Del 2
Budsjettforslag

5 Nærmere om budsjettforslaget mv.

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner

Programkategori 00.10 Det kongelige hus

Utgifter under programkategori 00.10 fordelt på kapitler

Innledning

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for bevilgningene til Kongehuset. I tillegg til bevilgningene under kap. 1 og kap. 2 blir følgende midler foreslått til kongelige formål i 2022:

Kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen

Post 01 Apanasje

Bevilgningen dekker personlige utgifter for H.M. Kongen og H.M. Dronningen, samt utgifter til drift, vedlikehold og utvikling av private eiendommer.

Det foreslås en bevilgning på 13,4 mill. kroner.

Post 50 Det kongelige hoff

Det kongelige hoff er H.M. Kongens organisasjon, som skal understøtte H.M. Kongen og Kongefamilien. Det kongelige hoff forbereder og legger til rette for Kongefamiliens offisielle virksomhet, og utfører andre nødvendige støttefunksjoner. Bevilgningen dekker Kongehusets utgifter til offisielle oppgaver og driften av Det kongelige hoff, herunder lønnsmidler for alle ansatte. Bevilgningen skal også dekke utgifter til indre vedlikehold, mindre rehabiliteringsprosjekter og utvikling av de statlige kongelige eiendommene Det kongelige slott, Bygdø kongsgård (hovedhuset med sidebygning og park) og Oscarshall slott.

Det kongelige hoff rapporterer gjennom sin årsrapport på bruken av de årlige bevilgningene, der også årsregnskap og revisorberetning fremkommer. Det kongelige hoff beholder disposisjonsretten til utbetalte midler dersom årsregnskapet viser et positivt driftsresultat, og har ansvaret for å dekke et eventuelt negativt årsresultat.

Det kongelige hoff rapporterer gjennom sin årsrapport på hvor mye av de ansattes arbeidstid som medgår til forvaltningsoppgaver, som blant annet innhenting av tilbud og oppfølgning av prosjekter på de private kongelige eiendommene. Større/verdiøkende tiltak på private kongelige eiendommer finansieres av private midler og utføres av eksterne aktører.

Det foreslås å bevilge 228,4 mill. kroner.

Post 51 Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff

På oppdrag fra Justisdepartementet utarbeidet Politidirektoratet en rapport med anbefalinger om sikkerhetstiltak ved de statlige og private kongelige eiendommene. Sikringsprosjektet gjennomføres i regi av Det kongelige hoff. Prosjektet omfatter etablering av både fysiske og elektroniske sikringstiltak. Prosjektet ble første gang omtalt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2014. Kostnadsrammen for sikringsprosjektet ble vedtatt ved behandlingen av statsbudsjettet for 2018. Kostnadsrammen er på 623,8 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2022).

Prioriteringer 2022

I Prop. 1 S (2020–2021) ble det rapportert at sikringsprosjektet ferdigstilles i 2021. Arbeidene i Slottsparken og Dronningparken har vist seg å være utfordrende. Dette skyldes blant annet at ulike forhold under bakkenivå har komplisert og økt omfanget av arbeidene i parkene. Dette har medført økt likviditetsbehov og gjør at prosjektet ferdigstilles i 2022.

Rapport 2020–2021

Bevilgningen gikk i sin helhet til sikringsprosjektet.

Budsjettforslag

Det foreslås å bevilge 57 mill. kroner.

H.M. Kongen kan i 2022 pådra forpliktelser utover bevilgningen for å gjennomføre sikringsprosjektet på de kongelige eiendommer, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen

Post 01 Apanasje

Bevilgningen skal dekke kronprinsparets personlige utgifter, inkludert utgifter til diverse offisielle oppdrag, og til drift, vedlikehold og utvikling av private eiendommer.

Det foreslås å bevilge 11,2 mill. kroner.

Programområde 13 Statsforvaltning og kommunesektoren mv.

Programkategori 13.00 Administrasjon

Utgifter under programkategori 13.00 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.00 fordelt på kapitler

Innledning

Programkategorien omfatter utgifter til drift og administrasjon av Kommunal- og moderniseringsdepartementet og utgifter til felles forsknings- og utredningsoppgaver innenfor departementets fagområder.

Programkategorien omfatter også bevilgninger til enkelte fagområder:

• sikring av departementsbygningene

• arbeidet med nytt regjeringskvartal

• Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS)

• den sentrale arbeidsgiverfunksjonen i staten.

Departementet har ansvaret for sikring av departementsbygningene. Dette omfatter etablering og vedlikehold av sikkerhetstiltak for å opprettholde et forsvarlig sikkerhetsnivå i henhold til sikkerhetsloven og gjelder felles bygningsmasse, fellesområder og utendørsområder. Ansvaret omfatter også regjeringens representasjonsanlegg, men ikke Forsvarsdepartementet og de midlertidige lokalene for Statsministerens kontor.

Departementet har ansvar for arbeidet med nytt regjeringskvartal.

Departementet er etatsstyrer for DSS som leverer fellestjenester til departementene og Statsministerens kontor.

Departementet har ansvaret for den sektorovergripende arbeidsgiverpolitikken i staten. Departementet forvalter statsansatteloven, tjenestetvistloven og karanteneloven med forskrifter. Videre forvalter departementet fullmakten til å forhandle og inngå tariffavtaler med hovedsammenslutningene i staten (LO Stat, Akademikerne, Unio og YS Stat). Den sektorovergripende arbeidsgiverpolitikken angir mål og setter rammer for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret i de statlige virksomhetene.

Mål for programkategorien

1. Statlige virksomheter er kompetente arbeidsgivere med attraktive arbeidsplasser

2. Departementene mottar effektive fellestjenester med riktig kvalitet

3. Et sikkert og effektivt nytt regjeringskvartal

Mål 1 Statlige virksomheter er kompetente arbeidsgivere med attraktive arbeidsplasser

Virksomhetene i staten skal være moderne og attraktive arbeidsgivere som evner å rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere. Strategien for arbeidsgiverpolitikk i staten skal angi retning for politikkutviklingen. Høyere endrings- og omstillingstakt, utfordringer som går på tvers av sektorer og fagområder, effektivisering, økte forventninger fra innbyggerne, digitalisering og ny teknologi kjennetegner samfunnsutviklingen, og får betydning for statens kompetansebehov og medarbeidernes arbeidsoppgaver.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har ansvaret for å støtte og veilede de statlige virksomhetene i utøvelsen av arbeidsgiverrollen. For å styrke arbeidsgiverstøtten i DFØ er det foreslått en bevilgningsøkning på 9,5 mill. kroner, hvorav 3,5 mill. kroner på kap. 500, post 21 og 6 mill. kroner på DFØs kap. 1605, post 01, jf. Finansdepartementets Prop. 1 S (2021–2022).

Implementeringen av arbeidsgiverstrategien i staten legger hovedvekt på at virksomhetene har høy endringskapasitet og gjennomfører gode omstillingsprosesser, møter fremtidens kompetansebehov og har ledere som er kompetente og tydelige i utøvelsen av arbeidsgiverrollen.

Tilrettelegging av utviklingstilbud for ledere og tilbud om kompetanseutvikling for medarbeidere er et prioritert område og et av hovedtemaene i den statlige arbeidsgiverstrategien. DFØ drifter den digitale læringsplattformen som er en sentral del av kompetanseutviklingstilbudet i staten. DFØ har også ansvaret for å støtte og veilede de statlige virksomhetene i utøvelsen av arbeidsgiverrollen. DFØs nettbaserte arbeidsgiverportal formidler informasjon, gir mulighet for virksomhetene til å utveksle erfaring og kunnskap, og gir også tilgang til fagpersoner som kan yte mer skreddersydd støtte.

Lønnsoppgjørene i staten skal gjennomføres i tråd med frontfagsmodellen. Regjeringen arbeider med sikte på at store deler av rammene er delegert til fordeling gjennom lokale forhandlinger og i tråd med lokal lønnspolitikk.

Regelverket som gjelder i staten, skal være tilpasset en moderne statsforvaltning. Foruten inngåelse av hovedtariffavtaler, inngår i dette arbeid med særavtaler og hovedavtalen i staten. Videre inngår regelverksutvikling knyttet til statsansatteloven, tjenestetvistloven og karanteneloven, samt utvikling av administrative bestemmelser og personalpolitiske føringer og retningslinjer som staten som arbeidsgiver har ansvaret for.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet er en pådriver overfor de statlige virksomhetene for gjennomføring av arbeidsgiverpolitiske føringer og beslutninger, for eksempel knyttet til likestilling og ikke-diskriminering, slik som virksomhetenes innsats i inkluderingsdugnaden i staten. Dette arbeidet er nært knyttet til bærekraftsmål 5 og 8, som handler om likestilling mellom kjønnene og anstendig arbeid for alle, herunder også inkludering av ungdom og personer med nedsatt funksjonsevne.

Mål 2 Departementene mottar effektive fellestjenester med riktig kvalitet

Gode og effektive felles administrative tjenester er en forutsetning for at departementene skal kunne ivareta rollen som sekretariat for politisk ledelse. Felles løsninger, samlet kompetanse, standardisering og digitalisering gir sterke fagmiljøer, økt effektivitet og bedre kvalitet i oppgaveutførelsen, samt stordriftsfordeler som kostnadseffektiv drift og forvaltning. Det er derfor viktig å fortsette arbeidet med standardisering, etablering av sterke fagmiljøer og effektiv samhandling i departementsfellesskapet.

Behovet for fortsatt utvikling av felles administrative tjenester går frem av den nye strategien for departementsfellesskapet Gode hver for oss. Best sammen (2021–2025). Den nye strategien har et perspektiv som går ut over fellestjenester, ved også å vektlegge samordnet utvikling og gjennomføring av politikk. Som oppfølging av dette, settes det blant annet i gang forsøk med kjernegrupper som en ny arbeidsform i departementene, kjennetegnet ved at mål og målgrupper er felles på tvers av mange departementer, samordningsbehovet på et høyere nivå og tidshorisonten lengre enn i ordinære tverrdepartementale grupper.

Mål 3 Et sikkert og effektivt nytt regjeringskvartal

I behandlingen av statsbudsjettet for 2021 vedtok Stortinget en kostnadsramme for byggetrinn 1 av nytt regjeringskvartal på 20,5 mrd. kroner (prisnivå per 1. juli 2021), og en oppstartsbevilgning på 1,3 mrd. kroner. Bevilgningen ble vedtatt økt med 550 mill. kroner, til 1 811,7 mill. kroner, i forbindelse med Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2021, jf. Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021 og Innst. 600 S (2020–2021). Årsakene til økt bevilgningsbehov er endret fremdrift av arbeider med kjeller og D-blokk, i tillegg til økt sluttkostnad for forberedende sikkerhetsrelaterte arbeider. Bevilgningsøkningen fører ikke til behov for å endre prosjektets kostnadsramme.

Samfunnsmål og effektmål for prosjektet fremkommer i Meld. St. 21 (2018–2019) og Prop. 1 S (2016–2017). Målprioritet i byggetrinn 1 for nytt regjeringskvartal er kostnad, kvalitet og tid. Kostnad har høyest prioritet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger til grunn tett oppfølging og stram kostnadsstyring av prosjektet. For å sikre best mulig kostnadskontroll, benytter departementet ekstern kompetanse i oppfølging av prosjektet.

Byggearbeidene startet tidlig i 2021, nesten ti år etter terrorangrepet mot regjeringskvartalet. Byggetrinn 1 omfatter Høyblokken, ny A-blokk og ny D-blokk, kjeller og nødvendige sikringstiltak. Byggetrinn 1 inkluderer også et post- og varemottak for departementene. Senteret lokaliseres utenfor Oslo sentrum. Rehabilitering av Høyblokken er godt i gang og arbeidet med kjeller og D-blokken har startet opp.

Det planlegges for at byggetrinn 1 skal være innflyttingsklart fjerde kvartal 2025. Det er besluttet at Statsministerens kontor og Utenriksdepartementet skal plasseres i D-blokken, Justis- og beredskapsdepartementet skal tilbake til Høyblokken, og Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet skal inn i A-blokken. Finansdepartementet blir værende i G-blokken.

Planleggingen av nytt regjeringskvartal foregår med en bred brukermedvirkning. Regjeringskvartalet skal bli en attraktiv, velfungerende og sikker arbeidsplass, som legger til rette for et godt og effektivt departementsfellesskap. Arbeidet organiseres og tilrettelegges slik at arbeidstakere sikres et godt og forsvarlig arbeidsmiljø.

I tråd med omtale av anmodningsvedtak 706, 707 og 708 (2017–2018) i Prop. 1 S (2020–2021), har departementet satt høye miljøkrav til gjennomføringen av prosjektet. Miljømålene er operasjonalisert gjennom sertifisering i henhold til BREEAM-NOR, nivå excellent. Alle tiltakene skal reflektere beste praksis i et livsløpsperspektiv. Et viktig miljøtiltak er effektiv arealbruk, og å bygge kompakt. Det skal brukes holdbare materialer som tre, naturstein og betong. I tillegg vil sjøvannsløsningen for kjøling og oppvarming bidra til miljøeffektivitet. Statsbygg har stilt vilkår i avtalene med entreprenørene om en fossilfri byggeplass for byggetrinn 1. Det er lagt til grunn strenge miljøkrav i alle kontrakter i byggeprosjektet.

22. juli-senteret vil bli etablert i Østre og Vestre paviljong i Høyblokken. Senteret vil bli utvidet med nye lokaler under Johan Nygaardsvolds plass, med en ny inngangspaviljong fra Akersgata. Spor etter terrorangrepet i første etasje i Høyblokken vil bli tatt vare på som dokumentasjon for ettertiden. Etablering av 22. juli-senteret er et eget prosjekt, med Kunnskapsdepartementet som oppdragsgiver, jf. kap. 2445, post 31 og Kunnskapsdepartementets kap. 251, post 01. Både 22. juli-senteret og det nasjonale minnestedet etter 22. juli skal ferdigstilles samtidig som byggetrinn 1. Arbeidene med 22. juli-senteret og det nasjonale minnestedet skjer i dialog med blant annet Nasjonal støttegruppe etter 22. juli og AUF, samt minnefaglige ressurser.

Kunst i offentlige rom (KORO) har etablert et eget kunstprosjekt for nytt regjeringskvartal. Det settes av totalt 89 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2021) til kunstnerisk utsmykning i løpet av byggetrinn 1 (kap. 530, post 36).

Det ble i februar 2021 inngått forlik med arvinger etter kunstner Carl Nesjar og arkitekt Erling Viksjø i tvisten om plasseringen av Fiskerne og Måken i nytt regjeringskvartal. KORO har fått oppdrag om rekuratering av Måken og Fiskerne innenfor rammen av valgt plassering. Arvingene etter Picasso, Viksjø og Nesjar gis mulighet til å uttale seg om detaljutformingen.

Samlede utgifter og utgiftsnivå for nytt regjeringskvartal

Ekstern kvalitetssikrer av byggetrinn 1 anslo at de samlede kostnadene for det totale byggeprosjektet ville ligge på mellom 26,1 mrd. kroner og 36,5 mrd. kroner, i kroneverdi desember 2019. Tabellen nedenfor viser oppdaterte kostnadsanslag og forventet kostnad for ulike deler av nytt regjeringskvartal med vedtatte kostnadsrammer (P85) og forventet kostnad (P50) for de delene av nytt regjeringskvartal der Stortinget har godkjent kostnadsramme.

De samlede kostnadene for alle byggetrinnene i det nye regjeringskvartalet er økt siden den eksterne kvalitetssikringen av byggetrinn 1, til 34,3 mrd. kroner (P50) og 40,7 mrd. kroner (P85). Kostnadene har økt som følge av prisstigning, kostnadsøkning i energiløsningsprosjektet og at forslag til kostnadsramme for 22. juli-senteret er noe høyere enn tidligere anslått. Regjeringen er opptatt av å holde kostnadene for nytt regjeringskvartal så lave som mulig ved bygging av nytt regjeringskvartal, herunder ombygging av Ring 1. Delprosjektene til nytt regjeringskvartal vil styres stramt og ses i sammenheng. Målet om et effektivt og sikkert regjeringskvartal i et langsiktig perspektiv ligger fast.

For ombyggingen av Ring 1 og for byggetrinn 2 og 3, foreligger det ikke eksternt kvalitetssikrede forprosjekt. Disse prosjektene var ikke en del av den eksterne kvalitetssikringen av byggetrinn 1. Likevel anslo kvalitetssikrerne foreløpige kostnadsestimater for disse delprosjektene. Estimatene er beheftet med betydelig usikkerhet. Ettersom dette er foreløpige anslag, hvor forprosjekt ikke er gjennomført, har regjeringen ikke tatt stilling til disse estimatene.

En samfunnsøkonomisk analyse gjennomført av ekstern kvalitetssikrer ved kvalitetssikringen av byggetrinn 1 våren 2020, viser at det er mer samfunnsøkonomisk lønnsomt med full utbygging enn kun å realisere byggetrinn 1, både for prissatte og ikke-prissatte virkninger. Ekstern kvalitetssikrer anslo at P85 for byggetrinn 2 og 3 ville utgjøre 8 955 mill. kroner, mens P50 ble anslått til 7 082 mill. kroner i kroneverdi per 1. juli 2022.

Ekstern kvalitetssikring (KS2) av ombygging av Ring 1 pågår. Det arbeides med sikte på å kunne fremme forslag om oppstart i forbindelse med 2023-budsjettet. En viktig side av arbeidet er å vurdere hvordan kostnadene i prosjektet kan holdes så lave som mulig, samtidig som tilfredsstillende sikkerhet ivaretas for nytt regjeringskvartal.

Fase 1 av sikker teknisk infrastruktur (STI) er ferdigstilt, og prosjektet er nå i sluttoppgjørfasen. Departementets vurdering er at kostnadsrammen vil overholdes for denne delen av regjeringskvartalet.

I tråd med anbefalingene fra ekstern kvalitetssikrer sluttet Stortinget seg til en kostnadsramme for fase 2 av sikker teknisk infrastruktur i 2021-budsjettet.

På grunn av større kompleksitet og vanskeligere grunnforhold enn forutsatt ved oppstart, vedtok Stortinget å øke kostnadsrammen for energiløsningen for nytt regjeringskvartal i forbindelse med behandlingen av Prop. 195 S (2020–2021), jf. Innst. 600 S (2020–2021).

På bakgrunn av varsler om kostnadsøkninger, blant annet på grunn av pandemien, har Kommunal- og moderniseringsdepartementet besluttet kutt på 2,2 mrd. kroner for at byggetrinn 1 skal gjennomføres innenfor fastsatt kostnadsramme. Flere av disse tiltakene, som også ble anbefalt av ekstern kvalitetssikrer ved ferdigstilt forprosjekt, innebærer utsettelse av tiltak som er nødvendig å gjennomføre senere for å opprettholde planlagt funksjonalitet. Det gjelder blant annet utsatt bygging av deler av kjeller, og summerer seg om lag til 1,8 mrd. kroner. Kutt som ikke innebærer utsettelser til senere byggetrinn, men som reduserer samlet omfang av kostnadene, summerer seg til om lag 500 mill. kroner.

For at de totale kostnadene for alle tre byggetrinn skal ligge på kostnadsanslaget i den eksterne kvalitetssikringen av byggetrinn 1, må det gjøres kostnadsreduserende tiltak i alle byggetrinnene. Tiltak som blant annet skal vurderes i byggetrinn 2 og 3 er å nedjustere dekningsgraden for antall arbeidsplasser basert på faktisk tilstedeværelse, og å redusere rehabilitering av bygg som av sikkerhetsgrunner erverves i Møllergata.

Det vises for øvrig til anmodningsvedtak 183 (2020–2021) der muligheten for å nedskalere utbyggingen av nytt regjeringskvartal omtales nærmere, og til omtale av bevilgningsforslagene for nytt regjeringskvartal i 2022, under programkategori 13.30.

Kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for fornying av offentlig sektor, IT-politikk, elektronisk kommunikasjon, bolig- og bygningspolitikk, regional- og distriktspolitikk, økonomiske og juridiske rammebetingelser for kommunesektoren, gjennomføring av valg, planlegging og kart- og geodata, samer og nasjonale minoriteter, oppfølging av bærekraftsmålene, personvern, statlig arbeidsgiverpolitikk, sikkerhet og fellestjenester for departementene, overordnet ansvar for statlige bygg og statsforvalterne samt budsjettet for Kongehuset.

Kommunal- og moderniseringsdepartementets organisering i 2022:

Forstørr bilde

¹ Selskap eid av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (Kommunalbanken, Norid og Electronic Chart Centre AS), uavhengige institusjoner som mottar budsjettmidler over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett (Sametinget og Kongehuset), virksomheter under andre departementer som mottar budsjettmidler og oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, Selskapet for industrivekst, Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og Statens pensjonskasse) og stiftelse med basisfinansiering fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (Design og arkitektur Norge).

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker i hovedsak lønn, husleie og andre faste driftsutgifter i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Bevilgningsendringer:

• 3,5 mill. kroner økning som følge av flytting av departementets driftsutgifter knyttet til valg fra kap. 579, post 01.

• 927 000 kroner økning som følge av at midlene til videre oppfølging av NOU 2007: 13 Den nye sameretten flyttes fra post 21.

• 100 000 kroner økning som følge av overføring av selskapet Electronic Chart Centre AS (ECC) fra Nærings- og fiskeridepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, i forbindelse med at dette selskapet omgjøres til et kategori 3-selskap.

• 167 000 kroner økning som følge av at oppfølgingsansvaret for Design og arkitektur Norge (DOGA) overføres fra Næring- og fiskeridepartementets kap. 900, post 01.

• 398 000 kroner økning som følge av at forventet pensjonspremie til Statens pensjonskasse er økt tilsvarende, jf. nærmere omtale i del I pkt. 4.3.

• 450 000 kroner reduksjon knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale i del I pkt. 4.4.

Det foreslås å bevilge 419,1 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3500, post 01, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Bevilgningen skal dekke departementets behov for kjøp av statistikk, data, utredninger, evalueringer og formidling av kunnskap samt gjennomføring av midlertidige tiltak og prosjekter.

Mål og prioriteringer 2022

• Bidra til et godt grunnlag for utvikling og gjennomføring av regjeringens politikk på departementets ansvarsområde.

Rapport 2020–2021

Bevilgningen ble i hovedsak benyttet til prosjekter innenfor områdene arbeidsgiverpolitikk, effektivisering og fornying, bærekraftsmålene, planlegging og bypolitikk, regional- og distriktspolitikk, bolig- og bygningspolitikk, samer og nasjonale minoriteter og departementslokaler og nytt regjeringskvartal.

Budsjettforslag

Bevilgningsendringer:

• 3,5 mill. kroner økning til å utvikle bedre digitale løsninger for den sentrale arbeidsgiverstøtten i DFØ.

• 8,4 mill. kroner økning som følge av flytting av departementets driftsutgifter knyttet til valg fra kap. 579, post 01.

• 625 000 kroner reduksjon til dekning av Kommunal- og moderniseringsdepartementets andel av Høynivåpanelet for bærekraftig havøkonomi (Havpanelet) som overføres til Utenriksdepartementets kap. 118, post 21.

• 927 000 kroner reduksjon som følge av at midlene til videre oppfølging av NOU 2007: 13 Den nye sameretten flyttes til post 01.

• 1 mill. kroner reduksjon som følge av engangsbevilgning i 2021 knyttet til 10-årsmarkeringen av 22. juli.

• 140 000 kroner reduksjon som følge av at forventet pensjonspremie til Statens pensjonskasse er redusert tilsvarende, jf. nærmere omtale i del I pkt. 4.3.

Det foreslås å bevilge 104,2 mill. kroner.

Post 23 Husleie for fellesarealer m.m.

Bevilgingen dekker husleie for ledige arealer i R5, kapitalkostnader for sikker teknisk infrastruktur – fase 1, utgifter til erstatningslokaler og driftskostnader for ødelagte bygg i regjeringskvartalet.

Det foreslås å bevilge 120,8 mill. kroner.

Post 25 Nytt regjeringskvartal, kan overføres

Mål

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for å realisere målet om et effektivt og sikkert nytt regjeringskvartal, jf. omtale av mål 3 for programkategorien.

Prioriteringer 2022

• Bevilgningen skal dekke innkjøp av faglig bistand og utredninger til departementets arbeid med nytt regjeringskvartal, herunder vurderinger av sikkerhetsspørsmål, gevinstrealisering og prosjektstyring.

• Det er behov for å øke kapasiteten og kompetansen i departementet for å bidra til god styring av et stort og komplekst prosjekt som også omfatter betydelige mengder gradert informasjon.

Rapport 2020–2021

I 2020 ble midlene benyttet til faglig bistand og ferdigstilling av ekstern kvalitetssikring, herunder KS2. I 2021 gikk prosjektet over i gjennomføringsfasen, og har benyttet midler til faglig bistand, herunder prosjektstyring.

Budsjettforslag

Det foreslås å bevilge 4,2 mill. kroner.

Post 27 Sak- og arkivløsning, kan overføres

Mål

DSS arbeider med å innføre en standardløsning for elektronisk saksbehandling og arkivering for departementsfellesskapet. Saksbehandlingen og informasjonshåndteringen i departementsfellesskapet skal være sikrere, mer tidseffektiv og utføres med høyere kvalitet. Drift av departementsfellesskapets sak- og arkivløsning skal være samordnet og mer kostnadseffektiv.

Prioriteringer 2022

• Bevilgningen skal dekke utgifter for Kommunal- og moderniseringsdepartementet og DSS til innføring av ny sak- og arkivløsning for Statsministerens kontor, departementene og DSS.

• Hovedprioriteringene for 2022 er blant annet innføringsaktiviteter i samarbeid med departementene og drift og forvaltning av ny sak- og arkivløsning i henhold til ny forvaltningsmodell.

Rapport 2020–2021

Prosjektet er blitt forsinket og den første piloten er utsatt. Innføring av felles sak- og arkivløsning med overgang til FDs tonivå-plattform (Program for felles IKT) er komplekst og mer krevende enn antatt. Dette gjelder blant annet utvikling for å ivareta tredjepartsløsninger som eksempelvis nasjonale felleskomponenter og regjeringen.no.

Budsjettforslag

Bevilgningen foreslås redusert med totalt 26,4 mill. kroner. Dette inkluderer 22 mill. kroner som overføres til Forsvarsdepartementet for å ivareta Forsvarsdepartementets arbeid med ny sak- og arkivløsning.

Det foreslås å bevilge 39,9 mill. kroner.

Post 50 Forskningsprogrammer

Bevilgningen skal dekke Kommunal- og moderniseringsdepartementets behov for langsiktig kunnskapsoppbygging i regi av Norges Forskningsråd. Bevilgningen blir også brukt til direkte støtte til forskning ved statlige forskningsinstitusjoner, samt satsing for å inkludere klarspråk i jusutdanningen.

Mål

Regjeringen har fastsatt fem mål for Forskningsrådet som er felles for alle departementene:

• Økt vitenskapelig kvalitet.

• Økt verdiskaping i næringslivet.

• Møte store samfunnsutfordringer.

• Et velfungerende forskningssystem.

• God rådgiving.

Prioriteringer 2022

Bevilgningen skal:

• underbygge og gi et godt grunnlag for faglige og politiske beslutninger.

• bidra til at det finnes kompetente forskningsmiljøer innenfor departementets sektoransvar.

Bevilgningen foreslås fordelt på følgende programmer i 2022:

Norges Forskningsråd

• DEMOS (32,7 mill. kroner)

• FORKOMMUNE (3,1 mill. kroner)

• JPI Urbant Europa (2,8 mill. kroner)

• SAMISK (3,5 mill. kroner)

• SAMKUL (3 mill. kroner)

Direkte støtte

• ARENA – senter for europaforskning (1 mill. kroner)

• NTNU – senter for forskningsbasert innovasjon (1 mill. kroner)

• UiO – klart språk i juridisk utdanning og forskning (3 mill. kroner)

• Housing Lab (2,5 mill. kroner)

• Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet – Nasjonalt senter for forskning om bolig og velferd (7,5 mill. kroner)

Rapport 2020–2021

Kunnskapsdepartementet har i samarbeid med departementene og Forskningsrådet utarbeidet et styringssystem for departementenes styring av Forskningsrådet. Samlet måloppnåelse for Forskningsrådets virksomhet i 2020 er omtalt i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2022. Nedenfor rapporteres det for programmene som finansieres over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.

Demokratisk og effektiv styring og forvaltning (DEMOS)

DEMOS er et tiårig program 2015–2025. Prosjektene i DEMOS retter seg spesifikt mot å bygge kompetente forskermiljøer som kan hevde seg internasjonalt. Temaområdene er offentlig sektor, både på statlig, regionalt og kommunalt nivå, og forholdet mellom nivåene. Samlet tildeling til DEMOS i 2021 er 28,8 mill. kroner.

Forskningsrådets program for forskning og innovasjon i kommunesektoren (FORKOMMUNE)

Søknadene ses i sammenheng med andre forskningsprogrammer, som Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) og Forskning og innovasjon i utdanningssektoren (FINNUT). Departementets bidrag er 3,1 mill. kroner i 2021.

Joint Programming Initiative Urban Europe (JPI Urbant Europa)

JPI Urbant Europa er et forsknings- og innovasjonssamarbeid om urbane spørsmål som i dag involverer 20 europeiske land og EU-kommisjonen. Departementets bidrag til JPI Urbant Europa i 2021 er 2,8 mill. kroner.

Samisk forskning (SAMISK)

Programmet samisk forskning III skal fremme forskning av høy kvalitet som er relevant for politikkutvikling, forvaltning og for andre aktører i samfunnet. Målet er å få mer kunnskap om kulturuttrykk, samisk identitet og samfunnsbygging, oppvekst og utdanning, språk, klima og miljø, levekår og befolkningsutvikling. Departementets bidrag er 3,5 mill. kroner i 2021.

Forskning som gjelder nasjonale minoriteter (SAMKUL)

Forskning som gjelder nasjonale minoriteter finansieres gjennom Norges forskningsråds program Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger (SAMKUL). Departementets bidrag er 2,95 mill. kroner i 2021.

Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM)

I perioden 2011–2021 har programmet også omfattet boligspørsmål i en velferdssammenheng. Relevante prosjekter er avsluttet eller i avslutningsfasen, og avslutning finansieres av tidligere overføringer. Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet er tildelt kontrakten for å etablere et nasjonalt senter for forskning om bolig og velferd, som fra 4. kvartal 2021 blir finansiert over samme post.

Housing Lab

Housing Lab forsker på driverne i boligmarkedet, og sammenhenger mellom boligmarkedet, makroøkonomien og finansmarkedene. Senteret har produsert flere forskningsartikler som er publisert i anerkjente tidsskrifter, og flere relevante forskningsprosjekter er under arbeid. Housing Lab er tildelt 2,5 mill. kroner i 2021.

UiO – ph.d. rettsinformatikk

Midlene bidrar til å øke kompetansen om forholdet mellom bygningsrett og digitalisering av byggesaksprosess. Det er tildelt 1,2 mill. kroner i 2021. Departementets finansiering avsluttes i 2021.

UiO – klart språk i juridisk utdanning og forskning

Universitetet i Oslo (UiO) er tildelt 3 mill. kroner i 2021. Formålet er å utvikle klarspråk som fagfelt innenfor jusfaget. En effekt av satsingen skal være at uteksaminerte studenter har utviklet ferdigheter i å skrive klare og forståelige juridiske tekster. Særlig sentralt er kompetanse om hvordan klart regelverk, dvs. lover og forskrifter, utformes.

ARENA – senter for europaforskning

ARENA er tildelt 1 mill. kroner i 2021. Formålet med tilskuddet er å sikre forskning og kompetansebygging på EU og hvordan norsk forvaltning er integrert i den fremvoksende flernivå-forvaltningen i Europa.

NTNU – senter for forskningsbasert innovasjon

Senter for forskningsbasert innovasjon ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er tildelt 1 mill. kroner i 2021. Bevilgningen til Centre for Advanced Structural Analysis (CASA) ved NTNU gjelder forsknings- og utviklingsaktiviteter innen sikkerhet og beskyttelse av bygninger. Arbeidet gir kunnskap og metoder for å kunne utføre beregninger, sette funksjonskrav og dimensjonere konstruksjoner som oppfyller kravene. Arbeidet er viktig for nåværende departementsbygg og det nye regjeringskvartalsprosjektet.

Budsjettforslag

Bevilgningsendringer:

• 15,2 mill. kroner økning som følge av et ettårig kutt i 2021 for å redusere avsetningene i Forskningsrådet.

• 10,9 mill. kroner reduksjon til inndekning av kontingent til norsk deltakelse Horisont Europa (overføres til Kunnskapsdepartementets kap. 288, post 73).

Det foreslås å bevilge 60,1 mill. kroner.

Post 70 Diverse formål, kan overføres, kan nyttes under post 21

Bevilgningen dekker kontingenter og enkeltstående tilskudd med navngitte mottaker, som ikke hører naturlig inn under andre budsjettposter.

Prioriteringer 2022

Bevilgningen skal dekke:

• Norges årlige kontingent for medlemskap i European Institute of Public Administration (EIPA) på om lag 300 000 kroner, European Centre of Employers and Enterprises providing Public Services and Services of general interest (CEEP) på om lag 200 000 kroner og International Hydrographic Organization (IHO) på om lag 1 mill. kroner.

• Utgifter på 1,3 mill. kroner til oppfølging av handlingsplan mot antisemittisme. Midlene skal blant annet benyttes til sikkerhetstiltak og informasjonstiltak ved Jødisk Museum i Trondheim.

• Noen mindre stipendutbetalinger til mastergradsstudenter innenfor økonomi og juss på bolig-, bomiljø- og byggområdet.

• Utgifter til sekretariatet for samordningsrådet for digitalisering ved BuildingSMART Norge. Rådet skal jobbe med å sikre bedre flyt av digitale produktdata i byggenæringen.

Budsjettforslag

Bevilgningsendringer:

• 1,25 mill. kroner økning til sekretariatet for samordningsrådet for digitalisering, overført fra kap. 587, post 22.

Det foreslås å bevilge 4,4 mill. kroner.

Kap. 502 Tariffavtalte avsetninger mv.

Bevilgningene på postene forhandles mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet og hovedsammenslutningene i staten som parter i hovedtariffoppgjøret i det statlige tariffområdet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Bevilgningen er i hovedsak benyttet til anskaffelser i forbindelse med de sentrale partenes satsinger på forsknings-, utviklings- og utredningsoppdrag. Dette er prosjekter eller forsøk hvor begge parter har interesser, blant annet knyttet til statens felles regel- og avtaleverk.

Budsjettforslag

Det foreslås ikke bevilgning for 2022. Dersom partene foretar en avsetning av kompetansemidler ved lønnsoppgjøret per 1. mai 2022, vil forslag til bevilgning bli fremmet i en egen proposisjon.

Post 70 Kompetanseutvikling mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

Bevilgningen er benyttet til å dekke tilskudd til kompetanse- og omstillingsarbeid og skal bidra til å legge til rette for en god praktisering av de tillitsvalgtes medbestemmelse.

Partene i staten besluttet hvilke kompetanseutviklingstiltak som fikk midler i henhold til kriterier i sentralt fastsatte retningslinjer. Hovedsammenslutningene i staten fikk tildelt midler for å legge til rette for at omstillingsprosessene i statlig sektor skjer så smidig og effektivt som mulig.

Budsjettforslag

Det foreslås ikke bevilgning for 2022. Dersom partene foretar en avsetning av kompetansemidler ved lønnsoppgjøret per 1. mai 2022, vil forslag til bevilgning bli fremmet i en egen proposisjon.

Post 71 Opplæring og utvikling av tillitsvalgte

Bevilgningen dekker tilskudd til opplæringstiltak for organisasjonenes tillitsvalgte i staten innenfor blant annet organisasjons- og tillitsvalgtarbeid, miljø- og vernearbeid, sykefravær, medbestemmelse, personalpolitiske spørsmål, omstilling, effektivisering og samfunnsøkonomi m.m.

Bevilgningen er brukt i samsvar med særavtale om opplærings- og utviklingsmidler.

Budsjettforslag

Det foreslås å bevilge 208,7 mill. kroner.

Post 72 (Ny) Pensjonskostnader tjenestemannsorganisasjonene

Arbeids- og sosialdepartementet har startet et arbeid for å modernisere premiesystemet i Statens pensjonskasse (SPK). Som en del av dette arbeidet skal virksomheter som er medlem i SPK betale en aktuarielt beregnet premie (arbeidsgiverandel), slik det gjøres i privat sektor.

Tjenestemannsorganisasjonene betaler ikke arbeidsgiverandel for ansatte som har ulønnet permisjon fra statlig virksomhet for å ha verv eller være ansatt i slik organisasjon. I medhold av permisjonsavtalen betaler organisasjonene kun 2 pst. medlemsinnskudd.

Det foreslås å opprette en egen post for å synliggjøre statens årlige bidrag til tjenestemannsorganisasjonene på pensjonsområdet. Beregninger foretatt av SPK tilsier at ordningen beløper seg til en årlig premiekostnad på om lag 31 mill. kroner.

Budsjettforslag

Bevilgningsendringer:

• 31 mill. kroner i økning som følge av overføring av beregnet årlig premiekostnad fra Arbeids- og sosialdepartementets kap. 612, post 01.

Det foreslås å bevilge 31 mill. kroner.

Kap. 505 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Bevilgningene til boliglånsordningen i Statens pensjonskasse foreslås overført fra Arbeids- og sosialdepartementets kap. 614, post 01, post 70 og post 90 til nytt kap. 505, ny post 01, ny post 70 og ny post 90 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Post 01 (Ny) Driftsutgifter

Bevilgningen gjelder kostnadene til Statens pensjonskasse for å administrere boliglånsordningen, jf. post 90. Hoveddelen av kostnadene blir dekket av lånekundene gjennom betaling av ulike former for gebyr, jf. kap. 3505, post 01.

Budsjettforslag

Det foreslås å bevilge 36 mill. kroner.

Post 70 (Ny) Tap/avskrivninger

Bevilgningen gjelder forventet tap på utlån i Statens pensjonskasse i 2022.

Tap på hovedstol anslås til 1,5 mill. kroner og opparbeidet rentegjeld 0,5 mill. kroner.

Budsjettforslag

Det foreslås å bevilge 2 mill. kroner.

Post 90 (Ny) Utlån, overslagsbevilgning

Bevilgningen skal dekke forventet brutto utlån til boliglån, i tillegg til beregnede opptjente, ikke betalte renter på lånene.

I hovedtariffavtalene i staten fremgår det at boliglån kan ytes med inntil 2,3 mill. kroner.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fastsatt Instruks for forvaltning av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse. Det kan gis lån til følgende medlemmer i Statens pensjonskasse:

• Yrkesaktive medlemmer.

• Dersom det foreligger særskilte grunner, kan Statens pensjonskasse også gi lån til barn som grunnet begge foreldrenes død må flytte fra tjenestebolig.

• Pensjonister, med unntak av pensjonister med pensjon basert på oppsatte rettigheter.

• Statsråder og stortingsrepresentanter.

Lån blir innvilget til kjøp av egen bolig, til refinansiering av boliglån eller til å modernisere/pusse opp egen bolig. Lån blir gitt mot sikkerhet innenfor 80 pst. av markedsverdien til boligen. Lån har en maksimal nedbetalingstid på 30 år, der fem år kan være avdragsfrie.

Forventet hovedstol per 31. desember 2022 anslås til 38 600 mill. kroner. Utestående lån per 31. desember 2022 er forventet å utgjøre 37 400 lån. Det er lagt til grunn et det utbetales 6 300 lån på i gjennomsnittlig 1,8 mill. kroner i 2022. Videre er det gjort vurderinger i forhold til historiske erfaringstall når det gjelder antall søknader, utbetalte lån, antall innfridde lån og gjennomsnittlig utbetalt/innfridd beløp per lån. Det er knyttet usikkerhet til utviklingen i flere av forutsetningene som er lagt til grunn for budsjettforslaget.

Rapport

I 2020 utbetalte Statens pensjonskasse 4 635 lån, som er 46 pst. færre enn i 2019. Den totale utlånsporteføljen gikk ned fra 45,7 mrd. kroner til 39,4 mrd. kroner, en reduksjon på 13,8 pst. fra 2019.

Budsjettforslag

Det foreslås å bevilge 11 400 mill. kroner.

Kap. 3505 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Bevilgningene til boliglånsordningen i Statens pensjonskasse foreslås overført fra Arbeids- og sosialdepartementets kap. 3614, post 01 og post 90 til nytt kap. 3505, ny post 01 og ny post 90 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Post 01 (Ny) Gebyrinntekter, lån

Bevilgningen gjelder innbetaling av gebyrer fra låntagerne i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse i form av termingebyr, etableringsgebyr, purregebyr o.l.

Det foreslås å bevilge 32 mill. kroner.

Post 90 (Ny) Tilbakebetaling av lån

Posten omfatter ordinære og ekstraordinære avdrag, tilbakeføring av beregnet opptjente, men ikke betalte renteinntekter.

Anslaget for 2022 inkluderer 32 mill. kroner i tilbakeføring av beregnet opptjente renter per 1. januar 2022, og 2 mill. kroner i tilbakeføring av tap. Anslaget er basert på en økning i forventet gjennomsnittlig innfridd beløp i forhold til saldert budsjett 2021. Forutsetningen om 650 innfrielser per måned i 2022 innebærer en reduksjon på 50 sammenlignet med saldert budsjett 2021.

Det foreslås å bevilge 10 300 mill. kroner.

Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Bevilgningen til renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse foreslås overført fra Arbeids- og sosialdepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet med uendret kap. 5607, post 80.

Post 80 Renter

Bevilgningen gjelder renteinntekter, og opptjente ikke betalte renter knyttet til boliglånsordningen i Statens pensjonskasse.

Det er i anslaget for 2022 lagt til grunn en økning i utlånsporteføljen, jf. kap. 505, post 90. Det er videre lagt til grunn en effektiv rente eksklusiv gebyrer på 2,0 pst. i 2022.

Det foreslås å bevilge 754 mill. kroner.

Kap. 506 Yrkesskadeforsikring

Bevilgningen til yrkesskadeforsikring foreslås overført fra Arbeids- og sosialdepartementets kap. 615, post 01 til nytt kap. 506, ny post 01 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Post 01 (Ny) Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen gjelder utgifter til yrkesskadeutbetalinger i 2022. Bevilgningen skal også dekke kostnadene til Statens pensjonskasse forvaltningsbedrift for å administrere yrkesskadeordningen, jf. kap. 2470 Statens pensjonskasse under Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

Alle som arbeider i tjeneste for arbeidsgiver, er omfattet av lov om yrkesskadeforsikring. Staten som arbeidsgiver er selvassurandør, men arbeidstakere i staten har de samme rettighetene etter loven som andre arbeidstakere. Arbeidstakere som er omfattet av hovedtariffavtalen i staten, er i tillegg dekket av reglene i avtalen om ytelser ved yrkesskader. Utbetalinger fra disse to regelverkene blir samordnet, slik at arbeidstaker får erstatning etter det regelverket som gir høyest sum. Yrkesskadeordningen omfatter personskader som følge av arbeidsulykker, og sykdommer som følge av påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser. Erstatning skal ytes uten hensyn til om noen har skyld i skaden. Vilkåret er at skaden skjer i arbeid på arbeidsstedet og i arbeidstiden.

Fra 1. januar 1996 er yrkesskadeforsikringen i staten basert på et premiesystem. Dette innebærer at det blir krevd en premie av arbeidsgivere hvert år, som skal dekke kostnadene for de skadene som blir konstatert dette året. Det gjelder også om skaden blir meldt og gjort opp flere år senere. Når Statens pensjonskasse behandler saker der skaden ble konstatert før 1. januar 1996, utbetaler Statens pensjonskasse erstatningen for deretter å kreve summen refundert fra den aktuelle arbeidsgiveren med tillegg av et administrasjonsgebyr. Skader konstaterte etter 1. januar 1996 blir dekket av innbetalt premie.

Etter lov om yrkesskadeforsikring er staten som selvassurandør ansvarlig for en rekke andre grupper som er definerte som arbeidstakere. Dette er grupper som er sysselsatt av staten, men som likevel faller utenfor tjenestemannsloven og hovedtariffavtalen.

I 2020 hadde Statens pensjonskasse utbetalinger til 101 medlemmer i yrkesskadesaker, mot 87 utbetalinger i 2019.

Budsjettforslag

Det foreslås å bevilge 90 mill. kroner. Utgiftsanslaget inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2021 og 2022.

Kap. 3506 Yrkesskadeforsikring

Bevilgningen til yrkesskadeforsikring foreslås overført fra Arbeids- og sosialdepartementets kap. 3615, post 01 til nytt kap. 3506, ny post 01 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Post 01 (Ny) Premieinntekter

Anslaget på posten skal dekke innbetaling av yrkesskadeforsikringspremie fra alle arbeidsgivere som er omfattet av ordningen.

Det foreslås å bevilge 79 mill. kroner.

Kap. 507 Gruppelivsforsikring

Bevilgningen til gruppelivsforsikring foreslås overført fra Arbeids- og sosialdepartementets kap. 616, post 01 til nytt kap. 507, ny post 01 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Post 01 (Ny) Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder erstatningsutbetalinger og kostnadene til Statens pensjonskasse forvaltningsbedrift for å administrere gruppelivsordningen, jf. kap. 2470 Statens pensjonskasse under Arbeids- og sosialdepartementet.

I 2020 ble det utbetalt erstatning i 168 saker med til sammen om lag 175 mill. kroner, mot 159 saker med til sammen 153 mill. kroner i 2019.

Budsjettforslag

Det foreslås å bevilge 187 mill. kroner. Anslaget inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2021 og 2022.

Kap. 3507 Gruppelivsforsikring

Bevilgningen til gruppelivsforsikring foreslås overført fra Arbeids- og sosialdepartementets kap. 3616, post 01 til nytt kap. 3507, ny post 01 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Post 01 (Ny) Premieinntekter

Bevilgningen skal dekke innbetaling av gruppelivspremie for de virksomheter som betaler gruppelivspremie direkte til Statens pensjonskasse.

Det foreslås å bevilge 100 mill. kroner.

Kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker utgifter til lønn og andre driftsutgifter for DSS. I tillegg dekker bevilgningen utgifter til fellestjenester for departementsfellesskapet og Statsministerens kontor.

Mål

Departementene mottar effektive fellestjenester med riktig kvalitet.

Det er et mål at tjenester som leveres til departementsfellesskapet i økende grad digitaliseres.

Prioriteringer 2022

DSS skal:

• videreføre arbeidet med felles sak- og arkivsystem for departementene.

• bidra i arbeidet med program for ny felles IKT-plattform for departementene.

• bidra i arbeidet med nytt regjeringskvartal, herunder nytt kontrollsenter for post og varer.

• utarbeide veileder for informasjonssikkerhet for departementsfellesskapet.

• bidra i oppfølgingen av ny strategi for departementsfellesskapet for perioden 2021–2025.

Rapport 2020–2021

DSS leverte 37 tjenester fordelt på fire tjenesteområder ved utgangen av 2020.

Kapasiteten til IKT-plattformen for departementene er økt for å møte den store økningen av hjemmekontor og videomøter.

DSS har i løpet av 2020 hatt 14 lærlinger. 13 av disse har vært i sikkerhetsfaget og én i IKT-faget. Alle lærlingene som tok fagbrev i 2020 besto fagprøven.

DSS har arbeidet med å følge opp Kommunal- og moderniseringsdepartementets strategi for bedre og mer effektive administrative tjenester i departementsfellesskapet. Ved utgangen av 2020 er det levert 17 nye produkter og tjenester som er utledet av målene i strategien, og det er etablert 14 nye fellesavtaler.

Pandemien har medført at det har det vært en økning av pressekonferanser, allmøter og lyd- og bildesendinger.

Renholdstjenestene er midlertidig styrket for å møte de kravene til renhold som stilles under pandemien. Desinfisering og smitterenhold har i utstrakt grad blitt utført både preventivt og på bestilling i departementenes lokaler.

Budsjettforslag

Bevilgningsendringer:

• Bevilgningen reduseres med 7,8 mill. kroner, som var en engangsbevilgning i 2021 for å dekke økte utgifter i forbindelse med pandemien.

• Bevilgningen reduseres med 11,7 mill. kroner som følge av at forventet pensjonspremie til Statens pensjonskasse er redusert tilsvarende, jf. nærmere omtale i del I pkt. 4.3.

• Bevilgningen reduseres med 100 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale i del I pkt. 4.4.

• Det overføres 5,6 mill. kroner fra Klima- og miljødepartementet for å dekke husleie i Kongens gate.

• Det overføres 4,8 mill. kroner fra Finansdepartementet ved overgang til felles IKT-plattform.

• Det overføres 4 mill. kroner fra Utenriksdepartementet for å ivareta oppgaver innen anskaffelsesområdet.

Det foreslås å bevilge 680 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3510, postene 02 og 03, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke deler av IKT-tjenestene som DSS leverer til departementene på felles IKT-plattform. Standardiserte løsninger som hvert enkelt departement har behov for, skal være obligatoriske og bevilgningsfinansierte.

Det foreslås å bevilge 69,8 mill. kroner.

Post 22 Fellesutgifter

Bevilgningen dekker husleie for fellesareal for departementene, statsforvaltningens avtale med Kopinor (ikke forsvarssektoren) og drifts- og vedlikeholdsavtaler og utviklingskostnader for nettstedet Regjeringen.no.

Mål

DSS skal tilby fleksible, sikre, skalerbare og kostnadseffektive tjenester som ivaretar regjeringen, SMK og departementenes kommunikasjonsbehov.

Prioriteringer 2022

DSS skal sørge for at regjeringen.no er en effektiv, stabil og brukervennlig kommunikasjonskanal.

DSS skal etablere infrastruktur for å innfri de nye kravene til universell utforming.

Rapport 2020–2021

Om lag 109 mill. kroner av utgiftene gikk i 2020 til å dekke husleie, energi og brukeravhengige driftskostnader for fellesarealer i regjeringskvartalet. Til statens avtale med Kopinor, utenom forsvarssektoren, ble det utgiftsført om lag 9,5 mill. kroner. Resterende bevilgning er benyttet til kjøp av tjenester for drift og utvikling av regjeringen.no.

Regjeringen.no gir informasjon om arbeidet til regjeringen og departementene samt formidling av pressekonferanser, reiseråd og informasjon om nasjonale og regionale tiltak i forbindelse med pandemien. Regjeringen.no hadde om lag 32 millioner besøk og 66 millioner sidehenvisninger i 2020.

Budsjettforslag

Bevilgningsendringer:

• Det overføres 1,9 mill. kroner til Kunnskapsdepartementet for å dekke utgifter til husleie for 22. juli-senteret.

Det foreslås å bevilge 139,1 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen skal dekke utgifter til investeringer, vedlikehold, utskifting av utstyr og utviklingskostnader i forbindelse med DSS’ tjenesteleveranser innenfor tjenesteområdene vakt- og resepsjonstjenester, digitale tjenester, fasilitetstjenester og HR-tjenester.

Mål

Infrastruktur som nyttes for tjenesteleveransene til departementene skal vedlikeholdes og utvikles for at tjenestene til departementene kan leveres på en sikker og effektiv måte.

Prioriteringer 2022

Bevilgningen skal benyttes til å gjennomføre vedlikehold og utviklingstiltak som er kritisk for å opprettholde tjenestenivå, og tiltak som kan bidra til effektivisering av DSS sine tjenester.

Rapport 2020–2021

Bevilgningen ble i 2020 blant annet benyttet til modernisering av administrasjon og forbedring av sikkerhet på Windows 10-klienter, alarm- og adgangskontrollanlegget og anskaffelse av elektrisk varebil til logistikk og post. Pandemien gjorde at en del prosjekter ble forskjøvet fra 2020 til 2021. Aktivitetene er startet opp igjen i 2021.

Budsjettforslag

Det foreslås å bevilge 22,2 mill. kroner.

Post 46 Sikringsanlegg og sperresystemer, kan overføres

Bevilgningen dekker deler av utgiftene til vedlikehold av elektroniske sikringsanlegg og sperresystemer i regjeringsbyggene.

Mål

Posten skal bidra til at tekniske sikringssystemer og sperresystemer understøtter felles grunnsikring for departementsbygningene i regjeringsbyggene i henhold til DSS sitt ansvar som er nedfelt i Instruks for arbeidet med forebyggende objekt- og infrastruktursikkerhet for departementsbygningene.

Prioriteringer 2022

Vedlikeholde tekniske sikringstiltak, blant annet oppgradering av kameraovervåking av regjeringsbyggene. Dette gjøres med bakgrunn i tilstandsvurderinger og gjeldende sikkerhetsmål for objekt- og infrastruktursikkerhet i henhold til de skjermingsverdige objektenes/infrastrukturens klassifiseringsgrad.

Rapport 2020–2021

Bevilgningen i 2020 ble i all hovedsak benyttet til investeringer og vedlikehold av elektroniske sikkerhetssystemer og teknisk sikringsutstyr samt vedlikehold av kjøretøysperrer.

Budsjettforslag

Bevilgningsendringer:

• Det overføres 2,5 mill. kroner fra Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet og Barne- og familiedepartementet for å dekke utgifter til oppgradering/vedlikehold av kameraovervåkingssystemet.

Det foreslås å bevilge 11,7 mill. kroner.

Kap. 3510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Post 02 Diverse inntekter

På posten føres i hovedsak betaling for standard- og tilleggstjenester til Høyesterett, Statsbygg og driftsinntekter for Statens servicesenter i Engerdal. Inntekter fra Statsbygg er i hovedsak betaling for støtte fra DSS til prosjektet nytt regjeringskvartal. Beløpets størrelse varierer med arbeidene i prosjektene.

Det foreslås å bevilge 41,2 mill. kroner.

Post 03 Brukerbetaling

På posten føres brukerbetaling for tilleggstjenester til departementene og Statsministerens kontor.

Det foreslås å bevilge 68,3 mill. kroner.

Programkategori 13.25 Statsforvalterne

Utgifter under programkategori 13.25 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.25 fordelt på kapitler

Innledning

Statsforvalteren er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. Statsforvalterens ansvar er fastsatt i instruksen for Statsforvalterne1.

Innen samfunnssikkerhet og beredskap er Statsforvalteren gitt et særskilt ansvar av regjeringen for å samordne dette regionalt2.

Statsforvalternes fellestjenester (STAF) har ansvar for styrings-, drifts- og utviklingsoppgaver innen det administrative området for statsforvalterne. Målet med etableringen er gode administrative tjenester tilpasset fremtidens statsforvaltere.

Mål for programkategorien

1. Nasjonal politikk skal være kjent og iverksatt i fylket

2. Statlige virksomheter på regionalt nivå skal være godt samordnet og legge til rette for gode helhetsløsninger

3. Rettssikkerhet skal være ivaretatt på en enhetlig måte i fylket og på tvers av statsforvalterne

4. Statsforvalteren skal ta de initiativ som finnes påkrevd og holde sentrale myndigheter orientert om tilstanden i fylket og effekten av statlig politikk

Mål 1 Nasjonal politikk skal være kjent og iverksatt i fylket

Statsforvalteren utfører sektoroppgaver på sentrale samfunnsområder på vegne av flere departementer. Departementene har direkte instruksjonsmyndighet overfor statsforvalteren på sine ansvarsområder. Som sektormyndighet skal statsforvalteren gjennom veiledning, dialog og tilsyn med kommunene, fylkeskommunene og andre offentlige og private tjenesteleverandører medvirke til å iverksette nasjonal politikk. Statsforvalteren er en sentral bidragsyter på flere fagområder som understøtter bærekraftsmålene. For å sikre en balansert sosial, økonomisk og miljømessig utvikling skal statsforvalterne bidra til at bærekraftsmålene er godt kommunisert, og til at de ligger til grunn for den kommunale og fylkeskommunale planleggingen.

Arbeids- og sosialdepartementet

Statsforvalteren skal gjennom tilsyn, klagesaksbehandling og tiltak som styrker kompetansen bidra til forsvarlige sosiale tjenester som oppfyller regelverkets krav, og at kommunene ivaretar sitt ansvar for de sosiale tjenestene på en god måte. Statsforvalteren skal bidra til at kommunen foretar individuelle vurderinger i samsvar med lovens formål, og medvirke til god tilgjengelighet til de sosiale tjenestene.

Barne- og familiedepartementet

Statsforvalteren skal bidra til at sårbare barn og unge følges opp og får samordnede kommunale tjenester. Statsforvalteren skal ha god oversikt over situasjonen og utfordringer i det kommunale barnevernet, og følge opp regjeringens mål om økt kvalitet i barnevernstjenestene.

Statsforvalteren skal arbeide med å gjøre innholdet i barnevernsreformen kjent, og bistå kommunene i gjennomføring av ansvarsendringene som følger av reformen som trer i kraft 1. januar 2022.

Statsforvalteren spiller en viktig rolle som kunnskapsformidler, og skal blant annet bidra til at kommunene gjøres kjent med regjeringens Samarbeidsstrategi for barn og ungdom i lavinntektsfamilier (2020–2023).

Statsforvalteren skal aktivt bidra til at kommunene ivaretar sitt ansvar for å avdekke og forebygge vold og overgrep, og at kommunene gjøres kjent med regjeringens Handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner (2021–2024).

Helse- og omsorgsdepartementet

Statsforvalteren skal understøtte målet om gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester. Statsforvalteren har en sentral rolle i gjennomføringen av tiltak i Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre og regjeringens Handlingsplan for rekruttering, fagutvikling og kompetanseheving i de kommunale helse- og omsorgstjenestene og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten (Kompetanseløft 2025). Statsforvalteren skal bidra til å gjennomføre Demensplan 2025, ved å stimulere kommuner og helseforetak til å følge opp satsingsområder og tiltak i planen. Statsforvalteren skal bidra til at pårørendestrategien og handlingsplanen Vi – de pårørende blir kjent og iverksatt i fylket.

Statsforvalteren skal bidra til å gjøre tiltakene i Handlingsplan for allmennlegetjenesten (2020–2024) kjent i fylket, og stimulere til at kommunene tilrettelegger for implementering. Statsforvalteren skal også bidra til å gjøre Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg kjent i sitt embete. Statsforvalteren skal følge opp på utfordringsområdene som fremgår av evalueringen av opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering. Statsforvaltere har viktige oppgaver i å spre kunnskap om innhold og arbeidsmetodikk i omsorgstjenestene og virkemidler for å styrke tjenestene.

Statsforvalteren skal være en sentral pådriver for å styrke det kommunale arbeidet med psykisk helse, rus og vold. Statsforvalterens oppgaver på psykisk helse- og rusområdet er rettet mot kommunenes tjenestetilbud, også i samhandling med spesialisthelsetjenesten. Statsforvalteren skal være pådriver for et styrket og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Statsforvalteren skal følge opp kommunene og andre sentrale aktører på smittevern, og sørge for nødvendig kunnskapsoverføring til kommunale ledere og annet personell i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Statsforvalteren har en sentral rolle i oppfølging av regjeringens strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen.

Justis- og beredskapsdepartementet

Statsforvalteren skal bidra til at arbeidet med kommunal beredskapsplikt tydelig forankres i planer og prosesser etter plan- og bygningsloven. Endringer som følge av det grønne skiftet må vies oppmerksomhet. Den samlede virkemiddelbruken skal vurderes og tilpasses kommunenes behov.

Statsforvalteren er også en viktig støttespiller i arbeidet med sivile beskyttelsestiltak, nærmere bestemt vurdering av trygge oppholdssteder og oppdatering og utarbeidelse av kommunalt planverk for evakuering.

Klima- og miljødepartementet

Statsforvalterne er viktige for iverksettingen av nasjonal klima- og miljøpolitikk. De utøver myndighet og har en rekke oppgaver innenfor naturforvaltning, forurensning og klima. Statsforvalteren skal blant annet bidra til å redusere klimagassutslipp, tilpasse samfunnet til et endret klima og ta vare på naturmangfold gjennom formidling av kunnskap og veiledning av kommunene i samfunns- og arealplanlegging.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Statsforvalteren skal ivareta helhet og effektivitet i areal- og samfunnsplanleggingen, jf. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023. Statsforvalteren skal også bidra til å identifisere tiltak for mer effektive planprosesser og bedre plankvalitet.

Statsforvalterne skal bidra til sosialt bærekraftige lokalsamfunn gjennom å veilede kommunene til å ta boligsosiale hensyn i sin planlegging.

Det er et overordnet nasjonalt mål at kommunene utvikler en bærekraftig og sunn økonomiforvaltning. Statsforvalteren skal fortsette å jobbe aktivt med kommuneøkonomi og prioritere oppfølging av kommuner i ROBEK og andre kommuner i økonomisk ubalanse.

Landbruks- og matdepartementet

Statsforvalteren er statlig sektormyndighet regionalt og er bindeleddet mellom kommunene og staten i gjennomføringen av landbruks- og matpolitikken.

Statsforvalteren bidrar til et bærekraftig skogbruk med konkurransedyktige skog- og trebaserte verdikjeder, og sørger for at regjeringens prioriteringer av skogtiltak i klimasammenheng følges opp.

Statsforvalteren er sentral i iverksetting av jordbrukspolitikken, gjennom forvaltning og dialog med næring, kommuner og regionalt virkemiddelapparat.

Statsforvalteren følger opp og videreformidler kunnskap om jordbrukets samlede klimagassutslipp, bidrag til utslippsreduksjoner og opptak av CO₂.

Statsforvalteren er førstelinjetjeneste for reindriftsnæringen, og gir råd og veiledning for å legge til rette for økt produksjon og lønnsomhet i næringen.

Mål 2 Statlige virksomheter på regionalt nivå skal være godt samordnet og legge til rette for gode helhetsløsninger

Statsforvalteren er det eneste regionale organet med fullmakt til å ta samordningsinitiativ overfor andre statlige etater på samme nivå. Oppgaven er i hovedsak begrunnet ut fra ønsket om en effektiv statsforvaltning og hensynet til brukerne, og handler om statens evne til å realisere nasjonale mål på tvers av nivåer og sektorer, og samordning av statens styring av kommunene.

Barne- og familiedepartementet

Statsforvalteren er pådriver for samarbeid og samordning mellom kommuner, fylkeskommuner, sektorer, tjenester og institusjoner som arbeider for og med barn og unge og deres familier. Statsforvalteren har en viktig rolle i å følge opp kommuner med stor risiko for svikt i tjenestene. Statsforvalteren skal sikre at barnekonvensjonen legges til grunn i dette arbeidet.

Statsforvalteren skal bidra til å identifisere tiltak for å bedre tilbudet til sårbare barn og unge som er blitt særlig rammet av pandemien og smitteverntiltakene.

Justis- og beredskapsdepartementet

Statsforvalteren skal legge til rette for felles arenaer og aktiviteter i samarbeid med andre regionale samfunnssikkerhetsaktører, både offentlige og private, og ved håndtering av uønskede hendelser. Statsforvalteren skal ha klare mål og planer for å følge opp utfordringer og tiltak i det regionale samfunnssikkerhetsarbeidet. Det må planlegges for å håndtere langvarige kriser og mulige samtidige hendelser, for å sikre befolkningen trygghet og velferd.

Klima- og miljødepartementet

I samarbeid med andre statlige aktører bidrar statsforvalteren til at kommunene og næringslivet reduserer sine klimagassutslipp og samfunnets samlede sårbarhet for klimaendringer. Statsforvalteren skal sørge for at klimahensyn ivaretas i alle sektorer. Statsforvalterne skal arbeide for at de statlige planretningslinjene om samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging og om klima- og energiplanlegging og klimatilpasning legges til grunn i kommunale og regionale planprosesser. Statsforvalterne arbeider også for å ivareta miljøhensyn ved konseptvalgutredninger.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Statsforvalteren skal bidra til fremtidsrettet areal- og samfunnsplanlegging gjennom å gi et helhetlig bilde av statens forventninger og krav i planleggingen. Det lokale selvstyret skal vektlegges. Siden 2019 har statsforvalteren samordnet statlige innsigelser til kommunale planer.

Statsforvalteren samordner planlagte statlige tilsyn med kommuner og fylkeskommuner etter kommuneloven kapittel 30.

Kunnskapsdepartementet

Statsforvalteren skal bidra til samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner i arbeidet med bosetting av flyktninger. Enkelte statsforvaltere deltar i Nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger og etablering og nedlegging av mottak samt omsorgssentre. Utvalget ledes av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Statsforvalterne fører tilsyn med kommunenes oppfyllelse av plikter etter integreringsloven og er klageinstans for enkeltvedtak truffet etter introduksjonsloven og integreringsloven med tilhørende forskrifter.

Landbruks- og matdepartementet

Statsforvalteren skal tilrettelegge for samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommuner i gjennomføringen av landbruks- og matpolitikken. I dette arbeidet skal statsforvalterne bidra til at regjeringens oppdaterte jordvernstrategi med nye tiltak og et forsterket jordvernmål blir fulgt opp, legge til rette for at reindriftsinteressene ivaretas i planprosesser og utbyggingssaker og lede beredskapsutvalgene i reindriften.

Mål 3 Rettssikkerhet skal være ivaretatt på en enhetlig måte i fylket og på tvers av statsforvalterne

Statsforvalteren er klagemyndighet for kommunale enkeltvedtak og tilsynsmyndighet etter særlovgivningen. Tilsyn skal sikre at innbyggerne får oppfylt sine rettigheter til nødvendige tjenester. Statsforvalteren skal utføre disse myndighetsoppgavene med mest mulig lik og enhetlig praksis.

Barne- og familiedepartementet

Statsforvalteren skal føre tilsyn med barneverntjenesten, og særlig følge opp kommuner med store utfordringer på barnevernområdet med råd og veiledning og bruk av aktuelle tilsynsvirkemidler. I tillegg skal statsforvalteren føre tilsyn med at kommunene oppfyller pliktene etter krisesenterlova, føre tilsyn med familievernkontorene, behandle oppgaver knyttet til ekteskapslovgivningen, trossamfunnsloven og gravferdsloven.

Justis- og beredskapsdepartementet

Statsforvalteren er lokal vergemålsmyndighet og førstelinje på vergemålsområdet. Det innebærer blant annet saksbehandling knyttet til vergemål, og ansvar for å rekruttere, veilede og føre tilsyn med verger.

Statsforvalteren skal sikre at selvbestemmelse blir ivaretatt, og at det enkelte vergemål er tilpasset den enkeltes behov og ønsker.

Statsforvalteren behandler saker i første instans etter rettshjelploven med tilhørende forskrifter. Statens sivilrettsforvaltning (SRF) er klageinstans og skal, som etatsstyrer av statsforvalterne på rettshjelpsområdet, bidra til å sikre en mest mulig ensartet praksis og god kompetanse på rettsfeltet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Statsforvalteren skal veilede kommuner, folkevalgte og private i kommuneloven og tilhørende forskrifter. Statsforvalteren skal sikre lik forståelse av ny internkontrollbestemmelse i kommuneloven i forbindelse med statsforvalterens tilsynsaktiviteter og veiledning overfor kommunene.

Statsforvalteren behandler saker i første instans og klager over kommunens vedtak etter plan- og bygningsloven. Statsforvalteren skal i sin saksbehandling bidra til å sikre at målene for plan- og bygningspolitikken ivaretas på en best mulig måte. Statsforvalteren skal også informere og veilede kommuner, private parter, næringslivet og eventuelt andre brukere om plan- og bygningslovgivningen.

Klima- og miljødepartementet

Statsforvalterne arbeider med oppfølging av bedrifter og virksomheter innenfor områder der de er forurensningsmyndighet. De sikrer likebehandling og enhetlig praksis slik at konkurransevilkårene for industrien blir tilnærmet like i hele landet. Arbeidet med konsesjonsbehandling og tilsynsaktiviteten er gebyrlagt etter prinsippet om at forurenser betaler.

Landbruks- og matdepartementet

Statsforvalteren sørger for at systemer for kontroll og oppfølging av inntekts- og velferdspolitiske virkemidler blir fulgt, og sikrer likebehandling, rettssikkerhet og kvalitet i lov- og tilskuddsforvaltningen på landbruks- og matområdet.

Statsforvalteren skal ha systemer for internkontroll av tilskudd til reindriftsnæringen, gjennomføre telling av rein, og aktivt følge opp brudd på reindriftsloven og grensereinbeiteloven.

Kulturdepartementet

Gjennom sin rolle som nasjonale myndigheters representant og tilsynsmyndighet på fylkesnivå, skal statsforvalteren følge med og følge opp kommunenes implementering av FNs konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (Convention on the Rights of Persons with Disabilities (CRPD)) i kommunene. Statsforvalterne skal bidra til å utvikle og spre et opplæringstilbud om CRPD, samt bidra inn i opplæringen av kommunene.

Kunnskapsdepartementet

Myndighetsoppgaver knyttet til rettssikkerhet er statsforvalterens viktigste oppgave på barnehage- og grunnopplæringsområdet. Tilsyn, klagebehandling og veiledning er statsforvalterens virkemidler for å sikre at barn og unge får det tilbudet de har rett på.

Mål 4 Statsforvalteren skal ta de initiativ som finnes påkrevd og holde sentrale myndigheter orientert om tilstanden i fylket og effekten av statlig politikk

Statsforvalteren skal virke til beste for fylket ved å ta de initiativ som er påkrevd, og fremme forslag til løsning av oppgaver i den utstrekning statsforvalteren finner det nødvendig eller formålstjenlig. Statsforvalteren skal videre holde regjeringen og sentraladministrasjonen orientert om viktige spørsmål i fylket, og rapportere til sentralt nivå om kommunenes oppfølging av statlige mål og prioriteringer. Statsforvalteren skal formidle informasjon til kommunale, fylkeskommunale og statlige organ om forhold som antas å berøre deres virksomhet.

Helse- og omsorgsdepartementet

Statsforvalteren skal inneha god oversikt over tilstand, utviklingstendens og utviklingsbehov innenfor hele spekteret av helse- og omsorgstjenester og folkehelsearbeidet i fylket. Oversikten skal blant annet omfatte kompetansesituasjonen i tjenestene og samhandling mellom de kommunale tjenestene og spesialisthelsetjenestene, jf. Nasjonal Helse- og sykehusplan (2020–2023). Statsforvaltere skal med grunnlag i oversikt over tilstanden gi råd og veiledning overfor aktører i fylket og nasjonale myndigheter.

Klima- og miljødepartementet

Statsforvalteren formidler klima- og miljødata som grunnlag for beslutninger nasjonalt, regionalt og lokalt. Statsforvalteren gir råd, veiledning og oppfølging til kommunene i klima- og miljøsaker, og bidrar til å spre informasjon om ulike støtte- og tilskuddsordninger. Nasjonale myndigheter blir jevnlig orientert om tilstanden på klima- og miljøområdet i fylkene.

Landbruks- og matdepartementet

Statsforvalteren er kompetansesenter for kommunene på landbruksområdet, og formidler nasjonal politikk og bevisstgjør kommunene på deres rolle og ansvar med vekt på god forvaltning og kontroll av økonomiske og juridiske virkemidler. Statsforvalteren er også reindriftsfaglig kontaktpunkt og bidrar til effektiv og kunnskapsbasert forvaltning av reindriften. Landbruks- og matdepartementet og Landbruksdirektoratet holdes løpende orientert om utviklingen på landbruks- og matområdet regionalt og lokalt.

Kunnskapsdepartementet

På barnehage- og grunnopplæringsområdet har statsforvalterne en sentral oppgave med å støtte, tilrettelegge og stimulere barnehage- og skoleeiere i deres arbeid med lokal kompetanseutvikling. Samarbeid, partnerskap og analysekompetanse er bærende elementer i dette arbeidet. Statsforvalteren skal holde Utdanningsdirektoratet orientert om utviklingen i det lokale kompetansearbeidet og eventuelle utfordringer.

Kap. 525 Statsforvalterne

Statsforvalterne utfører fagoppgaver for 13 departementer og 10 direktorater og tilsyn. Finansiering av fagoppgavene skjer i hovedsak gjennom overføring av midler fra fagkapitler til kap. 525 i tråd med gjeldende finansieringsordning for statsforvalteren.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke ordinære lønns- og driftsutgifter for statsforvalterne og for Statsforvalterens fellestjenester (STAF). Bevilgningen er avgjørende for forsvarlig oppgavegjennomføring i virksomhetene på vegne av 13 departementer.

Statsforvalternes virksomhet støtter opp om arbeidet med de fleste bærekraftsmålene. Særlig viktig er:

• Bærekraftsmål 3 om god helse og livskvalitet. Statsforvalternes tilsyn bidrar til å forebygge svikt og til å øke kvaliteten og sikkerheten i helse- og omsorgstjenester, barnevern og sosiale tjenester.

• Bærekraftsmål 11 om bærekraftige byer og lokalsamfunn. Statsforvalternes arbeid med oppfølging av reguleringssaker, samferdsel og natur- og kulturvern er relevant for å sikre trygge, robuste og bærekraftige byer og lokalsamfunn.

• Bærekraftsmål 16 om fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner. Statsforvalterne sørger gjennom sin rolleutøvelse for sikkert rettsvern og velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer.

Prioriteringer 2022

Arbeids- og sosialdepartementet

Statsforvalteren skal:

• medvirke til god tilgjengelighet til økonomisk rådgivning og øvrig råd og veiledning etter sosialtjenesteloven §17 ved NAV-kontorene.

• bidra til at alle som fyller vilkårene for deltakelse i kvalifiseringsprogrammet får tilbud om program, samt bidra til individuell tilpasning av tiltak i aktivitetsplikten for sosialhjelpsmottakere under 30 år.

• bidra til å styrke barne- og familieperspektivet i de sosiale tjenestene.

• gjennomføre landsomfattende tilsyn med Nav-kontorenes ansvar for å ivareta barns behov ved tildeling av sosiale tjenester.

Barne- og familiedepartementet

Statsforvalteren skal:

• gi veiledning til kommunene om hvordan langsiktige negative konsekvenser av pandemien kan reduseres mest mulig for barn og unge.

• bistå og samarbeide med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet om implementering av ny barnevernlov i det kommunale barnevernet, herunder innføring av kompetansekrav.

• gjennomføre landsomfattende tilsyn med barneverntjenestens ansvar for oppfølging av barn etter omsorgsovertakelse og/eller plassering etter adferdsbestemmelsene i barnevernloven.

• følge opp kompetansestrategien og bidra til å identifisere og motivere barnevernstjenester med behov for kompetanseheving og veiledning.

• etablere og følge opp læringsnettverk i kommunene blant annet på fosterhjemsområdet og drøfte tilstanden og utviklingsbehovet i barnevernstjenestene.

• fortsatt føre tilsyn med kommunenes oppfølging av voldsutsatte i reetableringsfasen og særlig sårbare grupper skal prioriteres.

Helse- og omsorgsdepartementet

Statsforvalteren skal:

• i behandlingen av saker om mulig svikt i tjenestene velge de tilsynsaktivitetene som i størst mulig grad bidrar til økt kvalitet og sikkerhet. Virksomhetens ansvar for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av helselovgivningen skal tydeliggjøres gjennom egenrapportering.

• bidra i utviklingen av en sammenhengende tilsynskjede som gir økt kvalitet og effekt av tilsyn, og som sikrer at det ikke er utilsiktede variasjoner mellom statsforvalterne.

Justis- og beredskapsdepartementet

• Statsforvalteren skal på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet sørge for implementering og oppfølging av læringspunktene etter evalueringer fra pandemihåndteringen på tvers av sektorer, både på regionalt og lokalt nivå.

• Det er også viktig at statsforvalterne bruker denne kunnskapen til å videreutvikle egenberedskapen.

• For de berørte statsforvaltere vil deltagelse i øvelsene Arctic RHEIHN 2022, Barents Rescue 2022 og Cold Respons 2022 kunne gi nyttige innspill til videreutvikling av beredskapsplanene.

• Statsforvalterne skal individtilpasse og digitalisere vergefullmakter, og følge opp verger gjennom opplæring, veiledning og tilsyn.

Klima- og miljødepartementet

Statsforvalteren skal:

• prioritere å bidra til at kommunene tar klima- og miljøhensyn i plansaker.

• sikre fremdrift i prosjekter knyttet til opprydding i forurenset grunn og sjøbunn i prioriterte områder.

• bidra til å ta vare på naturmangfold, blant annet gjennom å formidle relevant kunnskap, fortsette arbeidet med vern av norsk skog og fremme forslag til vern av marine områder.

• prioritere å arbeide for ivaretakelse av klimahensyn i alle sektorer for å bidra til reduserte klimagassutslipp og tilpasning av samfunnet til klimaendringer.

• arbeide med oppfølging av bedrifter og virksomheter innenfor områder der de er forurensningsmyndighet. Arbeidet med risikobasert tilsyn og oppfølging av konsesjonsbehandling skal i 2022 videreføres.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

• For 2022 vil det være viktig å opprettholde statsforvalternes aktivitetsnivå til reduserte administrative kostnader. Effektiviseringskravet i 2022 tilsvarer om lag 10 mill. kroner.

• Statforvalteren skal tilpasse seg til ny budsjettfordelingsmodell, og 2022 er siste året med overgangsordninger.

• Statsforvalterne i Nordland, Vestland og Rogaland skal styrke sitt boligsosiale fagmiljø og sin boligsosiale veiledning av kommunene. Dette er en del av forsøket med overføring av oppgaver fra to regionkontorer i Husbanken.

• Statsforvalterne skal bidra til regionalt samarbeid om de tre innsatsområdene i Nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken – Alle trenger et trygt hjem (2021–2024). Innsatsområdene er at ingen skal være bostedsløse, barn og unge skal ha gode boforhold, og personer med nedsatt funksjonsevne skal på lik linje med andre kunne velge hvor og hvordan de bor.

Kulturdepartementet

• Statsforvalteren skal arbeide for å øke kunnskapen om FNs konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i kommunene.

• Statsforvalteren i Oslo og Viken, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, Statsforvalteren i Rogaland og Statsforvalteren i Trøndelag er piloter i prosjektets første fase og skal i samarbeid med Bufdir implementere FN-konvensjonen i eget embete og hos kommunalt ansatte i forvaltning og tjenester.

Kunnskapsdepartementet

Statsforvalteren skal:

• gjennomføre et nytt felles nasjonalt tilsyn. Dette skal ta for seg hvorvidt kommunene gjennom sin internkontroll sikrer at regelverket for skolemiljø blir etterlevd.

• arbeide forebyggende og systematisk for å sikre at alle elever har et trygt og godt skolemiljø, og at barnehagebarn har et trygt og godt barnehagemiljø.

• sørge for forsvarlig saksbehandlingstid og god kvalitet på vedtakene i håndhevingssakene.

• bidra til god regelverksetterlevelse i sektor også på andre områder, slik som for eksempel spesialpedagogisk hjelp, spesialundervisning og opplæring i og på samisk.

• være tilskuddsforvalter for regional ordning for barnehage, desentralisert ordning for skole, kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis for barnehage og skole.

Landbruks- og matdepartementet

Statsforvalteren skal:

• bidra til at regjeringens oppdaterte jordvernstrategi med nye tiltak og et forsterket jordvernmål blir fulgt opp

• vektlegge arbeidet med tilskuddsforvaltning og kontroll på hele landbruksområdet, der skogbruk og reindrift skal være integrert i arbeidet.

• stimulere til god oppslutning om klima- og miljøtiltakene i jordbruket, implementere ny kunnskap i arbeid med miljøvirkemidlene og bidra til at kunnskap når ut til kommunene og jordbruksnæringen.

• ha etablert og lede beredskapsutvalg i hvert reinbeiteområde, jf. Prop. 189 S (2020–2021) Endringer i statsbudsjettet 2021 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2021/2022).

• i Trøndelag, Nordland og Troms og Finnmark prioritere oppfølgingen av grensereinbeiteloven.

Rapport 2020–2021

Statsforvalterne

• Mange av statsforvalterne har i 2020–2021 gjennomført omfattende flytteprosesser, og noen vil avsluttes i løpet av 2021. I samarbeid med Statsbyggs rådgivningstjeneste er det inngått husleiekontrakter for nye moderne lokaler som over tid vil gi årlig innsparing på ca. 40 mill. kroner.

• I forbindelse med fylkesmannsreformen besluttet regjeringen en gevinstrealiseringsplan for statsforvalterne på det administrative området for perioden 2020-2026. Det er i henhold til planen så langt realisert innsparinger på 12 mill. kroner.

• Statsforvalteren i Oslo og Viken (SFOV) har over tid hatt utfordringer med å holde restansetallene på Statens helsetilsyns område på et tilfredsstillende nivå. Dette ble forsterket av koronapandemien. I løpet av april 2021 ble det derfor opprettet et eget prosjekt under ledelse av Statens helsetilsyn, for å bidra til en varig løsning på restanseutfordringene når det gjelder tilsynssaker og rettighetsklager knyttet til helse- og omsorgstjenesten. Statens helsetilsyn er tildelt en bevilgning på inntil 5 mill. kroner til dette formålet over kap. 525 post 01. Primo august 2021 er mer enn halvparten av rettighetsklagene behandlet, og ca. en femtedel av tilsynssakene.

• De fleste statsforvalterne og Statsforvalterens fellestjenester melder om et stort mindreforbruk grunnet pandemien. Dette skyldes i særlig grad lavere reiseaktivitet, færre fysiske arrangementer og begrenset utadrettet aktivitet. Pandemien har i stor grad påvirket tilsynsaktiviteten i 2020, og mange tilsyn har blitt utsatt eller gjennomført digitalt.

• Statsforvalterne har fra pandemien startet utført et godt arbeid for å få kommunene til å opprettholde tjenestetilbudet til barn og unge så langt det er tilrådelig ut fra smittesituasjonen.

• Barnevernet er definert som en samfunnskritisk tjeneste, og det var derfor viktig med tett oppfølging av kommunene for å opprettholde virksomheten. Dette har vært en positiv erfaring, og vil bli videreført så lenge det er behov.

• Tross de endrede forholdene, evnet statsforvalterne å gjennomføre like mange tilsyn med barneverninstitusjonene i 2020 som i 2019, og fikk ned restansene av tilsynssaker og klagesaker. Av rapporteringen fra statsforvalterne går det frem at det er mangler i planlegging, gjennomføring og avslutning av undersøkelsene og i barnevernets dokumentasjon av arbeidet.

• Funnene viser videre et mangefasettert bilde av hvordan barns og unges ulike behov har blitt ivaretatt, og hvordan barneverninstitusjonene har respondert på pandemien.

• Helsetilsynet vurderer at det er alvorlig at det konstateres lovbrudd i en stor andel av tilsynssakene. Helsetilsynet startet derfor i 2020 et utviklingsprosjekt om tilsynssaker på sosial- og barnevernområdet. Prosjektet vil blant annet utvikle ulike tilnærmingsmåter i tilsynssakene.

• Statsforvalterne har i stor grad gjennomført oppdraget på landbruks- og matområdet. Digitale fagsamlinger har vært en effektiv og etterspurt måte å gjennomføre dialogen med kommunene på, og har gitt mulighet for flere og kortere samlinger. Statsforvalterens arbeid innen kontroll har også i stor grad vært mulig å gjennomføre digitalt.

• For nærmere rapportering vises det til de respektive fagdepartementenes fagproposisjoner.

Figuren nedenfor viser utgifter på kap. 525 Statsforvalterne, post 01 i 2020 fordelt på departementsområder.

Forstørr bilde

Administrative utgifter er fordelt likt på departementene etter deres relative størrelse. I kategorien «Andre» inngår Forsvarsdepartementet, Kulturdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet og Utenriksdepartementet.

Statsforvalterens fellestjenester

• Statsforvalterens fellestjenester (STAF) har modernisert IKT-infrastrukturen betydelig for å høyne informasjonssikkerheten, både med økt linjekapasitet og med utstyr som er tilpasset bedre sikkerhet.

• STAF etablerte i 2020 et prosjekt for å gjennomføre navneendringen fra fylkesmann til statsforvalter i alle underliggende systemer, og dette omfattende arbeidet fortsatte inn i 2021.

Budsjettforslag

Bevilgningsendringer:

• Bevilgningen økes med 14,3 mill. kroner som følge av forsøk med overføring av oppgaver fra Husbanken til tre statsforvalterembeter. Forsøket trådte i kraft 1. september 2021 og vil vare i tre år.

• Det overføres 1,2 mill. kroner fra Justis- og beredskapsdepartementet som skal dekke kostnader til etablering av en tilsynsenhet hos èn statsforvalter og til gjennomføring av tilsyn med omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak fra 1. juli 2022, jf. omtale i Prop. 1 S (2021–2022) for Justis- og beredskapsdepartementet.

• Bevilgningen økes med 8,4 mill. kroner som følge av at bevilgningen til statsforvalterens oppdrag med videreføring av kommunereformen flyttes fra kap. 571, post 21.

• Det overføres 1,8 mill. kroner fra Kunnskapsdepartementet for å dekke kostnader til ny tolkelov, jf. omtale i Prop. 1 S (2021–2022) for Kunnskapsdepartementet.

• I tråd med gevinstrealiseringsplan som følge av ny geografisk inndeling av embetetene og effektivisering av det administrative området reduseres bevilgningen med 1 mill. kroner.

• Som følge av feil tolkning av trygderegelverket i NAV-sakene fikk statsforvalteren økt sakstilfang, og statsforvalteren ble midlertidig styrket med tre årsverk i 2020 og 2021. Som følge av dette nedjusteres bevilgningen med 1,6 mill. kroner i 2022.

• Regjeringen har satt i gang et arbeid med mer effektive leiekontrakter for statlige virksomheter. Bevilgningen reduseres med 3,4 mill. kroner som en konsekvens av nye leiekontrakter i 2022.

• Det foreslås 33,9 mill. kroner i reduksjon som følge av at forventet pensjonspremie til Statens pensjonskasse er redusert tilsvarende, jf. nærmere omtale i del I pkt. 4.3.

• Det er lagt inn 2,8 mill. kroner i reduksjon knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale i del I pkt. 4.4.

Det foreslås å bevilge 1 925,3 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3525, post 02, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for tidsbegrensede oppgaver for statsforvalteren som er finansiert av departementer, direktorat, tilsyn og andre virksomheter. Dette gjelder blant annet handlingsplaner og prosjekter av ulik karakter. Midlene inntektsføres på kap. 3525, post 01, og utgiftsføres på post 21 når utgiftene påløper.

Bevilgningsendringer:

• Det foreslås 0,5 mill. kroner i reduksjon som følge av at forventet pensjonspremie til Statens pensjonskasse er redusert tilsvarende, jf. nærmere omtale i del I pkt. 4.3

Det foreslås å bevilge 179,9 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3525, post 01, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 3525 Statsforvalterne

Post 01 Inntekter ved oppdrag

På posten føres inntekter fra andre som gir oppdrag eller prosjekter til statsforvalteren og Statsforvalterens fellestjenester (STAF). Midlene gis fra departementer, direktorater, tilsyn eller andre virksomheter.

Det foreslås å bevilge 179,9 mill. kroner.

Post 02 Diverse inntekter

På posten føres refusjoner av ordinære driftsutgifter på kap. 525, post 01 som kan gjelde andre statsforvaltere, andre statlige virksomheter eller andre virksomheter og organisasjoner.

Programkategori 13.30 Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning

Utgifter under programkategori 13.30 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.30 fordelt på kapitler

Innledning

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for statens bygge- og eiendomspolitikk i sivil sektor. Departementet har ansvar for regler og retningslinjer for hvordan statens byggeprosjekter og leie av lokaler skal gjennomføres. I statlig sivil sektor er det et potensial for en mer samlet tilnærming til byggeprosjekter, eiendomsforvaltning og leie av lokaler. Regjeringen la høsten 2021 frem en helhetlig strategi for bygg og eiendom. Denne omtales nærmere i del 1.

I byggeprosjekter der Statsbygg er byggherre, koordinerer departementet den budsjettmessige oppfølgingen av prosjektene fra oppstart til ferdigstilling. I 2022 foreslår regjeringen å starte byggingen av Ocean Space Centre, Blått bygg ved Nord Universitet, Samisk videregående skole og reindriftsskole og Beaivváš samisk nasjonalteater, 22. juli-senteret og rehabilitering av Nationaltheatret. I tillegg pågår det syv byggeprosjekter der Stortinget har godkjent kostnadsrammene, jf. vedlegg 2.

Departementet skal legge til rette for at Statsbygg kan forvalte og utvikle eiendommene på en god måte. Statsbygg forvalter en stor andel av statens eiendomsmasse og bistår andre statlige virksomheter i utredning av lokalbehov og ved leie av lokaler i markedet.

Det pågår flere tiltak for økt kostnadseffektivitet i bygge- og eiendomsvirksomheten i statlig sivil sektor. Et eksempel er statens leieutgifter til kontorlokaler i markedet, som i dag utgjør om lag 6 mrd. kroner. Det er et mål å redusere disse utgiftene med 15 pst. innen 2029. Bruk av Statsbygg som rådgiver og koordinering og standardisering av statens leieforhold har allerede gitt staten store reduksjoner i leieutgifter.

Statsbygg har gjennomført en rekke digitaliserings- og automatiseringstiltak for å effektivisere driften, jf. bærekraftsmål 9.4 som blant annet handler om å oppgradere infrastruktur, mer effektiv bruk av ressursene og miljøvennlige teknologiformer. I 2020 er det jobbet videre med å vurdere hvordan standardisering og systematisering kan bidra til å redusere kostnadene i byggeprosjekter og til lavere livssykluskostnader. Det er sannsynlig at pandemien vil føre til endringer i arbeidsformer og arealbehov i staten. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil derfor utrede konsekvensene og vurdere tiltak for mer kostnadseffektive statlige lokaler etter pandemien.

Flere av bærekraftsmålene er relevante for bygge- og eiendomsvirksomheten. Det gjelder blant annet mål 7 om ren energi til alle, 8 om anstendig arbeid og økonomisk vekst, 9 om industri, innovasjon og infrastruktur, 11 om bærekraftige byer og lokalsamfunn, 12 om ansvarlig forbruk og produksjon og 13 om å stoppe klimaendringene. Bærekraftsmålene reflekteres i Statsbyggs nye strategiske mål for 2021–2025 og skal være retningsgivende for bygge- og eiendomspolitikken i statlig sivil sektor.

Stortinget har sluttet seg til Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030, hvor det er utarbeidet felles klima- og miljøambisjoner for bygg og eiendommer i statlig sivil sektor, jf, bærekraftsmål 11, 12 og 13.

Statsbyggs virksomhet er påvirket av pandemien og aktivitetsnivået for prosjektporteføljen har i perioder vært vesentlig redusert. De økonomiske konsekvensene av pandemien er på nåværende tidspunkt vanskelig å estimere. I tillegg har svekket norsk kronekurs hatt en kostnadsmessig negativ effekt på flere av byggeprosjektene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere redegjørelse om de økonomiske konsekvensene.

Stortinget bevilget i 2020 en tiltakspakke på Statsbyggs område for å holde aktiviteten oppe. Midlene ble benyttet til forsering av vedlikeholdstiltak i hele landet, inkludert Svalbard. Tiltakspakken har også bidratt til grønne investeringer gjennom blant annet etablering av solceller og flere ladepunkter for elbil.

Deler av byggenæringen har utfordringer med useriøse aktører. Statsbygg samarbeider med næringen for å etablere rutiner og verktøy for å forebygge og avdekke brudd på regelverk og seriøsitetskrav. Staten skal tiltrekke seg seriøse leverandører. Statsbygg skal ta initiativ til å etablere et samarbeidsforum for offentlige byggherrer for en mer koordinert innsats mot arbeidslivskriminalitet, jf. regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet. Tiltaket skal bidra til økt samordning, informasjonsdeling og kompetanse i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet, jf. bærekraftsmål 8.

Mål for programkategorien

1. Statlige virksomheter har effektive lokaler som støtter virksomhetenes formål

2. Statlig eiendomsforvaltning er verdibevarende, bærekraftig og effektiv

Mål 1 Statlige virksomheter har effektive lokaler som støtter virksomhetenes formål

Lokaler er en viktig innsatsfaktor og skal være tilpasset virksomhetenes formål og funksjon. For at statlige virksomheter skal levere effektive tjenester med høy kvalitet, må lokalene være formålstjenlige, funksjonelle og attraktive. Det er viktig å utvikle statens lokaler på en måte som tilfredsstiller behovene på kort og lang sikt.

Innenfor egen sektor skal departementene styrke styringen av den samlede eiendomsporteføljen. Samtidig skal Statsbygg bidra til å øke funksjonalitet, fleksibilitet og attraktivitet i statlige eiendommer. Dette vil redusere ressursbruken og behovet for nybygg. Databasen Statens lokaler er et godt verktøy for analyser og porteføljestyring. Statsbygg anbefalte gjenbruk av eksisterende bygningsmasse i om lag 90 pst. av utredningsoppdragene i 2020, jf. bærekraftsmål 12 om ansvarlig forbruk og produksjon.

I 2020 inngikk staten ni nye leiekontrakter med Statsbygg som rådgiver. Disse ga en samlet reduksjon i leieutgifter for staten på 364,5 mill. kroner i nåverdi, beregnet for kontraktenes levetid på ti år. Staten skal utnytte arealene bedre, og ikke betale en høyere leie enn nødvendig. Selv om utviklingen går i riktig retning, må staten arbeide aktivt for å redusere kostnadene. Departementene og Statsbygg skal derfor jevnlig gjennomgå porteføljen av lokaler som leies i markedet. Videre vil Kommunal- og moderniseringsdepartementet be Statsbygg om å utarbeide en veileder og mal for leie av lokaler i markedet innen utgangen av 2022.

I kontraktene stilles det også tydelige krav til klimafotavtrykk og seriøsitet, jf. bærekraftsmål 8 om anstendig arbeid og økonomisk vekst og mål 13 om å stoppe klimaendringene.

Staten avhender fast eiendom der det statlige behovet bortfaller og det ikke er andre tungtveiende grunner for statlig eierskap. I 2020 solgte Statsbygg eiendommer for om lag 2,5 mrd. kroner.

Statsbygg har de siste fem årene (2016–2020) ferdigstilt 76 byggeprosjekter til en sluttkostnad tilsvarende 98 pst. av samlet styringsramme. Dette innebærer sluttkostnader på porteføljenivå som er 2,66 mrd. kroner under kostnadsrammer fastsatt av Stortinget. I 2020 pågikk det 38 byggeprosjekter i tidligfase og 53 prosjekter i gjennomføringsfase, der 15 ble ferdigstilt. De største var nytt nasjonalmuseum og Agder fengsel. Sistnevnte ble ferdigstilt til om lag 1 mrd. kroner under vedtatt kostnadsramme.

Målt mot minstekrav i byggteknisk forskrift ble klimagassutslippene for byggeprosjekter i 2020 redusert med 36 pst., jf. bærekraftsmål 13. Beregningen inkluderer utslipp fra materialer og fra energi i drift over byggenes normerte livsløp på 60 år. Etter utslippsreduserende tiltak lå det samlede klimagassutslippet for byggeprosjekter i byggefase i 2020 på 15,4 kg CO₂-ekvivalenter per kvm per år.

Målrettet arbeid med sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) og seriøsitet, jf. bærekraftsmål 8, har bidratt til en tryggere og mer seriøs næring. Skadefrekvensen viser 5,9 fraværsskader per million arbeidede timer i 2020. Det er en økning på 0,8 fra 2019. Seriøsitetsarbeidet er høyt prioritert, og samarbeidsavtalen med Skatteetaten har resultert i innbetalte restanser på skatter og avgifter på i underkant av 30 mill. kroner i 2020.

Ved å stille krav til konsulenter, prosjekterende og entreprenører i statens anbudskonkurranser, er Statsbygg en pådriver for digitalisering og innovasjon, jf. bærekraftsmål 9 om industri, innovasjon og infrastruktur. Det pågår flere digitaliseringsprosjekter for å effektivisere arbeidsprosesser, øke kvalitet på leveranser, bedre sikkerhet og redusere klimabelastning. Arbeidet med å etablere digitale modeller av alle bygg er godt i gang. Innføring av skyløsninger for felles energioppfølgingssystem, felles bygningsautomasjonssystem og felles system for lagring og tilgjengeliggjøring av dokumentasjon for byggene er også startet. Statsbygg arbeider også med å innføre verktøyet SIMBA, for digital kontroll av krav som skal bidra til å effektivisere byggeprosessene.

Mål 2 Statlig eiendomsforvaltning er verdibevarende, bærekraftig og effektiv

Statsbygg er største eiendomsforvalter i statlig sivil sektor. Eiendomsforvaltningen omfatter forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygninger og eiendommer som inngår i den statlige husleieordningen. I tillegg forvalter Statsbygg de statlige kongelige eiendommene under kap. 531 Eiendommer til kongelige formål og kulturhistoriske eiendommer under kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen.

Føringene og kravene som er stilt til Statsbyggs eiendomsforvaltning vurderes som godt ivaretatt i 2020. Det ble gjennomført vedlikeholdstiltak for 1 050,7 mill. kroner. Vedlikeholdet utgjorde 366 kroner per kvm for eiendommer i husleieordningen. Statsbygg har en godt vedlikeholdt eiendomsportefølje, med unntak av fengselsporteføljen og de kulturhistoriske eiendommene.

Fengselseiendommene ble overført til Statsbygg i 2009. I perioden 2009–2020 er det gjennomført vedlikeholdstiltak for om lag 2 207 mill. kroner på fengselseiendommene. Vedlikeholdet har redusert risikoen for uønsket stenging av soningsplasser. Arbeidet med utskifting av gammel og utrangert bygningsmasse bidrar til bedre sikkerhets- og soningsforhold og mer effektiv drift. Det er imidlertid fortsatt et betydelig vedlikeholdsetterslep i porteføljen, og arbeidet vil fortsette i 2022.

Statsbygg forvalter om lag 140 vernede bygg og eiendommer klassifisert som kulturhistoriske eiendommer. De fleste av disse eiendommene budsjetteres på kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen. Forvaltning, drift og vedlikehold utføres i nært samarbeid med vernemyndigheter, jf. bærekraftsmål 11.4 om å styrke innsatsen for å verne om og sikre verdens kultur- og naturarv. I 2020 er forvaltningsplaner for de kulturhistoriske eiendommene fullført. I tillegg er det utarbeidet fem forvaltningsplaner for utlandseiendommer med spesielt høy arkitektonisk og kulturhistorisk verdi. Arbeidet vil fortsette i 2022.

I 2020 er et gjennomført tilstandsanalyser for 20 pst. av det bygningsarealet Statsbygg forvalter. Dette er i samsvar med langtidsplanen. Tilstandsanalysene er et viktig underlag for utviklings- og vedlikeholdsplaner på eiendommene.

I 2019 og 2020 har Statsbygg kartlagt potensielle ENØK-tiltak for totalt 500 000 kvm av eiendomsmassen. Videre er potensialet for produksjon av solenergi på takflater i bygningsporteføljen kartlagt, jf. bærekraftsmål 7.2 om innen 2030 å øke andelen fornybar energi i verdens samlede energibruk betydelig. Som et eksempel er det etablert solceller på taket til nytt logistikkbygg ved Det kongelige slott.

Statsbygg er i rute med å oppnå at eiendommene, unntatt fengslene, skal være universelt utformet innen 2025, jf. bærekraftsmål 9.1 om blant annet å utvikle bærekraftig og solid infrastruktur med likeverdig tilgang for alle.

Statsbygg reduserte driftskostnader per kvm fra 90 til 80 kroner og økte forvaltningsareal per driftsårsverk fra 2019 til 2020, i tråd med departementets krav. En av hovedårsakene til reduserte driftskostnader var lavere aktivitet som følge av pandemien. Driftskostnadene per kvm har hatt en reell nedgang på 4,7 pst. for perioden 2017–2020. Forvaltningsareal per driftsårsverk har økt fra 9 513 kvm i 2019 til 9 805 kvm i 2020. I perioden 2017–2020 er eiendomsdriften effektivisert ved at forvaltningsareal per driftsårsverk har økt med 43 pst. Departementets krav til reduksjon i energibruk ble også innfridd. I tillegg er CO₂-utslipp fra eiendommene redusert med 23 pst. sammenliknet med 2019, i hovedsak på grunn av pandemien. Andelen lokalprodusert fornybar energi er økende og utgjorde 2,5 pst. av samlet forbruk i 2020.

Innføring av skyløsninger for energioppfølgings- og bygningsautomasjon er startet. Dette krever oppgradering av byggenes tekniske infrastruktur, økt spesialisering og ny kompetanse. De digitale systemene gir enklere oppfølging av tekniske systemer på eiendommene og mer effektiv oppfølging av energibruken. Våren 2021 tok Statsbygg i bruk et nytt lagringssystem for dokumentasjon, tegninger og modeller, som gjør det enklere å finne frem korrekt bygningsinformasjon.

Statsbygg bruker droner ved inspeksjon av bygningsmassen. Det gir bedre kvalitet på inspeksjonene, effektiviserer eiendomsdriften og reduserer risikoen for personskader.

I 2020 hadde Statsbygg ti lærlinger. Åtte var lærlinger i byggdrifterfaget og har hatt sin læretid på eiendommene. Fem av disse tok fagbrev i 2020.

Kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Bevilgningene på kapitlet gjelder byggeprosjekter hvor Statsbygg er byggherre, mens oppdragsgiverne har ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold av bygningene etter at de er ferdigstilt.

Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

I 2020 ble bevilgningen benyttet til å videreføre prosjektering av Tromsø Museum ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, prosjektering av rehabilitering av Nationaltheatret, Ocean Space Centre og campussamlingen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

I 2022 videreføres forprosjektet for campussamlingen ved NTNU. Det foreslås å bevilge 336 mill. kroner.

Post 31 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres

Posten dekker midler til oppstart av nye byggeprosjekter utenfor husleieordningen.

Det foreslås å bevilge 450 mill. kroner til oppstart av Ocean Space Center. Prosjektet forventes ferdigstilt 2. halvår 2028, innenfor en kostnadsramme på 4 302 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2022).

For ytterligere omtale av prosjektet, se Prop. 1 S (2021–2022) for Nærings- og fiskeridepartementet.

Post 33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres

Posten dekker midler til videreføring av byggeprosjekter som Stortinget tidligere har vedtatt å starte opp. Bevilgningen skal sikre optimal fremdrift i prosjekter under oppføring.

Prioriteringer 2022

Tabellen nedenfor viser prosjekter på kap. 530 hvor bygging videreføres i 2022:

Statsbygg kan fordele midlene på posten mellom de ulike prosjektene, avhengig av fremdrift og likviditetsbehov for det enkelte prosjekt i 2022.

Da Stortinget behandlet Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, vedtok Stortinget en kostnadsramme for bygging av nytt livsvitenskapsbygg på 5 677 mill. kroner, i prisnivå per 1. juli 2018, jf. Innst. 16 (2017–2018). Regjeringen orienterte Stortinget i Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet om krevende grunnforhold på tomten, og at kostnadsrammen var presset. Regjeringen varslet samtidig kostnadsreduserende tiltak.

Arbeidet med nytt livsvitenskapsbygg ble høsten 2020 stanset for å gjennomføre kostnadsreduserende tiltak. Et av tiltakene regjeringen nå foreslår er å inkludere Klinikk for Laboratoriemedisin ved Oslo Universitetssykehus i prosjektet. Regjeringen foreslår derfor å øke kostnadsrammen for prosjektet til 11 974 mill. kroner, i prisnivå per 1. juli 2022. Prosjektet er forventet ferdigstilt 2. halvår 2026. For ytterligere omtale av prosjektet, vises det til Prop. 1 S (2021–2022) for Kunnskapsdepartementet og Prop. 1 S (2021–2022) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Det tas sikte på at prosjektet blir del av statens husleieordning. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om de budsjettmessige konsekvensene dette medfører.

Rapport 2020–2021

I 2020 ble det regnskapsført 2 262,5 mill. kroner på posten. De største prosjektene var Campus Ås og nytt livsvitenskapsbygg ved Universitetet i Oslo. Samlokaliseringsprosjektet for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Veterinærinstituttet på Campus Ås ble ferdigstilt høsten 2021.

Budsjettforslag

Det foreslås å bevilge 1 281,6 mill. kroner.

Post 34 Statens eiendom på Adamstuen, kan overføres

Som en følge av samlokalisering av virksomheter i nye bygg ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås, blir lokalene som NMBU, Veterinærinstituttet og Mattilsynet tidligere har benyttet på Adamstuen i Oslo, fraflyttet i 2021. Statsbygg er gitt i oppdrag å selge eiendommene, jf. omtale under kap. 5447 Salg av eiendom utenfor statens forretningsdrift.

Det foreslås ingen bevilgning i 2022.

Post 36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres

Posten inneholder midler til kunstnerisk utsmykking i statlige bygg under oppføring, også for byggeprosjekter på kap. 2445 Statsbygg. Bevilgningen disponeres av Kunst i offentlige rom (KORO) som gjennomfører prosjektene. Kostnader til kunstnerisk utsmykking tas ikke inn i grunnlaget for husleieberegningen.

Det foreslås å bevilge 33,4 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på posten gjelder de tilfeller der Statsbygg gis i oppdrag å prosjektere og anskaffe brukerutstyr til byggeprosjektene. Det inkluderer også brukerutstyr til byggeprosjekter på kap. 2445 Statsbygg. Et brukerutstyrsprosjekt er et separat prosjekt, ikke del av byggeprosjektet. Oppdragsdepartementet er ansvarlig for gjennomføring av brukerutstyrsprosjektet, også i de tilfeller Statsbygg bistår i anskaffelsene.

Prioriteringer 2022

Bevilgningene til brukerutstyr foreslås videreført med 48 mill. kroner til nytt livsvitenskapsbygg og 25 mill. kroner til Vikingtidsmuseet, begge ved UiO, 60 mill. kroner til fagskole for brann- og redningspersonell og 28,8 mill. kroner til campussamlingen ved NTNU. I tillegg foreslås det 50 mill. kroner til brukerutstyr for Ocean Space Center og 3 mill. kroner til rehabilitering av Nationaltheatret, samt 13,8 mill. kroner til Campus Ås og Nasjonalmuseet. For ytterligere omtale av prosjektene, vises det til Prop. 1 S (2021–2022) for Kunnskapsdepartementet, Prop. 1 S (2021–2022) for Justis- og beredskapsdepartementet, Prop. 1 S (2021–2022) for Nærings- og fiskeridepartementet og Prop. 1 S (2021–2022) for Kulturdepartementet.

Da Stortinget behandlet Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf. Innst. 16 S (2020–2021), vedtok Stortinget en kostnadsramme for brukerutstyrsprosjektet for fagskole for brann- og redningspersonell på 109,4 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2021). Det er ikke mulig å gjennomføre prosjektet innenfor den vedtatte kostnadsrammen. Årsaken er i hovedsak høyere entreprisekostnader. Regjeringen foreslår derfor å øke kostnadsrammen til 138,1 mill. kroner, i prisnivå per 1. juli 2022.

Rapport 2020–2021

I 2020 ble midlene benyttet til brukerutstyr til det nye nasjonalmuseet i Oslo, til Campus Ås og nytt livsvitenskapsbygg ved UiO. Det ble også brukt midler til prosjektering av brukerutstyr til Nationaltheatret, Vikingtidsmuseet, campussamlingen ved NTNU, Ocean Space Centre og nytt regjeringskvartal. Brukerutstyrsprosjektet ved NMBU på Ås ble ferdigstilt i 2021.

Budsjettforslag

Det foreslås å bevilge 228,6 mill. kroner.

Kap. 531 Eiendommer til kongelige formål

H.M. Kongen har disposisjonsrett til Det kongelige slott, hovedhuset på Bygdø kongsgård med sidebygning og park, Oscarshall slott, Stiftsgården i Trondheim og Gamlehaugen i Bergen. Ved Stiftsgården og Gamlehaugen har Statsbygg ansvaret for bygninger, interiør og utendørsanlegg. Ved eiendommene i Oslo har Statsbygg ansvaret for ytre vedlikehold, tekniske installasjoner og større vedlikeholdsarbeider, mens Det kongelige hoff har ansvaret for innvendig vedlikehold og parkanlegg. Eiendommene representerer store kulturhistoriske verdier. Det kongelige hoff og Statsbygg har et nært samarbeid med Riksantikvaren om eiendommene.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av de statlige kongelige eiendommene, som H.M. Kongen har disposisjonsrett til. Dette skjer i nært samarbeid med Det kongelige hoff.

Det foreslås å bevilge 29,6 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen dekker bygningsmessige arbeider av investeringsmessig karakter.

I 2022 vil bygningsmessige rehabiliteringstiltak på Stiftsgården, Gamlehaugen og ved Det kongelige slott bli prioritert, samt å ferdigstille rehabiliteringen av Ridehallen i Stallbygningen ved Det kongelige slott.

I 2020 ble midlene hovedsakelig benyttet til nytt logistikkbygg ved Det kongelige slott, rehabilitering av vinduer og fasader ved Gamlehaugen i Bergen og rehabilitering av Stallbygningen ved Det kongelige slott. Logistikkbygget ble ferdigstilt i 2021.

Det foreslås å bevilge 38,5 mill. kroner.

Kap. 532 Utvikling av Fornebuområdet

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen har gått til Statsbyggs driftsutgifter i etterbruksprosjektet på Fornebu.

Staten har, som stor eiendomsbesitter på den tidligere hovedflyplassen på Fornebu i Bærum kommune, deltatt i utviklingen av området til boligformål, næringsvirksomhet, offentlige formål og rekreasjon. Utbyggingen av infrastruktur og opparbeidelse av grøntområder på Fornebu skjer i samarbeid mellom staten og Oslo kommune som tidligere grunneiere. Statens oppgaver er i all hovedsak gjennomført.

Det foreslås ingen bevilgning i 2022.

Kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen

Kapitlet omfatter Statsbyggs forvaltning av kulturhistoriske eiendommer utenfor den statlige husleieordningen. Samlet bygningsareal er om lag 32 000 kvm og inkluderer Håkonshallen og Rosenkrantztårnet på Bergenhus festning, Munkholmen, Austråttborgen, Grotten, Bjørgan prestegård, statens eiendommer etter Røros kobberverk, Villa Stenersen, Klemenskirken, Stavern fort på Citadelløya, Sjømennenes minnehall, fjell- og ødestuer og Bygdø kongsgård.

Statsbygg skal utøve faglig godt vedlikehold av eiendommene i nært samarbeid med vernemyndighetene. Det er konstatert betydelig vedlikeholdsetterslep ved flere av eiendommene. Statsbygg utarbeider løpende tilstandsanalyser og har en plan for en bærekraftig kulturminnefaglig sikring av porteføljen i en 10-års periode (2020–2029). Det er fra 2019 avsatt 35 mill. kroner årlig til ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen, jf. Prop. 1 S (2018–2019).

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av bygningsmassen.

I 2020 ble det utført vedlikeholdstiltak ved blant annet Bergenhus Håkonshallen, Munkholmen, Jotkajavre fjellstue, Sjømennenes minnehall i Stavern og Bygdø kongsgård.

Det foreslås å bevilge 22,7 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 3533, post 02, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen dekker ekstraordinært vedlikehold på eiendommene.

Prioriteringer 2022

I 2022 foreslås det en bevilgning på 35 mill. kroner til å videreføre ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen. Universell utforming ved Håkonshallen samt rehabilitering av bygningsmassen på Bygdø kongsgård, ved Villa Stenersen og statens eiendommer på Røros videreføres i 2022.

Videre foreslås det 178,5 mill. kroner til å ferdigstille det nasjonale minnestedet etter 22. juli ved Utøyakaia i Hole kommune. Ved Stortingets behandling av Prop. 195 S (2020–2021) ble det vedtatt en kostnadsramme for prosjektet på 715,5 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2022), jf. Innst. 600 S (2020–2021). Minnestedet forventes ferdigstilt første halvår 2022.

Rapport 2020–2021

I 2020 utførte Statsbygg ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen, blant annet på Bergenhus Rosenkrantztårnet, statens eiendommer på Røros, rehabilitering av bygningsmassen på Bygdø kongsgård, Villa Stenersen og Munkholmen.

Budsjettforslag

Samlet foreslås det å bevilge 213,5 mill. kroner.

Kap. 3533 Eiendommer utenfor husleieordningen

Post 02 Diverse inntekter

På posten føres i hovedsak inntekter fra parkering ved Bygdø kongsgård.

Det foreslås å bevilge 2,6 mill. kroner.

Kap. 2445 Statsbygg

Statsbygg er organisert som en forvaltningsbedrift og forvalter 2,9 mill. kvm bygningsmasse, fordelt på 2 271 bygninger. Virksomheten har 845 årsverk, fordelt på hovedkontoret i Oslo og fire lokalkontorer og driftspersonale på eiendommene.

Kap. 2445 Statsbygg inneholder både drifts- og investeringsbudsjett. Post 24 Driftsresultat er driftsinntekter fratrukket driftskostnader og kapitalkostnader, samt bevegelser til og fra reguleringsfondet. Investeringsbudsjettet, postene 30 til 49, inneholder bevilgninger til prosjektering, bygging og kjøp av eiendom.

For å synliggjøre kostnaden ved binding av kapital i statens eiendommer bedre, ble all kapital i Statsbygg gjort rentebærende med virkning fra 1. januar 2021. Fra 2022 settes rentesatsen på Statsbyggs rentebærende kapital fast til 3,5 pst. I tillegg vil byggelånsrentene, dvs. renter som påløper i byggefasen, balanseføres. Endringen medfører at Statsbyggs rentebelastning øker fra om lag 700 mill. kroner i 2021 til om lag 1 585 mill. kroner i 2022. Den økte rentebelastningen medfører tilsvarende justering av post 24 Driftsresultat. Omleggingen holdes budsjettnøytral.

Byggeprosjektene blir finansiert etter to ulike modeller, ordinære og brukerfinansierte byggeprosjekter. Ordinære byggeprosjekter fremmes for Stortinget med forslag til kostnadsramme for hvert enkelt prosjekt og mulighet for hel eller delvis husleiekompensasjon for brukeren. Kostnadsrammene for prosjektene blir beregnet med basis i gjennomført forprosjekt og fastsatt på et nivå som innebærer at man med 85 pst. sannsynlighet skal klare å holde dem.

Investeringen for brukerfinansierte byggeprosjekter finansieres gjennom husleie som dekkes innenfor brukerens eksisterende økonomiske ramme. Disse prosjektene blir behandlet etter forenklede prosedyrer i tråd med egen fullmakt fra Stortinget, jf. forslag til romertallsvedtak.

Statsbygg har ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold av alle byggeprosjekter under kap. 2445 Statsbygg, etter at de er ferdigstilt. Norges idrettshøyskole vil fra 2022 inngå i statens husleieordning og forvaltes av Statsbygg. Dette påvirker ikke Statsbyggs driftsresultat (kap. 2445, post 24).

Post 24 Driftsresultat

Driftsbudsjettet til Statsbygg skal dekke alle utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av eiendommene, samt avskrivninger og renter.

Underpost 24.1 Driftsinntekter

Inntektene består i hovedsak av husleie. Husleien dekker forvaltning, drift, vedlikehold av eiendommene, avskrivninger og avkastning på investert kapital. I tillegg regnskapsføres netto inntekter fra salg av eiendom, fakturerte rådgivningstjenester og inntekter fra andre oppdrag på denne underposten.

Underpost 24.2 Driftsutgifter

Driftsutgiftene består i hovedsak av forvaltning, drift og vedlikehold av eiendomsmassen samt administrasjon og lønn.

Underpost 24.3 Avskrivninger

Alle eiendeler blir avskrevet lineært. Normal avskrivningstid for nybygg er 60 år. Tekniske anlegg og andre særskilte bygningskomponenter har kortere avskrivningstid. Avskrivningene føres som en driftsutgift i Statsbygg og utlignes av en tilsvarende inntekt på kap. 5491 Avskrivninger på statens kapital i statens forretningsdrift, post 30 Avskrivninger, for å vise statens totale kostnader basert på kontantprinsippet.

Underpost 24.4 Renter av statens kapital

Forslaget til bevilgning er i samsvar med retningslinjer for utregning av renter i statlige forvaltningsbedrifter. Rentene føres som en driftsutgift i Statsbygg, og motsvares av en tilsvarende inntekt på kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift, post 80 Renter av statens faste kapital.

Underpost 24.5 Til investeringsformål

Posten gjelder avsetning til investeringsformål. Posten benyttes når investeringer utover bevilgning finansieres fra driften, som eksempelvis kjøp av eiendom.

Underpost 24.6 Til reguleringsfondet

Reguleringsfondets formål er å utjevne variasjoner i driftsinntekter og -utgifter mellom år. Fondet skal også dekke utgifter ved skadetilfeller på eiendommene. For at fondet skal virke etter hensikten, er det viktig å holde det på et tilstrekkelig nivå. Regjeringen har besluttet at Statsbyggs reguleringsfond over tid bør være på et nivå tilsvarende omlag 1 pst. av balansen. Ved utgangen av 2020 utgjorde reguleringsfondet 2 265 mill. kroner, mens balansen var om lag 51 mrd. kroner.

Departementet kan godkjenne overskridelse av årlige bevilgninger på investeringspostene ved bruk av midler fra fondet. Det gjelder både tilførsel av likviditet for å holde optimal fremdrift i byggeprosjekter under arbeid, og kjøp av eiendom på kap. 2445 Statsbygg, jf. forslag til romertallsvedtak.

Budsjettforslag

Bevilgningsendringer:

• Fra 2022 settes rentesatsen på Statsbyggs rentebærende kapital til 3,5 pst. I tillegg blir byggelånsrenter balanseført. Endringen er budsjettnøytral, men innebærer at underpost 24.4 Renter av statens kapital øker med 869 mill. kroner.

• I 2021 ble underpost 24.6 Til reguleringsfondet redusert med om lag 1,3 mrd. kroner på grunn av store gevinster fra salg av eiendom. Endringen var en engangshendelse.

• Underpost 24.6 Til reguleringsfondet reduseres med 178,5 mill. kroner som følge av at likviditetsbehovet for minnestedet etter 22. juli ved Utøyakaia dekkes av Statsbyggs reguleringsfond, jf. omtale under kap. 533, post 45.

• Det foreslås en permanent omdisponering på 1,5 mill. kroner fra post 24 til kap. 531, post 01 og 0,9 mill. kroner fra post 24 til kap. 533, post 01.

• I tillegg øker driftsresultatet med 1,1 mill. kroner til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale i del I pkt. 4.4.

Det foreslås et driftsresultat på 498,6 mill. kroner, en reduksjon på 2 027,3 mill. kroner.

Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

Bevilgningen dekker utgifter til prosjektering av ordinære byggeprosjekter frem til fullført forprosjekt.

I 2020 ble midlene brukt til blant annet prosjektering av nytt regjeringskvartal, prosjektering av samlokalisert nybygg i Kautokeino for Samisk videregående skole og reindriftsskole og Beaivváš samisk nasjonalteater samt nytt Oslo fengsel.

Det foreslås en bevilgning på 30 mill. kroner til videre prosjektering av nytt Oslo fengsel, 40 mill. kroner til Bergen tinghus og 60 mill. kroner til samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet.

Det foreslås å bevilge 130 mill. kroner.

Post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Posten dekker utgifter til oppstart av nye byggeprosjekter innenfor husleieordningen.

I 2020 ble det bevilget midler til oppstart av to prosjekter: Forberedende sikkerhetsrelaterte arbeider i nytt regjeringskvartal og rehabilitering av tekniske anlegg ved Ila fengsel. I 2021 ble det bevilget midler til oppstart av byggetrinn 1 av nytt regjeringskvartal og fagskole for brann- og redningspersonell.

Budsjettforslag

Bevilgningsendringer:

• En reduksjon på 1 261,7 mill. kroner gjelder bevilgning til nytt regjeringskvartal.

• En økning på 110 mill. kroner gjelder oppstart av Blått bygg ved Nord universitet. Prosjektet forventes ferdigstilt i 2025, innenfor en kostnadsramme på 575 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2022). For ytterligere omtale av prosjektet, se Prop. 1 S (2021–2022) for Kunnskapsdepartementet.

• En økning på 92,3 mill. kroner gjelder 22. juli-senteret. Prosjektet forventes ferdigstilt 2. halvår 2025, innenfor en kostnadsramme på 483 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2022). For ytterligere omtale av prosjektet, se Prop. 1 S (2021–2022) for Kunnskapsdepartementet.

• En økning på 60 mill. kroner gjelder samlokalisert nybygg for Samisk videregående skole og reindriftsskole og det samiske nasjonalteatret Beaivváš i Kautokeino. Prosjektet forventes ferdigstilt 2. halvår 2024, innenfor en kostnadsramme på 485 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2022). Rammen omfatter midler til både bygg og brukerutstyr. For ytterligere omtale av prosjektet, se Prop. 1 S (2021–2022) for Kunnskapsdepartementet og Prop. 1 S (2021–2022) for Kulturdepartementet.

• En økning på 40 mill. kroner gjelder rehabilitering av Nationaltheatret. Kostnadsramme for prosjektet er planlagt lagt fram for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2022. Det tas sikte på at prosjektet blir del av statens husleieordning. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om de budsjettmessige konsekvensene dette medfører. For ytterligere omtale av prosjektet, se Prop. 1 S (2021–2022) for Kulturdepartementet.

Det foreslås en bevilgning på 302,3 mill. kroner.

Post 32 Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres

Bevilgningen dekker midler til prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter på oppdrag fra departementene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i eget rundskriv utarbeidet retningslinjer for gjennomføring av brukerfinansierte byggeprosjekter.

Det foreslås å bevilge 327 mill. kroner.

Post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Posten dekker midler til videreføring av byggeprosjekter som Stortinget tidligere har vedtatt å starte opp. Midlene skal sikre optimal fremdrift i pågående prosjekter.

Da Stortinget behandlet Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet vedtok Stortinget en kostnadsramme for byggeprosjektet for fagskole for brann- og redningspersonell på 511,7 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2021), jf. Innst. 16 S (2020–2021). Det er ikke mulig å gjennomføre prosjektet innenfor den vedtatte kostnadsrammen. Årsaken er i hovedsak høyere entreprisekostnader og krav fra Miljødirektoratet om håndtering av forurenset masse. Regjeringen foreslår derfor å øke kostnadsrammen til 604,3 mill. kroner, i prisnivå per 1. juli 2022.

Prioriteringer 2022

Tabellen nedenfor viser prosjekter på kap. 2445 Statsbygg som er under bygging i 2022:

Statsbygg kan fordele midlene på posten mellom de ulike prosjektene, avhengig av fremdrift og likviditetsbehov for det enkelte prosjekt i 2022.

For nærmere omtale av nytt regjeringskvartal vises det til programkategori 13.00, mål 3 Et sikkert og effektivt nytt, regjeringskvartal, og Meld. St. 21 (2018–2019) Nytt regjeringskvartal.

Rapport 2020–2021

I 2020 ble det benyttet 1 447,5 mill. kroner på posten. De største prosjektene var energiløsning for nytt regjeringskvartal, nytt nasjonalmuseum på Vestbanen og Agder fengsel. Nytt nasjonalmuseum og Agder fengsel ble ferdigstilt i 2020.

Budsjettforslag

Det foreslås å bevilge 4 170,4 mill. kroner.

Post 34 Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres

Bevilgningen dekker utgifter til videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter.

De største prosjektene i 2022 er bygg for fakultet for helse- og sosialvitenskap ved NTNU, bygg B ved Statens hus i Vadsø, nasjonal forsterket felleskapsavdeling ved Ila fengsel og Drammen tinghus.

I 2020 var 21 prosjekter i byggefase, og tolv av disse ble ferdigstilt. Fem av prosjektene ble ferdigstilt før avtalt tid og to prosjekter ble ferdigstilt etter avtalt tid. Prosjektene ble ferdigstilt innenfor styringsrammen, med unntak av to prosjekter.

Det foreslås å bevilge 900 mill. kroner.

Post 39 (Ny) Byggelånsrenter, kan overføres

Ved innføring av ny økonomimodell blir byggelånsrenter på investeringspostene 30–34 aktivert i Statsbyggs balanse. For nærmere omtale vises det til kap. 2445, post 24.

Det foreslås å bevilge 370 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen dekker utstyr på eiendommene Statsbygg forvalter, inkludert påkostninger, utskiftinger og installering av tekniske anlegg.

Bevilgningen for 2020 ble brukt til innkjøp som skal aktiveres i balansen og avskrives. Dette gjelder investeringer i IKT og større utstyr til Statsbyggs administrasjon og til drift av eiendommene. I tillegg ble det brukt midler til bygningsmessige utskiftninger og påkostninger. Videre ble midlene brukt til perimetersikring i regjeringskvartalet.

I 2022 foreslås det å benytte 119,9 mill. kroner til innkjøp av utstyr og installering av tekniske anlegg på eiendommer som Statsbygg forvalter, og 200 mill. kroner til bygningsmessige utskiftinger og påkostninger.

Det foreslås å bevilge 319,9 mill. kroner.

Post 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres

Bevilgningen dekker kjøp av eiendommer og tomter til bruk i aktuelle byggeprosjekter.

I 2020 ble det blant annet kjøpt tomter til regjeringskvartalet (Møllergata 13 og 13b) og tomter til Barne-, ungdoms- og familieetaten i Trondheim, Kongsberg og Larvik.

Det foreslås å bevilge 30,2 mill. kroner.

Kap. 5445 Statsbygg

Post 39 Avsetning til investeringsformål

Posten gjelder avsetning til investeringsformål. Posten benyttes når investeringer utover bevilgning finansieres fra driften, som eksempelvis kjøp eiendom.

Det foreslås ikke bevilgning i 2022.

Kap. 5446 Salg av eiendom, Fornebu

Post 40 Salgsinntekter

På posten føres inntekter fra salg av gjenstående statlige arealer på Fornebu.

Det foreslås å bevilge 16,4 mill. kroner.

Kap. 5447 Salg av eiendom utenfor statens forretningsdrift

Post 40 Salgsinntekter

Staten eier to eiendommer på Adamstuen i Oslo som blir frigjort etter at byggeprosjektet på Campus Ås blir ferdigstilt, jf. kap. 530, post 34. Den nordlige eiendommen er balanseført hos Statsbygg og inngår i statens forretningsdrift. Den sørlige eiendommen forvaltes av NMBU og Veterinærinstituttet og er utenfor statens forretningsdrift. Salgene vil bli gjennomført i 2021 og 2022.

Det foreslås å bevilge 500 mill. kroner.

Oslo kommune planlegger å benytte deler av eiendommene til kommunale formål. Det legges opp til at disse delene kan selges direkte til Oslo kommune til markedstakst, jf. forslag til romertallsvedtak. Øvrige deler av eiendommene vil bli lagt ut for åpent salg.

Programkategori 13.40 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk

Utgifter under programkategori 13.40 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.40 fordelt på kapitler

Innledning

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har koordineringsansvaret for forvaltningspolitikken, regjeringens IT-politikk og sektoransvaret for elektronisk kommunikasjon.

Formålet med forvaltningspolitikken er å fastsette felles rammer for hvordan forvaltningen bør arbeide og være organisert. Dette skal gi innbyggerne rettssikkerhet, bidra til at beslutninger er faglig basert, ivareta demokratiske verdier og fremme effektiv bruk av ressursene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har en rolle som pådriver og tilrettelegger for en åpen og samordnet forvaltning som har høy tillit i befolkningen. Hver enkelt sektor, departement og underliggende virksomhet har et selvstendig ansvar for å organisere seg og arbeide slik at de politiske målene nås.

Formålet med IT-politikken er å utvikle rammebetingelser som understøtter digitaliseringen i sektorene, på tvers av sektorer og samfunnet som helhet. Kommunal- og moderniseringsdepartementets koordineringsansvar innebærer blant annet å identifisere sektorovergripende utfordringer og å initiere, koordinere og følge opp tverrgående tiltak, herunder utvikling av strategier og handlingsplaner. Departementet har også et særskilt ansvar for å arbeide for en styrket og mer helhetlig tilnærming til informasjonssikkerheten i forvaltningen. Digitaliseringen av samfunnet skal skje på en bærekraftig og inkluderende måte. Digitaliseringen skal bidra til forenkling og effektivisering i både offentlig og privat sektor, samtidig som denne utviklingen skal balanseres opp mot eventuelle negative organisatoriske eller samfunnsmessige konsekvenser. Digitaliseringen skal understøtte økt konkurranseevne og verdiskaping i næringslivet.

Formålet med ekompolitikken er å legge til rette for et likeverdig tilbud av sikre elektroniske kommunikasjonstjenester av høy kvalitet og til rimelige priser over hele landet. Innbyggere, næringsliv, forvaltning og samfunnskritiske funksjoner blir stadig mer avhengige av effektive, sikre og pålitelige elektroniske kommunikasjonstjenester, som høyhastighetsbredbånd og mobil- og internettjenester, for å utføre sine oppgaver. Elektroniske kommunikasjonstjenester er en grunnleggende forutsetning for verdiskaping, innovasjon og samfunnssikkerhet. En sikker og fremtidsrettet digital infrastruktur kan betraktes som grunnmuren i et digitalisert samfunn.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for etatsstyringen av Digitaliseringsdirektoratet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Staten eier også 100 pst. av aksjene i Norid AS, som blant annet forvalter det norske toppnivådomenet .no. Kommunal- og moderniseringsdepartementet følger opp statens eierskap i selskapet.

Departementet har videre ansvar for den faglige styringen av den sentrale arbeidsgiverfunksjonen i staten, organisering og innkjøpspolitikken, blant annet gjennom Statens innkjøpssenter i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). Finansdepartementet har ansvaret for etatsstyringen av DFØ. Den statlige arbeidsgiverpolitikken er nærmere omtalt under programkategori 13.00. Kommunal- og moderniseringsdepartementet overtar oppfølgingsansvaret for DOGA og vil ha den faglige styringen av innovasjon og tjenestedesign i DOGA, se også omtale under programkategori 13.90.

Mål for programkategorien

1. Forvaltningen i Norge er effektiv, åpen, samordnet og har høy tillit i befolkningen

2. Digitaliseringen i samfunnet gir gode vilkår for deltakelse, verdiskaping og innovasjon i offentlig og privat sektor

3. Et likeverdig tilbud av sikre elektroniske kommunikasjonstjenester av høy kvalitet og til rimelige priser over hele landet

Mål 1 Forvaltningen i Norge er effektiv, åpen, samordnet og har høy tillit i befolkningen

Forvaltningen skal tilby gode og effektive offentlige tjenester, være åpen og ha høy tillit i befolkningen. Enklere regler, mindre byråkrati og brukervennlige digitale tjenester vil skape større frihet i hverdagen og et bedre møte mellom offentlig sektor og innbyggerne. Utviklingen av offentlig forvaltning skal forankres i sentrale verdier som demokrati, rettssikkerhet, faglig integritet og effektivitet. Se nærmere omtale av bevilgninger og virkemidler som støtter opp under mål 1 under kap. 540, 541 og 542.

Mål 2 Digitaliseringen i samfunnet gir gode vilkår for deltakelse, verdiskaping og innovasjon i offentlig og privat sektor

Regjeringen legger til rette for at Norge utnytter mulighetene som bruk av teknologi gir for økt verdiskaping, innovasjon og bærekraftig utvikling. For å understøtte dette er det viktig å styrke digital deltakelse og å øke befolkningens digitale kompetanse slik at alle kan ta i bruk de mulighetene som digitaliseringen gir. Det er viktig å ha gode rammebetingelser som støtter utvikling og bruk av digitale tjenester og nye forretningsmodeller i hele samfunnet og for alle sektorer.

Målet med IT-politikken er å påvirke utviklingen innen IT for å oppnå forenkling og effektivisering i offentlig sektor, fremme innovasjon og verdiskaping i næringslivet og sikre en bærekraftig og inkluderende samfunnsutvikling. IT-politikken griper på tvers av samfunnssektorene. Samordning av IT-politikken for samfunnet og for offentlig sektor er en hovedoppgave. Departementet har ansvar for flere lover og forskrifter, blant annet lov om elektroniske tillitstjenester og ehandelsloven, eForvaltningsforskriften, forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger, forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning og forskrift om elektronisk faktura i offentlige anskaffelser.

Regjeringens digitaliseringsstrategi Én digital offentlig sektor – digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025 skal understøtte arbeidet med digital transformasjon i offentlig sektor. Digitaliseringsstrategien fastsetter at staten skal legge til rette for mer samordnet digitalisering og IT-utvikling på tvers av statlig og kommunal sektor.

Se nærmere omtale av bevilgninger og virkemidler som støtter opp under mål 2 under kap. 540, 541 og 542.

Mål 3 Et likeverdig tilbud av sikre elektroniske kommunikasjonstjenester av høy kvalitet og til rimelige priser over hele landet

Mobil-, bredbånds- og internettjenester og datasentertjenester er grunnmuren det digitale samfunnet bygges på. Slike tjenester er viktige på tvers av alle samfunnssektorer. Det er en prioritert oppgave for regjeringen å bidra til at alle innbyggere og virksomheter skal ha tilbud om gode, sikre og robuste nett og tjenester, som gjør at de på en enkel og rimelig måte kan delta i det digitale samfunnet og nyte godt av mulighetene for forenkling, effektivisering, innovasjon, verdiskaping og underholdning.

Hovedlinjene i norsk ekompolitikk har ligget fast i mange år. Norske nett og tjenester rangeres jevnlig høyt i internasjonale sammenligninger. Regjeringen vil videreføre den markedsbaserte tilnærmingen til utbygging av nett og tjenester og prinsippene om forsvarlig sikkerhet, minimumsregulering, teknologinøytralitet og effektiv markedsregulering.

Regjeringen har lagt til rette for økte investeringer, økt dekning, økt sikkerhet og robusthet og økt konkurranse, blant annet gjennom graveforskriften, bredbåndsutbyggingsloven, sektorspesifikk markedsregulering, frekvensauksjoner, tidlige og forutsigbare sikkerhetskrav i forkant av 5G-utbyggingen og arbeidet med å implementere sikkerhetsloven i sektoren. Regjeringens mål er at alle husstander og virksomheter skal ha tilbud om bredbånd med minst 100 Mbit/s innen utgangen av 2025, og regjeringen har også mål om betydelig økt dekning for mobiltjenester. Dekningen for 100 Mbit/s er beregnet til 90,4 pst. av husstandene ved utgangen av første halvår 2021. Dekningen for mobiltjenester (husstandsdekning, utendørs) er beregnet til nær 100 pst. og 23 pst. for henholdsvis 4G- og 5G-nettene.

Den oppdaterte datasenterstrategien Norske datasenter – berekraftige, digitale kraftsenter, Meld. St. 28 (2020–2021) Vår felles digitale grunnmur og en ny ekomlov med forskrifter som er sendt på alminnelig høring, gir retningen for ekomsektoren og ekompolitikken for de kommende årene.

Se nærmere omtale av bevilgninger og virkemidler som støtter opp under mål 3 under kap. 541 og 543.

Kap. 540 Digitaliseringsdirektoratet

Digitaliseringsdirektoratet skal være regjeringens fremste verktøy for raskere og mer samordnet digitalisering av samfunnet. Digitaliseringsdirektoratet skal, i nært samarbeid med andre aktører både i offentlig og privat sektor, realisere regjeringens ambisjoner og mål for digitaliseringen av samfunnet. Et sentralt mål er å skape sammenhengende digitale offentlige tjenester i verdensklasse som er tilgjengelige for alle. Digitaliseringsdirektoratet har staten og kommunene, næringsdrivende, frivillig sektor og innbyggere som målgrupper.

Direktoratet skal bidra til samordnet digitalisering gjennom å utøve sine fire roller som premissgiver, iverksetter, leverandør av fellesløsninger og tilsyn for universell utforming av ikt i både offentlig og privat sektor. Som premissgiver skal Digitaliseringsdirektoratet ha kunnskap, sette retning og gi råd som fremmer digitalisering. Som iverksetter skal direktoratet være en pådriver for økt digitalisering og innovasjon samt bedre informasjonssikkerhet i forvaltningen. Digitaliseringsdirektoratet er sekretariat for Digitaliseringsrådet og forvalter også virkemidler som skal bidra til økt digitalisering og innovasjon i forvaltningen, som medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter og StimuLab. Som leverandørforvalter, videreutvikler og utbrer Digitaliseringsdirektoratet fellesløsninger som Altinn og ID-porten – og bidrar til å skape nye verdier og digitale tjenester med høy tillit. Tilsynsrollen skal utøves uavhengig av direktoratets øvrige oppgaver.

Mål

Digitaliseringsdirektoratet skal støtte opp om:

• Mål 1 Forvaltningen i Norge er effektiv, åpen, samordnet og har høy tillit i befolkningen.

• Mål 2 Digitaliseringen i samfunnet gir gode vilkår for deltakelse, verdiskaping og innovasjon i offentlig og privat sektor.

Digitaliseringsdirektoratets arbeid støtter opp om følgende bærekraftsmål:

• Delmål 16.6 om å utvikle effektive, ansvarlige og åpne institusjoner på alle nivåer.

• Delmål 16.10 om å sikre allmenn tilgang til informasjon og beskytte grunnleggende friheter, i samsvar med nasjonal lovgivning og internasjonale avtaler.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker lønn til ansatte, husleie og andre faste driftsutgifter.

Prioriteringer 2022

• Digitaliseringsdirektoratet skal, i samarbeid med KS, være pådriver for å gjennomføre målene i digitaliseringsstrategien. Sømløse digitale tjenester for å dekke brukernes behov har høy prioritet. Som grunnlag for å løse tverrgående behov skal Digitaliseringsdirektoratet og KS utvikle metoder, samle og dele kunnskap om brukerorientering, organisering og koordinering i utvikling og drift av sammenhengende tjenester på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

• Digitaliseringsdirektoratet har en viktig dataforvalter- og datatilbyderrolle. Direktoratet skal arbeide for at offentlige data kan deles og brukes på en effektiv og sikker måte. Gjennom å videreutvikle Datafabrikken og Ressurssenter for deling av data skal direktoratet bidra til at deling av data legger grunnlaget for flere lønnsomme arbeidsplasser og en effektiv og brukerorientert offentlig sektor, og bevare tilliten i samfunnet. Datafabrikken skal gi virksomheter rask og enkel tilgang på data, verktøy og kompetanse for å utvikle nye tjenester og nye næringer.

• Digitaliseringsdirektoratet skal forvalte og videreutvikle de nasjonale fellesløsningene, slik at de er stabile, har god informasjonssikkerhet, er skalerbare og tåler økt vekst.

• Digitaliseringsdirektoratet skal fortsette arbeidet med å etablere et datadrevet digitalt tilsyn. Arbeidet skal sette tilsynet i stand til å håndheve eksisterende og kommende regelverk om universell utforming av ikt, på en formåls- og kostnadseffektiv måte.

Rapport 2020–2021

Etter koronautbruddet har det vært en kraftig vekst i bruken av de nasjonale fellesløsningene som Digitaliseringsdirektoratet forvalter. Eksempelvis ble bruken av Kontakt- og reservasjonsregisteret mer enn doblet det siste året. Antall oppslag i registeret har økt med over 77 pst. de syv første månedene i 2021 sammenlignet med tilsvarende periode i 2020. Trafikken gjennom ID-porten økte med over 40 pst. fra 2019 til 2020. I 2020 var det et rekordantall innlogginger til ID-porten med nesten 247 millioner innlogginger. Antall innlogginger i 2021 ligger an til å overstige dette.

Fellesløsningene var også avgjørende for å utvikle tjenester og skjemaer i forbindelse med koronapandemien. I Digitaliseringsdirektoratet er det lansert 22 nye tjenester relatert til covid-19 siden mars 2020, for eksempel kompensasjonsordninger for næringslivet, covid-19 klage, MinID Passport og midlertidig eID for personer som ikke har D-nummer. I tillegg brukes fellesløsninger som ID-porten som en viktig del av mange andre tjenester som nav.no og helsenorge.no. Til tross for den ekstraordinære veksten, har Digitaliseringsdirektoratet holdt driften av fellesløsningene stabil siden nedstengningen i mars 2020.

I 2020 har det vært en stor økning i bruk av Altinn. Over 4 millioner unike brukere var innlogget i Altinn i løpet av 2020. Mellom 90 og 96 pst. av innbyggerne i yrkesaktiv alder benyttet Altinn i løpet av året. Offentlige virksomheter sendte 62 millioner meldinger til bedrifter og innbyggere via plattformen, en økning på 19 pst. fra året før. Det ble gitt 2,3 millioner samtykker til deling av data, en økning på 76 pst. Antall enkeltskjema som ble sendt via Altinn økte med 3,3 pst, til 23,3 millioner.

I 2021 er det fortsatt stor økning i bruken av Altinn. Offentlige virksomheter har i de første syv månedene sendt over 45 millioner meldinger til bedrifter og innbyggere via plattformen, en økning på 12 pst. fra samme periode året før. I samme periode i 2021 er det gitt 1,6 millioner samtykker til deling av data, en økning på 6,5 pst. og antall enkeltskjema som ble sendt via Altinn økte med 2 pst. til 12 millioner.

Den nye skybaserte Altinn 3-infrastrukturen ble produksjonssatt i 2020. Digitaliseringsdirektoratet har startet et utbredelsesprosjekt for Altinn 3 som skal bidra til flytting av de ca. 1000 tjenestene i Altinn II over til Altinn 3-plattformen. Status per 1. september 2021 er at syv forskjellige tjenesteeiere har etablert elleve tjenester og det er sendt inn 23 415 skjemaer og sendt ut 1 262 443 meldinger. For å sikre en robust og skalerbar drift og videreutvikling av fellesløsningene fremover arbeider Digitaliseringsdirektoratet med en samordnet modell for styring og finansiering av de felleskomponenter og fellesløsninger som direktoratet har ansvaret for.

Informasjonssikkerhet og personvern er en forutsetning for å bygge tillit til digitaliseringen av samfunnet. I 2020 og 2021 fortsatte direktoratet å prioritere sin innsats for å styrke forvaltningens evne til å arbeide systematisk med informasjonssikkerhet. Direktoratet har samarbeidet tett med de andre sentrale aktørene på området, og har publisert veiledning som setter virksomhetene i bedre stand til å ivareta informasjonssikkerheten og møte kravene til omstilling.

Digitaliseringsdirektoratet har i samarbeid med KS utviklet en handlingsplan som følger opp digitaliseringsstrategien. Et av de viktigste tiltakene i strategien handler om å etablere sammenhengende tjenester innenfor sju livshendelser. Sammen med KS etablerte direktoratet en felles satsing for disse sammenhengende tjenestene for å koordinere og støtte arbeidet som foregår i departementer, underliggende virksomheter og etater. Arbeidet ble igangsatt i 2020.

Digitaliseringsdirektoratet har arbeidet med å få flere offentlige virksomheter til å tilgjengeliggjøre sine data, og å bidra til at offentlig sektor har løsninger, kompetanse og ressurser til å dele og gjenbruke data. I 2020 etablerte Digitaliseringsdirektoratet et nasjonalt ressurssenter for deling av data, videreutviklet data.norge.no/Felles datakatalog og lanserte en nasjonal verktøykasse for deling av data. Sammen med Digital Norway startet direktoratet i tillegg arbeidet med Datafabrikken som skal gjøre det enklere for de små og mellomstore bedriftene å ta del i den datadrevne økonomien. Alle disse leveransene henger sammen i et felles økosystem som kan tas i bruk for å lage digitale tjenester. Gjennom året la Digitaliseringsdirektoratet også til rette for samarbeid og erfaringsutveksling mellom aktører fra både offentlig og privat sektor.

Pandemien viste behovet for gode, digitale selvbetjeningsløsninger. Tilsynet for universell utforming av ikt opplevde dette i form av økt interesse for informasjon og høyere etterspørsel etter kurs.

Budsjettforslag

Bevilgningsendringer:

• 5,3 mill. kroner økning til å styrke sikkerhetsfunksjonen som skal ivareta nasjonal sikkerhet, samfunnssikkerhet og informasjonssikkerhet. Flere av direktoratets fellesløsninger har under covid-19 blitt definert som kritiske samfunnsfunksjoner.

• 18,5 mill. kroner reduksjon, flyttes til ny kap. 540, post 27 Tilsyn for universell utforming av ikt for å tydeliggjøre tilsynets autonome rolle.

• Som følge av tekniske budsjettjusteringer foreslås bevilgningen redusert med 6,85 mill. kroner samtidig som post 23 økes med 15 mill. kroner og post 28 reduseres med 8,15 mill. kroner.

• I forbindelse med overføring av fagområdet offentlige anskaffelser, inkludert Statens innkjøpssenter, fra Digitaliseringsdirektoratet til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) 1. september 2020 ble det tatt høyde for behov for senere justeringer, jf. Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 3 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 1605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, post 01 Driftsutgifter.

• Digitaliseringsdirektoratet benytter DFØ som tjenesteleverandør til lønns- og regnskapstjenester. I 2020 har Digitaliseringsdirektoratet endret fra delservice- til fullservicemodell på lønnsområdet. Som følge av dette foreslås bevilgningen redusert med 0,27 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 1605, post 01.

• 4 mill. kroner reduksjon som følge av at forventet pensjonspremie til Statens pensjonskasse er redusert tilsvarende, jf. nærmere omtale i del I pkt. 4.3.

• 400 000 kroner reduksjon knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale i del I pkt. 4.4.

Det foreslås å bevilge 134,9 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3540, post 03, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen dekker utgifter til Digitaliseringsdirektoratets utviklingsoppgaver og it-prosjekter, også nyutvikling knyttet til nasjonale fellesløsninger.

Rapport 2020–2021

Se omtale under kap. 540, post 01.

Budsjettforslag

Bevilgningsendringer:

• 4 mill. kroner økning til Datafabrikken slik at det settes av totalt 20 mill. kroner i 2022.

• 7,5 mill. kroner reduksjon mot en tilsvarende økning på kap. 540, post 27. Midlene er knyttet til utvikling av digitale løsninger for å følge opp EUs direktiv om tilgjengeligheten av offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner ((EU) 2016/2102).

Det foreslås å bevilge 42,2 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3540, post 03, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 22 Bruk av nasjonale fellesløsninger

Bevilgningen dekker utgifter for bruk av elektronisk ID på høyt sikkerhetsnivå utstedt av private leverandører samt elektronisk ID med lavere sikkerhetsnivå ved sending av SMS. På vegne av offentlige virksomheter har Digitaliseringsdirektoratet inngått avtale med flere private leverandører. Bevilgningsforslaget er basert på forventet volum for den enkelte virksomhet.

Posten dekker også utgifter for bruk av Digital postkasse til innbyggere hvor det er inngått avtale med flere private leverandører samt kostnader for innlogging til postkassene via ID-porten og signaturkostnader knyttet til Signeringstjenesten. Disse kostnadene vil den enkelte virksomhet bli fakturert for, jf. kap. 3540, post 05. Det er usikkerhet knyttet til bevilgningsanslaget.

Bevilgningen skal være tilpasset økt bruk av løsningene i forvaltningen og gjeldende rammebetingelser fra underleverandører.

Rapport 2020–2021

Se omtale under kap. 540, post 01.

Budsjettforslag

Det foreslås å bevilge 212,1 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3540, post 05, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 23 Utvikling og forvaltning av nasjonale fellesløsninger, kan overføres

Bevilgningen dekker utvikling, forvaltning og drift til de nasjonale fellesløsningene ID-porten, Digital postkasse til innbyggere, Kontakt- og reservasjonsregisteret, eSignering, eFormidling/ELMA, eInnsyn, Altinn og data.norge.no. I tillegg budsjetteres utgifter til drift, forvaltning og utvikling av Maskinporten. Utgiftene til utbredelse av eInnsyn i kommuner og fylkeskommuner og Maskinporten skulle dekkes av de virksomhetene som tok fellesløsningene i bruk. På grunn av usikkerhet rundt merverdiavgift og fremtidige finansieringsmodeller må løsningen delvis sentralfinansieres.

Videre dekker posten nødvendige tilpasninger som følger av samarbeid med EU og nordisk-baltisk samarbeid. Posten dekker også deler av arbeidet med strategi og samordning av nasjonale fellesløsninger slik at de forvaltes og videreutvikles på en helhetlig måte.

Som en del av oppgavene med å drifte, forvalte og utvikle løsningene, utfører Digitaliseringsdirektoratet enkelte oppdrag knyttet til utvikling av særskilt funksjonalitet og tilleggstjenester som er etterspurt av kunder og tjenesteeiere. Disse kostnadene viderefaktureres. Inntektsføring skjer på kap. 3540, post 03.

Rapport 2020–2021

Se omtale under kap. 540, post 01.

Budsjettforslag

Bevilgningsendringer:

• 1 mill. kroner økning for å ivareta og videreutvikle sikkerheten i de digitale fellesløsningene som direktoratet har ansvar for.

• 6,5 mill. kroner økning til midlertidig eID for personer som ikke har D-nummer i Norge, som etter ankomst til Norge skal kunne logge seg på Helsenorge for å få svar på sin koronatest. Løsningen er satt i produksjon. Bevilgningsøkningen er estimerte kostnader i 2022 til utvikling og midlertidig bruk.

• På grunn av usikkerhet rundt merverdiavgift og fremtidige finansieringsmodeller må direktoratet avvente en del av viderefaktureringen for eInnsyn og Maskinporten. For eInnsyn er rundt 20 kommunale og fylkeskommunale virksomheter i prosess for å ta i bruk løsningen i 2022. Utgifter som ikke kan viderefaktureres, anslås å utgjøre 7,4 mill. kroner i 2022. Bevilgningen foreslås økt med 4,9 mill. kroner, som er økningen fra 2021.

• 177,3 mill. kroner økning mot en tilsvarende reduksjon på kap. 540, post 28 for å samle bevilgningen til de nasjonale fellesløsningene som Digitaliseringsdirektoratet forvalter.

• Som følge av tekniske budsjettjusteringer, foreslås bevilgningen økt med 15 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 540, post 01.

Det foreslås å bevilge 326,4 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3540, post 03, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 25 Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter, kan overføres

Formålet med bevilgningen er å bidra til økt gjennomføring av samfunnsøkonomisk lønnsomme digitaliseringsprosjekter og realisering av gevinster. Posten budsjetteres med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning. For informasjon om budsjetteringssystemet vises det til boks 5.3 under programkategori 13.80.

Siden 2020 har ordningen også omfattet finansiering av fellestjenester og tverrgående digitaliseringstiltak som støtter opp under målet om sammenhengende tjenester i digitaliseringsstrategien. Disse tiltakene kan ha en kostnadsramme på mellom 5 og 100 mill. kroner, og maksimal del for medfinansiering er 85 pst. Øvrige tiltak kan ha en kostnadsramme på mellom 5 og 50 mill. kroner og få inntil 50 pst. medfinansiering, begrenset oppad til 15 mill. kroner. Ordningen innebærer at virksomheter som mottar midler, skal tilbakebetale 50 pst. av netto virksomhetsinterne gevinster gjennom budsjettreduksjon. Siden 2020 kreves det også at andre statlige virksomheter som får vesentlige gevinster, godtar å realisere 50 pst. av netto gevinstene gjennom budsjettreduksjon.

Prioriteringer 2022

• Forvalte medfinansieringsordningen i henhold til endret utbetalingsprofil.

• Direktoratet skal ha fokus på å øke tilfanget av søknader til ordningen.

Rapport 2020–2021

Virksomhetene leverer en gevinstrealiseringsplan til Digitaliseringsdirektoratet, som blant annet inneholder informasjon om forventede gevinster. Andre statlige virksomheter som blir omfattet av krav om budsjettreduksjon, skal godta dette før tiltaket kan tildeles midler.

Medfinansieringsordningen har siden oppstarten i 2016 bidratt til at 70 tiltak med samlede prosjektkostnader på over 1,4 mrd. kroner er igangsatt. Prosjektene i 2016–2021 oppgir samlede netto gevinster i offentlig sektor på i overkant av 1 mrd. kroner per år. Dette fordeler seg på statlig sektor med 351 mill. kroner per år og kommunal sektor med 699 mill. kroner per år.

I 2020 fikk 10 prosjekter tilsagn fra medfinansieringsordningen, med en samlet tilsagnsramme på 183,8 mill. kroner. Per juli 2021 har 9 prosjekter fått tilsagn om til sammen 109,5 mill. kroner i medfinansiering. Disse prosjektene har en netto nåverdi på 2,9 mrd. kroner over 10 år med vesentlige gevinster hos innbyggere og næringsliv. Mulig innsparingspotensial i offentlig sektor er beregnet til om lag 54 mill. kroner per år. Av dette er 48 mill. kroner i kommunesektoren. Siden det ikke ble gitt tilsagn for hele tilsagnsrammen i den ordinære søknadsrunden, ble det igangsatt en ny søknadsrunde i august 2021 hvor søknadsbehandlingen planlegges avsluttet i oktober 2021.

Etter første søknadsrunde i 2021 er om lag 55 pst. av gitte tilsagn til prosjekter som gjelder strategisk prioriterte fellesløsninger eller tverrgående tiltak (sammenhengende tjenester). Resterende tilsagn er gitt til små og mellomstore lønnsomme digitaliseringstiltak, slike som ordningen har støttet siden 2016.

Ordningen er under evaluering og eventuelle endringer i innretningen vil fremmes i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.

Budsjettforslag

Bevilgningsendringer:

• Søkerne som mottar medfinansiering, oversender årlig prosjektregnskap til Digitaliseringsdirektoratet. Regnskapene ved prosjektslutt viser at søkerne i snitt har et lavere forbruk av midler fra medfinansieringsordningen i år 1 enn det utbetalingsprofilen tilsier. Det foreslås derfor å endre utbetalingsprofilen slik at en noe mindre andel av samlet tilsagn utbetales i år 1. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 10,2 mill. kroner. Dette innebærer at tilsagnsfullmakten blir økt med tilsvarende beløp.

• Som følge av at det ikke er gitt tilsagn for hele tilsagnsrammen i 2021, ble tilsagnsrammen midlertidig redusert med 60 mill. kroner, jf. Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 28 mill. kroner.

Det foreslås å bevilge 151,2 mill. kroner.

Det foreslås en tilsagnsfullmakt på 163 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Bevilgningen og tilsagnsfullmakten gir en tilsagnsramme på 190,6 mill. kroner.

Post 26 StimuLab, kan overføres

Mål

StimuLab er en stimuleringsordning for innovasjon og tjenestedesign i offentlig sektor. Formålet er en bedre og mer effektiv offentlig sektor med mer relevante, treffsikre og samordnede tiltak for brukerne. StimuLab skal gjennom tilskudd og faglig veiledning til enkeltprosjekter øke innovasjonskapasiteten og -kompetansen i stat og kommuner samt bidra til å utvikle kunnskap og spre erfaringer om samordnede tjenester til beste for brukerne.

Tilskuddsregelverket for StimuLab omfatter blant annet tildelingskriterier om at prosjektene skal ha et tydelig brukerfokus og innovasjonspotensial. Gjennomføringsevne ved blant annet klar lederforankring og egen ressursinnsats, et tydelig gevinstpotensial samt lærings- og overføringsverdi til andre virksomheter er også viktige tildelingskriterier. I tillegg skal prosjektene være åpne og ikke ha en forhåndsbestemt løsning.

Prioriteringer 2022

• StimuLab skal prioritere prosjekter som krever samarbeid mellom flere aktører og har problemstillinger som lett «faller mellom flere stoler», på grunn av sektoransvar, manglende finansiering, samordningsutfordringer eller annet som for eksempel livshendelsene.

• StimuLab kan prioritere særskilte tema eller problemstillinger for det enkelte år.

• Inntil 15 pst. av budsjettet kan brukes til erfaringsspredning og kunnskapsutvikling om brukerorientert innovasjon og samordning i forvaltningen nasjonalt og internasjonalt.

Rapport 2020–2021

Digitaliseringsdirektoratet forvalter ordningen i et samarbeid med DOGA. Siden opprettelsen i 2016 har per mai 2021 i alt 36 prosjekter fått tilskudd fra StimuLab og 20 er ferdigstilt. Den samlede prosjektporteføljen dekker nå et bredt spekter av offentlige virksomheter med en stor bredde i temaer. Interessen og søkertallet øker. I 2021 ble tilskuddsmidlene fordelt på sju nye prosjekter. Prioriteringene for 2021 var sammenhengende tjenester, jf. digitaliseringsstrategien. I 2020 har StimuLab oppsummert sine erfaringer gjennom fire år, og Menon Economics gjennomførte en kunnskapsoppsummering som dokumenterte effekter og resultater av tidligere prosjekter.

Budsjettforslag

Det foreslås å bevilge 21 mill. kroner.

Post 27 (Ny) Tilsyn for universell utforming av ikt, kan overføres

Bevilgningen dekker drift og forvaltning av tilsyn for universell utforming av ikt og videreutvikling av verktøy for tilsyn. Digitaliseringsdirektoratet fører tilsyn med at kravene i forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger blir fulgt både i offentlig og privat sektor. Tilsynsarbeidet skal utøves uavhengig av direktoratets øvrige oppgaver.

Rapport 2020–2021

Tilsynet for universell utforming av ikt har i 2020 opplevd at det er en økt interesse for informasjon og veiledning.

En kartlegging av universell utforming som direktoratet har gjennomført blant personer med nedsatt funksjonsevne, viste at 70 pst. av de som ble spurt har opplevd problemer ved bruk av digitale løsninger. I 2020 har tilsynet gjennomført tre tilsyn, og i 2021 er det hittil gjennomført seks tilsyn. Tilsynene avdekket særlig mange feil knyttet til selvbetjeningsløsninger, som for eksempel digitale skjema. Det ble avdekket dårlig tilgjengelighet i flere viktige tjenester, som for eksempel skattemeldingen og søknad om foreldrepenger.

Digitaliseringsdirektoratet har lansert nye nettsider på området universell utforming. Etter endringene av nettsidene har direktoratet registrert at besøkstallene har økt med 25 pst. Videre har bruken av direktoratets e-læringsmoduler økt med 47 pst. Direktoratet er også godt i gang med å videreutvikle tilsynet til et datadrevet digitalt tilsyn som forberedelse til å kontrollere i større volum, slik det kreves for å gjennomføre direktiv om tilgjengeligheten av offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner ((EU) 2016/2102) vedtatt av Stortinget 28. mai 2021 i Innst. 456 L (2020–2021).

Budsjettforslag

Det foreslås å bevilge 26 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3540, post 04, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 28 Altinn, kan overføres

Bevilgningen har dekket utgiftene til forvaltning av Altinn og Felles datakatalog, herunder også lønns- og driftsutgifter, som Digitaliseringsdirektoratet forvalter på vegne av de deltagende etatene, samt kostnader knyttet til enkeltbestillinger fra tjenesteeierne. Kostnadene til enkeltbestillinger er viderefakturert til tjenesteeierne og inntektsført på kap. 3540, post 03.

Rapport 2020–2021

Se omtale under kap. 540, post 01.

Budsjettforslag

Posten foreslås avviklet, jf. omtale under kap. 540, postene 01 og post 23.

Post 29 Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn, kan overføres

Bevilgningen på posten dekker utgifter til drift og driftsrelatert applikasjonsforvaltning knyttet til Altinn, utgifter til private leverandører for SMS-varsling og driftsmessige endringer bestilt av den enkelte tjenesteeier.

Utgiftene viderefaktureres til tjenesteeierne i samsvar med gjeldende fordelingsnøkkel i samarbeidsavtalen mellom tjenesteeierne og Digitaliseringsdirektoratet. Inntektene fra tjenesteeierne budsjetteres på kap. 3540, post 07.

Budsjettforslag

Det foreslås å bevilge 126 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3540, post 07, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 71 IT-standardisering

Mål for ordningen

Formålet med bevilgningen er å støtte Standard Norges arbeid med IT-standardisering generelt og oppfølgingsarbeid innenfor IT-sikkerhetsstandardisering samt å bidra til kompetanseoverføring på området mellom Standard Norge og forvaltningen. Standard Norge har enerett på å fastsette og utgi Norsk Standard.

Prioriteringer 2022

Tilskuddet skal blant annet bidra til fastsettelse og utbredelse av bruk av standarder samt styrke Norges deltakelse i det internasjonale standardiseringsarbeidet innen IT.

Oppfølging og kontroll

Digitaliseringsdirektoratet vil gjennom tilskuddsbrev stille krav og vilkår for bruken av midler og rapportering. Standard Norge rapporterer årlig på bruk av tildelte midler.

Rapport 2020–2021

I 2021 har Standard Norge arbeidet bredt med standarder innen IT-området, spesielt innen IT-sikkerhet, ID-forvaltning, IT-anskaffelser, digitale anskaffelsesprosesser og efaktura, kunstig intelligens og smarte byer. Standard Norge har deltatt i Digitaliseringsdirektoratets arkitektur- og standardiseringsråd, hvor de særlig har hatt et internasjonalt perspektiv.

Budsjettforslag

Det foreslås å bevilge 859 000 kroner.

Kap. 3540 Digitaliseringsdirektoratet

Post 03 Diverse inntekter

På posten budsjetteres diverse inntekter i Digitaliseringsdirektoratet som ikke kan netto inntektsføres på utgiftsposten i henhold til rundskriv R-101.

Bevilgningsendringer:

• 2,2 mill. kroner økning mot en tilsvarende reduksjon på kap. 3540, post 06.

Det foreslås å bevilge 2,3 mill. kroner.

Post 04 (ny) Tilsyn for universell utforming av ikt

På posten budsjetteres eventuelle inntekter knyttet til tilsyn for universell utforming av ikt. Det foreslås ingen bevilgning.

Post 05 Bruk av nasjonale fellesløsninger

På posten budsjetteres inntekter knyttet til betaling fra offentlige virksomheter for bruk av elektronisk ID på høyt sikkerhetsnivå utstedt av private leverandører samt elektronisk ID med lavere sikkerhetsnivå og SMS-kostnader. I tillegg til dette budsjetteres inntekter fra virksomheter for bruk av Digital postkasse til innbyggere og innlogging til postkassene via ID-porten. I tillegg dekker bevilgningen engangskostnad for å ta i bruk eSignering samt brukskostnader for tjenesten, jf. omtale under kap. 540, post 22.

Det foreslås å bevilge 212,1 mill. kroner.

Post 06 Tilleggstjenester til nasjonale fellesløsninger

Bevilgningsendringer:

• På grunn av usikkerhet rundt merverdiavgift og fremtidige finansieringsmodeller må direktoratet avvente en del av viderefaktureringen knyttet til Maskinporten. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 2,5 mill. kroner.

• Den resterende bevilgningen på posten er fordelt til den delen av utgiftene til Maskinporten som kan viderefaktureres til tilleggstjenester for fellesløsningene. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 2,2 mill. kroner mot en tilsvarende økning under post 03.

Posten foreslås etter dette avviklet.

Post 07 Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn

På posten budsjetteres inntekter knyttet til drift og driftsrelatert applikasjonsforvaltning av Altinn som Digitaliseringsdirektoratet viderefakturerer til tjenesteeierne etter gjeldende fordelingsnøkkel i samarbeidsavtalen for Altinn, jf. omtale under kap. 540, post 29.

Det foreslås å bevilge 126 mill. kroner.

Post 86 Tvangsmulkt

Digitaliseringsdirektoratet forvalter og fører tilsyn etter forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger. Direktoratet kan pålegge virksomheter å iverksette nødvendige tiltak for å sikre oppfyllelse av forskriften og treffe vedtak om tvangsmulkt etter lov om likestilling og forbud mot diskriminering § 36.

Det foreslås å bevilge 100 000 kroner.

Kap. 541 IT- og ekompolitikk

Mål

Bevilgningene på kap. 541 støtter opp om:

• Mål 1 Forvaltningen i Norge er effektiv, åpen, samordnet og har høy tillit i befolkningen

• Mål 2 Digitaliseringen i samfunnet gir gode vilkår for deltakelse, verdiskaping og innovasjon i offentlig og privat sektor

• Mål 3 Et likeverdig tilbud av sikre elektroniske kommunikasjonstjenester av høy kvalitet og til rimelige priser over hele landet

Post 22 Utvikling, gjennomføring og samordning av IT- og ekompolitikken, kan overføres, kan nyttes under post 70

Bevilgningen benyttes til tiltak for gjennomføring og videreutvikling av IT- og ekompolitikken.

Prioriteringer 2022

• Følge opp Én digital offentlig sektor – digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025

• Gjennomføre tiltak i Meld. St. 22 (2020–2021) Data som ressurs – Datadrevet økonomi og innovasjon.

• Gjennomføre tiltak i Meld. St. 28 (2020–2021) Vår felles digitale grunnmur – Mobil-, bredbånds og internettjenester.

• Følge opp Nasjonal strategi for kunstig intelligens.

• Følge opp datasenterstrategien Norske datasenter – berekraftige, digitale kraftsenter.

• Sørge for en god og målrettet innsats for nasjonal deltagelse i programmet for et digitalt Europa (DIGITAL).

• Følge opp nasjonal strategi Digital hele livet, for økt digital deltakelse og kompetanse i befolkningen.

• Drift av regulatorisk sandkasse i Datatilsynet, jf. omtale under kap. 545, post 01.

• Forberede implementering av aktuelle EU-rettsakter i norsk lovgivning.

• Understøtte tiltak i Digital 21-strategien og øvrige tiltak som understøtter digitalisering av næringslivet.

Rapport 2020–2021

Bevilgningen er i 2020 og 2021 benyttet til oppfølging av tverrgående digitaliseringstiltak og til finansiering av utredninger og rapporter for å styrke kunnskapsgrunnlaget og politikkutformingen innenfor IT- og ekompolitikken, særlig knyttet til arbeid med og oppfølging av Meld. St. 22 (2020–2021) Data som ressurs — Datadrevet økonomi og innovasjon, Meld. St. 28 (2020–2021) Vår felles digitale grunnmur – Mobil-, bredbånds- og internettjenester og digitaliseringsstrategien.

Videre er bevilgningen benyttet til oppfølging av Digital 21-strategien, herunder etablering av en regulatorisk sandkasse for personvern og kunstig intelligens i Datatilsynet og til Standard Norges arbeid med standardisering innenfor kunstig intelligens.

Bevilgningen er også benyttet til tiltak for økt digital deltakelse og kompetanse i befolkningen, jf. omtale under kap. 541, post 70. Bevilgningen er også benyttet til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanses drift og videreutvikling av gratis læringsressurser for dem som driver opplæring og veiledning i grunnleggende digitale ferdigheter i befolkningen (Digidel-ressursene).

Budsjettforslag

Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner til oppfølging av Digital hele livet. Av beløpet skal 1 mill. kroner gå til et utviklingsprosjekt med mål om å utvikle nasjonale retningslinjer for hvordan et veiledningstilbud innen digital kompetanse kan organiseres og drives i kommunene. Videre skal 1 mill. kroner gå til et prosjekt for å utvikle tiltak for bedre brukskvalitet i offentlige digitale tjenester. Prosjektet skal bidra til bedre og mer likeartet opplevelse ved bruk av løsningene.

Det foreslås å bevilge 22 mill. kroner.

Post 50 Forskningsprogrammer

Bevilgningen skal bidra til å dekke samfunnets behov for langsiktig kunnskapsoppbygging innen IT-forskning og forskning på elektronisk kommunikasjon i regi av Norges forskningsråd. Bevilgningen inkluderer også Forskningsrådets finansiering av Simula Research Laboratory, inkludert en grunnfinansiering og finansiering av forskningssentrene CRNA (Robuste nett-senter), Simula UiB og EDOS (Effektiv Digitalisering av Offentlig Sektor).

Bevilgningene skal samlet bidra til samordning og fornuftig bruk av samfunnets ressurser. Gjennom det skal bevilgningen legge til rette for at Norge utnytter mulighetene som bruk av teknologi gir for økt verdiskaping, innovasjon og en bærekraftig utvikling. Videre skal bevilgningene bidra til økt kunnskap om, og kompetanse på, sikkerhet og robusthet i digital kommunikasjon.

For en omtale av regjeringens mål for Norges forskningsråd vises det til omtale under kap. 500, post 50.

Mål

Det er et mål å bygge robuste og internasjonalt konkurransedyktige fagmiljøer på prioriterte områder, få frem en betydelig andel dristige prosjekter, øke rekrutteringen og tilgangen til etterspurt arbeidskraft, og å koble porteføljen mot nasjonale behov og samfunnsutfordringer for IKT-forskning og innovasjon på utvalgte samfunnsområder.

Prioriteringer 2022

Muliggjørende teknologier, herunder IT

• Muliggjørende teknologier bidrar sterkt til utviklingen av nye næringer, nye produkter, og til nye og mer effektive løsninger og tjenester på relevante samfunnsområder. Forskningsrådets tematiske prioriteringer reflekterer dette, og det er viktig med fortsatt fokus på å øke næringslivets deltakelse i samarbeidsprosjekter med forskningsmiljøene.

• Fortsette arbeidet med å styrke grunnleggende forskning, og med hensyn til digital transformasjon

• Fortsette spissingen på områder som kunstig intelligens, stordata, robotikk, tingenes internett, 5G/6G, digital sikkerhet, e-vitenskap og e-helse, som igjen gir økt kunnskapsoppbygging, økt innovasjon, bedre og mer effektive offentlige tjenester og økt deltakelse i samfunnet for øvrig.

• Prioritere prosjekter kjennetegnet av samarbeid med brukermiljøene i arbeidet med IT-forskning i 2022, og fortsette innsatsen for rekruttering av IT-forskere og det å kople IT-forskere til bedrifter og offentlige virksomheter.

• Forskningsprogrammet EDOS skal med opprettelsen av et forskningssenter bidra til å fremskaffe og spre kunnskap om hvordan offentlig sektor kan lykkes bedre med å sikre gevinster av digitaliseringsinvesteringer og unngå kostnadsoverskridelser.

Elektronisk kommunikasjon

• Midlene til ekomforskning skal bidra til forskning på sikkerhetsmessige, teknologiske, næringsmessige og samfunnsmessige problemstillinger innen elektronisk kommunikasjon, blant annet muliggjørende teknologier som 5G/6G og tingenes internett (IoT).

• Midlene til ekomforskning vil også i 2022 fordeles mellom Norges forskningsråds IKTPLUSS og forskningsrådets finansiering av Simula Research Laboratory.

• Simula driver grunnleggende langsiktig forskning på utvalgte områder innenfor programvare og kommunikasjonsteknologi. Via Norges forskningsråd mottar Simula en grunnfinansiering og støtte til forskningssentrene CRNA (Robuste nett-senter) og Simula UiB. CRNA produserer blant annet en årlig rapport om norske mobilnett. Simula UiB utdanner kryptologer.

• Simula og CRNA blir evaluert jevnlig og resultatene fra evalueringene har vært gode. Det er en forutsetning for departementets støtte at evalueringer gjennomføres jevnlig og at resultatene er gode.

Kompetansemiljø for utnytting av stordata

For å nå målene i langtidsplanen er det viktig med tilgang til nok regnekraft. For å sikre tilgang til superdatamaskiner i Europa gikk Norge fra og med 1. januar 2019 inn i et samarbeid med syv andre europeiske land som søkte og fikk tilslag på midler fra EU til å bygge en av de kraftigste superdatamaskinene i verden. Det er viktig at kompetansen hos aktuelle brukere av de nye superdatamaskinene blir styrket. For å bidra til dette arbeidet fikk Uninett Sigma2 i 2020 tilskudd fra Norges forskningsråd på 10 mill. kroner over to år. Tilskuddet blir foreslått videreført. Se omtale i budsjettproposisjonen til Kunnskapsdepartementet under kap. 285, post 54.

Rapport 2020–2021

Finansieringen har bidratt til å nå målene i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning med fokus på mål 2 om økt verdiskaping i næringslivet og mål 3 om å møte store samfunnsutfordringer, og da innenfor departementets sektoransvar. Særlig vekting på anvendt forskning eller handlingsrettet forskning har bidratt til langsiktig kompetanse- og kunnskapsoppbygging innenfor departementets ansvarsområder.

Den betydelige veksten i Forskningsrådets FoU-investeringer rettet mot IKT-næringen i 2020 reflekterer digitaliseringens samfunnstransformerende prosesser, som i raskt tempo tas i bruk i privat og offentlig sektor. Gjennom den strategiske IKT-satsingen har Forskningsrådet bidratt til å gjøre digitaliseringen mer forskningsbasert, spesielt på prioriterte områder som helse, digital sikkerhet og samfunnssikkerhet. Forskningsrådets samlede innsats innenfor kunstig intelligens (KI) har resultert i etablering av to nye sentre (SFI) på feltet, i tråd med den nasjonale KI-strategien og også tiltak i Digital21 om opprettelsen av senter for næringsrettet digitalisering.

Forskningsrådet administrerer også Kommunal- og moderniseringsdepartementets bidrag til Simula. I 2020 var departementets bidrag til Simula på 44,7 mill. kroner, og dette var fordelt på en grunnbevilgning på i overkant av 21 mill. kroner og støtte til forskningssentrene CRNA, Simula UiB og EDOS. CRNA publiserte i 2020 blant annet den årlige rapporten om norske mobilnett og en rekke artikler i internasjonale tidsskrifter, samt at senteret veiledet seks phd-studenter og fem postdoktorer. Simula UiB utdanner kryptologer, og per 31. desember 2020 veiledet senteret 14 phd-studenter. I tillegg fikk Simula publisert flere artikler i internasjonale tidsskrifter. EDOS (Effektiv Digitalisering av Offentlig Sektor) ble etablert av Simula i 2020. Senteret skal gjennomføre undersøkelser og analysere informasjon om digitalisering i offentlig sektor med et mål om å fremskaffe og spre kunnskap om hvordan offentlig sektor kan lykkes bedre med å sikre gevinster av digitaliseringsinvesteringer og unngå kostnadsoverskridelser.

Budsjettforslag

Bevilgningsendringer:

• Bevilgningen foreslås redusert med 43 mill. kroner til inndekning av kontingent til norsk deltagelse i DIGITAL mot en tilsvarende økning under kap. 542, post 70.

• I 2021 ble bevilgningen redusert med 24 mill. kroner for å redusere avsetningene i Norges forskningsråd knyttet til posten. Det var forutsatt at midlene ville tilbakeføres i 2022. Bevilgningen foreslås derfor økt med 24 mill. kroner.

Det foreslås å bevilge 152,3 mill. kroner.

Post 60 Bredbåndsutbygging

Mål for ordningen

Tilskuddet skal bidra til utbygging av bredbånd i geografiske områder der det ikke er kommersielt grunnlag for investeringer. Ordningen forvaltes av fylkeskommunene.

Formålet med ordningen er å bidra til at alle husstander og virksomheter får et tilbud om bredbånd med god kvalitet. I tillegg kan midlene brukes til å øke kapasiteten på bredbåndet i områder der markedet ikke leverer tilfredsstillende kapasitet.

Prioriteringer 2022

• Legge til rette for at tilskuddsordningen bidrar til å nå regjeringens mål om tilbud om raskt bredbånd med minst 100 Mbit/s nedlastning og minst 10 Mbit/s opplastning til alle husstander og virksomheter innen utgangen av 2025.

• Legge til rette for at alle relevante teknologier kan benyttes i utbyggingsprosjekter under ordningen.

• Følge opp og se i sammenheng ulike virkemidler på bredbåndsområdet, herunder at bredbåndsstøtteordningen avstemmes mot distriktspakken for raskt trådløst bredbånd (jf. omtale under kap. 543, post 01) og innkjøpsordningen for funksjonelt internett (jf. omtale under kap. 543, post 71), for å sikre at de ulike virkemidlene utfyller hverandre på en god måte.

• Følge opp fylkeskommunene for å sikre at støttemidler resulterer i gjennomføring av prosjekter med nye bredbåndstilknytninger raskt, blant annet gjennom Nasjonal kommunikasjonsmyndighets faglige veilederrolle.

Kriterier for måloppnåelse

Hovedkriteriet for måloppnåelse er antall nye bredbåndsaksesser som realiseres gjennom ordningen.

Tildelingskriterier

Departementet fastsetter i samråd med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet en fordeling av midlene mellom fylkeskommunene.

Videre fastsetter departementet i samråd med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kriterier for bruk av midlene. Kriteriene vil blant annet gjelde krav til lokal medfinansiering, krav til undersøkelse av kommersielle planer, krav til hastighet på bredbåndet som bygges ut, avgrensning mot fritidsboliger, tidsfrister for gjennomføring av prosjekter og krav til teknologinøytralitet.

Oppfølging og kontroll

Fylkene rapporterer til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet om prosjektene som skal få støtte og deretter på bruken av midlene så snart prosjektene er ferdige. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet gir en samlet rapport årlig til departementet.

Det stilles i ordningen blant annet krav om internkontroll i fylkeskommunene og kontroll av informasjon fra tilskuddsmottakere.

Rapport 2020–2021

Det ble bevilget 406 mill. kroner til bredbåndsutbygging i 2020, som inkluderer økningen på 150 mill. kroner som ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019–2020). Dette utløste utbyggingsprosjekter for over 1,3 mrd. kroner, og forventes å bidra til at over 22 000 husstander får et nytt eller forbedret bredbåndstilbud.

I gjeldende støtteordning inngår statlige tilskuddsmidler i et spleiselag som inkluderer lokal medfinansiering fra fylker og kommuner og delfinansiering fra ekomtilbydere. For årene fra 2018 til 2020 har samlede statlige tilskudd på i overkant av 800 mill. kroner utløst planlagte prosjekter for over 3,2 mrd. kroner, og dette forventes å gi nytt eller forbedret bredbånd til nær 60 000 husstander. Totalt for perioden 2014–2020 forventes det at tilskuddsmidlene vil bidra til bredbånd til over 100 000 husstander.

Ettersom stadig større deler av landet har fått et tilbud, skjer utbyggingen basert på statlige tilskudd i stadig mer spredtbygde områder. Det forventes derfor at kostnadene per tilknyttet husstand øker. I 2019 var den gjennomsnittlige utbyggingskostnaden per husstand som fikk tilbud om bredbånd gjennom støtteordningen om lag 54 500 kroner, mens den i 2020 var om lag 58 500 kroner.

Budsjettforslag

Bevilgningen foreslås redusert med om lag 60 mill. kroner for å sikre et hensiktsmessig nivå på tilskuddsposten, når nye virkemidler som dekningsforpliktelsen på 480 mill. kroner i 5G-auksjonen og den nye innkjøpsordningen for funksjonell internettilgang og telefontjeneste til alle trer i kraft.

Det foreslås å bevilge 204,6 mill. kroner.

Post 70 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk, kan nyttes under post 22

Mål for ordningen

På posten bevilges diverse tilskudd og kontingenter innenfor forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk. Bevilgningen støtter opp om bærekraftsmål 5 om likestilling mellom kjønnene og delmålene 10.2 om å fremme sosial, økonomisk og politisk inkludering av alle og 16.6 om å utvikle effektive, ansvarlige og åpne institusjoner på alle nivå.

Prioriteringer 2022

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil i 2022 øke tilskuddet til hjelpe- og veiledningstilbud til innbyggere med manglende eller lav digital kompetanse og ellers videreføre tilskudd og kontingenter på samme nivå som for 2021.

Tilskudd til hjelpe- og veiledningstilbud til innbyggere med manglende eller lav digital kompetanse

Ordningen vil være søknadsbasert. Kommuner, og frivillige aktører i samarbeid med kommunen, vil stå for gjennomføring av tiltakene og rapportering på måloppnåelse og økonomi til departementet.

Mål for ordningen

Tilskuddsordningen som foreslås med en ramme på 13 mill. kroner, skal bidra til rask etablering av hjelpe- og veiledningstilbud til innbyggere med manglende eller lav digital kompetanse. Ordningen skal bygge på strategien Digital hele livet.

Formålet med ordningen er å bidra til at alle innbyggere gis mulighet til å bli digitalt kompetente til å kunne bruke digitale verktøy og tjenester fra offentlige og private aktører.

Prioriteringer 2022

• Tiltaket skal rettes mot utsatte grupper som under koronapandemien opplever større grad av isolasjon. Målet med tilskuddet er å bidra til at disse kan ta i bruk enkle digitale verktøy for kontakt med både offentlige og private aktører.

• Tilskuddsordningen skal støtte opp om samarbeidsavtalen mellom regjeringen og KS om å gi alle innbyggere et reelt digitalt førstevalg. Koronapandemien har vist at kunnskap om, og evne til, å bruke digitale verktøy og tjenester er avgjørende for å kunne ivareta innbyggernes rettigheter og plikter på en hensiktsmessig måte.

Kriterier for måloppnåelse

Hovedkriteriet for måloppnåelse er hvor mange innbyggere som mottar opplæring i henhold til læringsmålene for digital kompetanse i løpet av tilskuddsperioden på ett år.

Tildelingskriterier

Tilgjengelige midler vil bli fordelt på grunnlag av blant annet følgende vurderinger:

• Søkerens begrunnelse for behovet for opplæring rettet mot innbyggere med særskilte behov for digital kompetanseheving.

• Søkerens beskrivelse og plan for utvikling av tiltaket og hvordan det bidrar til veiledning og opplæringstilbud til innbyggerne.

• Beskrivelse av nødvendigheten av innkjøp av relevant utstyr for tilrettelegging av opplæringstilbudet.

• Beskrivelse av hvordan opplæringstilbud rettet mot innbyggerne planlegges videreført etter gjennomført tiltaksperiode.

Oppfølging og kontroll

Departementet forvalter tilskuddsordningen og følger opp rapporteringen for bruken av tilskuddsmidlene etter de krav og vilkår som er satt i regelverk og tilskuddsbrev.

Rapport 2020-2021

I 2020 tildelte departementet 2 mill. kroner i engangsstøtte til 19 kommuner som ønsket å etablere et lavterskel veiledningstilbud innen digital kompetanse. Per juni 2021 har 59 kommuner oppgitt at de har etablert et slikt veiledningstilbud. Disse kommunene dekker 1,97 millioner innbyggere.

Tilskudd til Seniornett Norge

Det foreslås et driftstilskudd på 3,55 mill. kroner til Seniornett Norge. Seniornett Norge er en uavhengig, ideell organisasjon som arbeider for å styrke den digitale kompetansen blant eldre gjennom opplærings- og informasjonstiltak. Målet med driftstilskuddet til Seniornett Norge er å styrke aktiviteter rettet mot målgruppen svake eller ikke-brukere av internett over 65 år over hele landet.

Departementet har stilt krav og vilkår for bruken av midler og rapportering, og følger opp rapporteringen fra Seniornett Norge opp mot disse. Viktige kriterier for måloppnåelsen vil være antallet klubber, geografisk plassering av disse samt tilbudet av kurs og veiledning i klubbene.

I 2020 fikk Seniornett Norge et driftstilskudd på 3,55 mill. kroner for å styrke eldres kompetanse og deltakelse på nett. Etter søknad fikk Seniornett et ekstra tilskudd på 0,5 mill. kroner for å oppbemanne foreningens hjelpetelefon Datahjelpen i forbindelse med virusutbruddet. Seniornett Norge rapporterer på bruk av midlene gjennom årsrapport og revisorgodkjent regnskap. Foreningen har ca. 9 000 medlemmer, og har per februar 2021 registrert 231 lokalklubber.

Tilskudd til Norsk Teknisk Museum

Det foreslås et tilskudd på 7,3 mill. kroner til Norsk Teknisk Museum.

Etter at Telenor avviklet sin støtte til Telemuseet, ble Norsk Teknisk Museum og Telemuseet slått sammen. Departementet gir støtte for å ivareta arven på teleområdet.

Formålet med bevilgningen er å sikre bevaring av Telemuseets museale samlinger og kulturminner som dokumenterer norsk telehistorie fra 1855 og frem til i dag, og kompetanse på teleområdet. I tråd med føringene fra Stortinget fra 2018, settes også midler av til regional virksomhet.

I 2020 og 2021 er det arbeidet med å utvikle en ny, stor IKT-utstilling med teleområdet som et bærende element. Videre har arbeidet med å ta vare på og tilgjengeliggjøre registrerte arkiver fortsatt, og det har også blitt arbeidet med å digitalisere film- og lydmateriale.

Kriterier for måloppnåelse er at samlingene fra Telemuseet blir ivaretatt, at de er tilgjengelige gjennom utstillinger eller på forespørsel, og at kompetansen på teleområdet opprettholdes.

Departementet stiller krav og vilkår til bruken av midlene, herunder til bruk på regional virksomhet, og stiller krav om rapportering.

Tilskudd til Nasjonalt program for leverandørutvikling (NHO)

Det foreslås et tilskudd på 1,5 mill. kroner til NHO for å støtte opp om leverandørutviklingsprogrammet og arbeidet med regjeringens program for innovasjonskjøp fra oppstartsselskaper, StartOff, jf. også omtale under kap. 541, post 71.

Leverandørutviklingsprogrammets formål er å gi praktisk bistand til å gjennomføre flere lønnsomme innovative anskaffelser med bedre tjenester, effektivisering av offentlig sektor og lønnsom næringsutvikling som resultat.

Departementet har stilt krav og vilkår for bruken av midler og rapportering, og følger opp rapporteringen fra Nasjonalt program for leverandørutvikling. Det vises til nærmere omtale av programmet i Prop. 1 S (2021–2022) for Nærings- og fiskeridepartementet, kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 81 Tilskudd til nasjonalt program for leverandørutvikling.

Kontingent til Open Government Partnership

Målet med det internasjonale samarbeidet Open Government Partnership (OGP) er å bidra til at offentlig sektor og det sivile samfunn samarbeider om å skape en mer åpen, velfungerende og brukervennlig forvaltning som har høy tillit i befolkningen. OGP samarbeider med multilaterale organisasjoner som OECD og Verdensbanken.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet er koordinator og pådriver for Norges OGP-handlingsplaner.

Norges fjerde OGP-handlingsplan ble satt i verk 1. juli 2019. Varigheten er to år. Planen inneholder i alt åtte forpliktelser og er et ledd i regjeringens moderniseringsarbeid. Planen har forpliktelser om integritet og åpenhet i forvaltningen, åpne data og viderebruk av offentlige data, åpenhet om offentlige anskaffelser, reelle rettighetshavere og antikorrupsjon.

Planen er lagd i samarbeid med det sivile samfunn og i tråd med prinsippene som OGP legger til grunn. Regjeringen arbeider med en oppdatering av planen som igjen vil kunne danne grunnlag for en ny plan, Handlingsplan 5.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har blant annet etablert et interessentforum med deltakere fra forvaltningen og det sivile samfunn som skal bidra i arbeidet med å implementere handlingsplanene.

Det budsjetteres med en medlemskontingent til OGP på 1,6 mill. kroner i 2022.

Tilskudd til OGP-rådet

Regjeringen opprettet i 2019 et nytt OGP-råd som skal bistå både forvaltningen og det sivile samfunnet i åpenhetsarbeidet. Rådet har også en sentral rolle i å implementere tiltakene i Norges handlingsplaner.

Rådet har en selvstendig pådriverrolle og kan selv ta initiativ til å foreslå tiltak for økt åpenhet i samfunnet. Det forventes at rådet dermed vil bidra til at åpenhet i både offentlig og privat sektor settes på dagsordenen. Rådet vil særlig konsentrere seg om hvordan hensynet til åpenhet har vært ivaretatt under virusutbruddet.

Det budsjetteres med et tilskudd til OGP-rådet på 350 000 kroner i 2022. Bevilgningen skal forvaltes av Transparency International Norge på vegne av OGP-rådet. Midlene vil blant annet brukes til ulike arrangementer hvor målet er å nå grupper som vanligvis ikke deltar i det offentlige ordskiftet.

Kontingenter til internasjonale organisasjoner

Det budsjetteres med 16,4 mill. kroner til kontingenter til Norges deltagelse i Den internasjonale teleunion (ITU), Den europeiske post- og teleorganisasjon (CEPT) og Det europeiske nettverks- og informasjonssikkerhetsbyrået (ENISA).

Budsjettforslag

Bevilgningsendringer:

• 11 mill. kroner økning til tilskuddsordning som skal bidra til rask etablering av hjelpe- og veiledningstilbud til innbyggere med manglende eller lav digital kompetanse.

• 1,3 mill. kroner reduksjon som følge av endringer i valutakursen for kontingentene til internasjonale organisasjoner.

Det foreslås å bevilge 43,7 mill. kroner.

Post 71 (Ny) StartOff

Regjeringen lanserte i 2020 et program for innovasjonskjøp fra oppstartsselskaper, StartOff. Programmet ledes av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), mens Digitaliseringsdirektoratet og leverandørutviklingsprogrammet (NHO) deltar som partnere. Kjernen i programmet er at offentlige virksomheter formulerer utfordringer og behov som oppstartsmiljøer og andre innovative aktører utarbeider løsninger på. For å lykkes med dette, utvikles ny anskaffelsesmetodikk tilpasset de nye leverandørmarkedene. Det har blitt gjennomført to prosjekter med gode resultater i 2021, og fem prosjekter er igangsatt, mens flere er under planlegging.

Interessen for programmet har vært stor i både statlige og kommunale virksomheter, og det har derfor blitt besluttet å styrke programmet ytterligere fra 2022. Målet er å få flere oppstartsbedrifter til å levere tjenester til det offentlige og bidra til at offentlig sektor blir mer innovativ. Midlene, som skal forvaltes av Innovasjon Norge, skal gå til risikoavlastning for oppstartselskaper i programmet som skal utvikle løsninger på utfordringer og behov som er identifisert for offentlige virksomheter. I 2021 er målet å gjennomføre tolv prosjekter, og med denne styrkningen er det ønske om å gjennomføre vesentlig flere i 2022.

Departementet vil i dialog med Innovasjon Norge og DFØ fastsette nærmere regelverk for ordningen, herunder kriterier for måloppnåelse og tildelingskriterier.

Budsjettforslag

Det foreslås å bevilge 5 mill. kroner.

Kap. 542 Internasjonalt samarbeid

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker utgifter til lønn og drift for nasjonale eksperter til EU-kommisjonen som del av deltakelse i EU-programmene.

Det foreslås å bevilge 4,9 mill. kroner.

Post 70 Internasjonale program, kan overføres

Bevilgningen dekker EU-programmer som Norge tar del i etter EØS-avtalen og som er knyttet til utviklingen av informasjonssamfunnet og elektronisk forvaltning. Årlig medlemskontingent for norsk deltakelse i EU-programmer fastsettes i euro av EU-kommisjonen på grunnlag av ventet fremdrift under det enkelte program. Kontingent betales samlet av Utenriksdepartementet mot senere refusjon fra de departementene som er ansvarlige for de enkelte programmene.

Mål for ordningen

Bevilgningen støtter opp om:

• Mål 1 Forvaltningen i Norge er effektiv, åpen, samordnet og har høy tillit i befolkningen

• Mål 2 Digitaliseringen i samfunnet gir gode vilkår for deltakelse, verdiskaping og innovasjon i offentlig og privat sektor

Det er et mål at norsk næringsliv og norske fagmiljøer drar nytte av den norske deltakelsen i EU-programmer. Dette krever at Norge deltar aktivt, koordinert og målrettet. I forbindelse med det strategiske nordisk-baltiske samarbeidet om digitalisering er det et viktig mål å understøtte det europeiske digitaliseringssamarbeidet og realiseringen av Det digitale indre marked. Å enes om viktige posisjoner eller innspill til EU-kommisjonen på områder som er strategisk viktig for den nordiske regionen, er et eksempel på hvordan det nordiske samarbeidet følges opp konkret.

Prioriteringer 2022

• Stortinget vedtok 15. juni 2021 Norges tilslutning til Programmet for et digitalt Europa (DIGITAL), jf. Prop. 179 S (2020–2021) Samtykke til deltagelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av en forordning om opprettelse av Programmet for et digitalt Europa (2021–2027) og Innst. 656 S (2020–2021).

• DIGITAL er et nytt investerings- og kapasitetsbyggingsprogram for digital omstilling og bruk av innovative digitale teknologier i samfunn og næringsliv. Programmet skal ha en ramme på 7,17 mrd. euro (i 2021-priser) i perioden 2021–2027 fordelt på fem hovedområder: tungregning (superdatamaskiner), kunstig intelligens, cybersikkerhet og tillit, avanserte digitale ferdigheter samt utrulling av digitale løsninger og beste bruk av digitale kapasiteter og styrket interoperabilitet.

• Deltakelse i programmet vil gi norske bedrifter og forskningsmiljøer tilgang til nødvendige samarbeidspartnere og ressurser innenfor kunstig intelligens, tungregning, cybersikkerhet og avansert digital kompetanse.

• Det overordnede målet for norsk deltakelse i DIGITAL er å få mest mulig igjen for investeringene i programmet. Ytterligere detaljering av ambisjonsnivået for deltakelse i DIGITAL skal gjøres ved en systematisk gjennomgang av satsingsområdene i programmet sammenholdt med kunnskap om norske forhold. Ordningen med digitale innovasjonsnav, videreføring av arbeidet gjennomført under programmene CEF Digital og ISA² og satsingen på KI er eksempler på områder der Norge må ha høye ambisjoner om deltakelse og utbytte.

• Deltagelse i DIGITAL vil blant annet fremme bærekraftsmål 13 om å stoppe klimaendringene og mål 11 om bærekraftige byer og lokalsamfunn.

Kriterier for måloppnåelse

DIGITAL er et helt nytt program, og utvikling og videre innretning av programmet er under arbeid. Dette gjør det utfordrende å etablere kriterier for måloppnåelse. Ved deltakelse i EUs programmer for forskning og innovasjon har det vært vanlig å angi en ambisjon for returandel, det vil si hvor stor prosentandel av de konkurranseutsatte midlene som ender opp i Norge. En annen relevant indikator for å angi gevinster fra deltakelse er suksessrate, det vil si hvor stor andel av de norske søknadene som har blir innstilt for finansiering.

En slik prosentvis returandel og suksessrate vil være aktuelle kriterier for måloppnåelse også for DIGITAL, men er ikke klarlagt på et så tidlig tidspunkt. Deler av DIGITAL handler dessuten om å bygge felleseuropeisk kapasitet innenfor områder som superdatamaskiner, cybersecurity og kunstig intelligens. Å bygge kapasitet innen superdatamaskiner innebærer for eksempel å finansiere kjøp, utvikling og bruk av nye tungregningskapabiliteter som gjøres tilgjengelig for næringsliv, akademia og offentlig sektor. Nytten norske virksomheter vil ha av denne kapasiteten, kan vanskelig måles gjennom tradisjonelle mål som returandel og suksessrate, og det vil måtte utvikles egne måloppnåelseskriterier for dette.

Oppfølging og kontroll

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har det overordnede ansvaret for å koordinere oppfølgingen av norsk deltakelse i DIGITAL.

Digitaliseringsdirektoratet, Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd har sammen det løpende ansvaret for oppfølging av norsk deltakelse i DIGITAL, herunder ansvaret for å sikre nødvendig nasjonal koordinering og mobilisering. Digitaliseringsdirektoratet har ansvaret for å samordne arbeidet til de tre aktørene. De tre aktørene rapporterer om arbeidet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Rapport 2020–2021

Norge har deltatt i programmene CEF Telecom siden juni 2014 og ISA² siden 2016. Året 2020 er det siste året av programperioden for begge programmer. Etter det betales det i en periode etterslep for ikke-avsluttede prosjekter.

I 2020 har flere norske virksomheter, både offentlige og private, deltatt i søknader om finansiering av prosjekter gjennom CEF Telecom som forvaltes av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Til sammen har norske virksomheter søkt om 3 447 195 euro (ca. 36,5 mill. kroner) fra EU gjennom CEF Telecom-programmet i 2020. Totalt syv søknader ble innvilget, i tillegg til at åtte kommuner har fått tildelt midler i WiFi4EU. Totalt syv søknader fikk avslag.

ISA²-programmet har i 2020 understøttet fellesløsninger for samarbeid mellom europeiske land, herunder et nettverk (Testa-ng) for sikker utveksling av informasjon mellom administrasjoner i EØS-området, blant annet i Schengen-samarbeidet.

For øvrig har året vært preget av forberedelser til det kommende Programmet for et digitalt Europa (DIGITAL) 2021–2027, der eksisterende aktiviteter i CEF og ISA² videreføres.

Budsjettforslag

Det totale norske bidraget til DIGITAL er av EFTA estimert til 1,943 mrd. kroner. Estimatet er usikkert og vil avhenge av valutakurser og proporsjonalitetsfaktoren. Det foreslås en bevilging på 231,7 mill. kroner i 2022 til Norges deltagelse i DIGITAL.

Programmene CEF Digital og ISA² er avsluttet. Det gjenstår 6,5 mill. kroner til å dekke antatt etterslep i 2022.

Det foreslås å bevilge 238,2 mill. kroner. Bevilgningsforslaget er usikkert. De endelige kontingentkravene fra EU-kommisjonen vil foreligge høsten 2022.

Kap. 3542 Internasjonalt samarbeid

Post 01 Refusjon fra Utenriksdepartementet

Enkelte bidrag til internasjonale organisasjoner kan i samsvar med statistikkdirektivene til OECD/DAC (Development Assistance Committee) godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA). Inntektsanslaget for 2022 på 2,7 mill. kroner gjelder 18 pst. av bidraget til Den internasjonale teleunion, jf. kap. 541, post 70. Det vises for øvrig til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) for Utenriksdepartementet kap. 151 Fred, sikkerhet og globalt samarbeid, post 74 Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv.

Det foreslås å bevilge 2,6 mill. kroner.

Kap. 543 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Post 01 Driftsutgifter, kan overføres

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er det sentrale, utøvende tilsyns- og kontrollorgan på områdene for post, elektronisk kommunikasjon og elektroniske tillitstjenester i Norge.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal bidra til å sikre brukerne i hele landet gode, rimelige og fremtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester. Etaten har et særskilt ansvar knyttet til sikkerhet og beredskap i ekomnett og -tjenester.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal sørge for effektiv bruk av ressursene i samfunnet ved å bidra til å legge til rette for bærekraftig konkurranse og stimulere til næringsutvikling og innovasjon på områdene for post og elektronisk kommunikasjon.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er et ordinært statlig forvaltningsorgan under Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Samferdselsdepartementet har ansvaret for saker på postområdet, jf. Prop. 1 S (2021–2022) for Samferdselsdepartementet.

Bevilgningen på denne posten skal dekke lønn til ansatte, husleie og andre faste driftsutgifter.

Mål

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal støtte opp om:

• Mål 1 Forvaltningen i Norge er effektiv, åpen, samordnet og har høy tillit i befolkningen

• Mål 2 Digitaliseringen i samfunnet gir gode vilkår for deltakelse, verdiskaping og innovasjon i offentlig og privat sektor

• Mål 3 Et likeverdig tilbud av sikre elektroniske kommunikasjonstjenester av høy kvalitet og til rimelige priser over hele landet

Nasjonal kommunikasjonsmyndighets arbeid støtter opp om følgende bærekraftsmål:

• Delmål 9.1 om å utvikle pålitelig, bærekraftig og solid infrastruktur av høy kvalitet, inkludert regional og grensekryssende infrastruktur, for å støtte økonomisk utvikling og livskvalitet med vekt på overkommelig pris og likeverdig tilgang for alle.

• Delmål 9.c om å øke tilgangen til informasjons- og kommunikasjonsteknologi betydelig og arbeide for at de minst utviklede landene får allmenn og rimelig tilgang til internett innen 2020.

• Delmål 16.6 om å utvikle effektive, ansvarlige og åpne institusjoner på alle nivåer.

• Delmål 16.10 om å sikre allmenn tilgang til informasjon og beskytte grunnleggende friheter, i samsvar med nasjonal lovgivning og internasjonale avtaler.

Prioriteringer 2022

Her følger et utvalg av prioriteringer for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet i 2022:

• Være en pådriver for gjennomføring av mål og tiltak i Meld. St. 28 (2020–2021) Vår felles digitale grunnmur.

• Ha oversikt over sikkerhetstilstanden i ekomnettene, og videreføre, foreslå og gjennomføre nødvendige tiltak for å ivareta kravet om sikre og robuste nett og tjenester, samt bistå departementet i den operasjonelle oppfølgingen av sikkerhetsloven.

• Fortsette å legge til rette for utrulling av neste generasjons mobilnett (5G) og tingenes internett (IoT) for å bidra til utrulling av raskt, trådløst bredbånd i hele landet, nye og innovative løsninger på tvers av sektorer og produktivitetsvekst og økt konkurransekraft for norsk næringsliv og industri.

• Følge opp prosessen overfor tilbyderne som gjennom rabattordningen på 480 mill. kroner i 5G-auksjonen (2,6 og 3,6 GHz-båndene) forplikter seg til å bygge ut raskt trådløst bredbånd til husstander og virksomheter som mangler et slikt tilbud, og ivareta etatens rolle i forbindelse med 5G-industriforum.

• Fortsette å legge til rette for utbygging av det tredje mobilnettet for å styrke konkurransen i mobilmarkedet og bidra til rimeligere priser og innovative tjenester.

• Videreføre arbeidet med å legge til rette for investeringer og kostnadseffektiv utbygging av bredbånd med høy kapasitet og økt konkurranse i bredbåndsmarkedene.

• Følge opp Telenors nedlegging av kobberinfrastruktur med særlig vekt på hensyn til oppfyllelse av leveringspliktige tjenester, konkurransen i bredbåndsmarkedene og konsekvenser for samfunnskritiske brukere.

Ytterligere prioriteringer vil kunne komme til basert på markedsmessig og teknologisk utvikling.

Rapport 2020–2021

Etter koronautbruddet økte trafikken i mobil- og bredbåndsnettene betydelig, da mange måtte ha hjemmekontor og fjernundervisning, og mye av vår underholdning og sosiale kontakt ble flyttet til digitale flater. Den digitale grunnmuren tålte den økte belastningen da samfunnet stengte ned takket være investeringer på over 80 mrd. kroner siden 2012 og godt driftede nett av ekomtilbyderne. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet holdt oversikt over tilstanden i nett og tjenester og bidro til håndteringen av situasjonen i ekomsektoren. Det ble tidlig satt krav om daglig rapportering fra utvalgte selskaper, og det ble gjennomført egne møter med tilbyderne. I april 2020 ble det gjennomført et ekstraordinært sikkerhetsmøte i samvirkegruppen for sikkerhet og beredskap i ekomnett. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet bisto også departementet i ulike saker i denne perioden og ga fortløpende veiledning til tilbydere på akutte driftsmessige og sikkerhetsmessige problemstillinger.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har en stor bredde av aktiviteter innen etatens mange fagområder og gjennomførte en rekke større prosjekter i 2020. Et eksempel på dette er Norges hittil største frekvensauksjon, radiolinjeauksjonen. Gjennom 2020 og 2021 har Nasjonal kommunikasjonsmyndighet også planlagt og forberedt den viktige auksjonen, som startet 27. september 2021, av frekvenser som er viktige for videre 5G-utbygging i Norge. Frekvenser utgjør en verdifull og begrenset naturressurs som enhver innbygger og virksomhet har behov for. Frekvenser benyttes til all trådløs kommunikasjon, som trådløse nett, mobil, radio og fjernsyn. Departementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet forvalter frekvenser i Norge.

På sikkerhetssiden har Nasjonal kommunikasjonsmyndighet gjennomført flere store prosjekter. Blant prosjektene er inngåelse av kontrakt om et nytt sjøfibersamband fra Norge til Danmark for å bøte på sårbarheten med ensidig ruting av internettrafikk via Sverige, inngåelse av kontrakter om utbygging av forsterket mobilberedskap i 23 kommuner fordelt på Finnmark og Indre Agder og avtaler om tiltak for å styrke transportnettene i Finnmark. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har 24/7 vaktordninger for monitorering og rapportering av sikkerhetshendelser på fysisk og logisk nivå, og etaten følger opp taushetsplikten og kommunikasjonsvernet i elektronisk kommunikasjon. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har kontinuerlig fulgt opp varslingspliktige hendelser, som for eksempel utfall i fast- og mobilnett. I 2020 mottok Nasjonal kommunikasjonsmyndighet varsel om 160 slike hendelser.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har videreført utbyggingen og oppgraderingen av fjernstyrte målestasjoner for bedre å kunne oppdage ulovlig frekvensbruk. Flere tilfeller av jamming og forstyrrelser på satellittnavigasjonssystemer (GNSS) er avdekket og fulgt opp i 2020 og 2021.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har bistått departementet i arbeidet med å sette opp rammene for den nye sikkerhetsloven i ekomsektoren. Dette omfatter identifisering av grunnleggende nasjonale funksjoner, innhenting og veiledning til tilbydernes skadevurderinger og innspill til utpeking av klassifiserte objekter og infrastrukturer. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har også inngått samarbeidsavtale med NSM om tilsyn etter sikkerhetsloven.

Videre har Nasjonal kommunikasjonsmyndighet i 2020 og 2021 gjennomført en rekke stedlige og dokumentbaserte sikkerhetstilsyn etter både ekomloven, sikkerhetsloven og lov om elektroniske tillitstjenester.

Innenfor markedsregulering har Nasjonal kommunikasjonsmyndighet fattet flere vedtak som skal bidra til økt konkurranse på infrastruktur- og tjenestenivå. I september 2020 ble Telenor pålagt å opprettholde tilgangen til kobbernettet i en overgangsperiode på inntil fem år og å gi grossistkunder tilgang til fast mobilt bredbånd. Nasjonal kommunikasjonsmyndighets begrunnelse er at tiltakene skal styrke konkurransen i bredbåndsmarkedene med forutsigbare rammebetingelser for grossistkunder og gi sluttkunder flere leverandører å velge mellom. Telenor kan legge ned kobbernettet raskere dersom selskapet tilbyr grossistkundene (dvs. Telenors konkurrenter) relevante erstatningsprodukter. Videre ble det i 2020 fattet vedtak i markedet for tilgang til mobilnett. Den nye reguleringen skal særlig stimulere selskaper som vil investere i egen infrastruktur og legge til rette for tre uavhengige mobilnett over hele landet. Begge vedtakene er påklaget, og departementet er klageinstans.

Videre har Nasjonal kommunikasjonsmyndighet bistått departementet i flere saker, herunder blant annet arbeidet med Meld. St. 28 (2020–2021) Vår felles digitale grunnmur og arbeidet med den nye ekomloven med forskrifter som er sendt på alminnelig høring, samt bidratt til utredning av rammene for neste generasjons nødnett.

Budsjettforslag

Bevilgningsendringer:

• 1 mill. kroner økning til å forvalte den nye innkjøpsordningen for funksjonell internettilgang og telefontjeneste til alle, jf. omtale under kap. 543, post 71.

• 3,4 mill. kroner reduksjon som følge av at forventet pensjonspremie til Statens pensjonskasse er redusert tilsvarende, jf. nærmere omtale i del I pkt. 4.3.

• 640 000 kroner reduksjon knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale i del I pkt. 4.4.

Det foreslås å bevilge 237,9 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3543, post 01, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Mål

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal ha tilgang til moderne og oppgradert utstyr som gjør at etaten er godt rustet til å løse sitt samfunnsoppdrag.

Prioriteringer 2022

Bevilgningen kan blant annet brukes til måleutstyr til tilsynsvirksomhet på frekvensområdet, videreutvikling av Nasjonal kommunikasjonsmyndighets IT-løsninger og IT-utstyr og utvikling av analysemodeller som benyttes i etatens arbeid med reguleringen av ekommarkedet.

Rapport 2020–2021

Det ble i 2020 blant annet gjennomført omfattende anskaffelser til tilsyn med radiobaserte ekomsystemer, inkludert innkjøp av nye målebiler og etablering av målestasjoner. Videre ble det investert i IT-prosjekter, for eksempel Nasjonal kommunikasjonsmyndighets nye hjemmesider, utvikling av ekomportalen som følger opp ny bredbåndsutbyggingslov og etablering av nytt rom for gradert kommunikasjon.

Budsjettforslag

Det foreslås å bevilge 15,3 mill. kroner.

Post 70 Telesikkerhet og -beredskap, kan overføres

Mer ekstremvær og et endret trusselbilde, og ikke minst økt avhengighet av elektronisk kommunikasjon, gjør at det er behov for å styrke beredskapsevnen og øke robustheten i ekomnettene. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet inngår avtaler om sikkerhet og beredskap med utvalgte tilbydere og gjennomfører programmet Forsterket ekom der beredskapen i mobilkommunikasjonen i utvalgte områder i kommuner blir styrket. Det langsiktige målet er å etablere ett område i alle landets kommuner med forsterket mobilkommunikasjon.

I tillegg skal midler over posten gå til å finansiere tiltak for økt robusthet i transportnettene og andre viktige punkter i utvalgte, sårbare regioner. Basert på erfaringer fra en sårbarhetsanalyse og iverksatte tiltak for nær 70 mill. kroner i Finnmark, vil regjeringen gjennomføre grundige risiko- og sårbarhetsanalyser i minst fem nye, sårbare regioner, og vurdere ulike tiltak i regionene. Tiltak vil fases inn etter en årlig vurdering. I 2021 gjennomføres det en risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021 ble det bevilget 25 mill. kroner til tiltak. I 2022 foreslås det ytterligere midler som kan benyttes til tiltak som gir effekt i Troms. Det er risiko- og sårbarhetsanalysene som er førende for hvilke tiltak som iverksettes.

Mål for ordningen

• Beredskapsavtaler med utvalgte tilbydere sørger for administrative og organisatoriske beredskapstiltak, lagring og vedlikehold av transportabelt beredskapsutstyr samt investeringer i ekominfrastruktur og beredskapsmateriell, og bidrar på denne måten til økt beredskap i krisesituasjoner.

• Utbygging av forsterket ekom i nye kommuner bidrar til vesentlig forbedret sikkerhet og beredskap for lokal kriseledelse og befolkning i tilfeller med langvarige strømbrudd.

• Styrking av transportnettene og andre viktige punkter i infrastrukturen gir økt beredskap i sårbare regioner.

Prioriteringer 2022

• Følge opp risiko- og sårbarhetsanalysen for Troms og implementere tiltak som gir økt sikkerhet og robusthet i regionen.

• Gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyse i minst én ny region og identifisere mulige tiltak.

• Følge opp inngåtte avtaler under programmet Forsterket ekom og basert på sårbarhetsvurderinger inngå avtaler om utbygging i nye kommuner.

• Forvalte avtaler om sikkerhets- og beredskapstiltak med tilbydere av ekomnett og -tjenester.

• Gjennomføre en helhetlig evaluering av beredskapsavtalene og fremtidig innretning av disse.

Kriterier for måloppnåelse

• Gjennomføring av tiltak som øker robustheten i sårbare regioner.

• Etablering av forsterket ekom i nye kommuner.

Tildelingskriterier

• Tiltakene gjennomføres i medhold av ekomloven § 2-10 andre ledd etter konkrete vurderinger av sårbarhet, og midler tildeles til tiltak som ikke gjennomføres på kommersielt grunnlag og som ikke kan pålegges uten kostnadsdekning etter § 2-10 første ledd.

Oppfølging og kontroll

Tiltakene gjennomføres i medhold av ekomloven § 2-10 andre ledd, og går ut over hva tilbyderne vil gjøre på kommersielt grunnlag og ut over hva som kan pålegges uten kostnadsdekning. For å minimere tilskuddsbehovet konkurranseutsettes tiltakene enten via tilskuddsmottaker eller direkte av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Disse mekanismene bidrar til effektiv bruk av de statlige midlene.

Tiltakene vurderes i forhold til statsstøtteregelverket, inkludert vurdering av eventuell egennytte for tilskuddsmottaker som i så fall kommer til fratrekk på tilskudd.

For å sikre størst mulig samfunnsmessig gevinst og synergieffekter, prioriteres og administreres tiltakene i samråd med lokale og nasjonale tilbydere, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og statsforvalterne.

Innholdet og kravene i både beredskapsavtalene og avtalene om Forsterket ekom-utbygging vurderes kontinuerlig. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet følger opp gjennomføring, mottar underveisrapportering og stiller krav om sluttrapportering for å etterkontrollere alle tiltakene.

Rapport 2020–2021

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet hadde beredskapsavtaler med fire tilbydere i 2020 og 2021, samt avtale om fortifikatoriske sikringstiltak med Telenor.

I program for Forsterket ekom ble det igangsatt tiltak i 23 nye kommuner i Indre Agder og Finnmark i 2020. I 2021 blir det igangsatt tiltak i kommunene Sør-Odal, Nord-Odal, Grue, Sjåk, Vågå, Sel, Våler og Åsnes i Innlandet. Totalt er det bevilget midler til slik forsterket mobilberedskap i 64 kommuner siden oppstart i 2014, og de nye kommunene i 2021 vil ta totalen opp til over 70.

De siste årene er det også bevilget totalt 100 mill. kroner til fiberkabler til utlandet og totalt 80 mill. kroner til pilot for alternativt kjernenett/transportnett.

I 2020 tildelte Nasjonal kommunikasjonsmyndighet etter en konkurranse en kontrakt om etablering av et nytt sjøfibersamband mellom Kristiansand og Esbjerg i Danmark. Fiberkabelen skal kunne benyttes til generell norsk internettrafikk og skal være operativ i 2022. Formålet er å bidra til å redusere sårbarheten med ensidig ruting av internettrafikk via Sverige. Tiltaket har en ramme på i underkant av 40 mill. kroner, og bruk av de resterende midlene skal bidra til økt sikkerhet for eksisterende sjøfiberkabler.

Under pilot for alternativt transportnett er det i 2020 og 2021 brukt nær 70 mill. kroner til tiltak for å styrke den digitale grunnmuren i Finnmark, i tillegg til at det tidligere år er gjennomført tiltak for om lag 10 mill. kroner for å knytte Svalbardfiberen til to fysisk uavhengige punkter på fastlandet, samt å knytte fiberen videre til to uavhengige transportnett. Det er også gjennomført sikringstiltak for om lag 1 mill. kroner for kapasitetsutvidelse av samtrafikkpunktene til Norwegian Internet eXchange (NIX), som er et knutepunkt for IP-samtrafikk der ulike tilbydere kobles sammen.

Budsjettforslag

Bevilgningen foreslås økt med 25 mill. kroner til ytterligere tiltak som gir effekt i Troms, som del av regjeringens plan om å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser i minst fem nye sårbare distriktsområder og fase inn tiltak etter en årlig vurdering.

Det foreslås å bevilge 153,5 mill. kroner.

Post 71 (ny) Funksjonell internettilgang og telefontjeneste til alle, kan overføres

Alle innbyggere og virksomheter forventer i dag å ha mulighet for tilgang til internett. Tilgang til internett forutsetter en bredbåndsforbindelse. Tilbudet om grunnleggende bredbånd er allerede nær 100 pst. i Norge. Enkelte husstander og virksomheter vil i nær fremtid trolig likevel ikke få et bredbåndstilbud basert på kommersiell utbygging eller de allerede etablerte offentlige virkemidlene, som bredbåndsstøtteordningen (kap. 541, post 60) og dekningsforpliktelsen i 5G-frekvensauksjonen. Dette vil i all hovedsak gjelde husstander eller virksomheter som ligger langt fra andre bygg.

Regjeringen vil derfor opprette en offentlig innkjøpsordning som skal sikre at alle husstander og små og mellomstore virksomheter (herunder sesongbasert næringsliv) har mulighet for funksjonell internettilgang. Ordningen skal også gi mulighet for telefontjeneste for de som eventuelt ikke ønsker bredbåndsforbindelse. Utkast til forskrift om innkjøpsordning for funksjonell internettilgang og telefontjeneste har vært på høring. Det tas sikte på å fastsette forskriften i 2021.

Mål for ordningen

Husstander og små og mellomstore virksomheter som ikke får et tilbud om funksjonell internettilgang eller telefontjeneste gjennom markedsbasert utbygging eller gjennom eksisterende offentlige virkemidler, skal sikres mulighet for funksjonell internettilgang eller telefontjeneste gjennom innkjøpsordningen.

Prioriteringer 2022

• Sørge for raskest mulig oppstart av ordningen.

• Sørge for at innkjøpsordningen avstemmes mot distriktspakken for raskt trådløst bredbånd, jf. omtale under kap. 543, post 01, og bredbåndsstøtteordningen, jf. omtale under kap. 541, post 60, for å sikre at de ulike virkemidlene utfyller hverandre på en god måte.

Kriterier for måloppnåelse

Hovedkriteriet for måloppnåelse er antall husstander og små og mellomstore virksomheter som får funksjonell internettilgang eller telefontjeneste gjennom ordningen.

Tildelingskriterier

• Tildelingskriterier vil fastsettes i forskrift.

• Husstander og helårlige og sesongbaserte virksomheter med under 100 ansatte som ikke har et tilbud om funksjonell internettilgang, kvalifiserer for støtte gjennom ordningen. Tilbud om funksjonell internettilgang skal forstås som tilbud om bredbånd med mulighet til tilkobling til internett som gir minimum 20 Mbit/s nedlastningshastighet og minimum 5 Mbit/s opplastingshastighet.

• Det skal være en egenandel på 5 000 kroner, men egenandelen reduseres til 3 000 kroner for støttemottakere som kun ønsker telefontjeneste.

• Det skal være et øvre tak for statlig støtte på 400 000 kroner.

Det vil fastsettes en rekke krav til tilbudet som etableres, herunder til minimumsnivå på datapakker, krav om abonnementspris på nivå med markedspriser, og krav til feilretting eller kompensasjon ved nedetid.

Oppfølging og kontroll

Ordningen skal forvaltes av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Etaten vil kontrollere opplysninger i forbindelse med søknadsbehandlingen, samt at krav og forpliktelser fastsatt i forskriften oppfylles. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet vil rapportere til Kommunal- og moderniseringsdepartementet om bruk av ordningen. Ordningen skal evalueres jevnlig.

Budsjettforslag

Det foreslås å bevilge 10 mill. kroner.

Kap. 3543 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Diverse gebyrer

Nasjonal kommunikasjonsmyndighets utgifter på kap. 543, postene 01 og 45 dekkes i hovedsak av inntekter fra sektoravgifter og gebyrer. I tillegg skal inntektene også dekke merverdiavgift som belastes sentralt på kap. 1633, post 01.

I selvfinansieringsordningen inngår ikke:

• 10 mill. kroner i refusjon til drift av Radiostøykontrollen

• 0,9 mill. kroner til å veilede fylkeskommunene i forbindelse med tilskudd til bredbåndsutbygging.

Det foreslås å bevilge 300 000 kroner i gebyrinntekter. Dette består i hovedsak av gebyrer knyttet til tillatelser for radioamatører og gebyr for radioutstyr i luftfartøy.

Kap. 5570 Sektoravgifter under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Post 70 Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Sektoravgiftene og gebyrene skal i hovedsak dekke Nasjonal kommunikasjonsmyndighets utgifter som er budsjettert på kap. 543, postene 01 og 45, og merverdiavgift på kap. 1633, post 01.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet administrerer og tildeler 5-sifrede nummer direkte til organisasjoner og virksomheter. Inntektene føres på kap. 5583 Særskilte avgifter i bruk av frekvenser, post 70 Avgift på frekvenser mv. Sektoravgifter for å dekke kostnadene med å administrere ordningen inntektsføres på kap. 5570, post 70.

Bevilgningsendringer:

• 1 mill. kroner økning til å forvalte den nye innkjøpsordningen for funksjonell internettilgang og telefontjeneste til alle, jf. omtale under kap. 543, post 71.

• 3,4 mill. kroner reduksjon som følge av at forventet pensjonspremie til Statens pensjonskasse er redusert tilsvarende, jf. omtale under kap. 543, post 01.

• 640 000 kroner reduksjon knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. omtale under kap. 543, post 01.

Det foreslås å bevilge 253,9 mill. kroner.

Programkategori 13.45 Personvern

Utgifter under programkategori 13.45 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.45 fordelt på kapitler

Innledning

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har det overordnede ansvaret for personvernpolitikken og ansvaret for personopplysningsforskriften, samt administrativt ansvar for Datatilsynet og Personvernnemnda. Formålet med arbeidet er å bidra til at personvernhensyn ivaretas i politikk og regelverksutforming. Ansvaret for personopplysningsloven ligger i Justis- og beredskapsdepartementet. Personvern er sektorovergripende, og det enkelte departement har ansvaret for at personvernregelverket følges og at personvernhensyn ivaretas i deres sektor. Kommunal- og moderniseringsdepartementets personvernarbeid er nært knyttet til departementets arbeid med forvaltningspolitikk og IT-politikk.

Mål for programkategorien

1. Et godt personvern for alle

Mål 1 Et godt personvern for alle

Personvernhensyn gjør seg gjeldende på alle områder der personopplysninger samles inn og behandles. Personvern er en menneskerett, og regler finnes både i Grunnloven, personopplysningsloven og i særlovgivning. Reglene skal beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket ved behandling av personopplysninger, og ivareta enkeltindividets personlige integritet. Kjennskap til og forståelse for reglene er viktig. Departementets arbeid skal støtte opp om Datatilsynets aktiviteter og tiltak i samsvar med de oppgaver tilsynet er gitt i personvernregelverket.

Et oppdatert regelverk, Datatilsynets virksomhet, Personvernnemnda som uavhengig overprøvingsinstans og et robust internasjonalt personvernsamarbeid skal bidra til et godt personvern. Både offentlige og private virksomheter har ansvar for å kjenne og handle i samsvar med personvernlovgivningen. Informasjon om behandling av egne personopplysninger er grunnleggende for å ivareta eget personvern.

Det ligger store verdier i bruk av personopplysninger, og mulighetene er mange. De kommersielle driverne for innsamling og bruk av opplysninger er sterke. Gode rettslige rammer for å sikre ivaretakelse av personvernet er derfor viktig. Hensynet til personvern må balanseres med behovet for effektivitet og informasjonsutveksling. Det er viktig å undersøke hvordan personvernregelverket etterleves i praksis. Det er også viktig å undersøke i hvilken grad borgerne forstår hvordan personopplysninger om dem behandles, og om de, basert på informasjonen de får, er i stand til å ivareta eget personvern. Regjeringen har derfor nedsatt en personvernkommisjon som skal utrede personvernets stilling i Norge. Kommisjonen skal levere sin rapport innen 1. juni 2022.

Både departementet og Datatilsynet arbeider så vel nasjonalt som internasjonalt for et oppdatert regelverk som ivaretar den enkeltes personvern. Effektiv håndheving av reglene forutsetter en kompetent sektormyndighet med tilstrekkelige ressurser.

Kap. 545 Datatilsynet

Datatilsynet er et forvaltningsorgan med både tilsyns- og ombudsoppgaver. Datatilsynet fører tilsyn etter personopplysningsloven og personvernforordningen, pasientjournalloven, helseregisterloven, helseforskningsloven, politiregisterloven og lov om Schengen informasjonssystem. Virksomheten bruker tilsyn, saksbehandling og andre virkemidler i sitt arbeid med å kontrollere at regelverket blir fulgt og at mangler rettes. Datatilsynet deltar også aktivt i personverndebatten.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker lønn, husleie og andre driftsutgifter.

Mål

Datatilsynet skal støtte opp om målet om et godt personvern for alle.

Prioriteringer 2022

Datatilsynet har en særlig uavhengig stilling, jf. personopplysningsloven § 20 og personvernforordningen artikkel 52. Dette innebærer at Datatilsynet står fritt til å foreta faglige prioriteringer under hovedmålet.

Rapport 2020–2021

Rask digitalisering kan reise en rekke personvernspørsmål. Datatilsynets arbeid har, i lys av dette, i stor grad vært preget av pandemien. Sentrale oppgaver har vært spørsmål knyttet til smittesporing, digital undervisning, pasientkonsultasjoner og ulike former for registrering av befolkningsbevegelser. Et viktig strategisk mål er at den enkelte borger skal ivareta sitt eget personvern, og at virksomheter kjenner personvernregelverket. Veiledning og informasjonsarbeid har derfor vært en prioritert oppgave.

Kommunesektoren behandler store mengder personopplysning om innbyggerne, og skolesektoren har vært viet spesiell oppmerksomhet. Datatilsynet har behandlet flere store saker om brudd på personopplysningssikkerheten, samtidig har det vært viktig å påvirke prosesser i sektoren som skal gjøre det enklere for den enkelte kommune å følge regelverket. Tilsynet har også hatt fokus på risikovurderinger når store, internasjonale teknologiselskaper får en dominerende plass i skolen.

Datatilsynet har etablert regulatorisk sandkasse for personvern og kunstig intelligens, der målet er å gi tilpasset veiledning for å bidra til personvernvennlig utvikling og bruk av kunstig intelligens. 21 virksomheter søkte om deltagelse, og fire prosjekter ble plukket ut. Det var stor variasjon blant de som søkte, og deltagerne kommer fra både privat og offentlig sektor, og fra både store og små virksomheter. Arbeidet vil fortsette i 2022. Erfaringen så langt er at sandkassa har blitt meget godt mottatt, og er modell for lignende initiativer både nasjonalt og internasjonalt.

Datatilsynet opplever en stadig økning i antall avviksmeldinger, blant annet knyttet til feilsending av personopplysninger og manglende eller feil tilgangsstyring. Det er positivt at slike meldinger sendes inn, da det viser at plikten til å melde er kjent og at det er etablert rutiner for å avdekke avvik. Avvikene brukes blant annet for å prioritere innsatsen i ulike sektorer, og gir nyttig kunnskap om hvor skoen trykker.

Tilsynet mottar mange veiledningshenvendelser og klager knyttet til personvern i arbeidslivet, blant annet innsyn i arbeidstakers e-post, kameraovervåkning på arbeidsplassen og kontrolltiltak som GPS-sporing, tidsmåling og logging. Dette er ofte alvorlige saker, og brudd på reglene blir i mange tilfeller sanksjonert med overtredelsesgebyr.

Budsjettforslag

Bevilgningsendringer:

• 1,8 mill. kroner reduksjon som følge av at tiltak knyttet til styrking av personvernarbeidet er ferdigstilt.

• 3,9 mill. kroner økning som følge av at endringer i SIS-regelverket og Schengen IKT-systemer vil medføre nye oppgaver og økt arbeidsmengde for Datatilsynet.

• 561 000 kroner reduksjon som følge av at forventet pensjonspremie til Statens pensjonskasse er redusert tilsvarende, jf. nærmere omtale i del I pkt. 4.3.

Det foreslås å bevilge 69,8 mill. kroner.

Kap. 3545 Datatilsynet

Post 01 Inntekter ved oppdrag

Inntektene er innbetalte overtredelsesgebyrer og tvangsmulkt i forbindelse med overtredelser og unnlatelse av å etterleve personvernregelverket.

Kap. 546 Personvernnemnda

Personvernnemnda er en del av det nasjonale virkemiddelapparatet for effektiv håndheving av personvernregelverket. Nemndas oppgave er å behandle klager over vedtak fattet av Datatilsynet.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker i hovedsak lønns- og driftsutgifter til nemndas sekretariat, reiseutgifter og godtgjørelse til nemndas medlemmer, samt eventuelt dekning av sakskostnader der dette tilkjennes.

Prioriteringer 2022

Personvernnemndas oppgave er å behandle og avgjøre klager over vedtak fattet av Datatilsynet.

Rapport 2020–2021

Personvernnemnda har sju medlemmer oppnevnt for fire år. Nåværende medlemmer er oppnevnt for perioden 2021–2024. Nemnda er sammensatt med variert kompetanse og er godt rustet til å foreta krevende avveininger mellom personvern og andre viktige samfunnshensyn.

Budsjettforslag

Det foreslås å bevilge 2,6 mill. kroner.

Programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

Utgifter under programkategori 13.50 fordelt på kapitler

Innledning

Målet for distrikts- og regionalpolitikken er regional balanse gjennom vekstkraft, likeverdige levekår og bærekraftige regioner i hele landet. En vellykket regional- og distriktspolitikk forutsetter innsats på en rekke politikkområder.

Programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk er en målrettet innsats mot særlig strategisk viktige områder der utfordringene ikke løses av sektorpolitisk innsats alene. Regjeringen foreslår at det bevilges om lag 1,2 mrd. kroner under programkategorien. Regjeringen viser til forslagene om økte bevilgninger til samferdsel, desentralisert utdanning og andre næringsrettede tiltak som vil styrke vekstkraften i hele landet. Regjeringen foreslår økte satser i pendlerfradraget, som også gjøres gunstigere for bosatte i mindre sentrale strøk. Regjeringen bidrar med målrettede ordninger for bredbånd og internettilgang i distriktene. Inntil 1 mrd. kroner av Husbankens låneramme kan prioriteres til lån til boligkvalitet og lån til utleieboliger i distriktskommuner i sentralitetsklasse 5 og 6.

Vedlegg 1 gir en oversikt over virkemidler under andre politikkområder som enten er begrunnet i distriktspolitiske mål, eller som er særlig viktige for distriktsområder. Samlet foreslår regjeringen å bevilge om lag 52,7 mrd. kroner til dette, en vekst på om lag 1,3 pst. fra 2021.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har en samordningsrolle i saker som har betydning for regional- og distriktspolitiske mål, og skal bidra til at regjeringens politikk i sum støtter opp under målet. Departementet har også et spesielt ansvar for å koordinere regjeringens arbeid med lokalisering av statlige arbeidsplasser, arbeide for at EØS-regelverket for regionalpolitisk offentlig støtte gir handlingsrom for regional- og distriktspolitikken, og å samordne regjeringens innsats i Nord-Norge.

Fylkeskommunene skal, ut fra regionale utfordringer og strategier, gi oppdrag og fordele delegerte tilskudd som skal mobilisere og utvikle bedrifter og gründere. Innovasjon Norge, Siva og Norges forskningsråd forvalter virkemidlene på oppdrag fra fylkeskommunene og departementet. Innovasjon Norge skal utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling og regionenes næringsmessige muligheter. Siva skal, gjennom fysisk og organisatorisk infrastruktur, utvikle oppstarts- og innovasjonsmiljøer og bedriftsfellesskap. Forskningsrådet skal arbeide for at næringslivet etterspør mer forskning og kunnskap, at bedriftene forsker mer og at forskningsresultater i større grad blir tatt i bruk. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (tidligere Kompetanse Norge) forvalter ordningen med Kompetansepiloter, som skal bidra til større grad av samsvar mellom etterspørsel etter og tilbud av kompetanseutviklende tiltak for virksomheter i Distrikts-Norge. Kommunene skal være en pådriver for lokal samfunns- og næringsutvikling.

Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret) skal arbeide for at kommunene blir gode samfunnsutviklere. Senteret skal bidra til å koordinere og målrette lokal utviklingsinnsats gjennom samarbeid, nettverksbygging og erfaringsutveksling, samt bidra med faglige innspill til nasjonal politikkutvikling. Distriktssenteret forvalter også Merkur-programmet, som skal sikre tilgang til grunnleggende private tjenester, med vekt på dagligvarer og drivstofftilbud, i områder med få innbyggere.

Mål for programkategorien

1. Vekstkraftig næringsliv, verdiskaping og attraktive arbeidsmarkeder i regioner og distrikter

2. Regional utvikling over landegrensene og i nordområdene

3. Styrket utviklingskapasitet og velfungerende tjenestetilbud i distriktene

Mål 1 Vekstkraftig næringsliv, verdiskaping og attraktive arbeidsmarkeder i regioner og distrikter

Regjeringen vil bidra til vekstkraftig næringsliv, verdiskaping og attraktive arbeidsmarkeder i hele landet. Gjennom de tre distriktspolitiske strategiene, en for småbyer og større tettsteder, en for kysten og en for fjell og innland, viser regjeringen hvordan den vil videreutvikle og øke verdiskaping og bostedsattraktivitet i distriktene.

Utdanning og kompetanse bidrar til omstillingsdyktig og vekstkraftig næringsliv. Departementet bidrar til å mobilisere innbyggere og virksomheter til etter- og videreutdanning. Gjennom regjeringens strategi for desentralisert og fleksibel utdanning samarbeider Kommunal- og moderniseringsdepartementet med Kunnskapsdepartementet, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, fylkeskommunene og andre aktører for at utdanningstilbud blir tilgjengelig lokalt.

Det er et mål å sikre en god regional fordeling av statlige kompetansearbeidsplasser, som bidrar til å utvikle robuste arbeidsmarkeder i alle deler av landet, også utenfor de største byene. Regjeringen følger opp plan for lokalisering av statlige arbeidsplasser (lagt fram i 2017) og arbeider for ytterligere utflyttinger. Regjeringen har så langt vedtatt å lokalisere om lag 1 270 arbeidsplasser utenfor Oslo.

Europakommisjonen har vedtatt nye retningslinjer for regionalstøtte. EFTAs overvåkningsorgan, ESA, vil i løpet av høsten vedta tilsvarende retningslinjer for EØS-/EFTA-landene. Regelverket regulerer virkeområdet for regionalstøtte (regionalstøttekartet) og ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift (DA), og dette må notifiseres på nytt i samsvar med det nye regelverket. ESA må innen utgangen av 2021 godkjenne regionalstøttekartet og DA-ordningen, som skal gjelde fra 2022. Regjeringen mener regionalstøttekartet og DA-ordningen skal omfatte de områder der behovene er størst. For nærmere omtale av DA-ordningen, se Prop. 1 LS (2021–2022) Skatter, avgifter og toll 2022.

Verdiskapingen i norsk økonomi har falt kraftig som følge av koronapandemien og omfattende smitteverntiltak. Store deler av næringslivet, og særlig reiselivsrelaterte næringer over hele landet, er eller har vært rammet. Vaksinering og oppmykningen av smitteverntiltakene, sammen med de kraftfulle økonomiske krisepakkene, har bidratt til at aktiviteten i norsk økonomi er på vei tilbake. Men det er store variasjoner, og fortsatt står mange uten jobb, mange bedrifter sliter og usikkerheten om utviklingen framover er uvanlig stor.

Under programkategori 13.50 skal følgende poster støtte opp under målet:

• kap. 553, post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling

• kap. 553, post 62 Kompetansepiloter

• kap. 553, post 65 Omstilling

• kap. 553, post 69 Mobilisering til forskningsbasert innovasjon

• kap. 553, post 74 Klynger og innovasjon.

Mål 2 Regional utvikling over landegrensene og i nordområdene

Regjeringen vil bidra til regional utvikling gjennom samarbeid over landegrensene og i nordområdene.

Mange samfunnsutfordringer er grenseoverskridende og krever felles innsats for å finne gode løsninger, for eksempel grønn omstilling og digitalisering. For norske grensekommuner er samarbeid om utvikling av offentlig tjenesteyting, eller felles forvaltning av ressurser som krysser landegrenser, viktig for innbyggere og virksomheter. En aktiv europapolitikk tilfører aktørene økt kapasitet og kompetanse til utvikling og tilgang til nye markeder. Bærekraftig nærings- og transportutvikling, grønn omstilling og tilgang til kvalifisert arbeidskraft er sentrale deler av det europeiske samarbeidet.

Regjeringen vil arbeide for at Nord-Norge blir en av Norges mest skapende og bærekraftige regioner. Regjeringen samarbeider med andre land for å ivareta norske interesser i nord, og sikre at Arktis forblir en fredelig og stabil region. Meld. St. 9 (2020–2021) Mennesker, muligheter og norske interesser i nord presenterer regjeringens nordområdepolitikk.

Under programkategori 13.50 skal følgende poster støtte opp under målet:

• kap. 553, post 63 Interreg og Arktis 2030

• kap. 553, post 76 Nordisk og europeisk samarbeid.

Mål 3 Styrket utviklingskapasitet og velfungerende tjenestetilbud i distriktene

Alle kommuner skal ha et velfungerende tjenestetilbud tilpasset lokale behov og forutsetninger. Kommunene bør ha tilstrekkelig med kompetanse og ressurser (utviklingskapasitet) til å legge til rette for lokal samfunnsutvikling, og for nytenking og innovasjon i kommunens tjenester og arbeidsformer.

Meld. St. 5 (2019–2020) Levende lokalsamfunn for fremtiden – Distriktsmeldingen viser mål for og helheten i regjeringens arbeid for å styrke utviklingskapasiteten og bidra til velfungerende tjenestetilbud i distriktene.

Regjeringen følger opp mange av forslagene i NOU 2020: 15 Det handler om Norge og forslag fra Ungdommens distriktspanel i de tre distriktspolitiske strategiene, som ble lagt fram i juni 2021. Se omtale i del I, pkt. 1.2 Sterke distrikter.

Departementet har et mål om å bidra til nye, innovative løsninger for å styrke kollektivtransport og personmobilitet i distriktene. Departementet driver derfor et to-årig læringsnettverk om smart mobilitet for fylkeskommunene.

Fylkeskommunene får midler over rammetilskuddet for å bidra til utvikling av inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn.

Under programkategori 13.50 skal følgende poster støtte opp under målet:

• kap. 554, post 01 Kompetansesenter for distriktsutvikling

• kap. 554, post 73 Merkur.

Kap. 553 Regional- og distriktsutvikling

Post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling

Mål for ordningen

• Mobilisere bedrifter til innovasjon og utvikling og bidra til vekst i verdiskaping, sysselsetting og nyskaping i regionene.

• Bidra til å utløse ny aktivitet i næringslivet i distriktsområdene som ikke ivaretas gjennom nasjonale virkemidler.

Prioriteringer 2022

• Bevilgningen skal brukes til mobiliserende og kvalifiserende næringspolitiske virkemidler i regi av Innovasjon Norge og Siva. Ordningene gir små og mellomstore bedrifter tilgang til kompetent risikokapital, gjennom kombinasjonen av veiledning, kompetanse og kapital som Innovasjon Norge og Siva tilbyr bedriftene.

• Programvirksomheten i Siva, herunder næringshage- og inkubasjonsprogrammet, flyttes til Innovasjon Norge fra 1. juli 2022, se Prop. 1 S (2021–2022) for Nærings- og fiskeridepartementet. Fylkeskommunene og Siva skal i 2022 forberede nye næringshage- og inkubasjonsprogram.

• Søknader vurderes etter kvalitet. Innenfor disse rammene er det et mål at minst 40 pst. av virkemidlene skal nå fram til bedrifter med kvinnelig leder eller eier.

Kriterier for måloppnåelse

• Utviklingen i verdiskaping, omsetning3, sysselsetting og nyskaping for bedriftene som deltar i programmene, samt programmenes status og utvikling. Kriteriene varierer mellom virkemidlene.

• Andel av virkemidlene som når fram til bedrifter med kvinnelig leder eller eier.

Tildelingskriterier

• Fylkeskommunene har ansvaret for å utforme og finansiere oppdrag til Innovasjon Norge og Siva i sitt fylke. Bruken av tilskuddsmidlene skal være forankret i regionale mål og planer, og i forpliktende partnerskap med næringslivet og regionale og lokale aktører. Fylkeskommunene prioriterer fordelingen mellom virkemidlene omtalt i boks 5.2.

• Midlene fordeles til fylkeskommunene med en distriktsdel og en regionaldel.

• Den distriktsrettede delen skal utjevne geografiske forskjeller ved å kompensere for ulemper i distriktsområder, og utgjør mesteparten av bevilgningen (om lag 70 pst.). Midlene fordeles til fylkeskommunene etter antall innbyggere innenfor virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte4, med høyere vekting av kommuner som skårer lavt på distriktsindeksen. I tillegg er det en ekstra vekting per innbygger i tiltakssonen (Finnmark og Nord-Troms).

• Den regionale delen skal legge til rette for vekst og utvikling i hele landet ved at hvert fylke realiserer sitt potensial. Den regionale andelen fordeles med utgangspunkt i tilskuddsprofilen i 2018 for inkubasjonsprogrammet og gjennomsnittlig forbruksprofil i årene 2017–2018 for bedriftsnettverk, mentortjenesten og det landsdekkende etablerertilskuddet.

Distriktsindeksen

Distriktsindeksen er et utrykk for graden av distriktsutfordringer i en kommune. Den ble revidert i 2020, og ble presentert i kommuneproposisjonen for 2021. Indeksen er satt sammen av to typer indikatorer som måler kommunenes distriktsutfordringer. Indikatorene er knyttet til geografiske ulemper (sentralitet), dvs. kommuner med lite befolknings- og markedsgrunnlag og lang reiseavstand til andre eller større sentra, og samfunnsutfordringer som følge av geografiulempene. Indeksen brukes til å fordele distriktspolitiske virkemidler, og blir tilpasset formålet med de enkelte tilskuddene. Den vil også bli brukt i forbindelse med revisjon av virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte og ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. For distriktstilskuddene i inntektssystemet til kommunene benyttes inntil videre den gamle distriktsindeksen fra 2017, jf. omtalen av distriktstilskudd Sør-Norge og distriktstilskudd Nord-Norge på kap. 571, post 61 og post 62 under programkategori 13.70 Kommunsektoren mv.

Oppfølging og kontroll

Ordningen følges opp gjennom årlig rapportering, effektmålinger og eksterne evalueringer.

Departementet har laget retningslinjer for posten i samråd med fylkeskommunene, Innovasjon Norge, Siva og Nærings- og fiskeridepartementet, der aktørenes oppgaver og ansvarsområder er omtalt.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet vil samarbeide med fylkeskommunene, Innovasjon Norge og Siva om videreutvikling av virkemidlene på budsjettposten.

Rapport 2020

For store deler av norsk næringsliv ble 2020 et kriseår, men ikke alle deler av næringslivet er like berørt. Kriser påvirker innovasjonstakten i næringslivet på flere måter. På den ene siden kan stagnerende markeder tvinge bedrifter til å tenke nytt. Økonomiske nedgangstider, lavere marginer og høyere risiko kan også føre til at mange velger å effektivisere og optimalisere etablert virksomhet, fremfor å utvikle nye innovative produkter og tjenester. Innovasjon Norge har gjennom 2020 observert begge deler: kostnadskutt og konsolidering rundt kjernevirksomhet, men også vilje til nytenking og langsiktig omstilling.

I saldert budsjett for 2020 ble det bevilget 763,3 mill. kroner på posten. Som en del av tiltakene i møte med pandemien ble det våren 2020 vedtatt en tilleggsbevilgning på 600 mill. kroner til kommunale næringsfond, jf. Prop. 127 S (2019–2020) og Innst. 360 S (2019–2020). Det ble også høsten 2020 vedtatt en tilleggsbevilgning på 80 mill. kroner til investeringstilskudd og 40 mill. kroner til næringshage- og inkubasjonsprogrammene, jf. Prop. 142 S (20192020) og Innst. 19 S (2020–2021). I tillegg bidro Siva med oppsparte midler innenfor programmene.

I 2021 er det i møte med koronapandemien vedtatt en tilleggsbevilgning på 76 mill. kroner til næringshage- og inkubasjonsprogram, jf. Prop. 79 S (2020–2021) og Innst. 233 S (2020–2021).

Fylkeskommunene samarbeider med Innovasjon Norge og Siva om tilpasning av næringsrettede virkemidler. Disse er særlig rettet mot små og mellomstore bedrifter i distriktene, og har over tid gitt gode resultater for verdiskaping og sysselsetting. Virkemidlene bidrar til arbeidsplasser og tilgang på tjenester, gjennom å redusere bedriftenes risiko i forbindelse med nyvinning, vekst og kunnskapsutvikling. 2020 er det første rapporteringsåret etter at oppdragsgiveransvaret for ordningene på posten ble flyttet til fylkeskommunene i forbindelse med regionreformen.

Fylkeskommunene har gitt oppdrag til Innovasjon Norge og Siva, med følgende rapportering for 2020:

Bedriftsutviklings- og investeringstilskudd (537 mill. kroner)

• Bedrifter som har fått investeringstilskudd og/eller bedriftsutviklingstilskudd har en signifikant bedre årlig økonomisk utvikling (omsetning, verdiskaping og sysselsetting) enn kontrollgruppen.

• Kvinnerettede prosjekter utgjorde 37 pst. av innvilget beløp.

Distriktsrettede risikolån og garantier for driftskreditt (317 mill. kroner)

• Lån og garantier har en god økonomisk effekt hos mottakerne, sammenlignet med kontrollgruppen av bedrifter som ikke har fått slike lån. Den gjennomsnittlige årlige merveksten er større for lån enn for tilskudd, spesielt på omsetning og verdiskaping.

• Kvinnerettede prosjekter utgjorde 30 pst. av innvilget beløp.

Etablerertilskudd (69 mill. kroner)

• Distriktsrettet og landsdekkende etablerertilskudd har gitt en årlig mervekst i omsetning, verdiskaping og sysselsetting.

Næringshageprogrammet (81,6 mill. kroner)

• I alt 2 342 målbedrifter fikk rådgivnings- og utviklingstjenester fra 39 næringshager i 2020. Dette er en økning på 459 målbedrifter fra året før.

• Midtveisevalueringen av næringshageprogrammet5 viste høyere verdiskaping for bedrifter i næringshager etter tre år, enn for sammenlignbare bedrifter. De samme resultatene fremkommer i SSBs rapport Effekten av Sivas virkemidler på vekst og verdiskaping fra 20186.

• Fra 2018 til 2019 hadde 60 pst. av bedriftene vekst i omsetningen og 58 pst. av bedriftene vekst i verdiskapingen. En fjerdedel av bedriftene hadde en økning i sysselsettingen fra 2019 til 2020.

• Samtlige 39 næringshager har målbedrifter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

• Andelen aktive målbedrifter med kvinner i ledende stillinger var 37 pst.

• Næringshagene og inkubatorene har i løpet av pandemien hatt stor økning i etterspørsel etter tjenester fra bedrifter. Tilleggsbevilgningene i 2020 ga Siva mulighet til å ikke kreve egenandel og til å ta inn flere bedrifter i programmene for å avhjelpe situasjonen. Dette bidro til å holde disse bedriftenes utviklingsarbeid i gang.

Inkubasjonsprogrammet (127,8 mill. kroner)

• Rapport fra SSB⁷ viser en betydelig mervekst og høyere verdiskaping for foretakene etter at de kommer inn i et inkubasjonsprogram, og at effektene virker relativt permanente. Midtveisevalueringenav programmet⁶ viser at verdiskapingen i bedrifter knyttet til inkubatorer er høyere enn for sammenlignbare bedrifter etter tre år.

• Det var 33 inkubatorer i programmet i 2020, og antall bedrifter som benyttet seg av programmet økte fra 2 099 i 2019 til 2 234 i 2020. Over halvparten av bedriftene har økt omsetning og verdiskaping fra 2018 til 2019.

• For perioden 2012–2019 har inkubatorbedriftene en akkumulert verdiskaping på 9 mrd. kroner og omsetning på 52,2 mrd. kroner.

• Andelen aktive målbedrifter med kvinner i ledende stillinger var 27 pst.

Bedriftsnettverk (39 mill. kroner)

• 32 nye bedriftsnettverk, med til sammen 336 bedrifter, er tatt inn i programmet i 2020. Totalt var det 106 bedriftsnettverk i programmet ved utgangen av året, med til sammen 1 086 bedrifter. Nettverkene har god geografisk og næringsmessig spredning.

• Menon har utviklet et forslag til modell for resultatmåling for ordningen. En pilotundersøkelse viser at bedriftsnettverk bidrar effektivt til:

  • Mobilisering av bedrifter i nettverkene og som eksterne partnere.

  • Samarbeid på områder som markedsaktiviteter, kompetanse og innovasjon.

  • Innovasjon i medlemsbedriftene, særlig rettet mot nye markeder og tjenester.

  • Økonomisk utvikling, særlig i form av økt omsetning og lønnsomhet.

Mentortjenesten for gründere (16 mill. kroner)

• 187 bedrifter fikk mentor i 2020. Deltakerbedriftene var i snitt 2,5 år gamle.

• En evaluering fra Menon Economics i 2018 viser at tjenesten tilbyr skreddersydd kompetanse tilpasset gründeres behov og har lite overlapp med andre tjenester.

• Tjenesten er under langtidsevaluering gjennom et forskningssamarbeid mellom Innovasjon Norge og UiO. Resultatene vil foreligge tidligst om ett år.

Kommunale næringsfond (600 mill. kroner)

• Tilleggsbevilgning til kommuner som var hardt rammet av høy arbeidsledighet som følge av koronapandemien. Midlene skulle sette kommunene i stand til å legge til rette for økt aktivitet, sysselsetting og verdiskaping basert på lokale utfordringer.

• Kommunene har tildelt 432,1 mill. kroner (72 pst.) og det gjenstår 167,9 mill. kroner. Departementet har ikke bedt om halvårsrapportering, men erfarer at kommunene er godt i gang med å tildele resten av midlene.

• Over halvparten av de tildelte midlene (64 pst.) har gått til direkte støtte til bedrifter, som investeringer, rådgiving, konsulentbistand, produktutvikling, markedsundersøkelser og kompetansehevingstiltak for ansatte.

• 30 pst. har gått til å tilrettelegge for næringsutvikling, som tilrettelegging av kommunale næringsarealer, kunnskapsrettet infrastruktur, møteplasser, kompetanseheving, mobiliseringstiltak, omstillingsaktiviteter osv.

• Om lag 36 pst. av midlene er kommet reiselivet til gode.

Budsjettforslag

Bevilgningsendringer:

• 63,6 mill. kroner reduksjon i bevilgningen til bedriftsrettede virkemidler og gjennomføringskostnader. Av dette er 5 mill. kroner inndekning av kontingent til norsk deltakelse i InvestEU mot en tilsvarende økning på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.

Det foreslås å bevilge 717,2 mill. kroner. Dette inkluderer gjennomføringskostnader til Innovasjon Norge og Siva. Departementet kan holde av midler på posten til å dekke eventuelle omstillingskostnader i Innovasjon Norge som følge av reduksjonen på posten.

Departementet tildeler midlene til fylkeskommunene som tilskudd uten krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romertallsvedtak. Fylkeskommunene kan dermed disponere midlene uavhengig av bevilgningsår.

Post 62 Kompetansepiloter, kan overføres

Mål for ordningen

• Identifisere og mobilisere virksomhetenes behov for kompetansehevende tiltak og koble og tilrettelegge for et tilpasset etter- og videreutdanningstilbud i Distrikts-Norge.

• Målgruppen er offentlige og private virksomheter, med særlig vekt på små bedrifter i Distrikts-Norge.

Prioriteringer 2022

Det gis tilskudd til fylkeskommunene for å gjennomføre Kompetansepilotprosjektene i tråd med målet.

Kriterier for måloppnåelse

At fylkeskommunene har:

• utviklet og prøvd ut nye og/eller forsterket eksisterende måter og modeller for å identifisere og mobilisere virksomheters behov for kompetanseutvikling i områdene som deltar i prosjektet, og

• koblet og tilrettelagt for etter- og videreutdanningstilbud.

Tildelingskriterier og oppfølging og kontroll

Tildelingskriterier er omtalt i Prop. 1 S (2020–2021). Det er utarbeidet egne retningslinjer for posten. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (tidligere Kompetanse Norge) forvalter ordningen og bistår fylkeskommunene med gjennomføring. Departementet har igangsatt en evaluering som skal være ferdig 2024.

Rapport 2020–2021

• Midlene ble lyst ut én gang for hele pilotperioden 2020-2022. Det er igangsatt 20 kompetansepilotprosjekter i 10 fylker.

• Alle prosjektene retter seg mot små bedrifters behov for kompetent arbeidskraft innenfor sentrale næringer og bransjer i det enkelte distrikt. Prosjektene har ulike innretninger tilpasset lokalt næringslivs behov. Nærings- og utdanningsaktørene lokalt og regionalt deltar. Det er gjennomført tre samlinger med alle prosjektene på felles læringsarena.

Budsjettforslag

Det foreslås å bevilge 17,4 mill. kroner. Dette inkluderer lærings- og kunnskapsutvikling i fylkeskommunene samt gjennomføringskostnader til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Departementet tildeler midlene til fylkeskommunene som tilskudd uten krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romertallsvedtak. Fylkeskommunene kan dermed disponere midlene uavhengig av bevilgningsår.

Post 63 Interreg og Arktis 2030

Posten omfatter tilskudd til Norges deltakelse i grenseregionale Interreg-program, tilskudd til Arktis 2030 og sekretariat for Regionalt nordområdeforum i Vadsø. Tilskudd til transnasjonale og internasjonale Interreg-programmer omtales under post 76.

Grenseregionale Interreg-program

Mål for ordningen

• Bidra til regional utvikling gjennom samarbeid over landegrensene. Ordningene skal bidra til a) et smartere Europa, b) et grønnere Europa, c) et mer sammenknyttet Europa, d) et mer sosialt Europa og e) et Europa nærmere borgerne. Et eget Interreg-spesifikt mål (ISO 1) om å styrke kapasiteten for grenseoverskridende samarbeid kommer i tillegg. Norges innsats har vekt på mål a, b, c og ISO 1.

• Gi deltakere tilgang på verktøy, kompetanse, kapasitet og økonomiske virkemidler til utviklingsprosjekter.

• Støtte opp under EUs grønne giv og FNs bærekraftsmål.

• Målgruppen er lokale, regionale og nasjonale myndigheter, lokalsamfunns- og urfolksaktører, privat næringsliv, forsknings- og utviklingsaktører og frivillige organisasjoner.

Prioriteringer 2022

• For å ivareta norske interesser i EUs regionalpolitikk og bidra til mål i norsk regional- og distriktspolitikk, samt nordområdepolitikk, skal Norge delta i Interreg-samarbeidet.

• I 2021 starter en ny Interreg-periode som varer ut 2027. Norge skal delta i Øresund-Kattegat-Skagerrak, Sverige-Norge, Aurora og Kolarctic (kap. 553, post 63) samt Nordlig Periferi og Arktis, Nordsjøen, Østersjøen, Interreg Europe, URBACT, ESPON og Interact (se omtale under kap. 553, post 76).

• De nye programmene godkjennes av norske myndigheter, samarbeidslandene og Europakommisjonen høsten 2021/vinteren 2022.

• Bevilgningene i 2021 og 2022 gjør at norske aktører kan delta i programmenes første utlysningsrunder i 2022.

• Det skal arbeides for å mobilisere aktører, herunder samiske aktører, til å delta i utviklingsprosjekter innenfor målene for ordningen, og for å bidra til prosjektsamarbeid over grensene.

• Programmene skal bidra til felles aktivitet og løsninger og økt tillit over landegrensene etter koronapandemien.

Kriterier for måloppnåelse

• Indikatorer for å vurdere måloppnåelse blir fastsatt i programdokumentene for hvert Interreg-program.

Tildelingskriterier

• Tildelingskriterier blir fastsatt gjennom EUs regelverk, samt i programdokumentene for hvert program.

• Midlene lyses ut og skal utløse (minst) 50 pst. medfinansiering.

Oppfølging og kontroll

• Forvaltningen av midlene er delegert til fylkeskommunene, som rapporterer til departementet.

• Oppfølging og kontroll skjer i programmenes overvåkings- og styringskomiteer, der departementet og fylkeskommunene deltar sammen med de øvrige programlandene.

• Kravene til oppfølging og kontroll blir fastsatt gjennom EUs regelverk, samt i programdokumentene for hvert program.

Rapport 2020–2021

• Det ble gitt tilsagn om 54,4 mill. kroner i 2020 til grenseregionale Interreg-programmer for perioden 2014–2020 (se redegjørelse nedenfor).

• Målene i programmene er i hovedsak nådd (jf. årsrapporter for 2020 til Europakommisjonen).

• En sammenstilling av evalueringsrapporter fra de enkelte programmene viser at deltakelsen har gitt tilgang til nye markeder for bedrifter, etablering og utvidelse av næringsklynger, rådgivningstjenester for bedrifter og gründere, nye produkter og tjenester, sertifisering av grønnere reiselivsprodukter og oppgradert utdanningstilbud. Det er blant annet samarbeidet om utvikling av offentlige tjenester og forvaltning av felles hav- og fjellområder og vassdrag.

• Samarbeid om blant annet grenseoverskridende kollektivtransport har gitt økt tilgjengelighet og mer bærekraftig transport.

• Flere samiske prosjekter har vært av stor betydning for å holde i hevd og formidle samiske språk, i tillegg til videreutvikling av kulturbærende aktiviteter for urfolk i nord.

• I 2020 ble det åpnet opp for prosjekter som ser på effektene av koronapandemien, og forbedrer beredskapen for eventuelle kommende kriser.

• I fylkeskommunenes forvaltning av Interreg-programmene ivaretas en rekke miljøkriterier.

• Norge har deltatt aktivt i utviklingen av de nye programmene for perioden 2021–2027. Programmene (med unntak av ESPON, Interreg Europe og URBACT) har blant annet gjennomført en miljøvurdering for å unngå negative miljøeffekter.

Øresund-Kattegat-Skagerrak (ØKS) (10,7 mill. kroner)

• Innsatsen var rettet mot utviklingsprosjekter innen innovasjon, grønn økonomi, sysselsetting og transport, og FNs bærekraftsmål om helse og velferd, bærekraftig energi for alle og anstendige arbeidsvilkår og økonomisk vekst.

• Programmet omfatter Oslo, Viken, Vestfold og Telemark og Agder, samt svenske og danske regioner i tilgrensende kystområder.

Sverige-Norge (23,5 mill. kroner)

• Innsatsen var rettet mot samarbeid om innovasjon, utvikling av små og mellomstore bedrifter, natur og kulturarv og bærekraftig transport.

• Programmet omfatter grenseregionene på norsk og svensk side fra Viken til Trøndelag.

Botnia-Atlantica (2 mill. kroner)

• Innsatsen var rettet mot samarbeid om næringsutvikling, innovasjon og kompetanse, bærekraftig natur og kulturarv, miljø og bærekraftig transport. Turisme har vært et viktig innsatsområde innenfor natur og kulturarv.

• Programmet omfatter Nordland, og tilstøtende områder i Nord-Sverige og Nord-Finland.

• Fra 2021 er Botnia-Atlantica og Nord-programmene slått sammen til Intereg Aurora.

Nord (10,2 mill. kroner)

• Innsatsen var rettet mot forskning og innovasjon, entreprenørskap, kultur og miljø og arbeidsmarked.

• Programmet omfatter Nordland, Troms og Finnmark, regioner i Nord-Finland og Nord-Sverige. Programmet har et delprogram, Sápmi, som dekker hele det samiske området fra Innlandet til Troms og Finnmark, samt alle samiske områder i Sverige og Finland.

• Fra 2021 er Botnia-Atlantica og Nord-programmene slått sammen til Intereg Aurora.

Kolarctic (8 mill. kroner)

• Innsatsen var rettet mot samarbeid om næringsutvikling, spesielt for små og mellomstore bedrifter, forvaltning av grenseoverskridende natur og miljøressurser, bærekraftig transport, samt mobilitet og grensesikkerhet. Folk-til-folk-samarbeid støtter opp om dialog og tillitsbygging over grensene i nord.

• Programmet omfatter Nordland, Troms og Finnmark, Norrbotten (Sverige), Lappland (Finland) og Murmansk, Arkhangelsk og Nenets (Russland).

• Programmet følger opp erklæringen om Barentssamarbeidet fra 2013, og bidrar til samarbeid med Russland i nordområdene.

Arktis 2030

Mål for ordningen

• Ivareta norske interesser i nord og Norges rolle som en ansvarlig og sentral polarnasjon.

• Bidra til en helhetlig nordområdepolitikk i tråd med regjeringens nordområdestrategi.

Prioriteringer 2022

• Det skal gis tilskudd til tiltak som skal bidra til kapasitetsbygging, økt kunnskap, grønn omstilling eller økt økonomisk aktivitet i næringslivet i nordområdene.

• Den regionale innsatsen skal omfatte hele Nord-Norge og bidra til bærekraftig samfunnsutvikling i nordområdene. Bruken av tilskuddsmidlene skal være forankret i regionale mål, strategier og/eller planer.

Kriterier for måloppnåelse

Innsatsen skal måles etter følgende kriterier for måloppnåelse innenfor fire innsatsområder:

• Kunnskap: Økt kunnskap om polare strøk og samfunn, kompetansebehov, forvaltning og miljø, og naturressurser i nordområdene.

• Infrastruktur: Økt kunnskap om og tilrettelegging for infrastrukturbehov som følge av økt aktivitet i nordområdene.

• Miljøvern, sikkerhet, beredskap og klimaendringer: Økt kunnskap om og kapasitet til forebygging og håndtering av forurensning og ulykker i nordområdene. Økt kunnskap om klimaendringer, konsekvenser av dette og grønn omstilling.

• Næringsliv: Økt økonomisk aktivitet, næringsutvikling og verdiskaping i nordområdene.

Tildelingskriterier

• Det kan gis tilskudd til prosjekter som skal bidra til operativ bruk av nyutviklet kunnskap, teknologi og/eller kompetanse om nordområdene. Prosjektene skal legge bærekraftsmålene til grunn. Ved vurdering av prosjektene skal det legges vekt på situasjonen for urfolk. Midlene kan både gå til forprosjekter og større flerårige prosjekter.

• Både næringsliv, interesseorganisasjoner, offentlige aktører og kunnskapsmiljøer kan søke om tilskudd. Søkere trenger ikke være lokalisert i Nord-Norge, men må tydelig vise at resultatene av aktivitetene som finansieres vil komme nordområdene til gode. Fylkeskommunene kan finansiere tiltak og programmer i egen regi.

Oppfølging og kontroll

Kriterier for måloppnåelse følges opp gjennom årlig rapportering og eksterne evalueringer.

Troms og Finnmark fylkeskommune har ansvaret for organiseringen av arbeidet, i nært samarbeid med Nordland fylkeskommune. Arktis 2030 skal ha et landsdelsperspektiv. Direkte bedriftsrettede tilskudd skal forvaltes av Innovasjon Norge, gjennom oppdragsbrev fra fylkeskommunen.

Departementet har utarbeidet en forskrift for ordningen: Forskrift om Kommunal- og moderniseringsdepartementets tilskuddsmidler til Arktis 2030.

Rapport 2020–2021

De nordlige fylkeskommunene fikk med regionreformen i 2020 styrket ansvar for å gi strategisk retning, mobilisere og koordinere innsats og virkemiddelbruk i Nord-Norge. Deler av tilskuddsordningen Arktis 2030 ble overført fra Utenriksdepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet samme år. Prosjekter av utenrikspolitisk karakter skal søke støtte fra Utenriksdepartementet.

I 2020 ble det bevilget 45,5 mill. kroner til ordningen. 20 mill. kroner gikk til bedriftsrettede tiltak gjennom Innovasjon Norge Arktis. Troms og Finnmark fylkeskommune ga i samarbeid med Nordland fylkeskommune tilskudd for til sammen 25,5 mill. kroner til 12 prosjekter. Prosjektene retter seg i hovedsak mot kunnskapsutvikling, miljøvern, sikkerhet, beredskap, klimaendringer og næringsutvikling.

Sekretariat for Regionalt nordområdeforum i Vadsø

Regionalt nordområdeforum er en politisk dialogarena. Forumets faste medlemmer er den politiske ledelsen i Utenriksdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, fylkene i Nord-Norge og Sametinget. Formålet er å bedre dialogen og forståelsen mellom nasjonalt og regionalt nivå om problemstillinger som er særlig relevante for utviklingen i nord. Forumet skal bidra til å bedre samordningen mellom nordområdepolitikken og annen nasjonal og regional innsats i Nord-Norge.

Det er i 2020 etablert et sekretariat for forumet i Vadsø, lagt til Troms og Finnmark fylkeskommune. Sekretariatet skal blant annet forberede og følge opp møtene i Regionalt nordområdeforum, fremstille fagnotater på oppdrag fra forumet og utarbeide forslag til strategier for arbeidet. Det ble bevilget 1,5 mill. kroner til drift av sekretariatet.

Som en konkret oppfølging av anbefalingene fra ungdomspanelet for nordområdemeldingen er det opprettet en treårig prosjektstilling som ungdomskoordinator. Stillingen, som legges til sekretariatet for Regionalt nordområdeforum i Vadsø, skal bidra til å styrke ungdomsdimensjonen i dialogen mellom regjeringen og regionalt nivå om nordområdepolitikken.

Øvrige oppgaver til sekretariatet og arbeidsoppgavene til ungdomskoordinatoren bestemmes i felleskap av forumets medlemmer.

Budsjettforslag

Bevilgningsendringer:

• 14,3 mill. kroner reduksjon i bevilgningen til Interreg-programmene.

• 1 mill. kroner økning til en treårig prosjektstilling for koordinering av ungdomsarbeid i sekretariatet for Regionalt nordområdeforum mot en tilsvarende reduksjon på Utenriksdepartementets budsjett, jf. Prop. 1 S (2021–2022) for Utenriksdepartementet.

Det foreslås å bevilge 91,3 mill. kroner, hvorav 41,8 mill. kroner til de grenseregionale Interreg-programmene, 46,9 mill. kroner til Arktis 2030 og 2,6 mill. kroner til sekretariat for Regionalt nordområdeforum i Vadsø og regional ungdomskoordinator. Dette inkluderer gjennomføringskostnader.

Reduksjonen fordeles mellom Interreg-programmene.

Departementet tildeler midlene til fylkeskommunene som tilskudd uten krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romertallsvedtak. Det innebærer at fylkeskommunene kan disponere midlene uavhengig av bevilgningsår.

Post 65 Omstilling

Posten omfatter tilskudd til omstilling i kommuner eller regioner som opplever vesentlig reduksjon i sysselsettingen, pilot Statens hus og Distriktshub – kontorfellesskap for fjernarbeid.

Omstilling og ekstraordinær omstilling

Mål for ordningen

Styrke næringsgrunnlaget og bidra til etablering av nye arbeidsplasser i kommuner eller regioner som opplever vesentlig reduksjon i sysselsettingen.

Prioriteringer 2022

• Omstillingsmidlene skal i hovedsak brukes til å styrke evnen til næringsutvikling, det vil si lokale tjenester for næringslivet og stimulering av næringslivets evne til nytenking og vekst. Det kan dreie seg om kompetanseheving, støtte til nyetableringer, etablering av samhandlingsarenaer og bistand i konkrete prosjekter. Omstillingsmidlene brukes også på prosesser som fører til investeringer og stedsutvikling som generelt gir et mer attraktivt samfunn for innbyggere og bedrifter.

• Det settes av 10 mill. kroner til Andøy kommune og 5 mill. kroner til Nesna kommune i ekstraordinære statlige omstillingsmidler i 2022. Regjeringen vil bidra med ytterligere 10 mill. kroner til Andøy kommune og 36 mill. kroner til Nesna kommune i årene som kommer, slik at den samlede støtten blir hhv. 95 mill. kroner og 56 mill. kroner.

• Innovasjon Norge er nasjonalt kompetanseorgan for regional omstilling som følger opp omstillingsområdene, videreutvikler verktøy, medfinansierer blant annet programmene SMB Utvikling, Næringsvennlig kommune, kompetanseprogram for handel og service og veien videre etter omstillingsperioden. Innovasjon Norge bestiller og finansierer sluttevalueringer av alle omstillingsprogram.

Kriterier for måloppnåelse

• Antall arbeidsplasser som er etablert eller sikret, en mer variert næringsstruktur og styrket utviklingsevne.

• Antall arbeidsplasser rapporteres årlig, mens de øvrige kriteriene dokumenteres gjennom evalueringer.

Tildelingskriterier

• Departementet legger til grunn fylkeskommunenes innspill om kommuner og regioner som opplever stor reduksjon i antall sysselsatte i hjørnesteinsbedrifter/-næringer for fylkesfordelingen av rammen. Fylkeskommunene skal legge følgende kriterier til grunn ved tildeling til omstillingskommuner: a) omfanget av reduksjonen i sysselsettingen i kommunene og regionene, b) muligheten for pendling til andre arbeidsmarkeder, c) den generelle arbeidsledigheten i kommunene og regionene og d) eventuelle andre forhold som kan ha betydning.

• Fra tid til annen oppstår det situasjoner med større endringer, som kan føre til at virkemiddelapparatet, Innovasjon Norge, fylkeskommunen og kommunene, ikke har ressurser til å bidra i tilstrekkelig grad. I slike situasjoner kan det være nødvendig med en ekstraordinær statlig innsats. Det viktigste kriteriet for statlig ekstrainnsats er omfanget av reduksjonen i sysselsettingen i kommunen/regionen. Dette gjelder både reduksjonen i absolutte tall og den prosentvise nedgangen av den totale sysselsettingen. Videre vil det legges vekt på reduksjonen i den indirekte sysselsettingen, mulighetene for pendling innenfor den aktuelle bo- og arbeidsmarkedsregionen og den generelle arbeidsledigheten i kommunen/regionen.

Oppfølging og kontroll

• Fylkeskommunene har ansvar for omstillingsarbeid i eget fylke og behandler søknader fra kommuner og regioner. Midlene forvaltes av fylkeskommunene og Innovasjon Norge.

• Omstillingsordningen evalueres. Rapport blir ferdig våren 2022.

Rapport 2020–2021

• I 2020 ble det bevilget 81 mill. kroner til omstillingsarbeid, hvorav 15 mill. kroner i ekstraordinære statlige omstillingsmidler til Nesna kommune. I 2021 ble det bevilget 83 mill. kroner, hvorav 15 mill. kroner i ekstraordinære statlige omstillingsmidler til Andøy kommune.

• For 2020 er det hentet inn informasjon fra 17 omstillingskommuner/-regioner. Hovedresultatene er 254 nye arbeidsplasser, 162 sikrede arbeidsplasser og 59 nye bedrifter.

• Omstillingsorganisasjonene trekker også fram andre resultater som nettverksbygging og kompetanseheving i næringslivet. Omstillingsprogrammene evalueres etter endt omstillingsperiode. Evalueringene viser at resultatene i hovedsak kommer i sluttfasen av et omstillingsløp på inntil seks år. Det viser at omstillingsarbeidet må ha et langsiktig perspektiv.

• Omstillingsprogrammet i Rollag kommune ble gjennomført i perioden 2011–2020 med et totalbudsjett på om lag 27 mill. kroner. Hovedmålet for programmet var 20 nye arbeidsplasser, senere oppjustert til 70. Bedriftene har i evalueringen rapportert om 42,5 nye årsverk som følge av programmet (Oxford Research 2021). Det utgjør 11 pst. av den totale sysselsettingen i privat sektor. Bedrifter rapporterer også om styrket utviklingsevne. Det er bred enighet blant informantene om at omstillingsprogrammet har tilført både nærings- og samfunnsliv engasjement og økt utviklingsaktivitet.

• På grunn av koronapandemien har fokuset i omstillingsprogrammene vært å sikre arbeidsplasser i eksisterende virksomheter, mens det normalt er å få flere nye arbeidsplasser og bedrifter. Mye av det planlagte arbeidet er endret eller utsatt. Omstillingsorganisasjonene har bidratt aktivt i kommunenes arbeid i forbindelse med pandemien, og hjulpet bedriftene med råd, veiledning, konseptutvikling, å håndtere smitteverntiltakene, osv.

Pilot Statens hus

I 2021 er det satt i gang pilotprosjekt Statens hus 2021–2024 i kommunene Lyngdal, Stad, Orkland og Narvik.

Mål for ordningen

Målet er å bidra til å styrke samarbeidet i kompetanseklynger og eventuelt samlokalisere mindre enheter av statlige etater i samme bo- og arbeidsmarkedsregion. Siktemålet er å styrke det samlede faglige, offentlige kompetansemiljøet i regionen, og gjøre det lettere å beholde og rekruttere kompetanse i de statlige etatene som finnes på pilotstedene. Pilot Statens hus skal gi kunnskap som grunnlag for videre utvikling av lokaliseringspolitikk for mindre steder.

Prioriteringer 2022

De fire pilotene vil i 2022 arbeide for å nå de målene som er satt i forprosjektene.

Kriterier for måloppnåelse

Kriterier for måloppnåelse er operasjonalisert i forprosjektrapportene fra de fire kommunene, innenfor mål og rammer for piloten.

Tildelingskriterier

Tilskuddet er fordelt på de fire pilotene som ble igangsatt i 2021. Det kan gis støtte til tiltak som skal teste ut forsterket samarbeid mellom etatene innenfor områder som for eksempel rekruttering, IKT, utnyttelse av tverrsektoriell kompetanse og felles samhandling med kommuner og fylkeskommune. Det kan også gis støtte til tiltak som kan legge til rette for samlokalisering og utvikling av kontorfellesskap for fjernarbeid.

Oppfølging og kontroll

Departementet har tildelt midlene for 2021 til fylkeskommunen som en engangsbevilgning.

De fire kommunene skal forvalte tildelingen i tråd med tilbakemeldinger som departementet har gitt på lokal forprosjektrapport om innretningen på pilotordningen, inkludert mål, budsjett, forutsetninger, organisering og plan for arbeidet.

Oxford Research AS følgeevaluerer pilot Statens hus. Kommunene skal levere sluttrapport når pilotarbeidet avsluttes. Kommunal- og moderniseringsdepartementet følger i tillegg opp resultatoppnåelse underveis i dialog med pilotkommunene.

Rapport 2020–2021

• Agder, Vestland, Trøndelag og Nordland fylkeskommune fikk tildelt 4 mill. kroner hver, totalt 16 mill. kroner, som skal dekke utgiftene for hele prosjektperioden.

• Alle de fire pilotprosjektene i Lyngdal, Orkland, Narvik og Stad utarbeidet forprosjektrapport i 2021.

• I forprosjektene har pilotene konkretisert mål, utarbeidet budsjett og konkretisert hvilke tema de skal samarbeide om. Tema de har prioritert er blant annet tjenesteinnovasjon og -utvikling, samarbeid om forebyggende innsats rettet mot unge, tiltak som kan redusere digitalt utenforskap for eldre og innvandrere, analysesamarbeid, samarbeid om kompetanseutvikling, rekruttering og samlokalisering.

Distriktshub – kontorfellesskap for fjernarbeid

Mål

Tilskudd til Distriktshub skal legge til rette for at arbeidsgivere kan utnytte mulighetene som ligger i at medarbeidere i større grad kan arbeide fra hele landet.

Digitale løsninger legger til rette for at arbeidsoppgaver kan utføres fra et annet sted enn det fysiske kontoret hos arbeidsgiver. I strategi for småbyer og større tettsteder som regionale kraftsentre går det fram at regjeringen ønsker å legge til rette for at statlige arbeidsgivere i større grad kan la medarbeidere arbeide fra hele landet. Dette bør kombineres med at det utvikles muligheter for å tilhøre et arbeidsfellesskap. Det er viktig for å ivareta behov for å være del av et faglig og sosialt miljø.

Prioriteringer 2022

• I 2022 opprettes en ny, tidsavgrenset og søknadsbasert ordning som skal stimulere til etablering av kontorfellesskap (Distriktshub).

• Tilskuddet skal bidra til å utvikle lokale kontorfellesskap som gir arbeidstakere med stedsuavhengig arbeid mulighet for å arbeide fra hele landet, samtidig som de er en del av et lokalt arbeidsfellesskap.

Tildelingskriterier

Tildelingskriteriene er under utarbeiding. Departementet vil blant annet vektlegge følgende:

• Samarbeid mellom ulike aktører, både offentlige og private. Kommunene vil være sentrale aktører i arbeidet, i samarbeid med blant annet fylkeskommuner, regionråd, næringshager og andre offentlige og private aktører som legger til rette for fjernarbeid.

• Midlene skal brukes til å samordne aktører fra offentlig og privat sektor som legger til rette for, planlegger og setter i gang lokale kontorfellesskap for fjernarbeid.

• Behov for kontorfellesskap bør så langt det er mulig dekkes i eksisterende bygningsmasse. Midlene skal ikke brukes til å bygge kontorbygg eller til tilpasning av eksisterende bygningsmasse eller fysiske endringer i eksisterende bygg.

Oppfølging og kontroll

Kommunal- og moderniseringsdepartetementet forvalter ordningen.

Det vil bli utarbeidet regelverk for ordningen som grunnlag for utlysning av midlene.

Budsjettforslag

Bevilgningsendringer:

• Økning på 10 mill. kroner til Distriktshub – kontorfellesskap for fjernarbeid.

• Reduksjon på 16 mill. kroner som følge av at bevilgning til Statens hus for hele pilotperioden ble gitt i 2021.

• Reduksjon på 1,6 mill. kroner til Innovasjon Norge som følge av områdegjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet, jf. Prop. 1 S (2021–2022) for Nærings- og fiskeridepartementet.

Det foreslås å bevilge 93,2 mill. kroner, hvorav 68,2 mill. kroner til regional omstilling, 15 mill. kroner til ekstraordinær omstilling i Andøy kommune og Nesna kommune og 10 mill. kroner til Distriktshub – kontorfellesskap for fjernarbeid.

En del av bevilgningen til omstilling går til Innovasjon Norge til råd, virkemidler, veiledning og kvalitetssikring i omstillingsprosjekter.

Departementet tildeler midlene til fylkeskommunene som tilskudd uten krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romertallsvedtak. Det innebærer at fylkeskommunene kan disponere midlene uavhengig av bevilgningsår.

Post 68 Kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter

For å kompensere lokale virksomheter som er særlig hardt rammet av koronapandemien, ble det våren 2021 vedtatt tilleggsbevilgninger på i overkant av 3,0 mrd. kroner over kap. 553, ny post 68 Kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter, jf. Prop. 79 S (2020–2021), Innst. 233 S (2020–2021), Prop. 195 S (2020–2021) og Innst. 600 S (2020–2021).

Hensikten med tilskuddet er å sette kommunene bedre i stand til å kompensere lokale virksomheter som er rammet av lokale eller nasjonale smittevernstiltak og har hatt omsetningsfall, og/eller økte kostnader som følge av dette. Ordningen skal også fungere som en ventil for virksomheter som har falt helt eller delvis utenfor den generelle kompensasjonsordningen.

Kommunene har betydelig frihet til å tilpasse ordningen til den lokale situasjonen.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utbetalt 2,5 mrd, kroner av bevilgningen på om lag 3 mrd. kroner til kommunene, med utbetalinger i februar, april og juni. Det er lagt opp til en forenklet rapportering for bruk av midlene. Tall fra kommunene så langt viser at de har fordelt om lag 70 pst. av disse midlene videre til næringslivet. De gjenværende midlene kan i stor grad knyttes til den tredje kompensasjonsrunden i juni, der det fleste kommuner først har lyst ut midlene etter sommerferien med søknadsfrist i september.

Post 69 Mobilisering til forskningsbasert innovasjon

Posten omfatter mobiliseringsdelen av ordningen Forskningsbasert innovasjon i regionene (FORREGION), samt FoU-program innen marin bioteknologi i Nord-Norge (Mabit). Posten er ny i 2022.

Forskningsbasert innovasjon i regionene (FORREGION)

Mål for ordningen

• FORREGION skal få flere bedrifter til å bruke forskning i sitt innovasjonsarbeid.

• Programmet skal mobilisere næringslivet til å benytte andre virkemidler for forskning, som Regionale forskningsfond (RFF), Forskningsrådets nasjonale programmer eller internasjonale ordninger.

Prioriteringer 2022

Som en del av regionreformen får fylkeskommunene fra 2022 ansvaret for mobiliseringsdelen av FORREGION.

Kriterier for måloppnåelse

Kriterier for måloppnåelse utvikles i samråd med fylkeskommunene og Forskningsrådet.

Tildelingskriterier

• Midlene til FORREGION fordeles til fylkeskommunene med utgangspunkt i tilskuddsprofilen i 2021, som var basert på folketall, befolkningstetthet, aktivitetsnivå og særskilte behov.

• Fylkeskommunene forvalter tilskuddet og tildeler midler til bedrifter etter følgende kriterier: kvalitet, relevans for utlysningen, samt virkninger, effekter og gjennomføring.

• FORREGION skal ses i sammenheng med RFF og fylkeskommunene skal forvalte midlene i tråd med regionale mål og planer. Fylkeskommunene skal samarbeide, planlegge og koordinere arbeidet med mobilisering til forskningsbasert innovasjon med Forskningsrådet og andre virkemiddelaktører.

Oppfølging og kontroll

Departementet skal i samråd med fylkeskommunene og Forskningsrådet lage forskrift for tilskuddet der relevante aktørers oppgaver og ansvarsområder er omtalt.

Rapport 2020–2021

Se rapportering under kap. 553, post 74.

FoU-program innen marin bioteknologi i Nord-Norge (Mabit)

Mål:

• Mabit skal bidra til økt verdiskaping i fiskeri- og havbruksnæring og i bioteknologisk industri i Nord-Norge, og

• å styrke FoU- og industrielle aktiviteter i disse næringene i Nord-Norge.

Prioriteringer for 2022

• Nordland og Troms og Finnmark fylkeskommuner får fra 2022 oppdragsgiveransvaret for Mabit-programmet, og skal utforme og finansiere oppdrag i tråd med regionale behov og prioriteringer.

• Ordningen skal ha et landsdelsperspektiv.

Kriterier for måloppnåelse

Kriterier for måloppnåelse utvikles i samråd med Nordland og Troms og Finnmark fylkeskommuner.

Tildelingskriterier

Midlene fordeles likt mellom Nordland og Troms og Finnmark fylkeskommuner.

Oppfølging og kontroll

Departementet skal i samråd med Nordland og Troms og Finnmark fylkeskommuner utarbeide regelverk for tilskuddet, der relevante aktørers oppgaver og ansvarsområder er omtalt.

Rapport 2020–2021

Se kap. 920 Norges forskningsråd, post 50 Tilskudd til næringsrettet forskning i Prop. 1 S (2021–2022) for Nærings- og fiskeridepartementet.

Budsjettforslag

Bevilgningsendringer:

• 51 mill. kroner som følge av at fylkeskommunene får ansvaret for mobiliseringsdelen av FORREGION, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 553, post 74.

• 6 mill. kroner som følge av at oppdragsgiveransvaret for Mabit overføres til Nordland og Troms og Finnmark fylkeskommuner, mot en tilsvarende reduksjon på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, jf. Prop. 1 S (2021–2022) for Nærings- og fiskeridepartementet.

Det foreslås å bevilge 57 mill. kroner. Dette inkluderer gjennomføringskostnader til fylkeskommunene.

Departementet tildeler midlene til fylkeskommunene som tilskudd uten krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romertallsvedtak. Det innebærer at fylkeskommunene kan disponere midlene uavhengig av bevilgningsår.

Post 74 Klynger og innovasjon

Posten omfatter det nasjonale klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters, Innovasjonspartnerskap, Bioøkonomiordningen og Kapasitetsløft (tidligere FORREGION).

Mål

• Norwegian Innovation Clusters (klyngeprogrammet) skal bidra til økt verdiskaping og styrket innovasjonsevne i deltakende bedrifter gjennom samarbeid i klynger.

• Innovasjonspartnerskap skal bidra til at offentlig sektor tar i bruk nye løsninger for dagens og fremtidens samfunnsutfordringer.

• Bioøkonomiordningen skal bidra til verdiskaping og bærekraftig omstilling av norsk næringsliv ved å utnytte markedspotensialet i bionæringene.

• Kapasitetsløft skal styrke samarbeidet mellom forsknings- og utdanningsmiljøene og næringslivet, og gi næringslivet tilgang til relevant utdanning og forskning i sin region på strategiske satsingsområder i tråd med regionale planer og strategier. Ordningen skal også bidra til kunnskapsutvikling og erfaringsutveksling for å fremme kvalitet, læring og samarbeid mellom nasjonalt og regionalt nivå i arbeidet med forskningsbasert innovasjon.

Prioriteringer 2022

• Forskningsrådet skal i 2022 sørge for oppstart av nye Kapasitetsløftprosjekter med en tydeligere innretning mot å få flere bedrifter i distriktene til å ta i bruk forskning.

• Fylkeskommunene får fra 2022 ansvaret for mobiliseringsdelen av FORREGION, se kap. 553, post 69.

• Departementet trapper ned sitt engasjement i nasjonale programmer som er samfinansiert med andre departementer.

Kriterier for måloppnåelse

• Felles kriterier for alle tilskuddene er innovasjon, samarbeid og kompetanse.

• Klyngeprogrammet måles også på økonomisk utvikling i deltakerbedriftene.

• Innovasjonspartnerskap måles også på bruk av innovative løsninger i offentlige virksomheter.

• Bioøkonomiordningen måles også på nye produksjonsprosesser med utgangspunkt i fornybare bioråvarer.

• Kapasitetsløft måles også på regional forskningskapasitet for næringslivets behov og samordning mellom regional og nasjonal innsats.

Tildelingskriterier

• Samarbeidende bedrifter kan søke midler fra Klyngeprogrammet til utvikling og videreutvikling av sitt klyngesamarbeid. Bedriftene får tilgang til kompetansetilbud, rådgivning, nettverksgrupper og felles profilering. For modne klynger kan programmet finansiere utviklingsprosjekter.

• Offentlige virksomheter kan søke om å gjennomføre Innovasjonspartnerskap. Midlene går primært til å finansiere utviklingsarbeid i bedrifter, som del av innovative anskaffelser.

• Bedrifter og kunnskapsmiljøer kan søke Bioøkonomiordningen om finansiering av utviklingsprosjekter basert på ressurser fra hav, jord og skog. Midlene fra posten er øremerket prosjekter i virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte.

• Forskningsinstitusjoner kan søke om midler til Kapasitetsløft. Midlene skal gå til forskning, studietilbud på høyere grads nivå og andre aktiviteter som gir næringslivet tilgang til relevant forskning og utdanning i regionen. Ordningen finansierer også Forskningsrådets kunnskaps- og dialogarena med regionalt nivå.

• Norwegian Innovation Clusters og Bioøkonomiordningen skal innrettes i tråd med betingelsene i det alminnelige gruppeunntaket (GBER) for støtte som er forenlig med EØS-avtalen, jf. GBER artikkel 1–9, samt artikkel 17–20, 25–30, 31 og 36–49 for klynger og bedriftsnettverk og artikkel 14, 21–22, 25–30, 31 og 36–49 for bioøkonomiordningen.

Oppfølging og kontroll

• Klyngeprogrammet, Innovasjonspartnerskap og Bioøkonomiordningen forvaltes av Innovasjon Norge, mens Kapasitetsløft forvaltes av Forskningsrådet. Klyngeprogrammet driftes av Innovasjon Norge i et samarbeid med Siva og Forskningsrådet.

• Ordningene følges opp av hhv. Innovasjon Norge og Forskningsrådet etter deres kriterier og standarder for oppfølging og kontroll, og med jevnlig rapportering til departementet.

• Måloppnåelse vurderes på bakgrunn av årlig rapportering, effektmålinger og eksterne evalueringer.

Rapport 2020–2021

Norwegian Innovation Clusters

Programmet ga tilskudd til prosjekter for totalt 186,7 mill. kroner i 2020. Av dette er 97,5 mill. kroner finansiert over posten, og resten finansiert over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.

• 38 klynger har mottatt tjenester fra klyngeprogrammet i 2020, i form av finansiering, rådgivning, nettverk, profilering, kompetanse og verktøy. Også nye nettverk og tidligere klynger har mottatt bistand. Det ble tatt opp 7 nye klynger i programmet i 2020.

• Noen klynger har stor spredning av medlemsbedrifter fra hele landet, særlig innenfor nye sektorområder som helse, smart city og tunellsikkerhet. Troms og Finnmark har ikke «egne» klynger i programmet, men 30 bedrifter i Troms og Finnmark er med i 21 forskjellige klynger.

• Klyngebedriftene samarbeider om innovasjon og kompetanseheving. Klyngebedriftene bruker SkatteFUNN mer enn det øvrige næringslivet, og deltar i forsknings- og innovasjonsprosjekter med både norske og internasjonale midler.

• Bedriftene får økt verdiskaping og økt sysselsetting gjennom deltakelse i programmet. Klyngemedlemmene har sterkere vekst i verdiskaping enn sammenlignbare bedrifter de første tre årene de er med i klyngen, og forskjellen varer ved, selv om den ikke øker ytterligere.

Innovasjonspartnerskap

Programmet ga tilskudd til prosjekter for totalt 129 mill. kroner i 2020. Av dette er 20,3 mill. kroner finansiert over posten, og resten finansiert over Nærings- og fiskeridepartementets og Samferdselsdepartementets budsjett.

• Ved utgangen av 2020 hadde ordningen 23 aktive og 2 avsluttede partnerskap. De aktive prosjektene består av 77 offentlige deltakere og 28 private leverandører.

• I 2020 ble det gitt tilskudd til 11 nye prosjekter, hvorav ett på velferdsteknologi i Agder-kommunene og ett på skredvarsling i Troms og Finnmark fylkeskommune.

• I evalueringen av ordningen fra 2019 rapporterer deltakerne om stort potensial for økt verdiskaping gjennom partnerskapet, at kompetansen og veiledningen fra Innovasjon Norge er sentral for prosjektene og at programmet har bidratt til innovasjonskultur og økt innovasjonskompetanse.

Bioøkonomiordningen

Programmet ga tilskudd til prosjekter for totalt 121,9 mill. kroner i 2020. Av dette er 24,8 mill. kroner finansiert over posten, og resten finansiert over andre departementers budsjett.

• Etterspørselen etter ordningen har i 2020 vært svært høy, både for nasjonale og distriktsrettede midler. Samlet har ordningen gitt tilskudd til 152 nye prosjekter, hvorav 41 prosjekter mottok distriktsrettede midler. Det er god geografisk spredning på deltakerprosjekten. Alle fylker er representert.

• Innovasjon Norge har prioritert mobilisering av bedrifter til utviklingsprosjekter innenfor fire strategiske områder: Merkevarebygging, Bioraffinering, Bygg i tre og Digitalisering og automatisering i biosektorene.

• Nasjonal og internasjonal innovasjonshøyde er på 79 pst. (vurdert av Innovasjon Norge).

• 77 pst. av bedriftene rapporterer at Innovasjon Norge i stor grad var utløsende for at prosjektet kunne gjennomføres.

Forskningsbasert innovasjon i regionene (FORREGION)

Programmet ga tilskudd til prosjekter for totalt 91,5 mill. kroner i 2020. Av dette er 82 mill. kroner finansiert over posten, og resten finansiert fra andre kilder.

• Mobiliseringsprosjektene ble evaluert av Sintef i 2019, som fant at mobiliseringsaktiviteten som helhet har gitt gode resultater og mobiliserer næringsliv i hele landet til å ta i bruk FoU.

• Over 1 000 bedrifter har mottatt kompetansemegling i 2020. Videre har det vært gjennomført over 200 forprosjekter og en rekke nettverksmøter og annen mobiliseringsaktivitet som bidrar til å øke næringslivets deltakelse i FoU-prosjekter.

• NORCE gjennomførte i 2020 en midtveisevaluering av de første sju Kapasitetsløftprosjektene. Evalueringen viser at prosjektene har god fremgang og ligger godt an til å nå sine mål. Alle sju prosjektene videreføres dermed i tre nye år.

• Av prosjektene i FORREGION hadde 37 pst. en kvinne som prosjektansvarlig eller prosjektleder i 2020.

Budsjettforslag

Bevilgningsendringer:

• 51 mill. kroner i reduksjon som følge av at fylkeskommunene får ansvaret for mobiliseringsdelen av FORREGION, mot en tilsvarende økning på kap. 553, post 69.

• 4 mill. kroner i reduksjon i Kapasitetsløft.

• 93 mill. kroner i reduksjon i de bedriftsrettede virkemidlene Klyngeprogrammet, Bioøkonomiordningen og Innovasjonspartnerskap (programmene som er samfinansiert med andre). Dette inkluderer reduksjon på 2 mill. kroner som følge av områdegjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet, jf. Prop. 1 S (2021–2022) for Nærings- og fiskeridepartementet.

Det foreslås å bevilge 71,7 mill. kroner, hvorav 24,2 mill. kroner til Kapasitetsløft og 47,5 mill. kroner til Klyngeprogrammet, Bioøkonomiordningen og Innovasjonspartnerskap. Innenfor disse rammene skal Innovasjon Norge også dekke omstillingskostnader som følge av reduksjonen på posten.

Innovasjon Norge fordeler midlene mellom Klyngeprogrammet, Bioøkonomiordningen og Innovasjonspartnerskap. Innovasjon Norge kan i dialog med departementet vurdere å prioritere midlene til kun ett eller to av disse programmene.

Departementet tildeler midlene til Innovasjon Norge og Forskningsrådet, som tilskudd uten krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romertallsvedtak. Det innebærer at de kan disponere midler uavhengig av bevilgningsår.

Post 76 Nordisk og europeisk samarbeid, kan overføres

Posten omfatter tilskudd til Norges deltakelse i transnasjonale og interregionale Interreg-program som dekker større europeiske regioner og annet internasjonalt samarbeid.

Grenseregionale Interreg-programmer omtales under post 63 Interreg og Arktis 2030. For nærmere omtale av mål for ordningen, prioriteringer 2022, kriterier for måloppnåelse og tildelingskriterier, se post 63 Interreg og Arktis 2030.

Oppfølging og kontroll

Forvaltningen av midlene er lagt til ulike myndighetsorganer i landene innenfor programområdene. Midlene disponeres av nasjonale og regionale representanter fra programlandene. Departementet kontrollerer at midlene er brukt i henhold til forutsetningene gjennom programmenes overvåkningskomiteer.

Rapport 2020–2021

• I 2020 har det vært aktivitet knyttet til både Interreg-programmene for perioden 2014–2020 og utviklingen av de nye programmene for perioden 2021–2027.

• Målene i programmene for perioden 2014–2020 er i hovedsak nådd, jf. årsrapporter for 2020 til Europakommisjonen.

• Det ble gitt tilsagn om totalt 30,1 mill. kroner fra posten i 2020. Av dette er det gitt tilsagn for om lag 1,1 mill. kroner til OECDs program Local Economic and Employment Development (LEED) og Nordisk Atlantsamarbejde (NORA).

• Interreg Nordlig Periferi og Arktis, Interreg Nordsjøen og Interreg Østersjøen har jobbet innenfor områdene økonomisk vekst, forskning og innovasjon, konkurransekraft, klima, energi og miljø, ressursforvaltning, bærekraftig forvaltning og grønn transport og mobilitet.

• Interreg Europe og URBACT har jobbet med å styrke hhv. regionale og lokale myndigheters kapasitet og kompetanse i arbeidet med å lage og gjennomføre strategier og programmer for regional utvikling og byutvikling.

• ESPON har jobbet med å frambringe sammenlignbare fakta, analyser og scenarier for utviklingsforutsetningene i europeiske regioner og byer gjennom forskningsprosjekt. Som ledd i dette leder Norge arbeidet med en pilot om landsbyers og bygders betydning for regional utvikling.

• I Interact var innsatsen rettet mot å fremme erfaringsutveksling mellom myndigheter og organisasjoner som deltar i Interreg-programmene, for å sikre god forvaltning.

• På grunn av lavere aktivitet under koronapandemien, og at Interreg-perioden var i sluttfasen, ble det i 2020 ikke gitt tilsagn til de nasjonale kontaktpunktene.

Budsjettforslag

Bevilgningsendringer:

• 21 mill. kroner reduksjon i bevilgningen til Interreg-programmene.

Det foreslås å bevilge 10,9 mill. kroner, hvorav om lag 9,9 mill. kroner til Interreg, 500 000 danske kroner til driftstilskudd til Nordisk Atlantsamarbejde (NORA) og 32 100 euro til en nasjonal kontingent for deltakelse i OECD LEED. Reduksjonen fordeles mellom de ulike Interreg-programmene. Bevilgningen til Intereg-programmene inkluderer gjennomføringskostnader.

Kap. 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønn og øvrige driftsutgifter i Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret).

Distriktssenteret er et nasjonalt kompetansesenter for lokal samfunnsutvikling. Distriktssenteret skal bidra til at distriktskommunene blir gode samfunnsutviklere. Senteret skal bidra til å styrke utviklingskapasiteten og utviklingsinnsatsen i kommunene, i samarbeid med nasjonale og regionale aktører. Senteret skal også gi faglige innspill til nasjonal politikkutvikling.

Prioriteringer 2022

I 2022 skal Distriktssenteret:

• prioritere arbeidsmåter og innsats som gjør at mange kommuner i områder med særlige distriktsutfordringer drar nytte av arbeidet.

• utvikle og ta i bruk kunnskap om utfordringer og mulige løsninger for lokal samfunnsutvikling i kommunene, og for god veiledningspraksis overfor kommunene.

• bidra til å styrke kapasitet og kompetanse i kommunene på innovasjon og omstilling.

• forvalte Merkur-programmet.

Rapport 2020–2021

Distriktssenteret:

• ga ut en rekke utredninger, læringshefter, nettartikler og filmer, om blant annet næringsutvikling, unge i distriktene, lokal samfunnsutvikling, integrering av tilflyttere og utvikling av tilbudet i små distriktsbutikker.

• var sekretariat for Ungdommens distriktspanel.

• startet utviklingsprosjektet Distriktskommune 3.0, om hvordan distriktskommuner med få ressurser kan jobbe godt med samfunnsplanlegging og utvikling.

• arbeidet med prosjektet Veiledningspiloter for lokal samfunnsutvikling, for å utvikle gode måter å spre kunnskap om verktøy for å styrke utviklingsarbeid i kommunene.

• samarbeidet med Husbanken og 12 distriktskommuner om prosjektet Aldersvennlige boliger og bomiljø i distriktene.

Budsjettforslag

Bevilgningsendringer:

• 65 000 kroner reduksjon som følge av at forventet pensjonspremie til Statens pensjonskasse er redusert tilsvarende, jf. nærmere omtale i del I, pkt. 4.3.

• 140 000 kroner reduksjon knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale i del I, pkt. 4.4.

Det foreslås å bevilge 33,5 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekt på kap. 3554, post 01 Driftsutgifter, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 73 Merkur, kan overføres

Merkur-programmet er et utviklings- og kompetanseprogram for utkantbutikker. Programmet består av kompetansetilbud og fem ulike tilskuddsordninger.

Mål

• Sikre innbyggerne i distriktene tilgang til en nærliggende dagligvarebutikk med god kvalitet, med tilleggstjenester som øker omsetningen, sikrer videre drift og gir innbyggerne i lokalsamfunnet bedre tjenester.

• Bidra til at dagligvaretilbudet opprettholdes i områder med spredt bosetting og lite marked, og å styrke samarbeidet mellom kommuner og butikker for å gi et bedre og samlet tjenestetilbud i disse områdene.

• Bidra til å styrke den butikkfaglige kompetansen og øke antall tilleggstjenester i butikkene.

• Styrke grunnlaget for lønnsom bokhandelsdrift i distriktene.

Prioriteringer 2022

• Hoveddelen av midlene til Merkur skal brukes til kompetansetiltak overfor butikkene, til utviklingsprosjekter som skal styrke butikkenes lønnsomhet og til konkrete investeringer i butikkene som sikrer videre drift. De minste butikkene i de mest perifere områdene skal prioriteres.

• En helhetlig, ekstern gjennomgang av Merkur-programmet vil være sluttført i 2021 og skal følges opp i 2022.

Dagens virkemidler i Merkur-programmet er følgende:

Merkur Utvikling

I Merkur Utvikling går midlene i hovedsak til kurs, nettverkssamlinger, oppfølging fra Merkur-konsulenter og kundeundersøkelser.

Butikker som oppfyller et av følgende punkter kan være med i kompetansedelen av Merkur-programmet: a) har et nærmarked på under 200 husstander, b) er lokalisert til steder uten fast vegforbindelse eller c) har lang avstand, normalt 10 km, til nærmeste alternative innkjøpssted. Styret for Merkur-programmet kan unntaksvis godkjenne andre butikker.

Investeringstilskudd til dagligvarebutikker

Målet er å bidra til at dagligvarebutikker blir moderniserte, mer lønnsomme og gir innbyggerne i lokalsamfunnet bedre tjenester. Det gis investeringsstøtte til fysiske investeringer i butikkene.

Kriteriene for måloppnåelse er omsetningsutvikling, andel inntekter fra andre kilder enn dagligvarehandelen og overlevelsesrate blant Merkur-butikker.

Ordningen gjelder helårsåpne dagligvarebutikker i områder med få innbyggere som har et varetilbud som dekker det alminnelige ernæringsbehovet og andre grunnleggende behov for dagligvarer, og som oppfyller krav til omsetningstall, kundegrunnlag og avstand til alternative innkjøpssteder.

Utviklingstilskudd til dagligvarebutikker

Målet er å bidra til å bygge opp større kompetanse i dagligvarebutikken, mobilisere bygdefolket til lokal handel, og legge til rette for tilleggsaktiviteter som er lokalt tilpasset og gir bedre tjenester.

Utviklingsstøtte skal gå til utviklings-, mobiliserings-, kompetanse- og lokalsamfunnstiltak, samt vurdering av og tilrettelegging for tilleggsfunksjoner osv.

Kriteriene for måloppnåelse og tildelingskriterier er de samme som for investeringsstøtten.

Servicetilskudd til de minste dagligvarebutikkene

Målet er å bidra til at de minste dagligvarebutikkene tilbyr tilleggstjenester til lokalsamfunnet og det lokale næringslivet. Det skal bidra til å opprettholde driften.

Det gis tilskudd til å dekke utviklings- og driftskostnader, og mindre investeringer som bidrar til å nå målet med ordningen.

Kriteriene for måloppnåelse og tildelingskriterier er de samme som for investeringsstøtten.

Investeringstilskudd til drivstoffanlegg / ladestasjon for elbil ved dagligvarebutikker

Målet er å sikre drivstofftilgangen i distriktene.

Kriteriene for måloppnåelse er at antall butikker som har drivstoffanlegg/ladestasjon for elbil opprettholdes/øker og at omsetningsutviklingen for butikken er positiv.

Ordningen gjelder i hovedsak opprusting og etablering av drivstoffanlegg/ladestasjon for elbil ved Merkur-butikker. Andre virksomheter, som driver eller eier drivstoffanlegg, kan i helt særskilte tilfeller også bli omfattet av ordningen. Anlegget skal være avgjørende for å sikre lokalbefolkningen tilgang på drivstoff. Salgsvolumet skal ikke overstige 500 000 liter drivstoff per år.

Utviklingstilskudd til bokhandlere

Målet er å bidra til å styrke grunnlaget for lønnsom bokhandelsdrift i distriktene.

Kriteriene for måloppnåelse er at butikken har økt omsetning.

Ordningen gjelder Merkur-bokhandlere. Det kan gis tilskudd til bokhandlere som er den eneste bokhandelen i tettstedet, og har en omsetning på mindre enn 7 mill. kroner. Utviklingsstøtten skal brukes til tidsavgrensede tiltak som skal utvikle bokhandelen som kulturarena og møteplass i lokalsamfunnet. Det gis støtte til tiltak for å styrke og utvikle driften av butikken, blant annet til tilrettelegging for tilleggsfunksjoner.

Oppfølging og kontroll

Merkur-programmet forvaltes av Distriktssenteret. Departementet oppnevner et styre som gir strategiske føringer for arbeidet med Merkur-programmet. Styret fordeler midlene mellom de ulike virkemidlene i Merkur. Distriktssenteret fører tilsyn med at kravene i Forskrift om tilskudd fra Merkur-programmet (Merkur-forskrifta) av 1. juni 2018 og tilskuddsbrev til butikkene blir oppfylt.

Rapport 2020–2021

• Omsetningen i Merkur-butikkene ble redusert med 0,2 pst. i 2019. Dette er en svakere omsetningsutvikling enn de vesentlig større øvrige distriktsbutikkene, som hadde en økning i omsetning på 1,6 pst. Over siste ti-års periode har Merkur-butikkene imidlertid hatt en bedre omsetningsutvikling enn de større bygdebutikkene. Merkur-butikkene økte omsetningen med 27,8 pst. fra 2008–2019, mens de større øvrige bygdebutikkene økte omsetningen med 23,5 pst.

• I 2020 var 581 dagligvarebutikker og 59 bokhandlere registrert som Merkur-butikker. 30 butikkdrivere avsluttet kompetanseprogram våren 2020, og høsten 2020 startet 34 butikker i tre regioner arbeidet i et nytt kompetanseprogram kalt Merkur Utvikling.

• 221 dagligvarebutikker og ti bokhandlere har fått økonomisk støtte gjennom tilskuddsordningene i Merkur-programmet i 2020. Til sammen ble det fordelt 52,9 mill. kroner på støtteordningene og innvilget 324 søknader.

• Merkur har styrket sitt samarbeid med kommunene de siste årene. Det er blant annet satt i gang utviklingsprosesser for å få til samarbeidsavtaler mellom kommuner og butikker.

• Pilotprosjektet Fleksible åpningstider med ny teknologi ble avsluttet vinteren 2021. Erfaringene har vært positive. Innføring av smartteknologi for selvbetjening og utvidede åpningstider har gjort butikkene mer attraktive for kundene og gitt økt omsetning for butikken. Distriktssenteret følger opp prosjektet, og åpner for at flere butikker kan investere i slike nye løsninger.

• Våren 2020 ble bevilgningen økt med 30 mill. kroner for å kompensere dagligvarebutikker som er med i Merkur-programmet for tapt inntekt som en følge av koronapandemien, jf. Prop. 67 S (2019–2020) og Innst. 216 S (2019–2020). Det er fram til august 2021 utbetalt 5,3 mill. kroner gjennom denne ordningen. Årsaken til lav etterspørsel er trolig at Merkurs butikker ikke ble så negativt rammet av pandemien som forventet. I tillegg lanserte regjeringen våren 2020 mer generelle støtteordninger som kunne avhjelpe bedrifter med nedgang i inntektene.

Budsjettforslag

Det foreslås å bevilge 61,3 mill. kroner.

Programkategori 13.60 Samiske formål

Utgifter under programkategori 13.60 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.60 fordelt på kapitler

Innledning

Samene er anerkjent som urfolk i Norge. I tråd med Grunnloven § 108 har regjeringen som mål å legge til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Norge har også folkerettslige forpliktelser som legger føringer for samepolitikken, blant annet ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27.

Sametinget er samenes folkevalgte organ og regjeringens viktigste premissleverandør og dialogpartner i samepolitiske spørsmål. Regjeringen bygger videre på de institusjonelle og rettslige rammene som allerede er lagt for samepolitikken. Regjeringen er ikke ansvarlig for Sametingets politiske virksomhet eller vedtakene som Sametinget gjør som politisk organ.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for å samordne statlig politikk som berører samene i Norge, og skal arbeide for helhet og sammenheng i politikken, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Hvert fagdepartement har et ansvar for å følge opp statlig politikk overfor samene innenfor sin sektor.

Det er statens ansvar å sikre at hensynet til samene blir ivaretatt. Samtidig legger staten til grunn at kommuner og fylkeskommuner på eget initiativ, og som en del av lokaldemokratiet, også følger opp forpliktelsene sine overfor de samiske innbyggerne. For eksempel har kommunene et ansvar for opplæring i samisk.

Mål for programkategorien

1. Samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv

2. Samene deltar i offentlige beslutningsprosesser

3. Samene får gode og likeverdige tjenester

Mål 1 Samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv

Å styrke samiske språk og samiske institusjoner er viktig for å sikre og utvikle samisk kultur og samfunnsliv. Sametinget er den sentrale aktøren i dette arbeidet. Sametinget mottar sin hovedbevilgning over kap. 560, post 50, som dekker bevilgninger til å styrke og utvikle samenes språk, kultur og samfunnsliv. Økt kunnskap gjør det enklere å sikre og utvikle språk, kultur og samfunnsliv. Økt kunnskap om samer og samiske forhold kan også motvirke hatytringer, diskriminering, stereotypier og negative holdninger. Kommunal- og moderniseringsdepartementet støtter derfor flere tiltak som gir økt kunnskap om samiske forhold, blant annet gjennom ordningen Samiske veivisere over kap. 560, post 55.

Mål 2 Samene deltar i offentlige beslutningsprosesser

Det er et sentralt politisk mål at samene skal ha reell innflytelse på beslutninger som angår dem. Når det gjelder tiltak som omfattes av kap. 560, post 50, som saker om bevaring og revitalisering av samiske språk og arbeid med å samle inn og sikre samisk tradisjonell kunnskap, er det naturlig at Sametinget fatter avgjørelsene. I andre saker står statlige myndigheter for avveining av interesser og tar en endelig beslutning. Da er det viktig å sørge for reell involvering før beslutningen fattes.

I februar 2021 fremmet regjeringen forslag til Stortinget om å lovfeste regler om konsultasjoner i sameloven, jf. Prop. 86 L (2020–2021) Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner). Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget 7. juni 2021 og trådte i kraft 1. juli. De nye lovbestemmelsene skal legge til rette for mer effektive og bedre konsultasjoner mellom offentlige myndigheter og Sametinget eller andre samiske interesser. Loven forankrer konsultasjonsplikten for alle forvaltningsnivåer, også kommuner og fylkeskommuner. Lovfestingen av konsultasjonsplikten endrer ikke på det kommunale selvstyret.

Mål 3 Samene får gode og likeverdige tjenester

Målet om at samene får gode og likeverdige tjenester gjelder tjenester fra både staten, fylkeskommunene og kommunene. For å kunne tilby likeverdige tjenester er det avgjørende at den samiske befolkningen blir møtt av saksbehandlere og personale med samisk språk- og kulturkompetanse, i møte med ulike offentlige instanser som barnevernet, psykisk helsevern, familievernkontor, politi eller sykehjem.

Kap. 560 Samiske formål

Post 50 Samisk språk, kultur og samfunnsliv

Mål

Det er et sentralt politisk mål at samene skal ha reell innflytelse på beslutninger som gjelder dem selv. I saker som berører samene, er det derfor naturlig at Sametinget fatter avgjørelsene.

Prioriteringer 2022

• Bevilgningen forvaltes i sin helhet av Sametinget. Sametinget gjør egne prioriteringer som folkevalgt, politisk organ. Sametingets vedtak kan leses på Sametinget.no.

Rapport 2020–2021

Sametinget er et folkevalgt, politisk organ. Regjeringen er ikke ansvarlig for Sametingets politiske virksomhet eller vedtakene som Sametinget gjør som politisk organ. Sametingets bruk av midler bevilget over statsbudsjettet går fram av Sametingets årsmelding for 2020.

Det legges årlig fram en framoverskuende melding om samisk språk, kultur og samfunnsliv. Meld. St. 37 (2020–2021) Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Næringsgrunnlag for levende samiske lokalsamfunn, ble lagt fram for Stortinget 18. juni 2021. I meldingen beskrives næringsgrunnlaget i samiske områder. Det blir redegjort for næringspolitiske virkemidler som er relevante for næringsutvikling i samiske områder og betingelser som må være på plass for å stimulere til arbeidsplassutvikling og bostedsattraktivitet.

Sametinget fikk i forbindelse med endringer i statsbudsjettet 2021, jf. Prop. 79 S (2020–2021) og Innst. 233 S (2020–2021) en tilleggsbevilgning på 4 mill. kroner til ekstraordinære tiltak som følge av koronapandemien. Tilleggsbevilgningen var en videreføring av tilsvarende bevilgning gitt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020. Sametinget har brukt tilleggsbevilgningen til styrking av samisk næringsliv, reiseliv og kreative næringer i 2020 og 2021.

Budsjettforslag

Bevilgningsendringer:

• 7,3 mill. kroner økning til dekning av husleie ved Saemien Sijte – sørsamisk museum og kultursenter i 2022.

• 6 mill. kroner økning til oppfølging av Meld. St. 37 (2020–2021) Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Næringsgrunnlag for levende samiske lokalsamfunn.

• 2,2 mill. kroner reduksjon som følge av at forventet pensjonspremie til Statens pensjonskasse er redusert tilsvarende, jf. nærmere omtale i del I pkt. 4.3.

Det foreslås å bevilge 559,6 mill. kroner.

For en samlet oversikt over bevilgninger til Sametinget og andre samiske formål vises det til publikasjonen Bevilgninger til samiske formål i statsbudsjettet 2022 på regjeringen.no.

Post 51 Divvun

Bevilgningen skal benyttes til drift av Divvun, som er en egen enhet ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.

Mål

Det er et mål at samiske språk skal overleve som bruksspråk i dagens samfunn. Divvun skal utvikle og drifte teknologiske verktøy for samiske språk, slik at språkene skal kunne brukes på ulike dataplattformer.

Prioriteringer 2022

• Divvun skal arbeide videre med å oppdatere, vedlikeholde og forbedre språkverktøyene, og å forenkle installeringen av verktøyene.

• Starte opp med et tekst-til-tale-prosjekt for lulesamisk og lansere nye nettordbøker.

• Arbeide videre med å informere aktuelle brukere om verktøyene, og øke sin tilgjengelighet på sosiale medier.

• Videreføre samarbeid med relevante miljøer, nasjonalt og internasjonalt.

Rapport 2020–2021

Divvuns verktøy blir brukt av stadig flere. I 2020 ble den første grammatikkontrollen på nordsamisk lansert. Det er gitt ut oppdateringer for mobiltastaturer og korrekturverktøy. Det er lansert et program for enklere installering av de ulike programmene. Det er utviklet tekniske løsninger for å gjøre kildekoden offentlig og for å tilfredsstille kravene i EUs personvernforordning (GDPR). Internasjonalt samarbeid om språkteknologi for andre urfolks- og minoritetsspråk ble videreført.

Budsjettforslag

Det foreslås å bevilge 7,8 mill. kroner.

Post 55 Samisk høgskole

Bevilgningen skal dekke drift av Faglig analysegruppe for samisk statistikk og drift av ordningen Samiske veivisere.

Mål

• Målet for Faglig analysegruppe for samisk statistikk er å styrke faktagrunnlaget for vurderinger og beslutninger i konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget.

• De samiske veivisernes mål er å gi økt kunnskap om samer og samiske forhold blant unge i Norge.

• Det er også et mål at veiviserordningen skal føre til dialog mellom samisk ungdom og andre ungdommer og bidra til å motvirke etnisk diskriminering.

Prioriteringer 2022

• Faglig analysegruppe skal innen 1. oktober hvert år legge fram en rapport til Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Sametinget. Rapporten skal, så langt mulig, gi oversikt over og analyse av situasjon og utviklingstrekk i det samiske samfunnet i Norge.

• De samiske veiviserne skal fortsette arbeidet med å bidra til økt kunnskap om samer og samiske forhold blant unge i Norge, herunder fortsette driften og videreutviklingen av egne nettsider.

Rapport 2020–2021

Analysegruppen utgir hvert år publikasjonen Samiske tall forteller – Kommentert samisk statistikk. I 2020 ble den trettende utgaven gitt ut.

Ordningen med Faglig analysegruppe for samisk statistikk ble etablert 1. oktober 2007. Analysegruppen består av fem medlemmer, og Samisk høgskole er sekretariat for gruppen. Ny gruppe ble oppnevnt høsten 2020. Samtlige medlemmer valgte å trekke seg fra vervene sine våren 2021. Gruppen informerte da departementet om et behov for å gjøre endringer i organiseringen av arbeidet.

Departementet er nå i dialog med Sametinget om den videre organiseringen, med sikte på å beslutte en ny modell for analysearbeidet i løpet av høsten 2021.

Koronasituasjonen har påvirket de samiske veivisernes arbeid i 2020 og 2021. Planleggingen av skolebesøk har vært utfordrende for veiviserne, og de har måttet tilpasse og endre planer på kort varsel. Selv om antallet fysiske skolebesøk har vært færre, har veiviserne likevel klart å gjennomføre mange skolebesøk ved å besøke skolene digitalt.

Budsjettforslag

Det foreslås å bevilge 5,6 mill. kroner.

Kap. 563 Internasjonalt reindriftssenter

Post 01 Driftsutgifter

Mål

• Internasjonalt reindriftssenter i Kautokeino er en faglig selvstendig institusjon som vedtar egne mål og resultatkrav innenfor de rammene som departementet fastsetter.

• Senteret arbeider for bærekraftig reindrift i nordområdene, å styrke samarbeidet mellom reindriftsfolkene, å spre kunnskap om verdens reindrift, ivaretakelse av tradisjonell kunnskap og kunnskapsutvikling, samt å støtte Verdensforbundet for reindriftsfolk og dets internasjonale aktiviteter.

Prioriteringer 2022

• Senteret skal fortsette å videreutvikle sin rolle i utvikling av nye kunnskapsstrategier for urfolkssamarbeid i nordområdene, i samarbeid med bl.a. University of the Arctic (UArctic).

• Senteret skal videreføre sitt fokus på FNs bærekraftsmål og engasjement av urfolksungdom, særlig fokusert på klimatilpasning og motstandsdyktighet i urfolksamfunn under sterk endring.

Rapport 2020–2021

Internasjonalt reindriftssenter videreutviklet i perioden sitt urfolkssamarbeid med institusjoner, organisasjoner og reindriftsfolk i Russland, Kina, Mongolia, Nord-Amerika og Norden. Gjennom folk-til-folk-samarbeid i nordområdene har senteret sammen med Verdensforbundet for reindriftsfolk initiert prosjekter som vektlegger lokal kompetansebygging.

Senteret rapporterer om store endringer i urfolkssamfunn i Arktis på grunn av klimaendringer, globalisering og industriell utbygging. Senteret har i perioden videreutviklet sitt internasjonale institusjonssamarbeid, blant annet med Belfer Center ved Harvard-universitetet, samt universiteter og forskningsinstitutter i Canada, Russland og Tyskland.

I partnerskap og samarbeid med Harvard Belfer Center, Harvard Business School, UArctic med flere, har senteret utviklet og gjennomført et pilot utdanningsprogram i ledelse, resiliens, klimatilpasning og krisehåndtering for 26 arktiske urfolksungdommer.

Budsjettforslag

Bevilgningsendringer:

• 56 000 kroner reduksjon som følge av at forventet pensjonspremie til Statens pensjonskasse er redusert tilsvarende, jf. nærmere omtale i del I pkt. 4.3.

Det foreslås å bevilge 6,4 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten dekker utgifter knyttet til eksternt finansierte prosjekter og har tilsvarende inntekter på kap. 3563, post 02.

Mål

• Kunnskapsutvikling om reindriften, dens rammebetingelser, motstandsdyktighet, matsystemer og tradisjonelle kunnskap.

• Kapasitetsbygging for urfolkssamfunn i nord, inklusive fokus på urfolksungdom, matinnovasjon, utdanning, formidling og internasjonalisering.

Prioriteringer 2022

• Internasjonalt reindriftsenter vil videreutvikle nye kunnskapsstrategier for urfolkssamarbeid i nordområdene.

• Senteret vil arbeide videre med å etablere og konsolidere et arktisk matlaboratorium, Boaššu; Arctic Indigenous FoodLab, med støtte fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

• Senteret fortsetter ledelsen av Arktisk råds EALLU-prosjekt om urfolks matkultur, herunder utdanningsprogrammet Food Innovation Leadership.

• Senteret fortsetter ledelsen av prosjekt i regi av UNEP/GEF (United Nations Environment Programme/Global Environment Facility) Peatland and Nomadic Herders, for planlegging av utdannings- og kompetanseprogrammer for urfolksungdom.

• Senteret videreutvikler sitt Training of Future Arctic Leaders program sammen med Harvard University, UArctic og partnere.

Rapport 2020–2021

Senteret har gjennomført forprosjektfasen for Boaššu; Arctic Indigenous FoodLab, støttet av departementet. Prosjektet ble omtalt i Meld. St. 9 (2020–2021) Mennesker, muligheter og norske interesser i nord.

Senteret har igangsatt forprosjektfasen av FoU-prosjektet UNEP/GEF Peatland and Nomadic Herders sammen med regjeringen i Mongolia, UNEP, UArctic og partnere, og har oppnådd status som forvaltningsenhet under FNs miljøprogram.

Senteret har tatt aktivt del i Arktisk råds utvikling av metoder for deltakende miljøobservasjoner blant annet i samspill med aktører i Alaska.

Senteret har gjennomført sine leveranser til Rievdan-prosjektet finansiert av Norsk forskningsråd, inklusive publisering av vitenskapelige artikler innenfor feltet urfolks matsystemer.

Budsjettforslag

Det foreslås å bevilge 2,9 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3563, post 02, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 3563 Internasjonalt reindriftssenter

Post 02 Diverse inntekter

På posten føres inntekter knyttet til eksternt finansierte prosjekter i regi av Internasjonalt reindriftssenter. Tilhørende utgifter føres på kap. 563, post 21. Det foreslås å bevilge 2,9 mill. kroner.

Post 03 Leieinntekter

Posten er avviklet.

Programkategori 13.67 Nasjonale minoriteter

Utgifter under programkategori 13.67 fordelt på kapitler

Innledning

Etniske, religiøse og/eller språklige minoriteter med langvarig tilknytning til landet regnes som nasjonale minoriteter. Jøder, kvener/norskfinner, romer, romanifolk/tatere og skogfinner er anerkjent som nasjonale minoriteter i Norge. Når det gjelder spørsmål om hvem som tilhører en nasjonal minoritet, skal myndighetene legge vekt på den enkeltes selvidentifisering.

Norges politikk overfor nasjonale minoriteter bygger på prinsippet om likeverd og ikke-diskriminering og er forankret i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, som FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter og den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for å samordne statlig politikk som berører nasjonale minoriteter og skal arbeide for helhet og sammenheng i politikken, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Hvert departement har ansvar for å følge opp den statlige politikken innenfor sin sektor. Det er statens ansvar å sikre at hensynet til nasjonale minoriteter blir ivaretatt. Staten legger til grunn at kommuner og fylkeskommuner følger opp aktuelle forpliktelser.

Mål for programkategorien

1. De nasjonale minoritetene deltar aktivt i samfunnet og kan uttrykke og videreutvikle sine språk og sin kultur

2. De nasjonale minoritetene deltar i offentlige beslutningsprosesser

3. De nasjonale minoritetene får gode og likeverdige tjenester

Mål 1 De nasjonale minoritetene deltar aktivt i samfunnet og kan uttrykke og videreutvikle sine språk og sin kultur

Det er et mål at de nasjonale minoritetene deltar aktivt i samfunnet og kan uttrykke og videreutvikle sine språk og sin kultur. Virkemidler i språk-, kultur- og opplæringspolitikken er sentrale for å nå dette målet. Kunnskap om nasjonale minoriteter og deres kulturuttrykk kan motvirke diskriminering, stereotypier og negative holdninger. Kommunal- og moderniseringsdepartementet støtter derfor tiltak som kan gi større innsikt i nasjonale minoriteters situasjon.

Mål 2 De nasjonale minoritetene deltar i offentlige beslutningsprosesser

Målet er avledet av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter artikkel 15, hvor det står at «partene skal skape de forutsetninger som er nødvendige for at personer som tilhører nasjonale minoriteter, sikres effektiv deltakelse i det kulturelle, sosiale og økonomiske liv og offentlige anliggender, særlig de som berører dem».

Målet er også i tråd med bærekraftsmål 16.7 om å sikre lydhøre, inkluderende, deltakerbaserte og representative beslutningsprosesser på alle nivå. Kommunal- og moderniseringsdepartementet følger rammekonvensjonen og bidrar til å nå bærekraftsmålet gjennom å støtte de nasjonale minoritetenes egne organisasjoner, og gjennom å etablere egne arenaer for dialog mellom sentrale myndigheter og minoritetenes organisasjoner.

Mål 3 De nasjonale minoritetene får gode og likeverdige tjenester

Nasjonale minoritetsgrupper har historisk erfaring med statlig diskriminering. Dette kan prege gruppenes forhold til offentlige myndigheter i dag og påvirke om, og hvordan, de oppsøker offentlige tjenester. Kommunene har ansvar for å sikre innbyggerne gode og likeverdige tjenester innenfor for eksempel barnehage, grunnopplæring og ulike helse- og velferdstjenester. Det er derfor viktig at kommunene har kjennskap til nasjonale minoriteter.

For å styrke kunnskapen om nasjonale minoriteter i forvaltningen, har Kommunal- og moderniseringsdepartementet utarbeidet et nytt og utvidet e-læringsprogram om urfolk og nasjonale minoriteter hvor målgruppen er ansatte i statsforvaltningen og i kommunene.

Kap. 567 Nasjonale minoriteter

Post 22 Kollektiv oppreisning til norske romer mv.

Bevilgningen på posten dekker utgifter knyttet til kollektiv oppreisning til norske romer. I 2020 og 2021 har bevilgningen dekket kostnader med å finne nye, permanente lokaler til Romano Kher. Arbeidet har vært utført av Statsbygg. Senteret flyttet inn i nye lokaler høsten 2021.

Som følge av at arbeidet med å finne egnet lokale til Romano Kher er fullført, foreslås det at bevilgningen flyttes til kap 567, post 74 for å dekke inn økte leie- og driftskostnader ved senteret.

Post 60 Romer, kan overføres

Mål for ordningen

• Målet for ordningen er å bedre levekårene til norske romer, særlig gjennom tiltak i skolen.

• Et sentralt prinsipp i bærekraftsmålene er at ingen skal utelates. Ordningen skal bidra til å nå bærekraftsmål 4.1 om utdanning. Mange romer har lite skolegang og utfordringer knyttet til å fullføre skolegangen.

Prioriteringer 2022

• I 2022 skal skolelosordningen, som driftes av Oslo kommune, fortsette å bistå romelever, deres familier og skoler for å bidra til at flere romelever fullfører skolen.

• Samarbeidet mellom Oslo og Lørenskog kommuner fortsetter. Mange romfamilier har flyttet til Lørenskog de seneste årene. Det er viktig at elevene, familiene og skolene også der får nødvendig oppfølging.

• Skolelosordningen i Oslo fortsetter samarbeidet med Romano Kher.

Kriterier for måloppnåelse

Kriterier for måloppnåelse er at romer deltar i tiltaket og gis mulighet til å bidra i utformingen av det.

Tildelingskriterier

Midlene på posten skal dekke tiltak under skolelosordningen i Oslo kommune. Det kan også bli gitt tilskudd til tiltak for romer i Lørenskog kommune.

Oppfølging og kontroll

Departementet følger opp rapporteringen for bruken av tilskuddsmidlene etter de krav og vilkår som er satt i regelverk og i tilskuddsbrev.

Rapport 2020–2021

Ved utgangen av 2020 virket ordningen på mange ulike skoler i Oslo. Skolelosene har arbeidet med å styrke læringsutbyttet til elever med rombakgrunn, redusere fravær og øke andelen elever som fullfører grunnopplæringen.

Pandemien har hatt store konsekvenser for rombarns deltakelse på skolen. Noen barn har nesten ikke vært på skolen, og andre har hatt høyt fravær.

Skolelosordningen flyttet i 2020 til Oslo kommunes språksenter. Samlokaliseringen gir både faglige og praktiske fordeler.

Budsjettforslag

Bevilgningsendringer:

• 2,7 mill. kroner økning til skolelosordningen i Oslo kommune og til eventuelle tiltak for romer i Lørenskog kommune. Økningen inngår i en samlet styrking av tiltak for romer på 4 mill. kroner, se også omtale under kap 567, post 74.

Det foreslås å bevilge 6,5 mill. kroner.

Post 70 Nasjonale minoriteter

Mål for ordningen

• Styrke nasjonale minoriteters kultur, språk og egenorganisering.

• Det er særlig et mål at nasjonale minoriteters egne organisasjoner kan fremme sine interesser overfor ulike myndigheter.

Prioriteringer 2022

• Det gis tilskudd til drift av organisasjoner og til prosjekter som bidrar til å styrke nasjonale minoriteters språk, kultur og identitet.

Kriterier for måloppnåelse

Kriterier for måloppnåelse for driftstilskuddet er graden av egenorganisering hos de nasjonale minoritetene, om språk og/eller kultur styrkes og graden av deltakelse i offentlige beslutningsprosesser.

Kriterier for måloppnåelse for prosjekttilskuddet er antall arrangerte prosjekter, kurs og aktiviteter som fremmer formålet, antall personer som deltar eller blir nådd gjennom prosjekter, grad av kontakt mellom organisasjonene og antall barn og unge som blir nådd.

Tildelingskriterier

Tilskudd over ordningen kan gis både som driftstilskudd til organisasjonene som representerer de nasjonale minoritetene, og som prosjekttilskudd.

For å motta driftstilskudd er det krav om at organisasjonen har som formål å fremme interessene og ivareta rettighetene til nasjonale minoriteter i Norge. Tilskudd blir gitt ut fra en samlet skjønnsmessig vurdering, basert blant annet på antall medlemmer, antall lokallag og aktiviteter i organisasjonen.

Prosjekttilskudd skal bidra til å styrke nasjonale minoriteters språk, kultur og identitet. Det er et særlig mål å styrke språk og identitet hos barn og unge. Tilskudd blir gitt til frivillige organisasjoner, kommuner, institusjoner og foretak som har virksomhet i tilknytning til nasjonale minoriteter.

Oppfølging og kontroll

Norsk kulturråd gir tilskudd etter søknad og følger opp rapporteringen for bruken av tilskuddsmidlene etter de krav og vilkår som er satt i forskrift om tilskudd til nasjonale minoriteter, og eventuelle retningslinjer fastsatt av Kulturrådet og i tilskuddsbrev. Kommunal- og moderniseringsdepartementet er klageinstans. Kulturrådet har ansvar for å evaluere ordningen.

Rapport 2020–2021

Av en total ramme på 7,8 mill. kroner i 2020 fordelte Kulturrådet 5,3 mill. kroner i driftsstøtte til sju organisasjoner og 2,5 mill. kroner i prosjektstøtte. Driftsmidlene bidro til at organisasjonene kunne gjennomføre faste møter og arrangementer, og delta i offentlige beslutningsprosesser. Prosjekttilskuddet bidro til å styrke minoritetenes språk og kultur, og til økt barne- og ungdomsarbeid blant minoritetene.

Budsjettforslag

Det foreslås å bevilge 8,2 mill. kroner.

Post 72 Det Mosaiske Trossamfund

Mål for ordningen

• Målet for tilskuddet er å bidra til å motvirke antisemittisme og å sørge for sikkerhet rundt lokalene til Det Mosaiske Trossamfund (DMT) i Oslo.

Prioriteringer 2022

• Det vil gis tilskudd til DMT til tiltak for å motvirke antisemittisme i tråd med Handlingsplan mot antisemittisme 2021–2023 – en videreføring, og tilskudd til sikkerhetstiltak rundt DMTs lokaler.

Kriterier for måloppnåelse

For informasjonstiltakene om jødedom og jøder i Norge er kriteriet for måloppnåelse at personer som får informasjon gjennom tiltakene, opplever å ha fått økt bevissthet og kunnskap om jøder, jødedom og antisemittisme.

Måloppnåelseskriteriet for sikkerhetstiltakene er at en høy andel av medlemmene i DMT opplever at deres sikkerhet er ivaretatt, i og rundt lokalene til DMT.

Tildelingskriterier

Tilskuddet tildeles i sin helhet til DMT.

Oppfølging og kontroll

Kommunal- og moderniseringsdepartementet følger opp rapporteringen for bruken av tilskuddsmidlene etter de krav og vilkår som er satt i regelverk og i tilskuddsbrev.

Rapport 2020–2021

I 2020 fikk DMT tildelt 3,9 mill. kroner til informasjonstiltak, 3,5 mill. kroner til sikkerhetstiltak og 2,1 mill. kroner til oppfølging av tiltak i regjeringens handlingsplan mot antisemittisme. Hoveddelen av midlene til informasjonstiltak har finansiert Jødiske veivisere. Jødiske veivisere inngår også som et tiltak i Handlingsplan mot antisemittisme 2021–2023.

Budsjettforslag

Bevilgningsendringer:

• 1 mill. kroner økning til helårsvirkning av sikkerhetstiltak ved DMT.

Det foreslås å bevilge 10,7 mill. kroner, hvorav 6,1 mill. kroner til DMTs informasjonstiltak og 4,6 mill. kroner til sikkerhetstiltak.

Post 73 Kvensk språk og kultur

Mål for ordningen

Målet for ordningen er å bidra til å revitalisere kvensk språk og fremme kvensk/norskfinsk kultur.

Prioriteringer 2022

• Det vil bli tildelt driftsmidler til kvenske språk- og kultursentre og til kvensk avis.

• Det vil gis prosjekttilskudd etter søknad til tiltak som bidrar til å oppfylle formålet med tilskuddsordningen.

Kriterier for måloppnåelse

Kriterier for måloppnåelse er antall arrangerte prosjekter, kurs og aktiviteter som fremmer formålet, og antall deltakere på de ulike tiltakene.

Tildelingskriterier

Frivillige organisasjoner, privatpersoner, kommuner og institusjoner kan søke om prosjektstøtte til kulturformål og tiltak som bidrar til å styrke kvensk språk og identitet.

Tiltak som retter seg mot barn og unge, vil bli prioritert. Nærmere tildelingskriterier er fastsatt i forskrift.

Over tilskuddsordningen kan det også søkes midler til etablering og drift av kvenske språk- og kultursentre og til kvensk avis.

Oppfølging og kontroll

Ordningen blir kunngjort via Troms og Finnmark fylkeskommunes nettsider og andre aktuelle kanaler. Troms og Finnmark fylkeskommune tildeler midler og følger opp rapporteringen for bruken av tilskuddsmidlene etter de krav og vilkår som blir satt i forskrift og i tilskuddsbrev.

Rapport 2020–2021

Av en total ramme på 10,8 mill. kroner i 2020 tildelte Troms og Finnmark fylkeskommune totalt 4 mill. kroner til drift av fire kvenske språksentre og ett kvensk kultursenter, og 830 000 kroner i støtte til avisen Ruijan Kaiku. Det ble også tildelt totalt om lag 5,4 mill. kroner til ulike språk- og kulturprosjekter.

Tilskuddene til drift av språksentrene har bidratt til at det er gjennomført en rekke språkkurs og kulturaktiviteter for kvenske barn og unge. Prosjekttilskuddene har bidratt til språk- og kulturutvikling på flere nivåer.

Budsjettforslag

Det foreslås å bevilge 11,1 mill. kroner.

Post 74 Kultur- og ressurssenter for norske romer

Mål for ordningen

• Formålet med tilskuddet er å utvikle og drifte et kultur- og ressurssenter for romer, blant annet for kultur- og kunnskapsformidling.

• Senteret skal fungere som et sted hvor romer og majoritetsbefolkningen kan møtes.

Prioriteringer 2022

• Sikre Romano Khers etablering i nye lokaler og at senteret utvikles videre etappevis med blant annet kulturarbeid, tiltak rettet mot barn og ungdom, inkludering av rom-menigheten og enkelte arbeidsrettede tiltak.

• Opprettholde brobyggertjenesten som blant annet bistår romer i kontakt med det offentlige, og holder kurs og foredrag for offentlige etater.

• Fortsette samarbeidet med skolelosordningen i Oslo kommune.

• Ha dialog med Lørenskog kommune.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelsen måles i første omgang i deltakelse. Norske romer skal både delta i og kunne påvirke beslutningsprosesser som angår innhold og drift av senteret. På sikt skal senteret og tiltakene der evalueres.

Tildelingskriterier

Tilskuddsmottaker er Kirkens Bymisjon, som driver senteret i tett samarbeid med norske romer. Bevilgningen på posten dekker tilskudd til drift og aktiviteter tilknyttet Romano Kher. Senteret er et resultat av statens kollektive oppreisning til norske romer.

Oppfølging og kontroll

Departementet følger opp rapporteringen for bruken av tilskuddsmidlene etter de krav og vilkår som er satt i regelverk og i tilskuddsbrev.

Rapport 2020–2021

Det har vært arbeidet med å etablere Romano Kher i nye lokaler. Senteret flyttet inn i nye lokaler høsten 2021. Store deler av senterets utadrettede virksomhet har ikke vært mulig å gjennomføre under pandemien.

Budsjettforslag

Bevilgningsendringer:

• 1,3 mill. kroner økning til videreutvikling av aktiviteter ved senteret. Økningen inngår i en samlet styrking av tiltak for romer på 4 mill. kroner, se også omtale under kap 567, post 60.

• 1,2 mill. kroner økning (flytting fra kap 567, post 22) til dekning av økte leie- og driftskostnader i Romano Khers nye lokaler.

Det foreslås å bevilge 17,1 mill. kroner. I bevilgningen inngår midler til Kirkens Bymisjons arbeid med brobyggertjenesten for norske romer.

Det foreslås videre en tilsagnsfullmakt på 4,1 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 75 Romanifolket/taterne, kan overføres

Mål for ordningen

• Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til å utvikle og synliggjøre romanifolket/taternes kultur, språk og historie.

Prioriteringer 2022

• Fortsette å styrke romanispråk og etablere kulturarenaer og møteplasser i tråd med en femårsplan Kulturrådet har laget i samarbeid med en referansegruppe.

• Bevare, dokumentere, formidle og videreføre romanifolket/taternes materielle og immaterielle kulturarv, som tradisjoner, fortellinger, håndverk og musikk, i tråd med femårsplanen.

• Gi tilskudd etter søknad til enkeltaktører, til tiltak som bidrar til å oppfylle målet for ordningen.

Kriterier for måloppnåelse

Gjennom prosjektrapporteringen blir det vurdert i hvilken grad prosjektet har oppnådd de målene som er satt i søknaden, om prosjektet har nådd målgruppen og hvilket resultat prosjektet har ført til i form av aktiviteter eller tiltak.

Tildelingskriterier

Privatpersoner, private og offentlige institusjoner, organisasjoner og andre virksomheter kan søke om tilskudd til prosjekter som bidrar til å synliggjøre, styrke og videreføre romanifolkets/taternes kultur og historie, til å styrke språket romani, til dokumentasjon og formidling av kunnskap om romanifolkets/taternes situasjon og til holdningsskapende arbeid.

Oppfølging og kontroll

Den kollektive oppreisningen til romanifolket/taterne blir forvaltet av Kulturrådet som en tilskuddsordning, i henhold til egen forskrift. Kommunal- og moderniseringsdepartementet er klageinstans. Kulturrådet har ansvar for å evaluere ordningen.

Rapport 2020–2021

Kulturrådet tildelte i 2020 tilskudd på om lag 4,75 mill. kroner til 22 ulike prosjekter over tilskuddsordningen til romanifolket/taterne. 280 000 kroner av tildelingen for 2020 ble overført til 2021.

Prosjekter av ulikt omfang, med ulike formål og med forskjellige målgrupper mottok støtte, blant annet til musikk- og teaterforestillinger, filmprosjekt, bøker, samlingssted, informasjons- og selvhjelpsprosjekter og ulike arrangementer.

Budsjettforslag

Det foreslås å bevilge 5,3 mill. kroner.

For at ubrukt bevilgning fra tidligere år skal gå til det tiltenkte formålet, foreslås det at departementet gis fullmakt til å overføre udisponert beløp på kap. 567, post 75 fra 2022 til 2023, jf. forslag til romertallsvedtak.

Programkategori 13.70 Kommunesektoren mv.

Utgifter under programkategori 13.70 fordelt på kapitler