-Trøndelag

• Nord-Trøndelag med Bindal

• Helgeland og Salten (uten Skjerstadfjorden)

• Vestfjorden og Vesterålen

• Andøya til Senja

• Kvaløya til Loppa

• Vest-Finnmark

• Øst-Finnmark

Fiskeriministeren gjennomførte som et ledd i høringen den 29. august en rundebordskonferanse der aktuelle næringsorganisasjoner, miljøorganisasjoner og andre berørte parter var invitert. Frist for å inngi høringsuttalelser var 21. september 2016. Høringssvarene er nå til behandling i departementet.

Vedtak nr. 679 (2014–2015), 15. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen utrede en utslippsmodell der hver enkelt aktørs tillatte miljøbelastning er definert.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 361 S (2014–2015), jf. Meld. St. 16 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett.

Regjeringen følger opp anmodningen om å utrede en utslippsmodell der hver enkelt aktørs tillatte miljøbelastning er definert. Dette er imidlertid et krevende arbeid som må ta tid. En slik utslippsmodell kan sees på som en videreutvikling av den modellen som det nye produksjonsreguleringsregimet skal legge til grunn. Nærings- og fiskeridepartementet har sikret at en rekke forskningsinstitusjoner nå deltar i videreutvikling og testing av ulike modeller, i tråd med føringene i Innst. 361 S (2014–2015). Når den grunnleggende modellen er etablert, testet og en har skaffet tilstrekkelig erfaring med bruk av modellen, vil en videreutvikling i retning av det Stortinget ber om i vedtaket være en naturlig vei å gå.

Vedtak nr. 680 (2014–2015), 15. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen legge fram en handlingsplan mot resistens.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 361 S (2014–2015), jf. Meld. St. 16 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett.

Nærings- og fiskeridepartementet ga i brev av 2. juni 2015 Mattilsynet i oppdrag å utarbeide et forslag til en handlingsplan mot resistens. Utkastet ble mottatt 20. juli 2016 og er til vurdering i departementet. Stortinget vil bli orientert på egnet måte, så snart planen er vedtatt.

Vedtak nr. 681 (2014–2015), 15. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi mot rømming som tar utgangspunkt i en nullvisjon.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 361 S (2014–2015), jf. Meld. St. 16 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett.

Nærings- og fiskeridepartementet ga i brev av 2. juni 2015 Fiskeridirektoratet i oppdrag å utarbeide et forslag til en strategi mot rømming, med leveringsfrist 1. juli 2016. Fiskeridirektoratet har bedt om utsettelse av denne leveringsfristen pga. stort arbeidspress. Departementet har satt ny frist 14. oktober 2016. Stortinget vil bli orientert på egnet måte, så snart strategien er vedtatt.

Vedtak nr. 682 (2014–2015), 15. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet for 2016, legge fram forslag om et havbruksfond som skal fordele kommunenes og fylkeskommunenes inntekter fra vederlagene fra nye konsesjoner og vekst på eksisterende, samt legge fram en vurdering av de mest tjenlige fordelingsnøklene for å sikre en rimelig fordeling av inntektene til alle kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 361 S (2014–2015), jf. Meld. St. 16 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett.

Stortinget har ved behandlingen av Innst. 361 S (2014–2015) bestemt at kommunal sektor skal motta 80 pst. av vederlaget fra nye tillatelser til lakse- og ørretoppdrett og vekst på eksisterende tillatelser for tildelingsrunder etter 1. januar 2016, og at midlene skal fordeles gjennom et havbruksfond. Den 10. desember 2015 ble et notat som drøftet mulige innretninger av et havbruksfond sendt på allmenn høring. Regjeringen har fulgt opp anmodningen og presenterte sitt forslag til innretning av havbruksfondet i Prop. 122 S (2015–2016) s. 87. I Innst. 400 S (2015–2016) ble omtalen tatt til orientering.

Vedtak nr. 508 (2015–2016), 1. mars 2016

«Stortinget ber regjeringen fremme en tiltaksplan for å legge til rette for innlands oppdrettsfiskvirksomhet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 177 S (2015–2016), jf. Meld. St. 31 (2014–2015) Garden som ressurs – marknaden som mål – Vekst og gründerskap innan landbruksbaserte næringar. I meldingen vektlegger regjeringen at politikken skal medvirke til økt verdiskaping gjennom å utnytte det totale ressursgrunnlaget i inn- og utmark på landbrukseiendom, uten unødige hinder. Regjeringen signaliserte bl.a. å legge til rette for styrket bærekraftig oppdrett av innlandsfisk.

Behov for å legge bedre til rette for innlands oppdrettsfiskvirksomhet er tidligere omtalt i Meld. St. 9 (2011–2012) Landbruks og matpolitikken – Velkommen til bords. Dette initierte en prosess hvor alle relevante myndighetsetater ble involvert. Flaskehalser i regelverket knyttet til fiskehelse og miljø ble identifisert. For å vurdere mulighetene for å bedre legge til rette for oppdrett i ferskvann bestilte Mattilsynet videre en vurdering fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) om smitterisiko og risiko for dårlig dyrevelferd ved ferskvannsoppdrett. Risikorapporten fra VKM ble offentliggjort i november 2014. Mattilsynet iverksatte da en revidering av akvakulturdriftsforskriften. Dette arbeidet er i nå sluttfasen. Mattilsynet hadde på høring forslag til endringer i akvakulturdriftsforskriften med høringsfrist 1. juli 2016. Enkelte av forslagene berører innlandsoppdrett. Bl.a. er det foreslått at den absolutte øvre grensen for fisketetthet på 25 kg/m³ ikke lenger skal gjelde for landbasert matfiskoppdrett, lukkede produksjonsenheter i sjø og slaktemerder. Forslaget opphever en unødig hindring for utvikling av landbasert matfiskoppdrett. Det tas sikte på at endringene i forskriften fastsettes høsten 2016.

Nærings- og fiskeridepartementet har ved flere anledninger mottatt henvendelser fra aktører innen røyeoppdrett i ferskvann som mener at kravene til slik virksomhet er for strenge. På bakgrunn av dette gjennomgikk departementet kravene knyttet til bruk av kun stedegen stamme, indirekte et forbud mot avl, høsten 2015. Etter gjennomgangen ble det konkludert med at:

• materiale fra anadrome stammer kan ikke benyttes utenfor det naturlige utbredelsesområdet for anadrom røye. Kongsmoen i Nord-Trøndelag regnes for sørgrensen for utbredelsen av anadrom røye

• nord for dette kan materiale fra både anadrome og stasjonære stammer brukes

• krav til rømmingssikkerhet, fiskehelse og fiskevelferd følger av det generelle akvakulturregelverket

På bakgrunn av dette mener Nærings- og fiskeridepartementet at fylkeskommunene gis mulighet til å tillate oppdrett av røye i ferskvann basert på avlsprogram.

Det er videre som en oppfølging av Meld. St. 16 (2014–2015) Forutsigbar og bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett innført vederlagsfrie konsesjoner for landbasert fiskeoppdrett av laks, ørret og regnbueørret. Dette vil kunne stimulere til etablering av innlandsoppdrett.

Nærings- og fiskeridepartementet vil i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet og andre relevante departement og sektormyndigheter følge opp anmodningen ved å sammenstille status for de endringer som er foretatt for å bedre legge til rette for innlandsoppdrett samt vurdere behov for ytterligere regelverksendringer i en tiltaksplan i tråd med Meld. St. 31 (2014–2015) Garden som ressurs – marknaden som mål.

Sjømatindustri

Oppgaver og mål

Sjømatindustrien bidrar med viktige arbeidsplasser og verdiskaping i mange kystsamfunn. Regjeringen arbeider for å styrke sjømatnæringens konkurransekraft og verdiskaping, bl.a. ved å øke næringens evne til omstilling.

Ansvaret på matområdet er i Norge delt mellom de tre matdepartementene; Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Gjennom EØS-avtalen er den norske matlovgivningen harmonisert med EU. Mattrygghet har høy prioritet i matforvaltningen. Det arbeides med trygg mat og kvalitet gjennom hele verdikjeden. Dette krever kontinuerlig utvikling av ny, uavhengig kunnskap og dokumentasjon fra omfattende overvåkningsprogrammer. Å dokumentere at sjømaten er trygg er også avgjørende for næringens omdømme, og for å ivareta forbrukernes og markedets tillit.

All omsetning av råfisk på førstehånd i Norge går gjennom fiskesalgslagene. Omsetningen og salgslagenes rolle reguleres i lov om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar (fiskesalslagslova). Nærings- og fiskeridepartementet har hjemmel til å pålegge fiskesalgslagene å gjennomføre tilsyn med råstoffkvalitet. Dette kommer i tillegg til Mattilsynet som skal ivareta mattrygghet og øvrige hensyn etter matloven. Fra 1. januar 2015 er ordningen under utprøving i de tre nordligste fylkene.

Hvitfiskindustrien har utfordringer knyttet til at hovedvekten av råstoffet landes i noen korte, hektiske vintermåneder. Selv om mye skyldes fiskens eget vandringsmønster, er det et mål å jevne ut svingningene og sikre industrien mer stabil råstofftilgang av god kvalitet.

Status og resultater

Sjømatindustrien omfatter virksomhetene som tar hånd om fisken etter at den er fisket eller oppdrettet, foretar eventuell bearbeiding og omsetter fisken nasjonalt eller internasjonalt. Utnyttelse og videre bearbeiding av restråstoff er også en viktig del av denne industrien.

Sjømatnæringen er en viktig næring for Norge. Kjernevirksomheten1 til sjømatnæringen som helhet hadde i 2014 en verdiskaping i form av bidrag til BNP på 39,6 mrd. kroner og omfatter om lag 26 000 årsverk. Sjømatindustrien i Norge bestod i 2014 av om lag 440 bedrifter som til sammen utgjør om lag 9 700 årsverk. Sektorene laksefisk, hvitfisk og pelagisk fisk er de mest sentrale. Litt under halvparten av bedriftene er lokalisert i de tre nordligste fylkene. Utviklingen i sjømatindustrien har over tid gått i retning av færre og større enheter.

I dag videreforedles om lag en tredel av konsumråstoffet som totalt er tilgjengelig, før det blir eksportert. Inkluderes råstoffet som går til mel- og oljeproduksjon, er foredlingsgraden ca. 38 pst. Bearbeidingsgraden varierer mye mellom artene. For hvitfisk er andelen ca. 43 pst., pelagisk inklusiv mel/olje er ca. 48 pst, pelagisk konsumråstoff 35 pst., laksefisk ca. 24 pst. og skalldyr ca. 85 pst.

Ifølge driftsundersøkelsen for fiskeindustrien utarbeidet av Nofima har lønnsomheten i norsk sjømatindustri vært svak i en årrekke, særlig innen filet av hvitfisk2. Det er stor variasjon både mellom og innad de ulike sektorene i sjømatindustrien, samt over tid. Lønnsomheten i sjømatindustrien i 2014 var imidlertid den beste siden 1994. Økte priser og høye kvoter for torsk og makrell ga økt lønnsomhet sammenlignet med foregående år. Svingninger i valutakursen har stor betydning for konkurransedyktigheten i en eksportrettet næring som sjømatnæringen. En svakere norsk krone sett opp mot euro og amerikanske dollar har hatt stor betydning for inntjeningen til norske sjømatindustribedrifter.

Ferskfiskordningen og levendelagring av villfanget fisk er begge tiltak med formål å bidra til jevnere leveranse av villfanget råstoff til fiskeindustrien. Levendelagring innebærer at fisk fangstes skånsomt og lagres levende i et merdanlegg inntil den slaktes og selges. Kvotebonus for levendefangst er satt til 4 000 tonn i 2016. I 2015 ble det levert om lag 6 000 tonn torsk til levendelagring og utviklingen i 2016 viser at volumet øker ytterligere.

Mattilsynet sitt tilsyn i 2015 la i hovedsak vekt på områdene hygiene, orden og vedlikehold i hvitfisknæringen. Aktører som ikke driver seriøst, skader næringens omdømme og ødelegger for alle virksomhetene som faktisk følger matregelverket.

Sjømatnæringen har klaget flere prinsippsaker inn for ESA (EFTA Surveillance Authority) med påstand om at Mattilsynet håndhever reglene for sjømattrygghet strengere i Norge enn det som gjelder i EU-landene. Ingen av disse sakene er foreløpig avklarte.

Hygieneregelverket i EØS-avtalen er mer fleksibelt enn tidligere hygienebestemmelser. F.eks. er reglene for den tradisjonelle norske tørrfiskproduksjonen utendørs nå formalisert gjennom muligheten for fleksibilitet som finnes i EØS-regelverket.

Det blir hvert år analysert et stort antall prøver av norsk sjømat for innhold av fremmedstoffer. Det ble ikke funnet stoffer som er ulovlige å bruke eller uønskede stoff over grenseverdiene fra prøver tatt i 2014. Det er også bygget opp en helhetlig overvåking av de viktigste kommersielle villfiskbestandene.

De fleste miljøgiftene i oppdrettsfisken kommer gjennom fôret, og nye fôrråvarer kan tilføre nye uønskede stoffer, f.eks. plantevernmidler. Det gjennomføres derfor overvåking av fôrråvarer og fôr.

Norges sjømatråd har utviklet en frivillig kvalitetsmerkeordning for norske sjømatprodukter. Formålet er å bidra til at sjømatnæringen får et konkurransefortrinn i markedene ved å differensiere produktene og fremme kvalitetsaspektet ved norsk sjømat. Et resultat av dette arbeidet er kvalitetsmerkingen «Skrei», som holder en svært høy kvalitetsstandard og dermed oppnår en bedre pris i markedet. Både volum og prisen per kilo skrei økte i 2016 sammenlignet med 2015.

Prioriteringer 2017

Følge opp tiltak for økt konkurransekraft

Nærings- og fiskeridepartementet vil følge opp de tiltak og vedtak som er gjort i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 10 (2015–2016), Jf. Innst. 215 S (2015–2016). Dette innebærer oppfølging av ekspertutvalget som vurderer forenklinger og effektiviseringer innen førstehåndsomsetningen av fisk og arbeidet med strategi for restråstoff og strategi for rekruttering og helårlige arbeidsplasser.

Jevnere landingsmønster og økt kvalitet i hvitfisksektoren

Nærings- og fiskeridepartementet vil i 2017 prioritere arbeidet med å jevne ut sesongsvingningene i landingsmønsteret og øke kvaliteten i hvitfisksektoren. Dette omfatter også arbeidet med å fremme levendelagring av torsk. Prøveordningen med kvalitetstilsyn i de tre nordligste fylkene vil videreføres i 2017.

EØS-regler for sjømat

Det skal arbeides for at mattrygghets- og kvalitetsreglene for sjømat i EØS-avtalen også tar høyde for produksjonsforholdene i Norge.

Oppfølging av anmodningsvedtak

Vedtak nr. 571 (2015–2016), 5. april 2016

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for helårs arbeidsplasser i industrien.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 215 S (2015–2016), jf. Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransekraftig sjømatindustri.

Regjeringen har startet arbeidet med å utarbeide en strategi for helårs arbeidsplasser i sjømatindustrien. For sjømatindustrien er det en utfordring å få jevn tilgang på ferskt råstoff av riktig kvalitet gjennom hele året. Jevnere råstofftilgang vil være en av faktorene som kan gi mulighet for mer helårlig drift. Regjeringen ønsker å se arbeidet med arbeidsplasser i sammenheng med rekruttering til næringen og vil derfor følge opp anmodningsvedtak 571 og 575 i en felles strategi. Regjeringen legger opp til å komme tilbake til Stortinget med en orientering i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017.

Vedtak nr. 572 (2015–2016), 5. april 2016

«Stortinget ber regjeringen nedsette en kommisjon som skal gjennomgå alle de tre pliktene i leveringsvilkårene, ut fra deres intensjon, og komme tilbake til Stortinget med en anbefaling basert på kommisjonens forslag høsten 2016.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 215 S (2015–2016), jf. Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransekraftig sjømatindustri.

Regjeringen har satt ned en kommisjon som skal gjennomgå de tre pliktene i tråd med Stortingets vedtak. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en orientering i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017.

Vedtak nr. 573 (2015–2016), 5. april 2016

«Stortinget ber regjeringen opprette en ekspertgruppe for å se på prisfastsettelsen i førstehåndsomsetningen for fisk innenfor dagens fiskesalgslagslov, som skal gi råd og veiledning til partene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 215 S (2015–2016), jf. Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransekraftig sjømatindustri.

Regjeringen har opprettet en ekspertgruppe innen førstehåndsomsetningen av fisk. Ekspertgruppen skal ferdigstille sitt arbeid innen utgangen av 2016. Regjeringen legger opp til å komme tilbake til Stortinget med en orientering i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017.

Vedtak nr. 576 (2015–2016), 5. april 2016

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for bruk av alt restråstoff/biprodukt og insentivordning for ilandføring av hele fisken, herunder utrede og finne rimelig tidspunkt for når innføring av «hele fisken på land» kan skje i Norge.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 215 S (2015–2016), jf. Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransekraftig sjømatindustri.

Regjeringen har startet arbeidet med å utarbeide en strategi for bruk av alt restråstoff og insentivordning for ilandføring av alt råstoff. Arbeidet sees også i sammenheng med regjeringens bioøkonomistrategi. Regjeringen legger opp til å komme tilbake til Stortinget med en orientering i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017.

Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet

Vedrørende 2016:

Ved St.vedt. 17. juni ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Prop. 122 S og Innst. 400 S (2015–2016):

• post 01 ble økt med 0,2 mill. kroner

• post 21 ble økt med 5 mill. kroner

• post 71 ble økt med 3,5 mill. kroner

• post 75 ble redusert med 0,2 mill. kroner

Vedrørende 2017:

Fra 2017 innfører Regjeringen en forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse (SPK) for de virksomhetene som ikke betaler premie i dag. De berørte virksomhetene er gjennom budsjettforslaget kompensert for anslåtte økte utgifter. For Nærings- og fiskeridepartementet utgjør dette om lag 34,4 mill. kroner på post 01. Dette er nærmere omtalt i kap. 2.

Det foreslås en økning av post 01 med 55 mill. kroner som skyldes en teknisk omlegging av bevilgningene til å dekke leieforpliktelser i innleide erstatningslokaler for departementene etter angrepet på Regjeringskvartalet 22. juli 2011. Bevilgningen er tidligere gitt på kap. 534 Erstatningslokaler for departementene, under Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Oppgaver og mål

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for viktige generelle rammebetingelser for næringslivet, som deler av regelverket for etablering og drift av næringsvirksomhet, næringsregistre, konkurransepolitikk, handelspolitikk, eierskapspolitikk og virkemidler for næringsrettet forskning og innovasjon. Videre har departementet et særlig ansvar for enkeltnæringer som mineralnæringen, reiselivsnæringen, fiskerinæringen, havbruksnæringen og den maritime næringen.

Viktige oppgaver er nasjonalt regelverksarbeid, styring av underliggende virksomheter og selskaper, internasjonalt arbeid og forvaltning av tilskudds-, låne- og garantiordninger. Det er i tillegg en viktig oppgave for departementet å sikre at næringspolitiske hensyn blir ivaretatt på alle nasjonale politikkområder som har betydning for verdiskaping, dvs. innen områder som finans, skatt og avgift, utdanning og forskning, energi og miljø, samferdsel og andre infrastrukturtiltak. Departementet leder regjeringens arbeid for å styrke konkurransekraften.

Departementets hovedmål er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, innenfor bærekraftige rammer. Departementet arbeider mot følgende delmål, som hver for seg og sammen vil bidra til hovedmålet:

• effektiv bruk av samfunnets ressurser

• økt innovasjon og omstillingsevne

• bedrifter som lykkes i internasjonale markeder

Departementet disponerte 348 årsverk per 1. oktober 2015. I tillegg har departementet fire nærings- og fiskeriråder ved EU-delegasjonen i Brüssel, to råder ved ambassaden i Washington DC og en råd ved ambassaden i Moskva.

I Vedlegg 1 følger en oversikt over stortingsmeldingene og proposisjonene Nærings- og fiskeridepartementet har fremmet for Stortinget i 2015 og så langt i 2016.

For nærmere omtale av departementenes resultater i 2015 og status for forvaltningen av de ulike fagområdene, se kategoriomtalene til 17.10 Forvaltning og rammebetingelser, 17.20 Forskning og innovasjon, 17.30 Markedsadgang og eksport og 17.40 Statlig eierskap. I tillegg er departementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, klima og miljø, oppfølging av FNs bærekraftsmål og likestilling omtalt i proposisjonens del III.

Prioriteringer 2017

Prioriteringene for 2017 er beskrevet i hovedinnledningen i del I av proposisjonen og i de innledende omtalene under hver programkategori.

Budsjettforslag 2017

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og pensjonsutgifter inklusiv arbeidsgiveravgift, husleie, reiseutgifter, administrative fellesutgifter og mindre investeringer. Av bevilgningen dekkes også nødvendige utgifter knyttet til forsyningsberedskap.

Det foreslås en bevilgning på 431,5 mill. kroner på posten, en økning på om lag 96,5 mill. kroner fra saldert budsjett 2016. Økningen skyldes først og fremst endringer for pensjon og husleie.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3900, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten skal dekke utgifter knyttet til tjenester, oppdrag og prosjekter som er vesentlige i Nærings- og fiskeridepartementets arbeid, men som departementet ikke har kapasitet eller kompetanse til å utføre selv. Dette omfatter bl.a. større utredningsutvalg, evalueringer og prosjekter initiert av departementet.

I 2015 ble det bl.a. arbeidet med to konseptvalgutredninger på det nukleære området, kartlegging av innovasjonseffekten av bedriftsrettede virkemidler, restrukturering av reiselivsbransjen og fiskeriforvaltningens analysenettverk.

Budsjettforslag 2017

Det foreslås en bevilgning på 67,8 mill. kroner på posten. Av dette er 28 mill. kroner øremerket ulike utredninger på det nukleære området, knyttet til behandling av brukt brensel og ny lagerløsning for lav- og mellomaktivt radioaktivt avfall, jf. nærmere omtale under kap. 920, post 50. Det foreslås at 20 mill. kroner som var avsatt til ulike tiltak i regjeringens gründerplan flyttes til etablerertilskudd under kap. 2421 Innovasjon Norge, post 50 Innovasjon, prosjekter – fond.

Det foreslås en fullmakt til å inngå forpliktelser ut over gitt bevilgning på posten på 7,5 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VII, 1. Videre foreslås en fullmakt til å overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekter under kap. 3900, post 02, jf. forslag til vedtak II, 1

Post 30 Miljøtiltak Søve, kan overføres

Staten har påtatt seg å finansiere og gjennomføre opprydding etter virksomheten til statsaksjeselskapet AS Norsk Bergverk ved Søve i Telemark i perioden 1953–1965. Statens strålevern sendte departementets forslag til tiltaksplan for oppryddingen på høring sommeren 2013 og ga i mars 2014 Nærings- og fiskeridepartementet pålegg om opprydding basert på tiltaksplanen.

Nærings- og fiskeridepartementet kunngjorde i april 2014 et oppdrag for opprydding med utgangspunkt i tiltaksplanen. Det kom inn ett tilbud, og dette forutsatte deponering i selskapet NOAH AS sitt deponi på Langøya utenfor Holmestrand. NOAH meddelte senere at selskapet ikke ville inngi tilbud på mottak av massene, på grunn av bekymring for utlekking av radioaktivitet fra deponiet. På bakgrunn av dette avlyste Nærings- og fiskeridepartementet oppdraget.

Departementet kunngjorde oppdraget om opprydning på nytt i juli 2016, med sikte på gjennomføring av opprydningen i 2016 og 2017.

Budsjettforslag 2017

Det foreslås en bevilgning på 20,2 mill. kroner til miljøtiltak ved Søve for 2017. Bevilgningen skal benyttes til de tiltak som er beskrevet i tiltaksplanen, inkludert deponiavgift. Det er ikke avklart deponi for massene, og det er derfor knyttet usikkerhet til bevilgningsbehovet for 2017.

Post 60 Overføring til fylkeskommunene for tilskudd til regional næringsutvikling

Sykkelrittet Arctic Race of Norway er et årlig internasjonalt etapperitt over fire dager i Nord-Norge. Rittet ble i 2016 arrangert for fjerde gang. Etappene endres hvert år, og alle regioner i Nord-Norge skal i løpet av de kommende årene være vertskap for rittet. Det norske selskapet Arctic Race of Norway AS samarbeider med det franske selskapet Amaury Sport Organisation (ASO) om arrangementet. ASO er også arrangør av Tour de France og en rekke andre store idrettsarrangementer.

Arctic Race of Norway har fått stor oppmerksomhet internasjonalt og skaper positiv aktivitet i Nord-Norge. Det ble bevilget 15 mill. kroner til idrettsarrangementet i 2016. Bevilgningen blir håndtert av de tre fylkeskommunene i Nord-Norge.

Det foreslås å bevilge 15,4 mill. kroner til Arctic Race of Norway i 2017.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Norge er medlem av en rekke internasjonale organisasjoner og kommisjoner som er viktige premissleverandører for utformingen av norsk nærings- og fiskeripolitikk. Formålet med det statlige tilskuddet til internasjonale organisasjoner er å:

• Bidra til at berørte næringer, bedrifter og organisasjoner i Norge får opplysninger om og kan dra nytte av gjeldende internasjonale ramme- og konkurransevilkår på de respektive områdene.

• Sikre at norske interesser blir ivaretatt på de aktuelle områdene.

• Medvirke til at norske myndigheter, organisasjoner og næringer/virksomheter får anledning til å påvirke utformingen av internasjonale lover og regelverk, konvensjoner og retningslinjer.

Hoveddelen av bevilgningen er prioritert til kontingenter i organisasjonene som framgår av tabellen nedenfor. Nærmere informasjon om organisasjonene finnes i vedlegg 2. Kriterier for måloppnåelse og tildelingskriteriene/beregningsregler er knyttet til de enkelte medlemsbidragene. Størrelsen på Norges kontingent utgjør som hovedregel en andel av organisasjonenes vedtatte driftsbudsjett basert på fastsatte fordelingsnøkler.

I tillegg til kontingenter dekkes bl.a. også utgifter ved deltakelse i komiteer og arbeidsgrupper under OECD og bistandsmidler til den internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO).

Budsjettforslag 2017

Det foreslås en bevilgning på 38,925 mill. kroner for 2017. Størrelsen på flere av bidragene vil avhenge av kursutviklingen for de aktuelle betalingsvalutaene og endringer i medlemskontingentene. Kontingenten til det europeiske maritime sikkerhetsbyrå (EMSA) fastsettes i EUs årlige budsjetter. EUs budsjett for 2017 var ikke klart i tide til å justere budsjettforslaget for 2017. Dermed videreføres budsjettert kontingent for 2016 og en eventuell endring av EMSA-kontingenten håndteres i revidert budsjett 2017.

Post 71 Miljøtiltak Raufoss

Formålet med tilskuddet er å rydde opp etter tidligere industrivirksomhet ved Raufoss Industripark. Miljøtiltakene som er gjennomført siden 2004 har gitt en betydelig forbedring av miljøkvaliteten i parken, bl.a. ved at mer enn500 tonn tungmetaller og ca. 135 000 liter olje nå er fjernet fra jordsmonn og grunnvann og fraktet til forsvarlig sluttdeponering i godkjente deponi.

Overvåking viser at vannkvaliteten i Hunnselva er forbedret de siste årene, og at miljøbelastningen fra industriparken til omgivelsene er betydelig redusert.

Oppryddingsprosjektet på Raufoss har oppfylt alle tidligere gitte pålegg og miljømål fra Miljødirektoratet. I oktober 2012 kom Miljødirektoratet med nye pålegg overfor Raufoss Næringspark ANS, hovedsakelig knyttet til miljøovervåking og rapportering, som følge av implementering av EUs vannforskrift i Norge. Det ble stilt krav om mer detaljert overvåking av Hunnselva, samt grunnvann, overflatevann og det nedlagte slamdeponiet i industriparken. Videre omfatter pålegget drift og vedlikehold av tiltaksbrønner og oljeutskillere der det pumpes opp og renses forurenset vann. Det kan også komme ytterligere miljøforpliktelser dersom det avdekkes historisk relatert forurensning i forbindelse med gravearbeider for bygg og annen infrastruktur. Per 1. september 2016 var det utbetalt til sammen om lag 116,3 mill. kroner siden ordningen ble operativ.

Budsjettforslag 2017

Det foreslås å bevilge 3,2 mill. kroner for å kunne dekke pålegg fra Miljødirektoratet.

Videre foreslås en fullmakt til å kunne overskride bevilgningen innenfor tidligere gitt garantiramme på 124 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IV, 1. Dersom fullmakten benyttes, vil forslag til endret bevilgning bli fremmet i endringsproposisjon i vår- eller høstsesjonen.

Post 72 Tilskudd til beredskapsordninger

Tilskuddet er todelt og omfatter arbeidet Norges Rederiforbund utfører innen skipsfartsberedskap etter avtale med departementet og arbeidet Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) utfører som sekretariat for lovbestemt ordning for varekrigsforsikring.

Skipsfartsberedskap

Beredskapsarbeidet på skipsfartsområdet bygger i stor grad på samarbeid mellom myndighetene og skipsfartsnæringen. Departementet har etablert NORTRASHIP-ledelsen, som ivaretar kontakten med rederinæringen og andre viktige aktører. I tillegg er det etablert et samarbeid hjemlet i avtale om at Norges Rederiforbund planlegger og gjennomfører tiltak innen skipsfartsberedskap innenfor rammen av tilskuddet. Dette omfatter bl.a. å skaffe til veie relevant skipskapasitet ved behov og tiltak mot piratvirksomhet og andre trusler mot skipsfarten. Arbeidet utføres på oppdrag fra eller i samarbeid med departementet.

Ordningen har som mål å sikre:

• drift, videreutvikling og øving av beredskapssystemer for skipsfarten

• mest mulig trygg skipstransport

• kontakt, samarbeid og god informasjonsutveksling mellom myndighetene og rederinæringen

• at kompetanse og kapasitet hos næringen er tilgjengelig for myndighetene i en krisesituasjon

Varekrigsforsikring

Det betyr mye for samfunnet at forsyning og transport av viktige varer opprettholdes i en krisesituasjon. I de tilfeller hvor forsyningssikkerheten trues av at det private markedet for transportforsikring ikke vil være tilstrekkelig eller faller helt bort, har staten gjennom lov etablert varekrigsforsikring som et beredskapssystem. Dette forvaltes av GIEK etter fastsatte retningslinjer.

Ordningen har som mål å sikre:

• at myndighetene har et sekretariat for å vedlikeholde og eventuelt aktivisere beredskapsordningen for statlig forsikring av varer under transport i en krise eller krigssituasjon

• at departementet kan få bistand med faglige utredninger, råd og utførende arbeid knyttet til varekrigsforsikring

Resultater 2015

Innenfor skipsfartsberedskap har arbeidet mot piratvirksomhet og informasjons- og sikkerhetstiltak for skipsfarten nasjonalt og internasjonalt fortsatt stått sentralt, innenfor et mer uforutsigbart risikobilde. Det er videreutviklet en IKT-løsning for oversikt over aktuelle skip, for bruk i det daglige beredskapsarbeidet og i krisesituasjoner.

Innenfor varekrigsforsikring er det arbeidet med vedlikehold av ordningen, inkludert bruk av et IT-basert støttesystem, og kontakt mot forsikringsbransjen gjennom et etablert Forsikringsforum.

Prioriteringer 2017

Innenfor skipsfartsberedskap prioriteres arbeidet med informasjon til rederier om spørsmål av betydning for risiko og sikkerhet og behandling av sikkerhetsspørsmål nasjonalt og internasjonalt og å skaffe til veie transportkapasitet ved behov.

Innenfor arbeidet med varekrigsforsikring prioriteres vedlikehold av forsikringssystemer og kontakt med forsikringsbransjen, samt arbeid med hjemmelsgrunnlag og hensiktsmessige samarbeidsordninger.

Budsjettforslag 2017

Det foreslås en samlet bevilgning på 3,6 mill. kroner. Midlene foreslås fordelt med inntil 3,2 mill. kroner til Norges Rederiforbund for arbeid med skipsfartsberedskap og inntil 0,4 mill. kroner til GIEK for arbeid med varekrigsforsikring.

For øvrig foreslås fullmakten til å inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for varekrigsforsikring videreført med en ramme på 2 mrd. kroner, jf. redegjørelse i kap. 2.6 Oversikt over garanti- og garantiliknende ordninger, og forslag til vedtak IX, 2.

Post 73 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap

Ungt Entreprenørskap er en landsomfattende organisasjon som tilbyr utdanningsinstitusjoner entreprenørskapsopplæring for elever og studenter. Formålet med Nærings- og fiskeridepartementets tilskudd til organisasjonen er å bidra til at unge under utdanning får tilbud om entreprenørskapsopplæring som fremmer ønske om, og styrker evnen til, framtidig entreprenørskap og gründervirksomhet. Departementet har som mål å nå flest mulig elever under utdanning.

Ungt Entreprenørskap består av et nasjonalt sekretariat og 17 juridisk uavhengige fylkesorganisasjoner.

Resultater 2015

Ungt Entreprenørskap Norge hadde i 2015 inntekter på ca. 43 mill. kroner, finansiert med både offentlige og private midler, mens fylkesorganisasjonenes inntekter var ca. 79 mill. kroner. Nærings- og fiskeridepartementets tilskudd var 26,6 mill. kroner. Andre finansieringskilder er fylkeskommuner, fylkesmenn, kommuner og private aktører. I 2015 var andelen privat finansiering på 27,5 pst. (landsgjennomsnittet), mot 27 pst. i 2014.

Organisasjonen tilbød 20 ulike undervisningsopplegg i 2015 og til sammen 1 449 skoler i 367 kommuner benyttet ett eller flere av disse oppleggene. Nærings- og fiskeridepartementet ønsket flere elever i den videregående skole som deltakere på bedriftsprogrammet, da deltakelse på dette utdanningsnivået har vist seg å ha god effekt for senere bedriftsetableringer. Antall elever i den videregående skolen som deltok på bedriftsprogrammet («ungdomsbedrift»), økte fra 11 277 i 2014 til 11 424 i 2015, mens antall deltakere i ungdomsskolen som deltok på bedriftsprogrammet («elevbedrift»), ble redusert fra 16 426 til 14 149 elever.

Prioriteringer 2017

Ungt Entreprenørskap skal innenfor rammen av tilskuddet prioritere ressurser og innrette sine aktiviteter på den måten som gir høyest mulig måloppnåelse. Tilbud til elever i grunnskolen og videregående skole skal prioriteres.

Budsjettforslag 2017

Det foreslås en bevilgning på 27,1 mill. kroner på posten. Det er en reduksjon på 1,2 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2016. Marine ungdomsbedrifter kan finansieres innenfor de generelle midlene.

Post 74 Tilskudd til Visit Svalbard AS

Nærings- og fiskeridepartementet gir tilskudd til Visit Svalbard AS. Tilskuddet skal bidra til økt verdiskaping og bedre lønnsomhet for et miljøtilpasset reiseliv ved å informere om og markedsføre Svalbard som reisemål. Meld. St. 32 (2015–2016) Svalbard slår fast at reiselivsnæringen er en av basisnæringene på Svalbard og vil spille en viktig rolle for videre samfunnsutvikling på Svalbard.

Visit Svalbard AS koordinerer reiselivsnæringen på Svalbard. Selskapet er eid av Svalbard Reiselivsråd, som består av 65 bedrifter innenfor reiselivs- og reiselivsrelaterte næringer. Virksomheten til selskapet er finansiert gjennom medlemsavgifter, salg av tjenester til Svalbard Reiselivsråd, deltakelse i prosjekter og tilskudd over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.

Tilskuddet bidrar bl.a. til å ivareta fellesoppgaver som drift av helårig turistinformasjon, kompetansebygging blant aktørene og opplæring av guider og turledere.

Resultatrapport 2015

2015 ble et godt år for reiselivsnæringen på Svalbard, med en vekst på 11 pst. i kommersielle overnattinger (antall gjestedøgn). Antall ankomster til hotell og gjestehus vokste fra 50 000 i 2014 til 60 000 i 2015. Veksten fordeler seg over hele året, også i den tradisjonelle lavsesongen fra oktober til februar. Oppholdstiden per gjest har gått ned fra 2,4 til 2,2 døgn i snitt. Visit Svalbard hadde i 2015 en omsetning på 6,9 mill. kroner. Det statlige tilskuddet var på 2,1 mill. kroner. Øvrige inntekter besto av medlemskontingenter, næringsinntekter knyttet til markedskampanjer, salg av tjenester, brukerfinansiering og provisjoner.

Miljøarbeid står sentralt i arbeidet innen reiselivsnæringen på Svalbard. Svalbard mottok merket «Bærekraftig reisemål» i mars 2016.

Budsjettforslag 2017

Reiseliv er en av basisnæringene på Svalbard og en videreføring av bevilgningen fra 2016 til Visit Svalbard AS vil bidra til å videreutvikle denne næringen.

Det foreslås en bevilgning på 2,2 mill. kroner til Visit Svalbard AS i 2017.

Post 75 Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres

Formålet med ordningen er å kunne gi tilskudd til tiltak som er vesentlige i departementets arbeid med nærings- og fiskeripolitikken. Målgruppen er organisasjoner, virksomheter og forskningsmiljøer. Områder der det kan være aktuelt å gi støtte, er bl.a.:

• samarbeidsarenaer mellom viktige aktører i næringslivet

• samfinansiering av utredninger som skal bidra til bedre kunnskapsgrunnlag for nærings- og fiskeripolitikken

• informasjonstiltak

• internasjonale organisasjoner som ikke er omfattet av de øvrige tilskuddsbevilgningene på departementets område

• utprøving av tiltak

• andre prosjekter

Tiltakene vurderes ut fra hvor relevante de er for å gjennomføre regjeringens nærings- og fiskeripolitikk. Det legges vekt på tiltak som har forankring i politiske dokumenter, som bl.a. Sundvoldenerklæringen, stortingsproposisjoner og -meldinger, handlingsplaner og strategier på Nærings- og fiskeridepartementets område.

Departementet behandler mottatte søknader fortløpende. Nærings- og fiskeridepartementet vurderer det slik at aktuelle mottakere er få, og at disse må forutsettes å være kjent med departementets virksomhet innenfor de aktuelle politikkområdene. Departementet legger derfor til grunn at kunngjøring av mulighet for å søke om tilskudd er tilstrekkelig ivaretatt gjennom Prop. 1 S og informasjon om ordningen på departementets nettsider.

Budsjettforslag 2017

Det foreslås en bevilgning på 12,9 mill. kroner for 2017. Innenfor bevilgningen foreslås det å støtte Sykkel-VM i Bergen med 5 mill. kroner, professorat i mineralteknikk ved NTNU med 1,5 mill. kroner og Norges Fiskarlags Russlandsprosjekt med 700 000 kroner.

Post 76 Tilskudd til Standard Norge

Standardisering innebærer utarbeiding av krav og spesifikasjoner for varer, tjenester og prosesser. Bruk av standarder bidrar til mer effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser. Standarder reduserer handelshindringer, bidrar til innovasjon og sikrer at produkter og tjenester har tilsiktet kvalitet og egenskaper i samsvar med krav fra marked og myndigheter. Standarder er et kollektivt gode som mange aktører har nytte av. Markedet vil ikke nødvendigvis selv frambringe de standardene som er ønskelig for samfunnet som helhet. Myndighetene ønsker derfor å bidra til å fremme standardiseringsarbeidet for å legge til rette for økt verdiskaping gjennom tilskudd til Standard Norge. Standardisering er en viktig del av departementets forenklingsarbeid.

Det generelle tilskuddet til Standard Norge, innenfor næringsministerens ansvarsområde, bidrar til å opprettholde en nasjonal infrastruktur for standardiseringsarbeid i Norge. Hovedformålet med tilskuddet er å ivareta norske næringslivsinteresser i nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid. En mindre del av bevilgningen foreslås øremerket til standardisering på fiskeri- og havbruksområdet innenfor fiskeriministerens ansvarsområde. Formålet er forenkling og effektivisering av internasjonal handel med fisk, fiskeprodukter og utstyr brukt i fiskeri- og havbruksnæringen og bidra til mer bærekraftig utvikling av næringen.

Standard Norge er en nøytral og uavhengig privat organisasjon rettet mot næringsliv, forvaltning, arbeidsliv og forbrukere. Standard Norge fastsetter norske og internasjonale standarder som Norsk Standard og er medlem av den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO og den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN. Standard Norge har 65 ansatte og holder til i Oslo.

Standard Norges arbeid blir hovedsakelig finansiert ved bidrag fra offentlige og private interessenter, royalties fra salg av standarder, medlemsavgifter og tilskudd over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Departementets styring av Standard Norge begrenser seg til oppfølging av at formålet med tilskuddet blir ivaretatt. Mens det generelle tilskuddet fra Nærings- og fiskeridepartementet hovedsakelig skal gå til drift og utvikling av en infrastruktur for standardiseringsarbeid, har andre departementer ansvar for standardisering på sine fagområder.

Europaparlaments- og rådsforordning nr. 1025/2012 om europeisk standardisering ble implementert i norsk rett i 2014. Forordningen regulerer samarbeidet mellom de europeiske standardiseringsorganisasjonene, nasjonale standardiseringsorganisasjoner, EØS-statene og Europakommisjonen. Departementet legger til grunn at Standard Norge, som har status som nasjonal standardiseringsorganisasjon, følger opp de oppgavene som følger av forordningen.

Norge signerte 13. juni 2016 «Joint Initiative on European Standardisation». Dette er et av tiltakene i den nye indre markedsstrategien for å forbedre det europeiske standardiseringssystemet. Departementet ønsker et godt samarbeid med Standard Norge for å følge opp initiativet.

Resultater 2015

Det ble fastsatt 1 054 nye standarder som Norsk standard i 2015. Av disse var 187 harmoniserte europeiske standarder, dvs. standarder som er utarbeidet for å dokumentere at varer og tjenester samsvarer med krav i EU-direktiver. 15 nasjonalt utarbeidede standarder ble notifisert til EU gjennom CEN. Disse standardene dekker spesifikke nasjonale behov som ikke omfattes av europeiske eller internasjonale standarder.

Samlet sett mener departementet at Standard Norge nådde målene for det statlige tilskuddet i 2015.

Budsjettforslag 2017

Det foreslås bevilget 31,9 mill. kroner til standardiseringsarbeidet i 2017. Av disse er 700 000 kroner øremerket til standardisering på fiskeri- og havbruksområdet.

Post 77 Tilskudd til sjømattiltak, kan overføres

Tilskuddsordningen har som formål å stimulere til tiltak som på sikt er med på å øke sjømatkonsumet hos den norske befolkning. Målgruppen for tilskuddsordningen er institusjoner, organisasjoner, bedrifter og privatpersoner i Norge. Tiltak skal komme fellesskapet til gode.

Sett Sjøbein er et rekrutterings- og kompetanseprosjekt underlagt Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. Formålet med tilskuddet er å bidra til at unge under utdanning gjennom aktiv deltakelse på entreprenørskapsfremmende aktiviteter blir kjent med sjømatnæringens brede og varierte kompetansebehov.

Resultater 2015

Kostholdsprogrammet Fiskesprell er et samarbeid mellom Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Norges sjømatråd. Målet med Fiskesprell er å øke konsumet av sjømat blant barn og unge. Prosjektet er innrettet mot barnehager, barneskoler og ungdomsskoler. Det ble gitt tilskudd på 4 mill. kroner til videreføring av programmet i 2015.

Nærings- og fiskeridepartementet ga et tilskudd på 2,5 mill. kroner til Sett Sjøbein i 2015. Sett Sjøbeins hovedaktivitet i 2015 var å formidle informasjon om mulige yrkesutdanninger som sjømatnæringen trenger, både via media, på nettsiden og sosiale kanaler, og produksjon av film og bildemateriell. Sett Sjøbein hadde også det administrative arbeidet med å gjennomføre tre regionale marine entreprenørskapskonkurranser for studenter (Marin Student Bootcamp) for å synliggjøre sjømatnæringen som mulig arbeidsplass. Til sammen 52 studenter deltok på dette tiltaket, som ble positivt mottatt.

Prioriteringer 2017

Regjeringen vil styrke det forebyggende helsearbeidetogstimulere til et sunnere kosthold. Barn og unge spiser for lite sjømat og kan gå glipp av viktige helsefordeler. En vridning av kostholdet mot mer fisk kan gi stor helsemessig effekt for store deler av befolkningen i Norge.

Kostholdsvaner skapes tidlig i livet. Nærings- og fiskeridepartementet ønsker å bidra til å øke sjømatkonsumet på hjemmemarkedet. Tiltak som bidrar til å øke sjømatkonsumet hos barn og unge er derfor høyt prioritert.

Budsjettforslag 2017

Det fremmes forslag om å bevilge 8,75 mill. kroner på posten i 2017. Av dette settes 4 mill. kroner til kostholdsprosjektet Fiskesprell, 2,5 mill. kroner settes av til rekrutterings- og kompetanseprogrammet Sett Sjøbein og 2,25 mill. kroner settes av til en tilskuddsordning for sjømattiltak rettet mot barn og unge.

Post 78 Tilskudd til Akvariet i Bergen

Bevilgningen skal dekke utgiftene til husleie for bygg som Stiftelsen Akvariet i Bergen disponerer, og som staten tidligere har fått som gave. Bygningen forvaltes av Statsbygg og tilskuddet tilsvarer husleien som betales til Statsbygg. Akvariet dekker selv de brukeravhengige kostnadene. Det foreslås å bevilge 4,2 mill. kroner i 2017.

Post 79 Tilskudd til Mechatronics Innovation Lab

Mechatronics Innovation Lab (MIL) er et samarbeidsprosjekt mellom klyngen Global Centres of Expertise (GCE) NODE og Universitetet i Agder (UiA), med UiA som eier. MIL skal være et nasjonalt senter for innovasjon, pilotering og teknologikvalifisering. Formålet med laboratoriet er å bedre innovasjonsevnen i selskaper og øke regionens attraktivitet for investeringer i teknologiutvikling og arbeidsplasser. Totale investeringskostnader er budsjettert til 216 mill. kroner til utstyr og 58,5 mill. kroner til bygget. Det er bevilget i alt 40 mill. kroner til senteret, fordelt med 20 mill. kroner i 2015 og 20 mill. kroner i 2016. De statlige midlene skal finansiere grunnleggende utstyr til laboratoriet. Departementet vurderer utbetaling av midlene bl.a. basert på konkret behov, progresjon i prosjektet og bidrag fra næringslivet.

I rapportering fra prosjektet per juli 2016 er det lagt vekt på at den petroleumsrelaterte delen av industrien er i sterk omstilling, og at fokus på forskning og produktutvikling har økt betydelig. Målet er å levere enda mer kostnadseffektive løsninger og produkter, i tillegg til å flytte teknologi og kompetanse til nye områder som havvind, fiskeoppdrett og gruvedrift på havbunnen. Dette øker ifølge rapporteringen behovet for raskere testing og kvalifisering av ny teknologi. Omstillingen medfører samtidig at industrien har måttet redusere på både personell og bygningsmasse, og har således mindre kapasitet og økonomi til å betjene og/eller bygge opp pilotering og testing internt i egen organisasjon. Spesielt gjelder dette mange av de små og mellomstore underleverandørene.

Det foreslås ikke bevilgning på posten i 2017. Regjeringen foreslår at det etableres en generell ordning for støtte til pilot- og demonstrasjonsfasiliteter, se nærmere omtale under kap. 2426, post 71. Mechatronics Innovation Lab kan søke om ytterligere støttemidler fra denne ordningen på like vilkår med andre tilsvarende prosjekter. Det vil i forbindelse med vurdering av prosjekter under den nye ordningen bli lagt vekt på bl.a. forankring i industrien og bærekraftig driftsmodell. Nærmere innretning av ordningen vil bli omtalt i den kommende Industrimeldingen.

Post 81 Tilskudd til nasjonalt program for leverandørutvikling

Nasjonalt program for leverandørutvikling er en pådriver for at stat og kommune skal skape innovasjon gjennom offentlige anskaffelser. Gjennom å legge til rette for innovasjon i offentlige anskaffelser er målet at innovative offentlige anskaffelser blir normal praksis i stat og kommune samtidig som det styrker utviklingsmuligheter og verdiskaping på leverandørsiden. Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), Kommunenes sentralforbund (KS) og Direktorat for forvalting og IKT (Difi) er programansvarlige. NHO har prosjektlederansvaret.

Resultater 2015

Nasjonalt program for leverandørutvikling er inne i sin andre programperiode (2015–2019). Samlede inntekter i 2015 var 9,4 mill. kroner, hvorav 750 000 kroner var tilskudd fra Nærings- og fiskeridepartementet. Samlede utgifter var 7,6 mill. kroner. I tillegg mottok Difi 1,2 mill. kroner fra Nærings- og fiskeridepartementet for å bistå med arbeid relevant for programmets arbeidsområder. I 2015 gikk Difi inn på eiersiden av programmet.

I statsbudsjettet for 2016 ble det bevilget 10 mill. kroner til programmet.

Programmets arbeid har vært konsentrert rundt tre hovedaktiviteter:

• Gjennomføring av piloter som har bidratt til å synliggjøre prosessen ved en innovativ offentlig anskaffelse.

• Utvikling av et konsept for gjennomføring av nasjonale strategiske møteplasser. Formål med møteplassene er å skape erfarings- og kunnskapsoverføring mellom kunder, bedrifter og FoU-aktører.

• Formidling av erfaringer og resultater fra pilotene. Gjennom media, seminarer og konferanser har programmet bidratt til spredning av eksempler, resultater og effekter med mål om å informere og inspirere andre offentlige aktører til selv å iverksette innovative anskaffelsesprosesser.

Samlet sett har arbeidet bidratt til økt oppmerksomhet om innovasjonsmuligheter som ligger i offentlige anskaffelser og de positive effekter dette kan ha både for offentlig og privat sektor.

Prioriteringer 2017

Programmet skal styrke næringslivets muligheter for verdiskaping gjennom å øke antall innovative offentlige anskaffelser som fører til utvikling av nye produkter og løsninger.

Budsjettforslag

Det foreslås å bevilge 10 mill. kroner i 2017.

Kap. 3900 Nærings- og fiskeridepartementet

Post 01 og 02 Ymse inntekter og refusjoner knyttet til ordinære og spesielle driftsutgifter

Det budsjetteres med 172 000 kroner på post 01 og 100 000 kroner på post 02 i inntekter fra eksterne refusjoner og prosjektbidrag for 2017. Videre foreslås det merinntektsfullmakter knyttet til postene, jf. omtale under kap. 900, post 01 og post 21 og forslag til vedtak II, 1.

Kap. 902 Justervesenet

Oppgaver og mål

Justervesenet er nasjonal måleteknisk myndighet. De skal sikre tillit til norske målinger og måleresultater.

Justervesenet fører tilsyn med målinger og leverer måletekniske tjenester. Etaten gir råd og yter bistand innen måleteknikk og kvalitetssikring av målinger til næringslivet og offentlige myndigheter og deltar i forskningsprosjekter.

Pålitelige og sporbare målinger utført av etaten legges til grunn for kjøp og salg og har derfor stor betydning for å sikre like konkurransevilkår i næringslivet og for å sikre forbrukernes rettigheter. Pålitelige måleresultater er en forutsetning også for områder som energi, ressursforvaltning og helse, miljø og sikkerhet. Tillit til etatens målinger er derfor en viktig forutsetning for norsk næringsliv, både nasjonalt og for eksportindustrien.

Internasjonalt samarbeidet på området er viktig og Justervesenet deltar derfor i globalt samarbeid gjennom Meterkonvensjonen og International Organization of Legal Metrology (OIML), og ieuropeisk samarbeid i gjennom Euramet og European Cooperation in Legal Metrology (WELMEC).

Justervesenet disponerte 97 årsverk per 1. oktober 2015. Etaten har hovedkontor på Kjeller i Akershus og har fem distriktskontorer; i Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger og på Kjeller.

Det er fastsatt følgende mål for Justervesenet:

• Sørge for forsvarlig forvaltning og målrettet utvikling av regelverk på måleteknikkområdet

• Sikre trygghet for at måleresultater som brukes i økonomiske oppgjør, er tilstrekkelig nøyaktige

• Bidra til at målinger som utføres i næringslivet, forskningsinstitusjoner og forvaltningen, er sporbare og tilstrekkelig nøyaktige

Resultater 2015

Regelverksutvikling

Justervesenet forvalter lov om målenheter, måling og normaltid, i tillegg til edelmetalloven. Lovene skal bidra til at målinger og måleresultater er tilfredsstillende nøyaktige ut fra formålet om effektiv bruk av samfunnets ressurser og ivaretakelse av beskyttelsesverdige interesser.

Det er foretatt vesentlige endringer av regelverket for å tilrettelegge for mer samfunnsøkonomisk effektive tilsynsformer gjennom risikobasert tilsyn. Ny modell for avgifts- og gebyrfinansiering av tilsynsvirksomheten ble ved endring av Forskrift om målenheter og måling innført med virkning fra 1. januar 2016. Endringen åpner for stikkprøvebasert tilsyn, informasjonskampanjer og lignende istedenfor periodiske kontroller.

Justervesenet evaluerer regelmessig sine ansvarsområder og har i 2015 utredet endringer i tilsyn med taksametre og elektrisitetsmålere.

Justervesenet planlegger utredninger knyttet til regelverket for edelmetall, andre områder innen energisektoren, oppfølging av målinger i fiskeindustrien og området for ferdigpakninger.

Tilsyn

Justervesenets tilsyn i 2015 er for en stor del gjennomført som periodiske kontroller, men det er også utført aksjons- og risikobasert tilsyn. Etaten har utført tilsyn med måleredskaper som benyttes til økonomiske oppgjør, både til forbrukere og mellom profesjonelle aktører.

Det ble gjennomført 23 800 måletekniske kontroller av måleredskap i 2015 og 4 000 oppfølgingskontroller etter reparasjoner. Som en konsekvens av omlegging til risiko- og aksjonsbaserte kontroller er antallet kontroller mindre enn i 2014. Kontrollene som er utført er ressurskrevende, men gir bedre effekt. Taksametre i drosjer, vekter i dagligvarebutikker og målere på bensinstasjoner utgjør en stor del av antallet måleredskaper som blir kontrollerte.

Avvikene som avdekkes ved tilsynet varierer mye mellom kontrollområdene. Etaten har vurdert risikoen for feil ved målinger innen veiing av pukk og grus, samt annen veiing på bilvekter (tungvekter) som høy. Justervesenet vil arbeide videre med å endre tilsynsmetoder og vurdere nye tiltak på området.

Justervesenet har i 2015 økt kontrollaktiviteten ved mottaksanlegg for fisk ytterligere ved å gjennomføre uvarslede tilsyn basert på risikovurderinger. Periodisk tilsyn innenfor denne sektoren har også vært høyere prioritert enn tidligere. Under tilsynet er det avdekket feil ved veiing med betydelige konsekvenser for det økonomiske oppgjøret. Korrekt veiing er også en vesentlig forutsetning for å kunne utføre forsvarlig bestandskontroll av fisk.

For drivstoffmålere på bensinstasjoner og marinaer, samt veiing i dagligvarebransjen, er Justervesenets vurdering at risikoen for vesentlige feil er lav. Justervesenet arbeider med å videreutvikle tilsynet slik at målsetningen om tillit og tilstrekkelig nøyaktige målinger opprettholdes med mindre ressursbruk.

Laboratorievirksomhet

Som følge av endringer i Måleinstrumentdirektivet og om Direktivet om ikke-automatiske vekter, må Justervesenet akkrediteres som Teknisk kontrollorgan. Akkrediteringsprosessen ble igangsatt i 2015.

Justervesenet deltar i European Metrology Programme for Innovation and Research (EMPIR). Programmet retter seg mot måleteknikkforskning. I tillegg til grunnforskning vektlegges relevans for industri, helse, energi og miljø. Programmet har mekanismer som skal sørge for at forskningsresultatene gir innovasjon. Justervesenet arbeider for å trekke norske forskningsmiljøer og næringslivet med i programmet. I 2015 deltok Justervesenet i et prosjekt som omhandlet utvikling av nye metoder for industrielle temperaturmålinger sammen med Elkem Solar for å utvikle en metode som gir bedre nøyaktighet til en lavere kostnad. Et annet prosjekt skal forbedre kvaliteten på Justervesenets måletjenester av elektrisk strøm og spenning.

Det økonomiske omfanget av kalibreringstjenester var på 6,4 mill. kroner i 2015. Det er en økning på ca. 15 pst. sammenliknet med 2014. Det ble i 2015 for første gang inngått en avtale med en kunde i finanssektoren om leveranse av nøyaktig tid. Nøyaktig og kvalitetssikret tid er sentral for dokumentasjon av finansielle transaksjoner.

For å opprettholde beste måleevner og tillit i Meterkonvensjonens MRA-avtale deltar laboratoriet jevnlig i sammenlikningsmålinger.

Vurdering av måloppnåelse

Nærings- og fiskeridepartementets vurdering er at Justervesenet nådde sine mål i 2015. Etaten har hatt utfordringer når det gjelder gjennomføring av risiko- og aksjonsbaserte kontroller. Dette skyldes den daværende finansieringsformen hvor etaten ikke kunne ta betalt for denne type tilsyn. Etter innføring av ny finansieringsmodell fra 1. januar 2016 kan Justervesenet gjennomføre kontroller som er i samsvar med målelovens krav om effektiv bruk av samfunnets ressurser.

På oppdrag av Nærings- og fiskeridepartementet leverte Menon Business Economics i januar 2016 en evaluering av Justervesenet. Evaluering viser bl. a. at etaten har høy tillit i næringslivet. Med bakgrunn i Menons evalueringen skal Justervesenet aktivt videreutvikle etaten med sikte på en mer effektiv bruk av samfunnets ressurser ut fra formålet i måleloven.

Prioriteringer 2017

På tilsynsområdet skal Justervesenet prioritere å implementere endringer i tilsynsaktiviteten som finansieringsstrukturen åpner for. Dette innebærer også kompetanseutvikling hos de ansatte for å få god effekt av de nye tilsynsmetodene. Justervesenet vil løpende vurdere erfaringene og effekten av ny finansieringsmodell, både for næringslivet og i etaten.

Justervesenet deltar i EU-programmet EMPIR fram til 2020. En prioritert oppgave er å sørge for at næringslivet og norske forskningsmiljøer får størst mulig nytte av deltakelsen i programmet. Justervesenet skal i denne sammenheng aktivt informere om hvilke muligheter for deltakelse for norsk næringsliv som finnes i programmet. I løpet av 2017 skal Justervesenet foreta en evaluering av hvilke resultater deltakelse i EMPIR og EMRP har gitt etaten og norsk næringsliv.

Dagens IKT-systemer mangler støtte fra leverandør og legger store begrensinger på muligheten til å utvikle etaten, og kan ikke tilpasses kravene til digital kommunikasjon med brukerne i Regjeringens digitaliseringsprogram. Justervesenet fikk i 2016 tilsagn om midler over Difis medfinansieringsordning for å dekke deler av behovet for modernisering av IKT-verktøy. Etaten skal prioritere arbeidet med utvikle et nytt elektronisk saksbehandlingsverktøy for tilsyn i 2017.

Budsjettforslag 2017

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og pensjonsutgifter og andre løpende driftsutgifter. Utgifter til lovpålagt tilsynsvirksomhet og laboratorievirksomhet belastes kundene gjennom gebyrer og avgifter. Det foreslås en bevilgning på 123,15 mill. kroner på posten.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3902, postene 01 og 03 og under kap. 5574, post 75, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 350 000 kroner på posten. Tilsvarende beløp er ført til inntekt under kap. 3902, post 04. Bevilgningen er knyttet til salg av administrative tjenester til Norsk akkreditering.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3902, post 04, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 3,6 mill. kroner som en følge av behov for større investeringer i bl.a. nye IKT-systemer og utskifting av utstyr.

Kap. 3902 Justervesenet

Post 01 Gebyrinntekter

Det foreslås en bevilgning på 38,3 mill. kroner på posten. Etter omlegging til ny finansieringsform som trådte i kraft 1. januar 2016 vil om lag 45 pst. av de totale inntektene fra tilsyn dekkes av gebyrer, og det resterende av årsavgift. Årsavgiften er omtalt under kap. 5574, post 75 nedenfor. Det foreslås en merinntektsfullmakt til posten, jf. omtale under kap. 902, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Post 03 Inntekter fra salg av tjenester

Posten er knyttet til laboratorievirksomheten, inntekter for oppgaver som teknisk kontrollorgan og andre oppdrag. Det foreslås bevilget 16,4 mill. kroner. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 902, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Post 04 Oppdragsinntekter

Det foreslås bevilget 350 000 kroner. Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 902, post 21 og forslag til vedtak II, 1. Inntektene er knyttet til salg av administrative fellestjenester til Norsk akkreditering, jf. omtale under kap. 902, post 21.

Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

Post 75 Tilsynsavgift Justervesenet

På posten føres inntekter fra avgifter knyttet til Justervesenets tilsynsvirksomhet etter omlegging til ny finansieringsform i 2016. Dette omfatter tilsyn med taksameter, drivstoffmålere på bensinstasjon, målere for LPG (flytende propangass), vekter i dagligvarebutikker og postkontor, vekter ved fiskemottak og elektriske målere. Det foreslås bevilget 46,6 mill. kroner i 2017. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 902, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Kap. 903 Norsk akkreditering

Oppgaver og mål

Norsk akkreditering er nasjonalt akkrediteringsorgan i Norge. Akkreditering er en formell anerkjennelse av at en virksomhets kvalitetssystemer og kompetanse er i samsvar med nasjonale og/eller internasjonale krav. Akkrediterte virksomheter kan teste og godkjenne at bedriftenes produkter og tjenester følger regelverket. Det sikrer trygge varer og tjenester til forbrukere. Akkrediterte virksomheter er som regel laboratorier, inspeksjons- eller sertifiseringsorganer.

Norsk akkrediterings mål er å sikre at norske varer og tjenester oppfyller strenge krav til kvalitet, helse, miljø og sikkerhet. Norsk akkrediterings oppgaver er å behandle søknader om akkreditering fra private og offentlige virksomheter, fremme bruk av akkreditering på nye områder og ivareta norske interesser i videreutviklingen av akkrediteringsordningene på europeisk og annet internasjonalt nivå. Norsk akkreditering utfører inspeksjoner i samsvar med OECDs prinsipper for god laboratoriepraksis. Etaten har også ansvar for akkreditering av miljørevisorer i Norge som et ledd i EUs ordning for miljøstyring og miljørevisjon.

Det er viktig for næringslivets konkurranseevne at norske varer og tjenester har tillit nasjonalt og internasjonalt. Akkreditering etter internasjonale standarder skaper tillit til rapporter og testresultater. Samtidig vil avtaler om gjensidig anerkjennelse av akkrediteringer internasjonalt kunne senke kostnadene for bedrifter, forbrukere og myndigheter, fordi samme testrapport kan brukes i flere land. Akkreditering kan også bidra til å effektivisere offentlig sektor. Akkrediterte virksomheter kan kvalitetssikre teknisk krevende godkjenningsordninger på vegne av det offentlige. De kan kontrollere at eksempelvis heiser, oppdrettsanlegg og avløpsrenseanlegg er i tråd med regelverket, uten at en etat eller en kommune må ha denne kompetansen internt.

Norsk akkreditering er et statlig forvaltningsorgan lokalisert i Lillestrøm. Virksomheten disponerte 26 årsverk per 1. oktober 2015.

Resultater 2015

Norsk akkreditering innvilget 18 søknader om akkreditering i 2015, en dobling fra året før. Totalt antall akkrediteringer ble redusert fra 232 til 231 i 2015. Det skyldes både sammenslåing av akkrediteringer, at organisasjoner har sagt opp akkrediteringer og at akkrediteringer er terminert av Norsk akkreditering. I alt 29 søknader var ikke ferdigbehandlet ved utgangen av 2015, mot 27 året før.

Norsk akkreditering igangsatte tiltak for å effektivisere saksbehandlingen, samt forbedre informasjon om akkrediteringsprosessen. Bl.a. er et nytt datasystem tatt i bruk og forventes å forbedre dialogen med etatens kunder. Det er en prioritert oppgave å redusere antall utestående søknader. Etaten har bidratt til økt forståelse for nytten av akkreditering gjennom kurs, seminarer og kontaktmøter med offentlige og private virksomheter. Departementet vurderer måloppnåelsen til Norsk akkreditering for 2015 som god.

Prioriteringer 2017

Norsk akkreditering skal prioritere behandling av søknader om akkreditering innen gjeldende frister og delta i arbeidet med å videreutvikle den europeiske akkrediteringsordningen.

Budsjettforslag 2017

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 51 mill. kroner på posten. Bevilgningen skal dekke utgifter til lønn, pensjon, løpende drift og kjøp av tjenester. I tillegg skal bevilgningen dekke informasjons- og utviklingsarbeid og internasjonale forpliktelser. Akkrediteringsoppdrag finansieres av Norsk akkrediterings kunder. Bevilgningen foreslås økt betydelig grunnet økt etterspørsel, som forventes å holde seg stor også i 2017. Gebyrinntektene foreslås økt tilsvarende. Som følge av usikkerhet om omfanget av denne aktiviteten foreslås det at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3903, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1.

Kap. 3903 Norsk akkreditering

Post 01 Gebyrinntekter og andre inntekter

Det foreslås en bevilgning på 45,2 mill. kroner på posten. Virksomhet knyttet til utføring av akkrediteringer, andre godkjenningsordninger og relaterte aktiviteter dekkes gjennom gebyrer. Bevilgningen foreslås økt som følge av økt etterspørsel og kravet om realistisk budsjettering. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 903, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Kap. 904 Brønnøysundregistrene

Vedrørende 2016:

Ved St.vedt. 17. juni ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Prop. 122 S og Innst. 400 S (2015–2016):

• post 01 ble økt med 3,5 mill. kroner

• post 21 ble økt med 14 mill. kroner

• post 22 ble økt med 5 mill. kroner

Vedrørende 2017:

Fra 2017 innfører Regjeringen en forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse (SPK) for de virksomheter som ikke betaler premie i dag. De berørte virksomhetene er gjennom budsjettforslaget kompensert for anslåtte økte utgifter. For Brønnøysundregistrene utgjør dette om lag 40 mill. kroner på post 01.

Oppgaver og mål

Brønnøysundregistrene skal sørge for å samle inn og forvalte pålitelige opplysninger om norsk næringsvirksomhet som gir trygghet, orden og oversikt for bedrifter, frivillig sektor, offentlig sektor og den enkelte innbygger. Gjennom sikker og effektiv drift av brukervennlige og tilgjengelige digitale løsninger skal etaten effektivisere forvaltningens bruk av data for på den måten å skape en så enkel hverdag som mulig for næringslivet.

Det er definert fire hovedmål for Brønnøysundregistrene:

• Tillitsskapende myndighetsutøver og datakilde

• Bidra til å gjøre næringslivets samhandling med norsk forvaltning enklere

• Bidra til å gjøre norsk forvaltning enklere

• Utvikle og forvalte Altinn for norsk næringsliv, innbyggere og offentlig forvaltning

Brønnøysundregistrene forvalter 18 registre på vegne av åtte departementer. Registrene yter service overfor næringslivet, privatpersoner og en rekke offentlige myndigheter, og er tillagt nasjonale forvaltningsoppgaver som bl.a. etableringskontroll, registrering og vedlikehold av data om foretak og juridiske enheter. Etaten forvalter også Altinn som er et offentlig samarbeid for å digitalisere og forenkle næringslivets og innbyggernes kommunikasjon med offentlig forvaltning.

Altinn-samarbeidet består i dag av samarbeid mellom 44 ulike forvaltningsorganer. Løsningen består av infrastruktur for utvikling og drift av sikre og brukervennlige digitale tjenester med tilknytning til de nasjonale felleskomponentene ID-porten, Folkeregisteret og Enhetsregisteret. Altinns teknologiske infrastruktur er tilgjengelig for alle offentlige forvaltningsorganer, og Altinn har en sentral rolle i koordineringen av digitale tjenester på tvers av sektorer. Den enkelte etat og kommune er selv ansvarlig for sine tjenester i Altinn, og for å beregne og realisere gevinster ved bruk av tjenestene. Altinn er også portalen der offentlig sektor har samlet informasjonstjenestene til næringslivet på ett nettsted.

Brønnøysundregistrene disponerte 465 årsverk per 1. oktober 2015. Av disse er 76 årsverk knyttet til forvaltningen av Altinn. Etaten ligger i Brønnøysund, men har også kontor i Oslo og i Narvik.

Resultater 2015

Tillitsskapende myndighetsutøver og datakilde

Brønnøysundregistrene gjennomfører årlige brukerundersøkelser, og brukertilfredsheten er gjennomgående høy. Brukerundersøkelsen for 2015 viser at brukerne har høy tillit til etaten. Rundt 90 pst. sier at de er svært fornøyd med tjenester og service i Brønnøysundregistrene. Brukere i alle aldersgrupper ønsker å finne informasjon i digitale kanaler.

I 2015 var tilgjengeligheten til registrene nær 100 pst. og det var ingen alvorlige sikkerhetshendelser i registersystemet. Brønnøysundregistrene har arbeidet systematisk med kvalitetssikring for å ivareta krav om informasjonskvalitet og integritet i registrene. Dette arbeidet har gitt gode resultater.

Antallet henvendelser per telefon er redusert også i 2015. Det er en ønsket utvikling og skyldes at Brønnøysundregistrene over flere år har arbeidet målrettet med å forbedre nettsidene og satt i gang tiltak for å få flere selvhjulpne brukere.

Produksjonen har vært jevnt økende de siste årene. I 2015 var det om lag 3,1 mill. registreringer. Dette er en økning på 8,6 pst. sammenliknet med 2012.

Åpne registerdata legger til rette for videre bruk og danner grunnlag for innovasjon og verdiskaping i næringslivet. Stadig flere opplysninger som ikke er taushetsbelagte, gjøres åpent og maskinlesbart tilgjengelig. Fra 2016 kan de fleste opplysninger som er registrert i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret hentes ut digitalt og gebyrfritt på Brønnøysundregistrenes nettsider www.brreg.no eller www.data.norge.no. Tjenestene har blitt stadig mer brukt og har hatt stor trafikk i 2015, jf. figur 4.10. Hittil i år har bestillingen av informasjon økt med over 60 pst. sammenlignet med 2015.

Gjøre næringslivets samhandling med norsk forvaltning enklere

Brønnøysundregistrene skal sørge for at næringslivet har tilgang til nødvendig informasjon for å drive sin virksomhet, og at oppgaver kan utføres enklest mulig.

Andelen elektroniske registreringer har økt over mange år og er samlet på 89,8 pst. i 2015. Dette har gitt raskere, riktigere og enklere behandling og mulighet til elektronisk dialog med næringslivet. Utviklingen har ført til at Brønnøysundregistrene har blitt mer åpen og tilgjengelig for næringsliv og innbyggere. Fra og med 2015 skulle all innsending av årsoppgjør til Regnskapsregisteret skje elektronisk. Dette har gitt gode resultater, jf. figur 4.11.

I 2015 har mange tjenester for næringslivet blitt digitalisert og forenklet. Bl.a. kan aksjeselskaper nå stiftes elektronisk via Altinn. Stifteren kan sette opp og signere stiftelsesdokumentet digitalt, og opplysninger og vedlegg hentes elektronisk fra stiftelsesdokumentet ved innsending av registreringsmelding. Brukerne sparer tid og antall feil i meldingene til Foretaksregisteret er redusert. Registrering av endring av ny daglig leder eller regnskapsfører er også forenklet. Prosessen som før tok tre dager tar nå én time.

I samarbeid med finansnæringen og ved bruk av Altinn er det lagt til rette for elektronisk tinglysing og helautomatisk saksbehandling i Løsøreregisteret. Brønnøysundregistrene har beregnet at samlede besparelser for samfunnet i 2015 utgjorde 58 mill. kroner. Brønnøysundregistrene sparte 13 årsverk på løsningen.

For frivillig sektor er det etablert en løsning som gjør det mulig å knytte private medlemssystemer, som de frivillige organisasjonene allerede er kjent med, sammen med registerplattformen til Brønnøysundregistrene. På den måten blir det enklere å ivareta organisasjonenes medlemsregistre og oppdatere opplysninger i Enhetsregisteret og Frivillighetsregisteret.

Gjøre norsk forvaltning enklere

Brønnøysundregistrene forvalter de nasjonale felleskomponentene Enhetsregisteret og Altinn. Disse er sentrale for at forvaltningen skal kunne gjenbruke data som det offentlige allerede har. Gjenbruk av registerdata har medført betydelige besparelser for både forvaltningen og publikum. Ved utgangen av 2015 hadde 83 pst. av offentlige etater og kommuner avtale om gjenbruk av data fra Enhetsregisteret. Mulighetsrommet for gjenbruk antas å være stort. For å realisere de samfunnsøkonomiske gevinstene de digitale løsningene gir mulighet for, er det nødvendig å fremme økt gjenbruk av registerdata.

Ved å øke digitaliseringsgraden via bl.a. bruk av Altinn har Brønnøysundregistrene dokumentert effektiviseringer i etaten. F.eks. har antallet registreringer i Regnskapsregisteret gradvis økt fra 2011–2015. Likevel har antallet årsverk til saksbehandling i Brønnøysundregistrene blitt redusert i samme periode, jf. figur 4.12.

Brønnøysundregistrene har i 2016 startet arbeidet med å etablere en ny fellesløsning som skal bidra til sikker og effektiv kommunikasjon mellom forvaltning og virksomheter. Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter skal innhentes og lagres. Ved å sikre at kontakt med virksomhetene er i samsvar med fullmakter og autorisasjoner, legger arbeidet grunnlag for ytterligere effektivisering av dialogen mellom næringslivet og det offentlige.

Felles forståelse av begreper er helt nødvendig for å sikre gjenbruk og å digitalisere offentlige tjenester som berører mer enn én forvaltningsorganisasjon. Brønnøysundregistrene har derfor startet med å kartlegge og systematisere egen informasjons- og begrepsbruk. For at næringslivet skal unngå å måtte levere informasjon til det offentlige mer enn én gang, må forvaltningen også ha oversikt over hvilke data det offentlige allerede har om bedrifter, privatpersoner og frivillige organisasjoner, hvilken informasjon dataene gir og hvem informasjonen kan deles med. Som en del av arbeidet med å skaffe og systematisere denne oversikten har Brønnøysundregistrene startet arbeidet med å etablere en felles datakatalog.

Brønnøysundregistrene skal utvikle og forvalte Altinn for norsk næringsliv, innbyggere og offentlig forvaltning

Altinns infrastruktur legger til rette for at offentlig sektor kan tilby digital dialog med bedrifter, privatpersoner og frivillige organisasjoner. Totalt 528 digitale tjenester er tilgjengelige i Altinn ved utgangen av 2015. Av dette ble 99 tjenester satt i produksjon i 2015. 44 etater og kommuner er med i Altinn-samarbeidet per august 2016. Det er fire flere enn ved utgangen av 2014. Inngåelsen av en samarbeidsavtale med KS i januar 2016 åpner også opp for nye spennende tjenester på tvers av stat og kommune.

Antall brukere som har benyttet Altinn har økt med omtrent 21 pst. fra 2,8 mill. brukere i 2014 til 3,4 mill. brukere i 2015. Antallet meldinger sendt gjennom Altinn har økt med om lag 32 pst. fra 36 mill. transaksjoner i 2014 til mer enn 47 mill. transaksjoner i 2015. Den nye tjenesten A-meldingen har stått for en stor andel av denne økningen. Om lag 200 000 oppgavepliktige skulle levere én samlet melding i Altinn med lønns- og ansettelsesforhold til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå. Integrasjon mellom fagsystemer og Altinn sparer tid for næringslivet ved at rapporteringen leveres samtidig med lønnskjøringen.

Alene fra A-meldingen anslås årlige innsparinger til om lag 320 mill. kroner for private arbeidsgivere og 240 mill. kroner for offentlige arbeidsgivere.

Stadig flere tjenester og transaksjoner har medført stordriftsfordeler og lavere kostnader for forvaltningen. Kostnadene per transaksjon ble redusert fra 1,73 kroner per transaksjon i 2014 til 1,48 kroner i 2015. Dette utgjør betydelige besparelser for etatene og kommunene i Altinn-samarbeidet per august 2016.

Driften av Altinn har vært stabil. Oppdateringer på Altinn-plattformen gjøres nå samtidig som tjenestene er operative for brukerne. Det vitner om en robust og sikker plattform som bidrar til Altinns tillit hos brukerne. Altinns brukere bekrefter i sine svar på den årlige brukerundersøkelsen at de er fornøyde med løsningen, jf. figur 4.13.

Brønnøysundregistrene har i 2015 videreutviklet Altinn-plattformen og hevet brukskvaliteten og brukervennligheten. Forbedring av innsynsfunksjonaliteten slik at brukerne selv kan samtykke til hvilke aktører som kan få se tidligere innleverte opplysninger om brukeren gir enklere og mer effektiv deling av data. Det er også lagt opp til at tjenesteeiere kan inngå avtale om å knytte opp den enkelte tjeneste mot private betalingsløsninger slik at tjenester som krever betaling av gebyrer behandles uten å måtte utstede og behandle betaling ved giro.

Sommeren 2015 inngikk Brønnøysundregistrene kontrakter med fem leverandører om å drive, forvalte og videreutvikle Altinn de neste fire til åtte årene. Avtalene er operative fra høsten 2016. Altinn samarbeider tett med næringslivet for å videreutvikle, forvalte og drive plattformen. Økt kompetanse og konkurranse i leverandørmarkedet åpner for bedre og innovativ bruk av Altinn. Private tjenesteleverandører har i økende grad utviklet tjenester på Altinn-plattformen.

Andre oppgaver

Brønnøysundregistrene disponerer i dag bygg på to adskilte steder i Brønnøysund. Dagens leieavtale løper ut 31. desember 2020. Nærings- og fiskeridepartementet har satt i gang utredninger av hvordan Brønnøysundregistrenes behov for lokaler skal løses i framtiden.

Vurdering av måloppnåelse

Brønnøysundregistrene har hatt stabil drift og gjennomført mange aktiviteter for å forenkle for næringsliv, innbyggere og offentlig forvaltning. Samlet sett mener Nærings- og fiskeridepartementet at Brønnøysundregistrenes måloppnåelse i 2015 var akseptabel.

Prioriteringer 2017

Fortsette å utvikle Altinn

Nærings- og fiskeridepartementet har gitt Brønnøysundregistrene i oppdrag å utarbeide forslag til en ny, langsiktig strategi for Altinn. Strategien utarbeides i samråd med berørte offentlige virksomheter og brukergrupper. Brønnøysundregistrene har gjennom strategiforslaget «Altinn for en ny tid – strategi 2016–2025» fremmet forslag om fire overordnede, strategiske satsingsområder: Brukerorientering, Støtte til myndighetsutøvelse, Samhandling og Innovasjon og næringsutvikling. Strategien ferdigstilles høsten 2016.

Implementering av strategien vil være en hovedprioritering for Altinn i 2017. I dette ligger også detaljering av gjennomføringsplaner for de enkelte hovedelementene i planen.

I januar 2016 inngikk Altinn en samarbeidsavtale med Kommunenes sentralforbund. Avtalen vil gi stordriftsfordeler fordi hver enkel kommune slipper å utvikle egne løsninger og befolkningen vil kjenne igjen de samme tjenestene på tvers av kommuner. Forenklinger reduserer både tidsbruk og kostnader for bedriftene. Samarbeidet med kommunesektoren skal utvides i 2017.

Forbedre tjenestene fra Brønnøysundregistrene

Brønnøysundregistrene har i dag en IKT-plattform som består av 14 saksbehandlingssystemer som betjener 18 registre. Systemet er komplisert, uoversiktlig og bærer preg av nødløsninger. Dagens registerplattform i Brønnøysundregistrene basert på over 20 år gammel teknologi og nærmer seg slutten av sin levetid, og systemet legger store begrensninger på muligheten for videreutvikling. Norsk næringsliv er avhengig av et fungerende registersystem bl.a. ved opprettelse og senere endringer av foretak og for å kunngjøre selskapsbeslutninger. Korrekt og hurtig registrering av selskapsinformasjon og beslutninger er avgjørende for tilliten til registeret. De tre siste årene har Brønnøysundregistrene nedlagt betydelige ressurser for å forberede et investeringsprosjekt for ny registerplattform. Ekstern kvalitetssikring (KS2) for prosjektet ble levert i april 2015. Kvalitetssikrer uttaler at prosjektkonseptet er veldefinert og tilfredsstillende, og at sentralt styringsdokument framstår som grundig og gjennomarbeidet. Prosjektet planlegges gjennomført i perioden 2017–2022.

Brønnøysundregisteret skal etablere en felles datakatalog med oversikt over opplysninger som det offentlige har. Dette er en forutsetning for at næringslivet bare skal trenge å rapportere opplysninger én gang.

Som en del av arbeidet med å danne en helhetlig digital infrastruktur skal Brønnøysundregistrene også etablere et datasett for kontaktinformasjon og fullmakter for bruk av alle offentlige organer.

Forbedret styring av Brønnøysundregistrene

Brønnøysundregistrene skal implementere ny økonomimodell og periodisert regnskap fra 2017. Dette arbeidet vil danne grunnlaget for ytterligere justeringer av gebyrene for tjenester fra Brønnøysundregistrene i 2018. Fra 2017 innføres også periodisert regnskap, noe som gjør det mulig å identifisere reelle kostnader og inntekter knyttet til de ulike virksomhetsområdene Basert på informasjonen dette gir, skal det i løpet av 2017 utarbeides forslag til ny gebyrstruktur slik at gebyrbelastningen for næringslivet og innbyggerne reflekterer de faktiske kostnadene ved produksjon av tjenestene.

Budsjettforslag 2017

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns-, pensjons- og driftsutgifter, mindre investeringer og utgifter forbundet med oppdrag. Det foreslås en bevilgning på 320,85 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3904, post 02, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke utviklingsprosjekter. Det foreslås en bevilgning på 20,5 mill. kroner.

Post 22 Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 216,7 mill. kroner. Brønnøysundregistrene forvalter Altinn på vegne av de deltakende etatene. Altinn driftes og utvikles gjennom kontrakter med eksterne leverandører.

Av bevilgningsforslaget er 84,2 mill. kroner knyttet til utgifter som skal finansieres av tjenesteeierne i forbindelse med drift og driftsrelatert applikasjonsforvaltning. Brønnøysundregistrene viderefakturerer tjenesteeierne i samsvar med gjeldende fordelingsnøkkel i samarbeidsavtalen mellom de berørte etatene, jf. tilsvarende bevilgningsforslag under kap. 3904, post 03.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3904, post 03, jf. nærmere omtale under denne inntektsposten og forslag til vedtak II, 1.

Altinn-løsningen vedlikeholdes og videreutvikles gjennom tre årlige oppdateringer. Det meste av innholdet i en ny Altinn-versjon bestilles ni måneder i forkant av produksjonssetting. Det betyr at bestillinger som foretas etter utløpet av første kvartal i et år, vil binde opp budsjettmidler for etterfølgende år. Det foreslås derfor en bestillingsfullmakt ut over gitt bevilgning på inntil 50 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VII, 2.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 172 mill. kroner i 2017 til en ny registerplattform for Brønnøysundregistrene. Prosjektet har en samlet kostnadsramme på 1 213 mill. kroner, og en styringsramme på 1 072 mill. kroner. Brønnøysundregistrenes egne personalkostnader knyttet til prosjektet er beregnet til 79 mill. kroner for hele prosjektperioden, og budsjetteres under kap. 904, post 01.

Andre poster

Utgifter til kunngjøringer belastes Justis- og beredskapsdepartementets budsjett kap. 410, post 23 og kap. 440, post 21.

Kap. 3904 Brønnøysundregistrene

Post 01 Gebyrinntekter

Gebyrinntektene kommer fra flere registertjenester og informasjonsavgivelse, hjemlet i ulike lover og forskrifter, jf. omtale i Ot.prp. nr. 61 og Ot.prp. nr. 55 (2006–2007). Hoveddelen av tjenestene fra Brønnøysundregistrene er brukerfinansiert mot gebyrer.

Det foreslås en bevilgning på posten på 474,9 mill. kroner i 2017.

Post 02 Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter

Det foreslås en bevilgning på 30,6 mill. kroner. Posten benyttes til inntektsføring av refunderte midler for oppdrag Brønnøysundregistrene påtar seg for andre. Inntekter fra bl.a. Reservasjonsregisteret, Jegerregisteret og Lotteriregisteret og salg av kurs- og konsulenttjenester blir ført under posten.

Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten mot økte utgifter under kap. 904, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 03 Refusjoner og inntekter knyttet til forvaltning av Altinn-løsningen

Det foreslås en bevilgning på 84,2 mill. kroner for refusjoner i forbindelse med samarbeidsprosjekter eller spesielle oppdrag i tilknytning til forvaltning av Altinn-løsningen. Brønnøysundregistrene blir fakturert for alle utgifter til drifts og driftsrelatert applikasjonsforvaltning. Utgiftene viderefaktureres til tjenesteeierne etter gjeldende fordelingsnøkkel basert på retningslinjene for Altinn samarbeidet. Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten mot økte utgifter under kap. 904, post 22, jf. forslag til vedtak II, 1.

Kap. 905 Norges geologiske undersøkelse

Vedrørende 2017:

Fra 2017 innfører Regjeringen en forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse (SPK) for de virksomhetene som ikke betaler premie i dag. De berørte virksomhetene er gjennom budsjettforslaget kompensert for anslåtte økte utgifter. For Norges geologiske undersøkelse utgjør dette om lag 19,7 mill. kroner på post 01.

Oppgaver og mål

Norges geologiske undersøkelse (NGU) er et forvaltningsorgan som skal framskaffe og formidle kunnskap om Norges berggrunn, løsmasser, grunnvann og mineralressurser. NGU skal bidra til å dekke samfunnets behov for geologisk basiskunnskap gjennom å etablere og drive nasjonale databaser som gir informasjon om Norges geologi og geologiske ressurser.

NGU har hovedsete i Trondheim og et borkjerne- og prøvesenter på Løkken i Meldal kommune. Etaten disponerte 208 årsverk per 1. oktober 2015. NGU har et internasjonalt fagmiljø med medarbeidere fra 27 nasjoner. Om lag 70 pst. av virksomheten finansieres med bevilgninger over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Resten finansieres med inntekter fra samfinansieringsprosjekter og oppdrag.

NGUs virksomhetsidé er sammenfattet i begrepet «Geologi for samfunnet», og NGU har følgende operative målsettinger for sin virksomhet:

• øke kartleggingen av geologiske ressurser

• øke omfanget av tilgjengelig geologisk kunnskap til bruk i arealplanlegging og utbygging

• styrke kunnskapen om landets oppbygging og geologiske prosesser

• sørge for god forvaltning og brukertilpasning av geologisk kunnskap

• styrke kommunikasjon og formidling av geologisk kunnskap

Kjernevirksomheten til NGU kan deles inn i datainnsamling, bearbeiding, lagring i nasjonale databaser og formidling av geologiske data fra fastlandet, grunnfjellet og de øverste lag på kontinentalsokkelen. For kontinentalsokkelen er det en avklart arbeidsdeling med Oljedirektoratet. Innsamling av data skjer både ved egen kartlegging, ved kartlegging samfinansiert med andre offentlige etater, kommuner og bedrifter, og ved at data blir overført til NGU fra universiteter og konsulentfirmaer.

Resultater 2015

NGU har i 2015 økt innsatsen innenfor geologisk oversiktskartlegging og videreutvikling og drift av de nasjonale databasene for berggrunn, løsmasser, mineralressurser, grunnvann, maringeologi og geofysikk.

Kartlegging

En satsing på innsamling av geofysiske og geologiske grunnlagsdata i Nord- og Sør-Norge ble igangsatt i henholdsvis 2011 og 2013. Målet er å øke tilgangen på grunnlagsdata og skape økt interesse for prospektering blant nasjonale og internasjonale selskaper. Gjennom arbeidet med kartleggingen er det påvist forekomster som kan gi grunnlag for flere nye prosjekter av potensiell økonomisk verdi. Ved utgangen av 2015 var ca. 77 pst. av landarealet i Nord-Norge og ca. 34 pst. av landarealet i Sør-Norge kartlagt. Totalt er 49 pst. av landarealet i Norge kartlagt.

Geologisk kunnskap til bruk i arealplanlegging og utbygging

Kartleggingsprogrammet Mareano (marin arealdatabase), med Havforskningsinstituttet, Kartverket og NGU som utførende deltakere, er videreført. Gjennom programmet ble det gjennomført innsamling av geologiske, biologiske og kjemiske data fra et areal på 17 130 km² i 2015. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er nasjonal skredetat, og NGUs kartleggings- og databasearbeid på skredområdet utføres som et statsoppdrag fra NVE/Olje- og energidepartementet.

Geologisk kunnskap om landets oppbygging og geologiske prosesser

Gjennomføring av kvartær- og berggrunnsgeologisk kartlegging har gått etter oppsatte planer, og ferdigstilling av kvartærgeologiske kart har gått som planlagt. I 2015 er åtte berggrunnskart og 15 kvartærgeologiske kart ferdigstilt. Det ble registrert 5 400 nye grunnvannsbrønner i Brønndatabasen.

Forvaltning, brukertilpasning og kommunikasjon

NGU arbeider kontinuerlig med å effektivisere produksjonen fra feltarbeid til ferdige databaser, kart og innsynsløsninger på nett. Tilgjengeliggjøring av data har vært en sentral del av utviklingen av NGUs nye nettside ngu.no. Det er lagt vekt på relevant kartinnsyn og enkel tilgang til kartdata, og at innholdet i databasene har økt. Arbeidet med databasen, Circum-Arctic Mineral Resources og Nasjonal database for grunnundersøkelser har gått som planlagt i 2015.

Vurdering av måloppnåelse

Samlet sett mener departementet at NGU nådde sine mål i 2015 uten vesentlige avvik.

Prioriteringer 2017

NGU vil prioritere geologisk kartlegging og anvendt/tverrfaglig forskning (i norske land- og havområder), utvikling og vedlikehold av nasjonale databaser og effektiv formidling gjennom kart- og webtjenester som en integrert del av Norge Digitalt og INSPIRE-direktivet.

NGU vil starte opp et program for å øke tilgangen til og forbedre kvaliteten på informasjon om undergrunnen gjennom nye digitale rapporteringsrutiner, åpen forvaltning og bruk av åpne formidlingstjenester.

NGU skal videreføre skredfarekartleggingen som et oppdrag fra NVE og Mareano-programmet i tråd med regjeringens prioriteringer og i samarbeid med Havforskningsinstituttet og Kartverket, samt utvikle marine grunnkart for kystsonen i samarbeid med aktuelle næringer og forvaltnings- og forskningsinstitusjoner.

Budsjettforslag 2017

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 171,7 mill. kroner på posten. Mareano-programmet foreslås videreført på samme nivå som i 2016. Bevilgningen skal videre dekke lønns- og pensjonsutgifter, husleier, reiseutgifter, administrative fellesutgifter, investeringer og utgifter knyttet til tjenesteavtalen mellom Direktoratet for mineralforvaltning og NGU.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 72,6 mill. kroner på posten. Under denne posten føres utgifter til eksternfinansierte prosjekter.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3905, post 03 Oppdragsinntekter og andre inntekter, jf. forslag til vedtak II, 1. Post 03 erstatter de tidligere postene 01 og 02, jf. nærmere omtale under kap. 3905, post 03. Videre fremmes det forslag om fullmakt til å kunne overskride posten mot tilsvarende kontraktsfestede inntekter i etterfølgende år, jf. forslag til vedtak IV, 4.

Kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse

Post 03 Oppdragsinntekter og andre inntekter

For å redusere antall budsjettposter og for å oppnå mer realistisk budsjettering foreslås en ny post 03 som erstatter tidligere post 01 Oppdragsinntekter og post 02 Tilskudd til samfinansieringsprosjekter. Det foreslås en bevilgning på 76,5 mill. kroner for 2017. Her føres eksterne inntekter fra oppdrag, og bidrag fra eksterne deltakere til finansiering av samfinansieringsprosjekter. Oppdraget fra NVE knyttet til kartlegging av skredfare utgjør det største enkeltprosjektet. De øvrige oppdragsinntektene ventes i hovedsak å komme fra oljeselskapene. De viktigste finansieringskildene for øvrig er Norges forskningsråd, oljeselskapene, mineralindustrien, kommuner, fylkeskommuner, andre departementer og statsetater.

Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 905, post 21 og forslag til vedtak II, 1, og en overskridelsesfullmakt knyttet til de samme kapitler og poster, jf. forslag til vedtak IV, 4.

Kap. 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Vedrørende 2017:

Fra 2017 innfører Regjeringen en forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse (SPK) for de virksomhetene som ikke betaler premie i dag. De berørte virksomhetene er gjennom budsjettforslaget kompensert for anslåtte økte utgifter. For Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard utgjør dette om lag 3,4 mill. kroner på post 01.

Oppgaver og mål

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) er statens fagetat for forvaltning og utnyttelse av mineralressursene i Norge og på Svalbard. Etaten disponerte 31 årsverk per 1. oktober 2015 og er samlokalisert med Norges geologiske undersøkelse (NGU) i Trondheim. Etaten har også kontor på Svalbard.

DMF tildeler undersøkelsesrett og utvinningsrett til mineralske ressurser som staten eier, og gir driftskonsesjon for mineralvirksomhet på alle typer mineraler. DMF er fast høringsinstans i saker om mineralske ressurser etter plan- og bygningsloven og har innsigelseskompetanse i plansaker som angår mineralske ressurser. Planmyndigheten er gitt anledning til å forespørre om DMF kan være ansvarlig myndighet for konsekvensvurderinger etter plan- og bygningsloven for større uttak av mineralressurser. DMF administrerer og følger også opp en rekke miljøtiltak og sikringsarbeider ved gamle gruver.

På Svalbard er grunnlaget for DMFs virksomhet Bergverksordningen for Svalbard med utfyllende regler for petroleumsvirksomhet. DMF utsteder mineraltillatelser og utgir oversikter over geologiske funn på Svalbard. Etter forskrift til lov om miljøvern på Svalbard skal planprogrammet i konsekvensutredninger som gjelder uttak og undersøkelser av mineralske ressurser, forelegges DMF før endelig vedtak.

Bevilgning til virksomheten på Svalbard gis over eget budsjettkapittel i Svalbardbudsjettet, jf. omtale under Svalbardbudsjettets kap. 11 Bergmesteren.

DMF skal arbeide for at Norges mineralressurser forvaltes og utnyttes til beste for samfunnet og legge grunnlag for økt verdiskaping basert på en forsvarlig og bærekraftig utvinning og bearbeiding av mineraler. DMF skal legge til rette for vekst i mineralnæringen gjennom god og effektiv saksbehandling og bidra til at mineralvirksomhet skjer ut fra en avveining av flere ulike samfunnshensyn, inklusiv annen næringsvirksomhet, miljø og kulturminneverdier.

Det er fastsatt følgende hovedmål for etatens virksomhet:

• sørge for forsvarlig og bærekraftig forvaltning av mineralressurser

• redusere miljømessige konsekvenser av tidligere mineraluttak

• sørge for forsvarlige sikringstiltak

• styrke kommunikasjon, kompetansebygging og brukerorientering

• sørge for forsvarlig og bærekraftig forvaltning av mineralressurser på Svalbard

Resultater 2015

Forvaltning

Overgangsordningen for mineralloven gikk ut ved årsskiftet 2014/2015. DMF mottok et stort antall søknader om driftskonsesjon ved overgangsordningens utløp. Dette har ført til en svært lang saksbehandlingskø. Bevilgningen ble økt med 5 mill. kroner i revidert budsjett 2015, noe som har gjort det mulig å iverksette flere effektiviseringstiltak og øke saksbehandlingskapasiteten innen konsesjonsbehandling og planbehandling. Antall tildelte driftskonsesjoner er doblet i 2015 i forhold til tidligere år. Antall tildelte konsesjoner forventes å øke ytterligere i 2016. Ved utgangen av 2015 hadde DMF mottatt 215 søknader om driftskonsesjon mot 410 i 2014. I løpet av 2015 ble det ferdigbehandlet 74 saker mot 34 i 2014.

Som følge av mineralloven har også antall objekter som etaten skal holde tilsyn med, økt betraktelig fra noen hundre til flere tusen objekter. Dette skyldes bl.a. at etaten har fått det formelle ansvaret for uttak av pukk og grus. DMFs tilsynsvirksomhet i 2015 er sterkt redusert som følge av manglende kapasitet. Arbeid knyttet til rapportering og oppfølging av avvik som er identifisert ved tidligere års tilsynsvirksomhet og behandling av søknader om driftskonsesjon, er prioritert framfor nye, fysiske tilsyn. Fysiske tilsyn er prioritert ved mistanke om fare for liv og helse.

DMF gjennomfører en omfattende omstillingsprosess for å utvikle en moderne, effektiv og enhetlig mineralforvaltning. Viktige oppgaver i 2015 har vært å utvikle intern infrastruktur for å ivareta samfunnsoppgaven på en best mulig måte med tilgjengelige ressurser. Dette omfatter utvikling av nye tekniske løsninger i tillegg til utvikling av kompetanse, kapasitet, og arbeidsprosesser i DMF.

Miljøtiltak

Miljødirektoratet har fastsatt en handlingsplan for forurensningstiltak i gruveområder med antatt størst forurensningsrisiko. I samarbeid med Miljødirektoratet vurderer DMF ytterligere tiltak i disse og andre områder hvor det har vært mineralutvinning.

Løkken: Miljødirektoratet har gitt Nærings- og fiskeridepartementet pålegg om å iverksette forurensningsbegrensende tiltak ved Løkken Gruver. Miljødirektoratet har gitt tilslutning til tiltaksplan for Løkken og DMF har ansvar for gjennomføring av tiltaksplanen. Med utgangspunkt i resultater fra 2014 er det i 2015 gjennomført detaljert kartlegging. Arbeidet har avdekket et behov for renovering og ombygging av eksisterende anlegg. Forslag til renoveringstiltak er utarbeidet og delvis prosjektert.

Folldal: Klima- og miljødepartementet har pålagt Nærings- og fiskeridepartementet å gjennomføre tiltak for å redusere forurensningen fra gruveområdet i Folldal. Målingene viser at metallavrenningen fortsatt ligger over kravet fra forurensningsmyndighetene. I 2015 har DMF fortsatt arbeidet med en helhetlig tiltaksplan for Folldal. Norges geotekniske institutt (NGI) fikk i oppdrag å utrede tiltaksløsninger for Folldal. NGI ferdigstilte sin rapport medio desember 2015. DMF har oversendt sin vurdering av tiltaksalternativene fra NGIs rapport til Nærings- og fiskeridepartementet. Tiltaksplanen skal sendes på høring, og endelig konklusjon fra Nærings- og fiskeridepartementet skal oversendes Miljødirektoratet for vurdering.

Sulitjelma: I tråd med pålegg fra Miljødirektoratet har DMF fortsatt arbeidet med å overvåke vannkvaliteten, et arbeid som også inkluderte biologiske undersøkelser. Hovedprioritet for arbeidet har vært å kartlegge kilder og disse kildenes betydning for metalltransporten ut i Langvatnet. I tillegg er også kontrollmålingsprogrammet for Sulitjelma revidert. NGI fikk i oppdrag å utrede tiltaksløsninger, inkl. kostnadsoverslag for Sulitjelma. NGI ferdigstilte sin rapport medio desember 2015. DMF arbeider med ytterligere undersøkelser tilknyttet tiltaksalternativene fra NGI, for å utarbeide en helhetlig tiltaksplan for gruveområdet.

Sikring

DMF påser at undersøkelsesarbeider og uttak av mineralske ressurser gjennomføres i samsvar med minerallovens krav og godkjente driftsplaner. DMF har utarbeidet en prioritert liste over områder hvor det er vurdert å være et sikringsbehov. Arbeider med rehabilitering/nyetablering av gjerder etc. var prioritert i 2015. Seks prosjekter ble ferdigstilt og det ble satt i gang to prosjekter som forventes ferdigstilt i 2016. På grunnlag av innmeldte sikringsbehov er det utredet og vurdert tiltak i fem områder med gruver/mineraluttak.

Kommunikasjon og brukerorientering

DMF har arbeidet med å forbedre og utvikle en mer brukervennlig hjemmeside. Den er tilpasset mobile enheter og ble lansert i juni 2015. Det er lagt til rette for overgang til fulldigital kommunikasjon via SvarUt-tjenesten, og for innrapportering av driftsrapporter til DMF via «MinSide». DMF arbeider med effektiviseringstiltak, bl.a. ved å se på muligheter til å etablere forenklede krav til driftsplaner for små, enkle uttak av byggeråstoffer.

Når det gjelder etatens virksomhet på Svalbard, vises det til omtale i Svalbardbudsjettet.

Vurdering av måloppnåelse

Samlet sett mener departementet at DMF i all hovedsak nådde sine fastsatte mål i 2015. Det er fortsatt store utfordringer knyttet til kapasitet og behov for ytterligere kompetanse i etaten før DMF er i stand til å håndtere arbeids- og ansvarsområder på en fullt ut effektiv måte.

Prioriteringer 2017

Innenfor tildelte ressurser vil DMF i 2017 prioritere reduksjon av saksbehandlingskøen for søknader om driftskonsesjon, og øke saksbehandlingskapasiteten for bedre å kunne ivareta hensynet til mineralske ressurser i planprosesser.

DMF skal videreføre arbeidet med digital utvikling av og i etaten. DMF vil starte opp et prosjekt «Mineraler for alle», som er et ledd i DMFs arbeid for å legge til rette for vekst i mineralnæringen. Det skal bidra til at mineralske ressurser ivaretas bedre i offentlig arealplanlegging, og vil medføre betydelige besparelser for aktører som ønsker å etablere ny mineralutvinning, samt effektivisere interne oppgaver i DMF.

Direktoratet skal, så langt råd er, øke tilsynsaktiviteten og gjennomføre miljøtiltak i områder med nedlagte gruver.

Budsjettforslag 2017

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 43,6 mill. kroner. Dette er en økning på 5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2016 og vil gi rom for å øke bemanningen ytterligere og til videre IKT-utvikling. På Svalbardbudsjettet for 2017 foreslås det i tillegg bevilget 1,8 mill. kroner under kap. 11 Bergmesteren, til drift av virksomheten på Svalbard.

Staten eier et område på Raudsand i Nesset kommunei Møre og Romsdal etter hjemfall av tidligeregruveaktivitet. Området er i dag leid ut ogleietaker ønsker å kjøpe eiendommen. Gjennomføring av salgsprossen og eventuelt salg vil trolig ikke kunne ferdigstilles i 2016. Det foreslås derfor at fullmakten videreføres i 2017, jf. forslag til vedtak XV.

Post 30 Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 6,9 mill. kroner på posten. Midlene vil bli brukt til sikring av farlige gruveåpninger, til tiltak for å redusere forurensningen fra gamle gruveområder og til vedlikehold og kontroll med tidligere gjennomførte forurensningstiltak. I tillegg vil deler av bevilgningen bli benyttet til arbeidet med nødvendige vedlikeholds- og sikringstiltak på gamle gruvebygninger som eies av Nærings- og fiskeridepartementet.

Post 31 Miljøtiltak Løkken, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 24,6 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke kostnader knyttet til gjennomføring av tiltak i samsvar med tiltaksplan for Løkken gruver. Det foreslås å videreføre øvre ramme på 190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken, jf. forslag til vedtak XI.

Kap. 3906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Post 01 Leie av bergrettigheter og eiendommer

Inntektene kommer fra leie av bergrettigheter og utleie av gruveeiendommer. Det foreslås en bevilgning på 100 000 kroner. Det foreslås også at bortfeste av gruver til museale formål kan skje vederlagsfritt, jf. forslag til vedtak XII.

Post 02 Behandlingsgebyrer

Inntektene kommer fra behandlingsgebyr for undersøkelses- og utvinningssøknader. Det foreslås en bevilgning på 750 000 kroner.

Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Vedrørende 2016:

Ved St.vedt. 17. juni ble posten økt med 100 mill. kroner, jf. Prop. 122 S og Innst. 400 S (2015–2016).

Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning

Tilskuddsordningen tiltak for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs skal sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske arbeidstakere til sjøs og sikre rederiene konkurransedyktige rammevilkår. Tilskuddsordningen kompenserer delvis for kostnadsulempen ved å sysselsette arbeidstakere fra Norge/EØS. Ordningen innebærer at rederiene mottar refusjon tilsvarende summen av innbetalt inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for mannskap innenfor ordningen.

Sjøfartsdirektoratet forvalter ordningen på grunnlag av forskrift om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, oppdragsbrev og veiledninger fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet.

Ordningen omfatter:

• tilskudd for arbeidstakere på skip i NOR

• tilskudd for arbeidstakere på petroleumsskip i NOR

• tilskudd for arbeidstakere på passasjerskip i utenriksfart i NOR

• tilskudd for arbeidstakere som inngår i skipets sikkerhetsbemanning på skip i NOR som betjener strekningen Bergen-Kirkenes

• tilskudd for arbeidstakere som inngår i skipets sikkerhetsbemanning på seilskip i NOR

• tilskudd for arbeidstakere på skip i NIS

• tilskudd for arbeidstakere som inngår i skipets sikkerhetsbemanning på NIS passasjerskip i utenriksfart (ikke trådt i kraft)

• tilskudd for arbeidstakere på NIS konstruksjonsskip

Som en del av oppfølgingen av regjeringens maritime strategi har det i 2016 blitt gjort omfattende endringer av ordningen. Endringene er godkjent av EFTAs overvåkningsorgan (ESA), med unntak av tilskudd for arbeidstakere som inngår i skipets sikkerhetsbemanning på NIS passasjerskip i utenriksfart. Notifiseringen av denne ordningen er utsatt. Bakgrunnen er at ESA har åpnet sak mot Norge knyttet til fartsområdeavgrensningene disse skipene har i dag. Som følge av denne saken har det ikke vært mulig for ESA å ta stilling til notifisering av tilskuddsordning for disse skipene.

Resultater 2015

Antall sjøfolk i ordningen har vært relativt stabilt. Det gjennomsnittlige antallet tilskuddsberettigede arbeidstakere i ordningen var om lag 11 900, 130 rederier og 400 skip. Samlet tilskuddsutbetaling i 2015 var om lag 1,7 mrd. kroner. Offshore-segmentet sysselsetter klart flest arbeidstakere og står også for størstedelen av utbetalingene i ordningen.

Rederier som omfattes av tilskuddsordningen bidrar til tiltak for opplæring av arbeidstakere til sjøs og har krav om et visst antall opplæringsstillinger om bord gjennom året. Rederiene innbetaler 500 kroner per arbeidstaker omfattet av ordningen per måned til kompetansefondet under Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse. Fondets utbetalinger har bidratt til en positiv utvikling i antall opplæringsstillinger, med økning fra om lag 1 000 opplæringsplasser i 2004 til om lag 3 000 ved utgangen av 2015.

Budsjettforslag 2017

Tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs er en regelstyrt ordning der rederiene har rett på og mottar refusjon av innbetalt inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for tilskuddsberettigede arbeidstakere til sjøs på skip i NOR/NIS som omfattes av ordningen.

Regjeringen foreslår å justere grensen for maksimal utbetaling i tråd med forventet prisvekst i 2017. Dette innebærer at grensen for maksimal utbetaling til petroleumsskip i NOR, NIS passasjerskip i utenriksfart3 og NIS konstruksjonsskip økes fra 208 000 kroner til 212 000 kroner per tilskuddsmottaker per år.

Antallet arbeidstakere til sjøs omfattet av ordningen synes å øke noe i 2017 sammenlignet med 2016, og det legges til grunn at om lag 12 100 arbeidstakere vil omfattes av tilskuddsordningen i 2017. Økningen skyldes i hovedsak at ordningen i 2016 er styrket ved at maksimumstaket er fjernet for flere av segmentene. Det gjennomsnittlige lønnsnivået for arbeidstakere omfattet av ordningen har også økt.

Budsjettvirkningen for 2017 vil i stor grad påvirkes av utviklingen i antall tilskuddsberettigede arbeidstakere til sjøs og lønnsnivået til disse. Det foreslåtte bevilgningsbeløpet skal dekke utbetalinger av tilskudd for 6. termin i 2016 (november–desember) og for 1. til 5. termin i 2017 (januar–oktober).

På denne bakgrunn foreslås bevilget 2 100 mill. kroner for 2017.

Kap. 910 Sjøfartsdirektoratet

Oppgaver og mål

Norsk sjøfartsadministrasjon ivaretas gjennom Sjøfartsdirektoratet. Direktoratet er forvaltnings- og tilsynsmyndighet for fartøy med norsk flagg og utenlandske fartøy i norske farvann. Direktoratet ivaretar også funksjonen som realregister gjennom skipsregistrene Norsk Internasjonalt Skipsregister – NIS og Norsk Ordinært Skipsregister – NOR.

Sjøfartsdirektoratet har utarbeidet ny strategiplan som gjelder fra 1. januar 2016. Den nye strategiplanen har som overordnet mål Sjøfartsdirektoratet skal være den foretrukne maritime administrasjonen. Målet med strategien er å videreutvikle direktoratet som en kundeorientert, effektiv og kompetent organisasjon. Direktoratet skal tilby konkurransedyktige tjenester slik at næringen velger norsk flagg.

Sjøfartsdirektoratets hovedoppgaver er:

• forvalte og utvikle norsk og internasjonalt regelverk på skipsfartsområdet

• registrere fartøy og rettigheter i fartøy og markedsføre Norge som flaggstat

• føre tilsyn med bygging og drift av norskregistrerte fartøy og deres rederier og utstede sertifikater til fartøy

• føre tilsyn med og fremme gode arbeids- og levevilkår på fartøy, utstede sertifikater for sjøfolk og føre tilsyn med norske maritime utdanningsinstitusjoner

• føre tilsyn med utenlandske fartøy i norske havner

• forvalte tilskuddsordninger på skipsfartsområdet

• overvåke risikobildet og registrere og følge opp ulykker til sjøs

• holdningsskapende og forebyggende arbeid innen sjøsikkerhet

Sjøfartsdirektoratet har hovedkontor i Haugesund og sju regioner med tilsynskontorer langs kysten. Direktoratet disponerte til sammen 322,5 årsverk per 1. oktober 2015.

Hoveddelen av direktoratets virksomhet er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. I saker som gjelder forurensning fra skip og vern av det marine miljøet, er direktoratet underlagt Klima- og miljødepartementet. Direktoratet bistår Kystverket bl.a. med skipsteknisk kompetanse under oljevernaksjoner, Petroleumstilsynet med å håndheve petroleumsloven på norsk sokkel, og Statens havarikommisjon for transport i forbindelse med skipsulykker.

Målene er at:

• Sjøfartsdirektoratet skal være en kundeorientert og effektiv administrasjon

• Sjøfartsdirektoratet skal være synlig, kompetent og anerkjent

• Sjøfartsdirektoratet skal arbeide for høy sikkerhet for liv, helse og miljø og materielle verdier.

Resultater 2015

Sikre og miljøvennlige fartøy

Sjøfartsdirektoratet arbeider for sikre og miljøvennlige fartøy og for å redusere fartøysulykker gjennom internasjonalt regelverksarbeid, dokumentkontroll, revisjoner og tilsyn av norske og utenlandske skip og annet forebyggende arbeid.

Direktoratet registrerer ulykker på eller med norske fartøy (NIS/NOR) samt ulykker med utenlandske fartøy i norske farvann. Det var i 2015 en moderat økning i antallet registrerte ulykker sammenliknet med 2014. Antallet skipsulykker økte fra 257 i 2014 til 263 i 2015, mens antallet personulykker har økt fra 216 i 2014 til 233 i 2015. Det totale antallet ulykker i 2015 (496) er fortsatt lavere enn gjennomsnittet for de fem foregående årene (506).

Det ble i 2015 registrert åtte dødsfall i forbindelse med ulykker på næringsfartøy, hvorav seks skjedde på norske fartøy og to på Bahamasregistrerte fartøy.

Det ble i 2015 registrert 37 dødsfall knyttet til bruk av fritidsfartøy. Dette er en økning på ni omkomne sammenlignet med 2014. Gjennomsnittet for tiårsperioden 2005–2015 er 33 omkomne per år. Direktoratet har i 2015 fulgt opp tiltaksplan for holdningsskapende arbeid for fritidsfartøy, og gitt tilskudd på om lag 800 000 kroner til ulike sjøvett-tiltak. Fra 1. mai 2015 har det vært krav om at alle som er i fritidsbåter under åtte meter skal ha på egnet flyteutstyr når båten er i fart.

Sjøfartsdirektoratets inspeksjons- og revisjonsvirksomhet er et sentralt virkemiddel for å opprettholde en høy sikkerhetsstandard på norske skip. Det har vært høy tilsynsaktivitet i 2015, og samtlige sertifikatinspeksjoner og revisjoner ble gjennomført innen avtalt tid. Det er påbegynt revisjoner av fiskefartøy etter den internasjonale normen for sikkerhetsstyring (ISM) i 2015.

Som følge av risikokartlegginger har arbeidsulykker og arbeidsforhold om bord vært et prioritert område i 2015. Det er også gjennomført analyser av svovelinnholdet i bunkers.

Sjøfartsdirektoratet legger stor vekt på sikringsarbeidet (security) for norsk skipsfart. Bl.a. gjennomfører direktoratet kontinuerlige vurderinger av trusselbildet i samarbeid med Politiets sikkerhetstjeneste. Direktoratet deltar med representanter i nasjonale og internasjonale fora, og er hovedansvarlig for å følge opp alt EU-relatert maritimt sikringsarbeid.

Det har også i 2015 vært høy aktivitet i skipsbyggingsnæringen, med nybygg og ombygging av fartøy i Norge og utlandet. I nybyggsegmentet er det en stagnasjon i offshore, mens det er noe økning i nybygg og ombygginger av fartøy til bruk innen vindkraftindustrien, havbruk og fiskeri. Sjøfartsdirektoratet får gode tilbakemeldinger fra næringen på omleggingen til elektroniske tjenester og prosjektstyring av nybygg.

Det ble i 2015 gjort vedtak om å utstede overtredelsesgebyr i 72 av totalt 74 varslede saker. Det ble ikke fattet vedtak om tvangsmulkt.

Sjøfartsdirektoratet har også i 2015 deltatt i det internasjonale arbeidet i FNs sjøfarts-organisasjon IMO med å utvikle regelverk for å redusere forurensende utslipp fra skip til luft og vann, medregnet klimautslipp.

Sjøfolks kompetanse og velferd

Sjøfartsdirektoratet har stor pågang av søknader om utstedelse, fornying og påtegning av personlige sertifikater, jf. tabellen over. Direktoratet la i 2014 om produksjonen av sertifikater til mer elektroniske løsninger. Videre har direktoratet fra 2015 tatt i bruk elektronisk saksbehandling for sertifikater/påtegninger for sjøfolk med utenlandske sertifikater. Omleggingene innebærer en betydelig forenkling for direktoratets kunder og har blitt godt mottatt.

Direktoratet har gjennom revisjoner og annen oppfølging ført kontroll med at skoler og kurssenter som inngår i den maritime utdanningen, oppfyller internasjonale minimumskrav og relevant EU-regelverk.

Sjøfartsdirektoratet har gjennomført sertifiseringer etter ILOs konvensjon om sjøfolks arbeids- og levevilkår (MLC) og inspeksjoner på aktuelle fartøy. Sjøfartsdirektoratet har i også i 2015 arbeidet med å videreutvikle dagens velferdstjeneste til en moderne tjeneste med vekt på elektroniske løsninger og helse og trivsel for sjøfolk.

Sjøfartsdirektoratet forvalter tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. Det vises til omtalen under kap. 909.

NIS og NOR skal være attraktive kvalitetsregistre

NIS og NOR er realregistre hvor samfunnsoppdraget er å sikre rettsvern og realkreditt. En betydelig flåte under norsk flagg og en kompetent sjøfartsadministrasjon er viktig for norsk verdiskaping og for å sikre innflytelse i internasjonale myndighetsfora. Gjennom en betydelig flåte kan Norge også bidra til raskere ikrafttredelse av nye internasjonale konvensjoner.

Direktoratets saksbehandlingstid i saker om skipsregistrering har i 2015 vært innenfor måltallet om at mottatte dokumenter behandles samme dag, og kvaliteten på registrene er gode. Det har i 2015 vært en økning i antall skip i NIS og NOR. For nærmere beskrivelse av utviklingen vises det til figur 4.5 over utvikling i antall skip i norskkontrollert flåte fra 2008 til 2016 i kategoriomtalen for 17.10.

Rederiene kan fritt velge hvilke land de ønsker å registrere sine fartøy i. Framveksten av internasjonale kommersielle skipsregistre i de senere år har medført at rederier defineres som kunder som registrene konkurrerer om. Dette gjør at Sjøfartsdirektoratet er konkurranseutsatt, og at service, brukervennlighet og kompetanse hele tiden blir målt mot kvaliteten på tjenestene i andre lands sjøfartsadministrasjoner. Direktoratet har derfor arbeidet målrettet for å bedre sine tjenester slik at Norge fortsatt skal ha en attraktiv sjøfartsadministrasjon og for å markedsføre NIS nasjonalt og internasjonalt. Bl.a. har direktoratet de siste årene prioritert forenkling, brukervennlighet og service overfor sine kunder og brukere. Det har ført til kortere saksbehandlingstid, bedre digitale tjenester og tettere dialog med rederier, sjøfolk og andre.

Som en del av satsingen er det gjennomført omfattende utviklingstiltak for å modernisere IT-tjenestene. Det foreligger i dag digitale løsninger for dokumenter for skipsregistrering, søknader om fartøyssertifikater, personellsertifikater, refusjon i henhold til nettolønnsordningen og rapportering av ulykker. I forbindelse med nybygg kan rederier og verft få tilgang til egne prosjekter gjennom Sjøfartsdirektoratets elektroniske Næringsportal. I 2015 ble ny digital løsning for sertifikat/påtegning av sertifikat for utenlandske sjøfolk lansert. Tjenesten gir stor tidsmessig innsparing for næringen og direktoratet. Direktoratet har også etablert sikker Digital postkasse for næringsdrivende (Altinn) for vedtak knyttet til tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk/refusjonsutbetaling. Sjøfartsdirektoratet har i 2016 startet et større IKT-prosjekt for å effektivisere tjenestene til NIS/NOR Skipsregistret, bl.a. gjennom modernisering av saksbehandlingssystemer og digitalisering av en rekke skjemaer. Sjøfartsdirektoratet vil med dette kunne levere flere nye hovedprodukter til næringen. Det vil i de neste årene være behov for kontinuerlig forbedring og utvikling for at Sjøfartsdirektoratets IKT-systemer skal fungere optimalt.

Sjøfartsdirektoratet arbeider også, i dialog med næringen, med å forenkle det maritime regelverket.

Sjøfartsdirektoratet har et sertifisert kvalitetssystem og et system for internrevisjon.

Vurdering av måloppnåelse

Samlet sett mener departementet at Sjøfartsdirektoratet i all hovedsak nådde sine mål i 2015.

Prioriteringer 2017

Sjøfartsdirektoratet skal i 2017 legge vekt på forenkling for den maritime næringen gjennom gode digitale og lett tilgjengelige tjenester, dialog og et tilstrekkelig, klart og brukervennlig regelverk.

Sjøfartsdirektoratet skal også arbeide for å markedsføre Norge som flaggstat for å få flere rederier til å velge NIS og NOR. Direktoratet skal møte behovet for omstilling til grønt skifte og nye innovative løsninger i skipsfartsnæringen med å videreutvikle den tekniske maritime kunnskapen og sikre at direktoratet har tilstrekkelig personell med slik kompetanse. Målet er en forutsigbar og effektiv prosess for myndighetsbehandling av skip som bygges med slik innovativ teknologi.

Sjøfartsdirektoratet skal være en synlig og tydelig pådriver i det internasjonale regelverksarbeidet for sikkerhet og miljø gjennom å delta i organisasjoner som IMO, ILO, Paris MoU og EU.

Budsjettforslag 2017

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 381 mill. kroner for 2017. Bevilgningen skal dekke lønns- og pensjonsutgifter og andre ordinære driftsutgifter i Sjøfartdirektoratet. Bevilgingene er noe lavere enn i 2016 og skyldes en kraftig nedgang i sertifikatsøknader og søknader om påtegning av utenlandske sertifikater sammenlignet med 2016. Nedgangen henger sammen med at overgangsperioden for oppdatering av sertifikat i henhold til revidert STCW-konvensjon går ut 31. desember 2016. Bevilgningen ble oppjustert for 2016 og blir nå derfor parallelljustert ned igjen med 10 mill. kroner, jf. kap. 3910, post 02.

I tillegg foreslås en parallelljustering på 5 mill. kroner under kap. 910, post 01 og kap. 3910, post 01, grunnet økt nybyggingsaktivitet i utlandet og økning i antall uklassede NIS skip, behov for forhåndsgodkjenning av ny teknikk og nye systemer forut for byggemelding og ikrafttredelse av Polarkoden 1. januar 2017 og skipsutstyrsdirektiv som medfører nye tilsynsaktiviteter og kontrolloppgaver.

Det foreslås en fullmakt til å overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekter under kap. 3910, post 03, jf. forslag til vedtak II, 1.

Andre utgifter

Sjøfartsdirektoratets utgifter knyttet til arbeid med deler av regelverket på miljøområdet, utarbeidelse og oppfølgning av forvaltningsplaner mv., belastes under Klima- og miljødepartementets kap. 1422, post 21.

Kap. 3910 Sjøfartsdirektoratet

Post 01 Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR, og post 04 Gebyrer for skip i NIS

Skip i NOR (Norsk Ordinært Skipsregister) er i hovedsak underlagt kontroll av Sjøfartsdirektoratet. Gebyrene gir ikke full dekning for kontrollutgiftene. Gebyrene for skip og flyttbare innretninger i NOR omfatter førstegangsgebyr, årsgebyr, gebyr for flyttbare innretninger, andre NOR-gebyr og gebyr for registrering av NOR-skip i Skipsregistrene.

Gebyrene for skip i NIS (Norsk Internasjonalt Skipsregister) skal minst dekke virksomhetens kontrollutgifter og i tillegg norsk bidrag til IMO og andre utgifter knyttet til IMO-arbeidet. Gebyrene omfatter førstegangsgebyr, årsgebyr, andre NIS gebyr og gebyr for registrering av NIS-skip i Skipsregistrene.

Anslaget for kap. 3910, post 01 er noe usikkert grunnet lavere aktivitet i oljenæringen. Det vises også til omtale under kap. 910, post 01.

Det foreslås en bevilgning på 186,1 mill. kroner under post 01 og 44,5 mill. kroner under post 04.

Post 02 Maritime personellsertifikater

Posten omfatter personlige sertifikater og obligatorisk båtførerbevis. Det antas om lag 1400 norske sertifikatsøknader og om lag 7 000 søknader om påtegning av utenlandske sertifikater i 2017. Dette er en kraftig nedgang fra 2016 og henger sammen med at overgangsperioden for oppdatering av sertifikater i henhold til revidert STCW- konvensjon utgår per 31.12.2016. Bevilgningen foreslås redusert med 10 mill. kroner, jf. omtale under kap. 910, post 01. Videre forventes at det avlegges om lag 20 000 båtførerprøver i 2017.

Det foreslås en bevilgning på 13,9 mill. kroner under posten.

Post 03 Diverse inntekter

Posten omfatter bl.a. refusjoner for oppdrag fra Petroleumstilsynet og Kystverket.

På denne bakgrunn foreslås en bevilging på 400 000 kroner. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 910, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Post 86 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

På bakgrunn av bestemmelse i skipssikkerhetsloven har Sjøfartsdirektoratet hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på loven. Sjøfartsdirektoratet har hjemmel i skipssikkerhetsloven § 50 til å ilegge tvangsmulkt. Tvangsmulkt kan ilegges dersom pålegg ikke er innfridd innen den pålagte fristen som er gitt i vedtaket. Det foreslås en bevilgning på 4,8 mill. kroner. Det understrekes at anslaget er usikkert.

Kap. 911 Konkurransetilsynet

Vedrørende 2016:

Ved St.vedt. 17. juni ble post 23 økt med 0,5 mill. kroner, jf. Prop. 122 S og Innst. 400 S (2015–2016)

Vedrørende 2017:

Fra 2017 innfører Regjeringen en forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse (SPK) for de virksomhetene som ikke betaler premie i dag. De berørte virksomhetene er gjennom budsjettforslaget kompensert for anslåtte økte utgifter. For Konkurransetilsynet utgjør dette om lag 10,5 mill. kroner.

Videre er bevilgningen på post 23 foreslått flyttet til kap. 912, post 01.

Oppgaver og mål

Konkurransetilsynet skal bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å fremme konkurranse i næringslivet. Konkurransetilsynet fører tilsyn med konkurranseforholdene og håndhever konkurranseloven og EØS-konkurranseloven. Ved overtredelse av lovens forbudsbestemmelser kan Konkurransetilsynet ilegge overtredelsesgebyr. Konkurranseloven forbyr samarbeid som begrenser konkurransen og misbruk av dominerende stilling. Bedrifter har plikt til å melde fusjoner og oppkjøp til Konkurransetilsynet, og tilsynet kan gripe inn mot konkurranseskadelige oppkjøp og fusjoner. Tilsynet kan påpeke konkurransebegrensende virkninger av offentlige ordninger og reguleringer og fremme forslag med sikte på å styrke konkurransen.

Konkurransetilsynet er et statlig forvaltningsorgan, men er sikret uavhengighet ved håndhevingen av konkurranseloven gjennom lovbestemte begrensninger i departementets instruksjonsrett. Konkurransetilsynet har fram til våren 2017 det administrative ansvaret for virksomheten til Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) som behandler klager på offentlige innkjøp. Med opprettelsen av Konkurranseklagenemnda våren 2017 flyttes det administrative ansvaret for KOFA fra Konkurransetilsynet til et nytt, felles sekretariat for KOFA, Konkurranseklagenemnda og fire nemnder under Kulturdepartementet (se nærmere omtale under kap. 912).

Konkurransetilsynet og KOFA disponerte samlet 109 årsverk per 1. oktober 2015. Etaten flyttet inn i nye lokaler i Bergen sommeren 2016. Leiekontrakten for tilsynets tidligere lokaler løper til sommeren 2017. Tilsynet har til nå ikke lykkes med å få leid ut de gamle lokalene. Konkurransetilsynet arbeider for å minimere utgiftene til tomgangsleie, som må dekkes innenfor tilsynets budsjettrammer.

Det er satt følgende mål for Konkurransetilsynets virksomhet:

• effektiv håndheving av konkurranseloven med tilhørende forskrifter og EØS-konkurranseloven

Resultater 2015

Håndheving av konkurranseloven

Konkurransekriminalitet

I 2015 brukte Konkurransetilsynets tre fagavdelinger 30 pst. av sine ressurser til å undersøke mulige brudd på konkurranselovens forbud mot konkurransebegrensende samarbeid og utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling. Etterforskningsaktiviteten har vært høy, med to bevissikringer og 45 forklaringsopptak. Konkurransetilsynet fattet to vedtak om overtredelsesgebyr i 2015 og er godt i gang med flere saker som behandles videre i 2016.

Våren 2015 fikk tilsynet medhold i Borgarting lagmannsrett i en sak fra 2011 om anbudssamarbeid om pasienttransport for Oslo Universitetssykehus. Lagmannsretten reduserte likevel overtredelsesgebyrene, og dommen er anket inn for Høyesterett. I 2015 behandlet Borgarting lagmannsrett også vedtaket fra 2013 der to asfaltselskap ble ilagt overtredelsesgebyr for å ha samarbeidet ulovlig, og ga tilsynet fullt medhold. Dommen er rettskraftig etter at Høyesterett avviste anken. Det forsterker de preventive virkningene av konkurranseloven ved å gi et kraftfullt signal om at alvorlige brudd på konkurransereglene blir strengt sanksjonert.

Foretakssammenslutning

I 2015 ble omtrent 40 pst. av ressursene i fagavdelingene brukt til behandling av saker relatert til fusjoner og oppkjøp. Konkurransetilsynet har hatt fokus på å avslutte saker så tidlig i prosessen som mulig, og å ha en effektiv dialog med partene. Tilsynet grep inn i fem foretakssammenslutninger i 2015, hvorav flere gjaldt strukturendringer i store, konsentrerte markeder med salg direkte til forbrukere. Inngrepene i markedene for bl.a. dagligvarer, drivstoff og mobiltjenester antas å ha gunstige direkte virkninger for forbrukerne i form av økt kvalitet, lavere priser og bedre utvalg.

Konkurransetilsynets pålegg om salg av ICA-butikker ved Coop Norges oppkjøp av ICA Norge verner konkurransen og unngår prisøkning i dagligvaremarkedet. Ved pålagt salg av bensinstasjoner unngås økning av priser og økt fare for koordinering i drivstoffmarkedet. Konkurransen i telekommarkedet vernes gjennom sikring av bygging av et tredje nett.

I henhold til konkurranseloven § 19 er det forbudt å gjennomføre meldepliktige fusjoner og oppkjøp før Konkurransetilsynet har behandlet saken (gjennomføringsforbudet). Tilsynet har fattet to vedtak om overtredelsesgebyr grunnet brudd på gjennomføringsforbudet. Vedtak om gjennomføringsforbud har preventiv effekt, og sikrer at foretakssammenslutninger blir meldt. Konkurransetilsynet fikk medhold i den første rettsaken om brudd på gjennomføringsforbudet. Saken er anket.

Særskilte markeder

I løpet av 2015 har Konkurransetilsynet også drevet markedsovervåkning og analyser av mulige konkurranseregulerende virkninger av offentlige tiltak. Denne aktiviteten har resultert i en rapport om avfallsmarkedet. I tillegg har tilsynet publisert en rapport om boligmarkedet.

De nordiske konkurransemyndighetene har undersøkt konkurransesituasjonen i avfallssektoren, og sett på utfordringer og mulige løsninger for å skape en mer effektiv sektor. Konkurranse brukes i for liten grad i avfallssektoren, noe som medfører høye kostnader og begrenset innovasjon. Rapporten fremmer forslag til tiltak som vil kunne forbedre ressursbruken og bidra til at målene for gjenvinning kan nås mer effektivt.

Markedsrapporten om konkurransen i boligmarkedet viser at svak konkurranse er en av årsakene til at det bygges for få nye boliger og at boligprisene øker. Tilsynet har også undersøkt om offentlige reguleringer og planprosesser i kommunene kan være til hinder for en effektiv konkurranse i boligmarkedet. Rapporten har bidratt til å synliggjøre behovet for endringer i regelverket, og regjeringen har foreslått flere formelle endringer i plan- og bygningsloven etter rapporten ble lagt fram.

Effektiv saksbehandling i sekretariatet til KOFA

KOFA-sekretariatets hovedprioritet ved inngangen til 2015 var å oppnå en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på tre måneder i alle saker. Dette ble oppnådd i april 2015. Det er viktig for partene som har saker hos KOFA og for KOFAs egen legitimitet, at saksbehandlingstiden er kort. I 2015 avgjorde KOFA totalt 181 saker, sammenlignet med 276 i 2014. Antall innkomne klagesaker steg litt, fra 131 saker i 2014 til 140 i 2015.

Vurdering av måloppnåelse

En samlet vurdering av oppnådde resultater viser at Konkurransetilsynet og KOFA har oppnådd hovedmålene for 2015. Resultatrapporteringen viser at det har vært høy aktivitet totalt sett i tilsynet i 2015. Konkurransetilsynet ble også rangert best av de nordiske tilsynene i en måling foretatt av Global Competition Review. Stadfesting av vedtak i retten og få klagesaker viser også at det har vært høy kvalitet på saksbehandlingen. Det høye aktivitetsnivået gir sammen med streng sanksjonering et klart signal til foretak om at brudd på konkurransereglene ikke tolereres. Bedrifter ser at reglene blir håndhevet effektivt, noe som bidrar til å opprettholde sunn konkurranse i markedene. Det å påvirke bedrifters atferd slik at de innretter seg etter konkurransereglene er et viktig indirekte resultat av håndhevingen.

Prioriteringer 2017

Konkurransetilsynet vil også i 2017 ha som hovedprioritet å håndheve konkurranselovens forbuds- og inngrepsbestemmelser på en slik måte at lovbrudd sanksjoneres raskt og effektivt. Videre skal Konkurransetilsynet være synlige på en måte som bidrar til å fremme konkurranse og forhindre konkurranseskadelig atferd.

Budsjettforslag 2017

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 108,3 mill. kroner for 2017. Bevilgningen skal dekke lønns-, pensjons- og andre driftsutgifter.

Kap. 3911 Konkurransetilsynet

Vedrørende 2016:

Ved St.vedt. 17. juni ble det opprettet en ny post 87 Overtredelsesgebyr, med en bevilging på kr 100 000, jf. Prop. 122 S og Innst. 400 S (2015–2016).

Vedrørende 2017:

Bevilgningene på post 01 og 04 er for 2017 foreslått flyttet til kap. 3912, post 01 og 02.

Post 03 Refusjoner og andre inntekter

Inntektene på denne posten gjelder bl.a. eksterne refusjoner til Konkurransetilsynet for kurs og konferanser. Det foreslås en bevilgning på 200 000 kroner på posten i 2017.

Post 86 Lovbruddsgebyr

Konkurransetilsynet kan ilegge gebyr for bl.a. brudd på konkurranselovens forbud mot konkurransebegrensende samarbeid, forbud mot utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling og påbudet om alminnelig melding av foretakssammenslutninger. Etter at EØS-konkurranseloven og konkurranseloven av 2004 ble vedtatt, kan Konkurransetilsynet også ilegge gebyr ved brudd på de tilsvarende bestemmelsene i EØS-avtalens artikkel 53 og 54. Ved de mest alvorlige bruddene kan det ilegges gebyr på inntil 10 pst. av den årlige omsetningen til et foretak.

For å tvinge fram etterlevelse av et enkeltvedtak etter konkurranseloven, kan Konkurransetilsynet gi tvangsmulkt som løper inntil forholdet er rettet opp. Det samme gjelder for å sikre at pålegg om å gi opplysninger etter kravene i loven blir oppfylt.

Det er knyttet stor usikkert til den samlede summen for gebyr og tvangsmulkt. Det foreslås en bevilgning på 100 000 kroner i 2017.

Kap. 912 Klagenemndssekretariatet

Vedrørende 2017:

Fra 2017 innfører Regjeringen en forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse (SPK) for de virksomhetene som ikke betaler premie i dag. De berørte virksomhetene er gjennom budsjettforslaget kompensert for anslåtte økte utgifter. For Klagenemndssekretariatet utgjør dette om lag 1 mill. kroner.

Oppgaver og mål

Regjeringen foreslår å opprette et felles sekretariat for ny Konkurranseklagenemnd, Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) og fire nemnder under Kulturdepartementet, henholdsvis Medieklagenemnda, Stiftelsesklagenemnda, Lotterinemnda og Frivillighetsregisternemnda. Dette innebærer at KOFAs sekretariat skilles ut fra Konkurransetilsynet, som det er underlagt i dag. Klagenemndssekretariatet vil gi en mer robust og kostnadseffektiv organisasjon enn om sekretariatene etableres hver for seg. Dette vil også kunne gi stordriftsfordeler. Alle sekretariatsfunksjonene krever hovedsakelig juridisk saksforberedelse, og selv om nemndene har ulike oppgaver, er de faglige synergiene på sekretariatsnivå klare. Regjeringen utreder videre spørsmålet om en større sammenslåing av klageorganer på lengre sikt.

Klagenemndssekretariatet opprettes som et eget forvaltningsorgan, underlagt Nærings- og fiskeridepartementet sitt etatsstyringsansvar og delfinansiert fra Kulturdepartementet. Sekretariatet vil være et underordnet organ til Konkurranseklagenemnda, KOFA og de fire nemndene under Kulturdepartementet, som alle har instruksjonsmyndighet over sekretariatet. Sekretariatet vil overta dagens sekretariatsfunksjoner i KOFA og de fire nemndene under Kulturdepartementet. Sekretariatet vil bestå av om lag 11-13 årsverk, inkludert en sekretariatsleder.

Konkurranseklagenemnda og nemndene under Kulturdepartementet

Stortinget har vedtatt å opprette en uavhengig klagenemnd med ansvar for overprøving av alle vedtak etter konkurranseloven, jf. Prop 37 L (2015–2016) og Innst. 192 L (2015–2016). Bakgrunnen er regjeringserklæringen av 7. oktober 2013:

«regjeringen vil styrke Konkurransetilsynet som selvstendig myndighetsorgan og fjerne regjeringens rolle som ankeinstans for Konkurransetilsynet ved å etablere en uavhengig klagenemnd for konkurranse.»

Konkurranseklagenemnda vil overprøve Konkurransetilsynets vedtak som i dag klagebehandles i Nærings- og fiskeridepartementet, og vedtak om overtredelsesgebyr som i dag prøves direkte for domstolene. Dette er ment å gi en spesialisert, uavhengig og enhetlig klagebehandling før klagevedtakene kan prøves av domstolene. Konkurranseklagenemnda blir organisert som et uavhengig forvaltningsorgan, men i tråd med kravene til uavhengig tribunal for prøving av straff etter Den europeiske menneskerettskonvensjon. For å redusere samlet saksbehandlingstid i konkurransesaker, skal nemndsvedtakene bringes direkte inn for lagmannsretten, og klagebehandlingen i nemnda er en forutsetning for dette. Klagenemnda er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet sitt etatsstyringsansvar. Nemnda opprettes i Bergen våren 2017 med en nemndsleder og fem til sju nemndsmedlemmer.

Lotterinemnda er klageinstans for Lotteritilsynets vedtak etter lotteriloven og forskrifter etter loven samt vedtak etter forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner (fastsatt med hjemmel i Stortingets budsjettvedtak). Den er også klageinstans for vedtak om grasrotandel etter forskrift om grasrotandel og vedtak om tilskudd etter forskrift om tilskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner fra spilleoverskuddet til Norsk Tipping. Frivillighetsnemnda er klageinstans for alle vedtak Frivillighetsregisteret treffer med hjemmel i frivillighetsregisterloven. Medieklagenemnda er klageinstans for enkeltvedtak i Medietilsynet, og avgjør klagesaker om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester (kringkastingsloven), mediestøtte (stortingets budsjettvedtak/forskrifter), vern av barn og unge (lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram mv.), og opplysningsplikt (lov om åpenhet om eierskap i medier). Stiftelsesklagenemnda er klageinstans for enkeltvedtak fra Stiftelsestilsynet, og avgjør klager på vedtak fattet av Stiftelsestilsynet i medhold av stiftelsesloven, dekningsloven, arvelova og samvirkelova, med mindre noe annet følger av særskilt lovbestemmelse. Se Prop. 1 S (2016–2017) for Kulturdepartementet for mer informasjon.

Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA)

Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) er et uavhengig tvisteløsningsorgan som behandler klager på offentlige innkjøp. Brudd på lov om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrifter kan klages inn for KOFA. Organet består av en nemnd på ti regjeringsoppnevnte jurister og et sekretariat. I 2015 avgjorde KOFA totalt 181 saker. Det er naturlig å forvente at antallet saker vil øke framover på grunn av vedtatte endringer i anskaffelsesregelverket, som etter planen vil tre i kraft 1. januar 2017. For det første får nemnda tilbake kompetansen til å ilegge overtredelsesgebyr i saker om ulovlige direkte anskaffelser. For det andre vil de som får medhold i sine klager, få tilbakebetalt klagegebyret forutsatt at visse vilkår er oppfylt. Disse regelverksendringene antas å føre til at flere ser seg tjent med å klage til KOFA.

For rapportering om KOFAs resultater i 2015, se eget avsnitt under kap. 911 Konkurransetilsynet.

Prioriteringer 2017

Hovedprioriteringen til Klagenemndssekretariatetvilvære å etablere og drifte et velfungerende og effektivt sekretariat for Konkurranseklagenemnda, KOFA og fire nemnder under Kulturdepartementet – Medieklagenemnda, Stiftelsesklagenemnda, Lotterinemnda og Frivillighetsregisternemnda. Konkurranseklagenemnda vil ha som hovedprioritet å behandle påklagde vedtak fattet av Konkurransetilsynet.

Budsjettforslag 2017

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 17,7 mill. kroner for 2017. Bevilgningen skal dekke lønns-, pensjons- og andre driftsutgifter for drift av Klagenemndssekretariatet. Videre skal bevilgningen dekke honorarer og andre utgifter til Konkurranseklagenemnda og KOFA. Forslag til bevilgning på posten omfatter kun Nærings- og fiskeridepartementets andel av finansieringen av Klagenemndssekretariatet. Kulturdepartementets andel av finansieringen av Klagenemndssekretariatet og honorarer og andre utgifter for Medieklagenemnda, Stiftelsesklagenemnda, Lotterinemnda og Frivillighetsregisternemnda budsjetteres inntil videre fortsatt over Kulturdepartementets budsjett.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3912, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1.

Kap. 3912 Klagenemndssekretariatet

Post 01 Klagegebyr

Inntektene på denne posten er klagegebyr for Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Det foreslås en bevilgning på 1,1 mill. kroner i 2017.

Det foreslås også en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 912 post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Post 02 Refusjoner og andre inntekter

Inntektene på denne posten er bl.a. eksterne refusjoner til Klagenemnda for offentlige anskaffelser for kurs og konferanser. Det foreslås en bevilgning på 200 000 kroner i 2017.

Post 87 Overtredelsesgebyr

Stortinget har vedtatt ny anskaffelseslov som gir Klagenemnda for offentlige anskaffelser(KOFA) myndighet til å ileggeovertredelsesgebyr for ulovlige direkte anskaffelser. Regelverket forventes å tre i kraft 1. januar 2017. Nemnda hadde slik kompetanse fram tilen lovendring 1. juli 2012. Gjeninnføring av kompetansentil KOFA antas å ha preventiv virkning.Dette vil kunne redusere omfanget av ulovligedirekte anskaffelser og styrke konkurransen. Deter stor usikkerhet ved anslaget for overtredelsesgebyr.På dette grunnlag foreslås det en bevilgningpå 100 000 kroner i 2017.

Kap. 915 Regelrådet

Vedrørende 2017:

Fra 2017 innfører Regjeringen en forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse (SPK) for de virksomhetene som ikke betaler premie i dag. De berørte virksomhetene er gjennom budsjettforslaget kompensert for anslåtte økte utgifter. For Regelrådet utgjør dette om lag 600 000 kroner.

Oppgaver og mål

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), Riksrevisjonen og OECD har kritisert kvaliteten på konsekvensvurderingene, bl.a. for næringslivet, når nytt regelverk fremmes. Regjeringen etablerte derfor Regelrådet som et faglig uavhengig forvaltningsorgan i desember 2015.

Regelrådet skal vurdere om konsekvensene for næringslivet av nye regler er tilstrekkelig kartlagt og om reglene er utformet slik at de oppnår målene til en relativt sett lav kostnad for næringslivet. Ut fra et vidt syn på reguleringsarbeidet skal rådet bidra til at næringslivet ikke påføres unødvendige belastninger. Det er de minste bedriftene som relativt sett bruker mest ressurser på oppfølging av kravene som næringsreguleringen stiller, og det er derfor disse som vil ha størst nytte av at forenklingsperspektivet ivaretas når nye lover og forskrifter fremmes. Regelrådet skal gi generell veiledning til forvaltningen om utarbeidelse av konsekvensvurderinger, og rådet kan bistå ansvarlig departement i arbeidet med å vurdere konsekvenser av EØS-relevant regelverk. Rådet er administrativt underlagt Nærings- og fiskeridepartementet, men er faglig uavhengig i sine rådgivende uttalelser.

Rådet har fire medlemmer og et fast sekretariat. Sekretariatet, som er lokalisert i Hønefoss, ble etablert 1. april 2016 med fem ansatte. Regelrådet startet behandling av saker 1. juni 2016.

Prioriteringer 2017

Regelrådet skal i 2017 videreutvikle arbeidet med hovedoppgavene som er å avgi uttalelser om høringsforslag av særlig relevans for næringslivet og utarbeide veiledningsmateriell. En viktig oppgave er arbeidet med rådets første årsrapport der rådet skal gi vurderinger knyttet til forvaltningens etterlevelse av ny utredningsinstruks og kartlegge effektene av Regelrådets uttalelser i saker der man har vesentlige innvendinger.

Regelrådet er for øvrig et faglig uavhengig organ som selv velger hvilke saker man velger å gi uttalelser i og hvilke saksområder av relevans for næringslivet som prioriteres.

Budsjettforslag 2017

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 8,6 mill. kroner til drift av Regelrådet i dets første fulle driftsår. Midlene skal dekke lønn og pensjon til de ansatte ved sekretariatet, tjenestekjøp, honorering av rådsmedlemmer, husleie og andre driftsutgifter.

Kap. 917 Fiskeridirektoratet

Vedrørende 2015:

Midlene som ble bevilget på post 22 for 2016 og som foreslås bevilget på samme post i 2017, ble i 2015 bevilget på kap. 928, post 21.

Vedrørende 2017:

Fra 2017 innfører Regjeringen en forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse (SPK) for de virksomhetene som ikke betaler premie i dag. De berørte virksomhetene er gjennom budsjettforslaget kompensert for anslåtte økte utgifter. For Fiskeridirektoratet utgjør dette om lag 34,6 mill. kroner på post 01.

Oppgaver og mål

Fiskeridirektoratet er det sentrale rådgivende og utøvende forvaltningsorganet for fiskeri- og havbruksnæringen. Fiskeridirektoratets hovedmål er å fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø. De faglige oppgavene i Fiskeridirektoratet er delt i tre virksomhetsområder; havressursforvaltning, havbruksforvaltning og marin arealforvaltning. Fiskeridirektoratet er også leverandør av norsk offisiell statistikk knyttet til fiskeri og havbruk.

Direktoratet har hovedkontor i Bergen og regionkontor i Tromsø, Bodø, Ålesund, Måløy og Egersund. Fiskeridirektoratet disponerte 376 årsverk per 1. oktober 2015.

Direktoratet har følgende mål for de tre virksomhetsområdene sine:

Havressursforvaltning

• Regelverk og reguleringsmodeller som sikrer en bærekraftig forvaltning og lønnsomhet i fiskeriene

• Høsting i overenstemmelse med fastsatte nasjonale og internasjonale reguleringsbestemmelser

Havbruksforvaltning

• Kunnskapsbasert regelverk som er forutsigbart og enhetlig for næringsutøverne

• Risikobasert tilsyn som fremmer en lønnsom og bærekraftig havbruksnæring

Marin arealforvaltning

• En balansert og bærekraftig utnyttelse av kystsonen, med utviklingsmuligheter for marine næringer

Fiskeridirektoratet skal regulere og kontrollere fiske og fangst på en måte som balanserer høsting og beskyttelse av ressursene på en framtidsrettet måte.

Fiskeridirektoratet skal bidra til at havbruksnæringen kan utnytte kystens produksjonspotensial på en framtidsrettet måte, og at konflikter med annen viktig utnyttelse av kystområder blir minst mulig.

Fiskeridirektoratet skal innhente de nødvendige råd og kunnskapsstøtte for å sikre et godt faglig fundament for sin forvaltning fra Havforskningsinstituttet, NIFES, Nofima og Veterinærinstituttet innenfor bevilgningene disse mottar fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Fiskeridirektoratet skal ha en organisasjon som sikrer kompetansen og gode fagmiljøer, samtidig som det er viktig å sikre tilstedeværelse på kysten. Videre skal direktoratet sikre en rasjonell og fleksibel bruk av sine ressurser, med sikte på å styrke havbruksforvaltningen uten å svekke fiskeriforvaltningen.

Resultater 2015

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) gjennomførte høsten 2014 en evaluering av Fiskeridirektoratet, jf. omtale i Prop. 1 S (2015–2016) Nærings- og fiskeridepartementet. Departementet besluttet, med basis i rapporten fra Difi og et forslag fra fiskeridirektøren, å endre organiseringen i direktoratets regionkontorer. Den nye organiseringen trådte i kraft 1. januar 2016.

Den nye organiseringen av Fiskeridirektoratet innebærer at antall regioner er redusert fra sju til fem. Region Nord består av tidligere regioner Finnmark og Troms med regionkontor i Tromsø. Region Nordland er beholdt uendret med Bodø som regionkontor. Region Midt består av tidligere regioner Trøndelag og Møre og Romsdal med regionkontor i Ålesund. Region Vest er beholdt uendret med regionkontor i Måløy og region Sør er beholdt uendret med regionkontor i Egersund.

De tidligere regionkontorene i Vadsø og Trondheim er videreført som kontorsteder. I forhandlinger med organisasjonene er antall kontorsteder redusert fra 23 til 15, slik at direktoratet etter omorganiseringer vil være lokalisert på 20 ulike steder langs kysten. Den nye organiseringen vil ikke medføre færre regionalt ansatte, men noen har fått endrede oppgaver og/eller arbeidsted.

En sammenligning av tidsbruken per virksomhetsområde for 2010 fram til 2015 viser nedgang i årsverk brukt på havressursforvaltning, marin arealforvaltning og støtte og en økning i årsverk brukt på havbruksforvaltning. Dette er i tråd de prioriteringene som er gjort.

Havressursforvaltning

Fiskeridirektoratet har de siste årene fokusert mer på risikobasert kontroll av fiskeriene. Sammen med kontrolletatene Kystvakten og salgslagene har direktoratet utarbeidet og vedtatt en nasjonal strategisk risikovurdering som lå til grunn for utøvelsen av kontroll i 2015.

I 2015 har Fiskeridirektoratet arbeidet videre med å ta i bruk elektroniske verktøy der ulike rapporteringskrav skal sammenholdes automatisk for å få en mer effektiv risikovurdering av mulige ulovlige uttak og omsetning av fisk.

Ny landingsforskrift trådte i kraft 1. januar 2015 med krav om elektronisk føring av landings- og sluttsedler for alle fiskere og mottakere av fisk. I løpet av året har Fiskeridirektoratet arbeidet med en effektiv implementering av de nye kravene i landingsforskriften. Arbeidet er videreført i 2016.

Bestandstabellen og fiskeritabellen er to verktøy som er sentrale for den marine ressursforvaltningen. Bestandstabellen gir en indikatorbasert beskrivelse av bl.a. tilstand og økologisk og økonomisk betydning av bestandene i norske farvann, mens fiskeritabellen gir oversikt over de ulike fiskeriene og en vurdering av nødvendige tiltak overfor det enkelte fiskeri.

Fiskeridirektoratet har i 2015 fokusert spesielt på rekefisket i Nordsjøen og Skagerrak for å redusere utkast av reker under kommersielt minstemål. Det er innført nye tekniske reguleringer for rekefisket i disse områdene, og det har pågått et FoU-arbeid i regi av ordningen med fiskeforsøk og utviklingstiltak for å finne fram til seleksjonssystemer for å sortere ut småreker.

I Barentshavet er det nå en rekordhøy torskebestand takket være målrettede forvaltningstiltak og gode oppvekstsvilkår. Utfordringene i fisket er at det med enkelte redskapstyper, som trål og snurrevad, til tider tas for store fangster som medfører økt risiko for utkast og uønsket fiskedødelighet. I 2015 fortsatte Fiskeridirektoratet arbeidet med praktiske fiskeforsøk ved bruk av fangstbegrensningssystem i fisket med stormasket trål og med snurrevad.

Fiskeridirektoratet følger de ulike fiskeriene tett gjennom året og justerer kvoter og andre reguleringselementer i dialog med næringen og andre involverte. Det er utstrakt kontakt og samarbeid med kontrollmyndighetene i andre land for å følge opp etablerte fiskerireguleringer og bekjempe ulovlig fiske. Dette gjelder særlig land i EU og Russland. Kontrollsamarbeidet med EU skjer gjennom arbeidsgruppe for kontroll av pelagiske fiskerier som er gitt mandat gjennom fiskeriavtalen mellom Norge og EU, kontrollsamarbeidsgruppe om fiskeriene i Skagerrak og bilaterale kontrollavtaler med en rekke av landene i EU. Arbeidet i regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner og andre internasjonale fora om kontrollspørsmål er også svært viktig. Samarbeidet med Russland foregår gjennom oppdrag gitt av den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, med observatørbesøk og analyse av det årlige uttaket av torsk og hyse.

Fiskeridirektoratet samarbeider med Havforskningsinstituttet for å vurdere rødåtas økologiske betydning. Hittil har det bare foregått et begrenset forsøksfiske etter rødåte. Fiskeridirektoratet har oversendt et forslag til forvaltningsplan til departementet, og departementet vil arbeide videre med dette.

Havbruksforvaltning

Fiskeridirektoratet har gjennom eget arbeid som tildelingsmyndighet for tillatelser til akvakulturvirksomhet og oppfølging av fylkeskommunenes arbeid med tildelings- og lokalitetsklareringer, samt tilsynsmyndighet etter akvakulturloven, en sentral rolle i gjennomføring av regjeringens politikk knyttet til vekst i havbruksnæringen.

I 2015 kom første versjon av elektronisk søknadsskjema for akvakultur, der næringsutøvere fra og med september kunne søke digitalt. Forventet effekt av dette er at søknadsbehandlingen blir mer effektiv, både i fylkeskommunene, hos sektormyndighetene og internt i Fiskeridirektoratet. Gjenbruk av opplysninger og raskere digitale prosesser er nøkkelord i denne sammenhengen.

Direktoratet har i 2015 prioritert tilsyn med rømming, mangelfull etterlevelse av vilkår i tillatelser, biomasseoverskridelser, mangelfull rapportering og uakseptabel miljøtilstand. I tillegg til økt innsats på spesifikke tilsynsområder har direktoratet også gjort mer gjennomgripende endringer. De viktigste er en styrkning av bemanningen med teknisk kompetanse, utvikling av et nytt og heldekkende kontroll- og tilsynssystem for akvakulturtilsyn og ressurskontroll (SAGA) og styrket arbeidet med erfaringsformidlingen overfor akvakulturnæringen.

Fiskeridirektoratet har videreutviklet verktøy for å innhente og formidle kunnskap og erfaringer som havbruksnæringen kan legge til grunn i sitt internkontrollsystem. I samarbeid med næringsaktør, Havforskningsinstituttet og Sintef er det laget og lagt ut rapporter med ny kunnskap som beskriver årsaker til rømmingshendelser.

Marin arealforvaltning

Kartverktøy og kartfestede data er viktig for Fiskeridirektoratets mulighet for effektiv forvaltning.

Direktoratet er i ferd med å ferdigstille et arbeid for å standardisere geodata i samsvar med geodataforskriften. Det vil gi kommuner, etater og andre brukere enklere tilgang til Fiskeridirektoratets geodata i ulike kartformat.

Direktoratet har jobbet videre med å tilrettelegge data for publisering i kart, bl.a. gjennom prosjekt Kartlegging av biologisk mangfold – kyst, hvor data fra prosjektet er publisert i Miljødirektoratets naturdatabase og Fiskeridirektoratets kartløsning. Resultatene fra prosjektet er viktige for andre pågående forsknings- og forvaltningsprosjekter. Et annet prosjekt er Mareanos geodatagruppe som har vurdert bedre samordning av marine data i Norge Digitalt. Et tredje prosjekt er direktoratets kartlegging av arter og bestander, hvor innsamlet kunnskap er viktig med tanke på best mulig forvaltning av kystområdene.

En viktig del av arbeidet med marin arealforvaltning er å ivareta fiskeri- og havbruksnæringens interesser i planprosesser i kystsonen og i arbeidet med forvaltningsplaner for havområdene. Direktoratet har dessuten rollen som sektormyndighet i arbeidet med å følge opp vannforskriften.

Fornying og brukerretting

I 2015 prioriterte Fiskeridirektoratet arbeidet med å videreutvikle og modernisere interne registre, særlig registre knyttet til havressursforvaltning. Det er utviklet en rekke tjenester opp mot akvakulturregisteret for å medvirke til å sikre likebehandling, bedre effektivitet og bedre kvalitet i saksbehandlingen.

Fiskeridirektoratet har i 2015 videreført arbeidet med å gjøre digitale skjema tilgjengelige på fiskeridir.no. Videre har direktoratet gjort tilgjengelig en mobil løsning for digital innmelding av fangst fra kystflåten – Kystfiskeappen.

Arbeidet med å modernisere kvoteavregningssystemet for å øke datakvaliteten knyttet til fartøy-, fangst- og restkvoter har vært prioritert i 2015.

Vurdering av måloppnåelse

Samlet sett mener departementet at Fiskeridirektoratet hadde god måloppnåelse i 2015 uten vesentlige avvik. Departementet er spesielt tilfreds med direktoratets arbeid med forbedringene i IKT-løsningene de siste årene. Det er imidlertid fortsatt behov for videreutvikling på dette området.

Prioriteringer 2017

I 2017 vil Fiskeridirektoratet prioritere arbeidet med å ta ut effektene av de organisatoriske endringene i etaten som er iverksatt. Det er også viktig å prioritere arbeidet med økt digitalisering og forenkling. Arbeidet med å styrke havbruksforvaltningen skal fortsette. Direktoratets driftsbevilgning foreslås økt for å ivareta dette.

Fiskeridirektoratet vil være en sentral bidragsyter, når spørsmålene om fellesforvaltningen med EU i Nordsjøen og kyststatsforhandlingene på de pelagiske bestandene utredes som konsekvens av folkeavstemningen i Storbritannia om landets forhold til EU (Brexit).

Fiskeridirektoratet vil delta i en arbeidsgruppe som gjennomfører et forprosjekt for avklaring av realistiske og hensiktsmessige mål for en opptrappingsplan for ressursforskningen som kan bidra til større grad av flerbestandsforvaltning, slik at det utarbeides et strategidokument for dette.

Budsjettforslag 2017

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 407,7 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke lønn, pensjon og andre driftsutgifter. Direktoratets havbruksforvaltning foreslås styrket med 12,5 mill. kroner for å følge opp iverksetting av det nye systemet for regulering av produksjonsvekst og tilsyn med dette. Samtidig foreslås direktoratets øvrige virksomhet redusert med 2,5 mill. kroner slik at netto økning utgjør 10 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3917, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1. Dette gjelder refusjoner fra andre statsetater knyttet til salg av registre m.m.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke utgifter til ordningen for fiskeforsøk og utvikling og den marine delen av Program for kartlegging av biologisk mangfold.

Det foreslås en bevilgning på 10,5 mill. kroner. Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3917, post 22, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 22 Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

Bevilgningen motsvares av inntekter fra fiskeriforskningsavgiften, jf. kap. 5574, post 74. Avgiften er hjemlet i havressurslovens § 55 og skal dekke deler av kostnadene ved å skaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltningen.

Det foreslås en bevilgning på 67,8 mill. kroner på posten. Videre foreslås det at de fire utgiftsbevilgningene som er knyttet til fiskeriforskningsavgiften, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 5574, post 74, jf. forslag til vedtak II, 3.

Kap. 3917 Fiskeridirektoratet

Vedrørende 2016:

Ved St.vedt. 17. juni 2016 ble post 13 økt med 206 mill. kroner, jf. Prop. 122 S og Innst. 400 S (2015–2016).

Post 01 Refusjoner og diverse inntekter

Inntektene på denne posten er refusjoner fra andre statsetater og inntekter knyttet til salg av registre m.m. Det fremmes forslag om å bevilge 100 000 kroner på posten i 2017. Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 917, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Post 05 Saksbehandlingsgebyr

Inntektene på denne posten omfatter gebyr knyttet til saksbehandling innenfor hele direktoratets ansvarsfelt. I tillegg føres gebyr for kjøperregistrering og innmeldingsgebyr i Merkeregisteret på denne posten. Det fremmes forslag om å bevilge 17,5 mill. kroner i 2017.

Post 13 Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner

I regjeringens forslag til revidert budsjett 2016 ble det lagt til grunn at den grønne oppdrettskonsesjonen som ikke ble tatt i bruk, ikke skulle lyses ut. I Finanskomiteens innstilling er det imidlertid en flertallsmerknad som ber regjeringen utlyse denne konsesjonen. Utlysing og tildelingsprosess vil ta noe tid, og det regnes som sannsynlig at både innbetaling av vederlag og utbetaling av kommunenes andel av vederlaget først vil skje i 2017.

Vederlaget for konsesjonen er fastsatt til 10 mill. kroner. Siden dette er en ny utlysing etter 1. januar 2016, skal fordelingen av vederlaget følge retningslinjene for havbruksfondet, jf. omtale i Prop. 122 S (2015–2016). Dette innebærer at 80 pst. av vederlaget for tillatelsen skal fordeles til kommuner og fylkeskommuner etter den fordelingsnøkkelen som er fastsatt.

Det foreslås derfor en bevilgning på 10 mill. kroner i 2017.

Post 22 Inntekter ordningen fiskeforsøk og utvikling

Posten gjelder fangstinntekter og andre inntekter knyttet til ordningen for fiskeforsøk og utvikling. Det fremmes forslag om å bevilge 4,4 mill. kroner på posten i 2017. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 917, post 21 og forslag til vedtak II, 1.

Post 86 Forvaltningssanksjoner

Inntektene vil kunne variere fra år til år avhengig av bl.a. bevegelse i saksmassen, klagebehandling og rettsoppgjør. Det fremmes forslag om å bevilge 1 mill. kroner i 2017.

Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

Post 72 Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur

Det foreslås en bevilgning på 29,6 mill. kroner i 2017. Inntekten fra sektoravgiften dekker en del av statens kostnader knyttet til kontroll og tilsyn med havbruk.

Post 73 Årsavgift Merkeregisteret

Det foreslås en bevilgning på 8,55 mill. kroner i 2017. Inntektene fra sektoravgiften dekker en del av statens kostnader knyttet til drift og vedlikehold av merkeregisteret og bruk av registret til statistikk- og forvaltningsformål.

Post 74 Fiskeriforskningsavgift

Posten omfatter inntekter fra fiskeriforskningsavgiften som ble innført i 2014 som følge av omleggingen av ordningen med kvoter til forskningsformål. Det foreslås en bevilgning på 236 mill. kroner i 2017. Dette er en økning på 37,5 mill. kroner i forhold til 2016 og skyldes oppdaterte anslag for førstehåndsomsetningen for 2017. Avgiften kreves inn av fiskesalgslagene i forbindelse med avregning til fisker av oppgjør for levering.

Inntekten motsvares av utgifter på fire budsjettposter, jf. tabellen nedenfor.

Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten slik at eventuelle merinntekter kan motsvares av tilsvarende økte utgifter under de fire nevnte utgiftspostene, jf. forslag til vedtak II, 3.

Kap. 919 Diverse fiskeriformål

Vedrørende 2015:

Midlene som ble bevilget på post 76 for 2016 og som foreslås bevilget på samme post i 2017, ble i 2015 bevilget på kap. 928, post 21.

Vedrørende 2016:

Ved St.vedt. 17. juni 2016 ble post 60 økt med 417,8 mill. kroner, jf. Prop. 122 S og Innst. 400 S (2015–2016).

Post 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

Posten gjelder kommunenes og fylkeskommunenes andel av vederlag for tildelte oppdrettstillatelser. Formålet med tilskuddet er at kommuner som stiller arealer til disposisjon for havbruksnæringen skal oppleve positive ringvirkninger fra aktiviteten. I sin behandling av Meld. St. 16 (2014–2015) bestemte Stortinget at kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet skal få 80 pst. av inntektene fra både vederlag for nye tillatelser og vekst på eksisterende tillatelser. De resterende 20 pst. tilfaller staten.

Ved Stortingets behandling av Meld. St. 16 (2014–2015) ble regjeringen bedt om, i forbindelse med statsbudsjettet 2016, å legge fram forslag om et havbruksfond som skal fordele kommunenes og fylkeskommunenes inntekter fra vederlagene fra nye konsesjoner og vekst på eksisterende, og legge fram en vurdering av de mest tjenlige fordelingsnøklene for å sikre en rimelig fordeling av inntektene til alle kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet. Regjeringen la fram forslag til fordeling i Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016. Forslaget innebærer at kommunal sektors andel deles inn i to potter til fordeling mellom kommuner og fylkeskommuner, fordelt med henholdsvis 87,5 og 12,5 pst.

I 2013 ble det utlyst 45 nye tillatelser til lakse- og ørretoppdrett. Én av de tildelte tillatelsene ble ikke tatt i bruk. Denne tillatelsen blir lyst ut på nytt i 2016. Det legges til grunn at innbetaling av vederlag og utbetaling av kommunenes andel av vederlag først vil skje i 2017. Vederlaget for den ene konsesjonen er fastsatt til 10 mill. kroner. Siden dette er en ny utlysing etter 1. januar 2016, skal fordelingen av vederlaget følge retningslinjene for havbruksfondet. Dette vil gi en inntekt på 7 mill. kroner til kommunene og 1 mill. kroner til fylkeskommunene.

Ordningen med variabel MTB-grense gjennom året tilbys mot et vederlag på 1,5 mill. kroner per tillatelse. Påmeldingsfristen for ordningen for tillatelser tildelt før 1. august 2016 var 1. september 2016, og 27 tillatelser er meldt på ordningen.

Det foreslås en bevilgning på 8 mill. kroner i 2017 for å dekke kommunenes og fylkeskommunenes del av vederlaget for konsesjonen som blir lyst ut på nytt i 2016.

Post 71 Tilskudd til velferdsstasjoner, kan overføres

Midlene på posten brukes til å delfinansiere velferdsstasjoner for fiskere drevet av Norges Fiskarlag og Den Indre Sjømannsmisjon. Det foreslås å bevilge 2,2 mill. kroner på posten i 2017, fordelt med 1,2 mill. kroner til Norges fiskarlag og 1 mill. kroner til Den Indre Sjømannsmisjon. Tilskuddet forvaltes av Fiskeridirektoratet.

Post 72 Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere

Sikkerhetsopplæring for fiskere er regulert av en egen forskrift med hjemmel i lov om sertifikatpliktige stillinger på norske skip, borefartøy og andre flyttbare innretninger på sjøen. Konvensjonen STCW-F som er vedtatt i FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) trådte i kraft i 2012 og gir føringer for opplæringen. Sjøfartsdirektoratet har ansvaret for fagplan og faglig kontroll med sikkerhetsopplæringen for fiskere.

Grunnleggende sikkerhetskurs for fiskere gjennomføres ved sikkerhetssentre. Det stilles som krav for å motta tilskudd at senteret har godkjenning av Sjøfartsdirektoratet for å gi grunnleggende sikkerhetskurs for fiskere. Tilskuddet fordeles som refusjon til sentrene ut fra hvor mange som gjennomfører og består kurs på det enkelte sikkerhetssenteret, slik at fiskere som gjennomfører sikkerhetskurs sikres lavere egenandel. Tilskuddet følger fiskeren og ikke sikkerhetssenteret. Fiskere som er 22 år eller yngre, får et større tilskudd slik at egenandelen blir lavere eller eventuelt faller helt bort. Fiskere som ikke står i Fiskermanntallet må dokumentere at de enten har fått jobb eller søker aktivt om å få jobb på et fiskefartøy. Tilskuddet forvaltes av Fiskeridirektoratet.

Resultater 2015

I 2015 var det til sammen 159 kursdeltakere som mottok tilskudd til grunnleggende sikkerhetskurs for fiskere mot 197 i 2014. Andelen kursdeltakere som var 22 år eller yngre var 32 pst.

Budsjettforslag 2017

Det foreslås å bevilge 2,1 mill. kroner på posten i 2017.

Post 74 Erstatninger, kan overføres

Midlene på posten skal dekke forskudd på erstatninger ved skade på fiskeredskaper, erstatninger med hjemmel i petroleumsloven kap. VIII, kompensasjon også ved ilandføring av skrot som ikke kommer fra oljeindustri og tap av fiskefelt. Ordningen omfatter erstatninger for direkte tap grunnet seismisk datainnsamling. Det foreslås en bevilgning på posten på 1,93 mill. kroner. Det foreslås å flytte 170 000 kroner av bevilgningen til kap. 917 Fiskeridirektoratet, post 01 Driftsutgifter. Dette tilsvarer beløpet som er brukt til administrasjon av ordningen de siste årene.

Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

Formålet med posten er å bidra til utvikling og økt lønnsomhet for fiskeri- og fangstnæringen. Tilskuddet skal også legge til rette for en variert flåte og desentralisert mottaksstruktur langs kysten og bidra til en helhetlig forvaltning av de marine ressursene.

Føringstilskudd

Føring er frakt av fisk fra ett område til et annet. Fiskesalgslagene har ulike føringsordninger og departementet gir gjennom føringstilskuddet bidrag til disse. Føringstilskuddet skal hjelpe til å opprettholde lokale fiskerimiljøer og en variert flåtestruktur, bidra til at ressursene utnyttes også i områder hvor det ikke er mottak i umiddelbar nærhet, samt bidra til en effektiv gjennomføring av fisket ved å føre fisk ut av overskuddsområder.

Nærings- og fiskeridepartementet fastsetter fordeling av tilskuddet på salgslag og ordninger etter forslag fra Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd. Tilskuddet administreres av fiskesalgslagene. Inkludert midler som ble overført fra 2014 var totalrammen for tilskuddet på ca. 27,1 mill. kroner i 2015. I 2016 er rammen på 33,2 mill. kroner i tilskudd til frakt av fisk og skalldyr.

Garantilott

Formålet med ordningen er å sikre fiskere en viss minsteinntekt i de ulike fiskeriene, dersom fisket av ulike årsaker skulle slå feil. Ordningen er hjemlet i forskrift om garantiordningen, og administreres av Garantikassen for fiskere.

Nivået på utbetalingene til garantilott har holdt seg stabilt de siste årene fram til 2016, da behovet for midler til ordningen gikk ned. I 2015 og 2016 ble det avsatt henholdsvis 3,2 og 1,35 mill. kroner til ordningen.

Selfangst

Formålet med tilskuddet til selfangst er å bidra til at de fastsatte kvotene på grønlandssel blir tatt, og å legge til rette for en mer lønnsom selfangstnæring. Målgruppen for ordningen er rederier og mottak for selprodukter. I 2015 ble det ikke gitt tilskudd til selfangst, men i 2016 ble det avsatt 2 mill. kroner til enkeltprosjekter for å øke lønnsomheten i næringen. Det er Fiskeridirektoratet som administrerer ordningen og utbetaler tilskuddene.

Det har gått ett fartøy på fangst i Vestisen i 2015 og 2016.

Tilskuddsordningen i det frie fisket etter kongekrabbe

Formålet med tilskuddsordningen i det frie fisket etter kongekrabbe er å begrense spredningen av kongekrabbe utenfor kvoteregulert område, vest for 26°Ø. Det utbetales tilskudd for fangst og mottak av kongekrabbe under en viss størrelse fangstet utenfor kvoteområdet. Kriteriene for tilskudd fastsettes årlig etter forslag fra Fiskeridirektoratet. Fiskeridirektoratet administrerer ordningen. I 2015 og 2016 ble det avsatt henholdsvis 390 000 og 600 000 kroner til ordningen.

Prioriteringer 2017

Tilskudd til føring av fisk vil bli prioritert.

Budsjettforslag 2017

Det foreslås å bevilge 36,2 mill. kroner på posten i 2017.

Post 76 Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres

Bevilgningen motsvares av inntekter fra fiskeriforskningsavgiften, jf. kap. 5574, post 74. Avgiften er hjemlet i havressurslovens § 55 og skal dekke deler av kostnadene ved å skaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltningen. Midlene på posten går til en tilskuddsordning for å finansiere kostnader til bruk av fartøy og andre ekstrakostnader ved toktbasert fiskeriforskning. Ordningen ble opprettet for å erstatte bortfall av inntekter som følge av omleggingen av forskningsfangstsystemet. Målgruppen for ordningen er norske forskningsinstitusjoner utenom fiskeriforvaltningen og norskregistrerte private aktører som kan bidra med å innhente kunnskapsgrunnlag for en bærekraftig høsting av de viltlevende marine ressursene. Fiskeridirektoratet forvalter ordningen etter et regelverk som er fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet.

Det foreslås å bevilge 22,1 mill. kroner på posten i 2017. Det foreslås at de fire bevilgningene som er knyttet til fiskeriforskningsavgiften, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 5574, post 74, jf. forslag til vedtak II, 3.

Post 79 Tilskudd til informasjon om ressursforvaltning, kan overføres

Midlene på posten benyttes til å fremme økt kunnskap, forståelse og aksept for bærekraftig forvaltning av levende marine ressurser, medregnet sjøpattedyr. Balansert og oppdatert kunnskap blir viktigere, fordi stadig flere prosesser i ulike internasjonale fora får økt påvirkning på fiskerisektoren. Arbeidet for å skape forståelse for en rasjonell utnyttelse av marine ressurser vil bli videreført. Det er fremdeles et problem at ulike arter, særlig sjøpattedyr, på ikke-vitenskapelig grunnlag utpekes som truede. Arbeidet med å gjøre vitenskapelige data og kunnskap om norsk ressursforvaltning tilgjengelig for beslutningstakere og publikum videreføres. Samarbeidet med organisasjoner som arbeider for en bærekraftig utnyttelse av naturens ressurser vil stå sentralt i dette arbeidet.

I 2015 ble det gitt 724 016 kroner i tilskudd til European Bureau of Conservation and Development.

Det foreslås å bevilge 820 000 kroner i 2017.

Programkategori 17.20 Forskning og innovasjon

Utgifter under programkategori 17.20 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 17.20 fordelt på postgrupper

Programkategori 17.20 omfatter bevilgninger til offentlige virkemidler for forskning og innovasjon i næringslivet. I tillegg bevilges midler til forvaltningsrettet marin forskning.

Næringsrettet forskning og innovasjon

Oppgaver og mål

Bevilgningene til forskning og innovasjon i næringslivet skal bidra til størst mulig verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer. For å oppnå dette målet på lang sikt er vi avhengige av vekstkraftige bedrifter og høy produktivitet i alle næringer. Dagens levestandard har kommet etter mange tiår med høy produktivitetsvekst, og en positiv velstandsutvikling vil avhenge av at vi fortsatt får mer ut av ressursene. Innovasjon og kunnskapsutvikling er sentralt for å få til dette.

Regjeringen legger til rette for omstilling mot et mer innovativt, kunnskapsintensivt og mangfoldig næringsliv. Regjeringens ambisjon er at Norge skal bli ett av de mest innovative landene i Europa.

Verdiskaping og produktivitetsvekst krever både fornyelse og forbedring. Virksomheter og entreprenører må ta i bruk ny kunnskap, bruke eksisterende kunnskap på nye måter, utvikle nye produkter og løsninger og finne nye bruksområder. Innovasjon er en samlebetegnelse for vellykket fornyelse og er den viktigste drivkraften for produktivitetsvekst. Uten innovasjon vil den økonomiske aktiviteten begrense seg til kjente metoder og produkter. Innovasjon er derfor nødvendig for å opprettholde og utvikle vår konkurranseevne og velstand.

Det meste av innovasjon i næringslivet foregår uten støtte fra det offentlige. Virksomheter investerer i forskning, innovasjon og utvikling fordi det lønner seg. Samtidig har det offentlige en viktig rolle i mange sammenhenger. Forskning og innovasjon er både ressurs- og kapitalkrevende, innsatsen har usikre gevinster, og noen gevinster går til andre enn dem som har betalt for investeringen. Dette kan føre til et lavere nivå på næringslivets satsinger på forskning og innovasjon enn det som samlet sett lønner seg for samfunnet. Det bevilges derfor midler til ordninger som gjør at næringslivet satser mer på fornyelse og forbedring enn det ellers ville gjort.

Verdiskaping og produktivitetsvekst er avhengig av at ressursene brukes der de kaster mest av seg. Vi kan få store produktivitetsgevinster av at arbeidskraft og kapital flyttes mellom bedrifter og næringer, fra de som er lavproduktive til de som er høyproduktive. For at produktiviteten skal kunne øke og verdiskapingen bli størst mulig, må norsk økonomi ha høy omstillingsevne.

En rekke faktorer har betydning for innovasjon i virksomhetene. Kunnskap, kompetanse, behov hos kunder, konkurransesituasjonen i markedene, initiativ blant medarbeiderne, internasjonalt samarbeid, tilgjengelig infrastruktur, institusjoner, regelverk, økonomiske rammebetingelser og mange andre forhold fremmer fornyelse og nye løsninger. En rekke politikkområder har derfor betydning for innovasjonsevnen, bl.a. utdannings- og forskningspolitikken, konkurransepolitikken, skattepolitikken, infrastrukturpolitikken, arbeidsmarkedspolitikken og politikk for offentlige innkjøp. Innovasjon krever et godt samspill mellom ulike aktører, og en helhetlig innovasjonspolitikk avhenger av samarbeid på tvers av mange departementer og politikkområder. Nærings- og fiskeridepartementet koordinerer regjeringens politikk for å legge til rette for innovasjon i norsk økonomi.

Aktører og virkemidler

Bevilgningene over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett til næringsrelevant forskning og innovasjon blir i hovedsak forvaltet av Innovasjon Norge, Siva SF, Patentstyret, Norsk design- og arkitektursenter, Norges forskningsråd, Norsk Romsenter, Nofima, Veterinærinstituttet, NIFES og Havforskningsinstituttet. I tillegg tildeler Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) midler til næringsrettet forskning og utvikling.

Norge deltar i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020. Horisont 2020 stimulerer norske aktører til forskning og innovasjonssamarbeid på tvers av landene i Europa. Norge deltar også i internasjonalt samarbeid om forskning og utvikling relatert til romvirksomhet i den europeiske romorganisasjonen ESA og EUs romprogrammer. I tillegg bidrar flere andre aktører og virkemidler til forskning og innovasjon. Til sammen utgjør disse aktørene et helhetlig virkemiddelapparat for næringsrelevant forskning og innovasjon.

Virkemidlene for forskning og innovasjon i næringslivet bidrar til infrastruktur, tilførsel av kapital, kompetanse og forskning. Figuren under illustrerer sammenhengene mellom målene om økt verdiskaping gjennom styrket omstillingsevne og vekstkraftige bedrifter og virkemidlene for forskning og innovasjon i næringslivet.

Virkemidler

Kapital

Virkemidlene for kapital bidrar til økt kapitaltilgang for bedrifter gjennom både direkte støtte og ved at støtten utløser privat kapital og kompetanse. Kapitalvirkemidlene omfatter lån, tilskudd, garantier og egenkapital.

Forskning

Virkemidlene for forskning utløser forsknings- og utviklingsaktiviteter. Dette kan føre til nye eller forbedrede produkter, tjenester og prosesser, eller at kunnskap blir utnyttet og videreutviklet i andre sammenhenger. Regjeringens FoU-virkemidler omfatter bl.a. skattefradrag, forskningsprogrammer, kommersialiseringsprogrammer og EUs rammeprogram for forskning og innovasjon (Horisont 2020).

Infrastruktur

Støtten til infrastruktur fremmer verdiskapende innovasjon og forskning. Virkemidlene inkluderer både fysisk infrastruktur og immateriell infrastruktur, som møteplasser, samarbeidsplattformer og tilgang til forskningsmiljøer med relevant kunnskap og kompetanse. Eksempler på virkemidler er eiendomsvirksomhet, inkubatorer, institutter, klyngeprogram, pilot- og demonstrasjonsanlegg, satellittsystemer, forskningsskip, forskningsstasjoner, tildeling av industrielle rettigheter og støtte til laboratorier.

Kompetansetiltak

Støtten til kompetansetiltak går til veiledning og rådgivning for å fremme verdiskapende innovasjons- og forskningsaktiviteter. I tillegg til rendyrkede kompetansetjenester inngår ofte veiledning og rådgivning som del av andre virkemidler. Det dreier seg eksempelvis om rådgivning som skal bidra til økt forretningsforståelse, økt forståelse for designmetodikk, utvikling av forskningsprosjekter og veiledning i hvordan bedriftene kan forvalte sine immaterielle verdier.

Romvirksomhet og særskilte nukleære aktiviteter

Det bevilges midler til romvirksomhet og rombasert infrastruktur. I tillegg til verdiskaping bidrar disse midlene til å løse samfunnsutfordringer knyttet til bl.a. samfunnssikkerhet og klima- og miljøutviklingen.

Det bevilges også midler til særskilte nukleære aktiviteter. Dette omfatter bevilgninger til Institutt for energiteknikk (IFE) for ledelse av et OECD-prosjekt innen atomsikkerhet (Haldenprosjektet), til drift av det kombinerte lageret og deponiet for lav- og mellomaktivt avfall i Aurskog-Høland (KLDRA Himdalen) og til norsk deltakelse i Euratoms strålevernprogram. I tillegg finansieres drift av Kjellerreaktoren innenfor IFEs basistilskudd fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Virkninger i bedriftene

Formålet med de offentlige virkemidlene for forskning og innovasjon er å utløse positive virkninger i virksomhetene som ikke ville vært utløst uten den offentlige innsatsen. For å få ønskede virkninger, må virkemidlene også fungere godt i samspill.

Lønnsomme investeringer

Virkemidlene skal bidra til at flere samfunnsøkonomisk lønnsomme innovasjonsprosjekter som ellers ikke ville blitt realisert, utløses i næringslivet, bl.a. gjennom direkte finansiell støtte, risikoavlastning for private investorer og ved å gjøre det enklere for bedriftene å få banklån.

Økt samspill og bedre nettverk

Virkemidlene skal gjøre det enklere for bedriftene å samarbeide, utvikle og utnytte kunnskap gjennom bl.a. klynger, nettverk og forsknings- og innovasjonssentre.

Økt internasjonalisering

Virkemidlene skal stimulere norsk næringsliv til bedre å utnytte de mulighetene som en globalisert verden gir gjennom kompetansehevende programmer, infrastruktur, råd og veiledning.

Økt forretningskompetanse

Virkemidlene skal øke gründeres og bedrifters forretningskompetanse og evne til markedsorientering gjennom kompetansehevende programmer, infrastruktur, råd og veiledning.

Økt vilje og mulighet til oppstart

Virkemidlene skal stimulere til oppstart av ny virksomhet gjennom tilgang på kapital, kompetansehevende programmer, infrastruktur, råd og veiledning.

Mer forskningsaktivitet

Virkemidlene skal stimulere til mer forskningsaktivitet i næringslivet gjennom infrastruktur, tilskudd og veiledning.

I figur 4.16 er sammenhengene mellom de offentlige virkemidlene for forskning og innovasjon i næringslivet og verdiskaping framstilt. I tillegg forvalter Finansdepartementet den rettighetsbaserte Skattefunn-ordningen som gir skattefradrag for forsknings- og utviklingsaktiviteter. Dette er en ordning som i betydelig grad stimulerer til økt forskning og innovasjon i næringslivet.

Figur 4.17 under viser regjeringens forslag til fordeling av budsjettmidlene i 2017 under programkategori 17.20 når låne- og fondsbevilgninger til Innovasjon Norge er holdt utenfor.

Status og resultater

Styrket omstillingsevne og vekstkraftige bedrifter

Regjeringen har styrket tiltakene for økt innovasjon og omstilling betydelig de siste årene og har satset på brede, landsdekkende ordninger. Bl.a. har regjeringen økt bevilgningene til etablerertilskudd, miljøteknologi, ulike fondsordninger og bedriftsrettet forskning og kommersialisering. I tillegg er Skattefunn styrket.

¹ Forsknings- og innovasjonstilskudd inkluderer Norges forskningsråd, utbetalte fradrag i Skattefunn, Innovasjon Norge, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, EUs syvende rammeprogram og Horisont 2020.

Kilde: Samfunnsøkonomisk Analyse og Nærings- og fiskeridepartementet.

Nyskaping og omstilling skjer kontinuerlig, og resultatene av de offentlige virkemidlene materialiserer seg ofte ikke før etter lang tid.

Det siste tiåret har det vært en kraftig vekst i antall virksomheter som benytter seg av ett eller flere av de offentlige forsknings- og innovasjonsvirkemidlene. I 2006 fikk litt over 4 000 virksomheter 2,5 mrd. kroner i tilskudd til å drive forskning og innovasjon. I 2015 mottok 7 500 virksomheter til sammen 6,6 mrd. kroner. I tillegg til tilskudd bidrar de offentlige aktørene med finansielle instrumenter som lån, garantier og egenkapital, samt rådgivning, nettverkstilbud og profilering.

Veksten i antall virksomheter som benyttet seg av virkemiddelapparatet tidlig på 2000-tallet skyldtes i stor grad innføringen av Skattefunn. Siden kan veksten i stor grad tilskrives de næringsrettede programmene i Norges forskningsråd, i tillegg til Skattefunn.

Den siste FoU-undersøkelsen4 i næringslivet utført av Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at forskningsaktiviteten har økt. Undersøkelsen viser en økning på 10 pst. i utført forskning og utvikling (FoU) i næringslivet fra 2013 til 2014. I 2014 brukte næringslivet 24,8 mrd. kroner på FoU.

Innovasjonsundersøkelsen5 som utføres av SSB viser på sin side ikke en tilsvarende økning i innovasjonsaktiviteten. I næringene som var omfattet av undersøkelsen introduserte 50 pst. av virksomhetene en eller flere former for innovasjon i perioden 2012–2014. Dette er en nedgang på tre prosentpoeng fra perioden 2011–2013.

I 2015 fikk vi nesten 58 000 nye foretak i Norge.6 Dette er det høyeste antallet registrerte nyetableringer i den perioden Statistisk sentralbyrå har sammenlignbare tall for. Tallet gjenspeiler i stor grad at antallet foretaket stiger fra år og til år. Fra 2014 til 2015 var det en liten økning i etableringsraten, dvs. andelen nye foretak i forhold til det totale antallet foretak. Andre undersøkelser viser imidlertid at antallet personer som er involvert i oppstarten av nye virksomheter fremdeles er relativt lavt i Norge. I 2015 oppga 5,6 pst. av den voksne befolkningen i Norge at de har vært involvert i oppstarten av en ny virksomhet, noe som er like mange som i 2014.7

Patentstyret mottok 1 805 patentsøknader og 16 688 varemerkesøknader i 2015, noe som var en vekst på henholdsvis 15 pst. og 7,5 pst. fra året før. Økningene skyldtes hovedsakelig internasjonale søkere. Det var 1 214 søknader for designbeskyttelse i 2015, marginalt lavere enn året før.

Forsknings- og innovasjonsvirkemidlene skal bidra til mer forskning og innovasjon i næringslivet, høyere produktivitet og mer verdiskaping. Regjeringen er opptatt av å styrke virkemidlene som har størst effekt, og har derfor finansiert et forskningsprosjekt utført av SSB som har sett på effektene av de offentlige virkemidlene. SSB har bl.a. sett på hvilken effekt Norges forskningsråds næringsrettede programmer, Skattefunn og Innovasjon Norge har på omsetning, sysselsetting, produktivitet og verdiskaping i virksomhetene som har fått støtte.

Et generelt funn i undersøkelsen er at virksomhetene som får støtte utvider aktiviteten, de ansetter flere og øker omsetningen. Undersøkelsen viser at virkemidlene bidrar til mer forsknings- og innovasjonsaktivitet og ikke bare støtter prosjekter næringslivet uansett ville gjennomført. Forskerne finner også små, men positive sammenhenger med økt verdiskaping i virksomhetene som får støtte. Når det gjelder effekter på arbeidskraftens produktivitet i virksomhetene som får støtte, finner de ingen resultater. Det kan imidlertid oppstå produktivitetsgevinster gjennom at aktiviteten skaleres opp og ressurser flyttes til områder der den kaster mer av seg.

Virkemidlene ser ut til å ha større effekt for etablerte enn unge virksomheter under tre år. Unge virksomheter har en viktig funksjon ved at de kan utfordre det etablerte næringslivet. Regjeringen vil framover være spesielt opptatt av hvordan vi får mer ut av midlene som skal bidra til økt satsing på unge virksomheter.

SSBs forskningsrapport trekker fram at Norges forskningsråd, Skattefunn og Innovasjon Norge dekker behovene til ulike virksomheter. Mange av virksomhetene som får støtte av Norges forskningsråd er veletablerte, forskningsintensive og har god likviditet. De får oftere støtte flere ganger og benytter seg av større deler av virkemiddelapparatet. Figur 4.19 viser at 25 pst. av virksomhetene som har fått støtte fra Norges forskningsråd i perioden 2000–2015, bare har fått støtte fra dem. Over halvparten har fått støtte fra tre eller flere ulike aktører.

Innovasjon Norge har flere nyetablerte virksomheter i sin portefølje. Disse virksomhetene har dårligere likviditet og ville ifølge forskningsrapporten trolig ha problemer med å finansiere innovasjonsprosjektene sine uten støtte fra Innovasjon Norge. De er også i mindre grad gjengangere i systemet. Over 50 pst. har bare fått støtte fra Innovasjon Norge (og forløperne som Statens nærings- og distriktsutbyggingsfond) i perioden 2000–2015. Bare 20 pst. har fått støtte fra tre eller flere virkemiddelaktører. Skattefunn har færre gjengangere enn Norges forskningsråd, men flere enn Innovasjon Norge. 39 pst. av Skattefunns brukere har bare brukt Skattefunn, mens 30 pst. har brukt tre eller flere andre aktører i tillegg.

Regjeringen oppnevnte i februar 2014 en produktivitetskommisjon som fikk i oppdrag å vurdere produktivitetsutviklingen i Norge. I sin andre rapport, som ble lagt fram i februar 2016, så kommisjonen bl.a. nærmere på forskning, innovasjon og hvordan vi tilegner oss og bruker eksisterende kunnskap. Produktivitetskommisjonen mener at Norge som en liten åpen økonomi må utnytte internasjonal teknologiutvikling ved å ta til oss teknologi utenfra. Likevel bør ambisjonen være å lede an i den teknologiske utviklingen på områder der Norge har særlige forutsetninger. For å oppnå dette anbefaler kommisjonen tiltak som fremmer høyere vitenskapelig kvalitet i norsk forskning og bedrer samarbeidet mellom forskning og næringsliv. Selv om det er mange gode fagmiljøer i Norge, mener kommisjonen at norsk forskning har betydelig potensial for å bli bedre og at Norges forskningsråd har en særskilt rolle i å fremme forskning av høy kvalitet. Produktivitetskommisjonen legger også vekt på effektiv tildeling av midler og fordelene ved konkurranse og åpenhet mot internasjonale markeder. OECD tar i sin landrapport for Norge i 2016 opp mange av de samme temaene som kommisjonen drøfter og peker på behovet for å høyne kvaliteten i forskningen og få til mer innovasjon i næringslivet.

Kunnskapsdepartementet satte i juli 2016 ned en ekspertgruppe som innen 1. februar 2017 skal gjennomgå systemet for tildeling av forskningsmidler fra Norges forskningsråd. Hovedmålet med gjennomgangen er å øke kvaliteten i forskningen og redusere administrasjonskostnadene.

Nærings- og fiskeridepartementet gjennomfører jevnlig undersøkelser og evalueringer for å få et bedre grunnlag til å vurdere hvilke effekter de innovasjons- og forskningspolitiske virkemidlene har på verdiskapingen. Resultater fra internasjonale og nasjonale utredninger brukes også for å forbedre politikken.

I tillegg til å bestille og følge opp større evalueringer og rapporter arbeider departementet løpende med å utvikle og følge opp virkemidlene for innovasjon for å gjøre dem så treffsikre og effektfulle som mulig. De siste årene er det bl.a. utviklet nye systemer for mål- og resultatstyring for NIFES, Norsk design- og arkitektursenter, Innovasjon Norge, Siva og Patentstyret. Mål- og resultatstyringssystemer for Norges forskningsråd og tilskuddet til Ungt Entreprenørskap er også under utarbeidelse. Nærings- og fiskeridepartementet er også i ferd med å gjøre en gjennomgang av styringen av Havforskningsinstituttet.

Videreutvikling av Innovasjon Norge

Regjeringen lagt til rette for videreutvikling av Innovasjon Norge, med sikte på bedre ressursbruk og bedre effekt av de næringsrettede virkemidlene. Kravet til at Innovasjon Norge skal ha regionale styrer ble opphevet fra 1. juli 2016. Fra 2017 blir selskapet mer ansvarlig for egne forpliktelser, og det blir klarere ansvarslinjer mellom de ulike organene i selskapet. Det vil gi selskapet mulighet til å organisere kundekontakt og interne ressurser slik at de tilpasses ulike behov i regionene og vil legge bedre til rette for god saksbehandling. I tillegg er Innovasjon Norges mål- og resultatstyringssystem utviklet videre. Systemet stiller tydeligere krav om måloppnåelse, det gir bedre informasjon om effekten av virkemidler, og gir et bedre grunnlag for prioriteringer av virkemidler enn tidligere.

Som en del av arbeidet med å forbedre virkemiddelapparatet, innhentet Nærings- og fiskeridepartementet i 2016 en vurdering av grenseflatene mellom Innovasjon Norge, Siva, Norges forskningsråd og fylkeskommunene. Oxford Research AS og Samfunnsøkonomisk Analyse utførte arbeidet. Rapporten har gitt økt kunnskap om rolledeling og grenseflater for å skape større brukervennlighet, bedre effekt av og mer effektiv drift av virksomhetene. Hovedfunnet i rapporten var at grenseflatene mellom virkemiddelaktørene stort sett håndteres bra. Samtidig peker rapporten på at det finnes uavklarte ansvarsområder innen bedriftsrettet rådgivning, og de anbefalte at disse tjenestene samles hos én aktør. Departementet vurderer nå hvordan rapporten skal følges opp.

Oppfølging av norsk deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020.

Internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid er av stor betydning for Norge. Deltakelse i Horisont 2020 er den største enkeltsatsingen fra norske myndigheter innen internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid. Deltakelse her gir tilgang på ny kunnskap, teknologi, nettverk, markeder og infrastruktur for norske bedrifter. Kontingenten for å delta dekkes over Kunnskapsdepartementets budsjett.

Regjeringens ambisjon er at Norge skal hente hjem 2 pst. av midlene som blir lyst ut i programmet. Nærings- og fiskeridepartementet har et særskilt ansvar for næringsrelevant forskning og innovasjon. Norsk næringsliv henter hjem 1,9 pst. av midlene til satsingene på et mer konkurransedyktig næringsliv. Særlig områdene avanserte materialer og produksjon samt romforskning kan vise til gode resultater. Det er gjennomført flere tiltak for å stimulere næringslivsdeltakelsen, bl.a. styrking av prosjektetableringsstøtten og bedre synliggjøring av mulighetene som finnes ute i Europa, ved mobiliseringskonferanser og møter. Norges forskningsråd og Innovasjon Norge samarbeider for å styrke den norske deltakelsen. I langtidsplanen for forskning og høyere utdanning har regjeringen lagt opp til å trappe opp bevilgningene til stimuleringstiltak for økt norsk deltakelse i Horisont 2020 i perioden 2015–2018.

Framtidig nedbygging av de norske forskningsreaktorene og ny oppbevaringsløsning for nasjonalt atomavfall

Norge har to forskningsreaktorer, én på Kjeller og én i Halden, som eies og drives av en selvstendig forskningsstiftelse, Institutt for energiteknikk (IFE). Hovedtyngden av det norske atomavfallet stammer fra reaktorvirksomheten. Det dreier seg hovedsakelig om høyradioaktivt og langlivet brukt brensel, som er lagret ved reaktorene. Norge har om lag 17 tonn brukt brensel, som er det mest krevende avfallet fra atomvirksomheten. Det er funnet fukt og korrosjon i flere av lagrene for dette avfallet. En betydelig del av avfallet må behandles før det kan plasseres i et endelig deponi. Dagens oppbevaring av det brukte brenselet fra reaktorene er midlertidig.

Det er behov for å få på plass forsvarlige planer for framtidig nedbygging av de norske forskningsreaktorene og nye oppbevaringsløsninger for nasjonalt atomavfall. Nærings- og fiskeridepartementet mottok i 2015 to konseptvalgutredninger, i tråd med kvalitetssikringsordningen for store statlige investeringer. Den ene behandler oppbevaring av norsk atomavfall og den andre stenging og rivning av atomreaktorene. I 2016 ble disse kvalitetssikret eksternt. Dette er nærmere omtalt under kap. 920 Norges forskningsråd. Rapportene tar ikke stilling til om eller når de nukleære anleggene skal avvikles.

Marin forvaltningsrettet forskning

Oppgaver og mål

God forvaltning gir grunnlag for en vekstkraftig og omstillingsdyktig marin næring i framtiden. Bevilgningene til forvaltningsrettet marin forskning skal bidra til et godt kunnskapsgrunnlag for en samfunnsmessig, økonomisk og miljømessig bærekraftig forvaltning og utnyttelse av norske hav- og kystområder. Forvaltningsrettet marin forskning skal bl.a. bidra til sunn og trygg sjømat og at havets rolle i matproduksjonen kan ivaretas.

Norske hav- og kystområder er viktig for matsikkerheten. Forvaltningen trenger et best mulig kunnskapsgrunnlag for å sikre trygg sjømat og bevare våre hav- og kystområder som rene og trygge produksjonsområder. Forvaltningen trenger god kunnskap om konsekvenser av næringsvirksomhet, klimaendringer, økosystem- og bestandsutvikling og miljøkonsekvenser av havbruk.

Aktører og virkemidler

Forvaltningen henter i hovedsak sine råd fra Havforskningsinstituttet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og Veterinærinstituttet. Det er i tillegg opprettet programmer forvaltet av Norges forskningsråd som skal utvikle kunnskapsgrunnlaget for en bærekraftig sjømatproduksjon og trygg og sunn sjømat. Råd om havbruk utarbeides i hovedsak nasjonalt.

Forvaltningen av fiskebestandene og andre levende marine ressurser forutsetter et tett internasjonalt samarbeid om forskning og overvåking av havområder. Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) er det viktigste forumet for samarbeid om marin forskning i Nord-Atlanteren. EUs rammeprogrammer for forskning og det felleseuropeiske programsamarbeidet Healthy and Productive Seas and Oceans (JPI Oceans) er andre viktige arenaer for marint forskningssamarbeid. JPI Oceans retter oppmerksomheten mot å sikre rene og produktive hav gjennom økt kunnskap, mer helhetlig og samordnet overvåking og integrert forvaltning. Norske forvaltningsinstitutter leverer i tillegg data om sjømat som grunnlag for regelverksutvikling for fôr og mat til Det europeiske mattrygghetsbyrået (EFSA).

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet og finansierer forsknings- og utviklingsoppgaver som fiskeri og havbruksnæringen ønsker gjennomført. FHF finansieres av en FoU-avgift på 0,3 pst. av eksportverdien av fisk og fiskevarer og ledes av et styre med representanter fra næringen. FHFs inntekter fra FoU-avgiften i 2015 var 222,7 mill. kroner. FHF tar initiativ til og finansierer FoU-prosjekter med generell nytteverdi for hele eller deler av marin næring. Midlene gis som tilsagn til FoU-leverandører basert på FHFs strategier utarbeidet i dialog med næringen. Nærings- og fiskeridepartementet vurderer FHFs tilknytningsform.

Status og resultater

Tilstanden for våre viktigste fiskebestander er meget god og bestandene kan høstes med godt utbytte. OECD-rapporten Havøkonomien 2030, som er en studie av det økonomiske potensialet i havbaserte næringer, anslår en sterk framtidig vekst innen havbaserte næringer. Dette innebærer økende press på havressurser og områder. Forvaltningen trenger mer kunnskap om hvordan forskning og internasjonalt samarbeid inngår som virkemiddel for å stimulere til innovasjon og bærekraftig utvikling av de marine ressursene. Særlige utfordringer for norsk havbasert forvaltning er knyttet til miljøforandringene i havet, lakselus og rømming.

Norske forskningsmiljøer er verdensledende innenfor flere områder knyttet til havbruk og fiskeriforvaltning. Bl.a. når norske forskere meget godt opp i konkurransen om forskningsmidlene til havbruk og fiskeri under EUs rammeprogram Horisont 2020. I 2014 og 2015 mottok norske deltakere 8 pst. av de samlede midlene til forskning innenfor disse områdene, noe som ligger godt over regjeringens overordnede mål om en returandel på 2 pst. Det viser at norsk marin forskning holder høy internasjonal kvalitet.

NIFES og Veterinærinstituttet publiserte i 2015 vitenskapelige artikler på nivå med gjennomsnittet av de norske landbruks og fiskeriforskningsinstituttene (målt som publikasjonspoeng per forskerårsverk). Havforskningsinstituttet publiserte relativt sett mye og trakk snittet opp. Det er gjort endringer i måten publikasjonspoeng beregnes for 2015, slik at det ikke er mulig å sammenligne utviklingen med tidligere år.

Havforskningsinstituttet har i 2015 bidratt til å videreutvikle metoder for bestandsestimering og -forvaltning gjennom ICES. Særlig gjelder dette norsk vårgytende sild og makrell. Instituttet har gjennomført og levert en risikovurdering av norsk fiskeoppdrett, og har vært en sentral og koordinerende aktør i arbeidet med kunnskapsgrunnlaget for nytt produksjonsreguleringssystem for lakse- og ørretoppdrett.

NIFES har over flere år bygd opp et system for en mer helhetlig overvåking av fiskebestander, og har de siste årene styrket overvåkingen av uønskede stoffer i sjømat. Havforskningsinstituttets nasjonale marine datasenter har de siste årene prioritert arbeidet med å bygge og optimalisere en effektiv infrastruktur for all data som genereres ved instituttet. Dette er nå også i ferd med å inkludere marine data fra andre forskningsinstitusjoner i Norge.

Det er nødvendig å ivareta god kapasitet for innhenting av marine data for forskning og ressursforvaltning både i bistandssammenheng og for bruk i områder som krever isgående fartøy. Det er derfor satt i gang bygging av to nye forskningsfartøy, «Dr. Fridtjof Nansen» og «Kronprins Haakon». Fartøyene er nærmere omtalt under kap. 926.

Høsten 2015 overleverte Havforskningsinstituttet en utredning om behovet for framtidig datainnhentingsinfrastruktur til departementet. I følge rapporten bør datainnhentingskapasiteten styrkes med om lag 20 pst. de neste 10-15 årene, hvis ambisjonene om økt vekst i de marine næringene skal oppnås. Det er økt næringsaktivitet i kystsonen og fiskebestandenes økte utbredelse som er de viktigste årsakene til dette.

Prioriteringer 2017

Forbedre virkemiddelapparatet gjennom oppfølging av eksterne undersøkelser av virkemidlenes grenseflater og innovasjons- og verdiskapingseffekter

De bedriftsrettede virkemidlene som har høyest innovasjonseffekt skal utvikles videre. Målet er bedre ressursbruk samlet sett og bedre effekt av de næringsrettede virkemidlene. Statistisk sentralbyrås effektundersøkelse og grenseflategjennomgangen mellom Siva, fylkeskommunene og Innovasjon Norge har gitt et bedre beslutningsgrunnlag for å vurdere innovasjons- og verdiskapingseffekten av ulike virkemidler.

Kunnskapsgrunnlaget viser at det ikke er store svikt i virkemiddelapparatet. Aktørene når ut til ulike deler av næringslivet og utfyller hverandre på en god måte. Studien tyder på at de brede, åpne konkurransearenaene som regjeringen har styrket, som BIA og Skattefunn, har god effekt på sysselsetting, lønnsomhet og verdiskaping i virksomhetene som får støtte. I tillegg bidrar virkemidlene til forskning og ny kunnskap som kan gi ringvirkninger i store deler av næringslivet.

Arbeidet med å forenkle virkemiddelporteføljen og satsingen på brede landsdekkende ordninger hvor det er observert gode effekter videreføres.

I tillegg vil Nærings- og fiskeridepartementet se på hvordan det er mulig å få mer ut av midlene som tildeles unge virksomheter. Gründere vil være med å skape framtidens næringsliv, men det er krevende å lykkes i en tidlig fase.

Følge opp Gründerplanen

Regjeringen ønsker flere gode gründere og vekstkraftige bedrifter i norsk næringsliv. I 2015 la regjeringen fram en gründerplan med ulike gründertiltak. Tiltakene i planen skal fremme entreprenørskap, innovasjon og omstilling. I 2017 skal videre oppfølging av tiltakene i gründerplanen prioriteres.

Utarbeide en ny romstrategi

Regjeringen vil legge fram en strategi for norsk romvirksomhet.

Romteknologi og velfungerende rominfrastruktur er viktig for samfunnet. Satellitteknologi brukes bl.a. til rasovervåking og navigasjon til sjøs, og offshorenæringen, fiskerinæringen og maritim sektor er avhengige av satellittjenester for å kunne drive effektivt og sikkert. Norge har i tillegg i dag etablerte miljøer for romteknologi som hevder seg internasjonalt. Romvirksomhet er viktig for norsk næringsliv, som egen næring og som infrastruktur. Det er derfor behov for gode rammer for romvirksomheten i Norge.

Bidra til forsvarlig håndtering av nukleært avfall

Regjeringen vil, på samfunnsmessig og moralsk bakgrunn, ta et medfinansieringsansvar for framtidig nedbygging av og håndtering av nasjonalt atomavfall. Dette vil bidra til nødvendig framdrift i arbeidet med å få på plass forsvarlige planer for framtidig avvikling av de norske forskningsreaktorene og for ny oppbevaringsløsning av nasjonalt avfall. Det skal utredes nærmere hvordan kostnadene kan fordeles mellom IFE og staten.

Regjeringen foreslår at det settes av 28 mill. kroner øremerket til ulike utredninger på det nukleære området, knyttet til behandling av brukt brensel og ny lagerløsning for lav- og mellomaktivt radioaktivt avfall, jf. omtale under kap. 900, post 21.

Konseptvalgutredning av Ocean Space Centre

Arbeidet med Ocean Space Centre vil fortsette i 2017. Prosjektet har vært igjennom kvalitetssikring fase 1, og det er nå satt i gang en tilpasset konseptvalgutredning, det vil si en faglig utredning som skal anbefale et konsept for videre bearbeiding. Tilpasset konseptvalgutredning skal ferdigstilles høsten 2016, og denne skal så kvalitetssikres.

Følge opp regjeringens bioøkonomistrategi

I framtidens bioøkonomi er det et mål å utnytte de fornybare biologiske ressurser til mat og fôr, materialer, kjemikalier og helseprodukter på en mer bærekraftig, effektiv og lønnsom måte.

Regjeringens bioøkonomistrategi skal fremme økt verdiskaping og sysselsetting, reduserte klimagassutslipp, og mer effektiv og bærekraftig utnyttelse av de fornybare biologiske ressursene. Det skal gis prioritet til tiltak som antas å kunne ha en nasjonal effekt. I strategien legger regjeringen særlig vekt på samarbeidspotensialet mellom ulike næringer og fagområder, og mulighetene som kan oppstå gjennom utvikling og bruk av kunnskap og teknologi på tvers av ulike sektorer.

Strategien følges opp gjennom de forsknings- og innovasjonspolitiske virkemidlene i 2017.

Fremme effektiv marin forskningsinfrastruktur

Aktørene innen marin forskning skal ha hensiktsmessig infrastruktur og gode forhold for samspill. Det er igangsatt konseptvalgutredning hvor mulighetene for samlokalisering og felles infrastruktur skal vurderes for Havforskningsinstituttet, Nasjonalt institutt for ernæring og sjømat, Veterinærinstituttet, Nofima, det marine FoU-miljøet ved Universitetet i Bergen og eventuelle øvrige interessenter. Alternativene som utredes, må løse de utfordringene virksomhetene har i dag og samtidig ivareta framtidige behov for fasiliteter for utvikling av norsk marin forskning og utvikling.

I november 2013 ble det inngått kontrakt mellom det italienske verftet Fincantieri og Havforskningsinstituttet om bygging av det nye isgående forskningsfartøyet Kronprins Haakon. Fartøyet er nå under bygging og vil etter planen bli ferdigstilt i 2017. Det nye fartøyet vil utgjøre en viktig forutsetning for å kunne nå mål innen norsk havforskning, klimaovervåking og arktisk forskning. Fartøyet vil ha hjemmehavn i Tromsø. Eier av fartøyet vil være staten ved Norsk polarinstitutt.

For å bidra til god utvikling og effektiv bruk av forskningsinfrastruktur foreslår Regjeringen at det settes av 75 mill. kroner til å bygge nytt kystgående forskningsfartøy og 25 mill. kroner til å oppgradere eksisterende fartøy.

Støtte til testfasiliteter (katapult-sentre)

Tilgang til testfasiliteter er stadig viktigere i store deler av næringslivet, og kan være avgjørende for innovasjon og konkurransekraft. Dette er ofte kostnadskrevende, og anlegg som flere bedrifter og FoU-institusjoner kan benytte på deling, kan være en god løsning. Dette kan også stimulere til mer samarbeid mellom industri og forskningsmiljøer.

Regjeringen foreslår at det settes av 50 mill. kroner til å støtte næringslivets behov for fasiliteter til testing, pilotering, simulering og visualisering (katapult-sentre). Nærmere innretning av ordningen vil bli omtalt i den kommende stortingsmeldingen om industriens rammevilkår.

Styrke ordningen for landsdekkende innovasjonslån under Innovasjon Norge

Ordningen landsdekkende innovasjonslån under Innovasjon Norge fremmer omstilling gjennom å utløse innovative investeringer. Det er et kostnadseffektivt virkemiddel som når mange bedrifter og virker raskt. Ordningen kan sikre videreføring av store prosjekter og raskt utløse prosjekter som er klare til å iverksettes, men som mangler finansiering. Ordningen treffer både gründerbedrifter i vekstfase og etablerte bedrifter. Regjeringen vil styrke ordningens tapsfond med 100 mill. kroner. Det innebærer at Innovasjon Norge kan låne ut ca. 300 mill. kroner mer i innovasjonslån i 2017. Den økte lånerammen er et ettårig tiltak.

Utvikle norsk industris konkurransekraft gjennom en stortingsmelding om industriens rammevilkår

Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om industriens rammevilkår i 2017. Meldingen vil ta for seg sentrale temaer av betydning for norsk industris konkurransekraft på sikt.

Norsk industri står overfor store omstillingsutfordringer som følge av globaliseringen og klima- og miljøutfordringene. Industrien går også gjennom grunnleggende endringer på grunn av rask og omfattende utvikling og bruk av teknologi. Mye av teknologien er billigere og lettere tilgjengelig enn før. En rekke produkter kan framstilles på helt nye måter gjennom mer avanserte produksjonsprosesser. I tillegg til omfattende endringer i produksjon, er det også endringer i distribusjon av varer og tjenester. Utviklingen skjerper konkurransen og kravene til industriell produksjon i alle land. Dette vil kreve fornyelse og innovasjon.

Stortingsmeldingen vil drøfte hvordan næringspolitikken bør innrettes for å møte utfordringene og muligheten knyttet til utviklingen i industrien. Meldingen vil bl.a. drøfte politikkimplikasjonene for forsknings- og innovasjonspolitikken, inkludert behovet for bedre fasiliteter for testing og demonstrasjon av ny teknologi og nye løsninger. Et sentralt tema for meldingen vil være kompetanse, nærmere bestemt kompetanseoverføring og -utveksling mellom næringer, virksomheter og FoU-miljøer. Hvilken rolle industrien kan spille for å levere løsninger inn mot lavutslippssamfunnet vil også bli drøftet.

Oppfølging anmodningsvedtak

Vedtak nr. 586 (2014–2015), 4. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om industriens rammevilkår.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 266 S (2014–2015), jf. Dokument 8:28 S (2014–2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Line Henriette Hjemdal, Rigmor Andersen Eide, Geir Jørgen Bekkevold og Geir S. Toskedal om tiltak for å styrke norsk industri.

Regjeringen følger opp Stortingets anmodning om å legge fram en stortingsmelding om industriens rammevilkår. I henhold til innstillingen fra Stortinget skal industrimeldingen ta for seg utvalgte, sentrale temaer av betydning for norsk industris konkurransekraft på sikt. Det tas sikte på å legge fram meldingen tidlig i 2017.

Vedtak nr. 791 (2014–2015), 19. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for, og eventuelt hvordan, det offentlige kan stimulere til etablering og videreutvikling av næringsnære sentre/anlegg for testing, simulering og visualisering.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 360 S (2014–2015), jf. Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015.

Nærings- og fiskeridepartementet har gjort vurderinger av behovet for at staten eventuelt skal stimulere til etablering og videreutvikling av næringsnære sentre/anlegg for testing, simulering og visualisering. Store deler av næringslivet opplever et økende behov for å teste, simulere og visualisere som en integrert del av innovasjons- og utviklingsprosessene, grunnet mer komplekse løsninger, strengere krav til funksjonalitet og kvalitet og sterkere internasjonal konkurranse. Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og Siva peker i innspill på at mange bedrifter bruker sentre for testing og simulering i utlandet, og at tilhørende FoU-aktiviteter da også flyttes utenlands. Dette kan medføre mindre kompetanseutvikling og verdiskaping i Norge.

Vurderingene til Nærings- fiskeridepartementet omfatter drøfting av eventuell markedssvikt på området, med utgangspunkt i kriterier for god virkemiddelbruk. Departementet har også gjennomført en ekstern kartlegging av hva som finnes av pilot- og demonstrasjonsanlegg i Norge, for å avdekke om det er restkapasitet som kan tilrettelegges for bruk av flere bedrifter. Videre har departementet vurdert om eksisterende virkemidler kan tilpasses for å kunne dekke støtte til sentre/anlegg der flere bedrifter går sammen om eierskap og bruk.

Nærings- og fiskeridepartementet har konkludert med at det kan finnes begrunnelser for støtte til denne type flerbruksanlegg. Det er lagt vekt på at eksistensen av testfasiliteter kan gjøre et område mer attraktivt for etablering, bidra til å videreutvikle innovative næringsmiljøer og skape positive ringvirkninger. Det vises til omtale av bevilgningsforslaget under kap. 2426 Siva. Nærmere innretning av denne type støtte vil bli omtalt i den kommende stortingsmeldingen om industriens rammevilkår.

Vedtak nr. 219 (2015–2016), 11. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med å utarbeide en bredt forankret nasjonal romstrategi.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 8 S (2015–2016), jf. Prop. 1 S (2015–2016) for Nærings- og fiskeridepartementet.

Regjeringen har satt i gang arbeidet med en romstrategi.

Vedtak nr. 457 (2015–2016), 19. januar 2016

«Stortinget ber regjeringen gjenoppta planene om forskningstokt i Antarktis.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 8 S (2015–2016), jf. Prop. 1 S (2015–2016) for Nærings- og fiskeridepartementet.

Regjeringen merker seg flertallsmerknad fra næringskomiteens behandling av Prop. 1 S, og anmodningsvedtak fra Stortinget om å gjenoppta planene om forskningstokt i Antarktis for å øke kunnskapen om krill. Regjeringen har satt i gang arbeidet med å se på planer om forskningstokt i Antarktis, og vil komme tilbake til saken til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 464 (2015–2016), 19. januar 2016

«Stortinget ber regjeringen legge frem en ny proposisjon om endringer i lov om Innovasjon Norge.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 131 L (2015–2016), jf. Prop. 89 L (2014–2015) Endringer i lov om Innovasjon Norge (eierforhold og forvaltning av selskapet). Se felles omtale av vedtak nr. 464-468 under sistnevnte nedenfor.

Vedtak nr. 465 (2015–2016), 19. januar 2016

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at dagens eierstruktur i Innovasjon Norge beholdes.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 131 L (2015–2016), jf. Prop. 89 L (2014–2015) Endringer i lov om Innovasjon Norge (eierforhold og forvaltning av selskapet). Se felles omtale av vedtak nr. 464-468 under sistnevnte nedenfor.

Vedtak nr. 466 (2015–2016), 19. januar 2016

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at lovfesting av regionale styrer i Innovasjon Norge opphører.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 131 L (2015–2016), jf. Prop. 89 L (2014–2015) Endringer i lov om Innovasjon Norge (eierforhold og forvaltning av selskapet). Se felles omtale av vedtak nr. 464-468 under sistnevnte nedenfor.

Vedtak nr. 467 (2015–2016), 19. januar 2016

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at Innovasjon Norges skal ha et styre på minst 9 medlemmer.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 131 L (2015–2016), jf. Prop. 89 L (2014–2015) Endringer i lov om Innovasjon Norge (eierforhold og forvaltning av selskapet). Se felles omtale av vedtak nr. 464-468 under sistnevnte nedenfor.

Vedtak nr. 468 (2015–2016), 19. januar 2016

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at eiernes ansvar for økonomiske forpliktelser i Innovasjon Norge begrenses i tråd med forslaget i Prop. 89 L (2014–2015) Endringer i lov om Innovasjon Norge (eierforhold og forvaltning av selskapet).»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 131 L (2015–2016), jf. Prop. 89 L (2014–2015) Endringer i lov om Innovasjon Norge (eierforhold og forvaltning av selskapet).

Anmodningsvedtak nr. 464-468 er fulgt opp ved at regjeringen den 4. mars 2016 la fram Prop. 66 L (2015–2016) Endringer i lov om Innovasjon Norge (ansvarsforhold og forvaltning). Proposisjonen inneholdt forslag til endringer i særlovgivingen for Innovasjon Norge for å gi bedre rammer for forvaltningen av selskapet. Stortinget har 18. mai 2016 fattet vedtak til lov om endringer i lov om Innovasjon Norge. Saken ble førstegangsbehandlet i Stortinget 10. mai, jf. lovvedtak 60 (2015–2016). Loven ble sanksjonert av Kongen i statsråd 17. juni. Det ble vedtatt at endringene trer i kraft 1. januar 2017 med unntak av romertall I §§ 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 27, 28, 29a, 30, 31, 31a, 32 og 35 som trådte i kraft 1. juli 2016.

Vedtak nr. 574 (2015–2016), 5. april 2016

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for norsk bestands- og ressursforskning med mål om å utvikle og innføre en modell for flerbestandsforvaltning av fiskeriene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 215 S (2015–2016), jf. Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransekraftig sjømatindustri.

Regjeringen vil etablere en arbeidsgruppe bestående av Nærings- og fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet. Arbeidsgruppen vil gjennomføre et forprosjekt for avklaring av realistiske og hensiktsmessige mål for en opptrappingsplan for ressursforskningen som kan bidra til større grad av flerbestandsforvaltning. Forprosjektet vil tilrettelegge for at det utarbeides et strategidokument om flerbestandsforvaltning. Stortinget vil bli orientert på egnet måte.

Vedtak nr. 835 (2015–2016), 9. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan en risikoordning for offentlige anskaffelser kan utformes og komme tilbake til Stortinget med en sak på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 358 L (2015–2016), jf. Prop 51 L (2015–2016) Næringskomiteen, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, foreslår å etablere en risikoording for offentlige anskaffelser.

Regjeringen vil gjøre nødvendige vurderinger og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.

Kap. 920 Norges forskningsråd

Vedrørende 2016:

Ved St.vedt. 17. juni 2016 ble bevilgningen på posten økt med 18,6 mill. kroner, jf. Innst. 400 S (2015–2016).

Oppgaver og mål

Norges forskningsråd er det sentrale organet for oppfølging av regjeringens forskningspolitiske prioriteringer. Forskningsrådet har ansvar for forskning på alle fagområder, med virkemidler som spenner fra grunnforskning til innovasjonsrettet forskning og kommersialisering av forskningsresultater.

Forskningsrådets tre hovedoppgaver er å finansiere forskning, gi forskningspolitiske råd og skape møteplasser. Forskningsrådet er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter administrativt underlagt Kunnskapsdepartementet.

Mål for Forskningsrådet:

• økt vitenskapelig kvalitet

• økt verdiskaping i næringslivet

• møte store samfunnsutfordringer

• et velfungerende forskningssystem

• god rådgiving

Tilskuddet fra Nærings- og fiskeridepartementet skal bidra til økt verdiskaping i næringslivet gjennom tiltak for å styrke konkurranseevnen i nytt og eksisterende næringsliv, gjennom tiltak for å styrke omstillingsevnen i norsk økonomi og gjennom tiltak for å bedre samspill og kunnskapsoverføring mellom FoU-miljøer og næringsliv. Tilskuddet skal også bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av og økt verdiskaping i marin sektor. Nærings- og fiskeridepartementet har den nest største tildelingen til Forskningsrådet. Boksene 4.2, 4.3 og 4.4 gir en nærmere beskrivelse av formålene med de ulike tiltakene og programmene.

Kunnskapsdepartementet fortsetter arbeidet med å utvikle styringssystemet for Forskningsrådet i samarbeid med de andre departementene og Forskningsrådet. Styringssystemet er nærmere omtalt i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2017.

Resultater 2015

Forskningsprogrammer og internasjonalt forskningssamarbeid

Tildelingen til forskningsprogrammer og internasjonalt forskningssamarbeid utløser FoU-innsats i næringslivet, styrker forskningsinnsatsen i utvalgte næringer og kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av marin sektor. De offentlige midlene skal bidra til å øke konkurranseevnen i næringslivet og styrke omstillingen i norsk økonomi. Midlene skal utvikle og gjennomføre forskningsprosjekter med høy samfunnsøkonomisk avkastning.

Forskningsprogrammer

Nærmere 60 pst. av Nærings- og fiskeridepartementets samlede tildeling til Forskningsrådet går til forskningsprogrammer. Programmer som gir støtte til de beste prosjekter uansett bransjetilhørighet, programmer som støtter utvikling av nye teknologier og støtte til marin forskning er prioritert. Prioritering av programmer som støtter de kvalitativt beste prosjektene uavhengig av bransje sikrer at det er de prosjekter med størst verdiskapingspotensial og samfunnsøkonomisk effekt som får støtte. Der det gis tilskudd til bransjerettede programmer over departementets budsjett, er dette til områder som er prioriterte gjennom de siste forskningsmeldingene, eksempelvis marin og maritim forskning, og hvor det er vurdert som særlig hensiktsmessig å se støtte til grunnforskning og mer næringsrettet forskning i sammenheng. Næringsministerens midler til tematiske programmer ble noe redusert i 2015.

Det største enkeltprogrammet som finansieres over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett er Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA). I 2015 bleBIA styrket med 65 mill. kroner, og nesten 530 mill. kroner av tildelingen fra departementet ble lyst ut gjennom programmet. I tillegg lyses også deler av Nærings- og fiskeridepartementets midler til Biotek2021 ut gjennom BIA.

Økt budsjett til BIA i 2015 har bidratt til at ekstra mange prosjekter kunne startes opp og det ble gitt tilsagn om støtte til over 80 nye prosjekter. Alle landets fylker er representert i porteføljen. Én krone i offentlig støtte gjennom BIA utløser om lag to kroner fra andre kilder, i hovedsak fra private. Det er høy konkurranse om midlene fra BIA, og de prosjektene som finansieres har høy faglig kvalitet. Både bedrifter og forskningsmiljøer deltar i BIAs prosjekter. BIA bidrar derfor til utvikling av næringsrelevant kompetanse i forskningsmiljøene og forskningskompetanse i næringslivet. Antall doktorgradsstipendiater er noe høyere i 2015 enn i 2014.

Figur 4.20 viser hvordan BIAs finansiering av FoU-prosjekter fordeler seg på ulike næringssektorer. Vareproduksjon, prosessindustri, kunnskaps-, teknologi- og IKT-næringen og farmasi, medisin og bioteknologi utgjør til sammen om lag 80 pst. av tildelingene. Sektorfordelingen i porteføljen i 2015 er relativt lik fordelingen i 2014.

Kilde: Årsrapport Norges forskningsråd 2015.

Innovasjonsprosjekter i næringslivet er prioritert innenfor departementets tildeling til forskningsprogrammer. Dette er prosjekter der bedriftene definerer prosjekter ut fra egne strategier og forskningsbehov. Antall innovasjonsprosjekter har økt i 2015.BIAer det programmet medstørst andel innovasjonsprosjekter, men det tildeles også midler til innovasjonsprosjekter gjennom de øvrige programmer i Forskningsrådet som mottar støtte fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Møreforskning gjennomfører årlig en undersøkelse av støtte til brukerstyrt forskning gjennom Forskningsrådet. I denne undersøkelsen følges prosjektene fra søknadsbehandling og inntil fire år etter prosjektavslutning for å fange opp langsiktige effekter. Undersøkelsen viser at 86 pst. av prosjektene avsluttet i 2014 anses av bedriftene som meget vellykkede på kompetanseutvikling og 72 pst. som meget vellykkede på samarbeid og nettverksbygging. BIA er det programmet som skårer høyest på samleindikatorer for samfunnsøkonomisk lønnsomhet og BIA scorer også godt på prosjekter som har oppnådd kommersialisering.

Det ble tildelt 182 mill. kroner over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett til IKT, bioteknologi og, nanoteknologi i 2015. Dette er teknologiområder med et bredt nedslagsfelt som bygger opp under innovasjon og nyskaping på tvers av sektorer, bransjer og miljøer. Det ble i tillegg tildelt midler til avanserte produksjonsprosesser. I 2015 var den samlede porteføljen av prosjekter knyttet til avanserte produksjonsprosesser på 188,5 mill. kroner. Om lag en tredjedel av denne porteføljen ligger i BIA. Forskningsrådet arbeider med et kunnskapsgrunnlag for avanserte produksjonsprosesser. Teknologisatsingen har en næringsrettet profil, men graden av næringslivsdeltakelse varierer. Det er i alle programmene gjennomført tiltak for å styrke næringslivets deltakelse. Teknologisatsingen er også viktig for å løse store samfunnsutfordringer som energi, bærekraftig utnyttelse av naturressurser og helse og den bygger opp under næringer hvor Norge allerede har en sterk posisjon.

Marin forskning ble styrket i 2015 for å bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget for å videreutvikle en bærekraftig sjømatnæring og utløse potensialet for økt verdiskaping fra marine ressurser. Marin forskningsaktivitet i 2015 omfattet forskning for bærekraftig utvikling av havbruksnæringen, trygg og sunn sjømat, økosystemforskning, marin bioteknologi, fiskeriteknologi og hvordan klimaendringer virker inn på sjømatnæringen og sjømaten. Hoveddelen av marine forskningsmidler fordeles gjennom programmene Havbruk2, Marinforsk og Bionær.

Marine næringer mottar også støtte gjennom generelle ordninger i Forskningsrådet som teknologiprogrammene, FORNY2020, Senter for fremragende innovasjon (SFI) og infrastrukturmidlene. I 2015 ble det etablert tre nye SFI innenfor havbruk. Skattefunn er også en viktig ordning for sjømatnæringen. Sjømatnæringen var i 2015 den tredje største brukeren av Skattefunn.

Det er satt i gang arbeid med en ny Maritim21-strategi. Denne strategien vil bli levert til regjeringen i november 2016. Anbefalingene i strategien vil bli sett i sammenheng med prioriteringene for Maroff-programmet.

Internasjonalt forskningssamarbeid

Gjennom støtte til samarbeid med internasjonale FoU-miljøer utvikles og utfordres norske virksomheter og forskningsmiljøer, samtidig som de får tilgang til kunnskap utviklet utenfor landets grenser. Nærings- og fiskeridepartementet finansierer internasjonalt forskningssamarbeid gjennom Forskningsrådets nasjonale programmer og gjennom egne ordninger for å mobilisere norske forskere til å benytte de muligheter som internasjonalt forskningssamarbeid gir. På denne måten sikres sammenheng og koblinger mellom nasjonale og internasjonale forskningsområder og prioriteringer. Departementets midler er innrettet både mot næringslivets og kunnskapsinstitusjoners deltakelse i internasjonalt samarbeid. Europasamarbeidet gjennom EU er den viktigste arenaen for norsk FoU-samarbeid med utlandet. Det kreves et bredt og koordinert støtteapparat nasjonalt for at næringslivet og de andre FoU-miljøene skal lykkes i europeisk samarbeid, noe som bl.a. innebærer et nært samarbeid mellom Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon Horisont 2020 er særlig prioritert. Europasamarbeidet omfatter også et voksende antall initiativer under betegnelsen EU-partnerskap. Finansiering av disse aktivitetene kommer dels fra Horisont 2020 og dels i form av nasjonal medfinansiering.

Norge har satt mål om en årlig returandel på 2 pst. i Horisont 2020. Per juni 2016 var det registrert en norsk returandel på 1,89 pst. av samlede tildelinger. Det er gjennomført tiltak for å styrke næringslivets deltakelse i programmet. Næringslivets andel av den norske støtten fra Horisont 2020 er på 29 pst mot 21 pst. i det forrige rammeprogrammet. Det er betydelige resultatforskjeller mellom de ulike delprogrammene. Bedriftene har innhentet mest EU-støtte på området transport. Det vises også til omtale av deltakelse i Horisont 2020 i kategoriomtalen.

Joint Programming Initiative on Healthy and Productive Seas and Oceans (JPI Oceans) er et norsk initiativ for å styrke den europeiske marine og maritime forskningen. Gjennom JPI Oceans har Norge bl.a. innflytelse på innretningen av Horisont 2020.

Støtte til bilateralt forskningssamarbeid bidrar til delfinansiering og risikoavlastning i innledende faser av internasjonalt samarbeid. For land utenom EU er midlene innrettet mot de land som er prioritert innenfor det bilaterale samarbeidet. I 2015 er det bl.a. lagt til rette for samarbeid med ledende innovasjonsmiljøer USA, og det er gitt støtte til samarbeid mellom institusjoner i Norge og BRIKS-landene og Japan.

Boks 4.3 presenterer virkemidler for internasjonalt forskningssamarbeid med tildeling over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.

Tilskudd til kommersialisering og nettverkstiltak

Tilskudd til kommersialisering og nettverkstiltak skal legge til rette for at forskningsresultater fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner kommer til nytte og skaper verdier i samfunnet. Det kan skje gjennom kommersialisering og økt kontakt og samspill mellom næringsliv, utdanning og forskning.

FORNY2020-programmet ble betydelig styrket i 2015, og for første gang ble det gjennomført to utlysninger av midler til nye verifiseringsprosjekter i løpet av ett år. Antallet godt kvalifiserte søknader økte betydelig. Antallet lisensavtaler rapportert inn under FORNY2020 økte fra 95 i 2014 til 108 i 2015. Det ble etablert 43 nye foretak i 2015, tilsvarende som i 2014. Antall innleverte patentsøknader gikk ned fra 68 til 49, mens innhentet kapital til prosjekter hos kommersialiseringsaktørene og selskaper stiftet i perioden 2011–2015 økte med nærmere 27 pst., til 328 mill. kroner i 2015. I alt ble det registrert 932 idéer med antatt kommersielt potensial fra forskningsinstitusjonene i 2015. Dette er nesten en dobling fra 2011, og er et resultat av både økt budsjett og målrettet innsats hos kommersialiseringsaktørene.

Det er gjennomført en evaluering av kommersialiseringen av forskningen ved universiteter og høyskoler. Evalueringen gjør også en vurdering av virkemiddelapparatet for kommersialisering av resultater herfra. Rapporten framhever at FORNY-programmet er sentralt for å bringe gode idéer med utspring i universiteter og høyskoler fram til markedet. Universitetenes innovasjonsselskaper får en vesentlig andel av sin finansiering fra FORNY2020.

Tilskudd til institutter, nukleær virksomhet og annen infrastruktur

Tilskudd til institutter

Nærings- og fiskeridepartementet tildeler basisbevilgninger til forskningsinstitutter gjennom Norges forskningsråd. Formålet med basisfinansiering er å bidra til sterke institutter som kan tilby næringslivet og det offentlige god kompetanse og forskningstjenester av høy internasjonal kvalitet. Den statlige basisfinansieringen skal brukes til langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging og stimulere instituttene til kvalitet, internasjonalisering og samarbeid.

Tildelingen fra Nærings- og fiskeridepartementet går til teknisk-industrielle institutter og primærnæringsinstitutter. Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet har ansvaret for basisfinansiering av primærnæringsinstituttene. Primæringsinstitutter som mottar basisfinansiering over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett er Nofima AS, Sintef Fiskeri og havbruk AS, i tillegg til at Veterinærinstituttet mottar en andel av basisfinansieringen fra Nærings- og fiskeridepartementet. Teknisk-industrielle institutter som mottar basisfinansiering over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett er Christian Michelsen Research, Institutt for energiteknikk (IFE), Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt (Marintek), Norges Geotekniske Institutt (NGI), Norsar, Norut, Norut (Narvik), Norsk Regnesentral (NR), International Research Institute of Stavanger (IRIS), Stiftelsen SINTEF, SINTEF Energi, SINTEF Petroleum, Uni Research og Tel-Tek.

Basisfinansieringen består av en grunnbevilgning og en strategisk bevilgning. Grunnbevilgningen består av en fast del og en resultatbasert del. 2,5 pst. av grunnbevilgningen til primærnæringsinstituttene blir omfordelt etter oppnådde resultat, mens 10 pst. av grunnbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene blir omfordelt etter oppnådde resultat.

Totalt ble det tildelt 277 mill. kroner i samlet basisbevilgning til primærnæringsinstituttene i 2015. Av dette ble 107 mill. kroner gitt over budsjettet til Nærings- og fiskeridepartementet og 170 mill. kroner over budsjettet til Landbruks- og matdepartementet. Basisbevilgningen til primærnæringsinstituttene ble styrket i 2015. Nærings- og fiskeridepartementet tildeler også strategiske instituttbevilgninger til Havforskningsinstituttet og NIFES gjennom Norges forskningsråd. De strategiske instituttbevilgningene skal benyttes til kunnskaps- og kompetanseoppbygging på områder av strategisk betydning. I 2015 ble det videreført seks strategiske satsinger ved Havforskningsinstituttet og fire ved NIFES. Ingen nye satsinger ble startet opp. Samlet ramme for de strategiske satsingene er 29,5 mill. kroner.

Totalt ble det tildelt 346 mill. kroner i basisbevilgning til de teknisk-industrielle instituttene i 2015 over budsjettet til Nærings- og fiskeridepartementet. I 2015 hadde de teknisk- industrielle instituttene et samlet negativt driftsresultat på 80 mill. kroner. Årsaken til dette var at enkelte institutter foretok avsetninger til framtidige pensjonsforpliktelser. Et internasjonalt ekspertutvalg gjennomførte i 2015 en evaluering av de teknisk- industrielle instituttene. Hovedkonklusjoner er at instituttene bidrar til verdiskapingen i Norge, men det anbefales at de styrker innovasjonsevnen og tilpasningsdyktigheten til endrede markeder, slik at de kan yte bedre hjelp til et norsk næringsliv i omstilling.

Instituttene har et stort internasjonalt engasjement og inntekter fra EUs rammeprogram og øvrige ordninger utgjør en stadig viktigere finansieringskilde for norske forskningsmiljøer. Instituttene holder generelt et høyt vitenskapelig nivå. De primærnæringsinstituttene som er med i basisfinansieringssystemet hadde i snitt 0,76 publikasjonspoeng per forskerårsverk i 2015, mens de teknisk-industrielle instituttene hadde 0,69.

Nukleær virksomhet

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for statens tilskudd til Institutt for energiteknikk (IFE), for drift av Halden-prosjektet (The OECD Halden Reactor Project), inkludert Haldenreaktoren, og for drift av det kombinerte lager og deponi for lav- og mellomaktivt avfall i Himdalen i Aurskog-Høland (KLDRA Himdalen). Videre omfatter tilskuddet støtte til norsk deltakelse i Euratoms strålevernprogram. Midlene kanaliseres gjennom Norges forskningsråd.

Halden-prosjektet er det eldste, internasjonale forskningsprosjektet i Norge, og er det største internasjonale forskningsprosjektet på atomsikkerhet med 19 medlemsland. Kina er det nyeste medlemmet fra 2015. Målet for prosjektet er å gjøre produksjon av kjernekraft sikrere. Prosjektet, som går over treårsperioder, administreres av IFE. For perioden 2015–2017 er det samlede statlige tilskuddet på 150 mill. kroner. IFE har også en reaktor på Kjeller som nyttes primært til grunnforskning og produksjon av isotoper for medisinsk og teknisk bruk. IFE må selv prioritere driften av Kjeller-reaktoren innen rammen av et basistilskudd, som også dekker andre formål. Basistilskuddet utgjør 84,5 mill. kroner i 2016.

KLDRA Himdalen eies av Statsbygg og drives av IFE på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet. Lageret inneholder avfall fra IFEs egen forskningsvirksomhet og avfall fra eksterne brukere som forsvar, industri og helsevesen. Nær 60 pst. av lagringskapasiteten er utnyttet ved utgangen av 2015. KLDRA ble finansiert med 8 mill. kroner over statsbudsjettet i 2015.

I tillegg ble det fordelt 1 mill. kroner til norsk deltakelse i Euratoms forskningsprogrammer som Nærings- og fiskeridepartementet finansierer sammen med flere andre departementer.

Forberedelse til dekommisjonering av atomreaktorer og oppbevaring av atomavfall

I 2016 fikk departementet overlevert to kvalitetssikringsrapporter på det nukleære området – en om oppbevaring av norsk radioaktivt avfall og en om handlingsalternativer ved framtidig dekommisjonering (stenging og riving) av de nukleære anleggene. Opprydding av atomavfallet og riving av reaktorene er beregnet å ha en samlet investeringskostnad på 14,5 mrd. kroner for de anbefalte alternativene. De mest kostnadsdrivende elementene i beregningene er deponering av brukt brensel (9,8 mrd. kroner), behandling av brukt brensel gjennom reprosessering (2,6 mrd. kroner) og riving av reaktorene (1,8 mrd. kroner). Kostnadene vil påløpe over flere tiår.

Videre har det i 2015 og 2016 vært utført undersøkelser av lagringsforhold for brukt brensel med dårlig lagringsbestandighet. Undersøkelsene vil fortsette i 2017. Den foreløpige konklusjonen fra disse undersøkelsene, er at lagringsforholdene ikke er tilfredsstillende.

Nærings- og fiskeridepartementet, i samarbeid med flere andre departementer, Statens strålevern og Institutt for energiteknikk (IFE), jobber nå med å følge opp anbefalingene i kvalitetssikringsrapportene.

Det er et viktig prinsipp at forurenser skal betale for nødvendige oppryddings- og miljøtiltak. I dette tilfellet er det IFE som gjennom sitt eierskap og driftsansvar har det formelle juridiske ansvaret for finansiering av kostnader knyttet til dekommisjonering og avfallshåndtering. Samtidig er det sannsynliggjort at IFE ikke alene vil være i stand til å dekke alle kostnadene en dekommisjonering vil medføre. Siden 2013 har IFE satt av 3 mill. kroner årlig i et dekommisjoneringsfond til framtidig nedbygging av atomanleggene. Av samfunnsmessige hensyn anbefaler regjeringen at staten bidrar med medfinansiering av det forestående opprydningsarbeidet. Departementet vil utrede den framtidige størrelsen på IFEs avsetning, slik at den reflekterer IFEs forpliktelser og muligheter.

Avklaring av finansieringsansvaret er viktig for videre framdrift med å få på plass forsvarlige planer for opprydding ved atomanleggene og håndtering og oppbevaring av atomavfallet. Størrelsen på de årlige bidragene fra staten vil avhenge av framdriften i oppryddingsarbeidet og avklares i forbindelse med de årlige budsjettprosessene.

Andre infrastrukturtiltak

Andre infrastrukturtiltak omfatter støtte til institusjoner som bidrar til en bred teknologidebatt, fremmer kunnskap om teknologi og naturvitenskap og formidler forskningsresultater. Blant virksomhetene som finansieres er Teknologirådet og Norges Tekniske Vitenskapsakademi. I 2015 ble det avsatt 9 mill. kroner til Teknologirådet, og 1 mill. kroner til Norges Tekniske Vitenskapsakademi.

Videre ble Simula Research Laboratory i 2015 tildelt 48 mill. kroner fra Norges forskningsråd, hvorav 11 mill. kroner fra Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, og det ble tildelt 10 mill. kroner til ordningen Senter for fremragende innovasjon over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.

Tilskudd til andre tiltak

Tilskuddet gjelder støtte til ulike tiltak for kompetansebygging og administrasjon. Tilskuddene i 2015 omfattet bl.a. støtte til administrasjon av Skattefunnordningen, Kunnskapsgrunnlaget for reiselivspolitikken (REISEPOL) og program for velferd, arbeid og migrasjon (VAM). I tillegg ble det tildelt 20 mill. kroner i 2015 til utvikling av administrative støttetiltak i Forskningsrådet som informasjonstiltak, utarbeiding av statistikk og utredninger for videre utvikling av forsknings- og innovasjonspolitikken. I tillegg blir deler av tilskuddet til forskningsaktivitet også brukt til å finansiere deler av administrasjonsutgiftene i Forskningsrådet knyttet til ordningene. For nærmere omtale av finansieringen av administrasjonsutgiftene i Norges forskningsråd vises det til Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon, kap. 285, post 55.

Bruken av Skattefunnordningen øker. I 2015 mottok Forskningsrådet 3 662 søknader. Det er en økning på 25 pst. fra året før. Forskningsrådet har i 2015 arbeidet videre med å gjøre ordningen mer kjent og enklere å bruke for bedriftene. Forskningsrådet har styrket samarbeidet med Skatteetaten og Revisorforeningen for å gi bedre regnskapsmessig og skattemessig veiledning til bedriftene. EU-kommisjonen publiserte i november 2014 en studie der de har sammenlignet skattefradragsordninger for forskning og utvikling i 31 land. Skattefunn ble her rangert på andreplass og ble særlig berømmet for den administrative praksisen som er etablert. En undersøkelse fra våren 2016 viser at ni av ti Skattefunnbedrifter er positive til selve søknadsprosessen.

Samlet vurdering av Forskningsrådets måloppnåelse

Departementet mener at Forskningsrådet langt på vei har nådd målene som var satt for bevilgningen i 2015. Forskningsrådets virksomhet bidrar til forskning og utvikling som på sikt gir økt verdiskaping i norsk økonomi. Forskningsrådet bidrar til å styrke næringslivets framtidige konkurranseevne gjennom direkte støtte til bedriftenes innovasjonsprosjekter og gjennom støtte til de forskningsmiljøene som samarbeider med næringslivet og forvaltningen.

Tilskuddene fra Forskningsrådet bidrar til mobilisering for økt forskningsinnsats i næringslivet, styrket omstillingsevne i næringslivet og kommersialisering. Følgeevalueringen av innovasjonsprosjektene viser at Forskningsrådets bidrag er utløsende for næringslivets egne midler. I 2015 er det rundt 2000 deltakende virksomheter i innovasjons- og kompetanseprosjekter med finansiering fra Nærings- og fiskeridepartementet. Små og mellomstore bedrifter er kontraktspartner i over 60 pst. av prosjektene. Dette er en klar økning fra 2014.

Forskningsrådets aktivitet bidrar til kunnskapsoppbygging og omstilling i strategisk viktige næringer for Norge. I løpet av de 10 siste årene er Norges posisjon blant de ledende forskningsmiljøene i marin økosystemrelatert forskning styrket. Evalueringen av de teknisk-industrielle instituttene som får basisbevilgning fra NFD viser at forskningsinstituttene er viktige for verdiskapingen i norsk industri og næringsliv. Instituttene har også en viktig rolle fordi de gjennom partnerskap og samarbeid med norsk industri får det norske næringslivet med i EU-prosjekter.

Det arbeides med et nytt mål- og resultatstyringssystem for Forskningsrådet. Nye mål er på plass fra og med 2015. Det har vært en svakhet at rapporteringen i stor grad er rettet mot rapportering av aktivitet, og ikke måloppnåelse. Utvikling av det nye styringssystemet vil bidra til å bedre dette.

Prioriteringer 2017

Regjeringen viderefører satsingen på virkemidler for å øke forskningsbasert omstilling og innovasjon i næringslivet. Formålet er å legge til rette for økt verdiskaping i næringslivet, omstilling i norsk økonomi og et mer diversifisert næringsliv.

Regjeringen viderefører prioriteringen av de brede landsdekkende ordninger Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) og FORNY2020 i regi av Norges Forskningsråd.

BIA er et program rettet mot bredden av norsk næringsliv, og med stor etterspørsel og betydelig konkurranse om midlene. De offentlige midlene gjennom BIA skal stimulere bedriftene til økt og mer ambisiøs forskning innenfor egne prioriterte områder og temaer. Det er observert gode effekter av ordninger som BIA, som økt verdiskaping, omsetning og antall ansatte hos dem som mottar støtte.

FORNY2020 bidrar til å styrke verdiskaping gjennom kommersiell utnyttelse av forskningsresultater utført ved universiteter, høyskoler, helseforetak og institutter.

Parallelt med at det foreslås en styrking av de brede landsdekkende ordningene foreslås det en reduksjon i bevilgningene fra næringsministeren til tematiske programmer, virkemidler for regional innovasjon og i programmer der Nærings- og fiskeridepartementets bevilgning utgjør en mindre andel av total ramme. Det foreslår også en reduksjon i bevilgningen til internasjonalt forskningssamarbeid.

For å følge opp regjeringens bioøkonomistrategi foreslås en nasjonal sektorovergripende forskningssatsing. Satsingen skal gi prioritet til tiltak som antas å kunne ha en nasjonal effekt både på verdiskaping og sysselsetting, reduserte klimautslipp og mer effektiv og bærekraftig ressursutnyttelse.

Norge har komparative fortrinn i form av naturressurser og kunnskap innenfor havbaserte næringer, og det er et potensial for videre vekst i disse næringene gjennom bl.a. å øke kunnskapsoverføring på tvers av havbaserte næringer. Regjeringen foreslår derfor å styrke forskningsmidler for å fremme økt kunnskapsoverføring mellom og fra havbaserte næringer. Regjeringen foreslår parallelt å videreføre satsingen på marin og maritim forskning. Regjeringen arbeider også med en havstrategi som også vil se havnæringene i sammenheng og vurdere muligheter for å utnytte synergier.

Regjeringen ser det som nødvendig å starte forberedelser til opprydding etter den nukleære virksomheten. I 2017 vil forberedelser til behandling av brukt brensel og utredning av ny lager- og deponiløsning for lav- og mellomradioaktivt avfall bli prioritert, jf. forslag til bevilgning under kap. 900, post 21.

Budsjettforslag 2017

Post 50 Tilskudd til forskning

Det fremmes forslag om å bevilge 2 298,7 mill. kroner på posten i 2017. Det konstitusjonelle ansvaret for tilskuddet er delt mellom fiskeriministeren og næringsministeren. Tabell 4.11 viser hvordan tilskuddet foreslås fordelt slik i 2017: Fordelingen er basert på departementets overordnede prioriteringer, men endelig fordeling kan avvike noe. Endelig fordeling framkommer i rapporteringen for det enkelte år.

Den ekstraordinære styrkingen av BIA og FORNY2020 for å styrke sysselsetting i 2016 foreslås videreført i 2017. Forskning for biobaserte næringer foreslås styrket med 30 mill. kroner. Av bevilgningen til BIA og FORNY2020 er 100 mill. kroner del av regjeringens tiltakspakke mot ledighet.

Det foreslås 25 mill. kroner til en sektorovergripende satsing på havnæringene.

Gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S (2014–2015) ble det avsatt 150 mill. kroner til Haldenprosjektet for perioden 2015–2017. I 2017 vil 50 mill. kroner bli tildelt Norges forskningsråd til videreføring av prosjektet.

Parallelt med at enkelte ordninger blir styrket, er tilskudd til forskningsprogrammer og internasjonalt samarbeid og tilskudd til kommersialisering og nettverkstiltak foreslått redusert. Reduksjonen er lagt på tematiske programmer som ikke er omfattet av prioriterte satsinger og der næringsministeren har en mindre andel av programmets samlede bevilgning.

Forskningsrådet har en rolle i oppfølgingen av en rekke av regjeringens meldinger, strategier og handlingsplaner, som Gründerplanen, Maritim strategi og Masterplan for marin forskning. Arbeidet med dette videreføres i 2017.

Midler til øvrige programmer og tiltak foreslås videreført på om lag samme nivå som i 2016.

Fullmakt om dekning av forsikringsansvar ved atomuhell

Statens selvassuranse, jf. St.prp. nr. 9 (1998–99), omfatter IFEs atomanlegg i Halden og på Kjeller, Statsbyggs anlegg KLDRA Himdalen, all transport av radioaktivt materiale mellom IFEs og Statsbyggs atomanlegg og midlertidig lagring av atomavfall på IFEs eiendom på Kjeller, i påvente av overføring til Himdalen. Atomenergiloven begrenser innehaverens ansvar for skader som skyldes virksomhet ved atomanlegg.

De norske atomanleggene ble ved kongelig resolusjon av februar 2009 vurdert å falle innenfor definisjonen av lavrisikoanlegg, og IFEs erstatningsansvar for atomulykker og tilhørende statsgaranti ble fastsatt til 80 mill. euro, med praktisk virkning fra det tidspunkt endringsprotokollen 12. februar 2004 til Paris-konvensjonen om erstatningsansvar på atomenergiens område trer i kraft for Norge. Inntil endringene trer i kraft, vil nåværende ansvarsbeløp være regulert i atomenergiloven.

Statsgarantien for ansvaret, som omfatter IFEs atomanlegg på Kjeller og i Halden, KLDRA Himdalen, midlertidig lagring av atomavfall på IFEs eiendom på Kjeller i påvente av overføring til Himdalen og all transport av radioaktivt materiale mellom IFEs og Statsbyggs atomanlegg, foreslås satt til 80 mill. euro, jf. forslag til vedtak IX, 1.

Kap. 922 Romvirksomhet

Vedrørende 2016:

Ved St.vedt. 17. juni 2016 ble post 70 økt med 18,7 mill. kroner og post 71 økt med 33,4 mill. kroner, jf. Prop. 122 S og Innst. 400 S (2015–2016).

Oppgaver og mål

Bevilgningen dekker statlige bidrag til norsk romvirksomhet og omfatter driften av Norsk Romsenter, deltakelse i internasjonalt samarbeid om romvirksomhet gjennom European Space Agency (ESA), EUs romprogrammer og bilaterale avtaler. I tillegg dekker bevilgningen FoU-støtte til norske bedrifter og fagmiljøer gjennom støtteordningen Nasjonale følgemidler og investeringer i nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter. Internasjonalt samarbeid gir Norge tilgang på infrastruktur som det ikke er hensiktsmessig eller mulig å bygge opp i nasjonal regi, mens den nasjonale satsingen er komplementær til den internasjonale satsingen, og bidrar til å dekke norske behov som ikke håndteres gjennom internasjonalt samarbeid.

Teknologi som gjør bruk av verdensrommet, har avgjørende betydning innen et stadig økende antall samfunnsområder. Romvirksomhet er en tilrettelegger for verdiskaping, et verktøy for samfunnssikkerhet, suverenitetsutøvelse og forskning og et sentralt virkemiddel innen klima- og miljøpolitikken. Viktige norske næringer som offshorenæringen, fiskeriene og maritim næring er i dag avhengige av velfungerende satellittinfrastruktur. Norge har flere bedrifter som hevder seg godt internasjonalt innen enkelte nisjer av romrelatert teknologi.

Ressursene konsentreres om prioriterte områder som er sentrale for norske brukerinteresser og norske bedrifters kompetanse. Målene for norsk romvirksomhet er fastsatt i Meld. St. 32 (2012–2013) Mellom himmel og jord: Norsk romvirksomhet for næring og nytte. Hovedmålet er at romvirksomhet skal være et verktøy for norske interesser. Det er satt fire delmål:

• Lønnsomme bedrifter, vekst og sysselsetting

• Dekning av viktige samfunns- og brukerbehov

• Bedre utnyttelse av internasjonalt samarbeid om romvirksomhet

• God nasjonal forvaltning av norsk romvirksomhet

Norge deltar i europeisk romsamarbeid gjennom European Space Agency (ESA), EUs jordobservasjonsprogram Copernicus og EUs satellittnavigasjonsprogrammer Galileo og EGNOS. Deltakelsen sikrer Norge markedsadgang, tilgang til teknologi og tidlig innsikt i rombaserte infrastruktursystemer. Satsingen utløser en rekke kontrakter og oppdrag for norske høyteknologiske bedrifter, både gjennom ESA-programmene, EUs programmer og det kommersielle markedet. Midlene gir samfunnsgevinster i form av arbeidsplasser, teknologiutvikling, forskning og utvikling av nasjonal evne til å ivareta strategisk viktige oppgaver som miljø- og suverenitetsovervåking, fiskeriforvaltning, værvarsling, redningstjeneste og sjøsikkerhet.

Norsk Romsenter er statens strategiske, samordnende og utøvende organ for romvirksomhet. Etaten forvalter teknologiutviklingsordningen Nasjonale følgemidler og er rådgivende organ for norske myndigheter i spørsmål som angår romvirksomhet. Norsk Romsenter arbeider for å sikre norsk industri kontrakter i internasjonale programmer og for å legge til rette for bedre utnyttelse av rombaserte tjenester i norsk forvaltning, næringsliv og forskningsmiljøer.

De to statseide selskapene Andøya Space Center AS og Space Norway AS er sektorpolitiske verktøy som skal utvikle og drifte romrelatert infrastruktur som dekker norske brukerbehov. Andøya Space Center AS leverer tjenester til forskning og næringsliv, bl.a. i form av oppskyting av forskningsraketter, slipp av forskningsballonger og testing av missilteknologi. Space Norway AS drifter sjøfiberkabelen til Svalbard og eier 50 pst. av Kongsberg Satellite Services (KSAT) som drifter satellittbakkestasjoner på Svalbard, Jan Mayen og ved Trollstasjonen i Antarktis. Selskapet har et datterselskap, Statsat, som drifter romrelatert infrastruktur for norske forvaltningsetater, som f.eks. de norske AIS-satellittene.

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2016 mottok regjeringen anmodningsvedtak fra Stortinget om å «starte arbeidet med å utarbeide en bredt forankret nasjonal romstrategi», jf. Innst. 8 S (2015–2016). Regjeringen har startet opp dette arbeidet. I Meld. St. 32 (2015–2016) Svalbard varslet regjeringen at den vil vurdere behov og muligheter for et satellittbasert kommunikasjonssystem i nordområdene. Nærings- og fiskeridepartementet utlyste sommeren 2016 et oppdrag om å utarbeide en konseptvalgutredning (KVU) for satellittbasert kommunikasjon i nordområdene. KVUen skal utarbeides som en totalleveranse fra tilbyder i overenstemmelse med Finansdepartementets ordning for kvalitetssikring av store statlige investeringer.

Resultatrapportering for 2015 følger under den enkelte budsjettpost.

Prioriteringer 2017

Oppnåelse av målene for norsk romvirksomhet krever både effektiv utnyttelse av det internasjonale samarbeidet Norge deltar i, og nasjonal evne til å utvikle og gjennomføre infrastrukturløsninger som ikke kan skaffes gjennom internasjonalt samarbeid. Hovedprioriteringer for regjeringens satsing på romvirksomhet i 2017 er derfor å:

• Utnytte mulighetene Norges deltakelse i internasjonalt samarbeid om romvirksomhet åpner for norsk næringsliv og norske brukergrupper

• Legge til rette for utvikling av nasjonal rominfrastruktur som supplement til Norges deltakelse i internasjonalt samarbeid, der dette er nødvendig for å dekke særlige norske brukerbehov

• Legge til rette for at norsk satsing på romvirksomhet utløser verdiskaping i norsk næringsliv

Post 50 Norsk Romsenter

Norsk Romsenter (NRS) er statens strategiske, samordnende og utøvende organ for romvirksomhet og er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Virksomheten disponerte 35 årsverk per 1. oktober 2015. Etaten ivaretar Norges interesser i internasjonalt samarbeid om romvirksomhet (post 70, 71 og 73) og driver rådgivning og utredning rettet mot norsk forvaltning og næringsliv. Norsk Romsenter forvalter utviklingsstøtteordningen Nasjonale følgemidler og midler til infrastrukturutvikling, jf. omtale under postene 72 og 74.

Det er fastsatt følgende mål for Norsk Romsenter:

• Maksimal utnyttelse av Norges deltakelse i den europeiske romorganisasjonen ESAs programmer

• Maksimal nytte av Norges deltakelse i EUs romprogrammer

• Videreutvikling av nasjonal rominfrastruktur

• Effektiv offentlig forvaltning og verdiskapning også utenfor romsektoren

• Anerkjent rådgiver for norsk forvaltning og næringsliv

Resultater 2015

Nytte av ESAs programmer

Norge deltar i ESA for å utvikle norsk industri og ny teknologi som kan ivareta norske brukerbehov, og det er derfor et mål med best mulig deltakelse fra norsk industri.

Ringvirkningsfaktoren for norske industriaktører viser hvilken effekt de offentlige midlene til industriutvikling innen ESA har på utviklingen av norske virksomheter. Tabellen viser at ringvirkningene i 2015 var godt over resultatet for 2014. Noe av årsaken til denne økningen er at Norsk Romsenter, i tråd med anbefaling i PWCs evaluering av norske romprogrammer i 2012, har endret startpunkt for beregning av ringvirkningsfaktoren til år 2000, fra tidligere 1985. Endringen gir et mer korrekt bilde av dagens situasjon.

Returkoeffisienten i ESAs programmer, spesielt i de obligatoriske programmene, er lavere enn måltallet for 2015. ESA nullstilte industrireturen ved utgangen av 2014. Dette vil si at landene ble enige om å stryke tidligere skjevheter i returstatistikken. Norges industriretur var på dette tidspunkt 0,99. Nullstillingen medfører at industrireturberegningene for 2015 ikke blir representative for hvilke oppgaver norsk industri kan få. ESAs programmer er av flerårig karakter, og et korrekt bilde av situasjonen gis derfor først etter noen år. Når det gjelder norske bedrifters ESA-genererte salg, altså i hvilken grad industrien rapporterer at ESA-deltakelsen utløser omsetning i norske bedrifter, er resultatet høyere enn måltallet for 2015.

Nytte av EUs romprogrammer

Norsk deltakelse i EUs romprogrammer skal sikre at Norge har påvirkningskraft over samfunnsviktig infrastruktur. Videre skal det arbeides for at norske aktører får den innsikten som er nødvendig for best mulig utnyttelse av EUs satellittsystemer for norske brukere. I EUs satellittnavigasjonsprogrammer deltar Norge fullt, dog uten stemmerett, i de styrende og rådgivende organer. Etter inkluderingen av Galileo-forordningen i EØS-avtalen har norske aktører lik rett til å konkurrere om leveranser til programmet. EU-regelverket Common Minimum Standards (CMS) ble vedtatt i desember 2015. Regelverket må være på plass før forhandlinger om en avtale om norsk deltakelse i Galileos navigasjonsløsning for offentlige brukere (PRS) kan starte. Forhandlinger om en norsk PRS-avtale med EU skal etter planen startes opp høsten 2016.

Norsk deltakelse i EUs jordobservasjonsprogram Copernicus i perioden 2014–2020 ble vedtatt av Stortinget i mai 2015, og Copernicus-rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen. Norge deltar nå i de styrende og rådgivende organer, dog uten stemmerett. Norske aktører har hatt god uttelling med en rekke større kontrakter i programmet.

Videreutvikling av nasjonal rominfrastruktur

Den tredje norske AIS-satellitten, AISSat-3, skal etter planen skytes opp høsten 2016. NorSat-1 var planlagt skutt opp i april 2016, men på grunn av tekniske problemer ble oppskytning utsatt. Det arbeides med å finne en ny oppskytningsmulighet. AIS-mottakeren som skal følge med satellitten utvikles av Kongsberg Seatex. I februar 2015 ble det gjort en vellykket oppskytning av den norske sonderaketten ICI-4 fra Andøya Space Center. Sonderaketten ble skutt inn i nordlyset for å samle data om fenomener i atmosfæren som kan forstyrre navigasjonssignaler og kommunikasjon fra satellitter.

Effektiv offentlig forvaltning og verdiskapning også utenfor romsektoren

I 2015 har det blitt iverksatt flere tiltak for å sikre god utnyttelse av jordobservasjonsdata. Operativ flerbruksprosessering av Radarsat-data er gjennomført, og den tekniske implementeringen av nasjonal prosesseringskjede for Sentinel-1 er fullført. Systemet kjøres nå pre-operasjonelt for Forsvaret, Kystverket og Polarinstituttet. Romsenteret har også bidratt til implementering av jordobservasjonsdata i BarentsWatch og Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIOS).

Råd til norsk forvaltning og næringsliv

I 2015 har Norsk Romsenter vært i dialog med Innovasjon Norge og Norges forskningsråd om samarbeid om industri- og tjenesteutvikling som benytter satellittdata. Det er utarbeidet et underlag for en nedstrømsstrategi, og en aktivitetsplan som søkes omforent med det øvrige virkemiddelapparatet. Arbeidet med å lage en ny omforent «Rom for forskning»-plan sammen med Norges forskningsråd er i gang. NRS har bistått Klima- og miljødepartementet i arbeidet med klima- og skogprosjektet (NICFI), og bistått NIFCI i deres dialog med eksterne tilbydere av satellittbaserte løsninger for internasjonal skogovervåkning. Norsk Romsenter har bistått Nærings- og fiskeridepartementet med råd i EU- og ESA-relaterte saker og deltatt i den norske delegasjonen i Arktisk Råds arbeidsgruppe om telekommunikasjon i nord. Norsk Romsenter har også bidratt til å kommunisere romvirksomhetens betydning overfor beslutningstakere og allmennheten, spesielt rombaserte tjenesters betydning for klima- og miljøpolitikk.

Tabell med nøkkeltall for Norsk Romsenter er gjengitt i kap. 10 i proposisjonens del III Andre saker, jf. standardrapportering for forvaltningsorganer med særskilte fullmakter.

Vurdering av måloppnåelse

Det er vanskelig å si noe om status for norsk industriretur i ESAs programmer i 2015 på grunn av nullstillingen av industrireturen som ble gjort i 2014. ESAs programmer er av flerårig karakter, og et mer korrekt bilde av situasjonen for norske industrikontrakter vil vi først få om noen år. Norsk Romsenter har ellers oppfylt målene for 2015. Ringvirkningsfaktoren på 5,3 viser at de offentlige midlene til industriutvikling innen ESA fortsatt har en positiv effekt på utviklingen av norske virksomheter som deltar i ESA-prosjekter. Menon Business Economics AS har sommeren 2016 på oppdrag av NFD analysert norsk deltakelse i ESAs frivillige programmer. De finner at ESA-programmene er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Det anslåtte ESA-genererte salget lå godt over målet for 2015. Norsk Romsenter har i 2015 bidratt til å videreutvikle nasjonal rominfrastruktur, og vært en aktiv rådgiver for forvaltning og næringsliv. Innsatsen Norsk Romsenter har gjort for å ivareta Norges interesser i EUs romprogrammer Copernicus, Galileo og EGNOS vurderes også av departementet som betydelig.

Prioriteringer 2017

I 2017 skal Norsk Romsenter særlig prioritere følgende oppgaver:

• Styrking av Norges industriretur i den europeiske romorganisasjonen ESA

• Ivaretakelse av Norges interesser i EUs romprogrammer

• Tilrettelegging for at romvirksomhet skal kunne bidra til å løse nasjonale brukerbehov

• Bidra til å utvikle norsk politikk innen romsikkerhet

Budsjettforslag 2017

Det foreslås bevilget 67,8 mill. kroner til dekning av administrasjonsutgifter for Norsk Romsenter. Bevilgningen inkluderer 3,2 mill. kroner til nasjonal administrativ oppfølging av Norges deltakelse i Galileo og EGNOS, og 5 mill. kroner til nasjonal administrativ oppfølging av Norges deltakelse i Copernicus.

Post 70 Kontingent i European Space Agency (ESA)

Medlemskapet i ESA er av stor betydning for norsk industri, brukerinteresser og forskning. Kontingenten i ESA er obligatorisk og dekker ESAs administrasjon og vitenskapsprogram. Vitenskapsprogrammet har som mål å bidra til å utvide forståelsen av grunnleggende spørsmål som mulighetene for liv andre steder enn på jorden og de fundamentale kreftene i universet.

Nivået på ESAs budsjett bestemmes av ESAs ministerrådsmøter. Hvert land betaler en andel som er basert på størrelsen på nettonasjonalinntekten. Den norske kontingenten er satt til 2,81 pst. av ESAs budsjett fra og med 2016.

Budsjettforslag 2017

Det foreslås bevilget 211,95 mill. kroner til kontingent i ESA.

Post 71 Internasjonal romvirksomhet

Norges deltakelse i ESAs programmer og Norges øvrige internasjonale avtaler om romvirksomhet bidrar til teknologisk utvikling av industrien, til å ivareta norske brukerinteresser, til å bygge nasjonal kompetanse og til å etablere romrelatert infrastruktur. Bevilgningen på posten dekker også Radarsat-avtalen med Canada, EASP-avtalen med Tyskland, Frankrike, Sveits og Sverige og bidrag til utdanningskontoret ESERO ved Andøya Space Center AS.

Norges innbetalinger til ESAs frivillige programmer følger av flerårige forpliktelser Norge har inngått i forbindelse med ESAs ministerrådsmøter. På ministerrådsmøtet i 2012 inngikk Norge forpliktelser for totalt 144,42 mill. euro, jf. Prop. 74 S og Innst. 278 S (2012–2013). Dette tilsvarer Norges NNI-andel (netto nasjonalinntekt) av de totale forpliktelsene som ble inngått på møtet. Størrelsen på Norges årlige innbetalinger følger framdriften i programmene. Det neste ministerrådsmøte i ESA er fastsatt til 1. desember 2016.

Norges gjenstående forpliktelser i de frivillige programmene i ESA er forventet å utgjøre 81,24 mill. euro ved utgangen av 2016. Det foreslås at Stortinget samtykker til at Nærings- og fiskeridepartementet i 2017 kan gi tilsagn om tilskudd på 44,4 mill. euro ut over gitt bevilgning for å delta i de frivillige programmene i ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 81,24 mill. euro, jf. forslag til vedtak VI, 2.

Ny avtaleperiode for EASP-avtalen for perioden 2016–2020 er inngått, noe som gir forpliktelser på om lag 23,5 mill. kroner (2,53 mill. euro årlig).

ESAs programmer

ESAs programmer framgår av tabellen over. Ved utgangen av 2016 forventes det at Norges gjenstående forpliktelser vil utgjøre i overkant av 756 mill. kroner, tilsvarende ca. 81 mill. euro. Nye forpliktelser inngått på ministerrådsmøte i desember 2016 vil komme i tillegg til ovennevnte gjenstående forpliktelser.

ESAs ministerrådsmøte 2016

De frivillige programmene i den europeiske romorganisasjonen ESA finansieres gjennom at medlemslandene forplikter deltakelse under hvert program. Disse forpliktelsene gjøres på ESAs ministerrådsmøter, som normalt finner sted hvert tredje år. Neste ministerrådsmøte er fastsatt til 2. desember 2016 i Sveits. Det totale nivået på Norges forpliktelser vil være avhengig av utfallet av ministerrådsmøtet, bl.a. nivået på forpliktelser fra de øvrige landene og sammensetningen og størrelsen på programmene som blir vedtatt gjennomført. Det anslås at Norge vil inngå forpliktelser for totalt 49,5 mill. euro, tilsvarende om lag 461 mill. kroner, under det kommende ministerrådsmøtet. Dette tilsvarer om lag ¼ av Norges NNI-andel. For å få stemmerett og dermed mulighet til å påvirke innholdet i programmene, må man delta med minst ¼ NNI-andel. Utbetalingen i 2017 anslås til 40,5 mill. kroner. Regjeringen vil fremme egen proposisjon for Stortinget i etterkant av ministerrådsmøtet om godkjennelse av det totale nivået for Norges nye forpliktelser og fordelingen av forpliktelsene mellom ulike programmer. Forpliktelsene på ministerrådsmøtet vil bli inngått med forbehold om Stortingets samtykke. Eventuelle endrede bevilgningsbehov som følge av utfallet av ministerrådsmøtet vil bli fremmet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017.

Nærmere om ESA-programmene

Jordobservasjon

ESAs jordobservasjonsprogram utvikler satellitter for værvarsling, miljøovervåking og forskning. Jordobservasjonssatellitter har de senere årene fått stadig større betydning for en lang rekke viktige samfunnsoppgaver, slik som miljø- og klimaovervåking, ressursforvaltning, samfunnssikkerhet og katastrofehåndtering. Norges store geografiske territorium og spredte bosetting gjør at vi har særlig stor nytte av satellittbasert overvåking. Teknologi utviklet gjennom ESA har hatt sentral betydning for utviklingen av norsk havovervåking. Grunnlaget for EUs jordobservasjonsprogram Copernicus ble lagt gjennom utviklingsarbeid utført i ESAs jordobservasjonsprogram. Det vises for øvrig til omtale under post 73 EUs romprogrammer.

Telekommunikasjon

ESAs telekommunikasjonsprogram ARTES (Advanced Research in Telecommunications Systems) skal styrke konkurranseevnen til medlemslandenes satellittkommunikasjonsindustri, gjennom prosjekter for utvikling av teknologi, utstyr og systemer. Selv om satellittkommunikasjonsindustrien de senere årene i stor grad har blitt markedsdrevet, spiller offentlige programmer fortsatt en sentral rolle for å utvikle, og ikke minst teste, nye teknologier. Årsaken til dette er den store risikoen som er knyttet til å ta i bruk ny teknologi som ikke tidligere har blitt testet i verdensrommet. Satellittkommunikasjon står for den største delen av omsetningen innen norsk romvirksomhet. Hoveddelen av omsetningen er eksportrettet.

Teknologi

General Support Technology Programme (GSTP) er det mest sentrale teknologiprogrammet i ESA. Norske bedrifter med spisskompetanse har synergieffekter med romvirksomhet, f.eks. innen offshoreteknologi, medisinsk teknologi og forsvarsteknologi. GSTP gir disse bedriftene mulighet til å kvalifisere teknologi for levering til ESAs programmer og det kommersielle markedet. PRODEX er et frivillig program ESA har opprettet for å utvikle og utnytte eksperimenter på satellitter. PRODEX er blitt tatt godt imot av norske FoU-miljøer og er hovedsakelig benyttet i forbindelse med validering av instrumentmålinger på nye jordobservasjonssatellitter.

Navigasjon

European GNSS Evolution Programme bidrar til å videreutvikle EUs satellittnavigasjonsprogrammer Galileo og EGNOS. Norge deltar i programmet for å styrke konkurransedyktigheten til norsk industri og for å legge til rette for utviklingen av teknologi som øker yteevnen til Galileo og EGNOS i nordområdene. Norge har stor samfunnsnytte av satellittnavigasjon og store muligheter for industriell verdiskaping. Det vises for øvrig til omtale under post 73 EUs romprogrammer.

Romtransport

ESAs romtransportprogram sikrer Europa uavhengig adgang til verdensrommet. For Norge er deltakelse i programmet også viktig for å kunne gi norsk næringsliv andeler i utvikling og produksjon av de europeiske bærerakettene (Ariane) og markedet for kommersielle oppskytinger. På ESAs ministerrådsmøte i desember 2014 ble det vedtatt å starte utviklingen av Ariane 6. Målet er at den nye rakettversjonen skal være rimeligere i produksjon og drift enn Ariane 5. I alt er det satt av fire mrd. euro til utvikling av Ariane 6 og videreutvikling av den mindre raketten Vega. Norge har gått inn i ESAs program for bæreraketter med et lavt beløp, ved å overføre midler fra andre av ESAs teknologiprogrammer.

Romstasjon, mikrogravitasjon og utforskning

Norge deltar i ESAs programmer for den internasjonale romstasjonen (ISS), noe som sikrer norske forskere tilgang til eksperimentfasiliteter ved romstasjonen. Norge fokuserer på forskning innen biologiske prosesser og materialteknologi, områder som dekker norske behov bl.a. innen havbruk, planteforedling og materialutvikling. Videre har utprøving om bord på den internasjonale romstasjonen vært viktig for utviklingen av de norske AIS-satellittene.

Romovervåking

Norge deltar i ESAs romovervåkingsprogram. Målet er å utrede og legge til rette for europeisk egenevne innen sporing av satellitter og romsøppel, romværvarsling og overvåking og varsling av asteroider og kometer som passerer nær jorda. Norske fagmiljøer har særlig stor kompetanse innen romvær og baneberegning.

Esrange Andøya Special Project (EASP)-avtalen

EASP-avtalen er et samarbeid mellom Tyskland, Frankrike, Sveits, Sverige og Norge om bruken av rakettskytefeltene i Kiruna og på Andøya. Avtalen bidrar med en betydelig del av inntektene til Andøya Space Center og finansierer norsk og internasjonal forskning som har betydning bl.a. for forståelsen av klimaendringer og for hvordan romvær påvirker satellittnavigasjonssystemer. Avtalen fornyes automatisk for fem år av gangen og gjeldende avtale går fram til 2020. For 2017 er Norges forpliktelse anslått til 23,5 mill. kroner.

Radarsat

Norge har siden 1990-tallet hatt avtaler med Canada som sikrer tilgang til bilder fra det kanadiske radarsatellittprogrammet. Radarsatellitter kan observere bakken og havoverflaten selv i mørke, ved overskyet vær eller i tett tåke. Kombinasjonen av radarsatellitter og AIS-satellitter har vist seg som et særlig effektivt virkemiddel for havovervåkning. Skip som vises av radarsatellitten, men ikke av AIS-satellitten, må antas enten å ha problemer, eller å ha skrudd av AIS-senderen for å bedrive ulovlige aktiviteter som oljeutslipp eller ulovlig omlasting. På denne måten kan myndighetene redusere bruken av kostbar overvåking ved hjelp av fly eller kystvaktskip og prioritere kontrollinnsatsen mot mistenkelige skip. Radarsatellitter brukes også i økende grad for skredovervåking.

Den nåværende Radarsat-avtalen sikrer Norge tilgang til data fra Radarsat-2 ut 2018, på bakgrunn av innbetaling gjort over statsbudsjettet 2016. For å sikre Norge fortsatt tilgang til radarsatellittdata, foreslås det å videreføre Norges innbetaling til Radarsat-2 i 2017. Dette medfører en kostnad på 1,5 mill. USD (ca. 12,5 mill. kroner) og vil sikre Norge datatilgang ut 2019. Norsk Romsenter utreder behov og mulige løsninger for radarsatellittdekning i årene framover, bl.a. med kartlegging av dekningsgraden til radarsatellittene Sentinel-1A og -1B.

Budsjettforslag 2017

Det foreslås en samlet bevilgning på 419,28 mill. kroner for forpliktelser til internasjonal romvirksomhet i 2017. Av dette er 383,03 mill. kroner forventede utbetalingskrav til ESAs frivillige programmer, 12,5 mill. kroner kostnader til forlengelse av Radarsat-avtalen, 23,5 mill. kroner til EASP-avtalen og 0,25 mill. kroner til ESAs utdanningskontor ESERO.

Post 72 Nasjonale følgemidler, kan overføres

Nasjonale følgemidler er en søknadsbasert støtteordning for romrelatert teknologi- og tjenesteutvikling. Ordningen er ment å styrke konkurranseevnen til norsk romrelatert næringsliv og bidra til utvikling av rombaserte varer og tjenester som kan dekke norske brukerbehov. Målgruppe for ordningen er norske bedrifter og forskningsmiljøer som har eller kan få leveranser til internasjonal romrelatert virksomhet eller til anvendelsesområder av stor betydning for Norge. Formålet med bevilgningen til Nasjonale følgemidler er å bidra til bedre utnyttelse av investeringen Norges deltakelse i ESAs og EUs programmer representerer. Ordningen er et sentralt virkemiddel for å legge til rette for god industriretur i ESAs programmer. De fleste av ESAs medlemsland har etablert lignende ordninger. Menon Business Economics AS har analysert ordningen i 2016. Menon har ikke kunnet fastslå om ordningen er samfunnsøkonomisk lønnsom. Innretningen av ordningen skal vurderes nærmere i utarbeidelsen av en nasjonal romstrategi.

Resultater 2015

Med ubrukte midler fra tidligere år ble det fordelt i alt 25,5 mill. kroner i nasjonale følgemidler. 28 ulike bedrifter og organisasjoner mottok støtte til i alt 31 forskjellige prosjekter. Prosjekter som kan bidra til å øke norsk industriretur i ESA har blitt særlig prioritert. Aktører som har fått tildelt midler gir tilbakemelding om at de nasjonale følgemidlene øker deres sjanse for å få tilslag på ESA- og EU-leveranser. Det er også gitt støtte til prosjekter for å utnytte jordobservasjonsdata, nye produkter basert på satellittnavigasjon og støtte til produksjonsutvikling for å posisjonere norsk industri for leveranser til utbygging av neste generasjons værsatellitter. 15,6 mill. kroner ble fordelt til vare- og tjenesteproduserende industri, og 9,9 mill. kroner gikk til utdannings- og instituttsektoren.

Prioriteringer 2017

Fordelingen av midler i 2017 skal innenfor regelverket fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet ta utgangspunkt i de overordnede prioriteringene for norsk romvirksomhet.

Budsjettforslag 2017

Det foreslås en bevilgning på 15 mill. kroner på posten.

Post 73 EUs romprogrammer

Galileo og EGNOS

EUs satsing på satellittnavigasjon skjer gjennom programmene Galileo og EGNOS. EGNOS har vært i drift siden 2009 og verifiserer og korrigerer signaler fra det amerikanske GPS-systemet (og etter hvert også fra Galileo), slik at signalene blir mer pålitelige og presise. Galileo skal bli et selvstendig, globalt satellittnavigasjonssystem på lik linje med GPS. I 2015 ble det gjennomført tre vellykkede oppskytninger av til sammen seks Galileo-satellitter. I tillegg ble det skutt opp to satellitter i mai 2016. Når disse er ferdig testet vil det være 14 satellitter operative. Det vil ventelig danne grunnlag for at Galileo erklæres operativt med begrenset tjenestetilbud mot slutten av 2016. Systemet vil bli fullt operativt i 2020, og fram til da er det planlagt skutt opp ytterligere 10 satellitter.

Norge har vært med på å utvikle teknologien og systemene bak Galileo og EGNOS siden dette arbeidet startet opp, først gjennom ESA og senere gjennom samarbeid med EU. I 2014 vedtok Stortinget å videreføre Norges deltakelse i programmene for perioden 2014–2020. Programmene er tatt inn i EØS-avtalen. Norges finansielle forpliktelse til programmene tilsvarer Norges BNP-andel av de totale programkostnadene for perioden 2014–2020, for tiden 2,34 pst. Norges gjenstående finansielle forpliktelser til Galileo og EGNOS er ved utgangen av 2016 forventet å utgjøre om lag 1,29 mrd. kroner.

Geografi, topografi og nærings- og bosettingsstruktur gjør Norge til et av de landene som har størst utbytte av Galileo og EGNOS. Erfaringene fra Norges deltakelse har vært gode. Deltakelse i programmenes styrende organer har gitt norske myndigheter mulighet til å påvirke programmene slik at de i størst mulig grad ivaretar norske interesser. Som følge av dette vil EGNOS og Galileo få langt bedre ytelse i nordområdene enn det som ellers ville ha vært tilfelle. Deltakelsen har også gitt norsk forvaltning og industri tidlig innsikt i programmene. Dette har bidratt til å posisjonere norsk industri i det voksende markedet for tjenester som nyttiggjør satellittnavigasjon og forberedt norsk forvaltning på raskest mulig å kunne ta i bruk nye, samfunnsnyttige satellittnavigasjonstjenester. Videre har Norges deltakelse ført med seg kontrakter til norsk industri for om lag 64,5 mill. euro. Bakkeinfrastruktur for Galileo og EGNOS har som følge av Norges deltakelse blitt lokalisert på Svalbard, Jan Mayen, i Trondheim, Tromsø, Kirkenes og på Trollstasjonen i Antarktis. Nest etter Frankrike er Norge det landet med flest utplasserte bakkestasjoner. Den norske bakkeinfrastrukturen sørger for bedre ytelser i områder som er viktige for Norge, norsk tilstedeværelse i områder av strategisk betydning og inntekter til norske operatører. Stasjonen på Svalbard er av særlig interesse med tanke på å sikre fullgod ytelse fra Galileo også i nordområdene.

Copernicus

Copernicus er EUs jordobservasjonsprogram som skal støtte opp under bærekraftig ressursforvaltning, sikkerhet og beredskap, klima og miljø. Programmet omfatter bygging og drift av satellitter, sensorer og tilhørende tjenester og vil gi en stor økning i den globale kapasiteten for bl.a. havovervåkning, overvåking av klimaendringer og miljøtrusler, katastrofehåndtering og overvåking av rasfare. Norge har deltatt i utviklingen og utbyggingen av Copernicus siden programmet ble startet opp i 2000. Nåværende deltakelse går fram til 2020. Norges gjenstående finansielle forpliktelser til Copernicus er ved utgangen av 2016 forventet å utgjøre om lag 815 mill. kroner.

En rekke av satellittene i Copernicus-programmet er nå i bane. Radarsatellitten Sentinel-1A leverer data sammen med tvillingsatellitten Sentinel-1B. Den optiske satellitten Sentinel-2A ble skutt opp i juni 2015, og tvillingen Sentinel-2B har planlagt oppskytning i løpet av 2016. Sentinel-3A ble skutt opp i februar 2016. Meteorologisk institutt har sammen med Nansensenteret og Havforskningsinstituttet fått ansvaret for levering av informasjon om hav- og sjøistilstanden i Nordområdene og Arktis, inklusiv planktonoppblomstring, til den marine tjenesten i Copernicus.

Norsk deltakelse i Copernicus gir Norge mulighet til å delta i styrende og rådgivende organer for programmet, og i så måte bidra til at programmet får styrket dekning og ytelse over norske områder, i tillegg til å gi norsk forvaltning og næringsaktører de beste muligheter til å nyttiggjøre seg av data og tjenester fra programmet. Deltakelse er også en forutsetning for at norske næringsaktører får by på kontrakter som lyses ut under programmet. I forrige programperiode vant norske aktører kontrakter for rundt 56,6 mill. euro. For perioden 2014–2020 er det anslått at kontraktpotensialet for norske aktører i programperioden er på om lag 1 mrd. kroner, omtrent samme beløp som den norske programkontingenten. Foreløpige tall viser at norske aktører til nå har vunnet Copernicus-relaterte kontrakter til om lag 60 mill. euro.

Budsjettforslag 2017

Det foreslås en bevilgning på 280,2 mill. kroner til EUs romprogrammer. Den årlige medlemskontingenten for norsk deltakelse fastsettes i euro av Europakommisjonen på grunnlag av ventet framdrift under det enkelte program. EUs budsjett for 2017 var ikke klart i tide til å justere budsjettforslaget for 2017. Beløpet omfatter medlemskontingent til EUs romprogrammer Copernicus, Galileo og EGNOS. Eventuelle endringer i medlemskontingentene håndteres i Revidert budsjett 2017.

Post 74 Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter, kan overføres

Posten omfatter midler til infrastrukturutvikling og tekniske støtteaktiviteter som skal løse særlige norske brukerbehov. Midlene skal benyttes til utviklingsprosjekter i norske etater og institutter og til å anskaffe tjenester og infrastruktur. Formålet er å øke nytten av Norges deltakelse i internasjonalt samarbeid om romvirksomhet og skaffe til veie infrastruktur og tjenester som Norge har særlig behov for, men som det ikke er mulig eller hensiktsmessig å skaffe tilgang til gjennom internasjonalt samarbeid. Posten forvaltes av Norsk Romsenter.

Resultater 2015

For å følge opp den norske Galileo-deltakelsen ble brukt midler for å få gjennomført tekniske og infrastrukturrelaterte aktiviteter hos bl. a. Kartverket, Forsvarets forskningsinstitutt og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Det ble også brukt midler for nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter relatert til Norges deltakelse i Copernicus. Det har vært dialog med en rekke etater og KSAT om nasjonal prosessering, tjenesteutvikling og utprøving i brukeretatene. Ved utløpet av 2015 var en nasjonal prosesseringskjede for Sentinel-1 etablert og satt i pre-operativ drift. Ytterligere kontrakter for innledende aktiviteter og teknisk utprøving på en rekke sektorer er utarbeidet. I tillegg er det benyttet midler til utvikling av norske småsatellitter/AIS og flerbruksprosessering av data fra Radarsat-2.

Prioriteringer 2017

I 2017 foreslås det å videreføre arbeidet med utvikling av satellitter for skipsidentifikasjon (AIS), flerbruks dataprosessering og nasjonal oppfølging av Galileo og EGNOS, hvor det vil være behov for nasjonale tekniske oppfølgingsaktiviteter også i året som kommer. I tillegg foreslås det midler til nasjonal oppfølging av Norges deltakelse i Copernicus. For å få best mulig nytte av Norges deltakelse i Copernicus er det nødvendig med midler som dekker nasjonale fellestjenester og som bidrar til teknisk utvikling og etablering av nye nasjonale tjenester.

Budsjettforslag 2017

Det foreslås en bevilgning på 40,3 mill. kroner til nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter. Av bevilgningsbeløpet foreslås 25 mill. kroner avsatt til nasjonal oppfølging av Norges deltakelse i Copernicus, 8 mill. kroner til nasjonal oppfølging av Galileo og EGNOS, 4 mill. kroner til skipsidentifikasjon/videreutvikling av AIS-konseptet, og 3,3 mill. kroner til flerbruks dataprosessering.

Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

Post 70 Tilskudd

Regjeringen ønsker å videreutvikle et tett samarbeid mellom Norge og andre land i Europa. Denne målsettingen oppnås bl.a. gjennom deltakelse i EU-programmer og bidrag til Europakommisjonens arbeid med det indre marked.

Årlig medlemskontingent for norsk deltakelse i EU-programmer fastsettes i euro av Europakommisjonen på grunnlag av ventet framdrift under det enkelte program. Kontingenter betales samlet til Utenriksdepartementet, mot senere refusjon fra de departementene som er ansvarlige for de enkelte programmene.

EØS-EFTA-landene har siden 2004 bidratt med finansiering av Europakommisjonens aktiviteter knyttet til gjennomføring og utvikling av det indre marked. Slike tiltak er positive for verdiskapingen og bidrar til at norsk næringsliv får like gode vilkår som øvrig europeisk næringsliv. Norge deltar i og bidrar med midler til programmer og tiltak for et velfungerende indre marked. Midlene dekker en rekke tiltak for å gjennomgå og utvikle det indre marked. Informasjonstiltak rettet mot næringslivet og privatpersoner slik at de lettere kan ta del i de muligheter og rettigheter som finnes i det indre marked, er også en del av arbeidet.

Marco Polo er et EU-program som gjennom økonomisk støtte gir insentiver til omlegging til mer miljøvennlig godstransport, primært gjennom skift fra veg til sjø og/eller jernbane. Programmet Marco Polo II ble avsluttet ved årsskiftet 2013/2014. EU har lagt oppfølgeren til programmet under det transeuropeiske transportnettverket, TEN-T, og finansieringsordningen «Connecting Europe Facility». Norge deltar ikke i CEF Transport, og dermed ikke heller ikke i etterfølgeren til Marco Polo. Det siste norske prosjektet under Marco Polo-programmet avsluttes etter planen i 2016. Den norske deltakelsen finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet (1/3) og Samferdselsdepartementet (2/3), som også har koordineringsansvaret.

Norge deltok i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP) i perioden 2007–2013. Målet for programmet var å styrke innovasjon og konkurransekraft i europeisk næringsliv, skape et innovativt informasjonssamfunn og fremme effektiv energibruk og økt bruk av fornybar energi i Europa. CIP prioriterte små og mellomstore bedrifter.

Fra og med 2014 ble de innovasjonsrettede tiltakene i CIP flyttet over til EUs store forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020. Norsk deltakelse i Horisont 2020 koordineres av Kunnskapsdepartementet, men programmet har en sentral næringslivskomponent. De øvrige virkemidlene i CIP har blitt flyttet over i programmet for konkurransekraft og små og mellomstore bedrifter, COSME, der Norge ikke deltar.

Resultater 2015

Gjennomføring og utvikling av det indre marked

De totale utgiftene for norsk deltakelse i det indre marked og bidrag til ulike programmer og tiltak som skal forbedre hvordan det indre marked fungerer, var i 2015 på om lag 5,95 mill. kroner. I 2015 var aktivitetene bl.a. knyttet til gjennomgang av regelverket for det indre marked med henblikk på mer effektiv forvaltning samt hvordan reguleringene påvirker næringslivet og økonomien. Europakommisjonen arbeidet særlig med regelverket for fritt varebyttede, herunder implementeringen av markedsovervåkningsprogrammer og bruken av informasjonssystemet ICSMS. Videre ble det arbeidet for å motvirke at det oppstår ulovlige handelshindringer gjennom innføring av nasjonale regler med tekniske krav til ulike typer varer. Europakommisjonen fortsatte å styrke det administrative samarbeidet i EØS gjennom informasjonssystemet for det indre marked, IMI, samtidig med informasjonstiltak for bedrifter og borgere.

EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP) – delprogram for entrepenørskap og innovasjon (EIP)

CIP ble delt inn i tre delprogrammer der NFD hadde fagansvaret for entreprenørskaps- og innovasjonsprogrammet (EIP). Utgiftene for allerede igangsatte prosjekter under EIP var i 2015 på om lag 62,7 mill. kroner. Ingen nye prosjekter ble lyst ut i 2015.

Innovasjon Norge hadde i programmets periode rollen som nasjonalt konsortium for Enterprise Europe Network (EEN), som lå inne i delprogrammet EIP gjennom sin EU-rådgivningstjeneste. Kontrakten om å være nasjonalt konsortium for EEN under EIP løp ut ved utgangen av 2014. Innovasjon Norges nye kontrakt om å være nasjonalt konsortium for EEN er ikke tilknyttet deltakelse i EUs programmer.

Budsjettforslag 2017

Europakommisjonen forventer å videreføre aktivitetene i 2017 knyttet til gjennomføring og utvikling av det indre marked i tråd med dagens ordning.Midlene finansierer videreutviklingen av det indre markedet gjennom bedre og mer effektiv forvaltning. Eksempler på aktiviteter vil være evaluering av regelverk og implementering, studier, utvikling av informasjons- og opplæringsmateriell, samt drift og videreutvikling av informasjonssystemet for det indre marked, IMI. Tiltakene er rettet mot bedrifter og borgere, med mål om at de bedre kan utnytte mulighetene i det indre marked. Europakommisjonen framhever også arbeidet med fritt varebytte, gjennomføring av regelverket for offentlige anskaffelser, videreutviklingen av markedet for tjenester og EUs handlingsplan for sirkulær økonomi.

Entreprenørskaps- og innovasjonsprogrammet under CIP er beregnet til å koste 50 mill. euro, dvs. om lag 380 mill. kroner, i samlet norsk kontingent. Det utgjør om lag 54 mill. kroner i gjennomsnitt per år i programperioden 2007–2013. For 2017 vil utgiftene for deltakelsen dekke utestående utbetalinger til prosjekter.

Det foreslås også avsatt midler til sluttføring av ISA-programmet (Interoperability Solutions for EU Public Administrations, ferdig i 2015) og til det nye ISA 2-programmet, og til sluttføring av Marco Polo-programmet. Finansieringen av en norsk nasjonal ekspert i EU-kommisjonens generaldirektorat for konkurranse er flyttet til kap. 900, post 21.

De årlige medlemskontingentene for norsk deltakelse i EU-programmer fastsettes i euro av Europakommisjonen på grunnlag av ventet framdrift under det enkelte program. EUs budsjett for 2017 var ikke klart i tide til å justere budsjettforslaget for 2017. Det foreslås en bevilgning på 48,6 mill. kroner for 2017, en bevilgning på samme nivå som saldert budsjett 2016. Eventuelle endringer i medlemskontingentene håndteres i RNB 2017.

Kap. 925 Havforskningsinstituttet

Vedrørende 2015 og 2016:

Midlene som ble bevilget på post 22 for 2016 og som foreslås bevilget på samme post i 2017, ble i 2015 bevilget på kap. 928, post 21.

Vedrørende 2017:

Fra 2017 innfører Regjeringen en forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse (SPK) for de virksomhetene som ikke betaler premie i dag. De berørte virksomhetene er gjennom budsjettforslaget kompensert for anslåtte økte utgifter. For Havforskningsinstituttet utgjør dette om lag 66,6 mill. kroner på post 01.

Oppgaver og mål

Havforskningsinstituttet er et nasjonalt rådgivende forskningsinstitutt organisert som et ordinært forvaltningsorgan. Instituttet gir råd til Nærings- og fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, andre myndigheter, fiskeri- og havbruksnæringen og andre næringsaktører i spørsmål som angår forvaltning av havets og kystens biologiske ressurser og miljø. Instituttet har en fri og uavhengig rolle i alle faglige spørsmål.

Havforskningsinstituttet disponerte 719 årsverk per 1. oktober 2015. Instituttet er lokalisert med hovedkontor i Bergen og avdelinger i Tromsø og Arendal. Instituttet forvalter en betydelig del av norsk marin forskningsinfrastruktur i form av fartøy og forskningsstasjoner på Austevoll, Masfjorden (Matre) og Arendal (Flødevigen). Fiskerifaglig senter for utviklingssamarbeid (CDCF) er organisert under Havforskningsinstituttet, men rapporterer til NORAD.

Det er fastsatt følgende mål for Havforskningsinstituttet:

Hovedmål: Havforskningsinstituttet skal være en ledende leverandør av kunnskap og råd for bærekraftig forvaltning av ressursene og miljøet i de marine økosystemene.

Delmål:

• Samle, forvalte og tilgjengeliggjøre data om marine økosystemer

• Levere internasjonalt ledende forskning

• Levere forskningsbaserte råd og tjenester

Instituttet skal disponere sine materielle og menneskelige ressurser på en slik måte at måloppnåelsen blir høyest mulig. Instituttet skal sørge for kostnadseffektiv og rasjonell drift og vedlikehold av funksjonelle forskningsfartøyer, stasjoner, laboratorier og annen infrastruktur.

Resultater 2015

Resultatrapporteringen under er en overordnet framstilling av enkelte resultater og av anvendelsen av tildelingen for 2015 fordelt på delmål og programmer8. For en mer utfyllende beskrivelse av instituttets mål og aktiviteter i 2015 vises det til Havforskningsinstituttets årsrapport for 2015. For mer informasjon om tilstanden til marine ressurser og miljøtilstanden i hav og kystområder henvises det til miljøomtalen i del III i denne proposisjonen, Meld. St. 20 (2015–2016) Noregs fiskeriavtalar for 2016 og fisket etter avtalane i 2014 og 2015, Havforskningsinstituttets rapport Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2015 og Havforskningsrapporten 2015.

En betydelig andel av instituttets ressurser anvendes til datainnhenting og forskning, som danner kunnskapsgrunnlag for instituttets rådgivning.

Samle, forvalte, og tilgjengeliggjøre data om marine økosystemer

Havforskningsinstituttet har et hovedansvar for å samle, forvalte og gjøre tilgjengelig alle nasjonale marine data. Instituttet benyttet om lag 50 pst. av sine ressurser til dette delmålet i 2015, jf. fig 4.21. Mye av innsatsen skjer som en direkte oppfølging av internasjonale og nasjonale forpliktelser i tilknytning til arbeid i Det internasjonale råd for havforskning (ICES), fiskeriavtaler, lovverk og reguleringer for fiskeri- og havbruksforvaltningen, forvaltningsplanarbeid for norske havområder, vannforskriften m.m.

Kontinuitet i datainnsamlingen utgjør grunnlaget for instituttets forskning og rådgivning og er dermed en bærebjelke for all aktivitet. Datagrunnlaget er basert på toktaktivitet (egne og leide fartøy), måleinstallasjoner, landbaserte eksperimentelle fasiliteter og modellering.

Gjennom Norsk Marint Datasenter (NMD) leder instituttet et infrastrukturprosjekt Norwegian Marine Data Centre (NMDC), som arbeider for å gi sømløs tilgang til norske marine data. Flere digitaliseringsprosjekter, herunder Sea2Data, har i 2015 gitt bedre og raskere datatilgjengelighet. For å bidra til effektiv marin datainnsamling også i framtiden, utførte instituttet i 2015 en vurdering av framtidig datainnhentingsinfrastruktur. I 2015 ble det anskaffet et arkiveringssystem for forskningsdata som muliggjør lagring av store datasett offline, for å møte utfordringer ved at mengden data øker eksponentielt med modernisering av sonar/ekkolodd-systemene og høyoppløselige videoer. Overføringskapasitet og kvalitet i dataoverføringen mellom fartøy og land er kraftig forbedret.

Instituttets datainnhenting bidrar til å opprettholde lange tidsserier av stor betydning for rådgivningen på fiskerifeltet og for klimaforskningen. Utviklingen i akvakulturnæringene krever også gode data. I 2015 ble det bl.a. opprettet et overvåkingsprogram for lakselus.

Instituttet leder MAREANO-programmet som kartlegger dybde, bunnforhold, naturtyper, biologisk mangfold og forurensning i norske havområder. Programmet er nærmere omtalt i kap. 6 Klima- og miljørelevante saker.

Levere internasjonalt ledende forskning

Instituttet benytter om lag 31 pst. av sine ressurser til forskning. Innretningen på anvendelsen av disse ressursene er styrt av behovene for rådgivning. Rundt 50 pst. av instituttets forskning ble i 2015 finansiert gjennom konkurransearenaer i Norges forskningsråd og EUs rammeprogrammer. Instituttet har hatt en suksessrate på 57 pst. tilslag på prosjektsøknader til de matrelaterte programmene i EUs rammeprogrammer i perioden 2007–2015. I tillegg fagfellevurderes kvaliteten på forskningen i fora som ICES. Havforskningsinstituttet bidro i 2015 til 250 publikasjoner i tidsskrift med refereeordning. Det er på høyde med det som er levert de siste fire årene. De fleste publikasjoner er gjort i samarbeid med nasjonale og internasjonale partnere.

Instituttets publikasjoner var i fjor sitert 8 607 ganger, noe som er en økning sammenlignet med de siste årene. At instituttets forskere publiserer i journaler med høy «impact factor» indikerer høy internasjonal kvalitet på forskningen. Instituttet er internasjonalt ledende innen utvikling av akustisk metodikk for bestandsberegning, redskapsutvikling i fiskerier, bunnkartlegging og forskning knyttet til bærekraftig akvakultur. Instituttets forskere publiserte i gjennomsnitt 1,14 publikasjoner i 2015.

Tabell 4.15 viser ressursforbruk for instituttets til forskning fordelt på hovedområdene fiskeri, akvakultur og miljø.

Forskningsbaserte råd og tjenester

Instituttets rådgivning i 2015 utgjorde 17 pst. av instituttets totale budsjett. De viktigste områdene er fiskeri, akvakultur og miljø. Rådgivningen bygger på den betydelige ressursinnsatsen på datainnhenting og forskning jf. fig. 4.21. Ressursinnsatsen innen råd fordeles omtrent likt for havøkosystemene og akvakultur/kyst.

Tabell 4.16 viser ressursforbruk for instituttets rådgivning fordelt på de to hovedaktivitetene for delmål «Levere forskningsbaserte råd og tjenester».

I 2015 har ressursrådgivningen blitt videreutviklet gjennom internasjonale fora som ICES og Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC). Instituttet har gitt råd om nærmere 60 fiskebestander og sjøpattedyr i 2015, og i tråd med de siste årenes prioriteringer er de kommersielt viktigste bestandene viet størst oppmerksomhet. De viktigste leveransene i 2015 var knyttet til videreutvikling av metoder for bestandsestimering og -forvaltning i ICES, Dette omfatter bl.a. makrell og NVG-sild. Instituttet leverte også i 2015 bidrag til internasjonale forhandlinger og arbeid om kvoter, marint miljø mv.

For akvakultur utarbeides rådene fra instituttet stort sett nasjonalt og med ulike forskningsinstitusjoner som samarbeidspartnere. ICES har imidlertid utvidet sitt kunnskapsfelt og startet i 2012 å arbeide med akvakultur. Dette arbeidet er videreutviklet i 2015. En av instituttets viktigste leveranser i 2015 var knyttet til den årlige Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett. Denne vurderingen sammenfatter kunnskapsstatus på en rekke områder knyttet til miljøpåvirkninger av havbruk. Dette inkluderer risiko for smittespredning, fiskevelferd og risikofaktorer ved bruk av vill rensefisk.

En annen viktig leveranse i 2015 har vært arbeidet med St. meld. 16 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraft i norsk lakse- og ørretoppdrett og oppfølging av denne. Modellering av smittespredning av lus og effekter på vill laksefisk utgjør deler av dette arbeidet. Arbeidet blir et viktig grunnlag for rådgivningen knyttet til det nye produksjonsreguleringssystemet for lakse- og ørretoppdrett. Flere forskningsinstitusjoner deltar i forskningen på lakselus.

Effektiv drift

I tillegg til de tre delmålene har instituttet også tverrgående mål om effektiv drift. I Prop. 1 S og tildelingsbrev for 2015 og 2016 er det gitt konkrete oppdrag til instituttet på dette feltet.

Instituttet har i 2015 vurdert muligheter for kostnadseffektivisering, med særlig vekt på tre områder:

• Kostnadseffektiv datainnhenting: En gjennomgang av behov for datainnhentingsinfrastruktur ble ferdigstilt i september 2015. Planen er bl.a. fulgt opp med å starte oppgradering av den havgående flåten. Det er i 2015 igangsatt utredninger og strategiarbeid om behovet for infrastruktur for datainnhenting i kystsonen m.m.

• Effektiv drift av og struktur på forskningsstasjoner: Parisvannet forskningsstasjon ble avviklet i 2015. Utnyttelsesgraden for de øvrige stasjonene ble redusert fra 61 pst. i 2014 til 38 pst. i 2015. Reduksjonen skyldes i hovedsak planlagt vedlikehold og en driftsstans ved sykdomslaboratoriet i Bergen. Det er i 2015 tatt i bruk felles bestillingssystemer som kan bidra til mer effektiv utnyttelse av forskningsstasjonenes kapasitet på tvers av institusjoner. En utvidelse av bruken av disse systemene blir viktig framover.

• Samarbeid med andre virksomheter om laboratorier, arkiv, IKT mv.: Det er satt i gang et arbeid med å vurdere mulighetene for å samarbeide med andre virksomheter i Bergen om enkelte funksjoner. Så langt er det identifisert konkrete tiltak på IKT-området.

Vurdering av måloppnåelse

Havforskningsinstituttet har i 2015 gjennomført nødvendig datainnhenting og forskning som grunnlag for sine råd til forvaltningen. Arbeidet er utført med god måloppnåelse og instituttets råd blir i stor grad benyttet uendret inn i forvaltningen av de marine ressursene. Instituttet har i 2015 hatt meget godt tilslag på søknader i EUs rammeprogram og Forskningsrådets programmer, noe som tyder på en god vitenskapelig standard. I tillegg har instituttet i 2015 tilgjengeliggjort data internt raskere enn tidligere.

Samlet sett er resultatene i 2015 en indikasjon på at Havforskningsinstituttets forskning holder høy vitenskapelig kvalitet og at rådene er av god kvalitet innenfor instituttets kjerneområder. Det er i tillegg foretatt vurderinger av effektiv drift på en rekke områder og det er iverksatt flere tiltak. Instituttet har redusert antall årsverk med om lag 10 i 2015.

Prioriteringer 2017

Utviklingen av marint næringsliv og endringer i det marine miljø krever økt kunnskap og rådgivning fra instituttet. Det er viktig at kjerneoppgaver innenfor fiskeri og havbruk prioriteres i 2017, og at det utvikles kunnskap som kan fremme nye marine næringer:

• følge opp og videreutvikle det naturvitenskapelige grunnlaget i forvaltningsregimene for havbruk

• trappe opp innsatsen på ressursforskning, herunder forbedre bestandsestimeringen for de kommersielt viktigste bestandene, samt innhente kunnskap og utvikle modeller som kan bidra til større grad av flerbestandsforvaltning

• fortsette utviklingen av instituttets organisasjon slik at den kan møte framtidens behov for kunnskap og tilpasningsdyktighet/fleksibilitet

• sørge for at data og kunnskap som samles inn og utvikles formidles raskere til aktuelle brukere

• bidra til god utvikling og effektiv bruk av forskningsinfrastruktur, bl.a. ved å:

  • iverksette bygging av nytt kystgående forskningsfartøy og oppgradere eksisterende fartøy

  • følge opp arbeidet med KVU – marine forskningsmiljøer i Bergen

  • videreutvikle samarbeid om ulike typer laboratorier og forskningsstasjoner

Budsjettforslag 2017

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter Havforskningsinstituttets utgifter til lønn, pensjoner og kjøp av varer og tjenester. Det foreslås en bevilgning på 484,6 mill. kroner på posten. Mareano-programmet foreslås videreført på samme nivå som i 2016.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten omfatter bruttoførte utgifter i tilknytning til instituttets eksterne oppdragsprosjekter, og motsvares av tilsvarende oppdragsinntekter under kap 3925, post 03. Det fremmes forslag om å bevilge 323,4 mill. kroner på posten i 2017. Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3925, post 03, jf. forslag til vedtak II, 1. Videre fremmes det forslag om fullmakt til å kunne overskride posten mot tilsvarende kontraktsfestede inntekter i etterfølgende år, jf. forslag til vedtak IV, 4.

Post 22 Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

Bevilgningen motsvares av inntekter fra Fiskeriforskningsavgiften, jf. kap. 5574, post 74 Fiskeriforskningsavgift. Avgiften er hjemlet i havressurslovens § 55 og skal i henhold til forskrift dekke deler av kostnadene ved å skaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltningen.

Det foreslås en bevilgning på 139,2 mill. kroner. Det er en økning på 22,1 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2016. Økningen skyldes oppdaterte anslag for førstehåndsomsetningen for 2017 og vil bidra til en opptrapping av innsatsen på ressursforskning.

Det vil være usikkerhet knyttet til endelig forbruk på posten for det enkelte år. Det er samtidig usikkerhet knyttet til de endelige inntektene fra fiskeriforskningsavgiften. For å kunne håndtere svingninger i forbruk og inntekter har posten stikkordet «kan overføres». De fire bevilgningene som er knyttet til fiskeriforskningsavgiften, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 5574, post 74, jf. forslag til vedtak II, 3.

Kap. 3925 Havforskningsinstituttet

Post 03 Oppdragsinntekter

Posten omfatter oppdragsinntekter fra eksternt finansierte oppdrag. Posten motsvares av kap. 925, post 21. Det fremmes forslag om å bevilge 332,3 mill. kroner på posten i 2016. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 925, post 21 og forslag til vedtak II, 1, og en overskridelsesfullmakt knyttet til de samme kapitler og poster, jf. forslag til vedtak IV, 4.

Kap. 926 Forskningsfartøy

Vedrørende 2016:

Ved St.vedt. 17. juni 2016 ble post 01 økt med 20 mill. kroner, jf. Prop. 122 S og Innst. 400 S (2015–2016).

Oppgaver og mål

Kapitlet omfatter drift og bemanning av forskningsfartøyene «G.O. Sars», «Johan Hjort», «Kristine Bonnevie», «G.M. Dannevig», «Hans Brattström» og «Dr. Fridtjof Nansen» med tilhørende vitenskapelige instrumenter og utstyr. I tillegg omfatter kapitlet anskaffelse av nytt isgående forskningsfartøy, «Kronprins Haakon», som etter planen skal leveres i andre halvår 2017.

Forskningsfartøyene er viktige verktøy for forskning og overvåking av hav- og kystmiljøet, de biologiske ressursene i havet og sammenhengen mellom disse. Fartøyene nyttes også til undersøkelse av geologiske og biologiske forhold på havbunnen. Rederidriften er dermed en sentral del av grunnlaget for en langsiktig forvaltning av våre marine ressurser.

Det er satt følgende mål for driften av forskningsfartøyene:

• Kapasiteten og utstyret på forskningsfartøyene skal utnyttes optimalt og driften skal være best mulig koordinert og kostnadseffektiv.

• Fartøyene og vitenskapelig instrumentering skal vedlikeholdes og oppgraderes som nødvendig for å tilfredsstille myndighetskrav til sikkerhet for personell og materiell, og beskyttelse av det ytre miljøet.

Bruken av de havgående forskningsfartøyene koordineres gjennom en nasjonal toktkomité, slik at toktene kan ses i sammenheng, og at personell fra flere institusjoner kan delta på planlagte tokt. Det er også etablert et samarbeid om bruk av kapitalkrevende vitenskapelig utstyr om bord på fartøyene.

Havforskningsinstituttet har gjennom de siste femten årene bygd opp et betydelig internasjonalt nettverk innen prosjektering, bygging, drift og operasjon av forskningsfartøyer og vitenskapelig instrumentering.

Resultater 2015

Instituttets rederiavdeling hadde i 2015 ansvar for prosjektering og bygging av forsknings-fartøyene «Kronprins Haakon» og «Dr. Fridtjof Nansen». Begge fartøyene startet seksjons-bygging i 2015 og «Dr. Fridtjof Nansen» blir etter planen levert i november 2016, mens «Kronprins Haakon» etter planen skal leveres 31. juli 2017. Når det gjelder «Kronprins Haakon» er instituttet i forhandlinger med det italienske byggeverftet Fincantieri om bl.a. leveringstidspunkt.

Tabell 4.17 viser utvikling i seilingsdøgn på de ulike fartøyene over de siste årene. Forskningsfartøyflåten har høy gjennomsnittsalder, noe som gjenspeiler seg i at mange døgn benyttes til vedlikehold.

«G.O. Sars» har hatt 300 seilingsdøgn i 2015, «Johan Hjort» 273, «Håkon Mosby» 234 og «Dr. Fridtjof Nansen» 306, noe som er tett opptil maksimal utnyttelse av fartøyene medregnet verkstedsopphold.

Som en oppfølging av Havforskningsinstituttets utredning om behovet for framtidig datainnhentingsinfrastruktur jf. kategoriomtale 17.20, er det iverksatt vedlikehold og oppgradering av forskningsfartøyene. I tillegg har instituttet fått i oppdrag å samarbeide med berørte aktører om:

• Strategi for videreutvikling av et overvåkingsnettverk i kystområder.

• Starte arbeidet med å etablere mer langsiktige samarbeidsavtaler med havgående fiskefartøy for overvåking av fiskebestander.

• Kartlegge og vurdere behovet for forskningsfartøy for kysten.

Prioriteringer 2017

I tillegg til den faste virksomheten med planlegging og gjennomføring av tokt, vil arbeidet med utprøving og idriftsetting med påfølgende oppstart av toktaktivitet i Afrika og Asia for den nye «Dr. Fridtjof Nansen» være en sentral oppgave i første del av 2017. Ferdigstilling av nytt framdriftsmaskineri om bord i «Johan Hjort» vil også foregå i første kvartal 2017.

Arbeidet med ferdigstilling av det isgående forskningsfartøyet «Kronprins Haakon», samt oppgradering og vedlikehold av de øvrige forskningsfartøyene vil være viktige oppgaver i 2017.

Som en del av regjeringens tiltakspakke mot ledighet og for å ivareta forsknings- og overvåkingsbehov langs kysten foreslår regjeringen at det i 2017 settes i gang bygging av et kystforskningsfartøy.

Anskaffelser og drift av fartøyer må hele tiden tilpasses en helhetlig strategi hvor langsiktige leieavtaler med fiskefartøy og nye metoder for datainnhenting inngår for å sikre en god og kostnadseffektiv datainnsamling.

Budsjettforslag 2017

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter lønn og utgifter til ansatte på Havforskningsinstituttets rederiavdeling og annet skipspersonell, og utgifter til drift og vedlikehold av Havforskningsinstituttets fartøyer. Vedlikeholdet som dekkes er ordinært vedlikehold for å holde fartøyene i tilnærmet samme stand som tidligere. Som en del av regjeringens tiltakspakke mot ledighet styrkes oppgradering og vedlikehold av fartøy med 25 mill. kroner i 2017. Det fremmes forslag om å bevilge 161,4 mill. kroner på posten i 2017.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen gjelder bruttoføring av forskningsoppdrag, og blir motsvart av inntekter under kap. 3926, post 01 Oppdragsinntekter. Utgiftene omfatter lønn og drift av nye «Dr. Fridtjof Nansen» i henhold til trepartsavtalen mellom Norad, FAO og HI, Universitetet i Bergens andel av drift og lønn for «G.O. Sars», «Kristine Bonnevie», «Hans Brattström». Posten omfatter også utstyr som omfattes av samarbeidsavtalen mellom Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen. Når «Kronprins Haakon» er overtatt fra verftet, vil Norsk Polarinstitutt og Universitetet i Tromsøs andeler av lønns- og driftskostander bli ført på denne psoten.

Det er stadig behov for å oppdatere eksisterende utstyr på fartøyene, og utruste dem for å følge med i den teknologiske utviklingen slik at det kan leveres stadig bedre bestands-estimater. Godt utstyr og bruk av den nyeste teknologien er viktig for marin forskning. Opprustning av forskningsfartøyene vil bidra til mer presise bestandsberegninger og en mer kostnadseffektiv toktgjennomføring.

Det fremmes forslag om å bevilge 82,3 mill. kroner på posten i 2017. Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 3926, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1.

Videre foreslås en fullmakt til å kunne overskride posten mot tilsvarende kontraktsfestede inntekter i etterfølgende år, jf. forslag til vedtak IV, 4.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Posten skal bl.a. dekke kostnader til anskaffelse av et nytt isgående forskningsfartøy. I tråd med oppdatert framdriftsplan foreslås det en bevilgning på 972,1 mill. kroner til formålet. Dersom hele bevilgningen blir brukt, vil det innebære at kostnaden overstiger prisjustert kostnadsramme med om lag 33 mill. kroner. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet bl.a. til oppfølging av verftskontrakten og valuta, og det er derfor satt av en usikkerhetsavsetning på 75,8 mill. kroner. Regjeringen kommer tilbake med forslag til justert bevilgning eller endret kostnadsramme i revidert budsjett 2017.

Som en del av regjeringens tiltakspakke mot ledighet foreslås det å bevilge 75 mill. kroner til å sette i gang bygging av et kystforskningsfartøy i 2017.

Samlet foreslås det å bevilge 1 047,1 mill. kroner på posten i 2017.

Kap. 3926 Forskningsfartøy

Post 01 Oppdragsinntekter

Posten motsvares av tilsvarende utgifter under kap. 926, post 21 Spesielle driftsutgifter. Det fremmes forslag om å bevilge 82,4 mill. kroner på posten i 2017. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 926, post 21 og forslag til vedtak II, 1, og en overskridelsesfullmakt knyttet til de samme kapitler og poster, jf. forslag til vedtak IV, 4.

Kap. 927 NIFES

Vedrørende 2015:

Midlene som ble bevilget på post 22 for 2016 og som foreslås bevilget på samme post i 2017, ble i 2015 bevilget på kap. 928, post 21.

Vedrørende 2017:

Fra 2017 innfører Regjeringen en forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse (SPK) for de virksomhetene som ikke betaler premie i dag. De berørte virksomhetene er gjennom budsjettforslaget kompensert for anslåtte økte utgifter. For NIFES utgjør dette om lag 12,7 mill. kroner på post 01.

Oppgaver og mål

NIFES (Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning) skal være et uavhengig forskningsinstitutt og ledende kunnskapsleverandør innenfor fiskeernæring og trygg og sunn sjømat.

NIFES gir råd til nasjonal og internasjonal forvaltning, hovedsakelig Mattilsynet og EUs vitenskapelige komité for mattrygghet (EFSA) som grunnlag for risikovurderinger av fôr og sjømat, kostadvarsler og fastsetting av regelverk. NIFES deltar i ekspertgrupper og fagforum som er sentrale premissleverandører for myndigheter på fôr- og matområdet, inkludert mattrygghet, matsikkerhet og ernæring. Dette omfatter bl.a. Vitenskapskomiteen for mattrygghet, FNs Codex Alimentarius, og FNs matsikkerhetskomité. Instituttet har en uavhengig rolle i alle faglige spørsmål.

NIFES' forskning ivaretar et helkjedeperspektiv, fra fôr til fisk og fra fisk til forbruker. Instituttets aktiviteter omfatter forskning, overvåking, analyser, beredskap, risikovurdering, og referansefunksjoner knyttet til analysemetoder.

NIFES er organisert som et ordinært forvaltningsorgan. Instituttet er lokalisert til Bergen og disponerte 136 årsverk per 1. oktober 2015.

NIFES fikk i 2016 følgende nye mål og målstruktur, som blir gjeldende for rapporteringen i 2016:

Formål: NIFES skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en ledende kunnskapsleverandør innenfor fiskeernæring og trygg og sunn sjømat nasjonalt og internasjonalt.

Hovedmål: Sunnere fisk og sunnere befolkning

Delmål 1: God forvaltning basert på forskningsbaserte råd

Delmål 2: Kunnskapsbaserte valg om sjømatkonsum

Delmål 3: Kunnskapsdrevet næringsutvikling

Resultater 2015

NIFES hadde følgende mål i 2015:

Hovedmål: NIFES skal være en ledende kunnskapsleverandør innen fiskeernæring og trygg og sunn sjømat nasjonalt og internasjonalt.

Delmål:

• NIFES skal produsere internasjonalt ledende forskning.

• NIFES skal levere forskningsbaserte råd til rett tid og av rett kvalitet.

• NIFES skal gjennomføre risikobasert overvåking av sjømat på vegne av norske myndigheter.

Rapporteringen følger instituttets forskningsprogrammer trygg og sunn sjømat og fiskeernæring. Totalt benyttet NIFES 58 pst. av inntektene på program for trygg og sunn sjømat og 42 pst. på fiskeernæring. Virksomhetsområde laboratorier støtter begge programmene.

Trygg og sunn sjømat

For å dokumentere at sjømaten er trygg, overvåkes innholdet av uønskede stoffer i oppdrettsfisk og i annen sjømat fra norske kyst- og havområder. NIFES har bygget opp et helhetlig system med en omfattende overvåking av de viktigste kommersielle fiskebestandene, og en stikkprøvebasert overvåking av andre aktuelle fiskearter. Resultatene viser at sjømattryggheten generelt er god, og at nivået av uønskede stoffer i all hovedsak er under grenseverdiene. Det ble ikke påvist bruk av ulovlige stoffer eller uønskede stoffer over fastsatte grenseverdier i oppdrettsfisk i 2015. NIFES overvåker også forekomsten av kveis i oppdrettslaks, og det ble ikke funnet kveis i oppdrettslaks som går til konsum.

Forskningen til NIFES har et helkjedeperspektiv. Kunnskap om både uønskede stoffer og næringsstoffer gir mulighet for en vektet vurdering, og at anbefalinger kan fattes på et bredest mulig grunnlag.

FNs matsikkerhetskomité (FAO) har anbefalt at sjømat synliggjøres i myndighetenes arbeid med å sikre ernæringsriktig mat til alle. NIFES har i 2015 økt innsatsen på matsikkerhet, gjennom å delta på møter i regi av FAO og levere data om næringsstoffer, uønskede stoffer og helseeffekter. Bl.a. deltar NIFES i et internasjonalt prosjekt som undersøker inntaket av jod i Europa, ut fra at foreløpige studier viser at jodmangel kan være en utfordring i mange land.

Fiskeernæring

NIFES sin forskning på fiskeernæring gir kunnskap om nye bærekraftige fôrkilder. Forskningsdata fra NIFES legger grunnlaget for at regelverket på fiskefôr og fôrråvarer skal være relevant og riktig for sjømatproduksjonen, slik at oppdrettsfiskens velferd, helse og utvikling i alle livsfaser ivaretas. Dette er et område hvor forskningsdata fra NIFES utgjør et vesentlig bidrag til den internasjonale kunnskapsfronten.

Instituttet gjennomfører overvåking av uønskede stoffer og næringsstoffer i fôr og fôrråvarer på oppdrag fra Mattilsynet. Instituttet har nå fått på plass infrastruktur, instrumenter og kompetanse for å kartlegge og forske på effektene av plantevernmidler i fiskefôr. Det ble funnet ett plantevernmiddel (heksaklorbenzen) over grenseverdien i ett fullfôr. Utover dette ble det ikke påvist tungmetaller eller organiske miljøgifter over de fastsatte grenseverdier i fôr til fisk i 2015.

NIFES har gitt forvaltningsstøtte til Mattilsynets arbeid i EU med revidering av retningslinjer som omhandler tilsetningsstoffer i fôr. Ut fra miljøhensyn er det ønskelig å redusere grenseverdier for enkelte mineraler, som sink og jod. NIFES bidrar med kunnskap om fiskens ernæringsbehov slik at grenseverdiene ikke senkes lavere enn det fisken trenger for å dekke sitt ernæringsbehov.

NIFES har økt sin kunnskap knyttet til fiskens ernæringsbehov og nye fôrråvarer fra utradisjonelle fôrkilder, som insekter, animalske biprodukter, blåskjell og tang og tare. Et hovedfokus har vært å etablere kunnskap om hvilke næringsstoffbehov laks har ved bruk av fôr basert på planteråvarer. Dette er viktig, fordi forskning viser at fiskens behov for flere næringsstoffer øker når den gis et plantebasert fôr. Rensefisk er utbredt og viktig i bekjempelse mot lakselus. NIFES forsker også på ernæringsbehovet til oppdrettet rensefisk, for å bedre fiskevelferd og helse.

Laboratorier

Instituttet har i 2015 investert ytterligere i fornying av og robotisering på laboratoriene, og dermed økt sin kapasitet. NIFES deltar i et nettverk med andre laboratorier, for å harmonisere og effektivisere arbeidet med kvalitetssikring.

Publisering og formidling

NIFES bidro i 2015 til 52 vitenskapelige artikler og oppnådde 0,78 publikasjonspoeng per forskerårsverk. NIFES formidler i tillegg en betydelig del av forskningen sin gjennom populærvitenskapelige foredrag, artikler, kronikker samt intervjuer i nasjonale og internasjonale media.

Vurdering av måloppnåelse

Nærings- og fiskeridepartementet er tilfreds med måloppnåelsen til NIFES i 2015. Kvaliteten på publikasjonene vurderes å være på et høyt internasjonalt nivå. NIFES har levert forvaltningsråd i tråd med bestilling og behov, og har bidratt til at det internasjonale fôrregelverket også ivaretar fiskens ernæringsbehov. Overvåkingen av villfisk, oppdrettsfisk og fiskefôr vurderes å være av et omfang og på et nivå som gir en god kontroll (mattrygghet) med mat fra sjøen. NIFES har effektivisert og økt sin kapasitet på laboratoriene, noe som har bidratt til at NIFES har levert analyser av høy kvalitet som grunnlag for god forskning. I tillegg samarbeider NIFES med andre etater i Bergen for å øke sin effektivitet.

Prioriteringer 2017

Utviklingen i det marinrelaterte næringslivet med økt betydning av havbruk og utviklingen i bioøkonomien som åpner for ny og alternativ anvendelse av marine bioressurser, krever økt kunnskap og rådgivning. NIFES skal prioritere sine kjerneområder og forskning på sunn og trygg mat i et helkjedeperspektiv. Det vil også være en prioritert oppgave for instituttet å kontinuerlig vurdere organisering og samarbeid for å nå sine mål mer kostnadseffektivt.

Budsjettforslag 2017

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns-, pensjons- og driftsutgifter. Det foreslås en bevilgning på 98,9 mill. kroner på posten.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke driftsutgifter tilknyttet oppdragsvirksomheten. Denne posten motsvares av tilsvarende inntekter på kap. 3927, post 01 Oppdragsinntekter, når det tas høyde for nettoføring av merverdiavgift.

Det foreslås en bevilgning på 66,3 mill. kroner på posten. Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3927, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1. Det foreslås også en fullmakt til å kunne overskride posten mot tilsvarende kontraktsfestede inntekter i etterfølgende år, jf. forslag til vedtak IV, 4.

Post 22 Fiskeriforskning og -overvåkning, kan overføres

Bevilgningen motsvares av inntekter fra fiskeriforskningsavgiften, jf. kap. 5574, post 74 Fiskeriforskningsavgift. Avgiften er hjemlet i havressursloven § 55 og skal i henhold til forskrift dekke deler av kostnadene ved å skaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltningen.

Det foreslås en bevilgning på 6,9 mill. kroner på posten. Økningen skyldes oppdaterte anslag for førstehåndsomsetningen for 2017 og vil bidra til en opptrapping av innsatsen på ressursforskning, inkludert parasitter og fremmedstoffer i villfanget sjømat. Det foreslås at de fire bevilgningene som er knyttet til fiskeriforskningsavgiften, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 5574, post 74, jf. forslag til vedtak II, 3.

Kap. 3927 NIFES

Post 01 Oppdragsinntekter

Inntektene på posten gjelder oppdragsinntektene til NIFES. Det foreslås en bevilgning på 70,3 mill. kroner på posten. Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 927, post 21 og forslag til vedtak II, 1, og en overskridelsesfullmakt knyttet til de samme kapitler og poster, jf. forslag til vedtak IV, 4.

Kap. 928 Annen marin forskning og utvikling

Vedrørende 2015:

Utbetalingen fra kap. 928, post 74 gjelder utbetaling av tilsagn til Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond gitt i 2014. Tilskuddsordningen er nå avviklet som egen ordning.

Vedrørende 2016 og 2017:

Bevilgningen på kap. 928, post 21 er i 2016 og 2017 bevilget på kap. 917, post 22, kap. 919, post 76, kap. 925, post 22 og kap. 927, post 22.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten gjelder bevilgning til fiskeriforskning og overvåking som tidligere var finansiert gjennom forskningskvoter. Bevilgningen på posten motsvares av inntekter fra Fiskeriforskningsavgiften, jf. kap. 5574, post 74 Fiskeriforskningsavgift. Avgiften er hjemlet i havressursloven § 55 og skal i henhold til forskrift dekke deler av kostnadene ved å skaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltningen.

Fiskeriforskningsavgiften finansierer i hovedsak fiskeriforskning og overvåking for Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet og Nasjonalt institutt for ernærings- og fiskeriforskning (NIFES). I tillegg kan øvrige norske forskningsaktører søke om støtte fra en tilskuddsordning, som forvaltes av Fiskeridirektoratet. Tabell 4.18 viser fordeling av midler fordelt på institutter og tilskuddsordning i 2015.

Fra 2016 bevilges midlene som er finansiert ved fiskeriforskningsavgiften, over kap. 917, post 22, kap. 919, post 76, kap. 925, post 22 og kap. 927, post 22. Det vises til omtale under disse postene.

Post 50 Tilskudd til Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet er et nasjonalt beredskaps- og forskningsinstitutt innen dyrehelse, fiskehelse, fôr- og mattrygghet. Instituttet skal bidra med beredskap og kompetanseutvikling for å avverge helsetrusler mot fisk, dyr og mennesker. Veterinærinstituttet har selvstendige beredskapsoppgaver og samhandler med andre viktige samfunnsaktører som Mattilsynet, Folkehelseinstituttet, Havforskningsinstituttet og NIFES.

Instituttet er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter under Landbruks- og matdepartementet, jf. omtale i Prop. 1 S (2016–2017) Landbruks- og matdepartementet, kap. 1112, post 50. Bevilgningen over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett finansierer instituttets oppgaver innen fiskehelse, og enkelte områder innen sjømattrygghet.

Innenfor Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområder skal Veterinærinstituttet gjennom forskning, diagnostikk, overvåking, risikovurdering og rådgiving bidra til god beredskap, fiskehelse, mattrygghet og en bærekraftig forvaltning av havbruk og villfiskbestander. Veterinærinstituttet støtter opp under departementets og Mattilsynets internasjonale arbeid, inkludert bistandsarbeid.

Resultater 2015

Beredskap og diagnostikk

Helseovervåking hos fisk er et prioritert område. Oppmerksomheten har i hovedsak vært rettet mot sykdommene pankreassykdom (PD), infeksiøs lakseanemi (ILA), amøbegjellesykdom (AGD) og lakselus.

Rensefisk til bruk i lakselusbekjempelse i oppdrettsanlegg skaper nye faglige utfordringer, med bl.a. økt dødelighet etter sjøsetting. Ulike bakterieinfeksjoner utgjorde den største andelen av diagnosene som ble stilt.

Antall prøver innsendt på grunn av mistanke om meldepliktig sykdom hos fisk har økt. Diagnostikk på ikke-meldepliktige sykdommer hos fisk var på samme nivå i 2015 som tidligere år.

Overvåking og rådgiving

Veterinærinstituttet gir råd om utforming av overvåkingsprogram ut fra helsesituasjonen nasjonalt og internasjonalt. På oppdrag fra Mattilsynet koordinerer Veterinærinstituttet overvåkingsprogrammer for parasittsykdommer hos skjell, virussykdommer hos fisk og Gyrodactylus salaris. I tillegg koordinerer instituttet et nasjonalt program for overvåking av resistens mot legemidler hos lakselus. Resultater fra dette programmet har vist stor utbredelse av lus med nedsatt følsomhet overfor flere av de mest brukte midlene. I 2015 startet et nytt overvåkingsprogram på forekomst av «virus Y» hos regnbueørret. Antall prøver undersøkt i overvåkingsprogrammene lå i 2015 på omtrent samme nivå som i 2014.

Veterinærinstituttet har i 2015 levert rådgiving innenfor beregning av forekomst og kontroll av lakselus som en oppfølging av Meld. St. 16 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett.

Referansefunksjoner og internasjonalt arbeid

Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å ha nasjonale referanselaboratoriefunksjoner på en rekke veterinærområder. Som stor lakseprodusent har Norge et særlig ansvar for fiskesykdommer. Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for sykdommer hos fisk, skjell og skalldyr, og internasjonalt referanselaboratorium utpekt av Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) for fiskesykdommene Gyrodactylus salaris, ILA og SAV (som forårsaker PD). Videre er Veterinærinstituttet vertskap for OIE Center for Epidemiology and Risk Assessment for Aquatic Animal Diseases (ERAAAD). Senteret utgjør et formelt nettverk av eksperter med kompetanse på opplæring i og løsninger på helseutfordringer hos akvatiske dyr ved hjelp av vitenskapelige funn og metoder. Instituttet deltar også med sin kompetanse på fiskehelse som en del av norsk fiskeri- og akvakulturbistand.

Forskning

En viktig del av Veterinærinstituttet sine oppgaver er kunnskapsutvikling, og instituttet har i 2015 hatt en omfattende virksomhet innen forskning og innovasjon. Det er et mål for instituttet å øke forskningsinntektene og øke graden av internasjonalt forskningssamarbeid. Som et ledd i dette har instituttet styrket støttefunksjonene for forskerne knyttet til innhenting av eksterne forskningsmidler og oppfølging av pågående prosjekter.

Vurdering av måloppnåelse

Samlet sett mener departementet at Veterinærinstituttet har nådd målene for 2015 om å bidra til kunnskap om helsesituasjonen hos fisk, skalldyr og krepsdyr, og å styrke kunnskapen om introduksjon og spredning av sykdommer på oppdrettsfisk. Overvåkingsprogrammene, og særlig nasjonalt program for overvåking av resistens mot legemidler hos lakselus, er etter departementets mening viktige for å gi en oversikt over helsetilstanden hos både villaks og oppdrettslaks.

Prioriteringer 2017

Veterinærinstituttet skal fortsette å følge opp regjeringens langsiktige mål og strategier for fiskeri- og havbrukspolitikken innenfor fiskehelse, og på enkelte områder innen sjømattrygghet. I 2017 skal instituttet prioritere kunnskapsutvikling og faglig arbeid som kan understøtte målene regjeringen har presentert i Meld. St. 16 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett.

Budsjettforslag 2017

Tilskuddet skal dekke oppgaver innen forvaltningsstøtte (forskning, beredskap, diagnostikk, rådgiving og kartlegging av risikofaktorer) vedrørende helse hos fisk og andre akvatiske dyr, og enkelte områder innenfor sjømattrygghet.

Det foreslås bevilget 56,8 mill. kroner på posten i 2017.

Post 72 Tilskudd til Nofima

Nofima er et av Europas største næringsrettede forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for havbruksnæringen, fiskerinæringen og land- og havbasert matindustri. Nofimas samfunnsoppdrag er å levere internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden. Nofima har også kunder fra fôr- og ingrediensindustrien, farmasøytisk industri og offentlig forvaltning.

Statlig eierandel gjennom Nærings- og fiskeridepartementet er 56,84 pst. Selskapet hadde 344 ansatte per 1. juni 2016, fordelt på lokaliteter i ulike deler av landet. Hovedkontoret ligger i Tromsø.

Nofima blir finansiert ved tilskudd over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, basisbevilgninger fra Norges forskningsråd, strategiske instituttprogrammer over Landbruks- og matdepartementets budsjett og langsiktige forsknings- og utviklingsprogram tildelt fra Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Nofima får også inntekter gjennom oppdrag fra norsk næringsmiddel- og sjømatnæring, farmasøytisk industri, forvaltningen og konkurranseutsatte prosjektbevilgninger fra bl.a. Norges forskningsråd og EU.

Hovedmål for tilskuddet

Nærings- og fiskeridepartementets tilskudd til Nofima skal benyttes til forskning innenfor fiskeri og havbruk gjennom hele verdikjeden fra høsting/slaktning til produktet ligger ferdig på tallerkenen. Forskningen skal fremme økt verdiskaping i sjømatnæringen gjennom markedsorientering, bedre utnyttelse av strategiske fortrinn og høyere grad av nyskaping.

Tilskuddet skal bl.a. benyttes til å dekke kostnadene ved driften av Nasjonalt avlsprogram for torsk. Torskeavlsprogrammet har som mål å avle fram en oppdrettstorsk som har bedre vekstegenskaper enn villtorsk, og som har bedre resistens mot viktige fiskesykdommer.

Tilskuddet skal videre benyttes til forskning som bidrar til å fremme sjømatnæringens konkurranseevne og stimulere til økt bearbeiding, råvaredifferensiering, produktutvikling og verdiskaping. Det er et mål å få økt kunnskap om merkevarebygging og forbrukeratferd knyttet til sjømat og optimal høsting og levendelagring av villfanget fisk med tanke på tilgjengelighet, kvalitet og markedsverdi. Nofima skal også drive forskning på metoder og tiltak for å sikre mattrygghet og kvalitet i alle ledd i verdikjeden. Nofima har et ansvar for å videreføre tilretteleggingen av fangststatistikk og tilhørende data fra Fiskeridirektoratet til forskning og utredning og bidra til analysen av utviklingstrekk i norsk fiskeindustri gjennom driftsundersøkelsen.

Resultater 2015

Rapporteringen er begrenset til bruken av tilskuddet på posten. For rapportering om utviklingen i selskapet vises det til selskapets årsrapport.

Nofima har i 2015 arbeidet med prosjekter for å synliggjøre viktige, nye markeder for fisk. I 2015 ble arbeid med fersk torsk i Spania særlig prioritert.

Nofima har i tillegg sett på utvikling av klippfisk i Portugal og Brasil og laks i Tyrkia. Dette bidrar til økte markedsmuligheter og verdiskaping i sjømatnæringen.

Nofima utfører forskning på råstoffkvalitet. Oppfatning av kvalitet og hvordan dette påvirker både markedsposisjon, omdømme og betalingsvillighet er viktig kunnskap for at næringsaktørene skal utnytte sine fortrinn og få økt verdiskaping. Videre er bevaring av kvalitet gjennom hele linja, teknologi, kjøling og emballasje viktig i arbeidet med å redusere matsvinn. Nofima har i 2015 startet opp arbeidet med å evaluere effekten av kvalitetstilsynet i regi av Norges Råfisklag.

Nofima gjennomfører årlig driftsundersøkelser i fiskeindustrien og har utarbeidet månedlige rapporter til Nærings- og fiskeridepartementet om status i torskefisket vinteren 2015.

Torskeavlsprogrammet er videreført på et nivå som sikrer og utvikler det avlsmaterialet som er opparbeidet, men er samtidig tilpasset omfanget av kommersiell torskeoppdrett. Avlsstasjonen driver også med annet enn torskeavl, og anlegget heter nå «Senter for marin akvakultur». Arbeidet med å utvikle rognkjeksoppdrett som startet i 2014, er videreført i 2015. Bakgrunnen for dette er at rognkjeks spiser lus og kan benyttes til å redusere lakselus i lakseoppdrett.

Flere gründerbedrifter har benyttet Nofimas nasjonale anlegg for marin bioprospektering i Kaldfjord utenfor Tromsø til pilotproduksjon av eget materiale.

Nærings- og fiskeridepartementet er tilfreds med Nofimas måloppnåelse innenfor tilskuddet fra departementet.

Prioriteringer 2017

Nofima skal arbeide videre med å utvikle en kostnadseffektiv drift av selskapets forskningsinfrastruktur, med særlig fokus på forskningsstasjonen på Sunndalsøra og avlsstasjonen for torsk.

Det er et mål å styrke evnen til omstilling og innovasjon og slik fremme konkurransekraften og verdiskapingen i sjømatindustrien og sjømatnæringen for øvrig. Nofima skal innenfor tilskuddet prioritere FoU-innsats som kan bidra til at det marine råstoffet anvendes på en bedre måte gjennom hele året. Dette innebærer bl.a. forskning innen kvalitet, bedre håndtering av restråstoff og jevnere råstofftilgang, f.eks. gjennom levendelagring av torsk.

Torskeavlsprogrammet skal videreføres i 2017 på dagens nivå.

Nofima skal også videreutvikle kunnskap knyttet til lukkede oppdrettsanlegg basert på resirkulering av vann.

Budsjettforslag 2017

Tilskuddet skal dekke oppgavene som Nofima er gitt av Nærings- og fiskeridepartementet.

Det foreslås å bevilge 101,8 mill. kroner på posten i 2017.

Kap. 930 Norsk design- og arkitektursenter

Post 70 Tilskudd

Stiftelsen Norsk design- og arkitektursenter skal fremme forståelse, kunnskap og bruk av design og arkitektur fra et næringsmessig og samfunnsmessig perspektiv. Fra 2016 innførte Nærings- og fiskeridepartementet nye mål for tilskuddet. Hovedmålet er at design- og arkitekturdrevet nyskaping skal bidra til å øke samlet verdiskaping. Dette skal gjøres gjennom delmål om å fornye offentlig sektor, øke konkurranseevnen i næringslivet og være en god design- og arkitekturpolitisk rådgiver for oppdragsgiverne.

Norsk design- og arkitektursenter har 43 ansatte og er lokalisert i Oslo.

Resultater 2015

Norsk design- og arkitektursenter hadde i 2015 driftsinntekter på 89,5 mill. kroner, mot 82,2 mill. kroner året før. Av dette var 73,9 mill. kroner bevilget over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Resten var tilskudd gjennom andre offentlige oppdrag og noe egeninntjening. Årsresultatet var på 737 738 kroner, mot 90 319 kroner året før, og skyldes ikke-igangsatte prosjekter.

Senteret har i 2015 vært preget av omorganisering med interne prosesser og store endringer på personalsiden. Likevel har senteret klart å opprettholde et normalt, høyt aktivitetsnivå.

Nærings- og fiskeridepartementet hadde i 2015 mål om at Norsk design- og arkitektursenter skulle formidle og eksponere verdien av design og arkitektur, spre anvendt kompetanse og drive rådgivning om design og arkitektur, og være en drivkraft for FoU og innovasjon innenfor design og arkitektur.

Formidle og eksponere verdien av design og arkitektur

For å formidle og eksponere verdien av design og arkitektur har Norsk design- og arkitektursenter arbeidet med kommunikasjonsvirksomhet, ulike arrangementer og eksponering av norsk design og arkitektur. Senteret gjør kontinuerlige vurderinger av de kanaler senteret benytter for å nå ut med sitt budskap. I 2015 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge kjennskap til og kunnskap om Norsk design- og arkitektursenter blant virksomheter som har søkt Merket for god design og sammenlignbare virksomheter som ikke har søkt. Merket for god design får hvert år fram norske eksempler på god bruk av design og gir et kvalitetsstempel som skaper oppmerksomhet og sprer budskapet om design som et innovasjonsverktøy. Resultatet fra undersøkelsen viste at kjennskapen til Norsk design- og arkitektursenter blant bedrifter som ikke har søkt Merket er relativt lav. Senteret vil gjøre tiltak for å bedre dette, for å utløse potensialet for økt lønnsomhet gjennom forståelse for bruken av design og arkitektur.

Det var i 2015 en nedgang i besøkende på utstillinger i regi av Norsk design- og arkitektursenter. Utstillinger er ressurskrevende og framover vil senteret vurdere nye måter å samarbeide med ulike aktører for å gjøre utstillingsarbeidet mer kostnadseffektivt.

Spre anvendt kompetanse og drive rådgivning og design og arkitektur

Norsk design- og arkitektursenters designfaglige rådgivning har vært drevet gjennom workshops, direkte rådgiving til norske virksomheter og deltakelse i tverrfaglige prosjekter. Erfaringene med workshopene for å profesjonalisere leveranser og bestillerkompetanse på design i næringsliv og offentlig sektor har vært gjennomgående gode. Deltakere på tvers av bransjer og sektorer har meldt tilbake om at innholdet er relevant og praktisk anvendbart i deres daglige virke. På bakgrunn av dette viderefører Norsk design- og arkitektursenter tilbudet i 2016.

For å skape forbildeprosjekter og nettverksdeltakelse på arkitekturfeltet har Norsk design- og arkitektursenter bl.a. deltatt i prosjekter som har som formål å bruke designmetodikk i by- og stedsutvikling og i universell utforming.

Være en drivkraft for FoU og innovasjon innenfor design og arkitektur

Designdrevet innovasjonsprogram (DIP-programmet) er den største aktiviteten innenfor Norsk design- og arkitektursenters satsing på FoU og omfatter finansierings-, rådgivings-, kompetanse- og nettverkstjenester. Sluttrapporter fra prosjektene indikerer at DIP-programmet bidrar til å endre atferd og øke kunnskapen om designprosesser i virksomhetene som har vært deltakere i programmet. Norsk design- og arkitektursenter arbeider med å utarbeide metoder og verktøy for kunnskaps- og kompetanseoverføring til næringslivet.

Det ble våren 2016 gjennomført en evaluering av DIP-programmet. Oppfølging av evalueringen er ikke avklart.

Norsk design- og arkitektursenter har satt i gang et arbeid for å få økt kunnskap og oversikt om behovet for FoU og innovasjon innenfor arkitekturfag og -bransje. Dette vil danne grunnlag for å kunne vurdere videre innsats og prioriteringer innenfor arkitektur og byutvikling.

Vurdering av måloppnåelse

Basert på senterets rapportering, mener departementet at Norsk design- og arkitektursenter nådde sine mål i 2015 uten vesentlige avvik. Senteret har bidratt til at næringsliv og offentlig sektor har fått økt kunnskap og kompetanse om bruk av design og arkitektur for økt innovasjon, effektivisering og verdiskaping.

Prioriteringer 2017

Norsk design- og arkitektursenter skal innenfor tilskuddet prioritere ressurser og innrette sine aktiviteter på den måten som gir høyest mulig måloppnåelse. Senteret skal forsterke samarbeidet med relevante virkemiddelaktør for god utnyttelse av hverandres kompetanse og virkemidler med tydelig rolledeling for å legge til rette for innovasjon og nyskaping.

Budsjettforslag 2017

Det foreslås et tilskudd på 71,7 mill. kroner til Norsk design- og arkitektursenter i 2017.

Kap. 935 Patentstyret

Oppgaver og mål

Patentstyret behandler søknader og gir rettigheter til patent, varemerke og design i Norge, både for norsk og utenlandsk næringsliv. I tillegg er etaten et kompetansesenter for industrielle rettigheter. Patentstyret ivaretar også nasjonale og internasjonale forpliktelser som følge av norsk medlemskap i Det europeiske patentverket.

Patentstyrets virksomhet er regulert av lov om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettar (patentstyrelova) og forskriften til denne.

Patentstyret er en del av det norske innovasjonssystemet. Gjennom å legge til rette for at norske bedrifter kan sikres inntjening på egen nyskaping, strategisk markedsføring og design skal etaten bidra til innovasjon og økt verdiskaping.

Patentstyret er et ordinært forvaltningsorgan lokalisert i Oslo og disponerte 210 årsverk per 1. oktober 2015.

Patentstyrets hovedmål er: Større bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomhet fra immaterielle verdier.

De tilhørende delmålene er:

• Flere gode rettigheter

• Bedre bruk av immaterielle verdier

Patentstyrets aktiviteter deles i tre ulike roller: myndighetsrollen, pådriverrollen og oppdragsrollen.

Resultater 2015

Om lag 85 pst. av Patentstyrets utgifter i 2015 var knyttet til myndighetsrollen, der håndtering av patent, varemerke og design utgjør hoveddelen, men hvor også behandling av klager på foretaksnavn og andre myndighetsoppgaver som regelverksarbeid, internasjonalt arbeid og bistand til departementer inngår.

Aktiviteter knyttet til pådriverrollen utgjorde 5,9 pst. av ressursbruken.

Informasjonstjenester gjennom oppdragsrollen utgjorde 5,2 pst. av utgiftene, mens aktivitetene gjennom Nordisk Patentinstitutt utgjorde om lag 3 pst. av utgiftene.

Fordelingen av utgiftene på myndighets-, pådriver- og oppdragsrollen har vært stabil over flere år.

Patentstyret rapporterer i årsrapporten for 2015 for første gang etter nytt mål- og resultatstyringssystem (MRS).

Delmål 1: Flere gode rettigheter

For å kunne vurdere om Patentstyret når delmålet om flere gode rettigheter skal etaten rapportere på indikatorer og gi støttende analyser innenfor områdene effektivitet, kvalitet og kundetilfredshet i søknadsbehandlingen.

Effektivitet i saksbehandlingen

Det er et mål at den som søker Patentstyret om registrering skal få avgjort søknaden i løpet av tre til seks måneder. I 2015 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid 3,5 måneder for varemerkesøknader som ble levert direkte til Patentstyret.

Det er et mål at den som søker Patentstyret om registrering av design skal få avgjort søknaden i løpet av to til tre måneder. I 2015 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 2,7 måneder.

Saksbehandlingstiden på patentområdet er av flere årsaker lengre enn for varemerke og design. Patentstyret har som mål å behandle og levere en første uttalelse innen sju måneder i minst 95 pst. av alle førstesøknandene. Målet ble nådd i 2015.

I 2015 avgjorde Patentstyret henholdsvis 382 varemerkesøknader, 434 designsøknader og 69 patentsøknader per årsverk.

Patentstyret har utarbeidet en plan for nedarbeiding av restanser på patentområdet, og har arbeidet gjennom flere år slik at nedarbeiding skulle være gjennomført i løpet av 2017. Totalt antall saker under behandling ble redusert fra 14 180 i 2014 til 12 334 i 2015. Etter departementets vurdering vil nedbyggingen av restanser ikke være gjennomført i 2017.

Kvalitet i saksbehandlingen

Patentstyret har gjennomført kvalitetsmålinger på alle sine fagområder for å verifisere samsvar mellom interne krav og praksis. Resultatene fra Patentstyrets kvalitetsmålinger i 2015 viser at etaten oppfylte krav til riktig kvalitet i 96 pst. av utvalget. Dette er en forbedring fra tidligere år.

Antall klager som behandles av Klagenemnda for industrielle rettigheter (KFIR) utgjør ca. 100-150 per år. Antall klager anses som lavt sett i forhold til at Patentstyret årlig fatter 20 000 vedtak.

Kundetilfredshet med saksbehandlingen

Patentstyret har gjennomført en tilfredshetsundersøkelse blant kunder som har levert søknad om patent-, varemerke- eller designregistrering i 2015. Undersøkelsen viser høy tilfredshet blant etatens kunder for søknadsbehandling innenfor både patent-, varemerke- og designområdet. Figur 4.24 viser hvor mange prosent som har svart 3 eller 4 på en skala fra 1 til 4, der 1 er svært misfornøyd og 4 er svært fornøyd, for henholdsvis ulike saksbehandlingsområder i 2015 og tilfredshet på patent-, varemerke- og designområdet over tid.

Halvparten av de internasjonale patentsøknadene (PCT) norske søkere leverer har prioritet fra en norsk søknad, dvs. at søknaden først ble levert til Patentstyret. Sammenlignet med tall for svenske bedrifter i Sverige, og danske bedrifter i Danmark, bruker norske søkere i større grad førstesøknad i Norge som prioritet når de søker internasjonalt.

Delmål 2: Bedre bruk av immaterielle rettigheter

Delmålet om bedre bruk av immaterielle rettigheter innebærer at Patentstyret skal bidra til at norske bedrifter har tilstrekkelig kunnskap og bevissthet om hvordan lønnsomhet kan sikres gjennom riktig bruk av immaterielle rettigheter. Det er vanskelig å måle Patentstyrets direkte bidrag til dette delmålet. Derfor skal Patentstyret rapportere på indikatorer som tar sikte på å synliggjøre etatens bidrag til kompetanseoverføring til utvalgte målgrupper og immaterialrettslig modenhet (IPR-modenhet) blant norske brukere.

Kompetanseoverføring til sentrale målgrupper

I 2015 arrangerte Patentstyret totalt 28 kurs, deltok på 34 messer og bidro på 66 konferanser/seminarer. Kundetilfredshetsundersøkelsen viser høy tilfredshet blant etatens kunder når det gjelder opplevd kompetanseoverføring i ulike møter med Patentstyret. Patentstyrets nettsider er etatens viktigste kommunikasjonskanal og skal sørge for kompetanseoverføring til både nye besøkende uten forkunnskaper, mer erfarne brukere og IPR-rådgivere. Nettsidene hadde over 270 000 besøk i 2015, som var en økning på 4 pst. fra 2014.

Patentstyret samarbeider med Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Siva og Norsk design- og arkitektursenter for å bidra til gjensidig kompetanseoverføring, utarbeidelse av behovsrettede tjenester og/eller informasjon mot felles kundegrupper. Samarbeidet med Innovasjon Norge har resultert i nettstedet iprhjelp.no for å hjelpe bedrifter med å vurdere behovet for å sikre immaterielle verdier. Som en del av informasjonsarbeidet lanserte Patentstyret i 2015 også nettstedet velgekte.no sammen med Tolletaten (under Finansdepartementet) og Kulturdepartementet. Dette er et nettsted rettet mot piratkopiering og varemerkeforfalskning.

IPR-modenhet blant norsk brukere

Patentstyret gjennomførte i 2015 en undersøkelse av IPR-modenhet blant norske bedrifter. Undersøkelsen viste at i 23 pst. av bedriftene er immaterielle verdier sentralt, i 35 pst. av bedriftene er immaterielle verdier ikke sentralt, men heller ikke irrelevant, og i de resterende 42 pst. av bedriftene er immaterielle verdier ikke ansett å være viktig for bedriften. Resultatene viste at immaterielle verdier og rettigheter i større grad er viktig for virksomheter som er knyttet til FoU, virksomheter som eksporterer varer og tjenester, og for virksomheter som er tilknyttet ulike klyngeprogram. Patentstyret vil benytte resultatene som en del av sin prioriteringsanalyse for prioritering av målgrupper for videre pådriveraktivitet.

Antall forundersøkelser har gått noe ned fra 2014 til 2015. Forundersøkelser innenfor patentområdet har vist en nedgang over flere år. Det kan skyldes færre oppdrag fra profesjonelle aktører som bruker flere forskjellige leverandører og gjør en større del av arbeidet selv. Også innenfor varemerker er det en nedgang fra 2014, trolig fordi kunder leverer søknader direkte til Patentstyret uten å få en vurdering tidlig i prosessen. Patentstyret startet i 2015 aktiviteter for å øke bruken av forundersøkelser fra nye kunder.

Den samlede immaterialrettsaktiviteten til norske aktører gir en indikasjon på IPR-modenhet. I tillegg til antall søknader i Norge, er det derfor også relevant å se på antall søknader norske søkere leverer i andre land. Her har det over tid vært en økning som skyldes vekst både i antall søknader samlet og i antall land hvor det søkes om rettigheter.

Vurdering av måloppnåelse

Ut fra rapporteringen på indikatorene vurderer Nærings- og fiskeridepartementet at etatens måloppnåelse var tilfredsstillende i 2015.

Prioriteringer 2017

Patentstyret skal i 2017:

• Prioritere arbeid under delmål 1 – flere gode rettigheter.

• Videreutvikle samarbeidet med andre aktører nasjonalt og internasjonalt for å effektivisere saksbehandlingen og for å legge til rette for bedre bruk av immaterielle verdier i næringslivet.

• Videreføre arbeidet med å implementere nye digitale løsninger for mer effektiv og kundevennlig kommunikasjon.

Budsjettforslag 2017

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønn, pensjon, andre driftsutgifter og mindre investeringer. Det foreslås en bevilgning på 238 mill. kroner på posten.

Kap. 3935 Patentstyret

Patentstyret har både inntektsgivende og ikke inntektsgivende aktiviteter. De inntektsgivende aktivitetene blir finansiert gjennom gebyrer og avgifter og er i hovedsak knyttet til søknadsbehandlingen. De ikke inntektsgivende aktivitetene er knyttet til delmålet om å bidra til bedre bruk av immaterielle rettigheter, og til å ivareta andre lovpålagte oppgaver. Eksempler på ikke inntektsgivende aktiviteter kan være veiledning av søkere, bistand til offentlige myndigheter og store deler av informasjonsformidlerrollen.

Samlede inntekter på kapittelet i 2017 er anslått til 81,4 mill. kroner. Dette er en økning på 6,6 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2016, og skyldes anslagsøkning i fornyelser av varemerker og meddelte patenter.

Tjenester som er avgiftsbelagt, føres under kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 Avgifter immaterielle rettigheter. Patentstyrets samlede inntekter er i budsjettforslaget for 2017 anslått til 232,4 mill. kroner.

Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

Post 71 Avgifter immaterielle rettigheter

På posten føres inntekter fra avgifter knyttet til Patentstyrets søknadsbehandling. Dette omfatter bl.a. søknadsavgifter, årsavgifter og fornyelsesavgifter. Det foreslås bevilget 151 mill. kroner på posten i 2017.

Kap. 936 Klagenemnda for industrielle rettigheter

Vedrørende 2017:

Fra 2017 innfører Regjeringen en forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse (SPK) for de virksomhetene som ikke betaler premie i dag. De berørte virksomhetene er gjennom budsjettforslaget kompensert for anslåtte økte utgifter. For Klagenemnda for industrielle rettigheter utgjør dette om lag 0,5 mill. kroner.

Oppgaver og mål

Klagenemnda for industrielle rettigheter er et uavhengig statlig klageorgan som behandler klager på vedtak fattet av Patentstyret. Virksomheten er regulert av lov om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettar (patentstyrelova) og forskriften til denne.

Klagenemnda er lokalisert i Oslo og sekretariatet utgjorde om lag fem årsverk per 1. oktober 2015. De fleste klagesakene behandles av paneler satt sammen av deltakere fra nemnda og eksterne eksperter. Det er totalt i overkant av 20 eksterne eksperter tilknyttet nemnda, fordelt på teknisk og juridisk område. Departementet utnevner de eksterne ekspertene for perioder på tre år av gangen, etter forslag fra nemnda.

Det overordnede formålet med Klagenemnda er å behandle klager på endelige vedtak fattet av Patentstyret etter patent-, varemerke- og designloven, og i tillegg etter lov om planteforedlerrettigheter, foretaksnavneloven og edelmetalloven.

Nemndas mål er:

• Klagenemnda skal bidra til økt rettssikkerhet på området industrielle rettigheter.

• Klagenemda skal være en anerkjent instans innenfor industrielle rettigheter.

Resultater 2015

Klagenemnda skal bidra til økt rettssikkerhet på området industrielle rettigheter.

For å kunne vurdere måloppnåelse innenfor delmålet skal nemnda rapportere på indikatorer relevant for balansen mellom antall innkommende og antall ferdigbehandlede saker, effektiv saksbehandling og kvalitet i saksbehandlingen.

Tabellen under viser innkommende og avviklede saker i Klagenemnda i 2014 og i 2015.

Nemnda avviklet i 2015 flere varemerke- og designsaker enn det som kom inn i 2015, alle foretaksnavn- og plantesortsaker som kom inn, mens ikke like mange patentsaker som det som kom inn. Det skyldes at dette er saker som er langt mer arbeidskrevende enn resten.

Klagenemda har i 2015 avholdt muntlige forhandlinger i to patentsaker, to designsaker og sju varemerkesaker. Det er reist tre søksmål i 2015 mot avgjørelser fattet av nemnda.

Klagenemda skal være en anerkjent instans innenfor industrielle rettigheter.

For å kunne vurdere måloppnåelse innenfor delmålet skal nemnda rapportere på indikatorer relevante for hvorvidt nemnda følger utviklingen innenfor sitt fagfelt nasjonalt og internasjonalt, og om nemnda sikrer faglig kvalitet og kompetansespredning på området industrielle rettigheter. Det innebærer i hovedsak innsikt i hva som skal til for å kunne få innvilget og opprettholdt ulike typer industrielle rettigheter. Nemnda deltok i 2015 på en rekke nasjonale og europeiske videreutdanningstiltak for egne ansatte og eksterne medlemmer, og bidro aktivt til kompetansespredning på fagområdet sitt i form av bl.a. foredrag.

Vurdering av måloppnåelse

Departementets vurdering er at Klagenemnda for industrielle rettigheter nådde sine mål i 2015. Departementet mener Klagenemnda har etablert en forsvarlig og effektiv virksomhet, som er anerkjent blant brukerne.

Budsjettforslag 2017

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og pensjonsutgifter og andre løpende driftsutgifter. Det foreslås en bevilgning på 7,8 mill. kroner i 2017.

Kap. 3936 Klagenemnda for industrielle rettigheter

Post 01 Gebyrer

Posten omfatter gebyrer fra bedrifter og personer velger åklage på Patentstyrets avgjørelser ved behandling av søknader om patent, varemerke, design og etter edelmetalloven, samt klager på avgjørelser om planteforedlerrettigheter og foretaksnavn fattet av henholdsvis Plantesortsnemnda og Foretaksregisteret. Klagegebyrene er satt lavere enn kostnaden med å behandle klagen. Grunnen til det er at terskelen for å klage på Patentstyrets vedtak ikke skal være for høy.

Det foreslås et inntektskrav på 700 000 kroner for 2017, som er samme nivå som i 2016.

Kap. 2421 Innovasjon Norge

Vedrørende 2016:

Ved St.vedt. 17. juni 2016 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 400 S (2015–2016):

• post 50 ble økt med 30 mill. kroner

• post 70 ble redusert med 1,4 mill. kroner

• post 71 ble økt med 20 mill. kroner

• post 72 ble økt med 10 mill. kroner

• post 76 ble redusert med 40 mill. kroner

Vedrørende endringer fra 2016 til 2017:

I forhold til vedtatt budsjett for 2016 er forslagene for 2017 redusert til 0 for bevilgningene til nytt såkornfond (post 51, 53 og 95) og med 250 mill. kroner fra regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting i 2016, fordelt med 100 mill. kroner til etablerertilskudd (under post 50), 100 mill. kroner til miljøteknologi (post 76) og 50 mill. kroner til pre-såkornfond (post 77). Som en delvis videreføring og som ledd i ny tiltakspakke mot ledighet foreslår regjeringen å videreføre 30 mill. kroner til miljøteknologiordningen og styrke tapsfondet til innovasjonslåneordningen (post 50) med 100 mill. kroner. Det siste vil innebære at Innovasjon Norge kan øke sine utlån med ca. 300 mill. kroner. Endringene vil bidra til en fortsatt sterk innsats for omstilling i norsk næringsliv.

Oppgaver og mål

Innovasjon Norge er statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet.

Innovasjon Norges hovedmål er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, og utløse regionenes næringsmessige muligheter. Av hovedmålet er det utledet tre delmål:

• Delmål 1: Flere gode gründere

• Delmål 2: Flere vekstkraftige bedrifter

• Delmål 3: Flere innovative næringsmiljøer

Innovasjon Norge er organisert som et særlovselskap. Selskapets styre har et selvstendig ansvar for selskapets virksomhet og resultatene som oppnås. Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet eier 51 pst. av selskapet, mens fylkeskommunene til sammen eier 49 pst. I tillegg til hovedkontoret i Oslo har Innovasjon Norge 15 distriktskontor og fem lokalkontor. Selskapet har også 35 utekontor i 28 land. Ved utgangen av 2015 disponerte selskapet 696 årsverk, fordelt med 284 ved distriktskontorene, 169 ved utekontorene og 243 ved hovedkontoret.

Lov om Innovasjon Norge er vedtatt endret, jf. lovvedtak 60 (2015–2016). Det er redegjort for endringene i Prop. 66 L (2015–2016) og Innst. 255 L (2015–2016). Endringer i loven om at styret i Innovasjon Norge får større handlingsrom til å utforme kundekontakt, saksbehandling og beslutningssystem til det beste for gründere, bedrifter og innovasjons- og næringsmiljøer trådte i kraft 1. juli 2016. Andre endringer, inkludert begrensning av eiernes ansvar for selskapets forpliktelser, trer i kraft 1. januar 2017. Begrensningen i eiernes ansvar for selskapets forpliktelser kan medføre behov for endrede føringer fra oppdragsgiverne til Innovasjon Norge. Disse føringene gis i de årlige oppdragsbrevene til selskapet. Lovendringene gir også styret noe endrede plikter og ansvar og stiller endrede krav til selskapets egenkapital. Nye krav til ansvarlig egenkapital blir en del av den jevnlige eieroppfølgingen. Lovendringen utløser således ikke noe behov for bevilgninger gitt gjeldende egenkapital i selskapet. Framtidig behov for innskudd i selskapet kan komme fra endrede beregningsmetoder for pensjonskostnader og -forpliktelser, bl.a. som følge av pågående vurderinger av endringer i regnskapslovgivningen.

Innovasjon Norge forvalter virkemidler innenfor finansiering, kompetanse, profilering, nettverk og rådgiving. Selskapet skal kombinere virkemidler ut fra den enkelte kundes behov og har frihet til å utforme og prioritere virkemidler innenfor gitte budsjettrammer. I tillegg skal selskapet forvalte virkemidlene i overensstemmelse med EØS-regelverket og føringer gitt i lov om Innovasjon Norge, gjennom Stortingets behandling av årlige budsjettproposisjoner og øvrige føringer fra oppdragsgiverne. Det vises til nærmere beskrivelse av selskapets virkemidler i boks 4.6.

Resultater 2015

Fordeling av midler

Tabell 4.22 viser fylkesvis fordeling av Innovasjon Norges tilsagn om tilskudd, lån og garantier over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Figur 4.26 og 4.27 viser hvordan disse midlene fordeler seg på ulike sektorer. Prosenttallene viser andelen av totalbeløpet til det enkelte fylke eller den enkelte sektor for henholdsvis tilskudd og lån og garantier.

Innovasjon Norges ordninger som finansieres over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, er i hovedsak uten føringer knyttet til geografi eller sektor. Selskapet har frihet til å prioritere de beste prosjektene, uavhengig av geografi og bransje.

Låne- og garantiordningene er delt inn i tre hovedgrupper av virkemidler: landsdekkende lavrisikolån, innovasjonslån og garantier. Den landsdekkende lavrisikolåneordningen er åpen for alle næringer, men en stor andel går til investeringer i fiskefartøyer og i landbruket. Lavrisikolån gis i hovedsak sammen med lån fra private banker på markedsmessige vilkår.

Rapportering på Innovasjon Norges ordninger der det ikke gis årlige bevilgninger, dvs. såkornfond og andre fondsordninger, er gitt i Vedlegg 3 bakerst i proposisjonen.

Effekter for hele selskapet

Med utgangspunkt i oppdragene gitt fra Storting og fylkesting har Innovasjon Norge utviklet et bredt tjenestetilbud. I 2015 forvaltet Innovasjon Norge til sammen 3,4 mrd. kroner i tilskuddsmidler bevilget over budsjettene til flere departementer og fylkeskommunene. I tillegg disponerte selskapet en ramme for nye utlån på 3 mrd. kroner, hvorav 2,5 mrd. kroner gikk til landsdekkende lavrisikolån og 500 mill. kroner til landsdekkende innovasjonslån. Innovasjon Norge disponerte også en ramme for landsdekkende garantier på 40 mill. kroner. Selskapet ga tilsagn om distriktsrettede risikolån på oppdrag fra fylkeskommunene. Den etterfølgende resultatrapporteringen er i hovedsak basert på mål- og resultatstyringssystemet for selskapet, jf. beskrivelse i boks 4.7.

De følgende beregningene gjelder den samlede innsatsen fra Innovasjon Norge, uavhengig av hvilke oppdragsgivere som har finansiert tjenestene. Beregningene er i hovedsak basert på selskapets finansielle tjenester (lån og tilskudd). Selv om det er usikkerhet knyttet til resultatene, vil analysen gi indikasjoner på effekten av selskapets tjenester.

• Høyere omsetningsvekst: Bedrifter som har fått støtte fra Innovasjon Norge har i gjennomsnitt nær 12,6 prosentpoeng høyere årlig vekst i omsetning enn sammenligningsgruppen.

• Høyere produktivitetsvekst: Bedrifter som har fått støtte fra Innovasjon Norge har i gjennomsnitt 1,9 prosentpoeng høyere årlig vekst i produktivitet enn sammenligningsgruppen.

• Lik utvikling i lønnsomhet: Bedrifter som har fått støtte fra Innovasjon Norge har ikke større vekst i lønnsomhet enn sammenligningsgruppen.

I tillegg til disse tre effektindikatorene har Innovasjon Norge undersøkt følgende indikatorer for støttende analyser:

• Høyere vekst i verdiskaping: Bedrifter som har fått støtte fra Innovasjon Norge, har i gjennomsnitt 5,9 prosentpoeng høyere årlig vekst i verdiskaping enn sammenligningsgruppen.

• Høyere sysselsettingsvekst: Bedrifter som har fått støtte fra Innovasjon Norge, har i gjennomsnitt 5,4 prosentpoeng høyere årlig vekst i antall ansatte enn sammenligningsgruppen.

Nærings- og fiskeridepartementet har i 2016 finansiert et forskningsprosjekt, som er nærmere omtalt under resultater for programkategori 17.20, for å se på effektene av offentlige virkemidler for næringsrettet forskning og innovasjon. Hovedresultatet er at de ulike virkemiddelaktørene utfyller hverandre på en god måte, og at tildelingene har positiv effekt.

Effekter og resultater for oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet

Rapporteringen nedenfor omfatter bevilgningene over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett for 2015. Innovasjon Norge har i 2015 gitt tilsagn om tilskudd, lån og garantier for totalt ca. 3,7 mrd. kroner over departementets budsjett. Av dette gikk 1 mrd. kroner (28 pst.) til gründere, definert som bedrifter ikke eldre enn tre år, og i underkant av 2,7 mrd. kroner til etablerte bedrifter.

Målingene av effekter og resultater er knyttet til aktiviteter Innovasjon Norge utførte i tidsperioden 2001–2014. På grunn av endringer i målemetodikken, bl.a. for å forbedre kvaliteten på sammenligningsgruppen, er ikke resultatene av årets analyser, som vist i tabellen, sammenlignbare med beregningene gjort året før.

Tabell 4.23 viser differanse i ulike indikatorer for bedrifter støttet av Innovasjon Norge sammenlignet med likeartede foretak i samme periode som ikke mottok støtte. Tallene representerer forskjell i vekst målt i prosentpoeng. De to første radene i tabellen er tjenester finansiert over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Tjenesten lavrisikolån skilles ut i en separat analyse fordi dette er lån på markedsmessige vilkår og anses dermed ikke som støtte slik som de andre tjenestene. Den siste raden gjelder selskapets samlede tjenester finansiert av alle oppdragsgivere. Resultater som er signifikante på 1 pst.-nivå, innebærer at det er mindre enn 1 pst. sannsynlighet for at forskjellen mellom gruppene er tilfeldig.

Estimatene i tabellen indikerer at Innovasjon Norges oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet totalt sett bidrar til vekst i omsetning, verdiskaping og sysselsetting. For tilskudd, innovasjonslån og garantier er det noe høyere vekst i produktivitet enn blant sammenligningsgruppen, mens det ikke er grunnlag for å si at lavrisikolån påvirker produktivitet. Det er ikke forskjell i lønnsomhetsvekst for bedrifter som har fått støtte fra Innovasjon Norge og sammenligningsgruppen.

Effekter på delmålnivå

Delmål 1: Flere gode gründere

Innovasjon Norge skal stimulere gründere og oppstartsbedrifter til å utnytte sine muligheter for vekst. Målet er ikke å etablere flest mulig bedrifter, men at flest mulig lovende nyetableringer overlever og utnytter sitt vekstpotensial. Selskapet prioriterer tre innsatsområder:

• Flere globale gründere

• Flere levedyktige oppstartsbedrifter

• Mer attraktivt å være gründer

Selskapets innsats overfor gründere ble betydelig styrket i 2015, bl.a. som følge av økte bevilgninger til det landsdekkende etablerertilskuddet. Innovasjon Norge prioriterer gründerbedrifter som har vekstambisjoner, betydelig potensial for internasjonal vekst og en innovativ forretningsidé.

I 2015 opprettet Innovasjon Norge Gründersenteret i Førde for å gjøre tilbudet til gründere bedre og mer effektivt. Senteret vil overta alle søknader om etablerertilskudd i fase én (se egen omtale av etablerertilskudd under). I tillegg betjener det nye senteret Gründertelefonen. Dette er en gratis tjeneste der gründere og potensielle gründere kan diskutere sin idé og få veiledning og råd.

Sammen med Patentstyret lanserte Innovasjon Norge i 2015 en ny nettside, iprhjelp.no. Hensikten er å styrke kompetanse blant gründere og etablerte bedrifter om immaterielle rettigheter.

Tabell 4.24 viser at gründere som mottok tilskudd, innovasjonslån eller garantier fra Innovasjon Norge, har 19,4 prosentpoeng høyere omsetningsvekst enn sammenligningsgruppen. Gründere er dermed den kundegruppen i Innovasjon Norge som har størst mervekst i omsetning i forhold til sammenlignbar gruppe bedrifter.

Den andre effektindikatoren for delmålet er overlevelsesrate. Totalt sett er ca. 70 pst. av gründerne som har fått støtte fra Innovasjon Norge, fortsatt i drift fem år etter etablering. I snitt er overlevelsesraten fem år etter oppstart seks prosentpoeng høyere blant gründerne som fikk støtte enn blant sammenligningsgruppen. Innovasjon Norge skal gå inn i prosjekter med stort potensial, men som ikke hadde blitt gjennomført uten offentlig støtte. Dette er ofte prosjekter som private aktører vurderer å ha for høy teknologisk og kommersiell risiko. Dette kan forklare hvorfor det ikke er stor forskjell i overlevelsesrate.

Innovasjon Norges støtte er utløsende dersom prosjektet eller aktiviteten ikke ville blitt gjennomført i samme grad uten støtten. Utløsningsgraden blant gründerne har vært stabilt høy de siste årene, ifølge kundeundersøkelsen. Det indikerer at Innovasjon Norge bidrar til å utløse prosjekter som ellers ikke ville blitt realisert. Resultatindikatorene tyder på at Innovasjon Norges bidrag til kompetanse hos gründerbedriftene er stabilt høy. Videre viser analysene at ca. 85 pst. av gründerprosjektene som mottok støtte i 2015, bidrar til innovasjon på internasjonalt nivå.

Risikoen i prosjektene som får støtte, skal normalt være høy. For prosjekter som mottok tilskudd, ble de fleste vurdert å ha høy risiko, mens for innovasjonslån ble hovedvekten vurdert til å ha normal risiko. Dette har vært stabilt de siste årene.

Etablerertilskudd

Som følge av økte bevilgninger tildelte Innovasjon Norge 275 mill. kroner i landsdekkende etablerertilskudd til 938 gründere, mot ca. 150 mill. kroner til 401 gründere året før. Tilskuddet er delt inn i to faser. Fase én omfatter tilskudd til markedsavklaring, mens fase to er tilskudd til kommersialisering. Strategien er at mindre beløp skal tildeles raskere og til flere bedrifter sammenlignet med tidligere praksis, slik at deres forretningsidé raskt kan testes mot markedet. I fase to kan bedrifter motta et større beløp til videreutvikling av forretningsmodellen og kommersialisering dersom utfallet av fase én er vellykket. 45 pst. av bedriftene som mottok tilskuddet i første fase i 2013, mottok tilskudd i andre fase i perioden 2013–2015.

Innovasjon Norge har et mål om å redusere saksbehandlingstiden for etablerertilskudd i fase én. I 2014 var den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden 35 dager. I 2015 var den i snitt 16 dager.

Pre-såkornkapital

Stortinget bevilget midler til et nytt kapitalvirkemiddel gjennom behandlingen av revidert budsjett 2015, en såkalt presåkorn-ordning. Midlene skal delfinansiere og utløse privat investeringskapital til innovative gründerbedrifter. Ordningen ble lansert som en pilot i slutten av 2015. Innovasjon Norge har lyst ut og tildelt 40 mill. kroner som rentefrie lån til åtte teknologioverføringskontorer (TTOer) og inkubatorer. Disse åtte miljøene skal investere midlene i oppstartsbedrifter sammen med minst like mye privat investeringskapital. Erfaringene fra piloten benyttes til eventuelle forbedringer av innretningen på ordningen.

Delmål 2: Flere vekstkraftige bedrifter

Innovasjon Norge skal bistå både nyskapende bedrifter med internasjonale ambisjoner og bredden av norsk næringsliv som arbeider for å sikre sin konkurransekraft og lønnsomhet. Selskapet prioriterer tre områder:

• Flere internasjonale vekstbedrifter

• Flere nyskapende bedrifter

• Økt produktivitet og lønnsomhet i bedrifter