Del 4
Særskilde tema

11 Fornye, forenkle og forbetre

Regjeringa byggjer politikken sin på målet om mest mogleg effektiv bruk av fellesskapet sine ressursar. I denne stortingsperioden er det difor lagt vekt på å utvikle støtteordningar, reguleringar og forvaltningsorgan som er enklare, meir målretta og som bidreg til betre gjennomføringskraft i politikken for landbruks- og matsektoren. Under er forenklingar og forbetringar i jordbruksoppgjera, lovverket og landbruks- og matforvaltninga nærare omtalt.

Nokre av tiltaka er under planlegging, mens andre er i gjennomføringsfasen. Departementet arbeider vidare med forenkling av lovar, reglar og støtteordningar og realisering av gevinstane frå den fornya forvaltningsstrukturen.

Forenklingar og forbetringar under jordbruksavtalen

I jordbruksoppgjera i 2014 og 2015 blei det semje om til saman 40 forenklingstiltak. Desse forenklingane er samansett av endringar av regelverk og støtteordningar og å oppheve avgrensingar som hindrar effektiv utnytting av kapasitet i næringa. Det er òg blitt lagt grunnlag for forenklingar under seinare jordbruksoppgjer, jf. kap. 1142 for omtale av det nye forvaltningssystemet for produksjons- og avløysartilskott som blir innført i 2017 med første utbetaling i februar 2018. Døme på andre forenklingar er:

Fjerning av strukturdifferensiering av arealtilskott. Arealtilskottet var fordelt trinnvis med størst sats for dei første dekara med minkande satsar. Dette er no fjerna slik at satsen er lik uavhengig av kor mange dekar bonden har, og at jordbruksarealet kvar enkelt driv vil vere kopla til driftsmessige forhold og ikkje til tilskott. Dette fører mellom anna til at det blir enklare å samarbeide mellom planteprodusentar, samstundes som det gir ein meir effektiv ressursbruk og lettar utbetaling og kontroll av tilskott.

Avvikling av samdriftsregelverket. Tidlegare regelverk innebar mellom anna krav om maksimalt 17 km mellom føretaka, og at maksimalt 5 føretak kunne drive saman i samdrift med ei mjølkekvote på opp til 750 000 liter. Regelverket er no avvikla, og staten legg seg ikkje opp i kva foretaksform bonden velgjer å organisere drifta si i.

Fjerning av skillet mellom vanleg sau og utegangersau. Tidlegare var det ulike tilskottssatsar, men dette er no fjerna. Kor skillet gjekk mellom dei ulike driftsformene, var relativt komplisert for både næringa og forvaltninga.

Forbetring av miljø- og klimasatsinga. Jordbrukspolitikken skal leggjast om i ein meir miljø- og klimavennleg retning. I jordbruksoppgjeret 2017 blei det semje om å styrkje fleire tiltak som skal bidra til å redusere utsleppa per produserte eining og tilpasse produksjonen til eit klima i endring. Jordbruksoppgjeret 2017 innebar ein vesentleg styrking av ordningar som skal bidra til reduserte klimagassutslepp for 2018. Mellom desse er tilskott til drenering, regionale miljøtilskott, tilskott for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg og midlar til forsking og kunnskapsutvikling. Sjølv om det ikkje er mogleg å kvantifisere effektane av tiltaka no, vil desse tiltaka ha ein positiv klimaeffekt, både på kort og lang sikt. Sjå òg omtale under programkategori 15.30.

Forenkling av lovar og reglar

Det blir arbeidd kontinuerleg med modernisering av reguleringa av sektoren. I denne perioden har mellom anna konsesjonsloven, jordloven, odelsloven og reindriftsloven blitt revidert:

Liberalisering av eigedomslovgivinga. Stortinget vedtok i samband med handsaminga av Prop. 92 L (2016–2017) Endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven mv.(konsesjonsplikt, odlingsjord, priskontroll, deling og driveplikt mv.) ei rekkje endringar i eigedomslovgivinga i landbruket. Endringane omfattar mellom anna ei heving av arealgrensene for konsesjonsplikt, buplikt og odlingsjord. Stortinget vedtok òg å oppheve priskontrollen ved overtaking av reine skogeigedommar og ei endring i konsesjonsplikta ved overtaking av ubygde tomter. Endringane fører til forenklingar i regelverket og ei styrking av den private eigedomsretten. Dette inneber mindre ressursbruk for dei næringsdrivande og for forvaltninga. Departementet vil arbeide vidare med å greie ut konsekvensen av ei vidare liberalisering av konsesjonsplikta ut over dei lovmessige endringane som blei vedtekne for reine skogeigedommar, jf. Stortingets oppmodingsvedtak nr. 878 som er referert under programkategori 15.30.

Endringar av reindriftsloven. Regjeringa varslar i Meld. St. 32 (2016–2017) Reindrift Lang tradisjon – unike muligheter at formålsparagrafen i reindriftsloven blir endra slik at økologisk berekraft blir prioritert. Departementet planlegg gradvis innføring av obligatorisk individmerking av rein og legg opp til at reintalet for alle utøvarar blir offentleggjort internt i reindrifta i arbeidet med regelverket. Dette forenklar og effektiviserer teljingane for styresmaktene og for næringa, og legg til rette for betre dokumentasjon av reintal og tap. Den enkelte sine moglegheiter til å planleggje drifta si optimalt, aukar når den har kjennskap til andre sine reintal.

Forenkla forvaltningsstruktur

Regjeringa har forenkla organisasjonsstrukturen i landbruksforvaltninga ved å redusere talet på verksemder under LMD frå sju til fire. Statens landbruksforvaltning og Statens reindriftsforvaltning blei til Landbruksdirektoratet i 2014, mens forskingsinstitutta Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking og Norsk institutt for skog og landskap blei i 2015 til Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Samanslåingane har på kort sikt ført til auka kostnader som mellom anna kjem av etablering av sams IKT-plattform, økonomi- og rekneskapssystem, rapporteringssystem og innkjøpsrutinar, mens dei over tid ventast å gi ei nytte for samfunnet som overgår desse kostnadene. Departementet vil arbeide vidare med å setje den attståande forenklinga ut i livet.

Vidare har talet på nivå og regioner i Mattilsynet blitt redusert. Gjennom omorganiseringane i Mattilsynet har talet på leiarstillingar blitt redusert med 30 pst. Talet på årsverk gjekk ned frå 1 304 til 1 255 frå 2013 til 2016; i den same perioden auka tilsynsproduksjonen målt i talet på rapporterte tilsyn med 31,7 pst.

12 Nasjonal oppfølging av berekraftsmål 2

Landbruks- og matdepartementet har ansvaret for å koordinere den nasjonale oppfølginga av berekraftsmål 2 om å «utrydde svolt, oppnå matsikkerheit og betre ernæring, og fremje berekraftig landbruk». Landbruk omfattar i denne samanhengen all matproduksjon, inkludert fiskeri og havbruk.

Regjeringas mål og bruk av verkemiddel i den nasjonale landbruks- og matpolitikken, helse- og sosialpolitikken og fiskeripolitikken oppfyller i stor grad berekraftsmål 2.

Regjeringa la våren 2017 fram ei ny melding til Stortinget om jordbruksnæringa. Meldinga set ambisiøse mål for jordbrukspolitikken om auka og meir effektiv matproduksjon. Norsk mat skal framleis vere trygg, og den høge standarden for dyrevelferd og dyrehelse skal haldast ved like. Regjeringa legg til grunn at dette skal bidra til å møte forbrukarane og marknaden sine krav til pris, kvalitet og mangfald.

Ernæringsstatusen til innbyggjarane i Noreg er god. Det er likevel utfordringar, primært knytt til ernæringsfattige diettar og mangel på fysisk aktivitet. Regjeringa lanserte nyleg ein ny kostholdshandlingsplan for perioden 2017 – 2021. I planen er det mellom anna tiltak for skolar, barnehagar og helsetenesta. Det offentlege og industrien samarbeider godt om tiltak for betre helse og ernæring.

Miljø- og klimautfordringar må stå sentralt for matsikkerheit i eit berekraftsperspektiv. Landbrukssektoren si evne til å tilpasse seg til klimaendringane i åra som kjem, vil vere avgjerande viktig for å nå delmål 2.4 om berekraftige matproduksjonssystem. Regjeringa har vedteke at Noreg skal redusere utslepp av klimagassar med 40 pst. innan 2030 samanlikna med 1990. Utsleppa frå landbrukssektoren er ein del av denne ambisjonen, og landbruket må bere sin del av utsleppskutta så langt det er mogleg. Matproduksjon er ikkje mogleg utan utslepp av klimagassar, og tiltak for å redusere utsleppa vil bli diskutert som del av dei årlege jordbruksforhandlingane. Regjeringa vil òg arbeide saman med industrien for å kutte utsleppa frå den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien.

Betre ressursutnytting i heile verdikjeda er eit viktig mål for regjeringa, også reduksjon av matsvinn. Matsvinn blir følgt opp under berekraftsmål 12. Ein bransjeavtale om redusert matsvinn blei underteikna 23.6.2017 av fem departement og representantar for alle ledd i matverdikjeda. Avtalen er eit viktig nasjonalt tiltak for å redusere matsvinnet. Den inneber ei felles forplikting om å redusere matsvinnet med 50 pst. innan 2030.

Noreg gir årleg eit bidrag tilsvarande 0,1 pst. av omsetnaden av såvarer i Noreg til Fondet for fordelsdeling under Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressursar for mat og landbruk, og bidreg òg til å ta vare på ville slektningar av kulturplanter. Noreg er part til konvensjonen om biologisk mangfald og Nagoya-protokollen som òg er ein del av den internasjonale ramma for arbeidet med genressursar. Noreg har òg ansvar for Svalbard globale frøhvelv som er eit viktig bidrag til global forvaltning av plantegenetisk mangfald. Noreg vil føre vidare ein aktiv politikk for bevaring og berekraftig bruk av genressursar innan vekster, husdyr og skogstre og samordne arbeidet for å ta vare på ville kulturplanter.

Internasjonal oppfølging

Internasjonalt blir berekraftsmål 2 følgt opp gjennom FAO og WHO sitt arbeid med matsikkerheit, mattryggleik, ernæring og helse. Noreg bidreg til utrydding av svolt og utvikling av landbruk, fiskeri og havbruk i u-land. Over bistandsbudsjettet støttar Noreg fattige i utviklingsland sine moglegheiter til auka inntekter og betre ernæring gjennom verdiskaping i jordbruk, skogbruk og fiskeri og gjennom styrkt forvaltning. Ressursane for matproduksjon må takast vare på. Retten til mat som ein menneskerett, og vektlegging av likestilling er grunnleggjande for norsk bistandspolitikk. Noreg arbeider gjennom WTO for meir rettferdige globale handelssystem for matvarer, irekna avvikling av eksportstøtte.

13 Omtale av klima- og miljørelevante saker

Regjeringas klima- og miljøpolitikk byggjer på at alle samfunnssektorar har eit sjølvstendig ansvar for å leggje miljøomsyn til grunn for aktivitetane sine og for å bidra til at dei nasjonale klima- og miljømåla kan bli nådde. For ein omtale av regjeringas samla klima- og miljørelevante saker, sjå Klima- og miljødepartementets fagproposisjon.

Mangfaldige skogar

I skogbruket står mellom anna arbeidet med skogbruksplanlegging, miljøregistrering i skog (MiS-prosjektet) og Landsskogtakseringa, i tillegg til FoU knytt til skogbruk og biologisk mangfald, sentralt. Årleg blir det produsert om lag 3 mill. kubikkmeter ny daud ved i dei norske skogane, mellom anna som følgje av at hogsten berre er rundt halvparten av tilveksten.

Samarbeid med miljøstyresmaktene om frivillig vern og vidareutvikling av miljøstandardar i skogbruket er to viktige tilnærmingar til å ta vare på naturmangfaldet i skogen.

Landbruks- og matdepartementet gav òg i 2016 støtte til vidare arbeid med MiS-prosjektet, som er eit standardisert og godt dokumentert opplegg for registrering av areal som er spesielt viktige for biologisk mangfald i skog. Det blei løyvd 4,550 mill. kroner til dette arbeidet for 2016. Registreringane gir grunnlag for miljøomsyn i skogbruket og blir i hovudsak utførte saman med andre ressursregistreringar som høyrer med i skogbruksplanane for skogeigedommane.

I 2016 blei det utarbeidd skogbruksplanar med miljøregistreringar (MiS) for om lag 5,2 mill. dekar skog. Med grunnlag i skogbruksplanane tek skogeigarane særlege omsyn til miljøverdiane. Det er til no sett til side om lag 130 000 livsmiljø med eit samla areal på omkring 800 000 dekar. Stortinget vedtok ved handsaminga av Dokument 8:89 S (2013–2014) at det er typesystemet Natur i Norge (NiN) hos Artsdatabanken som skal brukast ved offentleg kartlegging av natur. NiN er eit verktøy for å skildre variasjon i naturen og sikrar mellom anna eit sams omgrepsapparat til nytte ved vurderingar av bruk og vern av natur. Landbruksdirektoratet starta i 2016 arbeidet med å innpasse omgrepsapparatet til NiN i opplegget for MiS.

Verdifulle kulturminne og kulturlandskap

Attgroing, deling og nedbygging av kulturlandskapet er eit trugsmål mot naturmangfaldet, særleg i artsrike naturtypar som slåttemyr, slåttemark og beitelandskap. Landbruket sitt kulturlandskap og verdifulle naturverdiar skal sikrast gjennom eit aktivt landbruk, og det skal bli lagt til rette for at verkemidla i naturmangfaldlova kan verke saman med verkemidla i landbruks- og matpolitikken. Miljøsatsinga i jordbruket er organisert under Nasjonalt miljøprogram, med nasjonale, regionale og lokale tiltakspakkar. I 2016 blei det gjennomført tiltak hos 20 400 føretak for 419 mill. kroner innanfor dei regionale miljøprogramma (RMP) for å redusere erosjon og næringsstoffavrenning, hindre attgroing eller ta vare på verdifulle kulturlandskap og naturtypar. Om lag 58 pst. av dei lokale midlane til Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) blei løyvde til tiltak for å fremje verdiar i jordbrukets kulturlandskap, kulturmiljø, naturmangfald og friluftsliv, mens 33 pst. av midlane gjekk til tiltak for å redusere forureininga av vatn.

Samarbeidet mellom Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljøverndepartementet om ordninga om dei 22 utvalde kulturlandskapa i jordbruket fortset. Den 1.1.2017 tok ei ny forskrift om tilskott til Utvalde kulturlandskap i jordbruket og verdsarvområda Vestnorsk fjordlandskap og Vegaøyan til å gjelde. Dette innebar at dei to ordningane blei slått saman til ei. I Jordbruksavtalen 2017 auka midlane til Verdsarvområda med 2 mill. kroner og midlane til Utvalde kulturlandskap i jordbruket med 2 mill. kroner, slik at det i alt blei avsett 13,5 mill. kroner for 2018.

I 2016 bad Stortinget om at ordninga med Utvalde kulturlandskap i jordbruket skulle utvidast fram mot 2020. Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet gav våren 2017 tilslutning til å peike ut ti nye område basert på forslag frå Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet og Riksantikvaren. Direktorata har òg fått i oppdrag å gjere framlegg om ytterlegare ti område som kan inngå i ordninga i perioden 2018–2020. Det blei gitt ein auke på 12,5 mill. kroner til ordninga over Klima- og miljødepartementets budsjett for 2017.

Beiting i utmark er viktig for å ta vare på kulturlandskapet og for mange plante-, sopp- og dyrearter. Ein større del av tilskotta er dei seinaste åra blitt retta inn mot beiting. Dei ulike dyreslaga har ulik innverknad på naturmangfaldet, og det er difor behov for at både storfe, geit og sau beitar. Det var registrert om lag 2,4 mill. beitedyr i utmark i 2016. Talet på sau på utmarksbeite har variert mellom 1,9 og 2,1 mill. i perioden 2000–2016. Talet på storfe på utmarksbeite har auka frå 230 000 i 2000 til 250 000 i 2016. Ser ein på perioden frå 2000 til 2016, auka talet på beitedyr med 4 pst. Samanlikna med 2014 auka talet med 7,3 pst. Prinsippet om differensiert forvaltning i rovdyrforliket frå 2011 vil påverke utmarksbeite for sau i prioriterte rovdyrområde.

Jordbruket sitt kulturlandskap inneheld eit stort mangfald av kulturminne og kulturmiljø, frå gravhaugar og rydningsrøyser til bygningar, vegfar og steingjerde. Landbruket er ein viktig kulturberar gjennom vidareføring av kunnskap om tradisjonell byggjeskikk, materialbruk og tradisjonell handverkskompetanse, mattradisjonar og andre kulturhistoriske verdiar. Delar av jordbruksdrifta, som til dømes pløying, grøfting og nydyrking, kan utgjere trugsmål mot kulturminne. Dette gjeld spesielt automatisk freda kulturminne, både over og under bakkenivå.

Eit godt samarbeid mellom kulturminnesektoren og landbrukssektoren er avgjerande for å bevare kulturminne i jordbruket. Varetaking av kulturminne er ei prioritering for SMIL- og RMP-midlane, og i tillegg bidreg midlar til Utvalde kulturlandskap i jordbruket til bevaring og bruk av kulturminne.

Genetiske ressursar

Genetiske ressursar er ein vesentleg del av det biologiske grunnlaget for matsikkerheita i verda. Landbruks- og matdepartementet bidreg til bevaring og berekraftig bruk av dei genetiske ressursane i landbruket gjennom internasjonalt og nordisk samarbeid, kontakt med næringsaktørar og tiltak for å stimulere næring, bønder og frivillige aktørar til å ta i bruk dette mangfaldet. For å sikre tilgang av funksjonelle husdyr til klimasoner og produksjonsformer som ein har i dag, og som ein kan få i framtida, er det viktig å ta vare på stor variasjon innanfor og mellom husdyrrasar. Norsk Genressurssenter og Genressursutvalget for husdyr har vurdert dei gamle husdyrrasane i Noreg. Av dei 39 husdyrrasane som er rekna som nasjonale i Noreg er 20 i kategorien Kritisk truga i 2015. Fire av storferasane og tre hesterasar er mellom desse. Ytterlegare 9 rasar blir rekna som Truga. Det er sett i verk tiltak som skal sikre dei truga og kritisk truga rasane for framtida. I 2016 blei det registrert ein auke i talet på dyr for alle dei nasjonale kurasane. Vestlands raudkolle er den einaste som har hatt ein nedgang.

Svalbard globale frøhvelv er etablert av den norske regjeringa for sikker lagring av sikringskopiar av frøa i verdas genbankar. Ved utgangen av 2016 romma frølageret om lag 900 000 sikkerheitskopiar av frø frå 72 institusjonar verda over. I 2015 blei det for første gongen henta frø ut frå frøkvelvet. The International Centre for Agricultural Research in Dry Areas (ICARDA) i Aleppo i Syria bad om å få tilbake 128 boksar med frø dei har lagra på Svalbard. Formålet med uttaket var å dyrke fram nye frø for lagring i nabolanda til Syria og å sende nye friske frø tilbake til Svalbard. Meir enn ein tredel av alt mangfaldet av matplanter som ifølgje FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) ligg lagra i frøsamlingar verda over er sikra i Svalbard globale frøhvelv.

Jordvern

Stortinget handsama jordvernstrategien til regjeringa den 8.12.2015, jf. Innst. 56 S (2015–2016). I oppmodingsvedtak 140 som blei vedteke i samband med handsaminga, fastsette Stortinget det årlege målet for omdisponeringa av dyrka mark til under 4 000 dekar, og bad regjeringa sørgje for at målet blir nådd gradvis innan 2020. For 2016 viser KOSTRA-tala frå Statistisk sentralbyrå (SSB) at det blei omdisponert 6 026 dekar dyrka jord til andre formål enn landbruk.

Talet på dekar godkjent nydyrka mark auka frå 18 139 dekar i 2015 til 21 612 dekar i 2016. I alt blei 964 søknader handsama i 2016. Frå og med 2007 har i gjennomsnitt 16 445 dekar blitt godkjent nydyrka årleg.

Berre 3 pst. av arealet i Noreg er jordbruksareal. I perioden 1999–2016 er det estimert ein reduksjon på vel 5 pst. ifølgje berekningar frå Budsjettnemnda for jordbruket. Denne nedgangen kjem i stor grad av at eit nytt kartgrunnlag gir eit meir oppdatert og meir nøyaktig areal enn tidlegare, men òg av at areal har gått ut av drift i den aktuelle perioden. Godkjend nydyrka areal har sidan 2010 vore meir enn dobbelt så stort som den varige omdisponeringa av dyrka jord, noko som bidreg til å redusere denne nedgangen i totalarealet.

Sjå òg omtale i del 3.

Aktivt friluftsliv

Landbruksareala utgjer ein stor del av arealet i landet og har store verdiar knytte til natur og kulturarv. Skogen, utmarksareala, vegane og stiane i kulturlandskapet er viktige for ferdsel, friluftsliv og grønt reiseliv. Regjeringa la i 2017 fram ein strategi for reiseliv basert på landbruket og reindrifta sine ressursar, Opplevingar for ein kvar smak. Dette er landbruket sitt bidrag til oppfølginga av reiselivsstrategien til regjeringa, Destinasjon Norge. Statskog SF har ei viktig rolle i å leggje til rette for friluftsliv på statsgrunn.

Plantevern

Kjemiske plantevernmiddel kan ha verknader på helse og miljø som ikkje er ønskt. Det blei våren 2016 fastsett ein ny handlingsplan for berekraftig bruk av plantevernmiddel (2016–2020). Handlingsplanen legg mellom anna vekt på auka kunnskap om rett bruk av plantevernmiddel og alternativ til kjemiske plantevernmiddel.

Giftfritt miljø

Tidlegare utsleppsproblem frå gjødselslager og siloar er i stor grad løyst, og fosforbruken i landbruket er langt betre tilpassa plantenes opptak no enn tidlegare. Avrenning av næringsstoff frå jordbruksareala er framleis ei utfordring for vasskvaliteten i utsette vassdrag og kystområde. Mildare vintrar med kortare frostperiodar har bidrege til å auke utfordringa frå avrenning.

I tråd med målet i vassforskrifta om god økologisk tilstand, arbeider landbruksforvaltninga på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå med å følgje opp sektoransvaret, mellom anna ved å setje i verk nødvendige tiltak i landbruket. Forvaltningsplanar for alle vassområda blei godkjente av Klima- og miljødepartementet i 2016 med ny gjennomføringsperiode frå 2018–2021. Det er behov for forsterka innsats mot avrenning frå jordbruket, særleg i utsette vassdrag med mykje jordbruk. Dette følgjast opp med forsterka innsats over miljøverkemidla over jordbruksavtalen.

Økologisk mat

Forbrukarane etterspør i aukande grad økologiske produkt. Økologisk jordbruk har påverka praksis i den konvensjonelle jordbruksdrifta på ulike område. Rettleiing og kompetanseutvikling i heile verdikjeda er viktig for å styrkje økologisk produksjon.

I Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon blei det gjort framlegg om å fjerne det talfesta målet om at 15 pst. av matforbruket og 15 pst. av matproduksjonen skal vere økologisk innan 2020, og at det skal utarbeidast ein strategi for økologisk jordbruk. I Stortingets handsaming av Meld. St. 11 (2016–2017) blei det vedteke at det skal utarbeidast eit nytt mål for økologisk produksjon og forbruk. Strategien og det nye målet skal handsamast av Stortinget. Regjeringa kjem tilbake til Stortinget om dette på eigna måte.

I 2016 utgjorde arealet i økologisk drift om lag 4,5 pst. av det samla jordbruksarealet i Noreg, og 4,8 pst. medrekna karensarealet. Omsetnaden av økologiske matvarer i norsk daglegvarehandel auka med meir enn 24 pst. frå 2015 til 2016. I alt blei det omsett for om lag 2,5 mrd. kroner i 2016 svarande til 1,8 pst. av totalmarknaden.

Stabilt klima

Regjeringa vil nå klimamåla for landbrukssektoren, både jordbruks- og skogsektoren, gjennom iverksetjing av tiltak som følgjer av regjeringsplattforma og klimaforliket.

Klimagassutsleppa frå jordbruket er først og fremst metan og lystgass frå husdyrhald, gjødsling og jordarbeiding. Utsleppa frå norsk jordbruk utgjorde om lag 8,3 pst. av dei samla nasjonale klimagassutsleppa i 2015 (4,5 mill. tonn CO₂-ekvivalentar av i alt 53,9 mill. tonn). Sidan 1990 er utsleppa frå jordbruket reduserte med om lag 5,3 pst. Hovudårsaka til nedgangen er redusert bruk av gjødsel og færre storfe. Skogen og andre areal står for eit høgt netto opptak av CO₂ tilsvarande 24,3 mill. tonn i 2015. Dette er ein auke på 16,6 mill. tonn frå 1990. Optimal utnytting av husdyrgjødsel bidreg til reduserte klimagassutslepp, reduserert behov for mineralgjødsel og betra vassmiljø. Endra jordarbeiding er eit sentralt tiltak innanfor RMP som både reduserer klimagassutsleppa og betrar vassmiljøet. Oppslutninga om miljøvennleg spreiing av husdyrgjødsel som er spesielt innretta mot å redusere utslepp til luft, har auka vesentleg dei seinaste åra.

I dag er det nokre få gardsbaserte biogassanlegg i drift i Noreg. Desse svarer til bruk av om lag 1 pst. av gjødsla. Gjennom Klima- og miljøprogrammet, programma Bionær og EnergiX til Forskingsrådet og bioenergiprogrammet til Innovasjon Noreg, blir det arbeidd aktivt med å utvikle løysingar for å auke biogassproduksjonen og dermed redusere klimagassutsleppa frå norsk jordbruk.

Meir nedbør som følgje av klimaendringar vil kunne vere til skade for avlingar og føre til auka erosjon. Med eit varmare og våtare klima vil dessutan nye sjukdommar og skadegjerarar kunne etablere seg i Noreg. Desse vil kunne gjere stor skade i plantedyrkinga og påverke skog, kulturlandskap og naturmangfald. Eit aukande problem med sjukdom og skadegjerarar kan føre til auka bruk av plantevernmiddel som gir negative verknader på helse og miljø. Generelt ligg Noreg likevel i den delen av Europa der klimaendringane vil kunne føre med seg dei største vinstane for landbruket. Tilpassing av landbruket til klimaendringane er avgjerande for å førebyggje og avgrense skadane frå både ekstremvær og gradvise endringar, samstundes som ein skal kunne oppnå ein mogleg auke i produksjonen som følgje av auka temperatur og lengre vekstsesong. Ein føresetnad for dette er at det blir teke i bruk planter og sortar som kan utnytte auka veksttid. Høgare temperatur og lengre veksttid kan òg gi grunnlag for nye og meir varmekrevjande produksjonar, som til dømes meir haustsådd korn og matkornproduksjon i område der kort veksttid hindrar dette i dag. Lengda på dagen vil likevel vere ein avgrensande faktor utan bruk av kunstig lys, sjølv om ein temperaturauke opnar for ein lengre vekstsesong. Dette vil slå sterkast ut i Nord-Noreg. I område der redusert sommarnedbør ikkje gir underskott på markvatn, vil ein lengre vekstsesong i kombinasjon med auka CO₂-innhald i lufta gi grunnlag for auka tilvekst av skog.

Skog og klima

Netto CO₂-opptak i norske skogar har lege på mellom 26 og 36 mill. tonn CO₂-ekvivalentar årleg dei siste åra. Det høge talet har samanheng med at avverkinga i norske skogar har vore nokså stabil kring 10 mill. kubikkmeter, mens tilveksten stadig har auka. Dei siste åra har avverkinga vore på rundt halvparten av tilveksten. Ut frå ressursgrunnlaget er det mogleg å auke årleg hogstkvantum til om lag 15 mill. m³ tømmer utan at omsynet til det biologiske mangfaldet blir skadelidande. Skogen er den viktigaste råstoffkjelda til bioenergi som kan erstatte fossile utslepp. Auka avverking av fornybart skogråstoff vil mellom anna krevje meir hogst av lauv- og furutre i område med lågare økonomisk avkastingsevne. Mykje av skogen som kan avverkast i dei næraste 40–50 åra ligg i område med manglande vegdekning og vanskelege driftsforhold. Eit lønsamt skogbruk og satsing på bioenergi er avhengig av god infrastruktur tilpassa moderne driftsutstyr.

Regjeringa gjer framlegg om å vidareføre løyvinga på 33 mill. kroner til dei tre tiltaka for auka karbonopptak i skog, respektive tettare planting, gjødsling og planteforedling, for 2018. Klimatiltak i skog vil først ha ein verknad på lang sikt når det gjeld auka nettoopptak av CO₂, med unntak av gjødsling der ein vil sjå resultat allereie etter 10 år. Det er difor vanleg å sjå på den potensielle verknaden i løpet av eit skogomløp, som normalt er på 70–100 år. Frå tiltaket er gjennomført vil verknaden komme gradvis utover i omløpet. Kor stor effekten vil vere i form av auka CO₂-opptak, vil avhenge av kor lenge tiltaka varer og grad av opptrapping. Dei tre tiltaka er estimerte til potensielt å ville medverke til eit årleg auka opptak på 3–3,3 mill. tonn CO₂ i eit langsiktig perspektiv.

Miljø- og samfunnsansvar i offentlege anskaffingar

Landbruks- og matdepartementet har i samsvar med handlingsplanen for miljø- og samfunnsansvar i offentlege anskaffingar, innført eit miljøleiingssystem i departementet. Departementet blei EMAS-registrert i mars 2016. EMAS (Eco Management and Audit Scheme) er EUs frivillige fellesskapsordning for miljøstyring og miljørevisjon. Ordninga starta i 1993 og er eit tilbod til føretak og statlege, fylkeskommunale og kommunale etatar som ønskjer å programfeste mål for å vareta miljøet i produksjon og tenesteyting. Gjennom EØS-avtalen kan òg norske verksemder delta.

I denne samanhengen er departementet særleg oppteke av miljøaspekta knytte til anskaffingar av varer og tenester, transport og forbruk av energi og papir. Til hjelp i dette arbeidet er det utarbeidd ei miljøhandbok og ein mål- og handlingsplan. Tiltaka i handlingsplanen er implementerte.

14 Likestilling

Det er eit uttrykt mål i landbrukspolitikken at kvinner og menn skal ha dei same moglegheitene til å drive næringsverksemd innanfor landbruk og landbruksbaserte næringar. Kvinner kan tilføre nye idear og trekkje inn andre verdiar i drifta, som bidreg til næringsutvikling, nyskaping og eit løft for økonomien. Førebels statistikk for jordbruksverksemdene i 2016 viser om lag 39 000 verksemder med personleg brukar. Av desse var 15,6 pst. kvinner. Tilsvarande tal for delen kvinner var 12,9 pst. i 1999 og 14,4 pst. i 2010. Ved søknad om produksjonstilskott i samband med søknadsomgangen i august 2016 var delen kvinnelege søkjarar om lag 15,4 pst. Sidan det berre er éin person som kan stå oppført som søkjar per føretak gir ikkje denne statistikken nødvendigvis eit rett bilete av ein eventuell ektefelles involvering i drifta av føretaket. Det er difor truleg at det er fleire aktive kvinner i drifta enn det statistikken skulle tilseie. Kvinner driv generelt jordbruksbedrifter med lågare arealstorleik enn menn, og er gjennomgåande noko yngre enn dei mannlege drivarane. Dei siste åra har talet på kvinnelege eigarar auka noko. I 2016 eigde kvinner i følgje Statistisk sentralbyrå (SSB) 26 pst. av alle landbrukseigedommane. Gjennomsnittsalderen for kvinnelege eigarar er høgare enn for menn. Kvinnelege brukarar er i gjennomsnitt 12 år yngre enn alle kvinnelege eigarar. Det kan difor over tid sjå ut til at kvinner i mindre grad tek over jordbruksbedrifter for å drive jordbruk sjølv. Det er i mange samanhengar òg peika på at gardsoverdragingar til kvinner ofte gjeld enker som eig garden i ein overgangsperioden.

Innanfor tradisjonelt jordbruk er kvinnedelen høgast mellom bønder med hestar og/eller geiter og innanfor saueproduksjon. Kvinnedelen er lågast mellom produsentar som driv med storfe, både mjølk/kjøtt og berre mjølk.

Dei siste 10–20 åra har utviklinga av andre landbruksbaserte næringar innanfor mat, reiseliv, omsorgsbaserte tenester og serviceyting generelt vore stor. Utvikling av entreprenørskapsverksemd på desse områda krev ofte annan kompetanse enn den tradisjonelle landbruksfaglege kompetansen. Kvinner er særleg aktive innan desse næringane. Det er vanlegare med høgare utdanning for nye eigarar mellom kvinner enn mellom menn, og i aldersgruppa under 39 år har 48,4 pst. av kvinnene og 18,8 pst. av menn utdanning på universitets- og høgskolenivå.

Kvinner har i fleire år blitt prioriterte ved tildeling av midlar over jordbruksavtalen til investering og bedriftsutvikling i landbruket. Delen kvinnelege mottakarar av investerings- og bedriftsutviklingstilskott er framleis høg, særskild innanfor landbruksbasert næringsutvikling utanom tradisjonelt jord- og skogbruk. Innan landbruksbaserte næringar er delen tilsegn til kvinner uendra frå 2015 til 2016 på 74 pst., mens delen av løyvd beløp gjekk ned frå 84 pst. til 76 pst. Innan tradisjonelt jord- og hagebruk gjekk delen av tilsegn til kvinneretta tiltak opp frå 41 pst. i 2015 til 46 pst. i 2016, mens delen løyvd tilskott auka frå 41 pst. til 49 pst.

Innovasjon Noreg peikar i rapporten sin for 2016 på at årsaka til ein relativt høg del kvinneretta tilsegn innanfor landbruksbaserte næringar kan vere ei medviten satsing på kvinnetiltak med handlingsplaner, godt fungerande nettverk og informasjons- og mobiliseringsarbeid.

Landbruks- og matdepartementet har bedt Innovasjon Noreg om å arbeide vidare for å auke delen kvinner i styrer og leiing for verksemder som tek imot støtte, og å synleggjere statistikk knytt til utviklinga innanfor aktuelle program og tenester. Det blir rapportert på resultatmål og resultatindikatorar som vedkjem kvinner og kvinneretta tiltak. Kvinneretta tiltak er definert som tiltak som primært har kvinner som målgruppe, gir sysselsetjing hovudsakleg for kvinner eller har kvinnelege søkarar.

Dei fylkesvise midlane til rekruttering og kompetansebyggjande tiltak er retta inn mot næringsutøvarar med mål om å bidra til auka verdiskaping i landbruket. Midlane er òg meint nytta til likestillingstiltak i næringa. For 2016 rapporterte fleire fylkeskommunar at midlane mellom anna blei nytta til tilskott til målretta tiltak som til dømes kvinnekonferanse, eigne fagsamlingar for kvinner i skogbruket, fagturar for kvinner innan grøntsektoren og traktorkurs for kvinner.

Arbeid med likestilling i reindrifta i Noreg krev ein samla innsats frå fleire aktørar, både frå det offentlege, næringa sjølv og organisasjonar. I 2015 var det 76 kvinner som var innehavar av sin eigen siidaandel, noko som utgjer 14 pst. av i alt 533 siidaandelar. Hovuddelen er mellom 31 og 50 år. I alt blir 158 årsverk utført av kvinner i reindrifta. Dette er tilsvarande tal som for det førre driftsåret. Av meldingar om reindrift går det fram at kvinner eig 24 pst. av det samla reintalet i Noreg. Avtalepartane er samde om å nytte dei ulike verkemidla som finst for å fremje likestilling i reindrifta. Arbeidet har som mål å oppnå likestilling i eit langsiktig perspektiv, og det er viktig at ein arbeider kontinuerleg med målretta tiltak. Gjennom reindriftsavtalen har reindriftskvinner høve til å søkje om midlar til kvinneretta tiltak. Likeeins kan Norske reindriftsamers landsforbund (NRL) søkje om midlar til utviklingsprosjekt. Det er viktig at NRL legg til rette for fleire kvinner i eigen organisasjon. Dette gjeld både i NRLs styre og i lokallaga. I den samanhengen har avtalepartane blitt samde om at likestillingslova sine prinsipp med kjønnsrepresentasjon ved oppnemning og val skal gjelde som grunnlag for tildeling av støtte til organisasjonen.

Likestilling og mangfald i Landbruks- og matdepartementet

Departementet har over lang tid hatt merksemd på kjønnsbalanse innanfor dei to leiarnivåa og i dei ulike stillingskategoriane. Lønsforskjellen mellom kvinner og menn er små i departementet. I stillingsgruppene rådgivar og førstekonsulent ligg kvinner si løn over menn si. Fleksible arbeidstidsordningar og ordningar for arbeid heimanfrå skal leggje til rette for fleksibilitet i ulike livsfasar for tilsette av begge kjønn ved behov.

Kvinnene utgjer 58 pst. av arbeidsstokken i departementet per 1.1.2017. Kvinnene utgjer eit fleirtal av dei tilsette både i sakshandsamargruppa og i mellomleiargruppa.

I tråd med regjeringas målsetjing om å få flest mogleg i arbeid, òg dei med hol i CVen og andre som har vanskeleg for å komme inn på den ordinære arbeidsmarknaden, har LMD tilsett éin person på arbeidstreningstiltak og éin trainee.

Sjukefråversstatistikken er tal frå heile året, dei andre tala er per 1.1. For omtale av likestilling i dei underliggjande verksemdene, jf. dei respektive årsrapportane. Det er ikkje avdekt barrierar mot likestilling i verksemdene, anten det gjeld kjønn, nedsett funksjonsevne, etnisitet eller religion.

15 Omtale av tilsetjingsvilkår for leiarar i heileigde statlege verksemder

Statskog SF

Staur gård AS

16 Standardiserte nøkkeltal for forvaltningsorgan med særskilde fullmakter

Frå og med statsbudsjettet for 2010 har departementet presentert standardiserte nøkkeltal for forvaltningsorgan med særskilde fullmakter (nettobudsjetterte verksemder) som departementet har ansvaret for i budsjettproposisjonen. Dette gjeld følgjande verksemder:

• Veterinærinstituttet

• Norsk institutt for bioøkonomi

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) blei oppretta 1.7.2015 gjennom ei samanslåing av Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking og Norsk institutt for skog og landskap. Rekneskapstala frå NIBIO i 2015 gjeld difor berre for eit halvår.

Formålet med nøkkeltala er i første rekkje å forbetre kontroll og innsyn frå Stortinget og regjeringa ved å presentere same type informasjon som blir gitt for dei bruttobudsjetterte verksemdene i dei ordinære oppstillingane i statsbudsjettet og statsrekneskapen. Framstillinga er basert på kontantprinsippet for gjeldande budsjettår og rekneskapstala for dei tre siste åra. Nærare omtale av status for den enkelte verksemd går fram av kap. 1137 post 51.

Kort gjennomgang av tabellmaterialet

Tabell 1 under kvart enkelt organ gir ei oversikt over utgifter og inntekter etter art: Formålet med tabellen er å vise verksemdas brutto utgifter og inntekter basert på kontantprinsippet og artsinndelt etter same prinsipp som gjeld for dei bruttobudsjetterte verksemdene.

Tabell 2 under kvart enkelt organ gir ei oversikt over inntekter etter inntektskjelde: Dei fleste nettobudsjetterte verksemder har fleire inntektskjelder og formålet med tabell 2 er å gi ei oversikt over dei ulike inntektskjeldene.

Tabell 3 under kvart enkelt organ gir ei oversikt over verksemdas kontantbehaldning per 31. desember med spesifikasjon av dei formål kontantbehaldningane skal nyttast til: Formålet med tabellane er å vise dei samla overføringane til neste budsjettår og samansetjinga av overføringane.

Veterinærinstituttet

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)