Prop. 1 S (2016–2017)

FOR BUDSJETTÅRET 2017 — Utgiftskapitler: 900–950, 2421, 2426, 2429, 2460, 2540 Inntektskapitler: 3900–3961, 5325, 5326, 5329, 5460, 5574, 5613, 5625, 5629, 5656

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledende del

1 Konkurransekraft og verdiskaping

Næringslivet skaper verdier som ligger til grunn for vår felles velferd. Skal vi ruste Norge for framtiden, må vi legge til rette for at bedrifter lykkes. Bare slik kan vi trygge arbeidsplasser og finansiere velferdsordningene framover. Å styrke landets konkurransekraft er derfor et av regjeringens åtte satsingsområder.

Regjeringen arbeider for stabile rammevilkår for næringslivet, sterk konkurranse, høy grad av åpenhet mot internasjonale markeder og gode insentiver til kompetansebygging og arbeidsinnsats. Dette vil bidra til økonomisk vekst og økt sysselsetting.

Norsk økonomi står overfor betydelige utfordringer, og næringslivet må omstilles. Fall i olje- og gassprisene og redusert etterspørsel fra olje- og gassnæringen demper veksten i fastlandsøkonomien. Fall i petroleumsinvesteringene får også følger for andre næringer. Norske verft har bl.a. opplevd reduksjon i ordrereserven, på grunn av nedgang i ordreinngangen på offshoreskip. På den andre siden nyter eksportbedrifter, reiselivsnæringen og bedrifter som møter konkurranse fra utlandet på hjemmemarkedet godt av en svak kronekurs.

Lavere produktivitetsvekst og en aldrende befolkning vil også kunne dempe den økonomiske veksten framover. Uro i internasjonale finansmarkeder, strukturelle utfordringer i flere europeiske land og flyktningstrømmer medfører usikkerhet om den økonomiske utviklingen internasjonalt. Som et lite land med åpen økonomi påvirkes vi av disse forholdene.

Arbeidsledigheten i Norge har økt, særlig i fylker med tilknytning til petroleumssektoren. Samtidig er ledigheten redusert i 14 fylker det siste året. Ledigheten i Norge er fremdeles relativt lav i internasjonal sammenheng, men det er en utfordring at mange har mistet jobben i de næringer og fylker som berøres sterkest av den lave oljeprisen. Arbeidsledighet medfører kostnader både for den enkelte og for samfunnet. De som mister jobben, bør komme raskt ut i arbeid igjen.

Regjeringen vil bruke målrettede tiltak for å skape aktivitet og jobber i de regionene og bransjene som er hardest rammet av oljeprisfallet. Regjeringen legger fram et budsjett som legger til rette for omstilling mot et mer innovativt, kunnskapsintensivt og mangfoldig næringsliv.

Regjeringen viderefører den sterke satsingen på brede landsdekkende ordninger hvor det er observert gode effekter. I tillegg vil Regjeringen bl.a. stimulere til testfasiliteter som kan bidra til innovasjon og økt konkurransekraft. I regjeringens strategi for bioøkonomi legges det også spesiell vekt på mulighetene som kan oppstå gjennom utvikling og bruk av kunnskap og teknologi på tvers av ulike sektorer.

Regjeringen ønsker å legge til rette for økt verdiskaping og høyere produktivitet, og fortsetter arbeidet for gode rammebetingelser for næringslivet. Regjeringen vil skape morgendagens jobber gjennom satsing på kunnskap, forskning og innovasjon. Det bygges mer vei og bane. Regjeringen fortsetter også gjennomføringen av skattereformen og reduserer skattene. Slik tas Norge trygt gjennom den langsiktige omstillingen.

I statsbudsjettet for 2017 legger regjeringen fram en tiltakspakke mot ledighet. For Nærings- og fiskeridepartementet omfatter tiltakspakken følgende tiltak:

  • 100 mill. kroner i tapsavsetning til innovasjonslån. Dette vil øke lånerammen for innovasjonslåneordningen med 300 mill. kroner, til 900 mill. kroner.

  • 100 mill. kroner i bygging og oppgradering av forskningsfartøy

  • 50 mill. kroner til forskningsbasert kommersialisering, programmet FORNY2020 i Norges forskningsråd

  • 50 mill. kroner til bedriftsrettet forskning, programmet Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) i Norges forskningsråd

  • 30 mill. kroner til miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge

1.1 Oppgaver og mål

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for viktige, generelle rammebetingelser for næringslivet. Dette gjelder regelverk for etablering og drift av næringsvirksomhet, næringsregistre, konkurransepolitikk, handelspolitikk, eierskapspolitikk og virkemidler for næringsrettet forskning og innovasjon. Departementet har et særlig ansvar for reguleringen av maritim næring, mineralnæringen, fiskerinæringen og havbruksnæringen.

Rammebetingelsene for norsk næringsliv bestemmes i stadig større grad av internasjonale reguleringer og avtaler. Departementet legger derfor stor vekt på det internasjonale arbeidet.

Nærings- og fiskeridepartementet har også en viktig oppgave i å bidra til at næringspolitiske hensyn blir ivaretatt på andre politikkområder, som finansmarkedet, skatte- og avgiftspolitikken, utdanning og forskning, energi og miljø, samferdsel og andre infrastrukturtiltak.

Departementets hovedmål er «størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, innenfor bærekraftige rammer». Delmålene «effektiv bruk av samfunnets ressurser», «økt innovasjon og omstillingsevne» og «bedrifter som lykkes i internasjonale markeder», vil hver for seg og sammen bidra til styrket konkurransekraft og økt samlet verdiskaping.

Figur 1.1 Nærings- og fiskeridepartementets målstruktur

Figur 1.1 Nærings- og fiskeridepartementets målstruktur

Figuren oppsummerer Nærings- og fiskeridepartementets mål og de viktigste virkemidlene, slik disse er gruppert i programkategorier i budsjettet:

  • Programkategori 17.10 Forvaltning og rammebetingelser omfatter bevilgninger til drift av departementet og hovedtyngden av de underliggende forvaltningsorganer, tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, internasjonale kontingenter og enkelte andre tilskudd.

  • Programkategori 17.20 Forskning og innovasjon omfatter bevilgninger til virkemidler for forskning og innovasjon i næringslivet, nukleær virksomhet, romvirksomhet og forvaltningsrettet marin forskning.

  • Programkategori 17.30 Markedsadgang og eksport omfatter bevilgninger til internasjonaliseringstiltak og eksportfinansiering og omtaler i tillegg departementets arbeid med handelsavtaler, bilaterale forhandlinger og fremme av norsk næringsliv i utlandet.

  • Programkategori 17.40 Statlig eierskap omfatter bevilgninger til forvaltning av statlig eierskap og utbytte fra aksjer i selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning.

FN har vedtatt nye bærekraftmål som gjelder fra 2016. Innenfor næringsministerens ansvarsområde står bærekraftig industri- og teknologiutvikling sentralt, sammen med tilrettelegging for innovasjon, nye småbedrifter og bærekraftig turisme. Innenfor fiskeriministerens område er målene om bærekraftig forvaltning av hav og marine ressurser særlig viktige, sammen med arbeidet for matsikkerhet og ernæring. Oppfølgingen av bærekraftmålene under Nærings- og fiskeridepartementets område er nærmere omtalt i kap. 7.

1.2 Utviklingen i norsk økonomi

Den økonomiske situasjonen Norge har befunnet seg i de to siste årene skiller seg fra de forutgående tiårene. Da var økonomien preget av kraftig inntekstvekst fra petroleumsnæringen, høye priser på olje og gass, lave priser på importerte varer, høy arbeidsinnvandring og sterk oppgang i etterspørselen etter varer, tjenester og arbeidskraft i fastlandsøkonomien.

Det har lenge vært ventet at den fastlandsrettede etterspørselen fra petroleumssektoren ville gå ned. Det har vært produksjon på norsk sokkel i flere tiår, og produksjonen av petroleum har passert toppen. Samtidig har kostnadsveksten i sektoren vært høy. Dette, sammen med lavere oljepris, har ført til nedgang i petroleumsinvesteringene. Dette krever økt omstillingstakt, særlig i næringer som leverer varer og tjenester til sokkelen.

I takt med fallende oljepris og lavere norske renter har kronen svekket seg kraftig. Den norske kronen er nå om lag 15 pst. svakere enn for tre år siden. Det er en klar fordel for eksportbedrifter, leverandører til norsk og internasjonal oljevirksomhet og for andre bedrifter som møter konkurranse fra utlandet på hjemmemarkedet. En svakere krone kompenserer delvis for vårt høye kostnadsnivå.

Reduserte investeringer i oljebransjen har økt arbeidsledigheten i områder hvor oljebransjen sysselsetter mange, særlig blant yrkesgrupper som ingeniører og industriarbeidere. Samtidig er ledigheten redusert i 14 fylker det siste året. Mange av dem som har mistet jobben i oljenæringen, har høy og etterspurt kompetanse og har fått arbeid i andre bransjer. Selv om ledigheten har steget er den fremdeles lav i internasjonal sammenheng.

Figur 1.2 Viktige økonomiske utviklingstrekk

Figur 1.2 Viktige økonomiske utviklingstrekk

Kilde: SSB, Eurostat og OECD.

Det er flere forhold som forventes å dempe den økonomiske veksten i Fastlands-Norge framover sammenlignet med tiårene vi har bak oss. Selv om utvinning av olje og gass fortsatt vil være svært viktig for norsk økonomi i mange år framover, vil næringens bidrag til veksten i resten av økonomien trolig avta. Samtidig har veksten i produktivitet i Norge avtatt. Aldringen av befolkningen vil trekke veksten i arbeidsstyrken ned framover.

BNP for Fastlands-Norge økte med vel 1 pst. i 2015, mot et gjennomsnitt på 2¾ pst. de siste 25 årene. Veksten anslås bli litt høyere framover, jf. omtale i Nasjonalbudsjettet 2017. Utviklingen understøttes av den økonomiske politikken.

Den videre utviklingen i norsk økonomi påvirkes av utviklingen i prisene på olje og gass og hvordan husholdninger og bedrifter reagerer på endringer i petroleumspriser og ledighet. Investeringsnivået i bedriftene er nokså lavt. Flere bedrifter melder om at svakere krone har gitt høyere lønnsomhet. Det kan imidlertid ta noe tid før det slår ut i høyere aktivitet, fordi bedriftene er usikre på utviklingen framover. Utviklingen i verdensøkonomien er viktig for Norge. Oppgangen framover ventes særlig å bli drevet av framvoksende økonomier, selv om veksten i disse landene har blitt lavere de siste årene. I Kina er veksten fortsatt relativt høy. En ytterligere nedgang i veksten der vil kunne få store ringvirkninger i verdensøkonomien. Den internasjonale finanskrisen rammet mange EU-land hardt, men den økonomiske veksten har tatt seg opp og ledigheten har gått ned de siste årene. Etter folkeavstemningen i Storbritannia om videre medlemskap i EU, har usikkerheten om den videre utviklingen økt. De fleste prognosemakere venter at den økonomiske veksten i EU vil dempes som følge av «Brexit».

Norsk økonomi er omstillingsdyktig, og omstillingstakten i norsk næringsliv må øke i tiden framover. Mange som nå mister jobben, må sysselsettes i andre sektorer. Jo mer mobil arbeidsstyrken er, desto enklere vil denne overgangen bli. Et fleksibelt arbeidsmarked vil kunne føre arbeidskraften dit hvor den er mest etterspurt.

1.3 Økt produktivitet og en mer effektiv økonomi

Økt produktivitet og en mer effektiv økonomi er sentrale forutsetninger for å nå Nærings- og fiskeridepartementets hovedmål om størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Departementets arbeid for økt produktivitet og en mer effektiv økonomi er derfor sentralt for alle politikkområdene departementet har ansvar for, og er omtalt gjennom hele budsjettproposisjonen.

Omtalen av konkrete effektiviseringstiltak vil i hovedsak handle om forenkling, digitalisering og brukerretting, arbeidet med en kunnskapsbasert politikkutforming og konkrete tiltak for bedre styring og ressursbruk i sektoren. Under følger en kort oppsummering av de viktigste tiltakene, og en oversikt over hvor i proposisjonen de ulike tiltakene er nærmere omtalt.

Forenkling, digitalisering og brukerretting

Nærings- og fiskeridepartementet har et forenklingsprosjekt som samarbeider med hele forvaltningen for å identifisere gode forenklingstiltak. Tiltakene dreier seg hovedsakelig om forenklinger i regelverket og tiltak i Altinn for å effektivisere og modernisere kommunikasjonen mellom næringsliv og myndigheter. Så langt er det oppnådd i overkant av 11 mrd. kroner i innsparing i årlige kostnader for næringslivet sammenlignet med 2011, hvorav 6 mrd. kroner i denne regjeringsperioden. I 2017 vil det arbeides med flere større forenklingstiltak som kan gi vesentlige samfunnsøkonomiske besparelser.

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å gjennomgå alle 81 lover samt over 600 forskrifter på departementets område for å vurdere behovet for reguleringen. Som en følge av dette er det satt i gang et arbeid med å foreslå oppheving av en rekke lover og forskrifter. Den største regelverkrevisjonen gjelder regelverket om offentlige anskaffelser. Departementet arbeider også med å følge opp utvalgene som har foreslått endringer i aksjeloven og stiftelsesloven. På fiskeriområdet er det satt i gang en prosess som kan føre til opphevelse av inntil fire lover, og forenkling av flere andre lover. Endringene medfører en betydelig kostnadsbesparelse både for næring og forvaltning.

Regjeringen legger vekt på digitalisering som middel for økt produktivitet. I Meld. St. 27 (2015–2016) Digital Agenda for Norge er det understreket at effektiv bruk av IKT styrker næringslivets konkurranseevne og øker samfunnets totale produktivitet. Gjennom å legge til rette for å utnytte mulighetene som digitaliseringen gir, oppnås digital innovasjon. Regjeringens arbeid for å forenkle regelverk, gi gode rammebetingelser og fjerne hindringer for digitalisering, vil bidra til en førsteklasses infrastruktur med elektroniske kommunikasjonsnett og tjenester av høy kvalitet.

Nærings- og fiskeridepartementet gjennomgår regelverk for å forenkle og fjerne rapporteringskrav og manuelle prosesser og å gi insitamenter til ny næringsutvikling gjennom tilgang til offentlige data. Samtidig prioriteres tiltak som gir Brønnøysundregistrene styrke til å møte næringslivets behov i årene framover. Som eksempel ønsker departementet at det skal være en reell elektronisk kjede fra bokføring gjennom regnskap og årsregnskap, og fra selvangivelse til ferdig skatteoppgjør. Dette vil gi sømløse og effektive prosesser samt bidra til omstilling og økt konkurransekraft for både næringsliv og forvaltning. Samtidig vil dette gi bedre kontrollmuligheter for myndighetene og bidra til å redusere svart økonomi.

Brønnøysundregistrene med Altinn er samtidig en motor i arbeidet med digitalisering og effektivisering av offentlig sektor. Gjennom sine registre og fellesløsninger, er Brønnøysundregistrene med Altinn den viktigste aktøren for effektivisering av forvaltningen. Fra 2016 vil samarbeidsavtalen med Kommunenes Sentralforbund legge til rette for gode, felles løsninger også for kommunesektoren. Blant de største nylig gjennomførte og planlagte prosjektene er elektronisk stiftelse av aksjeselskap, brukersamtykke til deling av egne data (f.eks. mellom bank og offentlig sektor), elektronisk tinglysning i løsøreregisteret, ny registerplattform for Brønnøysundregistrene, etablering av en nasjonal datakatalog med oversikt over opplysninger som det offentlige har og etablering av fellesløsninger for virksomheters digitale kontaktinformasjon og fullmakter.

Etatene under Nærings- og fiskeridepartementet har de siste årene arbeidet for mer brukervennlige tjenester og en mer effektiv saksbehandling. Investeringene i digitalisering er intensivert i 2016 i en rekke etater. Mange prosjekter prioriteres innenfor etatenes driftsbudsjetter, mens sju prosjekter, fordelt på seks av departementets etater, i tillegg har mottatt støtte fra medfinansieringsordningen under Direktoratet for forvaltning- og IKT (Difi). Prosjektene som nå er i gang med Difi-tilskudd, er anslått å ha en samlet samfunnsøkonomisk nytte på over 3 mrd. kroner.

I Innovasjon Norge er målrettet styrking av innovasjonsvirkemidler håndtert med lavere administrative ressurser siden 2015, gjennom omorganisering, digitalisering og brukerretting. Organisasjonen reduserte antall ansatte med 50 i 2015. Også Siva SF og Fiskeridirektoratet har i de siste to årene gjennomført organisasjonsutvikling og omorganisering. Siva SF har redusert selskapets administrative kostnader med 12,8 mill. kroner i løpet av 2015. Av dette er 8,5 mill. kroner tatt ut i redusere budsjettrammer, mens øvrig effektivisering har frigjort ressurser til Sivas kunderettede virksomhet. Fiskeridirektoratet har gjennomført en større omorganisering med reduksjon i antall regioner og kontorsteder. Direktoratet har samtidig redusert bemanningen med om lag 30 årsverk.

Kunnskapsbasert politikkutforming og god styring

Nærings- og fiskeridepartementet forvalter over 7 mrd. kroner på forsknings- og innovasjonsområdet. Kunnskap om effekten av de ulike virkemidlene og hvordan de virker sammen er kritisk for å sikre at ressursbruken er effektiv og bidrar til mest mulig verdiskaping. Departementet har derfor investert mye i utvikling av kunnskapsgrunnlaget for forsknings- og innovasjonspolitikken de siste årene. Bl.a. har Statistisk sentralbyrå nylig gjennomført en bred effektstudie av tildelingene fra Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Skattefunn. Resultatene fra studiene blir nærmere presentert i programkategori 17.20.

Gode mål rettet mot effekter er et sentralt premiss for å oppnå formålseffektivitet. Nærings- og fiskeridepartementet har de siste årene utviklet nye mål- og resultatstyringssystemer (MRS) for en rekke av departementets tilknyttede virksomheter, bl.a. Innovasjon Norge, Siva, Patentstyret, DOGA og NIFES. De nye MRS-systemene retter oppmerksomheten mot bruker- og samfunnseffekter, og gir virksomhetene større handlingsrom, men også ansvar for resultater.

Nærings- og fiskeridepartementet har også lagt til rette for lovendringer som gir en mer hensiktsmessig styring av Innovasjon Norge. Stortinget har vedtatt endringer i lov om Innovasjon Norge, jf. Prop. 66 L (2015–2016) og Innst. 255 L (2015–2016). Kravet om at selskapet skal ha regionale styrer ble opphevet 1. juli. Andre endringer trer i kraft 1. januar 2017, blant annet at eiernes ansvar for selskapets forpliktelser begrenses. Endringene medfører at Innovasjon Norge får et klarere ansvar og handlingsrom til å organisere virksomheten.

Nærings- og fiskeridepartementet legger vekt på god ressursbruk i det løpende budsjettarbeidet og oppfølgingen av etater og tilskuddsmottakere. Bl.a. er det gjennomført endringer i gebyr- og avgiftsfinansieringen til Justervesenet i 2016, som skal bidra til bedre ressursbruk og mer målrettet tilsyn. Nærings- og fiskeridepartementet vil høsten 2016 sette i gang et prosjekt som skal vurdere potensialet for ytterligere effektivisering og gevinstrealisering i departementets portefølje.

Tabellen under gir oversikt over Nærings- og fiskeridepartementets tiltak for effektiv ressursbruk, og hvor de er nærmere omtalt i proposisjonen.

Tabell 1.1 Oversikt over Nærings- og fiskeridepartementets tiltak for effektiv ressursbruk

Tiltak for effektiv ressursbruk

Nærmere omtale i Prop. 1 S

Programkategori 17.10 Forvaltning og rammebetingelser

Forenklingsprosjektet og Brønnøysundregistrene med Altinn

Innledning 17.10 Næringslovgivning og forenkling og kap. 904 Brønnøysundregistrene

Forenklinger i aksjeloven og oppfølging av stiftelseslovutvalget

Innledning 17.10 Næringslovgivning og forenkling

Unngå unødvendige administrative byrder for næringslivet

Kap. 915 Regelrådet

Nytt, enklere regelverk for offentlige anskaffelser

Innledning 17.10 Konkurransepolitikk

Utredning av like konkurransevilkår for private og offentlige aktører

Innledning 17.10 Konkurransepolitikk

Maritim forvaltning: Digitalisering og forenkling av regelverk. IKT-prosjekt for å effektivisere tjenestene til NIS/NOR

Innledning 17.10 Maritim næring og kap. 910 Sjøfartsdirektoratet

Tilsyn med mål og vekt: Omlegging av gebyr- og avgiftsfinansieringen for bedre ressursbruk og målrettet tilsyn fra 2016. Digitalisering

Kap. 902 Justervesenet

Akkreditering: Brukerretting, digitalisering og mer effektiv saksbehandling

Kap. 903 Norsk akkreditering

Mineralforvaltningen: Digitalisering og brukerretting

Kap. 905, Norges geologiske undersøkelse og kap. 906, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Fiskeri og havbruk: Mer effektiv og målrettet forvaltning gjennom regelverksendringer, digitalisering og omorganisering.

Kap. 917 Fiskeridirektoratet

Programkategori 17.20 Forskning og innovasjon

Bedre kunnskapsgrunnlag for økt effekt av virkemidler

Innledning 17.20

Vurdere grenseflatene mellom Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Siva og fylkeskommunenes rolle innenfor næringsutvikling.

Innledning 17.20

Styrking av innovasjonsvirkemidler håndtert med lavere administrative ressurser. Lovendringer gir enklere styringsstruktur og økt ansvar og handlingsrom for selskapet.

Innledning 17.20 og kap. 2421 Innovasjon Norge

Omorganisering og effektivisering.

Kap. 2426 Siva SF

Mer effektive og kundevennlige søknadsprosesser. Digitalisering.

Kap. 935 Patentstyret

Mer kostnadseffektiv datainnhenting, nedlegging av forskningsstasjon (Parisvannet) og mer samarbeid om laboratorier mv.

Kap. 925 Havforskningsinstituttet

Programkategori 17.30 Markedsadgang og eksport

Mer samordnet og effektiv dialog med kunder og samarbeidspartnere

Innledning 17.30 Eksportfinansiering, kap. 2460 GIEK og kap. 2429 Eksportkreditt Norge AS.

1.4 Prioriteringer på næringsministerens område

Boks 1.1 Prioriteringer på næringsministerens område i 2017

Økt innovasjon og omstillingsevne

Effektiv bruk av samfunnets ressurser

Bedrifter som lykkes i internasjonale markeder

  • Fremme innovasjon og omstillingsevne på kort og lang sikt.

  • Fremme flere gode gründere og vekstkraftige bedrifter, bl.a. gjennom videre oppfølging av gründerplanen.

  • Fremme et bærekraftig norsk næringsliv.

  • Følge opp regjeringens bioøkonomistrategi.

  • Forbedre virkemiddelapparatet gjennom oppfølging av eksterne undersøkelser av virkemidlenes grenseflater og innovasjons- og verdiskapingseffekter.

  • Følge opp nye stortingsmeldinger om:

    • Industriens rammevilkår

    • Reiseliv

  • Legge fram havstrategi.

  • Starte arbeid med romstrategi.

  • Fremme verdiskaping og grønn omstilling i maritim sektor, ved å følge opp regjeringens maritime strategi.

  • Fremme aktivitet og omstilling på Svalbard.

  • Redusere administrative kostnader for næringslivet gjennom å videreutvikle Altinn og andre tjenester fra Brønnøysundregistrene

  • Bedre rammebetingelsene for næringsdrift gjennom å forenkle regelverket, bl.a. ved å legge fram proposisjon om forenklinger i aksjeloven.

  • Følge opp EUs modernisering av regelverket for offentlig støtte.

  • Arbeide for like konkurransevilkår mellom offentlige og private aktører.

  • Følge opp Eierskapsmeldingen.

  • Arbeide for nye frihandelsavtaler gjennom EFTA. Arbeide for ferdigstillelse av forhandlinger med India, Indonesia, Malaysia, Vietnam og Ecuador.

  • Utvikle de handelspolitiske relasjonene til Mescosur, ASGAN og Japan

  • Arbeide for avtaler om fremme og beskyttelse av investeringer i utlandet (BITS).

  • Bidra til flerstatlige avtaler om tjenester (TiSA) og miljøvarer (EGA).

  • Ivareta norske næringsinteresser i forbindelse med forhandlingene om et transatlantisk handels- og investeringspartnerskap mellom EU og USA (TTIP).

  • Sikre konkurransedyktige finansieringsordninger for norsk kapitalvareeksport.

  • Vurdere hvilke konsekvenser endringer i Storbritannias tilknytning til EU vil kunne få for Norges handel med Storbritannia

Økt innovasjon og omstillingsevne

Forskning og innovasjon

Bevilgningene til forskning og innovasjon i næringslivet skal bidra til størst mulig verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer. Regjeringen vil legge til rette for omstilling til et mer innovativt, kunnskapsintensivt og mangfoldig næringsliv. Ambisjonen er at Norge skal bli ett av de mest innovative landene i Europa.

De siste årene er bevilgningene til tiltak for mer innovasjon og omstilling økt betydelig. Det er særlig satset på brede landsdekkende ordninger, bl.a. gjennom økte midler til etablerertilskudd, miljøteknologi, pre-såkornfond, FORNY2020 og bedriftsrettet forskning gjennom BIA-programmet. I tillegg er det gjort forbedringer i Skattefunnordningen. Norge deltar også med midler i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020, som utfyller den nasjonale virkemiddelporteføljen.

Statistisk sentralbyrå har vurdert effekten av tildelinger fra Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Skattefunn. Studien viser at regjeringens satsing på brede landsdekkende ordninger har vært fornuftig. Undersøkelsen tyder på at virkemidlene bidrar til mer forsknings- og innovasjonsaktivitet og ikke bare støtter prosjekter næringslivet uansett ville gjennomført. De brede, åpne konkurransearenaene som regjeringen har styrket, som Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) og Skattefunn, ser ut til å ha god effekt. Virksomhetene som får støtte utvider aktiviteten, de ansetter flere og øker omsetningen. Aktørene når ut til ulike deler av næringslivet og utfyller hverandre på en god måte. I tillegg bidrar virkemidlene til forskning og ny kunnskap som kan gi ringvirkninger i store deler av næringslivet. Resultatene fra studien blir nærmere presentert i programkategori 17.20.

Regjeringen vil i 2017 fortsette sin satsing på brede landsdekkende ordninger for innovasjon og omstilling i næringslivet. BIA-programmet og FORNY2020 har blitt betydelig styrket i denne regjeringsperioden, og foreslås videreført på et høyt nivå. Rammen for nye innovasjonslån hos Innovasjon Norge foreslås også økt betydelig i årets budsjett. Det bidrar med økt tilgang på lån til innovative prosjekter som er for risikable for private långivere. Regjeringen foreslår samtidig å bevilge midler til å støtte næringslivets behov for investeringer i fysisk infrastruktur for testing, simulering og visualisering. Regjeringen vil styrke satsingen på klynger for å fremme omstilling i næringslivet. Gjennom spredning av spisskompetanse kan klyngene være gode utgangspunkt for økt omstillingskompetanse i næringslivet. I tillegg foreslår Regjeringen en nasjonal sektorovergripende satsing på bioøkonomi. Satsingen skal gi prioritet til tiltak som antas å kunne ha en nasjonal effekt på verdiskaping og sysselsetting, reduserte klimautslipp og mer effektiv og bærekraftig ressursutnyttelse. Videre foreslår regjeringen å bevilge midler til en sektorovergripende satsing på havnæringene gjennom Norges Forskningsråd.

Industri

Regjeringen følger opp Stortingets anmodning i Innst. 266 S (2014–2015) om å legge fram en stortingsmelding om industriens rammevilkår. Meldingen vil ta for seg utvalgte, sentrale temaer av betydning for norsk industris konkurransekraft på lengre sikt.

Havstrategi

I havet ligger det store muligheter for økt verdiskaping. Regjeringen vil derfor i 2017 legge fram en havstrategi. Nærings- og fiskeridepartementet koordinerer arbeidet med strategien. Strategien skal presentere helheten i regjeringens satsing på fiskeri og havbruk, maritim næring og petroleum, synliggjøre mulighetene for framtidens havnæringer og kartlegge hvordan myndighetene best kan legge til rette for økt samarbeid på tvers av havnæringene og bærekraftig vekst og sysselsetting i havøkonomien.

Maritim næring

Den norske maritime næringen er blant Norges mest globale og innovative næringer. Norge er en av verdens største sjøfartsnasjoner, og det norske maritime miljøet er blant de mest komplette i bredden av tjenester, produkter og ekspertise. Næringen har også vesentlig betydning for den lokale og regionale verdiskapingen og sysselsettingen i Norge. Samtidig står deler av maritim næring overfor betydelige utfordringer som følge av fallet i oljeprisen og redusert etterspørsel etter offshorerelaterte tjenester. Regjeringen har derfor en aktiv politikk for å styrke den maritime næringen. Regjeringen la våren 2015 fram den maritime strategien «Maritime muligheter – blå vekst for grønn fremtid». Strategien omfatter en rekke tiltak som skal sikre den maritime næringen forutsigbare og framtidsrettede rammebetingelser. Gjennom oppmykningen i fartsområdebegrensningene for skip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) og styrkingen av tilskuddsordningen for sjøfolk bidrar regjeringen til å sikre sysselsettingen av norske sjøfolk og styrke flåten under norsk flagg.

Regjeringen vil stimulere til økt forskning, utvikling og innovasjon for å styrke verdiskapingen og konkurranseevnen i maritim næring. I 2017 vil regjeringen vurdere egnet oppfølging av forslag til helhetlig strategi for forskning, utvikling og innovasjon, Maritim21-strategien.

Gjennom internasjonalt samarbeid både globalt, regionalt og bilateralt arbeider norske myndigheter for å sikre mest mulig enhetlige globale krav til næringen, åpne markeder, frihandel og strenge krav til sjøsikkerhet, miljø og sosiale standarder.

Miljøvennlig skipsfart er et prioritert innsatsområde i regjeringens klimapolitikk. Bruk av mer miljøvennlig drivstoff, ny teknologi og nye løsninger for operasjon av skip vil bidra til å redusere klima- og miljøutslipp. Et grønt skifte vil også styrke verdiskapingen og gi maritim næring et konkurransefortrinn. I 2017 vil arbeidet med grønn omstilling i maritim sektor ha høy prioritet og regjeringen vil følge opp tiltakene i den maritime strategien.

Regjeringen vil i 2017 også fortsette forenklingsarbeidet for næringen og sikre konkurransedyktige skipsregistre gjennom videre utvikling av digitale løsninger i Sjøfartsdirektoratet.

Reiselivsnæringen

Reiselivsnæringen i Norge sysselsetter i dag rundt 140 000 personer, og verdiskapingen i næringen er på nærmere 70 mrd. kroner. Reiselivsnæringen er en av verdens raskest voksende næringer, og selv om den norske reiselivsnæringen har vist en god utvikling de siste årene, er Norges andel av det internasjonale reiselivsmarkedet svakt fallende.

Norges konkurransefortrinn internasjonalt er primært de unike natur- og kulturopplevelsene som vi kan tilby turistene. Stadig flere turister besøker også norske byer. Turistene vil også i stadig større grad ta del i opplevelser og aktiviteter. Her har Norge gode konkurransefortrinn, men det krever at vi har en aktiv reiselivspolitikk i årene som kommer slik at vi kan ta del i den internasjonale veksten.

Regjeringen legger fram en melding til Stortinget om reiseliv i 2016. Reiselivspolitikken skal bidra til å utvikle en mer konkurransekraftig reiselivsnæring. Den skal gi økt verdiskaping i og rundt næringen og økt lønnsomhet for aktørene. I oppfølgingen av stortingsmeldingen vil regjeringen videreføre arbeidet med å sikre reiselivsnæringen tydelige og gode rammebetingelser, slik at næringen kan fortsette å vokse.

Aktivitet og omstilling på Svalbard

Ett av hovedmålene i svalbardpolitikken er å opprettholde norske samfunn på øygruppen. Selv om kulldriften har vært kjerneaktivitet og drivkraft i den lokale økonomien, har Longyearbyen fått et vesentlig mer variert næringsliv de siste 20 årene. Den største aktiviteten på Svalbard i dag er knyttet til bergverksvirksomhet, forskning, undervisning, romrelatert virksomhet, reiseliv og offentlig virksomhet. I mai 2016 la regjeringen fram Meld St. 32 (2015–2016) Svalbard. Regjeringen signaliserer i meldingen en fortsatt satsing på forskning og høyere utdanning og reiseliv, samt annen variert næringsvirksomhet. Samtidig vil regjeringen legge til rette for utvikling av et mer allsidig næringsliv innenfor rammene av svalbardpolitikken.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK) driver kullgruvevirksomhet gjennom det heleide datterselskapet Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS (SNSG). Rammene for kullvirksomheten har vært krevende de siste årene, og SNSG har gjennomført betydelige kostnadsreduksjoner og nedbemanninger.

Regjeringen foreslo i mai 2015 å styrke likviditeten i SNSG med 500 mill. kroner gjennom lån og kjøp av eiendom fra SNSK-konsernet, jf. Prop. 118 S (2014–2015). Samtidig foreslo regjeringen å innløse minoritetsaksjonærene i SNSK for å øke statens fleksibilitet i den videre håndteringen av eierskapet i SNSK. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag i juni 2015. Det ble lagt til grunn at løsningen ville gjøre det mulig med minimumsdrift mot utgangen av 2016, men med betydelig risiko for at kapitalen ville gå tapt i denne perioden.

Markedsforholdene har forblitt krevende i 2015 og 2016, og styret kom til at markedspremissene tilsier at videre oppfaring i Lunckefjell, på kort sikt, er urealistisk sett fra et bedriftsøkonomisk ståsted. Selskapet utarbeidet med bakgrunn i dette en ny forretningsplan, og på bakgrunn av denne gikk styret i dialog med eier om hvordan statens mål med eierskapet i SNSK kunne ivaretas.

Regjeringen la i februar 2016 fram Prop. 52 S (2015–2016), der det ble foreslått å tilføre SNSK egenkapital i 2016 for å iverksette utvidelse til to skift i Gruve 7 i Longyearbyen og forberedelse til driftshvile på inntil tre år i Svea og Lunckefjell. Det ble samtidig foreslått å bevilge en tapsavsetning tilsvarende det beløpet som ble foreslått tilført som egenkapital, siden det var en betydelig risiko for at midlene ville gå tapt. Regjeringen varslet samtidig i proposisjonen at iverksettelse av driftshvile i Svea/Lunckefjell forutsetter, med anslaget som forelå på det tidspunktet, en årlig bevilgning på 144 mill. kroner i statsbudsjettene i inntil tre år fra og med 2017. Stortinget sluttet seg 5. april 2016 til regjeringens forslag i proposisjonen.

Det framgikk også av proposisjonen at for å kunne videreføre drift i Gruve 7 og gjennomføre driftshvile, vil SNSK-konsernet ved utløpet av 2016 ha behov for ytterligere likviditet, bl.a. for å kunne betjene fordringer gruveselskapet i konsernet har på morselskapet og eksterne kreditorers krav mot gruveselskapet, og at alternativet til å tilføre slik kapital kan innebære konkurs i gruveselskapet. I tillegg varslet departementet at det vil vurdere alternative løsninger og de strukturelle rammene for konsernets videre virksomhet, herunder også alternative løsninger for eventuell videreføring av virksomhet i Svea og Lunckefjell og at departementet vil ha en dialog med styret om dette.

Departementet følger situasjonen i SNSK-konsernet tett og vurderer situasjonen og alternative løsninger ut fra utviklingen i selskapet. En restrukturering av SNSK-konsernet synes som et vesentlig hensyn for at den planlagte driftshvilen skal fungere etter hensikten. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om situasjonen i SNSK-konsernet.

Kings Bay AS har ansvar for drift og utvikling av infrastrukturen i Ny-Ålesund. Statens mål med eierskapet i Kings Bay AS er å sørge for at Ny-Ålesund kan videreutvikles som et norsk senter for internasjonal arktisk naturvitenskapelig forskning på Svalbard. I 2017 overføres ansvaret for statens eierskapsforvaltning av Kings Bay AS til Klima- og miljødepartementet. Regjeringen foreslår å bevilge 20,5 mill. kroner til nytt laboratorie- og overnattingsbygg i Ny-Ålesund over Klima- og miljødepartementets budsjett.

Svalbard har også en sentral rolle innen norsk romvirksomhet. Svalbards geografiske plassering er ideell både for utforskning av atmosfæren og nedlesning av satellittdata. Dette er også årsaken til at EU har valgt å plassere sentral bakkeinfrastruktur for satellittnavigasjonsprogrammet Galileo og jordobservasjonsprogrammet Copernicus ved Svalbard Satellittstasjon (SvalSat). Norge deltar i begge de store romprogrammene i EU. Det bidrar til å sikre gode navigasjonstjenester i nordområdene og gir viktige data som støtter opp under arbeidet med bærekraftig ressursforvaltning, sikkerhet og beredskap og klima og miljø. Regjeringen foreslår å bevilge 280,2 mill. kroner til norsk deltakelse i EUs romprogrammer i 2017.

Stortinget vedtok i desember 2015 regjeringens forslag om en bevilgning på 20 mill. kroner til særskilte næringstiltak på Svalbard, jf. Innst. 114 S (2015–2016) og Prop. 23 S (2015–2016) Endringar i statsbudsjettet 2015 under Nærings- og fiskeridepartementet. Det skal utarbeides en egen nærings- og innovasjonsstrategi for Svalbard. Målet med strategiarbeidet er å innhente innspill og vurderinger fra ulike aktører som grunnlag for en gjennomgang av hvilket potensial som finnes for næringsutvikling på Svalbard på lengre sikt. Nærings- og fiskeridepartementet vil lede strategiarbeidet. Det tas sikte på å legge fram strategien i løpet av 2017.

Effektiv bruk av samfunnets ressurser

Forenkle regelverk og redusere kostnadene for næringslivet

Regjeringen bygger sin politikk på målet om en mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Gründere, bedriftseiere og ansatte skal kunne bruke mer tid på verdiskaping og mindre tid på administrasjon og rapportering til det offentlige. Regjeringen har et ambisiøst mål for forenklingsarbeidet: Næringslivets årlige administrative kostnader med å oppfylle lover og regler skal reduseres med 15 mrd. kroner innen utløpet av 2017, sett i forhold til kostnadsnivået i 2011.

Regjeringen vil gjøre hverdagen til næringsdrivende, privatpersoner og frivillige organisasjoner enda enklere.

Nærings- og fiskeridepartementet har organisert et forenklingsprosjekt som samarbeider med hele forvaltningen for å identifisere tiltak og sikre at tempoet i arbeidet holdes oppe. Regjeringen har siden den tiltrådte, gjennomført 52 forenklingstiltak. Blant disse er:

  • Forenklet selvangivelse for næringsdrivende med enkle skattemessige forhold

  • Kravet om originalbilag til reiseregninger og utleggsoppstillinger oppheves

  • Elektronisk skattekort

  • Opprydding i diettsatsene for innenlandske reiser

  • Forenkling av kommunale skjenkebestemmelser

  • Elektronisk faktura i kommunene

  • Elektronisk stiftelse av aksjeselskap

  • Enklere og mer fleksibelt regelverk for offentlige anskaffelser

  • A-ordningen (elektronisk dialog med arbeidsgiver)

  • Digitalisering av statlige skjema

  • Enklere regler for oppfølging av sykemeldte

  • Forenklinger i plan- og bygningsloven

Regjeringen etablerte våren 2016 et uavhengig regelråd som skal vurdere nye forslag til regelverk. Regelrådet skal vurdere om konsekvensene for næringslivet av nye regler er tilstrekkelig kartlagt, og om reglene er utformet slik at de når sitt mål til en relativt lav kostnad for næringslivet.

Informasjonen og infrastrukturen som Brønnøysundregistrene med Altinn tilbyr er en viktig forutsetning for forenklingsarbeidet. Digitale tjenester frigir verdifull tid både for bedriftene og i forvaltningen. Norge ligger langt fremme internasjonalt når det gjelder elektronisk rapportering fra bedrifter til det offentlige. Brønnøysundregistrenes arbeid med å forbedre Altinn og utvide det digitale tjenestetilbudet fra det offentlige skal derfor videreføres og utvides. Det skal tilbys flere digitale tjenester via Altinn, og det arbeides med å gjøre disse tilgjengelige på ulike digitale plattformer, som nettbrett og smarttelefon og gjennom direkte integrasjon med næringslivets egne IKT-systemer.

Brønnøysundregistrene danner en digital plattform for registrering av informasjon om selskaper, foreninger, pantsettelser og annen informasjon om rettigheter og plikter allmenheten eller myndighetene har behov for. Totalt forvalter Brønnøysundregistrene 18 ulike registre.

Oppdatert, lett tilgjengelig informasjon med høy grad av notoritet er en forutsetning for effektiv etablering og drift av foretak og foreninger og gir næringslivet tilgang til kreditt gjennom pantsettelse av løsøre. Registrene som forvaltes av Brønnøysundregistrene gir rettsvern, trygghet og enkel adgang til oppdaterte opplysninger om bedriftene som forbrukere og næringsliv handler med. Korrekte og tilgjengelige opplysninger i registrene er av stor betydning både for å gjennomføre offentlige oppgaver og for allmennheten.

Informasjonen som er samlet i Enhetsregisteret og de andre registrene er åpent tilgjengelig for alle, og grunninformasjonen er gratis tilgjengelig digitalt fra Brønnøysundregistrene.

Brønnøysundregistrenes registerplattform er basert på systemer som er over 20 år gamle. Dagens plattform er dyr å drifte og den begrenser mulighetene for effektivisering og verdiskapning en moderne, digital plattform vil gi. På grunn av den teknologiske løsningen den bygger på har den også begrenset levetid. For å sikre stabil og effektiv drift og mulighet for å hente ut ytterligere samfunnsøkonomiske gevinster er det et sterkt behov for å skifte ut dagens plattform.

Utvikle og forenkle selskapslovgivningen

Selskapslovgivningen danner en vesentlig del av rammen næringslivet driver virksomheten innenfor. Hvordan regelverket er utformet har stor betydning for etablering, drift og utvikling av foretakene. Regjeringen vil forbedre rammeverket for næringslivet ved å utvikle selskapslovgivningen slik at denne er enkel, klar og egnet til å fremme verdiskaping i norske bedrifter. For å oppnå dette må selskapslovgivningen utformes slik at regelverket ikke forhindrer gjennomføring av effektiviseringstiltak den teknologiske utviklingen muliggjør. Samtidig må sammenheng og konsistens mellom selskapslovgivningen og annet regelverk ivaretas.

Regjeringen vil i 2017 legge fram en proposisjon om forenklinger i aksjeloven samt følge opp forslag fremmet av stiftelseslovutvalget.

Konkurransepolitikk

Konkurransepolitikken er et sentralt virkemiddel for å fremme effektiv ressursbruk. Konkurranse fremmer innovasjon og vekst, bidrar til å gi kundene et bedre tilbud av varer og tjenester med bedre kvalitet og lavere priser og gjør at norske bedrifter blir mer konkurransedyktige i internasjonale markeder. Velfungerende markeder blir best sikret gjennom en streng konkurranselov og et effektivt tilsyn fra konkurransemyndighetene.

Nærings- og fiskeridepartementet har det samlede ansvaret for de sektorovergripende virkemidlene i konkurransepolitikken gitt ved konkurranseregelverket, regelverk om offentlige anskaffelser og regelverk om offentlig støtte. Forebygging og avdekking av konkurransekriminalitet, som ulovlig prissamarbeid, anbudssamarbeid og markedsdeling, vil være en høyt prioritert oppgave for Konkurransetilsynet i 2017.

Regjeringen vil styrke Konkurransetilsynet som selvstendig myndighetsorgan gjennom å etablere en uavhengig klagenemnd for konkurransesaker i løpet av våren 2017.

Regjeringen vil utvikle en helhetlig anskaffelsespolitikk og legge til rette for bedre og mer effektive offentlige anskaffelser. Dette handler bl.a. om hvordan innkjøp er organisert, kompetansen til de som gjennomfører innkjøp og digitalisering. Dette skal bidra til å få full effekt av nytt anskaffelsesregelverk som er forventet å tre i kraft 1. januar 2017.

Det er viktig med en effektiv håndhevelse av anskaffelsesregelverket. Etter at Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) i 2012 mistet myndigheten til å ilegge overtredelsesgebyr for ulovlige direkte anskaffelser, er håndhevelsen av slike brudd svekket. KOFAs kompetanse til å ilegge gebyr ved ulovlige direkte anskaffelser vil bli gjeninnført ved ikrafttredelse av ny anskaffelseslov.

Regjeringen vil følge opp EUs modernisering av støtteregelverket og gjennomføre de tiltak som er nødvendige for å sikre en effektiv gjennomføring av Kommisjonens reform av reglene om offentlig støtte. Dette omfatter bl.a. implementering av den oppdaterte prosedyreforordningen, oppfølging av arbeidet med et effektivt og velfungerende nasjonalt register for offentlig støtte i Brønnøysundregistrene. Regjeringen har også besluttet at det settes ned en arbeidsgruppe som utreder like konkurransevilkår for offentlige og private aktører som opererer i samme marked.

Statlig eierskap

Regjeringen vil bidra til å styrke det private eierskapet i norske selskaper og foreslår at gjeldende fullmakter til å kunne redusere statens eierskap i selskaper videreføres i 2017. Norge vil uansett i overskuelig framtid ha et betydelig statlig eierskap. Det er derfor avgjørende at den statlige eierskapsutøvelsen videreutvikles og profesjonaliseres ytterligere, for at fellesskapets verdier til enhver tid skal forvaltes på best mulig måte. Regjeringen skal føre en ansvarlig statlig eierskapspolitikk som gir rom for både eiermangfold og verdiskaping. Regjeringen er åpen for strategiske initiativer og transaksjoner som kan bidra til verdiutvikling i selskaper med statlig eierandel. Forutsetningen er at dette kan gjennomføres innenfor en ramme som ivaretar statens mål med eierskapet.

Bedrifter som lykkes i internasjonale markeder

Markedsadgang og eksport

Norge er en liten og åpen økonomi som har store gevinster av handel med utlandet. Norsk næringsliv omfatter et høyt antall eksportrettede bedrifter som skaper store verdier. Internasjonal handel gir mulighet for spesialisering og utnyttelse av komparative fortrinn. I tillegg bidrar handel med andre land til press på konkurransen innenlands og dermed til innovasjoner og bedre utnyttelse av ressursene. Regjeringen arbeider for en friere handel som legger til rette for at norske bedrifter skal lykkes i internasjonale markeder.

Regjeringen legger vekt på at Norge skal ha konkurransedyktige finansieringsordninger for norsk eksport. Langsiktig finansiering gjennom lån i Eksportkreditt Norge AS og GIEKs garantiordninger bidrar til forutsigbar finansiering for norsk eksportrettet næringsliv og for å fremme verdiskaping og sysselsetting i Norge.

Departementet vil arbeide for at Norge gjennom EFTA inngår nye frihandelsavtaler. Forhandlinger pågår med India, Indonesia, Vietnam og Malaysia, og det er enighet om å sette i gang forhandlinger med Ecuador. Forhandlingene med India og Indonesia er etter en lengre pause blitt gjenopptatt. EFTA arbeider for å oppdatere avtalene med Chile, Canada, Mexico og Tyrkia. Det arbeides også med å legge til rette for framtidige forhandlinger med viktige partnere som Mercosur (Argentina, Brasil, Paraguay, Uruguay og Venezuela) og ASEAN (Brunei, Filippinene, Indonesia, Kambodsja, Laos, Malaysia, Myanmar, Singapore, Thailand og Vietnam), og til bilaterale forhandlinger med Japan. Det er også ønske fra EFTA om å styrke handelsforbindelsene med Australia og land i Afrika. Departementet vil prioritere å følge opp arbeidet med en flerstatlig tjenesteavtale (TiSA) og videreføre arbeidet med å ivareta norske næringslivsinteresser i forbindelse med forhandlingene mellom EU og USA om et transatlantisk handels- og investeringspartnerskap (TTIP). Dersom det blir reelle forhandlinger i WTO om kjernespørsmål som toll på industrivarer, landbruk og tjenester, vil det være en prioritert oppgave for Nærings- og fiskeridepartementet å delta i disse for å ivareta interessene til norsk næringsliv.

Storbritannias samarbeid med EU vil endres etter folkeavstemningen om EU-medlemskap 23. juni 2016. Det er ikke avklart hvilke skritt Storbritannia vil ta videre eller hvilken samarbeidsform landet vil søke. Regjeringen har satt i gang et arbeid for å vurdere hvordan Storbritannias framtidige tilknytning til EU vil påvirke Norge. Norges handel med Storbritannia vil reguleres av EØS-avtalen fram til Storbritannia formelt er utmeldt av EU. Departementet vil arbeide for fortsatt gode handelsforbindelser med Storbritannia uavhengig av deres tilknytningsform til EU.

Regjeringen vil øke bruken av bilaterale investeringsavtaler der dette er hensiktsmessig.

1.5 Prioriteringer på fiskeriministerens område

Havbruk

Havbruksnæringen er en av våre viktigste kystnæringer. Den skal beholde sin stilling som internasjonalt ledende produsent og eksportør av oppdrettslaks, samtidig som hensynet til miljø og fiskehelse blir ivaretatt når produksjonen øker.

Boks 1.2 Prioriteringer på fiskeriministerens område i 2017

Økt innovasjon og omstillingsevne

Effektiv bruk av samfunnets ressurser

Bedrifter som lykkes i internasjonale markeder

  • Implementere tiltak for forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i lakse- og ørretoppdrett, jf. Havbruksmeldingen

  • Følge opp regjeringens bioøkonomistrategi gjennom å styrke forskning for økt og mer effektiv og lønnsom utnyttelse av marine ressurser innenfor bioøkonomien

  • Fremme innovasjon og omstilling i fiskeri- og havbruksnæringen

  • Følge opp sjømatindustrimeldingen med vekt på tiltak som forenkler og effektiviserer, samt øker innovasjon og omstillingsevne i industrien

  • Legge fram en havstrategi

  • Bidra til kunnskapsgrunnlag for god ressursforvaltning

  • Fremme effektiv marin forskningsinfrastruktur, bl.a. gjennom oppfølging av konseptvalgutredning for marine FoU-virksomheter i Bergen

  • Styrke den forvaltningsrettede forskningen gjennom bygging av et nytt kystgående forskningsfartøy og oppgradering av eksisterende fartøy

  • Sluttføre bygging av nytt isgående forskningsfartøy

  • Forenkle regelverk som innebærer kostnadskrevende rutiner for næringsdrivende i fiskeri- og havbruksnæringen

  • Tiltak for en mer effektiv førstehåndsomsetning av villfisk

  • Tiltak for forbedret kvalitet i hvitfisksektoren

  • Utarbeide strategi for økt bruk av restråstoff i sjømatindustrien

  • Utarbeide strategi for rekruttering og helårlige arbeidsplasser i sjømatnæringen

  • Sørge for at Norge har en sterk rolle som pådriver og normsetter i internasjonale fora for global matforsyning og fiskeri- og havbrukspolitikk

  • Bekjempe ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) og fiskerikriminalitet

  • Følge opp iverksetting av det nye systemet for regulering av produksjonsvekst og tilsyn med dette

  • Forbedre adgangen til viktige markeder for norsk sjømat, med særlig vekt på EU og Sørøst-Asia.

  • Håndtere og forebygge veterinære handelshindre.

  • Bidra til utviklingen av globalt fangstsertifikat innenfor rammen av FNs matvareorganisasjon.

Regjeringen ønsker vekst i havbruksnæringen og har foreslått flere tiltak for å øke produksjonen mens innføring av det nye produksjonsreguleringsregimet som Stortinget sluttet seg til i 2015 forberedes. I 2015 ble det gitt tilbud om vekst i eksisterende tillatelser mot strenge miljøkrav, og det ble etablert en midlertidig ordning med utviklingstillatelser. I juli 2016 ble det lyst ut tilbud om mer fleksibel utnyttelse av eksisterende produksjonskapasitet som en prøveordning. For 2017 foreslås Fiskeridirektoratets havbruksforvaltning styrket med 12,5 mill. kroner for å følge opp implementering av det nye regimet og tilsyn med dette.

Det nye produksjonsreguleringsregimet gir havbruksnæringen sterke insentiver til å utvikle og ta i bruk teknologi og driftsformer som sikrer at det miljømessige fotavtrykket holdes innenfor akseptable rammer, selv om produksjonsvolumet økes. Nærings- og fiskeridepartementet tar sikte på at første kapasitetsjustering etter det nye systemet kan skje i 2017.

Arbeidet med å dele kysten inn i produksjonsområder pågår, og et forslag til inndeling og regler for forvaltning av det nye systemet har vært på høring. Nærings- og fiskeridepartementet har tatt initiativ til at i alt 11 forskningsinstitusjoner deltar i utvikling og testing av modeller for å vurdere lakselusas virkninger på villfisk. Det gjennomføres også dialogmøter der nærings- og miljøorganisasjoner inviteres til å delta.

I tillegg til utfordringene med å ha kontroll med lakselus og andre smittsomme sykdommer, er det viktig for havbruksnæringens økonomi og omdømme at dødeligheten i anleggene holdes på et lavt nivå.

En viktig faktor for langsiktig utvikling i havbruksnæringen er tilgang på egnet areal til sjømatproduksjon, og at arealet som avsettes til dette formålet utnyttes på en best mulig måte. Målet er en havbruksnæring med en effektiv og robust arealstruktur som best mulig balanserer hensynet til produksjonsvolum, miljø og sykdom.

Kommuner og fylkeskommuner som legger til rette for havbruk skal belønnes. Regjeringen har derfor i samsvar med Stortingets forutsetninger etablert retningslinjer for et havbruksfond der 80 pst. av vederlaget for nye lakse- og ørretkonsesjoner og økt kapasitet på eksisterende konsesjoner skal fordeles til kommuner og fylkeskommuner. Ordningen er gjort gjeldende for alle nye utlysninger av vekst etter 1. januar 2016, der det kreves vederlag til staten.

Fiskeri

Havets ressurser og miljø er fundamentet for marin verdiskaping. Vitenskapelige råd og gode forvaltningsprinsipper er grunnlaget for at vi skal kunne realisere et høyt langtidsutbytte av bestandene i havet. Det må også holdes god kontroll med høstingen av bestandene.

Gjennom internasjonalt samarbeid, både globalt, regionalt og bilateralt, arbeider Norge for at forvaltningen av marine ressurser skal skje i tråd med anerkjente prinsipper, som bl.a. bærekraftig bruk, føre-var-prinsippet og økosystembasert forvaltning.

På fiskeriområdet er det satt i gang en prosess som kan føre til opphevelse av inntil fire lover og forenkling av flere andre lover. Endringene vil medføre en betydelig kostnadsbesparelse både for næring og forvaltning.

Fiskekvoter svinger med de biologiske rammene, og regjeringen søker størst mulig stabilitet i ressursfordelingen innenfor de biologiske rammene, for å gi mest mulig forutsigbarhet for næringsaktørene. Nærings- og fiskeridepartementet vil fortsette arbeidet med å utvikle et mer fleksibelt kvote- og tillatelsessystem tilpasset næringens behov. Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal komme med forslag til hvordan kvotesystemet for fiskeflåten bør være i framtiden. Utvalget skal også vurdere spørsmålet om ressursrente. Utvalget skal levere sin innstilling høsten 2016.

Nærings- og fiskeridepartementet skal arbeide for at norske posisjoner knyttet til marin ressurs- og miljøforvaltning får gjennomslag i internasjonale fora og forhandlinger. Departementet vil arbeide for avtaler om felles forvaltning av fiskebestander som sikrer bærekraftig høsting og forvaltning av fiskeriene. Når Storbritannia på et gitt tidspunkt ikke lengre er en del av EU vil de bli en ny forhandlingspart på fiskeriforvaltningsområdet for Norge.

Bekjempelse av ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) og fiskerikriminalitet er en hovedprioritet for Nærings- og fiskeridepartementet. Det er fastsatt en ny landings- og sluttseddelforskrift, hvor det er lagt spesielt vekt på å styrke to områder som er vesentlige for å sikre en korrekt oversikt over ressursuttaket; vekter/veiing og utvidet journalføringsplikt. Justervesenets risikobaserte tilsyn for fiskevekter er en del av dette arbeidet. Departementet arbeider med en opptrappingsplan for ressursforskning. Det arbeides også med å vurdere mulighetene for utvidet bruk av flerbestandsforvaltning, utrede endring av kvoteåret og vurdere videre utvikling av kvotefleksibilitet mellom kvoteårene.

Sjømatindustri

Den globale etterspørselen etter sjømat er økende, og norsk sjømatindustri har et godt utgangspunkt med tilgang på råstoff langs kysten og nærhet til et stort marked i Europa.

Sjømatindustrien konkurrerer i krevende globale markeder, og tilgang på konkurransedyktig råstoff, arbeidskraft og kapital er kritiske faktorer. Deler av sjømatindustrien, særlig innen hvitfisk, har hatt lav lønnsomhet over tid. Dette har svekket konkurranseevnen og gjort det vanskelig for industrien å investere i FoU, teknologi og produktutvikling.

Regjeringen la høsten 2015 fram Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransekraftig sjømatindustri. For å styrke ønsket omstilling og slik fremme konkurransekraft og verdiskaping i sjømatindustrien vil regjeringen følge opp tiltak i meldingen og Innst. 215 S (2015–2016) med vekt på tiltak som forenkler og effektiviserer, samt øker innovasjon og omstillingsevne i industrien.

Regjeringen har satt ned en ekspertgruppe som skal vurdere forenklinger og effektiviseringer i førstehåndsomsetningen av villfisk. Nærings- og fiskeridepartementet har også satt i gang arbeid med en strategi for ilandføring og bruk av restråstoff og en strategi for rekruttering og helårlige arbeidsplasser i sjømatnæringen.

Regjeringen vil prioritere tiltak som øker kvaliteten og tilgangen på ferskt råstoff gjennom hele året. Bl.a. vil regjeringen følge opp strategien for levendelagring av fisk, som ble lansert i 2014. Regjeringen har iverksatt en prøveordning med kvalitetstilsyn i regi av fiskesalgslagene for hvitfisksektoren i Nordland, Troms og Finnmark. Prøveordningen vil bli videreført i 2017.

Forskning og innovasjon

Bevilgningene til forvaltningsrettet marin forskning skal bidra til et godt kunnskapsgrunnlag for en samfunnsmessig, økonomisk og miljømessig bærekraftig forvaltning og utnyttelse av norske hav- og kystområder. Forskningen skal også bidra til sunn og trygg sjømat og ivareta havets rolle i matproduksjonen. Den forvaltningsrettede marine forskningen foreslås styrket i 2017 gjennom bygging av et nytt kystgående forskningsfartøy og oppgradering av eksisterende fartøy.

Det er igangsatt konseptvalgutredning hvor mulighetene for samlokalisering og felles infrastruktur skal vurderes for Havforskningsinstituttet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, Veterinærinstituttet, Nofima, det marine FoU-miljøet ved Universitetet i Bergen og eventuelt øvrige interessenter. Utredningen vil bli lagt fram mot slutten av 2016, og vil bli fulgt opp i 2017.

Det ble inngått skipsbyggingskontrakt for nytt isgående forskningsfartøy mellom det italienske verftet Fincantieri og Havforskningsinstituttet i november 2013. Fartøyet er nå under bygging og vil etter planen bli ferdigstilt medio 2017. Det nye fartøyet vil utgjøre en viktig forutsetning for å kunne nå uttalte målsettinger innenfor norsk havforskning, klimaovervåking og arktisk forskning.

Verdiskapingspotensialet knyttet til bioøkonomien vurderes som stort. Forskning for økt og mer effektiv og lønnsom utnyttelse av marine ressurser innenfor bioøkonomien foreslås styrket i 2017.

Markedsadgang og eksport

Norge eksporterer om lag 95 pst. av all fisken som tas opp av havet. Godt over halvparten av sjømaten går til EU. Nærings- og fiskeridepartementet legger derfor stor vekt på arbeidet for å forbedre markedsadgangen til EU for norske sjømatprodukter. Arbeidet med frihandelsavtaler med land utenfor EU er også svært viktig. Departementet legger særlig vekt på arbeidet rettet mot nye markeder med vekstpotensial, som i Sørøst-Asia.

Storbritannia er et viktig eksportmarked for norsk sjømat, og følgene av Storbritannias folkeavstemning om EU-medlemskap vil kunne ha konsekvenser for markedsadgangen. Detaljene omkring Storbritannias utmelding av EU og konsekvensene det medfører er foreløpig ikke kjent, og departementet følger utviklingen løpende.

Norsk sjømat skal være trygg og av god kvalitet slik at den blir foretrukket i det globale markedet. De siste årene har det blitt økte krav til dokumentasjon. For Norge som stor eksportør av sjømat er det avgjørende å kunne dokumentere krav til fiskehelse, mattrygghet og kvalitet gjennom hele produksjonskjeden. Mattilsynet har en viktig rolle i arbeidet med å legge til rette for markedstilgang for norsk sjømat og ha kontakt med aktuelle styresmakter i andre land for å skape gjensidig kunnskap og tillit i samarbeidet med matforvaltningen i disse landene.

Regjeringen arbeider for å forbedre internasjonal markedsadgang for norske sjømatprodukter og for å redusere handelshindre for sjømat. Dette arbeidet gjøres både i multilaterale fora som WTO og FAO, men også ovenfor land som innfører nytt regelverk for import av sjømatprodukter, som USA.

2 Hovedtrekkene i budsjettforslaget

2.1 Hovedtrekk

mill. kr

Betegnelse

Saldert budsjett 2016

Forslag 2017

Pst. endr. 16/17

Programområde 17 Nærings- og fiskeriformål

17.10 Forvaltning og rammebetingelser

4 760,1

5 080,2

6,7

17.20 Forskning og innovasjon

7 448,1

8 467,2

13,7

17.30 Markedsadgang og eksport

106,0

115,8

9,3

17.40 Statlig eierskap

44,2

202,4

357,8

33.40 Arbeidsliv

85,0

80,0

-5,9

Lånetransaksjoner

58 077,5

54 359,0

-6,4

Sum Nærings- og fiskeridepartementet

70 520,8

68 304,6

-3,1

Sum før lånetransaksjoner

12 443,3

13 945,6

12,1

En betydelig del av utgiftsbevilgningene på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett omfatter lån til Innovasjon Norge og Siva SF og lån som forvaltes av Eksportkreditt Norge AS på vegne av staten. I noen tilfeller gis det også bevilgninger til andre former for formuesplasseringer som aksje- og egenkapitalinnskudd på departementets budsjett. Slike bevilgninger gis på poster i postgruppe 90–99, se tabell fordelt på postgrupper nedenfor. Disse 90-postene er til dels av teknisk karakter og kan ikke benyttes til andre formål.

Ordinære utgiftsbevilgninger dekker drift av statlige virksomheter, tilskuddsordninger og lignende og budsjetteres i postgruppene 01–89. Det er disse bevilgningene som utgjør den «reelle» utgiftsrammen for departementet. De siste årene har summen av de ordinære utgiftene, dvs. sum før lånetransaksjoner, jf. tabellen over, utgjort om lag 17 pst. av departementets totale utgiftsramme.

Budsjettframlegget for 2017 innebærer forslag om 68,3 mrd. kroner til nærings- og fiskeriformål. Det er en nedgang på 3,1 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2016. Nedgangen har sammenheng med at de tekniske lånetransaksjonene er redusert med om lag 3,7 mrd. kroner.

Forslaget til ordinære utgiftsbevilgninger på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett utgjør 13 945,6 mill. kroner, som utgjør 20 pst. av det totale utgiftsbudsjettet. Budsjettframlegget for 2017 innebærer en økning i disse bevilgningene på ca. 1 5 mrd. kroner (12,1 pst.) i forhold til saldert budsjett 2016.

Nedenfor følger oversikt over den ordinære utgiftsrammen fordelt på hovedområder.

Figur 2.1 Fordeling av Nærings- og fiskeridepartements ordinære foreslåtte utgiftsramme i 2017

Figur 2.1 Fordeling av Nærings- og fiskeridepartements ordinære foreslåtte utgiftsramme i 2017

Figuren viser budsjettforslagets fordeling av det ordinære utgiftsbudsjettet til Nærings- og fiskeridepartementet i 2017 på noen hovedområder. Driften av departementet og de underliggende etatene med direktoratsfunksjoner utgjør til sammen 21 pst. av budsjettet og omfatter utgifter til Justervesenet, Norsk akkreditering, Brønnøysundregistrene, Direktoratet for mineralforvaltning, Sjøfartsdirektoratet, Konkurransetilsynet, Regelrådet, Fiskeridirektoratet, Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettigheter.

Kategorien forvaltningsrettede forskningsinstitusjoner omfatter de underliggende etatene Norges geologiske undersøkelse, Havforskningsinstituttet (inkludert forskningsfartøy) og NIFES. I tillegg er tilskudd til Veterinærinstituttet, som administrativt er underlagt Landbruks- og matdepartementet, inkludert her.

Tilskudd til forskning og innovasjon utgjør til sammen 61 pst. av utgiftsrammen. Forskningskategorien inkluderer departementets tildeling til Norges forskningsråd og tilskuddet til forskningsinstituttet Nofima AS. Kategorien Innovasjon og gründerskap inneholder tilskudd til Innovasjon Norge, Siva SF, Norsk design- og arkitektursenter og Ungt Entreprenørskap.

Romvirksomhet har også en sterk forsknings- og innovasjonskomponent og inkluderer utgifter til norsk deltakelse i internasjonalt romsamarbeid og driften av Norsk Romsenter.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk utgjør 15 pst. av budsjettforslaget, mens øvrige tilskuddsordninger utgjør 3 pst. De største utgiftene i den siste gruppen gjelder tilskudd til fiskeriformål, internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer og Eksportkreditt Norge AS.

2.2 Oversikt over forslag til utgiftsbevilgninger

Utgifter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2015

Saldert budsjett 2016

Forslag 2017

Pst. endr. 16/17

Forvaltning og rammebetingelser

900

Nærings- og fiskeridepartementet

541 774

598 377

677 683

13,3

902

Justervesenet

123 560

124 460

127 100

2,1

903

Norsk akkreditering

51 137

41 072

51 000

24,2

904

Brønnøysundregistrene

542 684

532 220

730 050

37,2

905

Norges geologiske undersøkelse

249 087

219 906

244 300

11,1

906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

50 973

92 490

75 100

-18,8

909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

1 737 154

1 892 000

2 100 000

11,0

910

Sjøfartsdirektoratet

364 958

377 996

381 000

0,8

911

Konkurransetilsynet

104 081

104 566

108 300

3,6

912

Klagenemndssekretariatet

17 700

915

Regelrådet

672

10 186

8 600

-15,6

917

Fiskeridirektoratet

369 689

434 020

486 000

12,0

919

Diverse fiskeriformål

42 211

332 800

73 350

-78,0

Sum kategori 17.104 177 9804 760 0935 080 1836,7

Forskning og innovasjon

920

Norges forskningsråd

2 064 913

2 298 036

2 298 700

0,0

922

Romvirksomhet

1 014 927

939 480

1 034 530

10,1

924

Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

70 958

48 800

48 616

-0,4

925

Havforskningsinstituttet

627 844

845 974

947 200

12,0

926

Forskningsfartøy

681 937

340 876

1 290 800

278,7

927

NIFES

141 665

156 570

172 100

9,9

928

Annen marin forskning og utvikling

295 500

156 000

158 600

1,7

930

Norsk design- og arkitektursenter

73 900

71 700

71 700

0,0

935

Patentstyret

244 610

233 134

238 000

2,1

936

Klagenemnda for industrielle rettigheter

5 622

7 098

7 800

9,9

2421

Innovasjon Norge

46 600 630

45 307 895

43 999 500

-2,9

2426

Siva SF

218 945

119 992

314 650

162,2

Sum kategori 17.2052 041 45150 525 55550 582 1960,1

Markedsadgang og eksport

940

Internasjonaliseringstiltak

13 287

5 000

7 600

52,0

2429

Eksportkreditt Norge AS

17 965 230

15 100 986

12 108 200

-19,8

Sum kategori 17.3017 978 51715 105 98612 115 800-19,8

Statlig eierskap

950

Forvaltning av statlig eierskap

23 253

23 552

446 400

1 795,4

953

Kings Bay AS

19 000

20 662

-100,0

Sum kategori 17.40

42 253

44 214

446 400

909,6

Sum programområde 1774 240 20170 435 84868 224 579-3,1

Arbeidsliv

2540

Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn

80 000

85 000

80 000

-5,9

Sum kategori 33.40

80 000

85 000

80 000

-5,9

Sum programområde 33

80 000

85 000

80 000

-5,9

Sum utgifter

74 320 201

70 520 848

68 304 579

-3,1

Utgifter fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2015

Saldert budsjett 2016

Forslag 2017

Pst. endr. 16/17

01-29

Driftsutgifter

3 641 033

3 802 590

4 161 158

9,4

30-49

Investeringer

480 533

167 750

1 274 400

659,7

50-59

Overføringer til andre statsregnskaper

2 722 458

3 011 435

3 145 800

4,5

60-69

Overføringer til kommuneforvaltningen

285 000

23 400

-91,8

70-89

Overføringer til andre

4 887 758

5 176 573

5 340 821

3,2

90-99

Lånetransaksjoner

62 588 419

58 077 500

54 359 000

-6,4

Sum under departementet

74 320 201

70 520 848

68 304 579

-3,1

Forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse (SPK)

Fra 2017 innfører Regjeringen en forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse (SPK) for de virksomhetene som ikke betaler premie i dag. Dette vil i større grad ansvarliggjøre virksomhetene for deres pensjonskostnader. Bare én av tre statlige virksomheter betaler i dag pensjonspremie til SPK. Dette kan føre til at virksomhetene ansetter mer personale enn de ville gjort med en riktigere prising av innsatsfaktorene. Investeringer i digitale løsninger eller kjøp av tjenester fra private vil bli mer aktuelt og regningssvarende hvis staten møter en riktigere pris på arbeidskraft.

Den delen av statens pensjonsutgifter som i dag ikke blir finansiert av premieinntekter, dekkes sentralt av staten over kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse og kap. 613 Arbeidsgiveravgift til folketrygden. Modellen som innføres vil medføre økte premieinntekter til SPK og dermed reduserte tilskudd til SPK. Virksomhetene er gjennom budsjettforslaget kompensert for anslåtte økte utgifter. Modellen er samlet sett provenynøytral på omleggingstidspunktet. Det vises til Gul bok 2017 for nærmere omtale.

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen

Regjeringen har innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform og forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Deler av gevinsten fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres til fellesskapet i de årlige budsjettene. Den foreslåtte overføringen settes til 0,5 pst. av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet for 2017. Dette utgjør om lag 32,3 mill. kroner på Nærings- og fiskeridepartementets område.

2.3 Oversikt over forslag til inntektsbevilgninger

Inntekter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2015

Saldert budsjett 2016

Forslag 2017

Pst. endr. 16/17

Ordinære inntekter

3900

Nærings- og fiskeridepartementet

5 897

267

272

1,9

3902

Justervesenet

84 751

53 744

55 050

2,4

3903

Norsk akkreditering

42 336

35 432

45 200

27,6

3904

Brønnøysundregistrene

736 413

574 766

589 700

2,6

3905

Norges geologiske undersøkelse

79 089

76 564

76 500

-0,1

3906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

2 630

819

850

3,8

3910

Sjøfartsdirektoratet

220 291

249 120

249 700

0,2

3911

Konkurransetilsynet

158 595

1 496

300

-79,9

3912

Klagenemndssekretariatet

1 400

3917

Fiskeridirektoratet

335 402

563 461

33 000

-94,1

3925

Havforskningsinstituttet

267 765

324 830

332 300

2,3

3926

Forskningsfartøy

80 124

80 542

82 400

2,3

3927

NIFES

76 873

68 746

70 300

2,3

3928

Annen marin forskning og utvikling

21 423

3935

Patentstyret

80 509

74 692

81 400

9,0

3936

Klagenemnda for industrielle rettigheter

635

700

700

0,0

3950

Forvaltning av statlig eierskap

162 555

25 000

1 275 000

5 000,0

3961

Selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

11 112

11 100

4 800

-56,8

5325

Innovasjon Norge

45 062 785

42 620 000

41 474 000

-2,7

5326

Siva SF

562 985

57 000

222 000

289,5

5329

Eksportkreditt Norge AS

9 818 784

10 230 000

10 730 000

4,9

5460

Garantiinstituttet for eksportkreditt

9 500

15 600

17 500

12,2

5574

Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

388 196

436 305

471 750

8,1

Sum ordinære inntekter58 208 65055 500 18455 814 1220,6

Renter og utbytte m.v.

5613

Renter fra Siva SF

25 396

17 900

24 000

34,1

5625

Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

223 371

206 500

220 500

6,8

5629

Renter fra eksportkredittordningen

1 556 706

1 600 000

1 800 000

12,5

5650

Renter på lån fra Nærings- og fiskeridepartementet

598

5656

Aksjer i selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

17 495 762

13 308 000

12 465 600

-6,3

Sum renter og utbytte m.v.

19 301 833

15 132 400

14 510 100

-4,1

Sum inntekter

77 510 483

70 632 584

70 324 222

-0,4

2.4 Fordeling av ministrenes konstitusjonelle ansvar

Næringsministerens ansvar

Tabell 2.1 Budsjettkapitler og -poster næringsministeren er ansvarlig for

Kap. 902 og 3902

Justervesenet

Kap. 903 og 903

Norsk akkreditering

Kap. 904 og 3904

Brønnøysundregistrene

Kap. 905 og 3905

Norges geologiske undersøkelse

Kap. 906 og 3906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Kap. 909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Kap. 910 og 3910

Sjøfartsdirektoratet

Kap. 911 og 3911

Konkurransetilsynet

Kap. 912 og 3912

Klagenemndssekretariatet

Kap. 915

Regelrådet

Kap. 922

Romvirksomhet

Kap. 924

Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

Kap. 930

Norsk design- og arkitektursenter

Kap. 935 og 3935

Patentstyret

Kap. 936 og 3936

Klagenemnda for industrielle rettigheter

Kap. 940

Internasjonaliseringstiltak

Kap. 950 og 3950

Forvaltning av statlig eierskap

Kap. 3961

Selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

Kap. 5656

Aksjer i selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

Kap. 2421

Innovasjon Norge, postene 70, 71, 72, 74, 76, 77, 78 og 90

Kap. 5325

Innovasjon Norge, postene 50, 70, 90 og 91

Kap. 5625

Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

Kap. 2426 og 5326

Siva SF

Kap. 5613

Renter fra Siva SF

Kap. 2429 og 5329

Eksportkreditt Norge AS

Kap. 5629

Renter fra eksportkredittordningen

Kap. 2460 og 5460

Garantiinstituttet for eksportkreditt

Kap. 5574

Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet, postene 71 og 75

Fiskeriministerens ansvar

Tabell 2.2 Budsjettkapitler og -poster fiskeriministeren er ansvarlig for

Kap. 917 og 3917

Fiskeridirektoratet

Kap. 919

Diverse fiskeriformål

Kap. 925 og 3925

Havforskningsinstituttet

Kap. 926 og 3926

Forskningsfartøy

Kap. 927 og 3927

NIFES

Kap. 928

Annen marin forskning og utvikling

Kap. 2540

Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn

Kap. 5574

Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet, postene 72–74

Delt ansvar

Tabell 2.3 Budsjettposter statsrådene deler ansvaret for

Kap. 900

Nærings- og fiskeridepartementet, post 70

Kap. 900

Nærings- og fiskeridepartementet, post 75

Kap. 900

Nærings- og fiskeridepartementet, post 76

Kap. 920

Norges forskningsråd, post 50

Kap. 2421

Innovasjon Norge, post 50

Fordelingen av bevilgningene mellom statsrådene tilsvarer fordelingen på statsrådenes ansvarsområder for prosjekter og programmer som finansieres av bevilgningene.

2.5 Oversikt over tilsagns- og bestillingsfullmakter

Tabell 2.4 Tilsagns- og bestillingsfullmakter

Kap./post

Betegnelse

Fullmakt 2016

Forslag til bestillingsfullmakt 2017

Forslag til tilsagnsfullmakt 2017

Anslått termin for utbetaling/ dekning

900/21

Nærings- og fiskeridepartementet, spesielle driftsutgifter

7 500

7 500

2018

904/22

Brønnøysundregistrene, forvaltning av Altinn-løsningen

50 000

50 000

2018

2421/72

Innovasjon Norge, forsknings- og utviklingskontrakter

300 000

300 000

2018–19

2421/72

Innovasjon Norge, miljøteknologi

300 000

300 000

2018–19

Det har gjennom flere år vært gitt en fullmakt under kap. 900, post 21, til å foreta bestillinger eller inngå forpliktelser til særskilte utredninger o.l. for inntil 7,5 mill. kroner ut over gitt bevilgning. Det foreslås å videreføre ordningen for 2017, jf. forslag til vedtak VII, 1.

Altinn-løsningen som forvaltes av Brønnøysundregistrene, vedlikeholdes og videreutvikles gjennom tre årlige oppdateringer. Det meste av innholdet i en ny Altinn-versjon bestilles ni måneder i forkant av produksjonssetting. Det betyr at bestillinger som foretas etter utløpet av første kvartal i ett år, vil binde opp budsjettmidler for etterfølgende år. Det foreslås derfor en bestillingsfullmakt på inntil 50 mill. kroner ut over gitt bevilgning, jf. forslag til vedtak VII, 2.

Tilsagnsfullmakten knyttet til forsknings- og utviklingskontrakter i regi av Innovasjon Norge foreslås videreført med revidert beløpsgrense for 2016 på 300 mill. kroner, jf. omtale i Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016, under kap. 2421, post 72 og forslag til vedtak VI, 1.

Det ble gitt en tilsagnsfullmakten knyttet til miljøteknologiordningen i regi av Innovasjon Norge for 2016 gjennom Stortingets behandling Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016. Fullmakten foreslås videreført med 300 mill. kroner i 2017, jf. omtale under kap. 2421, post 76 og forslag til vedtak VI, 1.

I tillegg foreslås fullmakten knyttet til norsk deltakelse i frivillige programmer i Den europeiske romorganisasjonen ESA videreført. Den innebærer at departementet gis fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd på inntil 44,4 mill. euro ut over gitt bevilgning til frivillige ESA-programmer, men slik at samlet ramme for gamle og nye tilsagn ikke overstiger 81,24 mill. euro, jf. nærmere omtale under kap. 922, post 71 og forslag til vedtak VI, 2.

2.6 Oversikt over garanti- og garantiliknende ordninger

Garantiordninger

Betegnelse

Utbetalt (tap) i 2015

Samlet garantiansvar per 31.12.2015

Fullmakt for nye garantitilsagn for 2016

Forslag til nye garantitilsagn for 2017

Totalramme for nytt og gammelt garantiansvar i 2017

Innovasjon Norge:

Realinvesteringer og driftskreditt

630

26 258

40 000

40 000

165 000

Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK):

Den alminnelige ordning inkl. Gammel alminnelig ordning

1 181 559

121 504 383

1

1

145 000 0001

Garantier ved eksport til og investeringer i utviklingsland

2 414 600

2

2

3 150 0002

Byggelånsgarantier til skipsbyggingsindustrien

0

769 800

3

3

5 000 0003

Garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri

0

4

4

20 000 0004

Øvrige garantier:

Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD), garantikapital

0

Euro 296 920

0

0

Euro 296 920

1 Samlet ramme for nye og gamle garantier og tilsagn på inntil 145 mrd. kroner.

2 Samlet ramme for nye og gamle garantier og tilsagn på inntil 3,15 mrd. kroner, men likevel slik at rammen ikke overstiger sju ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond.

3 Samlet ramme for nye og gamle garantier og tilsagn på inntil 5 mrd. kroner.

4 Samlet ramme for nye og gamle garantier og tilsagn på inntil 20 mrd. kroner.

Nærmere om de enkelte garantiene

Innovasjon Norge

Landsdekkende garantiordning for realinvesteringer og driftskreditt

Det foreslås en videreføring av rammen for nye garantier til realinvesteringer og driftskapital på 40 mill. kroner for 2017. En totalramme på 165 mill. kroner vil være tilstrekkelig til å dekke gammelt ansvar fra tidligere år og nye tilsagn for 2017, jf. nærmere omtale under kap. 2421, post 50 og forslag til vedtak VIII, 1.

Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK)

GIEK har fire hovedordninger: Alminnelig garantiordning, U-landsordningen, Byggelånsgarantiordningen og Kraftgarantiordningen. Hver ordning har et klart definert formål med egne kriterier og en øvre ramme for totalbeløp av alle utstedte garantier og tilsagn om nye garantier under ordningen.

Det vises til nærmere omtale av GIEKs garantiordninger og forslag til rammer under kap. 2460 og forslag til vedtak VIII, 2, 3, 4 og 5.

Andre garantier

Garanti til Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD)

Avtalen om å opprette Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) ble undertegnet 29. mai 1990. Banken eies av 65 land og to institusjoner, Den europeiske investeringsbanken og EU-kommisjonen. Bankens hovedkontor ligger i London, men EBRD har også regionkontor i samtlige av landene banken opererer i. EBRD har et permanent styre i London med 23 styremedlemmer fra medlemslandene. Norge, Finland og Latvia deler en styreplass.

EBRDs hovedformål er å framskynde overgangen til åpne markedsorienterte økonomier og fremme utviklingen av en konkurransedyktig privat sektor i de sentral- og østeuropeiske landene, de tidligere sovjetrepublikkene, Mongolia, Hellas (til 2020), Kypros (til 2020), Tyrkia, Egypt, Marokko, Tunis og Jordan. EBRD kan gi lån, foreta egenkapitalinvesteringer, gjennomføre samfinansiering med andre finansinstitusjoner eller gi garantier til prosjekter/bedrifter i land som har forpliktet seg til og anvender prinsippene om flerpartidemokrati, pluralisme og markedsøkonomi. Banken prioriterer prosjekter i landene som er kommet kortest i endringsprosessen, og særlig i små- og mellomstore bedrifter, oppbygging av lokale finansinstitusjoner og egenkapitalinnskudd i bedrifter og institusjoner. Miljøsiden av prosjektene og energieffektivitet og -trygghet har sterk fokus. Banken forplikter seg til å finansiere kommersielle prosjekter for om lag 9 mrd. euro per år. Banken bidrar også med gavefinansiering ved bruk av tidligere overskudd, og er bl.a. den største enkeltbidragsyter til finansiering av sikringsprosjektene ved atomkraftverket i Tsjernobyl.

Norges eierandel av EBRDs grunnkapital på 30 mrd. euro er på 1,26 pst., dvs. 378 mill. euro. Av beløpet er 81,08 mill. euro innbetalt, mens det øvrige, 296,92 mill. euro, er garantikapital. Det foretas ikke tapsavsetninger i tilknytning til garantikapital i multilaterale finansinstitusjoner ut over innbetalt kapital.

Andre garantiliknende ordninger

Tabell 2.5 Garantiliknende ordninger

Betegnelse

Utbetalt i 2015

Samlet ansvar per 31.12.2015

Forslag til ramme for 2017

Totalramme i 2017

Institutt for energiteknikk og Statsbygg, fullmakt om dekning av forsikringsansvar ved atomuhell

0

0

euro 80 000

euro 80 000

Beredskapsordning for varekrigsforsikring

0

0

2 000 000

2 000 000

Statlig miljøansvar på Raufoss

7 368

9 669

124 000

Eksportfinans ASA, porteføljegaranti

750 000

225 000

Institutt for energiteknikk (IFE) og Statsbygg, fullmakt om dekning av forsikringsansvar ved atomuhell

IFEs erstatningsansvar for atomulykker og tilhørende garanti er ved kongelig resolusjon fastsatt til 80 mill. euro, med praktisk virkning fra det tidspunkt endringsprotokollen av 12. februar 2004 til Pariskonvensjonen trer i kraft for Norge. Dette vil skje når protokollen er ratifisert av Norge og et tilstrekkelig antall av de andre kontraherende statene. Så langt er det fortsatt bare to land som har ratifisert protokollen. Ansvaret omfatter IFEs atomanlegg på Kjeller og i Halden, Statsbyggs anlegg KLDRA Himdalen, midlertidig lagring av atomavfall på IFEs eiendom på Kjeller i påvente av overføring til Himdalen og all transport av radioaktivt materiale mellom IFEs og Statsbyggs atomanlegg. Ansvaret foreslås satt til 80 mill. euro. Inntil endringene trer i kraft for Norge, vil det nåværende ansvarsbeløpet på 60 mill. euro i spesielle trekkrettigheter gjelde. Det vises til omtale under kap. 920 og forslag til vedtak IX, 1.

Beredskapsordning for varekrigsforsikring

Lov om statlig varekrigsforsikring som en beredskapsordning trådte i kraft 1. januar 2004. Ordningen er nærmere omtalt under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 72 Tilskudd til beredskapsordninger. Iverksettelse av ordningen med hjemmel i loven medfører risiko for at staten kan pådra seg erstatningsutbetalinger ut over det som blir dekket gjennom premieinnbetalinger. Ordningen med at Stortinget gir samtykke til å inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar på 2 mrd. kroner foreslås videreført i 2017, jf. forslag til vedtak IX, 2.

Statlig miljøansvar på Raufoss

Det er gitt en garanti på inntil 124 mill. kroner for miljø- og forurensningsansvar i Mjøsa og på Raufoss-området som følge av virksomheten til tidligere A/S Raufoss Ammunisjonsfabrikker, senere Raufoss ASA. Bakgrunnen for og omtale av aktivitet knyttet til ansvaret er nærmere omtalt under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 Miljøtiltak Raufoss. For 2016 er det gitt en bevilgning på 4,7 mill. kroner til å dekke pålegg fra Miljødirektoratet. Det foreslås en ny bevilgning på 3,2 mill. kroner for 2017. Utbetalingene i de enkelte år føres som innfrielse av refusjonsansvar og reduserer samtidig resterende fullmaktsramme for ordningen. Per 1. september 2016 var det utbetalt til sammen ca. 116,3 mill. kroner siden ordningen ble operativ. Det foreslås å videreføre fullmakten til å overskride bevilgningen innenfor gitt garantiramme på 124 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IV, 1.

Eksportfinans ASA, porteføljegaranti

På bakgrunn av uro i de internasjonale kapitalmarkedene inngikk Eksportfinans ASA i 2008 en avtale med selskapets største private aksjonærer (DnB NOR Bank ASA, Nordea Bank AB og Danske Bank A/S) som innebar at selskapet på nærmere angitte vilkår sikres mot verdifall i en definert portefølje av verdipapirer etter 29. februar 2008 innenfor en totalramme på 5 mrd. kroner. De øvrige aksjonærene ble i etterkant invitert til å delta i avtalen på proratarisk basis.

Avtalen skjermer selskapets resultater mot ytterligere regnskapsmessige tap knyttet til verdifall i verdipapirporteføljen og bidrar dermed til å beskytte egenkapitalen i selskapet. Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 62 og Innst. S. nr. 308 (2007–2008) Eierskapssaker vedrørende Eksportfinans ASA m.v., ga Stortinget daværende Nærings- og handelsdepartementet fullmakt til å tiltre porteføljegarantiavtalen, og statens andel av garantirammen ble begrenset til 750 mill. kroner, tilsvarende statens eierandel på 15 pst. i selskapet.

Ifølge garantiavtalen er den enkelte garantist forpliktet til hvert år fra og med 2011 å foreta utbetaling til Eksportfinans ASA av et beløp som tilsvarer garantistens andel av eventuelt verdifall på likviditetsporteføljen per utgangen av februar. På den annen side skal Eksportfinans ASA foreta utbetaling til garantistene dersom det inntreffer verdistigning på porteføljen. Nærings- og fiskeridepartementet utbetalte 28,8 mill. kroner til Eksportfinans ASA i mars 2016.

Gjennom avtale med Eksportfinans ASA ble garantirammen nedjustert til 1,5 mrd. kroner fra 1. mars 2016. Statens andel av den nye garantirammen utgjør 225 mill. kroner, jf. Stortingets vedtak 17. juni 2016 ved behandlingen av Prop. 122 S og Innst. 400 S (2015–2016). Bakgrunnen for reduksjonen i rammen var at verdipapirporteføljen som garantien knytter seg til er blitt trappet vesentlig ned siden 2008 og at garantibehovet dermed er blitt betydelig lavere.

I statsbudsjettet for 2017 foreslås det at departementets fullmakt videreføres innenfor gitt garantiramme på 225 mill. kroner. Det vises også til omtale i programkategori 17.40 Statlig eierskap, og forslag til vedtak V, 1.

2.7 Bruk av stikkordet «kan overføres»

På grunnlag av forslag i Gul bok for 1995 sluttet Stortinget seg til en endring av bevilgningsreglementet slik at stikkordet «kan overføres» i visse tilfeller også kan knyttes til andre poster enn bygg- og anleggs- og materiellbevilgninger når dette anses påkrevd for å oppnå best mulig resultat av vedkommende bevilgning.

Under Nærings- og fiskeridepartementet foreslås stikkordet knyttet til enkelte poster utenom postgruppen 30–49. Disse er oppført i tabellen nedenfor. Bruk av stikkordet begrunnes ut fra følgende to forhold:

  • Bevilgningen gjelder bygg- og anleggs- og materiellbevilgninger.

  • Utbetaling av tilsagn om tilskudd gitt i 2017 må helt eller delvis kunne foretas i 2018 eller senere budsjetterminer for å sikre at alle vilkår i tilsagnene er oppfylt før midlene utbetales.

Under Nærings- og fiskeridepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Betegnelse

Overført til 2016

Forslag 2017

900

21

Spesielle driftsutgifter

75 311

67 800

900

75

Tilskudd til særskilte prosjekter

25 206

12 900

900

77

Tilskudd til sjømattiltak

13 705

8 750

904

21

Spesielle driftsutgifter

20 500

904

22

Forvaltning av Altinn-løsningen

38 877

216 700

917

22

Fiskeriforskning og -overvåking

10 800

67 800

919

71

Tilskudd til velferdsstasjoner

2 200

919

74

Erstatninger

1 930

919

75

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene

24 116

36 200

919

76

Tilskudd til fiskeriforskning

11 595

22 100

919

79

Tilskudd til informasjon om ressursforvaltning

1 580

820

922

72

Nasjonale følgemidler

15 000

922

74

Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter

40 300

925

21

Spesielle driftsutgifter

323 400

925

22

Fiskeriforskning og -overvåking

62 374

139 200

926

21

Spesielle driftsutgifter

82 300

927

21

Spesielle driftsutgifter

22 222

66 300

927

22

Fiskeriforskning og -overvåking

140

6 900

940

21

Spesielle driftsutgifter

9 480

7 600

2421

71

Innovative næringsmiljøer

71 944

106 500

2421

72

Forsknings- og utviklingskontrakter

179 557

278 700

2421

74

Reiseliv, profilering og kompetanse

11 053

514 900

2421

75

Marint verdiskapingsprogram

22 000

2421

76

Miljøteknologi

188 460

434 500

3 Anmodningsvedtak

Tabellen under gir en oversikt over anmodningsvedtak under Nærings- og fiskeridepartementet og hvor i proposisjonen de omtales.

Tabell 3.1 Oversikt over anmodningsvedtak under Nærings- og fiskeridepartementet

Sesjon

Nr.

Tekst

Side

2013–2014

496

Offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper

47

2014–2015

52

Tiltak for å bedre de ideelle tjenestelevarendørenes rammebetingelser i anbudskonkurranser

51

2014–2015

246

Tiltak for å bedre de ideelle tjenestelevarendørenes rammebetingelser i anbudskonkurranser

51

2014–2015

471

Tiltak for å sikre strengere regulering av import av produkter fra hai for å stanse import av ulovlige haiprodukter til Norge

201

2014–2015

586

Stortingsmelding om industriens rammevilkår

129

2014–2015

678

Endelig forslag til produksjonsområder

65

2014–2015

679

Utrede en utslippsmodell der hver enkelt aktørs tillatte miljøbelastning er definert

66

2014–2015

680

Handlingsplan mot resistens

66

2014–2015

681

Strategi mot rømming som tar utgangspunkt i en nullvisjon.

66

2014–2015

682

Havbruksfond

66

2014–2015

791

Næringsnære sentre/anlegg for testing, simulering og visualisering

129

2015–2016

79

Krav om minimum 30 pst. miljøvekting ved alle offentlige anbud der det er relevant

52

2015–2016

218

Styrke Konkurransetilsynets innsats overfor dagligvaremarkedet

52

2015–2016

416

Forslag til virkemidler for å bedre konkurransen og effektiviteten i dagligvaremarkedet

52

2015–2016

219

Nasjonal romstrategi

130

2015–2016

457

Forskningstokt i Antarktis

130

2015–2016

464

Proposisjon om endringer i lov om Innovasjon Norge

130

2015–2016

465

Dagens eierstruktur i Innovasjon Norge beholdes

130

2015–2016

466

Lovfesting av regionale styrer i Innovasjon Norge opphører

130

2015–2016

467

Innovasjon Norge skal ha et styre på minst 9 medlemmer

130

2015–2016

468

Begrense eiernes ansvar for økonomiske forpliktelser i Innovasjon Norge

130

2015–2016

508

Tiltaksplan for å fremme innenlands oppdrettsvirksomhet

66

2015–2016

568

Forslag om hvordan økt fiskeri og annen høsting av marine ressurser kan gi positive ringvirkninger for Svalbard

60

2015–2016

569

Utrede flytting av kvoteåret

60

2015–2016

570

Fortsette ordningen med kvotefleks inntil videre og utvide denne til å gjelde på fartøynivå

61

2015–2016

571

Strategi for helårs arbeidsplasser i industrien

69

2015–2016

572

Kommisjon som skal gjennomgå alle de tre pliktene i leveringsvilkårene

69

2015–2016

573

Ekspertgruppe for å se på prisfastsettelsen i førstehåndsomsetningen for fisk

69

2015–2016

574

Opptrappingsplan for norsk bestands- og ressursforskning

131

2015–2016

575

Strategi for å styrke rekrutteringen til fiskerinæringen

61

2015–2016

576

Strategi for bruk av alt restråstoff/bipodukt og insentivordning for ilandføring av hele fisken

69

2015–2016

577

Nasjonalitetskrav for eierskap av fartøy under 15 meter

61

2015–2016

608

Utvide statens eierprinsipper for god eierstyring til også å gjelde mål om likestilling

225

2015–2016

609

Jobbe for at minst 40 pst. av selskapene der staten har eierandel, skal ha kvinnelig styreleder

225

2015–2016

614

Jobbe for at ledergrupper i selskapene der staten har eierandel skal bestå av 40 pst. av begge kjønn

225

2015–2016

835

Risikoordning for offentlige anskaffelser

131

2015–2016

919

Implementere forslagene fra Fiskarlaget

61

Til forsiden