Del 1
Innledende del

1 Hovedmål og prioriteringer

1.1 Mål og oppgaver i forsvarssektoren

Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2012 legger til rette for at alle sentrale mål i langtidsplanen for 2009–2012 vil nås. Regjeringen følger opp den bevilgningsmessige økningen til forsvarssektoren slik det er blitt lovet, og slik langtidsplanen forutsetter. I tillegg har forsvarssektoren selv fulgt opp langtidsplanen, bl.a. med betydelig interneffektivisering og organisasjonsmessige endringer. Begge ”parter i avtalen” har dermed levd opp til de forsikringer som ble gitt da planen ble vedtatt av Stortinget i 2008. Arbeidet med forsvarssjefens fagmilitære råd for kommende planperiode er i gang. Regjeringen vil i vårsesjonen 2012 legge frem for Stortinget forslag til en ny helhetlig langtidsplan for forsvarssektoren. Planen vil bl.a. dekke mål og tiltak med tilhørende økonomiske rammer i et fireårsperspektiv frem til og med 2016. I tillegg vil planen inneholde strukturell utvikling og økonomiske rammer for årene etter 2016 – herunder anskaffelse, finansiering og innfasing av nye kampfly.

Regjeringen legger vekt på å bygge videre på den brede oppslutningen om forsvarspolitikken. Gjennom en ansvarlig økonomisk politikk – og en langsiktig forvaltning av oljeformuen – har Norge etablert en unik handlefrihet. Der et stort antall NATO-land og andre land Norge samarbeider med kutter i forsvarsbudsjettene i kjølvannet av den globale økonomiske krisen, har Norge muligheten til å øke de årlige forsvarsbudsjettene. Andre land må iverksette tiltak for å si opp et stort antall ansatte. I kontrast til dette iverksetter Forsvaret målrettete tiltak for å beholde personell og rekruttere flere. Mens andre land må redusere takten på sine materiellinvesteringer, holder regjeringen fast på moderniseringen av forsvarssektoren.

Forsvarsbudsjettene er styrket hvert år siden 2009, i tråd med forutsetningene i langtidsplanen for 2009–2012. Dette gir rom for å følge opp og realisere de sentrale målsettingene i planen og legger et godt grunnlag for neste langtidsplan.

Regjeringen vil i 2012 særlig prioritere:

• Fullføring av langtidsplanen for Forsvaret med særlig vekt på militær tilstedeværelse i nord,

• fremlegging våren 2012 av en ny og helhetlig langtidsplan og iverksetting av den planen som Stortinget vedtar,

• innretning av våre militære bidrag i Afghanistan mot videre overføring av sikkerhetsansvaret til afghanske styresmakter i tråd med planen til den afghanske regjering og NATO,

• oppfølging av veteraner i samsvar med regjeringens handlingsplan ”I tjeneste for Norge” for ivaretakelse av personell før, under og etter utenlandsoperasjoner,

• etikk og åpenhet i Forsvarets virksomhet.

Regjeringens forsvarspolitiske hovedmål er et forsvar som er i stand til å møte utfordringer i raskt skiftende omgivelser, og verne om Norges sikkerhet, interesser og verdier med relevante, etterspurte og kompetente kapasiteter. Stortinget behandlet 19. juni 2008 langtidsplanen for Forsvaret for perioden 2009–2012, jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008) ”Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier”. Stortingets behandling av langtidsplanen viste at det fortsatt er bred enighet om hovedlinjene i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, noe som er svært viktig i en tid hvor rammebetingelsene endrer seg raskt. De grunnleggende elementene i langtidsplanen er økt operativ evne og en mer varig balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurser. Dette er avgjørende for å oppnå regjeringens forsvarspolitiske hovedmål. Regjeringen understreket derfor i sin politiske plattform for inneværende stortingsperiode viktigheten av at langtidsplanen følges. Realiseringen av langtidsplanens sentrale mål har høyeste prioritet innenfor sikkerhets- og forsvarspolitikken i 2012.

Dagens sikkerhetspolitiske utfordringer viser en kompleks verden i stadig endring. Utfordringene har dels sitt utspring internasjonalt, men kan også ha sitt opphav nasjonalt. Når det gjelder å møte internasjonale utfordringer, ligger mye av svaret for Norge i å underbygge NATO som en troverdig allianse og FN som den overordnete rammen for internasjonal sikkerhet. Dette gjør vi gjennom å følge opp vedtak fra NATOs toppmøter, følge opp FNs sikkerhetsrådsresolusjoner samt delta i operasjoner innenfor rammen av NATO, FN eller EU. Regjeringen vektlegger FN-mandat og solid folkerettslig forankring for alle slike operasjoner. Samtidig står vi overfor oppgaver hjemme som i utgangspunktet må løses nasjonalt. Dette er bl.a. oppgaver knyttet til suverenitetshevdelse og tilstedeværelse i nordområdene.

I del I, 2. Tryggingspolitikk er de sentrale sikkerhetspolitiske utfordringene Norge står overfor, beskrevet nærmere. Disse utfordringene krever at Forsvaret må være i stand til å løse et bredt spekter av oppgaver både hjemme og ute. Forsvaret skal, innenfor sitt ansvarsområde og i samarbeid med andre nasjonale myndigheter, bidra til å oppfylle følgende forsvarspolitiske målsettinger:

• Alene og sammen med allierte sikre norsk suverenitet, norske rettigheter, interesser og verdier samt bevare norsk handlefrihet mot militært og annet press,

• gjennom deltakelse i flernasjonale fredsoperasjoner forankret i et klart og utvetydig folkerettslig grunnlag og internasjonalt forsvarssamarbeid, bidra til fred, stabilitet, håndhevelse av internasjonal rett og respekt for menneskerettighetene, samt forebygge bruk av makt fra stater og ikke-statlige aktører mot norsk og internasjonal sikkerhet,

• sammen med allierte bidra til kollektivt forsvar av Norge og andre allierte iht. våre allianseforpliktelser, og til å møte ulike typer anslag og angrep for å sikre norsk og kollektiv sikkerhet,

• bidra til å ivareta norsk samfunnssikkerhet, redde liv og begrense konsekvenser av ulykker, katastrofer, anslag og angrep fra statlige og ikke-statlige aktører.

Langtidsplanen beskriver den videre utviklingen av Forsvaret som er nødvendig for å ivareta disse målsettingene. Forsvaret skal være et moderne, fleksibelt og alliansetilpasset sikkerhetspolitisk virkemiddel. Den operative strukturen skal utvikles og styrkes med vekt på å kunne bidra til å håndtere utfordringer i nordområdene. Det skal videre være en god balanse mellom reaksjonsevne og utholdenhet slik at Forsvaret er best mulig i stand til å håndtere oppgavene hjemme, samtidig som Forsvaret er engasjert i operasjoner i utlandet. Forsvaret vil også videreføre et nært samarbeid med sivile myndigheter.

Forsvarets oppgaver er innrettet for å kunne håndtere utfordringer i våre nærområder – norsk territorium og tilstøtende områder, og da spesielt i nord – til sjøs, på land og i luften. God evne til overvåking og etterretning, suverenitetshevdelse og episode- og krisehåndtering er grunnleggende for utformingen av forsvarsstrukturen. Nordområdene er det viktigste satsingsområdet, og Forsvarets tilstedeværelse og evne til suverenitetshevdelse i nord er derfor prioritert. Samtidig er evnen til å bidra til kollektivt forsvar hjemme og ute, og deltakelse i fredsstøttende operasjoner, av vesentlig betydning for utformingen av forsvarsstrukturen. Regjeringen legger fortsatt opp til et aktivt militært internasjonalt engasjement i utlandet, folkerettslig forankret gjennom FN. Summen av de dimensjonerende oppgavene forutsetter et forsvar med tilstrekkelig kvalitet, hvor bl.a. et godt øvings- og treningsnivå, evne til samvirke med allierte, god reaksjonsevne, utholdenhet, egenbeskyttelse, strategisk mobilitet og deployerbarhet er avgjørende.

Angrepene 22. juli 2011 er av de mest dramatiske og alvorlige hendelser i Norge i fredstid. Handlingene rammet uten forvarsel. Samfunnssikkerheten ble utfordret på en måte vi aldri har sett tidligere i fredstid. Det sivile samfunnets evne til krisehåndtering ble satt på en meget hard prøve.

En hovedoppgave for Forsvaret er å hevde Norges suverenitet og bidra til å forsvare landet mot ytre angrep. Politiets rolle er å ivareta den sivile orden samt forebygge og bekjempe kriminalitet og terror i fredstid. Forsvaret er først og fremst et redskap for militær beredskap og forsvar. Dersom den sivile samfunnssikkerheten er truet på en slik måte at politiet alene ikke er i stand til å håndtere situasjonen, kan politiet anmode Forsvaret om bistand. Dette er i samsvar med gjeldende totalforsvarskonsept.

22. juli-kommisjonen skal gå grundig igjennom det som skjedde og legge frem en rapport om ett år. Dessuten har Politidirektoratet uttalt at det vil gå igjennom og evaluere politiets handlinger.

I arbeidet med neste langtidsplan vil Forsvarsdepartementet og forsvarssjefen også gjennomgå forsvarssektorens støtte til sivile etater ved alvorlige hendelser, ulykker og katastrofer. Det er viktig å sikre at Forsvarets bistand til det sivile samfunn og eksisterende samarbeidsordninger blir gjennomgått grundig. Vi trenger robuste ordninger for støtte til det sivile samfunn. Bare slik kan vi få best mulig samfunnssikkerhet ut av alle de tilgjengelige ressursene.

Verneplikten er et fundament for Forsvaret, og skal videreutvikles iht. Forsvarets behov. Regjeringen vil opprettholde et forsvar som er forankret i samfunnet, som et grunnlag for å bevare forsvarsviljen og dermed den samlete forsvarsevnen.

Personell og kompetanse skal vies stor oppmerksomhet de kommende år, spesielt innenfor ledelse og styring. Regjeringen vil i 2012 legge stor vekt på tiltak som kan bidra til å ivareta og videreutvikle personellet, også slik at andelen kvinner i Forsvaret kan øke. Forsvaret skal utvikles som en fortsatt attraktiv arbeidsplass. Gjennom personellpolitikken skal grunnlaget legges for å rekruttere, beholde og videreutvikle både militære og sivile medarbeidere med høy motivasjon og riktig kompetanse tilpasset Forsvarets behov og oppgaver. Videre skal personellet og deres familier gis nødvendig oppfølging, i samsvar med regjeringens handlingsplan ”I tjeneste for Norge” for ivaretakelse av personell før, under og etter utenlandsoperasjoner. Dessuten vil handlingsplanen for holdninger, etikk og ledelse for perioden 2009–2012 aktivt følges opp i hele forsvarssektoren.

1.2 Den videre utviklingen av Forsvaret 2009–2012

Økonomiske rammer og forutsetninger

De økonomiske rammene som er beskrevet i langtidsplanen for perioden 2009–2012, innebærer en bevilgningsmessig satsing på forsvarssektoren. I langtidsplanen legges det for disse årene opp til en gradvis opptrapping av forsvarsrammen fra 2008-nivået på 31,54 mrd. kroner til et nivå som ligger 800 mill. 2008-kroner høyere. Budsjettforslaget for 2012 oppfyller denne planen.

En grunnleggende forutsetning i langtidsplanen er også å omdisponere midler fra lavere til høyere prioritert virksomhet. De interne ressursfrigjøringstiltakene er omfattende og dekker bl.a. avvikling av baser og annen infrastruktur, effektivisering av interne prosesser i forsvarssektoren og et lavere materiellinvesteringsnivå sammenlignet med nivået i forrige planperiode. Forsvarssektoren oppfyller kravene til omstilling i 2012.

Sammen med bevilgningsmessig økning vil ressursfrigjøringstiltakene bidra til et budsjettnivå som planen forutsetter, herunder til å legge grunnlaget for en mer varig balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurser. Summen av bevilgningsøkningen og ressursfrigjøringstiltakene skal gå til bemanning, økt trening og øving samt fornyelse av den operative strukturen. I tillegg er det nødvendig å investere i infrastruktur som understøtter den planlagte omleggingen av Forsvaret. Bemanningen i Forsvaret er innenfor utvalgte områder planlagt økt noe for å sikre en bedre personellmessig dekning og bidra til økt utholdenhet ifm. deltakelse i operasjoner i utlandet.

Status i det tredje gjennomføringsåret

Saldert budsjett 2009 ga en reell økning i bevilgningen til forsvarssektoren sammenlignet med saldert budsjett 2008. Av denne økningen var 400 mill. 2009-kroner direkte rettet mot satsinger i langtidsplanen. Saldert budsjett for 2010 ga en ytterligere reell økning i bevilgningsrammen til forsvarssektoren sammenlignet med saldert budsjett for 2009. Her var 100 mill. 2010-kroner direkte rettet mot satsinger i langtidsplanen. Saldert budsjettet for 2011 øker bevilgningsrammen direkte rettet mot satsinger i langtidsplanen reelt med ytterligere 75 mill. 2011-kroner. Dermed er forsvarssektoren over de tre første årene til sammen tilført nær 70 pst. av bevilgningsøkningene som ble lagt til grunn i langtidsplanen. Forsvaret har på sin side fulgt opp og gjennomført de planlagte ressursfrigjøringstiltakene. Det er lagt til grunn at Forsvaret ved utgangen av 2011 vil ha gjennomført om lag 75 pst. av den planlagte interne ressursfrigjøringen.

Gjennom styrking av budsjettkapitler (faktiske endringer) for først og fremst Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret har regjeringen i tråd med langtidsplanen fortsatt prioriteringen av tilstedeværelse og aktivitet i nord. Forsvarets operative hovedkvarter er blitt flyttet til Bodø, hærledelsen og hovedbasen for de maritime helikoptrene er lagt til Bardufoss og kystvaktledelsen til Sortland. Kystvakten har prioritert seiling med ytre kystvaktfartøyer til nordområdene og løser Kystvaktens primære oppgaver med økt kvalitet etter de senere års omfattende modernisering. I tillegg er aktivitet med Kysteskadrens nye Fridtjof Nansen- og Skjold-klasse fartøyer blitt høyt prioritert.

Afghanistan har i hele langtidsperioden vært det mest omfattende satsingsområdet for Norges deltakelse i operasjoner i utlandet. Regjeringen har videreført det høye nivået på den militære deltakelsen i Afghanistan i 2011, og det norske oppdraget har ila. langtidsperioden blitt mer krevende. Regjeringen har i perioden også prioritert deltakelse i FN-ledete fredsoperasjoner, særlig gjennom deltakelsen med et feltsykehus og et brønnborelag i FNs fredsbevarende operasjon i Tsjad og Den sentralafrikanske republikk i 2009–2010. Sykehusets medisinske kapasitet gjorde det mulig for flere vestlige land å videreføre sin deltakelse i operasjonen da FN overtok ansvaret fra EU våren 2009. Norge har i 2011 bidratt med seks, og etter hvert fire, F-16 kampfly med støttekapasiteter for håndhevelse av FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1970 og 1973 (2011) om Libya. Det norske styrkebidraget inngikk innledningsvis i operasjonen Odyssey Dawn og deretter i NATO-operasjonen Unified Protector fra 30. mars og frem til 1. august 2011. Videre bidrar Norge høsten 2011 til NATO-operasjonen Open Shield med et Orion-fly og stabsoffiserer til piratbekjempelse utenfor kysten av Somalia.

Hæren har i 2011 lagt vekt på kompetanseutvikling, styrkeproduksjon og oppbygging av operative kapasiteter, i tråd med langtidsplanens mål. Samtidig har bidrag til pågående operasjoner nasjonalt og i utlandet hatt høy prioritet.

Sjøforsvaret vil i 2011 motta resterende Fridtjof Nansen- og fire av seks Skjold-klasse fartøyer. Dette er sentrale kapasiteter i moderniseringen av Forsvaret, og også viktige som ledd i regjeringens nordområdesatsing.

Luftforsvaret vil i hele 2011 levere helikopterbidrag til ISAF-operasjonen. I tillegg er det i 2011 gitt prioritet til kampflysystemene og maritime overvåkingsfly, slik at evnen til å håndtere evt. krenkelser på en troverdig måte, særlig i nordområdene, vil opprettholdes. Testprogrammet for de nye NH-90 maritime helikoptrene vil pågå gjennom 2011. Forsvaret vil iht. foreliggende planer motta det første helikopteret med initiell operativ kapasitet høsten 2011. Videre er planleggingen av ny kampflykapasitet blitt videreført. Regjeringen tar sikte på å legge frem helheten i anskaffelsesprogrammet – herunder antall fly, lokalisering av flyene, industriutviklingsprosjekter, plan for inndekning av utgifter og fullmakt for kontraktsforhandlinger – for Stortinget i vårsesjonen 2012.

Heimevernet har i 2011, sammenlignet med 2010, og slik langtidsplanen legger opp til, vesentlig styrket øving av forsterknings- og oppfølgingsstyrkene og videreført øvingsnivået til innsatsstyrkene. Ifm. behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2011 ble Heimevernet dessuten prioritert med en ytterligere bevilgningsøkning til bl.a. mer øving av forsterknings- og oppfølgingsstyrkene.

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) ble betydelig endret i 2010. Store deler av FLOs utførende virksomhet ble overført til andre driftsenheter i Forsvaret. Dette gjelder drift av informasjons- og kommunikasjonstjenester, bruker- og avdelingsvedlikehold samt regionale støttefunksjoner. Den nye organisatoriske innretningen av FLO har til hensikt å kraftsamle ressursene for anskaffelse og styring av Forsvarets materiell og forsyninger. Styrkeprodusentene har som følge av endringen av FLO fått et mer helhetlig ansvar for styrkeproduksjon og basedrift, ved siden av operative leveranser. Arbeidet med interne omstillingstiltak for å tilpasse og harmonisere funksjoner i de nye organisasjonsstrukturene i øvrige deler av Forsvaret og i FLO har fortsatt i 2011.

Slik regjeringen varslet i St.meld. nr. 34 (2008–2009) ”Fra vernepliktig til veteran”, ble det i første halvdel av 2011 utgitt en handlingsplan, ”I tjeneste for Norge”, med et betydelig antall konkrete tiltak. Handlingplanen er bl.a. fulgt opp ifm. behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2011 med bevilgninger til personelltiltak for å bedre hjemkomstfasen fra skarp operasjon til familie, jobb og hverdag i Norge, også kalt ”mellomlanding”, for å bidra til å forebygge evt. senere problemer. Videre er det gitt økte bevilgninger til å sikre finansieringen av den allerede etablerte særskilte kompensasjonsordningen for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i utenlandsoperasjoner i perioden 1978 t.o.m. 2009.

Gjennomføringen av handlingsplanen for holdninger, etikk og ledelse er blitt aktivt fulgt opp i hele forsvarssektoren i 2011.

Det videre arbeidet med langtidsplanen 2009–2012

Regjeringen legger opp til et ansvarlig statsbudsjett som sikrer trygghet og bærekraft i offentlige velferdsordninger. Etter en periode med tiltak for å demme opp for finanskrisen må Norge normalisere bruken av inntekter fra petroleumssektoren. Regjeringen har i tråd med den politiske plattformen for flertallsregjeringen likevel gjennom hele perioden satset på forsvarssektoren. Langtidsplanens målsettinger er styrende for utviklingen av forsvarssektoren også i den gjenværende del av perioden. Budsjettet for 2012 legger grunnlaget for å nå alle sentrale målsettinger i langtidsplanen.

Forsvaret moderniserer avdelinger og anskaffer nye kapasiteter som medfører bedre reaksjonsevne, utholdenhet og kvalitet. Dette bidrar til at evnen til å ivareta pålagte oppgaver styrkes vesentlig. Strukturen, som skissert i langtidsplanen, vil i all hovedsak være på plass og under opptrening. Leverandørforsinkelser har ført til enkelte forskyvinger i tid av den samlete strukturutviklingen.

Langtidsplanen vektlegger samarbeid, både nasjonalt og internasjonalt, som virkemiddel for måloppnåelse. På sentralt nivå og i øvrige deler av forsvarssektoren skal det etableres samarbeid med andre nasjoners forsvar, nasjonale og internasjonale organisasjoner og resten av samfunnet.

Det er fortsatt behov for stram styring i forsvarssektoren. Forsvaret skal effektivisere sin virksomhet betydelig ila. perioden. Ressursfrigjøringen som et resultat av dette, sammen med den forutsatte bevilgningsøkningen, danner det økonomiske fundamentet for måloppnåelsen. Dette muliggjør innføring av nye fartøy, helikoptre og transportfly samt bemannings- og kompetanseøkning, bl.a. gjennom vesentlig økning av trenings- og øvingsnivået i forsvarsgrenene og Heimevernet.

Ledelsen, styringen og kontrollen av Forsvaret er styrket gjennom tydeliggjøring av ansvars- og styringslinjer og med forsterket evne til kontinuerlig og helhetlig planlegging. Ved å lokalisere deler av ledelsesstrukturen på mellomnivå sammen med produksjonsapparatet legger regjeringen til rette for operative, administrative og økonomiske synergier.

Personellstrukturen i Forsvaret rettes inn mot å øke aktivitet og styrke produksjonsapparatet. Også rekruttering, kompetanseutvikling og omskolering, samt målrettete tiltak for å beholde kritisk kompetanse, skal rettes inn mot styrket operativ evne.

Forsvarets innsats for fred og stabilisering i Afghanistan videreføres på om lag samme nivå og med samme kvalitet som i 2011. Det norske bidraget vil bli videre tilpasset og justert etter hvert som sikkerhetsansvaret kan overføres til afghanske styresmakter. Denne prosessen skal være sluttført innen utgangen av 2014. Det norske bidraget vil i perioden frem mot dette tidspunkt ytterligere styrke innsatsen om trening, utdanning og mentorering av de afghanske sikkerhetsstyrkene. Sikkerheten til det norske bidraget vil ha særlig sterk oppmerksomhet i denne omstillingsfasen. Hovedfokus for innsatsen er å gjøre afghanske myndigheter selv i stand til å ta stadig større ansvar for egen sikkerhet. Dette vil gjøre det mulig å endre innretningen på og etter hvert redusere det norske styrkebidraget. Denne oppgaven preger også prioriteringene og aktivitetene til NATO og det norske styrkebidraget. Hæren har i flere år stilt med hovedtyngden av styrkebidragene til utenlandsoperasjoner, noe som har vært utfordrende for den parallelle utviklingen av hærstrukturen. Samtidig med bidrag i utlandet har like fullt Forsvaret maktet å løse sine oppgaver i Norge på en god måte.

Et overordnet mål i gjeldende langtidsplan er å etablere en mer varig balanse mellom de ambisjoner som fastsettes for anvendelse av de operative kapasitetene og den underliggende styrkeproduksjonen og evnen til understøttelse. Balanse mellom ressurser som brukes på personell, materiell, infrastruktur og aktivitetsmidler står sentralt i denne utviklingen.

Regjeringen har i perioden også satset ytterligere på ivaretakelse av veteraner, miljøopprydding og energiøkonomisering. Dessuten er både Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet blitt betydelig styrket i perioden. Disse prioriteringene har medført at forsvarssektoren samlet sett har hatt et noe høyere driftsutgiftsnivå i perioden enn lagt til grunn i langtidsplanen.

For å sikre en mer varig balanse i strukturen er det viktig at forsvarssektoren henter ut gjenstående gevinster, i tråd med forutsetningene i langtidsplanen. Budsjettet for 2012 legger til rette for at Forsvaret ved utgangen av 2012 har frigjort om lag 275 mill. 2008-kroner gjennom avvikling av baser og annen infrastruktur. I tillegg vil Forsvaret oppnå målsettingen om en samlet årlig interneffektivisering på 600 mill. 2008-kroner fra og med 2012. I tillegg til de tiltakene som er beskrevet i langtidsplanen for å frigjøre midler internt i sektoren, har Forsvaret satt i gang et betydelig arbeid med å forsere utrangering av eiendom, bygg og anlegg (EBA). Det er forventet at driftsmidler tilsvarende om lag 100 mill. 2011-kroner vil være frigjort ved utgangen av 2012. Regjeringen og forsvarssektoren har med disse tiltakene samlet lagt til rette for en varig frigjøring av midler tilsvarende i underkant av én mrd. 2008-kroner ved utgangen av 2012.

Fellesavdelinger og -kapasiteter består bl.a. av Etterretningstjenesten, Forsvarets operative hovedkvarter, Forsvarets spesialstyrker, felles logistikk og sanitet, og felles ledelsesstøtte og operativ støtte. Alle de sentrale strukturelementene vil være på plass ila. 2012. Utviklingen innenfor det flernasjonale samarbeidet om felleskapasiteter viser positive resultater på viktige områder, herunder når det gjelder samarbeidet om strategisk lufttransport (C-17 initiativet), der hjemmebasen Papa Airbase i Ungarn er operativ med bl.a. norsk personell.

Utviklingen av Hærens struktur og realisering av hovedmålene for brigadens avdelinger ved utgangen av 2012 er innenfor rekkevidde. Det gjenstår fortsatt noe oppbygging innenfor enkelte underavdelinger og fagområder, men regjeringens forslag til budsjett for 2012 legger til rette for å sikre dette. Den største utfordringen for Hæren i perioden har vært belastningen ifm. operasjoner i utlandet. Det har vært nødvendig å utvide den operasjonsspesifikke samtreningen før deployering til utlandet og å ha noe større styrkebidrag enn langtidsplanen la til grunn. Denne økte utdanningen og deployeringen har imidlertid tilført Hæren økt kompetanse på alle nivå og fagområder. Hærens bemanning har økt betydelig i hele perioden, spesielt i Brigade Nord. Denne oppbyggingen fortsetter i 2012. Det vil bli arbeidet målrettet for å få tilsatt tilstrekkelig kompetent personell i alle spesialiststillinger. Aktivitetsnivået har økt gjennom hele perioden og vil i 2012 være på det ambisjonsnivået som er lagt til grunn i langtidsplanen. Hærens økte engasjement i operasjoner i utlandet har ført til en noe senere oppbygging av brigaden enn det langtidsplanen i utgangspunktet la opp til. Med den planlagte fellesoperative øvelsen ColdResponse i 2012 vil brigadekommandoen være på god vei mot planlagt operativt nivå.

Sjøforsvaret har hatt en betydelig modernisering av strukturen i hele perioden, der innfasing av Fridtjof Nansen- og Skjold-klasse fartøyer har vært prioritert. Den nye fartøystrukturen vil være på plass og tatt i bruk i 2012. Strukturen vil oppnå full operativ kapasitet med en betydelig slagkraft når NH-90 maritime helikoptre og nytt sjømålsmissil er innfaset. Anskaffelsen av et nytt logistikkfartøy er under planlegging og kan være på plass i neste langtidsperiode. Bemanningen totalt i Sjøforsvaret har økt i perioden og seilingsnivået totalt og i nordområdene har vært økende etter hvert som nye fartøyer har blitt tatt i bruk. Seilingsnivået i 2012 for alle fartøyklasser vil være i samsvar med ambisjonene for langtidsperioden.

Kystvakten har modernisert fartøystrukturen i perioden og seiler nå med 14 fartøyer. Et ytterligere fartøy er under planlegging for å nå målsettingen om en struktur på 15 fartøyer i den vedtatte langtidsplanen for 2009–2012. NH-90 maritime helikoptre til Kystvakten er under innfasing og vil øke kapasiteten til Kystvakten betydelig når de er på plass og operative. For å sikre utnyttelse av de nye fartøyene i ytre kystvakt, og ivareta regjeringens nordområdesatsing, prioriteres seilingsaktivitet i nord.

Luftforsvaret er etablert med strukturelementer iht. langtidsplanen. Innfasing av C-130J transportfly og NH-90 maritime helikoptre er prioritert. C-130J vil ila. 2012 være fullt ut operative, mens NH-90 fortsatt vil være under innfasing. Opptrening og bruk av de første helikoptrene vil prioriteres til de helikopterbærende fartøyene i Kystvakten. Oppgradering av de maritime patruljeflyene P-3 har pågått gjennom hele planperioden, og vil fortsette inn i neste periode. Forberedelsen av innfasing av nye kampfly i Luftforsvaret vil fortsette utover denne langtidsperioden. Luftforsvaret har hatt en bemanningsøkning i perioden. Det gjenstår fortsatt utfordringer innenfor bemanning spesielt til luftvern og basesett. Dette vil bedres i 2012. Samlet sett, for alle luftsystemer, har det vært en økning av antall flytimer produsert gjennom perioden. Luftforsvaret har i perioden hatt høy deltakelse i operasjoner i utlandet, noe som også vil gjelde for 2012.

Redningshelikoptertjenesten har gjennom langtidsperioden hatt tolv Sea King redningshelikoptre tilgjengelig. Med etableringen av ytterligere én tilstedevakt i Florø i 2009, er beredskapen styrket og antall steder med tilstedevakt økt. Dette sikrer hurtig reaksjon for redningshelikoptertjenesten.

Heimevernets distriktsstruktur med elleve HV-distrikter er etablert. Gjennom perioden har regjeringen lykkes med å øke aktivitetsnivået i Heimevernet, og i tråd med langtidsplanen vil minimum 50 pst. av forsterknings- og oppfølgingsstyrkene og 90 pst. av innsatsstyrken øve årlig f.o.m. 2012.

Dimensjonering, tilpasning og videreutvikling av Forsvarets kompetansesammensetningog personellstruktur er avgjørende for å nå målene om forbedret evne til å løse oppgaver og etablering av en mer varig balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurser. Budsjettforslaget for 2012 legger til rette for at planlagte mål om økning av samlet personellramme i Forsvaret kan nås. Forsvaret har de siste årene lagt vekt på å tilpasse personellstrukturen, herunder sammensetningen av de ulike personellkategoriene og gradsstrukturen. I dette ligger også arbeid med å omfordele årsverk fra lavere til høyere prioriterte områder. At bemanningen i Forsvaret økes og samtidig dreies mot prioriterte områder vil bidra til å styrke Forsvarets operative evne i samsvar med langtidsplanens mål, sikre bedre utholdenhet tilknyttet operasjoner nasjonalt og i utlandet, redusere slitasjen på enkelte kategorier nøkkelpersonell og bedre den personellmessige dekningen innenfor utvalgte områder. Tilpasning av personellstrukturen er tidkrevende og vil være en kontinuerlig prosess. I planperioden frem til utgangen av 2012 etableres et viktig fundament for videre utvikling av personellstrukturen sett i sammenheng med fortsatt modernisering av strukturen og Forsvarets samlete virksomhet.

Materiellinvesteringsporteføljen består av planlagte og godkjente prosjekter som gjenspeiler den politisk vedtatte moderniseringen av Forsvaret, slik denne er beskrevet i langtidsplanen. Denne porteføljen vil fra år til år variere noe og vil også påvirkes av forsinkelser som oppstår i gjennomføringsfasen og planfasen av enkeltprosjekter. I de senere år er det spesielt leverandørforsinkelser innenfor store prosjekter som Fridtjof Nansen- og Skjold-klasse fartøyer og NH-90 maritime helikoptre som har ført til behov for forsering av andre prosjekter. Forsvarssektoren har løpende og tett oppfølging mot leverandørene for å følge opp fremdriften i leveransene. Det er allikevel i denne oppfølgingen lagt til grunn at en ikke senker kravene til kvalitet for å unngå eller kompensere for leverandørforsinkelser. Leverandørforsinkelser kompenseres i gjennomføringsåret normalt ved å forsere andre godkjente og planlagte prosjekter. For å ivareta behovet for strukturfornyelse har Forsvarsdepartementet gitt føringer til Forsvaret om at investeringsvirksomheten skal understøttes med tilstrekkelig kompetanse og at Forsvaret etter behov skal trekke inn eksterne ressurser på midlertidig og prosjektfinansiert basis der dette er nødvendig av hensyn til prosjektplanlegging og -gjennomføring. I tillegg er det gitt som føring at personell knyttet til investeringsvirksomheten i størst mulig grad skal skjermes fra beordringer som innebærer at de på kort varsel trekkes ut av investeringsmiljøet.

1.3 Økonomiske rammer for 2012

Regjeringens budsjettforslag for 2012 legger opp til et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 40 563,2 mill. kroner og inntektsramme på 4 889,9 mill. kroner.

Den nominelle økningen av forsvarsbudsjettet er på 1 314,6 mill. kroner. Ila. 2012 vil det i tillegg bli gitt kompensasjon for lønnsoppgjøret i 2012.

Ekskl. lønns-, pris- og soldatkompensasjoner og andre tekniske endringer økes bevilgningen reelt med 257,2 mill. kroner (0,65 pst.).

Den reelle endringen i forsvarsbudsjettet for 2012 er relatert til:

• Oppfølging av langtidsplanen økes reelt med 283 mill. kroner,

• kompensasjonsordningen for veteraner øker reelt med 59 mill. kroner,

• netto reell inntektsreduksjon med 84,8 mill. kroner med en tilsvarende reell utgiftsreduksjon, bl.a. knyttet til reduksjon av refusjoner fra NATO fordi Joint Warfare Centre er ferdigstilt i 2011.

1.4 Hovedprioriteringer i 2012

Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2012 legger til rette for at alle sentrale mål i langtidsplanen for 2009–2012 vil nås. Regjeringen følger opp bevilgningsmessig slik det er blitt lovet, og slik langtidsplanen forutsetter. I tillegg har forsvarssektoren selv fulgt opp langtidsplanen, bl.a. med betydelig interneffektivisering og store organisasjonsmessige endringer. Begge ”parter i avtalen” har dermed levd opp til de forsikringer som ble gitt da planen ble vedtatt av Stortinget i 2008.

Forslaget til forsvarsbudsjett for 2012 innebærer en reell økning med 257 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2011. I denne økningen ligger bl.a. 283 mill. kroner til realisering av langtidsplanen for 2009–2012, som medfører at planen er fullfinansiert. I økningen ligger også 59 mill. ekstra kroner til den særskilte kompensasjonsordningen for skadete forsvarsveteraner, bl.a. for å ivareta også de ekstra hardt belastede på en verdig måte. Til tross for økte utgifter og reduserte inntekter til statskassen samlet sett, foreslår regjeringen – gjennom meget harde prioriteringer – fullfinansiering av gjeldende langtidsplan. Det vil være første gang i nyere norsk forsvarshistorie at en langtidsplan fullt ut følges opp også bevilgningsmessig.

En grunnleggende forutsetning for å lykkes med gjennomføringen av langtidsplanen 2009–2012 er at sektoren selv følger opp alle oppdrag og forutsetningene iht. planen. Dette har Forsvaret og de øvrige delene av sektoren gjort. Budsjettforslaget for 2012, som forsvarssjefen og de øvrige etatssjefene har stilt seg bak, legger til rette for at Forsvaret vil nå alle de sentrale målene som er satt for fireårsperioden. Bl.a. gjelder dette en interneffektivisering på samlet mer enn 1,5 mrd. kroner over disse årene. I tillegg kommer oppfølging av alle omorganiseringsvedtak og oppfølging av de vedtatte hovedmål for den nye forsvarsstrukturen. På denne måten vil det i 2012 alene frigjøres til sammen rundt 315 mill. 2012-kroner mer enn det som frigjøres i 2011. En betydelig innsats av den enkelte ansatte og ansvarlige ledere er en grunnleggende forutsetning for å lykkes med en slik innsats.

Den forutsatte bevilgningsøkningen og den forutsatte interne effektiviseringen og omstillingen gjør at regjeringen kan foreslå at de sentrale driftskapitlene i forsvarssektoren i 2012 styrkes i tråd med langtidsplanen. Enkelte kapitler styrkes enda mer enn planen legger til grunn, bl.a. pga. høyere drivstoffutgifter, større utgifter til øvingsvirksomhet og høyere utgifter til miljøopprydning og energiøkonomisering enn det planen baserte seg på. Regjeringen foreslår at budsjettkapitlene til Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet legges på nivå med, eller høyere enn, det langtidsplanen la opp til for 2012. Dette vil sikre en økning av nivået på trening, øving, operasjoner og operativ evne i tråd med langtidsplanens hovedmål. Alt ligger dermed til rette for at alle forsvarsgrener og Heimevernet vil nå de sentrale mål for virksomheten som langtidsplanen legger til grunn.

Budsjettforslaget for 2012 innebærer også en fortsatt betydelig satsing på investeringsaktivitetene i, og dermed fornyelsen av, forsvarssektoren – også dette i samsvar med langtidsplanen. Noen deler av det planlagte nye materiellet blir pga. forsinkelser hos leverandør faset inn noe senere enn opprinnelig planlagt, men alle de sentrale prosjektene har nådd eller vil nå de målene som er satt for kvalitet og ytelse. Leverandørforsinkelsene skaper samtidig på kort sikt et begrenset likviditetsmessig handlingsrom som ikke var forutsatt da langtidsplanen ble fastlagt. Dette handlingsrommet benyttes i sin helhet av forsvarssektoren selv, og i første rekke til prioriterte, nye satsinger utover langtidsplanen – bl.a. innenfor områdene øving/trening, miljø/energiledelse og ivaretakelse av forsvarspersonell før, under og etter deltakelse i utenlandsoperasjoner.

Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2012 følger på denne måten opp den vedtatte langtidsplanen for Forsvaret for perioden 2009–2012, og forslaget innebærer en nominell styrking av forsvarsbudsjettet med 1 315 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2011.

257 mill. kroner av denne styrkingen er en reell økning av bevilgningsrammen. I dette beløpet inngår opptrappingen til de 895 mill. 2012-kroner i varig økning av bevilgningen til forsvarsektoren som det i langtidsplanen ble forutsatt skulle tilføres Forsvaret innen utgangen av 2012.

Samtidig frigjøres, i tråd med langtidsplanens forutsetninger, 315 mill. 2012-kroner i 2012 gjennom base- og effektiviseringstiltak og reduksjon i utgifter til personell som ble innvilget sluttpakke i perioden 2000–2005. Dermed vil forsvarssektoren ha nådd langtidsplanens mål om å frigjøre årlig til sammen 1 260 mill. 2012-kroner fra og med 2012. I tillegg er det forventet at ytterligere driftsmidler for om lag 100 mill. kroner vil være frigjort ved utgangen av 2012 gjennom forsert arbeid med å utrangere eiendom, bygg og anlegg. Den faktiske styrkingen av forsvarsbudsjettet fra 2011 til 2012 blir dermed til sammen på 672 mill. kroner.

Hovedmålet for utviklingen av Forsvaret er å videreutvikle den operative evnen slik at Forsvarets oppgaver kan løses best mulig. Budsjettene har de senere år forsterket det økonomiske grunnlaget og lagt til rette for en styrking av den operative evnen. Regjeringens budsjettforslag for 2012 legger til rette for en fortsatt positiv utvikling, både ved å foreslå økte bevilgninger til øving i alle forsvarsgrener og Heimevernet, og ved at nye strukturelementer som fregatter, Skjold-klasse fartøyer, transportfly og helikoptre fases inn.

I tillegg prioriteres tiltak innenfor energiøkonomisering og miljø- og sikringstiltak ifm. avhending av forsvarsanlegg.

I 2012 vil regjeringen særlig prioritere:

• Fullføring av langtidsplanen for 2009–2012 med særlig vekt på militær tilstedeværelse i nord. I oppfølgingen av langtidsplanen vil regjeringen fortsette opptrappingen av antall årsverk og øvingsaktiviteten i Hæren og ytterligere styrke trening og øving av forsterknings- og oppfølgingsstyrkene i Heimevernet. Videre vil utviklingen av felleskapasiteter fortsette med spesiell vekt på å videreutvikle kompetansen som er bygget opp ila. planperioden innenfor kritiske områder som er nødvendige i operasjoner hjemme og ute. Det overordnete målet for regjeringens satsing i nord, som Forsvaret er en viktig del av, er å sikre fortsatt politisk stabilitet og en bærekraftig utvikling. Militær tilstedeværelse i nordområdene med relevante kapasiteter er et sentralt sikkerhetspolitisk virkemiddel som skal bidra til å opprettholde stabilitet og forebygge ulike krisesituasjoner. Suverenitetshevdelse og overvåking skal fortsatt være blant Forsvarets høyest prioriterte oppgaver. Evnen til myndighetsutøvelse til havs bedres ved økt seiling og innfasing av nye fartøyer og materiell. Avtalen om delelinjen mellom Norges og Russlands havområder i nord danner et godt grunnlag for målet om fortsatt stabilitet og en mer langsiktig og bærekraftig utvikling i Barentshavet.

• Fremlegging våren 2012 av en ny og helhetlig langtidsplan og iverksetting av den planen som Stortinget vedtar. Regjeringen er i gang med å utarbeide en ny og helhetlig langtidsplan for forsvarssektoren. Den langsiktige anskaffelsen og innfasing av de nye kampflyene vil utgjøre et sentralt tema i planen, herunder ambisjonsnivå/antall fly, lokalisering, totalramme for anskaffelsen og en plan for inndekning av anskaffelses- og driftskostnader. Det tas også sikte på å fremlegge en oppdatert og helhetlig redegjørelse for forsvarspolitikken og grunnlaget for denne, i tillegg til samlete mål for forsvarsektorens utvikling på midlere og lengre sikt, herunder strukturelle og økonomiske rammer, samt operativt ambisjonsnivå. Forsvarssjefen arbeider nå med sitt fagmilitære råd til den nye langtidsplanen og vil overlevere dette ila. høsten 2011. Regjeringen vil legge den nye langtidsplanen frem for Stortinget i vårsesjonen 2012.

• Innretning av våre militære bidrag i Afghanistan mot videre overføring av sikkerhetsansvaret til afghanske styresmakter i tråd med planen til den afghanske regjering og NATO. Det overordnete målet for regjeringens innsats i Afghanistan er å sette afghanske styresmakter i stand til å overta sikkerhetsansvaret i Afghanistan. NATO og den afghanske regjeringen har i fellesskap utarbeidet en plan rettet mot å overføre alt sikkerhetsansvar til afghanske styresmakter innen utgangen av 2014. Den operative situasjonen for ISAF i Afghanistan er fortsatt svært krevende. Det norske bidraget til denne operasjonen vil derfor bli videreført på et høyt nivå også i 2012. Etter hvert som afghanske styresmakter selv overtar ansvar for egen sikkerhet, vil dette åpne for å endre innretning og etter hvert redusere det norske styrkebidraget.

• Oppfølging av veteraner. Det overordnete mål for regjeringen er sikre en verdig behandling av veteraner, herunder iverksette tiltak som kan forebygge og begrense psykiske skader og andre belastninger en veteran kan være utsatt for. Regjeringen vil følge opp handlingsplanen ”I tjeneste for Norge” for ivaretakelse av personell før, under og etter utenlandsoperasjoner med en rekke tiltak, både når det gjelder økt anerkjennelse og bedre oppfølging. To vesentlige pilarer som særlig vektlegges i 2012, er et styrket veteranapparat og ett års særlig oppfølging fra Forsvarets side. Handlingsplanen favner også tiltak i andre samfunnssektorer. Videre foreslår regjeringen i denne budsjettproposisjonen å utvide den særskilte kompensasjonsordningen for skadde veteraner med en mulighet for utbetaling på 65G ved 100 pst. ervervsmessig uførhet ved psykiske belastningsskader.

• Etikk og åpenhet i Forsvarets virksomhet. Forsvaret forvalter betydelige menneskelige, materielle og økonomiske ressurser. Sentrale mål for regjeringen er å sikre troverdighet i befolkningen, respekt i næringslivet og tillit overfor Stortinget. Etikk, verdier, holdninger og en god og engasjert ledelse på alle nivå er helt avgjørende for å nå denne målsettingen. Styrking av arbeidet med forsvarlig forvaltning og virksomhetsstyring i hele forsvarssektoren står sentralt, herunder en fortsatt vektlegging av den enkelte leders ansvar, en styrking av internrevisjonsressursene i sektoren samt tiltak for å styrke kompetansen og sikre en mest mulig effektiv bruk av bevilgningene. Handlingsplan for holdninger, etikk og ledelse videreutvikles, og lokale tiltaksplaner implementeres ila. 2011 og følges opp i 2012.

Regjeringen vil i 2012 også vektlegge å videreutvikle det flernasjonale samarbeidet med allierte og partnere innenfor rammen av gjeldende sikkerhetspolitiske mål. Videre skal det legges til rette for allierte øvelser og trening i Norge, samt sikre evnen til mottak av allierte styrker, som en vesentlig del av evnen til forsvar av eget territorium. Ved alliert forsvar på eller utenfor norsk territorium vil de norske styrkene inngå i en større NATO-styrke. Norsk militær kompetanse, aktivitet og tilstedeværelse er også et premiss for at allierte styrker kan øve i norske områder, for derved hurtig å kunne settes inn ved en gitt krisesituasjon. Militær tilstedeværelse i nordområdene skal også av denne grunn fortsatt gis høy prioritet, herunder ved gjennomføring av en omfattende fellesoperativ øvelse i Nord-Norge med alliert deltakelse i 2012.

Forsvarets øverste ledelse videreutvikles, og styrkingen av arbeidet med en helhetlig personellpolitikk der utviklingen av kompetanse, tilrettelegging for økt kvinneandel og mangfold i Forsvaret, står sentralt. Videre er styrket lederengasjement innenfor området forebyggende sikkerhet viktig. Forebyggende sikkerhet skal gis nødvendig oppmerksomhet i virksomhetsstyringen, herunder ved at forebyggende sikkerhet inngår som en del av virksomhetenes styringssystemer. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å ta vare på, synliggjøre og videreutvikle kulturvirksomheten i Forsvaret, og regjeringen følger opp St.meld. nr. 33 (2008–2009) gjennom en styrking av Forsvarets musikk og videreføring av ekstra midler til vedlikehold av våre nasjonale festningsverk.

Driftsbudsjettet

Regjeringens forslag innebærer 30 510,4 mill. kroner til drift. Dette utgjør en reell vekst på 409,9 mill. kroner i 2012 sammenlignet med saldert budsjett for 2011. I tillegg frigjøres om lag 315 mill. 2012-kroner gjennom bl.a. base- og effektiviseringstiltak. Endelig kommer at ytterligere driftsmidler for om lag 100 mill. kroner forventes å være frigjort, utover de midler som er forutsatt frigjort i langtidsplanen, gjennom forsert arbeid med å utrangere eiendom, bygg og anlegg innen utgangen av 2012.

Bevilgningsendringene er i samsvar med grunnlaget for den langtidsplanen for 2009–2012 som Stortinget vedtok i juni 2008. I tillegg har intern ressursfrigjøringen ila. langtidsperioden bidratt til bl.a. å styrke de listede budsjettkapitlene. Den årlige effekten av ressursfrigjøringen har gradvis økt for hvert år i langtidsperioden, og den samlete årlige effekten av ressursfrigjøringen utgjør til sammen 1 260 mill. 2012-kroner i 2012. Tabellen nedenfor viser de faktiske endringene hvor effekten av både bevilgningsendringer og den interne ressursfrigjøringen i forsvarssektoren er medregnet for hvert av årene 2009–2012 for forsvarsgrenene, Heimevernet og Kystvakten.

Tabellen viser faktisk endring i løpende kroneverdi. For endring mellom 2008 og 2009 er reell endring benyttet.

Hæren

Hæren vil i 2012 vektlegge oppfølging av langtidsplanens mål for kompe tanseutvikling, styrkeproduksjon og oppbygging av operative kapasiteter. Å levere kapasiteter til pågående operasjoner nasjonalt og i utlandet vil også ha høy prioritet, og Hæren vil også i 2012 være Forsvarets største bidragsyter til ISAF-operasjonen. Hæren leverer samtidig kapasiteter til grensevakt og vakt av kongehus.

Hærens budsjett foreslås styrket i 2012 gjennom reell bevilgningsøkning og intern ressursfrigjøring. Den samlete faktiske styrkingen er på 183 mill. kroner ift. saldert budsjett 2011. Dermed følger regjeringen opp den sterke satsingen på Hæren som ila. langtidsperioden vil ha fått hevet sitt årlige bevilgningsnivå med reelt 326 mill. kroner. I tillegg vil frigjøring av interne ressurser ytterligere legge til rette for at Hæren i 2012 kan nå de sentrale målene som er gitt i langtidsplanen, samtidig som Hæren bidrar til operasjoner i utlandet på et høyere nivå enn det langtidsplanen la til grunn. Hæren er også blitt prioritert gjennom budsjettåret, senest ifm. revidert nasjonalbudsjett for 2011, da 50 mill. kroner ble bevilget til brigadens avdelinger.

Budsjettstyrkingen i 2012 vil bli prioritert stramt for å sikre fortsatt styrking av øving og bemanning innenfor flere miljøer i Hæren, med prioritet til Brigade Nords avdelinger. I 2012 er det dermed lagt til rette for at Hærens bemanning har økt med ca. 60 pst. siden 2006. Videre legger budsjettforslaget for 2012 til rette for en økning av at antall øvingsdøgn fra 2011 til 2012 tilsvarende den økningen langtidsplanen legger opp til. Styrkingen bidrar til å sikre at brigadesystemet kan ivareta sitt beredskapsoppdrag nasjonalt og samtidig fortsatt stille styrker av meget høy kvalitet til våre operasjoner i utlandet.

Det vises til del II, kapittel 1731 Hæren, for nærmere omtale av regjeringens bevilgningsforslag for Hæren.

Sjøforsvaret

Sjøforsvaret vil i 2012 prioritere ivaretakelse av suverenitetshevdelse, beredskap, nasjonale operasjoner og forpliktelser til NATOs stående maritime styrker samt fortsette oppbyggingen av besetninger og driftsetting av en større operativ struktur.

Sjøforsvarets budsjett foreslås styrket i 2012 gjennom reell bevilgningsøkning og intern ressursfrigjøring. Den faktiske styrkingen er på 105 mill. kroner ift. saldert budsjett 2011. Dermed fortsetter budsjettstyrkingen av Sjøforsvaret som ila. langtidsperioden vil ha fått hevet sitt årlige bevilgningsnivå med reelt 250 mill. kroner. I tillegg vil frigjøring av interne ressurser ytterligere legge til rette for at Sjøforsvaret kan nå de sentrale målene i langtidsplanen i 2012. Sjøforsvaret ble også prioritert med 40 mill. kroner for bl.a. å styrke seilingsaktiviteten, vedlikeholdet og å øke anskaffelsen av reservedeler og ammunisjon ifm. behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2011.

Budsjettstyrkingen i 2012 vil bli prioritert til å øke Sjøforsvarets samlete seilingsaktivitet sammenlignet med 2011-nivået, og den totale seilingsaktiviteten i nord vil bli økt. Sjøforsvaret vil fortsette oppbyggingen av strukturen gjennom drift av fem Fridtjof Nansen-klasse fartøyer og seks fartøyer av Skjold-klassen. Videre legges det til rette for å øke seilingsaktiviteten også for mine- og logistikkvåpenet til et nivå som er i tråd med langtidsplanens forutsetninger.

Det vises til del II, kapittel 1732 Sjøforsvaret, for nærmere omtale av regjeringens bevilgningsforslag for Sjøforsvaret utenom Kystvakten.

Kystvakten

Som et ledd i nordområdesatsingen og prioriteringen av Forsvarets suverenitetshevdelse er det årlige bevilgningsnivået til Kystvakten ila. langtidsperioden blitt hevet med reelt 49 mill. kroner. I tillegg vil frigjøring av interne ressurser bidra til å styrke Kystvaktens operative evne ytterligere. I 2012 legges det opp til en samlet faktisk styrking av Kystvakten på til sammen 6 mill. kroner ift. saldert budsjett 2011. Kystvaktens budsjett i 2012 vil med dette ligge betydelig over det nivå som var lagt til grunn i forutsetningene for langtidsplanen 2009–2012.

I tråd med regjeringens nordområdesatsing prioriteres Kystvaktens aktivitet til de nordlige havområdene. Moderniseringen av fartøystrukturen har forbedret Kystvaktens kapasitet og yteevne. Dette muliggjør en fortsatt høy tilstedeværelse og ivaretakelse av Kystvaktens primæroppgaver, spesielt i nordområdene. For Kystvakten legges det til rette for at aktivitetsnivået i 2012 i stort kan videreføres på samme nivå som i 2011.

Fartøystrukturen er modernisert, og Kystvakten vil i 2012 disponere 14 fartøyer. Opptrening og bruk av de første NH-90 maritime helikoptrene i 2011 og 2012 vil prioriteres til bruk ved de helikopterbærende fartøyene i Kystvakten. Denne kapasiteten vil etter hvert gi Kystvakten en betydelig kapasitetsheving sammenlignet med de gamle Lynx-helikoptrene, og vil muliggjøre en langt mer effektiv myndighetsutøvelse, suverenitetshevdelse og fiskeriforvaltning, ikke minst i de ytre havområder i nord. Sjefen for Kystvakten med tilhørende stabsfunksjoner planlegges å være etablert på Sortland i årsskiftet 2011/2012.

Det vises til del II, kapittel 1790 Kystvakten, for nærmere omtale av regjeringens bevilgningsforslag for Kystvakten.

Luftforsvaret

Luftforsvaret prioriterer å opprettholde beredskap og aktivitet med samme systemer og på samme nivå som i 2011, videreføre bidraget med evakueringshelikoptre i Afghanistan og fortsette innfasing og driftsetting av NH-90 maritime helikoptre og C-130J transportfly.

For 2012 foreslås Luftforsvarets budsjett styrket gjennom reell bevilgningsøkning og intern ressursfrigjøring. Den samlete faktiske styrkingen er på 84 mill. kroner ift. saldert budsjett 2011. Luftforsvarets årlige bevilgningsnivå er ila. langtidsperioden blitt økt med reelt 121 mill. kroner. I tillegg vil frigjøring av interne ressurser ytterligere legge til rette for at de sentrale mål i langtidsplanen nås. Luftforsvaret ble dessuten prioritert med en økning på 30 mill. kroner til bl.a. økt bemanning og drift av prioriterte materiellsystemer ifm. revidert nasjonalbudsjett for 2011.

Forsvaret vil iht. planen motta det første NH-90 helikopteret høsten 2011 og ytterligere fem planlegges mottatt innen utgangen av 2012. Økningen av antallet helikoptre og flytimer vil inndekkes gjennom den foreslåtte styrkingen av Luftforsvarets budsjett i 2012. Styrkingen av bevilgningen nyttes også til nødvendig økning av helikopterbemanningen.

Aktiviteten med kampfly, maritime overvåkingsfly og fly for bl.a. elektronisk krigføring (DA-20) videreføres på 2011-nivå, med vekt på nordområdene for den flyoperative virksomheten. Luftforsvaret vil i 2012 bidra med en større andel av det norske styrkebidraget i Afghanistan enn i 2011.

Det vises til del II, kapittel 1733 Luftforsvaret, for nærmere omtale av regjeringens bevilgningsforslag for Luftforsvaret.

Aktiviteten for Redningshelikoptertjenesten planlegges videreført på samme nivå som i 2011. Tjenesten videreføres med antall baser og mannskap som i 2011. I tillegg til ivaretakelse av redningstjeneste inngår helikoptrene også i 2012 i statens luftambulansetjeneste samt i den norske totalberedskapen. Dette skjer ved å ha kontinuerlig beredskap gjennom hele året for å støtte innsetting av militære og sivile kapasiteter ifm. krisehåndtering i norske områder på land og til havs. Det vises til del II, kapittel 1791 Redningshelikoptertjenesten, for nærmere omtale av regjeringens bevilgningsforslag for denne tjenesten.

Heimevernet

Heimevernet ivaretar ansvar for Forsvarets territorielle funksjon og deltar i sivilt-militært samarbeid i en støttende rolle for sivile myndigheter.

Antall personell i Heimevernet og antall heimevernsdistrikter ble redusert ved Stortingets behandling av langtidsplanen for perioden 2009–2012, jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008). Videre besluttet Stortinget at førstegangstjenesten på Værnes og Porsangmoen skulle avvikles. Dette frigjorde betydelige ressurser, særlig i 2009 (jf. tabell 1.2 over). Ressursfrigjøringen ble brukt til å følge opp prioriterte områder iht. langtidsplanen. I budsjettforslaget for 2012 prioriteres Heimvernet med en reell bevilgningsøkning på 45 mill. kroner ift. saldert budsjett 2011. Dette legger til rette for at langtidsplanens mål for Heimvernet kan nås i 2012. I tillegg til den reelle bevilgningsøkningen frigjøres interne ressurser slik at den samlete faktiske styrkingen er på 54 mill. kroner ift. saldert budsjett 2011. Ifm. Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2011 ble dessuten Heimevernets budsjett for 2011 styrket med 40 mill. kroner, slik at bl.a. øving av forsterkings- og oppfølgingsstyrkene kunne økes fra minimum 38 pst. av styrken i saldert budsjett 2011 til minimum 45 pst. av styrken i 2011.

Regjeringen foreslår for 2012, i tråd med forutsetningene i langtidsplanen, å prioritere en fortsatt økning av øvingen av områdestrukturen. Budsjettforslaget legger til rette for at treningen av denne delen av heimevernsstrukturen vil kunne økes til minimum 50 pst. årlig fra og med 2012, som er i samsvar med grunnlaget for langtidsplanen. Dessuten legges det opp til at om lag 90 pst. av innsatsstyrken skal trenes i 2012 og at seilingsaktiviteten for Reine-klassen videreføres på 2011-nivå.

Det vises til del II, kapittel 1734 Heimevernet, for nærmere omtale av regjeringens bevilgningsforslag for Heimevernet.

Norske styrker i utlandet

Budsjettet for norske styrker i utlandet foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2011. Forsvaret vil videreføre betydelige bidrag til operasjoner i utlandet, der Afghanistan fortsatt vil være Norges hovedinnsatsområde. Lederansvaret for ISAFs stabiliseringslag i Faryab provins planlegges videreført frem til afghanerne selv overtar sikkerhetsansvaret i tråd med den plan som er utarbeidet av NATO og den afghanske regjeringen. Innsatsen vil ytterligere rettes mot å styrke afghanernes evne til å ivareta stabilitet og sikkerhet i eget land. Dette vil legge grunnlaget for å endre innretningen på og etter hvert redusere det norske styrkebidraget. Det legges opp til at Norge bidrar til NATOs støttefond for den afghanske hæren (ANA Trust Fund) med 10 mill. US dollar i 2012. Videre planlegges det med innsetting av et C-130J transportfly mot slutten av 2012, noe som vil bidra til økt operativ fleksibilitet og sikrere transport av personell og materiell. Luftforsvaret vil i 2012 stille med en større andel av det norske styrkebidraget i Afghanistan enn i 2011.

I tillegg vil Norge bidra med stabspersonell og observatører til FN-operasjoner i Midt-Østen, Afghanistan og Sudan samt til NATO- og EU-ledete operasjoner på Balkan. Regjeringen har ila. langtidsperioden styrket Norges deltakelse i FN-ledete operasjoner. Regjeringen vurderer løpende behovet for å stille nye bidrag til operasjoner med FN-mandat. Eksempelvis ble det på kort varsel i 2011 satt inn et betydelig norsk kampflybidrag til Libya-operasjonen. Norge bidrar høsten 2011 til NATO-operasjonen Open Shield med et Orion-fly og stabsoffiserer til piratbekjempelse utenfor kysten av Somalia.

Det vises til del II, kapittel 1792 Norske styrker i utlandet, for nærmere omtale av regjeringens bevilgningsforslag for operasjoner i utlandet.

Felleskapasiteter

Forsvarets sanitet (FSAN), Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI) og Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) vil i hovedsak videreføre aktivitetsnivået fra 2011. Det vises til del II, kapittel 1720 Felles ledelse og kommandoapparat, for nærmere omtale av regjeringens bevilgningsforslag for FSAN og INI og del II, kapittel 1740 Forsvarets logistikkorganisasjon, for nærmere omtale av regjeringens bevilgningsforslag for FLO.

Forsvarets operative hovedkvarter

Regjeringens budsjettforslag for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) på Reitan legger til rette for at FOH kan oppnå full operativ kapasitet ila. 2012. FOH skal i 2012 gjennomføre planlegging og ledelse av operasjoner hjemme og ute, herunder skape en god, helhetlig situasjonsforståelse. I 2012 vil FOH gjennomføre samarbeid med andre statlige myndigheter og sivile instanser samt planlegge og lede øvelser og trening. Det vises til del II, kapittel 1720 Felles ledelse og kommandoapparat, for nærmere omtale av regjeringens bevilgningsforslag for FOH.

Øving og trening

Målrettet gjennomføring av nasjonal og alliert øvingsvirksomhet i Norge er en forutsetning for at Forsvaret skal være i stand til å ivareta de krav som stilles til å utføre komplekse og krevende oppgaver, hjemme og ute. Øving og trening på tilstrekkelig nivå er avgjørende for etablering og anvendelse av Forsvarets operative evne og et sentralt element for å ivareta kollektiv sikkerhet og forsvar. Militær aktivitet og øvingsvirksomhet i nord er et av de prioriterte områdene i regjeringens nordområdesatsing. NATOs utvikling og prioriteringer med basis i nytt strategisk konsept utgjør en del av grunnlaget for øvings- og treningsaktiviteten i 2012. Dette innebærer bl.a. økt fokus på kollektivt forsvar, inkl. beredskaps- og forsterkningsplaner, krisehåndtering, økt regionalt fokus og utnyttelse av muligheter for samarbeid mellom NATOs nye kommandostruktur og nasjonale hovedkvarter, slik som Fellesoperativt hovedkvarter utenfor Bodø. Øving og trening for deltakelse i pågående og besluttede operasjoner har høyeste prioritet.

Utenlandske styrkers deltakelse på øvelser i Norge gir godt utbytte for norske hovedkvarter og avdelinger knyttet til planlegging, ledelse og samtrening samtidig som det er et viktig bidrag til NATOs samlete militære kapasitet. Videre gis utenlandske avdelinger kompetanse om de spesielle forholdene i nordområdene. Forsvaret vil også i 2012 legge særlig vekt på å gjennomføre øvelser i Nord-Norge, slik som den fellesoperative øvelsen ColdResponse med bred flernasjonal deltakelse. Foruten Cold Response legges det opp til å gjennomføre flere fellesoperative øvelser, bl.a. rettet mot nasjonal evne til krisehåndtering og suverenitetshevdelse, herunder samarbeid med sivile instanser og myndigheter. Kommandostrukturens evne til å planlegge og lede fellesoperasjoner og spesialoppgaver, som eksempelvis maritim kontraterror, står sentralt i dette.

Øvingssamarbeidet innenfor rammen av NATO, herunder bi- og multilateralt samarbeid primært med USA, Storbritannia, Tyskland, Danmark og Nederland, vil prioriteres også i 2012. Det legges opp til et normalt øvingssamarbeid med Russland med utgangspunkt i den avtalte tiltaksplanen mellom Russland og Norge. Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO) skal legge til rette for materiell-, øvings- og treningssamarbeid med øvrige nordiske land når det er formålstjenlig, i tråd med regjeringens satsing på nordisk forsvarssamarbeid.

Hovedtyngden av landbasert trening for allierte og partnerland ivaretas nasjonalt av Alliert treningssenter, med hovedsete på Porsangmoen. I tillegg har Norge akkreditert et eget kompetansesenter for vinteroperasjoner til NATO (Centre of Excellence for Cold Weather Operations) ved Forsvarets operative hovedkvarter ved Bodø. Senteret har, sammen med Forsvarets vinterskole, stor betydning for utvikling av alliansens kompetanse når det gjelder konseptutvikling, trening og kurs innenfor vinterdisipliner, herunder operasjoner i snø og kulde.

Etterretningstjenesten

Etterretningstjenesten er regulert ved lov av 20. mars 1988 nr. 11 om Etterretningstjenesten. Budsjettet for tjenesten er vesentlig styrket i langtidsplanperioden. I tillegg kommer betydelige investeringer over kapittel 1760, post 45. Faktisk budsjett for kapittel 1735 for 2012 foreslås videreført på 2011-nivå. Budsjettkapitlet dekker både drift og investeringer.

Investeringer

Regjeringen vektlegger også i 2012 gjennomføringen av betydelige investeringer for å videreføre den vedtatte moderniseringen av Forsvaret. Den foreslåtte investeringsrammen er samlet på 10 053 mill. kroner og fordeler seg med til 8 059 mill. kroner til materiellinvesteringer og 1 994 mill. kroner til investeringer i eiendom, bygg og anlegg.

Materiellinvesteringer

Materiellinvesteringsrammen for 2012 foreslås til 8 059 mill. kroner. Dette innebærer en reell reduksjon på 250 mill. kroner i 2012 ift. saldert budsjett for 2011. Reduksjonen skyldes i vesentlig grad leverandørforsinkelser i pågående prosjekter. På kortere sikt gir dette rom for nye og viktige satsinger innenfor bl.a. miljøopprydning, energiøkonomisering, øvingsvirksomhet og ivaretakelse av veteraner.

Hoveddelen av materiellinvesteringsmidlene vil i 2012 benyttes til å videreføre prosjekter der leveransene allerede er påbegynt.

Forsvaret har startet det siste store delprosjektet innenfor LOS-programmet i Forsvaret. Logistikkprosjektet vil komplettere tidligere delprosjekter og gi Forsvaret ett felles forvaltningssystem for økonomi-, materiell- og logistikkforvaltning. Det er også etablert et prosjekt som skal overføre systemer innenfor personellforvaltningsområdet til samme plattform som for LOS-programmet.

Innenfor landsystemer er det i 2012 planlagt utbetalinger ifm. anskaffelsen av landbasert, indirekte ildstøtte (artilleri) og til pansrete kjøretøykapasiteter i Hærens mekaniserte avdelinger. For øvrig vil det fortsatt være aktivitet knyttet til å forbedre sikkerheten for personell i operasjoner i utlandet og landstyrkenes evne til å operere under ulike forhold.

Programområdet sjøsystemer vil også i 2012 kreve betydelige midler, særlig i tilknytning til leveranse av Skjold-klasse fartøyer, nye helikoptre til Kystvakten og fregattene samt videre oppdatering av undervannsbåter av Ula-klassen. Forsvaret har nå mottatt alle de nye fregattene i Fridtjof Nansen-klassen. Det er videre planlagt vesentlige utbetalinger til sjømålsmissiler og lettvektstorpedoer.

Innenfor programområdet luftsystemer vil oppgraderingen av F-16 kampfly og P-3 Orion dominere i 2012. Videre har anskaffelsen av fire F-35 til treningsformål og bestillingsprosessen relatert til disse startet opp. Kontrakt om utviklingen av Joint Strike Missile (JSM) trinn 2 ble inngått sommeren 2011.

Den største investeringen for programområdet nettverksbasert forsvar er prosjektet for sikker tilgang til romsegment.

Innenfor programområdet logistikksystemer er det i 2012 planlagt med vesentlige utbetalinger knyttet til anskaffelsen av nytt logistikk- og støttefartøy. Investeringer vil også i 2012 omfatte anskaffelse av etableringsmateriell og sanitetsutstyr, hovedsakelig til operasjoner i utlandet. Det vil fortsatt være utbetalinger knyttet til anskaffelse av vann- og drivstoffdistribusjonsmateriell samt flysikkerhetsmateriell til de flyplassene Forsvaret har operatøransvar for. I tillegg fortsetter oppgraderingen av ABC søke- og påvisningspanservognene for å bedre vognenes kapasitet og beskyttelse.

Innenfor programområdet spesialstyrker og soldatsystemer utgjør anskaffelse av våpen, bekledning og utrustning de klart største investeringene.

Det fremmes ikke nye prosjekter i Prop. 1 S (2011–2012).

Investeringer i eiendom, bygg og anlegg

Bevilgningen til nasjonal eiendom, bygg og anlegg (EBA) foreslås gitt en samlet ramme på 1 778 mill. kroner i 2012. Dette innebærer en reell økning på 171 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2011.

Bevilgningen vil i stor grad bli benyttet til å gjennomføre EBA-investeringer som er en følge av omstillingsprosessen i Forsvaret, og de vedtak som ble fattet ved Stortingets behandling av Innst. S. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008). Dette omfatter bl.a. ferdigstilling av investeringer på Reitan ifm. opprettelse av Forsvarets operative hovedkvarter, forberedelser for etablering av helikopterbase på Bardufoss, og etablering av et senter for kommunikasjons- og informasjonsteknologi på Jørstadmoen.

For å understøtte regjeringens omfattende nordområdesatsing gjennomføres det store investeringer. Ifm. Norges forpliktelser i Schengen-samarbeidet styrkes grenseovervåkingen ved at det bygges to nye stasjoner til grensevakta i Øst-Finnmark. For å forberede Forsvarets personell til operasjoner hjemme og ute investeres det mye i skyte- og øvingsfelt i Indre Troms. I tillegg investeres det i boliger og befalsforlegninger på Bardufoss og Setermoen for å rekruttere og beholde godt kvalifisert befal i Forsvaret.

Videre gjennomføres det mange EBA-prosjekter for å opprettholde standarden på Forsvarets bygningsmasse, og for å overholde krav i lover og forskrifter. Bl.a. gjennomføres investeringsprosjekter for å bedre standarden i mannskapsforlegninger, slik at vernepliktige som avtjener førstegangstjeneste kan tilbys gode boforhold.

Det er ikke foreslått nye prosjekter med kostnadsramme over 100 mill. kroner i Prop. 1 S (2011–2012).

Investeringer i NATO-infrastruktur er samlet på 216 mill. kroner og reelt redusert med 74 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2011. Reduksjonen skyldes at Joint Warfare Centre er ferdigstilt i 2011 og at det derfor ikke er vesentlige gjenstående utgifter knyttet til dette prosjektet.

Totalforsvar, samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid

Totalforsvarskonseptet er en grunnstein i ivaretakelsen av norsk stats- og samfunnssikkerhet. Det moderniserte konseptet innebærer at samfunnets samlete ressurser, både sivile og militære, skal nyttes på en best mulig måte ved krisehåndtering i hele spennet fra fred til krig. Gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og resten av samfunnet er et godt forankret prinsipp, både ifm. håndteringen av sikkerhetspolitiske kriser og krig, og i situasjoner som berører sivil samfunnssikkerhet.

Innenfor rammen av totalforsvarskonseptet skal Forsvaret kunne yte støtte til det sivile samfunnssikkerhetsarbeidet. Dette kan f. eks. være i form av støtte ved naturkatastrofer og større ulykker. Forsvarssektoren kan også yte bistand med kapasiteter til den sivile terrorberedskapen.

22. juli-kommisjonen skal gå grundig igjennom det som skjedde 22. juli 2011, og Politidirektoratet har uttalt at det vil gå igjennom og evaluere politiets handlinger.

Politiet har ansvar for å sikre viktige objekter mot forsettlige kriminelle handlinger, herunder terroranslag. Forsvaret kan etter anmodning bistå politiet i objektsikring. Forsvaret har et selvstendig ansvar for bruk av militære styrker til å sikre objekter som krever militære sikringstiltak mot væpnete angrep som medfører at riket er i krig, krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare. Justis- og politidepartementet og Forsvarsdepartementet har igangsatt et arbeid for å gjennomgå gjeldende regelverk for dette. Som del av arbeidet blir forholdet til de nye bestemmelsene om forebyggende objektsikkerhet iht. sikkerhetsloven vurdert. Dette arbeidet følges opp i 2012.

En mer utfyllende omtale av sivilt-militært samarbeid og etablerte samarbeidsordninger er gitt i Del I, 2. Tryggingspolitikk.

CBRN-vern

CBRN er en forkortelse for et samlebegrep som brukes internasjonalt, med utgangspunkt i de engelske begrepene chemical, biological, radiological og nuclear. CBRN-midler kan spres med våpen eller andre hjelpemidler som brukes med forsett, og de kan også spres som resultat av ulykker. I mange sammenhenger brukes begrepene CBRN-midler og masseødeleggelsesmidler om hverandre selv om ikke alle former for CBRN-midler kan karakteriseres som masseødeleggelsesmidler.

Forsvaret skal ha et nødvendig CBRN-vern for egne styrker og aktiviteter, som må være i stand til å møte sannsynlige utfordringer for Forsvaret i Norge og som gir nødvendig beredskap ved operasjoner i utlandet. I 2012 skal arbeidet med å følge opp ulike overordnete styringsdokumenter som er fastsatt i senere tid, videreføres. Dette gjelder bl.a. Forsvarsdepartementets retningslinjer for CBRN-vern, Forsvarssjefens direktiv for CBRN-vern i Forsvaret og Handlingsplan for CBRN-vern i Forsvaret.

Som del av totalforsvarskonseptet skal Forsvarets kapasiteter også kunne bistå sivile myndigheter ved CBRN-hendelser samt bistå sivile myndigheter i utviklingen av deres kapasiteter på områder der Forsvaret har unik kompetanse. Slik bistand gjennomføres iht. gjeldende prinsipper for sivilt-militært samarbeid.

Personell og kompetanse

Organisasjonskulturen er et fundament for understøttelse av sektorens utvikling, oppgaveløsning og resultater, og avgjørende for den enkeltes holdninger og verdier. Forsvarssektorens ledere som rollemodeller vil være en viktig faktor når det gjelder påvirkning av organisasjonskulturen. E-læringsprogrammet for holdninger, etikk og ledelse er pålagt gjennomført av alle ansatte i forsvarssektoren, og er i så måte et viktig verktøy.

Regjeringen følger opp handlingsplanen for holdninger, etikk og ledelse (HEL). Etisk råd for forsvarssektoren er under etablering, og det blir viktig at sektoren lærer av og endrer seg på basis av de råd som det etiske rådet gir. Årlige dialogkonferanser gjennomføres for å belyse tema som er relevante for HEL-arbeidet. Det arbeides for at lokale handlingsplaner omsettes til faktisk handling, og at ledere har kontinuerlig fokus på gode arbeidsgiverholdninger og verdier i den daglige virksomhet. Departementet har en tett og god dialog med etatene om utviklingen.

Det er nulltoleranse for mobbing, trakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet i forsvarssektoren. Like fullt viser undersøkelser et for høyt nivå på slik adferd i Forsvaret. Forsvarsdepartementet følger tett opp etatenes tiltak for å motvirke slik uønsket adferd. Forsvarsledelsen, i tett samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene og tillitsmannsordningen, har iverksatt flere tiltak, herunder en egen holdningskampanje, en ny undersøkelse som inngår som en del av helseundersøkelsen 2011 samt sterkere fokus på opplæring i etikk og ledelse på alle nivåer. Forsvaret skal også etablere et eget rapporteringssystem for slik uønsket adferd. Dette kommer i tillegg til varslingskanalen som ble etablert i 2008. En evaluering av varslingskanalen for forsvarssektoren ferdigstilles høsten 2011. Denne følges opp med en handlingsplan for 2012.

Videre er SINTEF Helse engasjert for å gjennomføre et forskningsprosjekt med sikte på å gi økt kunnskap for bl.a. å iverksette ytterligere tiltak.

Som en oppfølging av St.meld. nr. 34 (2008–2009) ”Fra vernepliktig til veteran” la regjeringen i mai 2011 frem en egen handlingsplan ”I tjeneste for Norge”. Handlingsplanen har bl.a. som mål å styrke samfunnets anerkjennelse og ivaretakelse av Forsvarets veteraner. Mange av tiltakene skal øke bevisstheten rundt psykiske belastninger slik at antall skader kan reduseres. Flere av tiltakene vil bidra til tidlig inngripen og kunne redusere stigma forbundet med psykiske skader. Forskning og internasjonale erfaringer viser at slike tiltak vil begrense skadeomfang på sikt.

Handlingsplanen omfatter 126 tiltak hvorav ca. 80 skal følges opp i forsvarssektoren. Flere av forslagene er allerede iverksatt, og øvrige forslag skal følges opp fra 2012 og senere. Bl.a. settes det av økte midler til forskning og utvikling på psykiske belastningsskader og prospektive studier av personell som deltar i utenlandsoperasjoner. Det er etablert en ny og styrket organisasjon med et effektivt og kompetent apparat til å ta seg av både veteraner i tjeneste og de som har avsluttet sitt tjenesteforhold i Forsvaret. For å imøtekomme behovet for ”én dør inn” for våre veteraner, har Forsvaret fra august 2011 etablert Forsvarets veterantjeneste (FVT) som et toårig prosjekt i Forsvarsstaben. Prosjektet skal bl.a. evaluere alle enheter i Forsvaret som jobber med veteraner for å sikre et permanent og godt apparat for ivaretakelse og oppfølging av personell før, under og etter operasjoner i utlandet. Prosjektet er også faglig ansvarlig for veteransenteret på Bæreia. Videre vil programmet for ett års oppfølging styrkes ved at Forsvaret arrangerer gjensynstreff ni til tolv måneder etter hjemkomst, hvor bl.a. NAV og Barne-, ungdoms- og familieetaten skal være tilgjengelige med informasjon og veiledning. Programmet skal sikre en kvalitetsmessig kartlegging av personellets situasjon og legge til rette for bedre å imøtekomme personellets behov etter endt tjeneste. Det er også satt av øremerkete midler til å gjennomføre rutinemessige familiesamlinger ifm. oppsettingsperiode og dimisjon/medaljeparade.

Den særskilte kompensasjonsordningen for forsvarspersonell som har pådratt seg psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i utenlandsoperasjoner i perioden 1978 til 1. januar 2010, ble etablert i 2010. Regjeringen har i budsjettforslaget satt av 110 mill. kroner til dette formålet i 2012, en økning på 59 mill. kroner ift. 2011.

Regjeringen foreslår i tillegg å utvide den særskilte kompensasjonsordningen for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i utenlandsoperasjoner. Utvidelsen innebærer en mulighet for utbetaling på 65G ved 100 pst. ervervsmessig uførhet ved psykiske belastningsskader dersom de samme beviskravene og bevistema som gjelder etter det lovfestede objektive ansvaret er oppfylt. Det vil kun være skadelidte som oppfyller vilkårene etter den opprinnelige kompensasjonsordningen, som vil være aktuelle for å kunne søke om ytterligere kompensasjon etter 65G-ordningen. Statens pensjonskasse anslår at totalkostnaden for denne endringen vil kunne bli 100 mill. kroner. De endelige utgiftene til kompensasjonsordningen vil først kunne bli fastsatt når alle kravene er behandlet.

Kongen i statsråd har i 2011 etablert en særskilt klagenemnd for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i utenlandsoperasjoner. Nemnda er administrativt underlagt Forsvarsdepartementet, men uavhengig hva gjelder behandlingen av enkeltsaker.

På oppdrag fra Forsvarsdepartementet, som er databehandlingsansvarlig for Forsvarets helseregister, ble det gjennomført en kvalitetskontroll av registeret i 2010. En rekke tiltak er gjennomført i oppfølgingen av denne, bl.a. intern kryptering og videreutvikling av den tekniske plattformen.

Forsvarets helseregister skal regelmessig gi Forsvarsdepartementets og Forsvarets ledelse overordnet oversikt over helsetilstanden til tjenestegjørende og ansatte i Forsvaret. Helseregisteret skal koble data fra ulike kilder, deriblant tjenestedata, Forsvarets pasientjournalsystem, spørreundersøkelser samt andre sentrale helseregistre, for å avdekke hvilke forhold som påvirker helsen i positiv eller negativ retning. Rapportering fra Forsvarets helseregister skal inngå i planleggingsgrunnlaget for forebyggende tiltak, sanitetstjenester samt oppfølging av veteraner.

Forsvaret vil gjennom samarbeid med Nasjonalt helseregisterprosjekt bidra til at innretningen på Forsvarets helseregister så langt som mulig er i samsvar med de øvrige 14 sentrale helseregistrene. Dette vil kunne øke muligheten for kvalitetssikring av registeret, utveksling av data og styrke registerbasert forskning på helse. Forsvarets helseregister vil slik kunne bidra til å styrke planleggingsgrunnlag i helsespørsmål.

Forsvarssektorens komplekse virksomhet stiller store krav til helse-, miljø og sikkerhet (HMS). Sektoren skal i all sin virksomhet ivareta HMS-aspektet, også, så langt som mulig, for de delene av virksomheten som er helt eller delvis unntatt fra lovgivningen.

Med basis i at det tidligere har vært svake rutiner for å etablere oversikt over skader på personell i Forsvaret har Forsvaret i 2011 etablert en oversikt over skader og sykdom under tidligere og pågående operasjoner i utlandet. Det er i tillegg etablert gode rutiner for kontinuerlig rapportering til Forsvarets ledelse og Forsvarsdepartementet.

Den planlagte dreiningen av personellstrukturen, slik St. prp. nr. 48 (2007–2008) legger opp til, vil bli videreført i 2012. Denne utviklingen er nødvendig for å styrke de operative avdelingene og nå målene i langtidsplanen, og samtidig bidra til å gjøre en større del av personellkorpset mer tilgjengelig for operasjoner hjemme og ute.

En sentral målsetting for langtidsperioden er at Forsvaret skal etablere en systematisk og målrettet utvikling og styring av personell og kompetanse. I 2012 vil det derfor bli lagt betydelig vekt på arbeidet med å få på plass et system for kompetansestyring, gjennom bl.a. fagmyndighetenes utvikling av et karriere- og sertifiseringssystem. Arbeidet er organisert i et eget prosjekt i Forsvaret og forventes å gi vesentlig effekt. Det arbeides målbevisst med å bedre dekningsgraden på sårbare kompetanseområder.

I tråd med den fortsatte satsingen på å øke antallet kvinner i Forsvaret er tiltakene gjennomgått i St.meld. nr. 36 (2006–2007) ”Om økt rekruttering av kvinner til Forsvaret” fortsatt viktig for det videre arbeidet. De siste to årene har kvinneandelen i Forsvaret vært relativt stabil. Selv om det forventes at bl.a. sesjonsplikt for kvinner og annet målrettet rekrutteringsarbeid over tid vil gi resultater, er dagens status langt fra regjeringens ambisjoner. Det må derfor vurderes hvilken effekt de eksisterende tiltak har gitt og om nye tiltak må iverksettes, og det må i større grad settes inn tiltak for å beholde kvinnene i organisasjonen. Her vil forskningsresultater kunne gi verdifulle innspill til nye tiltak.

Regjeringen lanserte i januar 2011 ”Kvinner, fred og sikkerhet – strategisk plan 2011–2013”. I tråd med planen er Forsvaret gitt en rekke oppdrag for å styrke implementeringen av FN-resolusjon 1325 (2000) og tilhørende resolusjoner. Spesielt skal det satses på en systematisk kompetanseheving av forsvarspersonell innenfor områdene gender og FN-resolusjon 1325, og et kjønnsperspektiv skal systematisk anvendes i militære operasjoner og i Forsvarets utdanningsvirksomhet. Det er særlig viktig at resolusjonen følges opp gjennom konkrete og relevante oppdrag i operasjonssammenheng, for å styrke lokale kvinners sikkerhet og deltakelse i politiske prosesser.

F.o.m. 2012 vil det settes av økte midler til forskning innenfor veteranarbeid og militærsosiologi, herunder forskning på psykiske belastningsskader samt kulturelle forhold og mangfold. Arbeidet med levekårsundersøkelsen blant veteranene, som starter opp i 2011, fortsetter i 2012.

Verneplikten

Verneplikten er en grunnpilar for Forsvaret, og antallet vernepliktige til førstegangstjeneste videreføres i 2012 på om lag samme nivå som i 2011. Ny sesjonsordning, med todeling av klassifikasjonsprosessen og sesjonsplikt for både kvinner og menn, gjennomføres nå over hele landet. Den nye ordningen skal ha en vesentlig høyere kvalitet enn i dag og forutsetter økt bruk av ansatt personell og godt utstyrte sesjonslokaler nær transportknutepunkter. Forsvaret får derved en bedre fordeling av vernepliktsstyrken, og det forventes redusert frafall før og under førstegangstjenesten. Den vernepliktige får raskere tilbakemelding på fordelingen, og vil med større sannsynlighet få innfridd sitt ønske om tjenestested. Både Forsvaret, utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet er tjent med redusert frafall blant vernepliktige, og at flest mulig av de som er innkalt, gjennomfører en meningsfull og meritterende tjeneste. Dette har også en gunstig virkning for Forsvarets omdømme og dets folkelige forankring. Ny sesjonsordning har høy prioritet, og vil derfor i 2012, som i det foregående år, være det statushevende tiltaket som krever mest ressursinnsats.

Forsvaret utvikler et målbart kvalifiseringssystem for vernepliktige mannskaper. Systemet vil inneholde krav til utdanning, praksis og ferdigheter for de ulike stillinger og kategorier. Videre vil det fastslås hvilken type disponering soldaten er blitt kvalifisert for gjennom førstegangstjenesten. Med dette systemet vil den enkelte bli sikret en meningsfull og mer meritterende tjeneste, samtidig som vedkommende er godt rustet til å ta del i totalforsvaret. Videre får Forsvaret et bedre grunnlag for egenevaluering og å finne mer kostnadseffektive løsninger på sikt.

2 Tryggingspolitikk

2.1 Innleiing

Vi står i dag overfor ei kompleks verd der norsk tryggleik er nær knytt til utfordringar nasjonalt og internasjonalt. Forsvaret har ei sentral rolle i å vareta norske interesser i vårt eige område. Regjeringa vil derfor leggje vekt på nærområda i nord som det viktigaste strategiske satsingsområdet også i 2012.

Terrorhandlingane 22. juli 2011 er den mest dramatiske og alvorlege hendinga i Noreg i fredstid og ramma utan varsel. Tryggleiken vart utfordra på ein måte vi aldri har sett tidlegare. Samfunnet si evne til krisehandtering vart sett på ein svært hard prøve. Ikkje minst gjaldt dette sivil sektor, i første rekkje politi- og helsevesen. Forsvaret vart også stilt overfor utfordringar gjennom støtta til krisehandteringa. Alle sider av Forsvarets støtte i samband med terrorhandlingane vert gjennomgått med sikte på moglege forbetringar. Sjølv om forsvarssektoren i utgangspunktet er ansvarleg for den militære beredskapen, er det avgjerande at denne sektoren også kan stille opp og støtte dei sivile beredskapsetatane.

Under NATOs toppmøte hausten 2010 vart det gjort ei rekkje vedtak. Mange av desse vert no følgde opp med sikte på å kunne gjennomførast raskt. Den internasjonale økonomiske krisa vil få følgjer for alliert byrdefordeling og forsvarssamarbeid. Opprøra i Midtausten og Nord-Afrika vil også ha store og uvisse konsekvensar. I Afghanistan har NATO vedteke å gradvis overføre ansvaret for tryggleiken frå ISAF til afghanarane sjølve innan 2014. Dette er utfordringar som vil ha stor verknad for NATO og Noreg i tida framover.

Endringar i det geopolitiske bilete vil også prege utviklinga framover. USAs relative makt har svekka seg til fordel for Kina, særleg på det økonomiske området. Også land som India, Russland, Brasil og Sør-Afrika har fått auka tyngde. Ei meir multipolar verd kan leggje grunnlaget for meir samarbeid, samtidig som faren for rivalisering mellom stormakter kan auke.

2.2 Internasjonale utviklingstrekk

2.2.1 NATO

Det transatlantiske samarbeidet er avgjerande for Noreg. Det er viktig med eit sterkt og relevant NATO. Alliansen vil vere det tryggingspolitiske tyngdepunktet vårt. NATO er ein unik organisasjon med hovudansvar for å tryggje medlemslanda og det viktigaste forumet for tryggingspolitisk dialog mellom Nord-Amerika og Europa. Samtidig gjev den økonomiske krisa alliansen utfordringar med omsyn til byrdefordeling og evne til å løyse oppgåvene sine.

Alliansen reviderte det strategiske konseptet under toppmøtet i 2010. Toppmøtet vedtok auka fokus på NATOs nærområde. Det vart konkludert med at NATOs strategi for avskrekking og forsvar framleis vil byggje på både konvensjonelle og kjernefysiske kapasitetar. Samtidig er det lagt betydeleg vekt på nedrusting, ikkje-spreiing og rustingskontroll. Toppmøtet vedtok vidare å gjennomgå forholdet og samspelet mellom ulike delar av avskrekkingspolitikken. Ein endeleg rapport skal vere klar til neste toppmøte, våren 2012. Frå Noregs side legg vi vekt på at NATO må ha ei truverdig evne til avskrekking, samtidig som vi arbeider for å redusere rolla til kjernevåpna. Regjeringa vil derfor arbeide for ei ytterlegare konkretisering av tiltak, mellom anna gjensidig reduksjon av kortrekkjande kjernevåpen i både NATO og Russland.

Toppmøtet vedtok også ein ny kommandostruktur. På forsvarsministermøtet i juni 2011 vart geografisk plassering av dei militære hovudkvartera vedteke. Talet på tilsette skal ned og organisasjonen til Allied Command Operations (ACO) skal slankast vesentleg. Det vart ikkje gjort endringar i organisasjonen til Allied Command Transformation (ACT), som Joint Warfare Centre (JWC) i Stavanger er ein del av. Endringane i ACO inneber nedlegging av fleire militære hovudkvarter, medan andre får nye roller. For at alliansen framleis skal ha evne til å leie landoperasjonar av ein viss storleik vart det bestemt at eit nytt landhovudkvarter skal opprettast i Izmir, Tyrkia.

Kommandostrukturen er noko av det som gjer NATO unik. Det er denne kapasiteten som skal nyttas i forsvaret dersom nokon av medlemslanda eller NATO vert trua. Endringane vedtekne i Lisboa i 2010 og på forsvarsministermøtet i juni 2011, er i samsvar med behova for ein meir fleksibel og kostnadseffektiv kommandoorganisasjon. Frå norsk side er det også foreslått ei tettare kopling mellom Forsvarets operative hovudkvarter ved Bodø og NATOs kommandostruktur. Dette vil gje NATO auka situasjonsforståing om nordområda og leggje til rette for betre krisehandtering.

Samtidig må NATO framleis kunne leie internasjonale fredsoperasjonar. Medlemslanda har berre eitt sett med styrkar og desse må, saman med NATOs kommandostruktur, ha fleksibilitet til å løyse heile spekteret av oppgåver. Det er viktig å nytte dei samla ressursane på beste måte. Derfor er NATO også i ferd med å gjennomføre reformer av dei ulike byråa.

Alliansen sitt forhold til partnarane er styrkja gjennom etableringa av ein ny partnarskapspolitikk. Målet er å auke den politiske dialogen og det praktiske samarbeidet med statar som deler alliansen sine interesser og verdiar. Noreg støttar aktivt dette arbeidet, mellom anna med støtte til tryggleikssektorreform i tidlegare konfliktområde og nye demokrati. NATO har også laga eit sett med aktivitetar og program for å utvikle vidare partnarskapet med Afghanistan (NATO – Afghanistan Enduring Partnership). Noreg har særleg fokus på å styrkje alliansen sitt samarbeid med Russland.

2.2.2 FNs rolle i internasjonale operasjonar

FN-pakta gjev FNs tryggingsråd ansvar for å setje i verk kollektive tiltak for å fremje fred og vareta global tryggleik. Ei viktig rolle for FN er derfor å sikre folkerettsleg grunnlag for bruk av militærmakt i internasjonale operasjonar. For å gjennomføre Tryggingsrådets mandat kan FN anten gjennomføre operasjonane sjølv, eller dei kan be organisasjonar som NATO, EU, AU eller medlemsland om å gjennomføre dei. Andre organisasjonar eller samanslutningar av land er ofte betre egna til å gjennomføre dei skarpaste operasjonane enn FN sjølv. Døme på dette er NATOs operasjonar i Afghanistan og Libya.

Samtidig ligg fleire av FNs eigne operasjonar i grenselandet mellom fredsbevaring og fredsoppretting, der FN-styrkane har vore brukt til å løyse intern strid. Sør-Sudan og Elfenbeinskysten er døme på interne konfliktar som krev robuste og velkvalifiserte FN-styrkar for å stabilisere ein vanskeleg tryggingssituasjon.

Saman med 114 medlemsland leier FN 16 fredsbevarande operasjonar. Dei siste ti åra har talet på fredsoperasjonar auka betrakteleg. Dei fleste av dagens konfliktar er interne, prega av ein vanskelig tryggingssituasjon, mange krigførande parter og vald mot sivilbefolkninga. Vern av sivile er derfor ei viktig oppgåve for FNs fredsoperative verksemd. Det krev robuste og velkvalifiserte styrkar, samarbeid med nasjonale styresmakter og frivillige organisasjonar.

Det er viktig at FN lykkast som ein fredsbevarande organisasjon. Den breie multinasjonale deltakinga i operasjonane gjev FN styrke. Det er derfor uheldig at det først og fremst er land frå sør som deltek med styrkar i FN-leia operasjonar. Det er viktig at vestlege land deltek meir i felt, særleg med spesialiserte avdelingar, såkalla “nisjekapasitetar”, til dømes feltsjukehus og ingeniøravdelingar. Dette for å gje FN dei beste føresetnadane for å løyse dei komplekse oppgåvene som moderne fredsoperasjonar krev. Derfor støttar regjeringa FNs fredsoperative innsats. I dag har Noreg militære observatørar og stabsoffiserar i FN-operasjonar i Kongo, Sudan, Sør-Sudan, på Balkan, i Afghanistan og i Midtausten. Desse bidraga vil førast vidare i 2012.

2.2.3 Globalisering og nye maktforhold

Globaliseringa fører til auka samhandling, integrasjon og gjensidig avhengnad mellom statar og menneske. Den globale økonomiske krisa er berre eitt døme på kor tett samanvevd verda er. Land og regionar er meir opne, men globaliseringa gjer oss også meir sårbare. Tryggingspolitiske utfordringar langt unna kan raskt få konsekvensar for oss og nærområda våre.

Terrorisme er ein vedvarande trussel. Sjølv om terroraksjonen 22. juli hadde sitt opphav i Noreg, er terrorisme eit internasjonalt fenomen som ikkje kjenner geografiske grenser. Truslane mot norsk tryggleik er komplekse, kan komme frå ulike stader og utan varsel.

Faren for spreiing av masseøydeleggingsvåpen og ballistisk våpenteknologi er framleis urovekkjande, særleg knytt til land som Iran og Nord-Korea. Denne utviklinga er noko av bakgrunnen for satsinga på missilforsvar. Vi ser auka fokus på bruken av verdsrommet for militære føremål. Digitale nettverk og energisektoren er også meir utsett for truslar. Vidare kan konkurranse om strategiske ressursar og råvarer vere ei kjelde til konflikt og rivalisering mellom statar. Konsekvensane av klimaendringar kan også føre til intern uro og i verste fall konflikt, spesielt i dei delane av verda som er mest ustabile og dårlegast stilte.

Vi ser samtidig endringar i dei geopolitiske maktforholda som vert viktige for utviklinga framover. USA er framleis den einaste militære supermakta. Men det økonomiske tyngdepunktet flyttar seg gradvis austover. Kinas frammarsj som økonomisk stormakt har gått raskare enn venta. India har også vakse fram som regional stormakt. Russland har fått ny sjølvtillit og står på nytt fram med globale ambisjonar. EU er verda sin største indre marknad, sjølv om Europa for tida slit med store økonomiske utfordringar. Ei verdsordning med fleire stormakter kan auke faren for stormaktsrivalisering og truslar om bruk av militærmakt mot mindre statar.

2.2.4 Russland

Russland har dei siste åra lagt stadig større vekt på si rolle som stormakt, først og fremst regionalt, men også globalt. Særleg er forholdet til USA og NATO viktig. NATO-toppmøtet i Lisboa hausten 2010 var positivt for samarbeidet mellom NATO og Russland, der ein vart samde om å inngå eit strategisk partnarskap på område av felles interesse. Det gjenstår likevel utfordringar knytt til sentrale spørsmål som missilforsvar og konvensjonell nedrusting i Europa.

Det er framleis USA som er målestokken for russiske stormaktsambisjonar, og det bilaterale forholdet til USA står i ei særstilling. Den såkalla “reset-prosessen” frå 2009 har gitt forholdet eit positivt løft. Dette har vist seg gjennom mellom anna START-avtalen, FN-sanksjonar mot Iran, auka samarbeid om Afghanistan og at Russland ikkje la ned veto mot resolusjon 1973 (2011) om Libya i Tryggingsrådet.

Det vert gjennomført val på parlament i desember 2011 og presidentval i mars 2012. Uavhengig av kven som vert ny president, er det liten grunn til å tru at dei grunnleggjande maktforholda i landet vil endre seg. Dagens Russland er prega av maktkonsentrasjon rundt den utøvande makta, medan parlamentet, domstolane og media har avgrensa påverknad.

Russisk økonomi har dei siste åra vore prega av vekst. Dette har også komme det russiske forsvaret til gode. Omstruktureringa har gitt eit mindre, men meir mobilt og slagkraftig forsvar med god evne til å operere i eige territorium og i nærområda. Det er varsla auke i budsjetta og investering i nytt materiell i åra framover. Prioriterte område er kjernevåpen, kommando og kontroll, presisjonsvåpen og nye fartøy til marinen. Den statlege investeringsplanen for forsvaret fram til 2020 er på 20 billionar rublar. Her ligg det også planar om innkjøp av utanlandsk materiell. Mykje tyder på at det nye øvingsmønsteret med årlege strategiske øvingar vert vidareført.

Noreg har eit godt forhold til Russland. Samtidig er Russland ei regional stormakt med sterke strategiske interesser og kapasitetar i nord. Dette gjer Russland til ein viktig faktor i norsk forsvars- og tryggingspolitikk.

2.2.5 Midtausten og Nord-Afrika

Revolusjonsbølgja i Midtausten og Nord-Afrika har skapt ny dynamikk og uro i Europas nærområde. Gamle maktstrukturar er trua av folkelege opprør med krav om meir representative styresett og økonomisk framgang. I Egypt, Tunisia og Libya har regima falle, mens uroa held fram i land som Syria og Jemen. Prosessen er historisk, men utfallet er uvisst. I beste fall kan vi sjå byrjinga på overgangen frå diktatur til meir demokratiske styresett. Samtidig er overgangen utfordrande, både med omsyn til regional stabilitet og menneskerettar.

I Libya førte Gadaffi-regimets brutalitet mot eige folk til at det internasjonale samfunn greip inn militært. Dette for å handheve Tryggingsrådets resolusjon 1973 (2011) om våpenembargo, flyforbodssone og vern av sivile. Tryggingsrådets vedtak var historisk og legitimerer bruk av militær makt for å verne sivile i samsvar med prinsippet om Responsibility to Protect. Dei allierte operasjonane har verna sivilbefolkninga og gjort det mogleg for opprørarane å fjerne Gadaffi-regimet frå makta. Den vidare utviklinga er uviss og må verte løyst gjennom ein nasjonal politisk prosess. Det er viktig at overgangsrådet legg til rette for ein prosess basert på forsoning og tryggleik for folket.

2.2.6 Økonomisk krise og byrdefordeling

Fleire vestlege land har i 2011 vore råka av store økonomiske problem, som kan førast attende til finanskrisa i 2008. På europeisk side er det i første rekkje mindre land som Hellas, Portugal og Irland som har vore råka, men også større land er trua. USA har store utfordringar. Det er naudsynt å redusere det store budsjettunderskotet. Vi er i ein situasjon der det vert sett spørsmål ved mange statar sitt økonomiske fundament og ein vil stå framfor mange år med stram økonomi.

Desse problema vil ha følgjer for forsvarsbudsjetta til ei rekkje sentrale allierte som Storbritannia, Tyskland, Nederland og USA. Dette er nære militære partnarar for Noreg, som tradisjonelt har øvd her og vore del av planane for allierte forsterkningar til Noreg. USA står allereie for ¾ av NATO-landa sine samla forsvarsutgifter. Frå amerikansk side står ei slik byrdefordeling fram som stadig meir urimeleg i lys av USAs eigne økonomiske problem.

Noreg har hittil klart seg godt gjennom den økonomiske krisa. Men store kutt i forsvarsbudsjetta til nære allierte kan også få konsekvensar for oss. Dette kan setje alliert samarbeid på prøve. For Noreg er det derfor viktig å støtte opp om samhaldet i NATO. Også i Finland og Danmark er det varsla betydelege nedskjeringar. Økonomisk nedgang kan likevel vere eit incentiv for fleirnasjonalt forsvarssamarbeid. For mange allierte er slikt samarbeid naudsynt for å oppretthalde breie forsvarsstrukturar i framtida.

2.2.7 Operasjonar i utlandet

Forsvarets bidrag til operasjonen International Security Assistance Force (ISAF) i Afghanistan er Noregs viktigaste internasjonale bidrag også i 2012. Den NATO-leia operasjonen har eit robust FN-mandat. I 2011 starta den afghanske regjeringa, i samarbeid med NATO, prosessen med å overføre ansvaret for tryggleiken av dei første provinsane frå NATO til afghanske tryggingsstyrkar. Denne transisjonsprosessen markerer eit viktig vendepunkt i operasjonen. I denne fasen vil tryggleiken til dei norske styrkane ha særlig merksemd.

I Faryab har vi sett ei jamn styrking av den afghanske hæren og det afghanske politiet si evne til å handtere tryggingssituasjonen. Den norske innsatsen i Afghanistan er i aukande grad retta mot kompetanse- og kapasitetsbygging. Dette for å styrkje styresmaktene si evne til sjølv å ta ansvar for tryggleiken, noko som vil gjere det mogleg å endre og redusere det norske styrkebidraget. Vi har eit tett og godt samarbeid med våre allierte i Faryab. Det er ein prioritet å styrkje dette samarbeidet vidare.

Den stegvise endringa av det norske militære styrkebidraget inneber mellom anna aukande støtte til skole- og kompetansesystemet i den afghanske hæren. Dette er eit bidrag som er etterspurt av NATO grunna mangel på instruktørar. Vi vil også styrkje instruktørbidraga til ulike treningsinstitusjonar for den afghanske hæren, og vidareføre bidraga til ingeniørskolen og sambandsskolen. Det vert også planlagt å vidareføre det militære politimentorlaget i 2012 for å auke kapasiteten til det afghanske politiet.

Mot slutten av 2012 vert det planlagt bruk av eit norsk militært transportfly (C-130J). Transportflyet vil bidra til sikrare transport av personell og materiell. Gjennom ISAF vil Noreg samarbeide med andre nasjonar som har transportfly i operasjonsområdet, for å utnytte ressursane endå meir effektivt.

Det norske helikopterbidraget er planlagt vidareført i 2012, då dette er avgjerande for norske og allierte soldatar sin tryggleik i Faryab. Helikopterinnsatsen er ressurskrevjande, ikkje minst for personellet. Dette førte til ei svekking av helikopterberedskapen og kapasiteten for nasjonale oppgåver frå 2009. Stortinget vart informert om dette då.

Hovuddelen av den norske militære innsatsen vil etter planen verte avslutta i 2014. Regjeringa vil saman med våre allierte leggje ein ansvarlig plan for nedtrapping og avvikling, i samsvar med transisjonsprosessen.

Afghanistan vil likevel vere avhengig av internasjonal støtte også etter 2014. Regjeringa legg til grunn at Noreg framleis skal ha eit langsiktig engasjement i landet, saman med allierte og partnarar.

I samband med dei allierte operasjonane i Libya i 2011 deltok Noreg med luftstyrkar. Frå norsk side deltok vi først i den amerikanskleia operasjonen Odyssey Dawn, før NATO overtok kommandoen i operasjon Unified Protector. Det norske luftbidraget vart avslutta 1. august 2011, men bidraget med stabsoffiserar heldt fram. Det norske bidraget vart høgt verdsett og viste at vi har eit innsatsforsvar med relevante kapasitetar som kan reagere raskt.

Piratverksemda utanfor Aust-Afrika illustrerer den aukande trusselen mot internasjonal skipsfart og fri ferdsel på havet. Noreg som skipsfartsnasjon har strategiske interesser knytt til dette. Allereie i 2009–2010 støtta Noreg EUs anti-pirat operasjon (Atalanta) utanfor kysten av Somalia med ein fregatt. Hausten 2011 følgjer vi opp med å støtte NATOs anti-pirat operasjon (Ocean Shield) i same område med eit Orion overvakingsfly. Målet med operasjonen er å førebyggje piratverksemd og verne sivil skipstrafikk, samt tryggje humanitære forsyningar til Somalia, i samsvar med ei rekkje resolusjonar frå FNs Tryggingsråd. Ei varig løysing av problemet ligg likevel på land i form av ei politisk løysing av konflikten i Somalia.

2.2.8 Fleirnasjonalt samarbeid

Fleirnasjonalt samarbeid vert stadig viktigare. Svekka forsvarsbudsjett og til dels nye tryggingspolitiske utfordringar gjer dette til eit viktig verkemiddel, også for Noreg. Fleirnasjonalt forsvarssamarbeid kan ta mange ulike former, mellom anna kapasitetsutvikling, øving, logistikk og samarbeid i operasjonar. Noreg søkjer å bevare breidda i forsvarsstrukturen ved å samarbeide med nære allierte og nordiske land. Ein betydeleg del av Noregs deltaking i fleirnasjonalt samarbeid skjer innanfor NATO, knytte til tunge aktivitetar som strategisk lufttransport, sjøtransport, kampfly, luftovervaking mv.

Vi ser i dag fornya merksemd om samarbeid mellom dei nordeuropeiske NATO-landa. Frå norsk side vert dette samarbeidet formalisert og gjort meir forpliktande gjennom ulike avtaleverk. Dette omfattar nære allierte som Storbritannia, Tyskland, Nederland og Danmark. Ei slik nordeuropeisk gruppering i NATO vil kunne auke merksemda på regionen, bidra til å forenkle samarbeidet om felles militære kapasitetar og styrkje NATO generelt.

Dei nordiske landa er knytt til EU og NATO på ulike måtar, noko som gjer den nordiske dialogen til ein viktig innfallsport for Noreg opp mot EU. Det nordiske forsvarssamarbeidet skjer innanfor ramma av Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO), som omfattar Sverige, Finland, Danmark og Noreg. Samarbeidet dekkjer ei rekkje område, mellom anna felles materiellinnkjøp. Gjennom slike innkjøp er det mogleg å samarbeide om vedlikehald, utdanning, trening og øving.

2.2.9 EU

EU har dei siste ti åra arbeidd med å utvikle ein felles europeisk tryggings- og forsvarspolitikk (Common Security and Defence Policy – CSDP). Lisboa-traktaten frå 2009 styrkte samarbeidet ytterlegare. Det vart mellom anna etablert ei felles utanriksteneste (External European Action Service – EEAS) under leiing av høgrepresentanten for utanrikssaker og tryggingspolitikk.

EU har til rådvelde ein rekkje kapasitetar for krisehandtering, både militære og sivile. Sidan 2003 har EU sett i verk meir enn 20 sivile og militære krisehandteringsoperasjonar i Europa, Asia og Afrika. Noverande operasjonar inkluderar Althea i Bosnia-Hercegovina, anti-piratoperasjonen Atalanta utanfor kysten av Somalia og EU Training Mission – EUTM, som øver somaliske tryggingstyrkar i Uganda. I framtida kan vi vente auka merksemd mot Afrikas horn frå EU, då det er ønskje om ei meir heilskapleg tilnærming til regionen.

Det er framleis uvisst i kva grad EU kan verte ein leiande tryggingspolitisk aktør, trass auka merksemd om felles tryggings- og forsvarspolitikk. EU må demonstrere politisk vilje til å nytte militære ressursar og dei militære kapasitetane må styrkjast, dersom EU skal framstå som relevant militært. Dette er utfordrande i ei tid der den økonomiske krisa har ført til store reduksjonar i forsvarsbudsjetta. Dette vil auke verdien av fleirnasjonalt samarbeid, som igjen kan auke samordninga med NATO. Regjeringa ønskjer ei slik utvikling velkommen.

Noreg og EU har i stor grad same tryggingspolitiske interesser og ein tett dialog er derfor viktig for Noreg. Gjennom konsultasjonar og deltaking i EU-leia operasjonar får Noreg innsyn i og kan påverke det tryggings- og forsvarspolitiske området. Noreg er det tredjelandet som på mange område har det næraste samarbeidet med EU innanfor CSDP. Vi er med i EUs forsvarssamarbeid gjennom støtte til militære og sivile operasjonar, og deltek i EUs forsvarsbyrå (European Defence Agency – EDA). Sidan 2003 har Noreg tatt del i totalt ni sivile og militære operasjonar. Vi har for tida ingen militære bidrag i CSDP-operasjonar. Noreg har også to gonger stått på beredskap for EU som del av EUs Battle Group (EUBG), seinast våren 2011.

2.3 Totalforsvarskonseptet og Forsvarets støtte til det sivile samfunn

Angrepa 22. juli gjev fornya merksemd om totalforsvaret. Konseptet inneber at samfunnet sine samla ressursar, både sivile og militære, skal nyttast på best mogleg måte ved krisehandtering i fred og krig. Gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og resten av samfunnet er eit godt forankra prinsipp, både i handtering av tryggingspolitiske kriser og krig, og i situasjonar som vedkjem samfunnstryggleiken.

For at samarbeidsordningane innanfor totalforsvaret skal vere så effektive som mogleg, er det viktig at dei regelmessig vert reviderte for å reflektere organisasjonsendringar og endringar i tryggleiksutfordringane. I 2010 vart det lagt fram ein gjennomgang som viste at dei fleste sivil-militære samarbeidsordningane framleis er dekkjande for dei utfordringane vi står overfor. Det vart også peika på at det var naudsynt å oppdatere ordningane som særleg er knytte til beredskap for tryggingspolitiske kriser og krig. Regjeringa bestemte i juni 2011 å setje i gang eit arbeid for å oppdatere og revidere sentrale sivil-militære ordningar innanfor totalforsvaret. Arbeidet skal vere sluttført innan utgangen av 2013. Alle departement med beredskapsfunksjonar har ansvar for eigen sektor, og skal ta nødvendige initiativ til oppdateringar innanfor sitt ansvarsområde.

22. juli 2011 vart beredskapen sett på prøve. I det vidare arbeidet vil det vere viktig å trekkje så mykje lærdom som mogleg frå krisehandteringa denne dagen. Målet er å vidareutvikle totalforsvarskonseptet, slik at det i endå større grad er i stand til å møte utfordringar og truslar som samfunnet står overfor. Dette arbeidet skjer i tett samarbeid med andre departement, særleg Justis- og politidepartementet.

Hovudprinsippet er at militær støtte til sivil krisehandtering er aktuelt når dei sivile styresmaktene med primæransvar ikkje klarer å handtere situasjonen med eigne ressursar. Forsvaret kan i samsvar med bistandsinstruksen (jf. Kgl.res. 28. februar 2003 Instruks om Forsvarets bistand til politiet) yte bistand til ulike former for politioppgåver, også ved terrorangrep. Det er eit omfattande samarbeid mellom politiet og Forsvaret, som til dømes redningshelikoptra og Kystvakta. I prinsippet kan alle delar av Forsvaret brukast i samband med bistand til det sivile samfunn. Heimevernet er ofte ein aktuell støtteressurs. Samtidig er det viktig å understreke at Forsvarets avdelingar står på beredskap primært for å ivareta Forsvarets hovudoppgåve, som er å forsvare landet mot angrep frå ein ytre fiende. Denne beredskapen kjem til nytte for politiet og andre naudetatar når Forsvaret har kapasitet til å bidra. Forsvaret vil strekkje seg langt for å kunne bidra når det kjem førespurnader, og som følgje av 22. juli ser vi på moglege forbetringar innanfor dette området.

Politiet og Forsvaret har eit ansvar for å sikre viktige objekt. Justis- og politidepartementet og Forsvarsdepartementet har sett i gang arbeid for å gå gjennom regelverket. Dette arbeidet var igangsett før 22. juli 2011, men det vidare arbeidet vil trekkje på erfaringene frå krisehandteringa under terrorhandlingane.

2.4 Utviklinga i nordområda

Regjeringa vil i 2012 vidareføre prioriteringa av nordområda som det viktigaste strategiske satsingsområdet. Vi står overfor nye utfordringar knytt i første rekkje til klimaendringar og auka kommersiell aktivitet. Vi ser det som lite sannsynleg at auka kommersiell aktivitet vil føre til nye tryggingspolitiske motsetnader i nord. Truleg vil det i stor grad vere utviklinga i det overordna forholdet mellom aust og vest som påverkar dei mellomstatlege forholda i regionen.

Grunnleggjande for stabilitet i nordområda er at folkeretten vert respektert av alle statar. Noreg og Russland underteikna 15. september 2010 delelinjeavtalen. Avtalen tok til å gjelde 7. juli 2011. Den markerer slutten på ein lang prosess sidan 1970. Avtalen inneber at eit viktig spørsmål er løyst. Avtalen klargjer grenseforholda i Barentshavet og Polhavet, og medfører at eit tidlegare omstridt havområde på omkring 175 000 kvadratkilometer er delt i to tilnærma like delar. Delelinjeavtalen sørgjer for rettsleg avklaring i området og legg grunnlaget for eit framtidig samarbeid om ressursutnytting i regionen.

Eit godt samarbeid med Russland er grunnleggjande for å handtere felles utfordringar i nord. Noreg og Russland har på militær side utarbeidd årlege tiltaksplanar. For 2011 inneheld planen til saman 23 aktivitetar som skal gjennomførast anten i Russland eller i Noreg. Fellesøvinga Pomor i 2010 tok det militære samarbeidet vidare med meir kompliserte maritime samøvingar. Denne prosessen vart vidareført gjennom ei ny slik øving i 2011. Tiltaksplanen inneheld også fleire møte mellom norske og russiske avdelingar, og mellom militære leiarar på høgt nivå. Det er eit uttalt mål å styrkje kontakten og samarbeidet med forsvarsleiinga i Moskva og med den nye fellesoperative kommandoen i St. Petersburg.

Russisk tryggingspolitikk er prega av at landet er ei regional stormakt, og dette kjem til uttrykk også i nord. Dei betydelege russiske militære kapasitetane der reflekterer den militærstrategiske betydinga til området, men representerer ingen direkte militær trussel mot Noreg. Samtidig er konsentrasjonen av militære styrkar nær grensa vår noko vi må ta med i forsvarsplanlegginga.

Regjeringa ser gjerne at allierte styrkar med jamne mellomrom øver og er til stades på norsk territorium og i nærområda. Dette er også eit viktig element i nordområdesatsinga. Regelmessig alliert aktivitet i nord er eit bidrag til regional stabilitet og ikkje eit signal om tilspissa tryggingspolitiske forhold i området. Øvinga Cold Response vil igjen verte gjennomført i 2012. Det er venta deltaking frå ei rekkje allierte land og partnarland.

Den venta auka verksemda på kommersiell side i nord understrekar behovet for statleg nærver i åra framover. Regjeringa har vedteke å byggje to større grensestasjonar langs den norsk-russiske grensa. Behovet for støtte frå Forsvaret til det sivile samfunnet, til dømes knytt til søk og redning, kan auke. Forsvaret vidarefører også si rolle i nordområdesatsinga, mellom anna gjennom overvaking, hevding av suverenitet, utøving av myndigheit, og handtering av episodar og krisar. Innføringa av dei nye fregattane og Skjold-klasse farty held fram. Det same gjeld for NH-90-helikoptra. Eit nytt øvingsmønster som inneber meir effektiv utnytting av maritime kapasitetar langs norskekysten styrkjer det norske militære nærværet til sjøs.

2.5 Avslutting

I sum viser dei tryggingspolitiske utfordringane ei samansett verd som er i stadig endring. Utfordringane har dels sitt opphav langt unna, men som terrorangrepa 22. juli viste, kan truslane også komme innanfrå. Utfordringane ute betyr at mykje av svaret for Noreg ligg i å underbyggje NATOs truverde og relevans. Dette gjer vi gjennom aktivt å følgje opp vedtaka frå NATOs toppmøte og gjennom å delta i NATO-leia operasjonar. Regjeringa legg stor vekt på at slike operasjonar skal ha FN-mandat. Samtidig står vi overfor oppgåver her heime som i hovudsak må løysast nasjonalt, knytt både til samfunnstryggleik og til vedvarande oppgåver i nordområda.

Vårt innsatsforsvar er til bruk både heime og ute. Dette har konsekvensar for forsvarsplanlegginga. Det krev at vi også i det siste året av den noverande langtidsplanen (2009–2012) lykkast med å halde ein god balanse mellom oppgåver, struktur og ressursar.

3 Rapport for verksemda 2010

3.1 Forsvarsdepartementet

2010 var andre året i inneverande langtidsplan for forsvarssektoren ”Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier” for perioden 2009–2012. Langtidsplanen legg grunnlaget for ein balanse mellom oppgåver, struktur og ressursar i Forsvaret gjennom eit økonomisk løft og intern kostnadseffektivisering og ressursfrigjering. Forsvarsdepartementet gjekk samtidig vidare med den omfattande og nødvendige omlegginga av Forsvaret i tråd med den tidlegare langtidsplanen for 2005–2008 og med dei justeringar som vart gjort i Soria Moria-erklæringa.

Hovudprioriteringane for 2010 var å styrkje nærværet i nord, vidareføre den militære deltakinga i operasjonar i utlandet på eit høgt nivå, leggje til rette for auka bidrag til FN-leia operasjonar, ei vidare utvikling av Hæren og styrking av felleskapasitetar, styrking av personellpolitikken og veteranane sine rettar, styrkje økonomistyringa og forvaltinga samt gjennomføre vedtekne basetiltak. Departementet følgde også i 2010 opp forsvarssektoren gjennom eit overordna målbilete som definerer mål og resultatkrav.

Personellområdet

Forsvarsdepartementet arbeidde i 2010 med regjeringa sin handlingsplan ”I tjeneste for Norge”, som følgjer opp og konkretiserer satsingsområda frå St.meld. nr. 34 (2008–2009) ”Fra vernepliktig til veteran ’Om ivaretakelse av personell før, under og etter deltakelse i utenlandsoperasjoner”’. Rettane og vilkåra til veteranar vart betra ytterlegare i 2010. Frå og med 1. januar 2010 vart to erstatningsordningar sett i verk for forsvarspersonell som gjer teneste i operasjonar i utlandet. Det vart innført eit objektivt ansvar framover i tid for ein kvar skade og sjukdom som følgjer av teneste i ein operasjon i utlandet. I tillegg vart det sett i verk ei særskild kompensasjonsordning for forsvarspersonell som, etter operasjonar i utlandet i perioden 1978 og fram til 1. januar 2010, har fått psykiske belastningsskadar. I 2010 vart omkring 60 saker sluttført etter den særskilde kompensasjonsordninga, med ei samla utbetaling på 94 mill. kroner.

Regjeringa sette i 2010 i gang eit bredt spekter av tiltak for å verdsette veteranane betre. Dette var til dømes å vere representert ved medaljeseremoniar og å vidareføre arbeidet med å etablere eit heilskapleg system for dekorasjonar for operasjonar i utlandet.

I 2009 sette Forsvarsdepartementet i gang eit omfattande arbeid med å samle befalsordninga i eitt dokument. Arbeidet vert gjort i tett samarbeid med befalsorganisasjonane og er planlagt ferdigstilt i 2011.

NATO og oppfølgjing av toppmøte

Eit revidert strategisk konsept for NATO vart vedteke på toppmøtet i Lisboa i 2010. Konseptet har auka fokus på alliansen sine kjerneoppgåver, evne til kollektivt forsvar, samt ein låg terskel for konsultasjonar i medhald av artikkel 4 i Atlanterhavspakta. Det strategiske konseptet inneber også auka merksemd om NATOs evne til ta vare på medlemslanda sin tryggleik, i tillegg til at alliansen vert meir synleg på eige territorium og i nærområda.

Toppmøtet tok også ei prinsippavgjerd om at NATO skal utvikle eit missilforsvar for Europa. Dette er eit av fleire tiltak for å møte den aukande trusselen frå spreiing av ballistiske missilar og masseøydeleggingsvåpen. Regjeringa legg vekt på at det nye missilforsvarssystemet i Europa aukar tryggleiken for alle medlemslanda og samtidig styrkar samarbeidet med Russland. Ei viss missilforsvarsevne vil vere på plass allereie hausten 2011, med sikte på setje i verk systemet fram mot 2020. Toppmøtet vedtok også å styrkje forsvaret mot truslar i det digitale rom (Cyber Defence).

Samarbeid med Russland

NATO-Russlandrådet (NRC) gjennomførte sitt tredje toppmøte i Lisboa i 2010. Det vart mellom anna semje om å utarbeide ei felles trusselvurdering, diskutere eit framtidig rammeverk for samarbeid om missilforsvar og ein avtale om transitt av materiell til Afghanistan over russisk territorium. Begge partar omtalte møtet som eit vendepunkt i forholdet. Samtidig står partane overfor store utfordringar når det gjeld å finne felles løysingar på missilforsvar og konvensjonell rustingskontroll i Europa.

Dei to siste åra har Russland gjennomført fleire større militære øvingar. Sommaren 2010 gjennomførte dei den strategiske øvinga Vostok 2010 i Stillehavet, Sibir og Det fjerne Austen militærdistrikt. Den russiske øvingsaktiviteten har auka behovet for alliert øvingsverksemd i mellom anna Baltikum. Samtidig er det avgjerande at denne utviklinga ikkje fører til auka spenning mellom NATO og Russland.

Nordisk samarbeid

Noreg hadde formannskapet i det nordiske forsvarssamarbeidet (NORDEFCO) i 2010. Det norske formannskapet kan vise til ei rekkje konkrete resultat, og i 2010 har det vore arbeidd med å styrkje samarbeidet i operasjonar. Både Noreg, Finland og Sverige opererer i Nord-Afghanistan. Det vert samarbeidd tett mellom landa om til dømes logistikk. Noreg, Finland og Sverige samarbeider også tett innanfor ramma av EU. Saman med Estland og Irland vart det sett opp ein innsatsstyrke som stod på beredskap første halvår 2011.

Dei nordiske landa støttar Den afrikanske union sitt arbeidet med ein eigen innsatsstyrke som skal kunne handtere kriser på det afrikanske kontinentet. Saman med dei baltiske landa er det også eit samarbeid om tryggleikssektorreform på Vest-Balkan, Ukraina og Georgia.

Det har vore sentralt i det nordiske samarbeidet å etablere og utvikle langsiktig samarbeid innanfor prioriterte materiell- og kapasitetsområde, medrekna langtrekkjande presisjonsvåpen, luftovervaking, bakke-til-luft forsvar og framtidige landkapasitetar. Vidare har Noreg som målsetjing å utvikle langsiktige logistikkløysingar for bruk i operasjonar og nytte dei samla nordiske ressursane betre. Det er også eit mål å styrkje kompetanse og konkurranseevne til nordisk forsvarsindustri gjennom det nordiske samarbeidet.

Styrkja økonomistyring og forvalting

Forsvarsdepartementet ga også i 2010 høg prioritet til arbeidet med å styrkje økonomistyringa og forvaltinga i forsvarssektoren. Internrevisjonen i departementet vart forsterka. Vidare vart nye rutinar for kontroll og oppfølging etablert med utgangspunkt i eit nytt toppleiarforum. Departementsråden leiar forumet, med deltaking frå etatssjefane i Forsvaret og Forsvarsbygg. Forsvaret vidareførte i 2010 arbeidet med å styrkje den interne kontrollen i etaten og leiaransvaret for god økonomistyring. I Forsvarsbygg vart det innført ein ny forvaltingsmodell. Styret vart nedlagd for å gje klårare styringslinjer og styrkja oppfølging på forvaltingsområdet.

Sivilt-militært samarbeid

Samarbeidsordningane innanfor totalforsvaret skal vere så effektive som mogleg. Det er viktig at dei regelmessig vert gått gjennom og reviderte for å reflektere organisasjonsendringar og endringar i tryggleiksutfordringane. I Innst. S. nr. 234 (2003–2004) til St.prp. nr 42 (2003–3004) ”Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005–2008” og Innst. S. nr. 49 (2004–2005) til St.meld. nr. 39 (2003–2004) ”Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid” slutta Stortinget seg til ei utviding og modernisering av totalforsvarskonseptet. Stortinget understreka også i Innst. S. nr. 49 (2004–2005) at dei totale ressursane som er tilgjengelege for å handtere krig også skal nyttast ved vanskelege, kriseliknande hendingar i fred. Stoltenberg II-regjeringa har følgt opp dette, mellom anna ved revisjon av ”Beredskapssystemet for forsvarssektoren” i 2007 og 2009, og i St.prp. nr. 48 (2007–2008) ”Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier”. Stortinget slutta seg gjennom behandlinga av St.prp. nr. 48 (2007–2008) til ein brei gjennomgang og oppdatering av dei sivilt-militære ordningane. Det vart i 2008 sett ned ei prosjektgruppe under leiing av dei to mest sentrale beredskapsdepartementa, Justis- og politidepartementet og Forsvarsdepartementet, som skulle gå gjennom lover, forskrifter, instruksar, avtalar og ulike samarbeidsordningar av relevans for sivil-militært samarbeid for kriser og krig. Prosjektgruppa la fram rapporten hausten 2010.

Gjennomgangen viste at dei fleste sivil-militære samarbeidsordningane også er relevante i dag. Samtidig foreslår prosjektgruppa å revidere eller fjerne ordningar som ikkje lenger er relevante. Det er også identifisert ein del feil i formalia, mellom anna som følgje av dei mange organisasjonsendringane som er gjennomførte både i sivil og militær sektor. Mange av desse ordningane er allereie under revisjon.

3.2 Økonomiske rammer

Stortinget vedtok ei utgiftsramme for forsvarsbudsjettet for 2010 på 34 930,9 mill. kroner. Endringar gjennom året gjorde at budsjettet vart auka til 36 125 mill. kroner, dvs. ein auke på om lag 1 194,1 mill. kroner.

I denne auken låg mellom anna tilleggsløyvingar til norske styrkebidrag til Afghanistan på 188 mill. kroner og 100 mill. kroner til den særskilte kompensasjonsordninga for psykiske belastingsskadar som følgje av deltaking i utanlandsoperasjonar. Vidare vart det også løyvd 151,3 mill. kroner knytt til tilbakeføring av midlar til Forsvarsbyggs reguleringsfond som ved feilpostering vart tilført statskassa i 2007. I tillegg til dette kom løns- og soldatkompensasjonar på 343,6 mill. kroner og auka inntekter på 430,7 mill. kroner. Vidare vart det gjort ein teknisk reduksjon av forsvarsramma med 19,5 mill. kroner.

Endringar i løyvinga er vist i detalj i tabell 3.1 Endringar i løyvinga 2010.

Ut over dei nemnde endringane i løyvingar hadde forsvarssektoren til disposisjon overførte midlar frå 2009 på til saman 997 mill. kroner. Av dette utgjorde 346 mill. kroner overføringar på driftspostane, og 651 mill. kroner overføringar på investeringspostane.

3.3 Forsvarets måloppnåing

3.3.1 Leveransar

Forsvarssjefen har i 2011 for første gong offentleg framlagt ein omfattande rapport for verksemda i året 2010. Denne inneheld meir detaljerte vurderingar av oppnådde resultat til Forsvaret.

I 2010 vart den operative evna vidareført på om lag same nivået som året før. Den operative evna vil i framtida auke i takt med at nye kapasitetar som Fridtjof Nansen- og Skjold-klasse farty, transportfly og NH-90 helikopter vert meir operative.

I 2010 vart dei fastsette måla for Forsvaret i stor grad oppnådde, men med noko forseinking i strukturutviklinga av Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Årsaka til dette var i hovudsak forseinka leveranse av Skjold-klasse farty og NH-90. Etableringa av den operative strukturen som fastlagt for planperioden 2009–2012 var innanfor rekkjevidde ved utgangen av 2010, men utviklinga av Brigade Nord vart påverka av den ressurskrevjande innsatsen i Afghanistan over fleire år. Den prioriterte helikopterinnsatsen i Afghanistan er også ressurskrevjande og har ført til svekka helikopterkapasitet for nasjonale oppgåver. Stortinget vart informert om dette i 2009.

Operativ verksemd og beredskap nasjonalt

Operasjonar og dagleg verksemd

Operasjonar og dagleg verksemd nasjonalt omfattar fredsoperativ verksemd knytt til Forsvarets oppgåver, til dømes overvaking, suverenitetshevding og nasjonal episode- og krisehandtering. Evna til å gjennomføre dei gitte oppgåvene er samla sett vurdert som god i 2010.

Forsvaret har i heile perioden levert styrkar med høg kvalitet, som har løyst dei nasjonale oppgåvene på ein god måte, samt gjennomført internasjonal krisehandtering og operasjonar i utlandet. Vårt engasjement i Afghanistan gjer at operasjonstempoet samla sett har vore svært høgt, med slitasje på materiell og på enkelte kategoriar personell som ein konsekvens.

Overvaking av norsk jurisdiksjonsområde vart utført med eit breitt spekter av kapasitetar og med prioritet til nordområda. Forsvaret samarbeider også med andre statlege etatar, noko som gjer betre situasjonsoversikt og meir kosteffektiv bruk av ressursane. Evna til å sikre eit godt grunnlag for nasjonale avgjerder er god, og vil verte forbetra dei kommande åra ved innføringa av nye farty og helikopter.

Den daglege hevdinga av suverenitet og utøvinga av myndigheit er teken hand om på ein god måte. Hæren løyser dette i utgangspunktet gjennom grensevakta, som ved behov kan forsterkast med spesialstyrkar, andre hæravdelingar og Heimevernets innsatsstyrkar. Kystvakta og Kysteskadren har maktmiddel som er tilstrekkelege for dagleg å kunne handtere desse oppgåvene i sjøterritoriet. Luftforsvaret har kampfly på høg beredskap for å halde kontroll i det norske luftterritoriet.

Evna til nasjonal handtering av episodar og kriser vert vurdert som tilfredsstillande, men operasjonen i Afghanistan gjer det utfordrande å få samtrena avdelingane i Hæren til eit ønskeleg nivå (systemtrening). HM Kongens Garde og Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) har løyst sine oppdrag på ein god måte.

Forsvaret har også ytt viktige bidrag til samfunnstryggleik og sentrale samfunnsoppgåver gjennom Kystvakta, Heimevernet, søkje- og redningstenesta, eksplosivryddetenesta og annan form for støtte til politiet og andre deler av det sivile samfunnet. Dette vert gjennomført med kapasitetar og kompetanse som er etablert for å løyse dei andre oppgåvene til Forsvaret.

Hærens samla aktivitet var i 2010 noko høgare enn planlagt.

Oppbygginga av Heimevernets organisasjon og struktur heldt fram i 2010, og evna til å løyse oppgåvene vert vurdert som tilfredsstillande. Heimevernets aktivitet vart som planlagt auka i 2010.

Sjøforsvaret tok i bruk nye farty, og dette har medført ein forbigåande lågare seglingsaktivitet enn i eit normalår. Sjøforsvarets evne til å løyse oppgåvene vil gradvis betre seg når nye Fridtjof Nansen- og Skjold-klasse farty, kystvaktfarty og NH-90 helikopter vert meir operative. Synleg militært nærvær i nordområda har vore prioritert.

Luftforsvaret gjennomførte i 2010 noko fleire flytimar enn i 2009. Luftforsvaret løyste sin del av Forsvarets oppgåver ved F-16 kampfly på beredskap, kontinuerleg luftromskontroll, operasjonar med dei maritime patruljeflya og gjennom transportoppdrag. Luftforsvaret hadde redusert evne til å støtte kystvaktfartya med Lynx-helikopter. Innføring av dei nye NH-90 helikoptra vil endre dette.

Øving og alliert trening

Øvingsverksemda i 2010 tok utgangspunkt i operativ status for styrkane våre og dei oppdraga som skulle løysast, og innebar ei vidareføring av aktivitetsnivået frå 2009. Styrkar som stod på høg beredskap for å løyse oppdukkande episodar og kriser, samt styrkebidrag til operasjonar i utlandet, fekk høgste prioritet. Samtidig var det naudsynt å ivareta trening og øving av den nye kommandostrukturen si evne til å planleggje og å leie operasjonar. Den nasjonale evna til krisehandtering og suverenitetshevding, samt samarbeid med sivile instansar og styresmakter vart også øvd.

Den fellesoperative vinterøvinga Cold Response 2010 i Nord-Noreg vart gjennomført med brei fleirnasjonal deltaking, mellom anna marineinfanteri frå både Storbritannia og USA. NATO deltok i planlegginga. Øvinga støtta opp om initiativa som regjeringa har fremja i NATO gjennom nærområdeinitiativet. For første gong vart svensk territorium nytta som del av det samla øvingsområdet for Cold Response. Dette er i tråd med regjeringa si oppfølging av eit nærare nordisk samarbeid på det tryggings- og forsvarspolitiske området, som mellom anna omfattar samarbeid om øving.

Øvingssamarbeid innanfor ramma av NATO vart vektlagt i 2010, og øvingsaktivitet med etablerte samarbeidspartnarar som USA, Storbritannia, Tyskland, Danmark og Nederland vart prioritert.

Samarbeid med Russland vart gjennomført med utgangspunkt i tiltaksplanen mellom Russland og Noreg, slik som øvinga Pomor, der norske og russiske marine- og luftstyrkar samverka om maritim tryggleik og vern av næringsinteresser i den vestlege arktiske regionen.

Deltaking av utanlandske styrkar på øving og trening i Noreg, slik som Cold Response 2010, gjev godt utbytte for norske hovudkvarter og avdelingar med omsyn til planlegging og leiing av operasjonar, samt samtrening av avdelingar. Samtidig er dette viktige bidrag til NATOs samla militære kapasitet, og det gjev utanlandske avdelingar kompetanse på dei spesielle forholda i nordområda. Med ein marginal reduksjon i besøk av utanlandske avdelingar i høve til 2009, er det framleis stor interesse for å øve i Noreg. Det har vore ein viss auke i talet på liggjedøgn for utanlandske marinefarty i norske hamner i høve til 2009.

Totalforsvar, beredskap, sivilt-militært samarbeid og Forsvarets bidrag til samfunnstryggleik

Også i 2010 deltok forsvarssektoren aktivt med å styrkje samfunnstryggleiken, både gjennom rutineoppgåver som redningsteneste og kystvakt, og gjennom støtte til mellom anna eksplosivrydding og oppsamling av oljesøl etter førespurnad frå politi og miljøstyresmakter. Kystvakta har eit godt samarbeid med andre offentlege etatar med ansvar langs kysten og i norske havområde. Det vert jamleg halde kontaktmøte på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Gjennom heile 2010 deltok seglande maritime avdelingar i redningsberedskapen i Noreg. Tilbakemeldingane frå Hovudredningssentralen viser at Forsvarets innsats vart vurdert som svært verdifull.

Forsvarssektoren har delteke i fleire sivil-militære samordningsfora, som mellom anna Sentralt totalforsvarsforum og fylkesberedskapsråda.

Vern mot kjemiske-, biologiske-, radiologiske- og atomvåpen (CBRN)

Det kontinuerlege arbeidet med å vidareutvikle kapasitetane til Forsvaret for effektivt å kunne verne personell og materiell mot verknader av kjemiske, biologiske og radiologiske midlar, samt atomvåpen (CBRN-vern) heldt fram i 2010. Det er på fleire område innanfor CBRN-vernet behov for betringar. Det vart i 2010 særskilt arbeidd med kompetansetiltak, vidareutvikling av det sivil-militære samarbeidet og betring av rutinar og regelverk. Det vart også arbeidd med fleire prosjekt for å skaffe nytt CBRN-vern materiell. Dette gjeld materiell i form av søkje- og påvisningsvogner, vernedrakter, reinsemateriell og materiell til bruk for deteksjon, varsling og rapportering.

Operasjonar i utlandet

I 2010 deltok Forsvaret i tre større operasjonar, samt med stabsoffiserar og observatørar i ei rekkje mindre misjonar. Forsvarets deltaking i Afghanistan er framleis den desidert største operasjonen for Noreg i utlandet. Dei norske styrkane har utført oppdraga på ein god måte.

Den norske militære innsatsen i Afghanistan vart i hovudsak vidareført frå 2009. Forsyningselementet og kontingentleiinga vår i Mazar-e-Sharif gjekk gjennom ei omorganisering, der om lag ti stillingar vart flytta til det norske Provincial Reconstruction Team (PRT) i Meymaneh. Noregs deltaking i ISAFs regionkommando nord i Mazar-e-Sharif var stabil i 2010. Konseptet for Operational Mentoring and Liaison Team (OMLT) vart noko endra, og mentorbidraget vårt til den afghanske hæren (ANA) vart flytta frå Mazar-e-Sharif i Balkh provins til Meymaneh i Faryab provins. Dette medfører at dei norske mentorane er basert i Meymaneh, men har same operasjonsområde som ANAs 1. brigade, dvs. dei tre vestlegaste provinsane i regionkommando nord. Noreg har også stilt med instruktørar til militære utdanningsinstitusjonar i Nord-Afghanistan.

Noreg stilte fram til mai 2010 eit feltsjukehus med 145 personar og eit brønnborelag med 19 personar til FNs fredsbevarande operasjon i Tsjad og Den sentralafrikanske republikk (MINURCAT). Siktemålet med operasjonen var å støtte dei lokale styresmaktene med å tryggje sivilbefolkninga i eit område langs grensa mot Darfur, som i lang tid har vore sterkt prega av konflikt. FN overtok tryggingsansvaret etter EU 15. mars 2009. Ein føresetnad for at fleire EU-land skulle halde fram sitt engasjement i operasjonen, var at FN kunne sikre ein forsvarleg medisinsk beredskap. Det norske feltsjukehuset gjorde det derfor mogleg for desse landa å delta vidare.

Feltsjukehuset var plassert i provinshovudstaden Abéché og hadde som oppgåve å yte medisinsk hjelp til alt FN-personell i operasjonen. Sjukehuset etablerte i tillegg eit nært samarbeid med det lokale sivile sjukehuset til støtte for befolkninga i regionen. Feltsjukehuset behandla også skada personell frå dei humanitære organisasjonane. Totalt vart 5 743 personar behandla. Noreg deltok vidare med stabspersonell i operasjonen ut året.

21 serbiske legar og sjukepleiarar arbeidde saman med det norske personellet, eit resultat av eit årelangt militærmedisinsk samarbeid med Serbia. Dette gjorde det mogleg for Serbia å overta det medisinske ansvaret etter at Noreg avslutta oppdraget.

Brønnborelaget hadde som oppgåve å kartleggje vassressursar i området, samt å etablere trygg tilførsel av reint vatn til FN-leirane. Hydrologane fann store uoppdaga reservar av vatn og 16 brønnar vart etablerte for FN. Vatnet kan tryggje forsyninga til befolkninga i lang tid framover. Samtidig kan også vatn vere ein kime til konflikt. FN har derfor fått detaljerte kart over funna og organisasjonen vil vurdere korleis dette best mogleg skal komme befolkninga til gode. FNs generalsekretær har særskilt trekt fram denne kapasiteten som viktig i rapporten sin til Tryggingsrådet.

Fregatten KNM Fridtjof Nansen avslutta i januar 2010 eit seks månader langt oppdrag i operasjonen Atalanta utanfor Somalia under EU-kommando. Målet med operasjonen er å førebyggje piratverksemd, samt verne sivil skipstrafikk og humanitære forsyningar til Somalia i samsvar med ei rekkje resolusjonar frå FNs Tryggingsråd.

Forsvaret deltok også med stabspersonell og observatørar i ei rekkje misjonar. Noreg stilte i 2010 både styrkesjefen i United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO) i Midtausten og i Multinational Force and Observers (MFO) i Sinai. Noreg bemanna også stillinga som koordinator for tryggleikssektorreform i FNs stabiliseringsoperasjon i Kongo (MONUSCO). I tillegg deltok Noreg med militært personell i Kosovo Force (KFOR), United Nations Mission in Kosovo (UNMIK), United Nations Assistance Mission in Afghanistan (UNAMA), United Nations Mission in Sudan (UNMIS), United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO), Multinational Force and Observers (MFO), NATO Headquarters in Bosnia (NATO HQ Bosnia), EU Operations Headquarters in Northwood (EU OHQ) i England og i Combined Task Force 465 (CTF 465) i England.

NATOs ståande reaksjonsstyrkar

I perioden 31. juli–31. desember 2010 deltok Noreg med eit minefarty i NATOs ståande mineryddargruppe nr. 1 (SNMCMG1). Fartyet opererte i det nordatlantiske området. Fartyet var samtidig del av NATO Response Force (NRF).

Noreg hadde eit sivilt farty på beredskapskontrakt for strategisk sjøtransport (Ro-Ro skip) heile året. Vidare deltok Hæren i første halvår med 16 stabsoffiserar til den danske leiinga i landkomponenten til NRF.

Strategisk sjø- og lufttransport

Noreg deltok i 2010 i vidareutviklinga av dei fleirnasjonale kapasitetane innanfor strategisk sjø- og lufttransport, og utnytta desse kapasitetane gjennom:

• Movement Coordination Centre Europe (MCCE), med 25 medlemsland, plassert i Eindhoven i Nederland. Dette samarbeidet gjer at nasjonane sine kapasitetar kan utnyttast betre og meir kostnadseffektivt gjennom tettare koordinering,

• Multinational Implementation Arrangement (MIA), med tolv medlemsland, som i 2010 omfatta elleve transportskip (Ro-Ro). Avtalen sikrar medlemslanda tilgang på strategisk sjøtransport,

• Strategic Airlift Interim Solution (SALIS). Vedlikehalds- og logistikkbyrået til NATO (NAMSA) har på vegne av 17 deltakarland forhandla fram ein kontrakt for å sikre tilgang til såkalla outsized cargo lufttransportkapasitet i perioden 2006–2012. Deltakarlanda får tilgang til strategisk lufttransport gjennom to fly av typen Antonov 124-100, samt ytterlegare fire fly som kan verte aktiverte ved behov,

• Noreg gjekk i 2008 med i det multilaterale samarbeidet Strategic Airlift Capability (SAC) i NATO for å skaffe alliansen og medlemslanda strategisk lufttransportkapasitet ved kjøp av tre strategiske transportfly av typen C-17. Noregs kvote er 400 flytimar årleg og flya opererer frå flybasen Papa i Ungarn. Avdelinga vart fullt operativ hausten 2010.

Forsvars- og tryggleikssektorreform

Forsvars- og tryggleikssektorreform (FSSR) var også i 2010 ein viktig del av Forsvarets og Forsvarsdepartementets internasjonale verksemd, som eit tillegg til norsk engasjement i operasjonar i utlandet. Innsatsen var retta mot NATO-partnarland på Vest-Balkan, samt Ukraina og Georgia. Målsetjinga for FSSR-støtta er å styrkje demokratisk styresett og sivil kontroll med dei væpna styrkane, å betre evna til militært samvirke, samt å handtere arven frå tidlegare konfliktar i desse landa. Eit overordna mål er å leggje til rette for nærare euroatlantisk integrasjon, gjennom mellom anna reform av militær utdanning, omskolering av overtallig personell, regionalt samarbeid, kapasitetsbygging og administrasjonsreform. Samarbeidet har ført til at serbisk og makedonsk sanitetspersonell har delteke i norske styrkebidrag i både Tsjad og Afghanistan i 2010. Noreg donerer eit rolle II feltsjukehus til Makedonia i perioden 2010–2012.

3.3.2 Økonomi

Det overordna strategiske målet med inneverande langtidsperiode er å oppnå ein meir vedvarande balanse mellom struktur og aktivitetar på den eine sida, og økonomiske rammer på den andre. Dette skal gjerast mellom anna ved å frigjere ressursar internt i forsvarssektoren, gjennom sterk prioritering på investeringssida og omfordeling, samt effektivisering av den interne drifta. På denne måten skal optimal ressursutnytting både i det årlege og det fleirårlege perspektivet sikrast.

Status i rekneskapen for 2010 er tilfredsstillande. Økonomistyringa i Forsvaret har i stor grad vore god. Forsvaret har vore ansvarleg og nøktern i økonomistyringa i ei krevjande omstilling av støtte- og verkstadsverksemda. Tiltaka har som planlagt frigjort ressursar til nye prioriterte område. Vidareført fokus på langsiktige tiltak i sektoren vil bidra til å skape balanse i tråd med langtidsplanen.

3.3.3 Interne prosessar

Forsvarleg forvalting og styring av verksemda

Det har i 2010 vore arbeidd målretta for ei stadig betre forvalting og intern kontroll i Forsvaret. I departement og etat har arbeidet vore høgt prioritert og forankra hjå leiinga på alle nivå. Dette har bidrege til klare betringar på fleire oppfølgingsområde, men det vil fortsett krevje tid før arbeidet gjev full effekt i heile Forsvarets organisasjon. Materiellforvalting og driftsanskaffingar står sentralt i dette arbeidet.

Forsvarssjefen har lagt ein kampanjeplan for forsvarleg forvalting. Blant dei viktigaste tiltaka som vart gjennomførte i 2010 var å utarbeide ein rettleiar i intern kontroll og profesjonalisering av innkjøps- og fakturaprosessen. I tillegg er det gjennomført ei rekkje kompetansehevande tiltak med fokus på mellom anna intern kontroll og styring av verksemda. Forsvarsdepartementet var likevel ikkje nøgd med status innanfor forsvarleg forvalting ved utgangen av 2010, og arbeidet med betringar held fram i 2011.

Organisasjon og styrkestruktur

I 2009 vart det bestemt å endre innrettinga på Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). I 2010 vart ansvaret for drifts- og produksjonsmiljøa i FLO/IKT, FLO/Produksjon og dei regionale støttefunksjonane overførde til største brukar. I tillegg er brukar- og avdelingsvedlikehaldet ført tilbake til Hæren og Luftforsvaret.

FLOs framtidige hovudoppgåver er knytte til ivaretaking av eigedomsforvalting av Forsvarets materiell, prosessforvalting, logistikkberedskap, framskaffing av materiellkapasitetar, gjennomføring av driftsanskaffingar samt levering av vedlikehalds-, forsynings- og rådgjevingstenester. FLO er etter den endra innrettinga organisert i sju divisjonar i tillegg til ein stab og ein eigen investeringsstab.

Endringane har hatt som følgje at organisasjonen til FLO, som var på om lag 6 000 årsverk, nesten vart halvert med overføring av stillingar til andre delar av Forsvarets organisasjon. Arbeidet med interne omstillingstiltak for å tilpasse og harmonisere funksjonar i dei nye organisasjonsstrukturane i FLO, i forsvarsgreinene og i andre avdelingar, held fram i 2011.

Den organisatoriske oppbygginga av Forsvarets operative hovudkvarter (FOH) vart fullført i 2010.

Hærens organisasjon vart i hovudsak vidareført i 2010, men med endringar som følgje av overføringane frå FLO og tidlegare av Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte. Jegerkompaniet ved Garnisonen i Porsanger vart flytta til Setermoen. Prosessen for anskaffing av nytt artilleri vart starta.

Sjøforsvarets organisasjon vart i hovudsak vidareførd i 2010, men med endringar som følgje av overføringane frå FLO. Stortinget vedtok at Sjøforsvarets rekruttdanning skal halde fram på Madla. Forsvarsgreina tok noko forseinka i mot to nye farty av Skjold-klassa.

Kystvakta tok i mot to nye leigde kystvaktfarty av Barentshav-klassa, slik at det frå 2010 seglar 14 moderne farty.

Luftforsvarets organisasjon vart i hovudsak vidareført i 2010, men med endringar som følgje av overføringa frå FLO. Luftforsvaret tok i mot dei to siste av i alt fire nye C-130J transportfly. Innfasinga av nye NH-90 maritime helikopter vart førebudd. Regjeringa tok i 2010 avgjerd om å lokalisere eit framskutt detasjement for NH-90-helikopter på Haakonsvern frå hovudbasen på Bardufoss.

Heimevernets organisasjon er ført vidare i 2010 med elleve distrikt. I overkant av 20 pst. av områdestrukturen gjennomførte den årlege treninga. Alle innsatsstyrkane vart øvde i 15–20 dagar. Heimevernet tok imot dei to fartya i Reine-klassa.

Forsvarets informasjonsinfrastruktur overtok i 2010 fleire avdelingar som følgje av at det i 2009 vart bestemt å endre innrettinga på den framtidige logistikkverksemda.

Det vart i 2010 avgjort å flytte ut tre stabseiningar frå Oslo. Det gjeld Generalinspektøren for Heimevernet med sin stab til Terningmoen ved Elverum, sjef for Kystvakta med sin stab til Sortland og sjef for Forsvarets informasjonsinfrastruktur med sin stab til Jørstadmoen ved Lillehammer.

Materiell- og infrastruktur

Materiellinvesteringar

Materiellinvesteringane (post 45) i Forsvaret skal bidra til å tilpasse framtidig struktur til nye oppgåver og utfordringar, og betre eksisterande struktur der dette er naudsynt. Omfang og framdrift vert tilpassa gjeldande økonomiske rammer og strukturplanar.

Status og framdrift i dei enkelte kategori 1-materiellprosjekta er omtalt under prosjekta i del II, kapittel 1760, post 45.

Dei største innkjøpa til Hæren i 2010 var pansra kjørety av ymse slag, inklusiv pansra kjørety av typen DINGO II og kommando-, kontroll- og informasjonssystem.

Dei største innkjøpa til Sjøforsvaret var nye Fridtjof Nansen- og Skjold-klasse farty. I 2010 vart den fjerde fregatten KNM Helge Ingstad og Skjold-klasse fartya KNM Storm og KNM Skudd overtekne av Sjøforsvaret. I tillegg overtok Forsvaret to kystvaktfarty i Barentshav-klassa. Det vart inngått kontrakt på nye lettvektstorpedoar.

Dei største innkjøpa til Luftforsvaret var innføringa av nye transportfly, samt tilgang til strategisk lufttransport gjennom NATO (C-17 initiativet). Det vart vidare gjort oppgradering og modernisering av F-16 kampfly, i tillegg til at oppdateringsprogrammet for P-3 maritime overvakingsfly vart vidareført.

Innanfor soldatsystem var dei største innkjøpa i 2010 innføring av nye handvåpen og vernevestar, samt innføring av nytt redningsmateriell for snøskred, som vart starta i 2009, og vidareført i 2010. Leveransane av vernemateriell (splintvestar) vart også vidareførte i 2010.

Innanfor området nettverksbasert forsvar har innkjøp av eige romsegment hatt prioritet i 2010, samt utrulling av FISBasis på graderingsnivå Hemmeleg/NATO Secret.

Dei største innkjøpa innanfor logistikkområdet omfattar etableringsmateriell, lettpansra evakueringssystem, samt brann-, rednings- og plasstenestemateriell. Det vart i tillegg skaffa diverse materiell til avdelingar som tenestegjer i Afghanistan.

Nybygg og nyanlegg

Forsvarsbygg ferdigstilte i 2010 ei rekkje prosjekt og vidareførte arbeidet med pågåande prosjekt. I prosjektet for å knytte saman Mauken–Blåtind vart tunnelen gjennom Akselfjell sprengt ferdig. Byggjeprosjektet i samband med etableringa av Fellesoperativt hovudkvarter er i gang, og arbeida skal vere ferdige innan 31. desember 2011. Arbeidet med det nye militære treningsanlegget på Haakonsvern gjekk for fullt i 2010, og grunnsteinen vart lagt ned. Forsvarsbygg har også vidareført arbeida med sikringstiltak på festningsverka i 2010.

Fellesfinansierte byggje- og anleggsarbeid

Fleire prosjekt vart ferdigstilte i 2010, mellom anna to prosjekt i Meymaneh, Afghanistan, eit i Sørreisa, eit på Njunis i Målselv og tre prosjekt på Ørland. Nokre materiellprosjekt med manglar har hatt positiv framdrift og er venta ferdigstilt i 2011. Byggjeprosjektet for Joint Warfare Centre (JWC) i Stavanger vart ferdig i 2010. JWC-bygget med tilknytte IKT-prosjekt vart overlevert NATO sommaren 2011.

Avhending av overskotsmateriell

Noreg har vore eit føregangsland når det gjeld å destruere eigne lager av klaseammunisjon og har leia an i dette verdsomspennande arbeidet. Den siste behaldninga vart destruert 16. juli 2010. Frå den datoen er det ikkje lenger lagerbehaldningar av denne typen ammunisjon att i Noreg. Noreg nådde dermed målsetjinga og avslutta destruksjon av klaseammunisjon før Klasevåpenkonvensjonen tredde i kraft seinare på året.

Forsking og utvikling (FoU)

FoU-aktivitetane som vert finansierte over forsvarsbudsjettet er innretta mot tilpassing av teknologi for militære føremål, utvikling av konsept for militære operasjonar, understøtting av og tilrettelegging for investeringar samt forsking innanfor personell og kompetanse. FoU-innsatsen har i hovudsak vore knytt til pågåande og framtidige materiellinnkjøp. FoU-aktivitetar utgjer også grunnlaget for forskingsbasert undervising ved Forsvaret sine skolar. Forsvarets forskingsinstitutt utfører ein vesentleg del av FoU-aktivitetane.

I 2010 var forskingsinnsatsen mellom anna retta inn mot å støtte arbeidet med å skaffe fram nye kampfly, tryggingspolitikk, samt støtte til implementering og vidareutvikling av den vedtekne forsvarsstrukturen.

Det vart innanfor vern mot masseøydeleggingsvåpen og samfunnstryggleik generelt gjennomført eit omfattande forskingsarbeid innanfor forsvarssektoren, som har nytteverdi for det samla tryggingsarbeidet.

Forskinga på årskull vart vidareført i 2010. Målet med denne forskinga er å identifisere målretta rekrutteringstiltak for å motivere både kvinner og menn til teneste i Forsvaret.

Forsvarsdepartementet starta i 2010 opp eit heilskapleg forskingsprogram for områda veteranar og militærsosiologi, der mellom anna forsking på kultur og haldningar i Forsvaret og forsking på psykologiske belastningsskadar inngår. Forskingsprogrammet innanfor personell og kompetanse vil auke vesentleg i omfang frå 2011. Se også omtale under del III, 5. Informasjonssaker.

Næringssamarbeid og samarbeid med offentlege verksemder nasjonalt og internasjonalt

Forsvaret vidareførte og vidareutvikla i 2010 næringssamarbeid og samarbeid med offentlege verksemder nasjonalt og internasjonalt. Slike samarbeid er nødvendige for å framskaffe og oppretthalde ulike kapabilitetar for å løyse pålagte oppgåver. Næringslivet deltok i alt frå kompliserte og integrerte prosessar, til levering av enklare materiell, varer og tenester. Gjennomføring av St.meld. nr. 38 (2006–2007) ”Forsvaret og industrien – strategiske partnere” vart vidareført. Eksport av forsvarsmateriell og tenester frå norsk industri var i 2010 om lag 3,9 mrd. kroner.

3.3.4 Menneske, læring og utvikling

Personell og kompetanse skal i inneverande langtidsplanperiode ha stor merksemd. Forsvaret skal vere ein attraktiv og trygg arbeidsplass også i framtida. Gjennom personellpolitikken legg ein grunnlaget for å rekruttere, behalde og vidareutvikle både militære og sivile medarbeidarar med høg motivasjon og kompetanse tilpassa Forsvaret sine behov og oppgåver.

Forsvarets personell var også i 2010 gjennom organisatoriske omstillingar, mellom anna flytting av verksemd frå FLO til forsvarsgreinene.

Forsvaret dreiv i 2010 ein aktiv familiepolitikk med særleg fokus på oppfølging av familiar der eit familiemedlem er i utanlandsteneste.

Søknad til utdanning og verving i Forsvaret var i 2010 generelt god.

Aktivitetar retta direkte mot kvinner heldt fram i 2010. Dette inkluderte mellom anna direkte spørsmål og ”telemarketing” mot jenter som på sesjon har antyda at dei er interesserte i å ta utdanning i Forsvaret, og ”jentecamp” for å førebu jentene spesielt før opptaksprosessen. I sjølve opptaket til skolar i Forsvaret vert moderat kjønnskvotering nytta. Det er også eit medvite kjønnsperspektiv ved opptak til leiar- og mentorprogram.

Ved utgangen av 2010 utgjorde kvinner 8,3 pst. av befal og verva, det same talet som ved utgangen av 2009. Forskinga på kvinner sine erfaringar i Forsvaret heldt fram i 2010, og funn vert teke omsyn til i den vidare oppfølginga.

Forsvarssektoren hadde totalt om lag 19 600 årsverk ved utgangen av 2010. Av desse utgjer Forsvarets årsverk om lag 17 100, som var noko høgare enn planlagt. Auken i personellkategorien avdelingsbefal og reduksjonen i talet på kontraktsbefal var i riktig retning og medverka til den planlagde endringa av personell-, alders- og gradstrukturen. Gjennomgåande hadde Forsvaret i 2010 ein tilfredsstillande kompetansestruktur sjølv om det innanfor enkelte område vart rapportert om manglar. Det gjaldt spesielt for nokre av dei avdelingane i Hæren som deltok tungt med personell i operasjonar i utlandet, men også for einskilde miljø i Sjøforsvaret, Luftforsvaret og innanfor investeringsverksemda. Forsvaret set kontinuerleg i gang tiltak, mellom anna spesifikk rekruttering retta mot utsette område samt vriding av årsverk mot dei prioriterte områda.

Mellom anna som følgje av arbeidet med justering av personell- og gradsstrukturen vart Forsvarets nye organisasjonsplanar utsett til 2011, og skal i samsvar med planen setjast i verk frå 1. august 2011 for dei fleste avdelingane.

I 2009 starta Forsvaret arbeidet med utvikling av eit system for kompetansestyring for både militære og sivile arbeidstakarar. Dette arbeidet heldt fram i 2010 og vil verte vidareført i 2011. Disponering av personellet skal dekkje Forsvarets behov og på same tid vareta behovet for fleksibilitet, auka kontinuitet i stilling og leggje til rette for horisontal utvikling av karrierar. Målsetjinga er å ha eit kompetansestyringssystem for heile Forsvaret på plass i 2014. Arbeidet med å tilpasse utdanningssystemet til endra krav i Forsvaret er eit kontinuerleg arbeid.

Forsvarssektoren har gjennom heile 2010 hatt stor fokus på leiarutvikling og styrking av kompetanse, særskilt innanfor leiing, styring, haldningsskapande arbeid og betre forvalting. Dette arbeidet vil også i fortsetjinga verte høgt prioritert.

Forsvaret har følgt opp Stortingets vedtak om justering av befalsordninga, slik at disponering av befal på gradsnivå løytnant og lågare får større innslag av beordring, og stigen i normalavansementet frå sersjant/kvartermester til løytnant er fastsett av Forsvarsdepartementet.

Ivaretaking av personell før, under og etter deltaking i utanlandsoperasjonar er omtalt i St.meld. nr. 34 (2008–2009). Arbeidet med å følgje opp og gjennomføre dei skisserte tiltaka i meldinga vart sett i gang straks og heldt fram i 2010, medrekna auka merksemd på forsking om psykiske belastingsskadar. Tiltaka omfatta mellom anna styrking og betre samordning av organisasjonen som skal førebu og følgje opp personellet som deltek i operasjonar i utlandet, styrkja verdsetjing av veteranar og sikring av ei betre oppfølging av dei som vert skadde og deira pårørande.

Den særskilde kompensasjonsordninga for forsvarspersonell som, etter operasjonar i utlandet, har pådrege seg psykiske belastningsskadar i perioden 1978 og fram til 1. januar 2010, vart sett i verk 1. januar 2010. I dialog med Forsvarsdepartementet sette Statens pensjonskasse (SPK) i verk ei rekkje tiltak for å effektivisere sakshandsaminga av denne type saker. SPK sluttførte omkring 60 saker i 2010 med ei samla utbetaling på 94 mill. kroner. Effektiviseringa førte til at dei faktiske utbetalingane for ordninga vart langt høgare enn rekna med, og regjeringa tildelte derfor ekstra midlar til ordninga i 2010. Dei endelege utgiftene for ordninga vil først verte kjende når alle krava er handsama av SPK.

Forsvarssektoren heldt i 2010 fram med oppfølging av tiltaka i revidert handlingsplan for haldningar, etikk og leiing (HEL). Hovudmålet er at alle medarbeidarane i forsvarssektoren skal løyse sine oppgåver på ein slik måte at tilliten i omgjevnadane våre, både ute og heime, vert halde oppe. Den reviderte planen legg særleg vekt på utvikling av lokale handlingsplanar, og har fire tiltaksområde: Kunnskap og kompetansebygging, kulturbygging, system og strukturelle hjelpemiddel og samfunnsansvar.

Velferdstenesta er retta mot alt personell i Forsvaret, og det er lagt vekt på å gje eit attraktivt, breitt og tidsriktig aktivitetstilbod til alle målgruppene. Vidareutviklinga av velferdstenesta er eit kontinuerleg arbeid som Forsvaret har stor merksemd på gjennom strategisk plan for velferdstenesta 2008–2012. Det sivil-militære kultursamarbeidet er vidareført på same nivå som tidlegare år. Velferdstenesta i utanlandsoperasjonar er veletablert og vart vidareført i 2010.

I St. meld. nr. 33 (2008–2009) ”Kultur å forsvare” Om kulturvirksomheten i Forsvaret frem mot 2020, la regjeringa fram forslag om auka satsing på kulturverksemda i Forsvaret. Denne satsinga heldt fram i 2010. Som del av denne satsinga på kultur fekk Forsvarets musikk ei påplussing i tildelingane i 2010 (i høve til saldert budsjett i 2009). Som følgje av meirforbruket i Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT) i 2009, mellom anna i Forsvarets musikk, måtte musikken dekke sin del av dette. Det var derfor noko redusert aktivitet i 2010. Forsvarets museum har hatt tilnærma normal aktivitet i 2010 med mellom anna nye utstillingar. Norsk Military Tattoo vart gjennomført i 2010 med 20 000 tilskodarar. FAKT har i 2010 tilpassa årsverk og budsjett innanfor tildelte rammar.

Regjeringa vidareførte i 2010 tilskotet til dei forsvarsrelaterte organisasjonane, og styrkja avsetnaden til prosjektstøtte. Veteranrelatert arbeid fekk ei auka tildeling i høve til det føregåande året både i form av drifts- og prosjektstøtte.

Verneplikta

Prosessen og planlegginga for ny todelt sesjonsordning og sesjonsplikt for kvinner starta opp i 2009.

Ein pilot for ny todelt sesjonsordning vart starta opp i 2010 for Hamar-området. Det er planlagt full implementering av ordninga i 2011. Sesjonsplikta for kvinner vart sett i verk frå 1. januar 2010. Ordninga vil på sikt gje eit breiare rekrutteringsgrunnlag blant kvinner.

Forsvarets behov er styrande for talet på vernepliktige mannskap som vert innkalla og avtener førstegongsteneste. Talet på vernepliktige mannskap i 2010 var, i samsvar med dette behovet, ei rekvirert styrke på 9 631. Totalt 21 419 personar møtte på sesjon i 2010. Av desse var 2 623 kvinner. Desse tala er noko lågare enn for 2009. Bakgrunnen er at berre dei ein reknar med er tenestedyktige møter til sesjon del 2. Det møtte 10 909 til teneste. Første dag av utdanninga hadde Forsvaret 8 719 mannskap til militær opplæring, og av dei var 722 kvinner. I 2010 vart 1 760 vernepliktige overførte til disponering og teneste i Heimevernet, 81 til politireserven og 419 til Sivilforsvaret. Av mannskapa som møtte til førstegongsteneste i 2009, fullførte 7 601 i 2010.

3.4 Forsvarsbygg, Nasjonalt tryggingsorgan og Forsvarets forskingsinstitutt

3.4.1 Forsvarsbygg

Forsvarsbygg har i 2010 prioritert evne til forsvarleg forvalting. I departement og etat har arbeidet vore høgt prioritert og forankra hjå leiinga på alle nivå. Eit omfattande sett av tiltak er etablert og internkontrollarbeidet er styrkja. Nokon av tiltaka er utkvitterte medan andre tiltak er sette i verk, men treng tid før det kan ventast full effekt. Det er framleis rom for betringar før den interne kontrollen er fullt ut tilfredsstillande, og Forsvarsdepartementet var ikkje nøgd med status innanfor forsvarleg forvalting ved utgangen av 2010.

Utvikling av tilstandsgraden (TG) for utleigeporteføljen viste i 2010 ein negativ trend. Dette er søkt møtt gjennom auka ressursar til vedlikehald i 2011. Ressursane som står til rådvelde må nyttast på ein mest mogleg effektiv måte ved å prioritere og setje i verk vedlikehald basert på tilstandsanalysar. Det er også naudsynt å vurdere årsakene til utviklinga i tilstandsgraden, og minske uvissa rundt reell utvikling.

Vedlikehald av festningane

Forsvarsbygg har i tillegg til ordinært vedlikehald brukt ca. 138 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehald av festningane i 2010. Utviklinga i tilstandsgrad viser variasjonar mellom dei ulike arealkategoriane. Festningsmurane har hatt ei positiv utvikling, i motsetnad til resterande bygningsmasse som viser ein negativ trend. Totalt er det registrert ei svak positiv utvikling.

Avhending av eigedom

Forsvarsbygg hadde i 2010 eit netto resultat frå avhending og sal av eigedom på 123,6 mill. kroner. Dette er 17,3 mill. kroner meir enn i 2009, men lågare enn budsjettert for året. Årsaka er at nokre store sal ikkje vart realisert som forventa og at nokre vart flytta til 2011. Det vart i 2010 avhenda omlag 88 000 kvm eigedom, bygg og anlegg (EBA). Det står framleis att å avhende omlag 370 000 kvm, som er utrangert tidlegare. Tilfanget av ny utrangert EBA i 2010 var på omlag 61 000 kvm. I 2010 vart det som året før gjennomført fleire rive- og sikringsprosjekt i tillegg til miljøtiltak, jf. Del III, 6. Sektorovergripande miljøvernpolitikk.

3.4.2 Nasjonalt tryggingsorgan

Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) er ei kunnskapsbasert verksemd som har mykje spesialistkompetanse innanfor eit breitt oppgåvespekter. Tilsynsverksemda er ein sentral del av NSMs oppgåver, og det vert lagt særleg vekt på å trekkje erfaringar frå analysane av tryggingstilstanden inn i vidareutviklinga av tryggingstiltak. NSM har ila. 2010 i periodar hatt utfordringar knytte til bemanningssituasjonen innanfor tilsyn og analyse. I denne situasjonen har det vore lagt vekt på å organisere aktiviteten slik at det likevel er skaffa fram eit godt grunnlag for utviklingsarbeidet.

Pågangen etter støtte til foredrag frå NSM er på eit stabilt høgt nivå, og direktoratet har gitt både generell og spesiell informasjon til ei rekkje oppdragsgivarar. Den årlege tryggingskonferansen, samt andre konferansar og kurs direktoratet har arrangert, har hatt mange deltakarar og fått gode tilbakemeldingar.

Aktiviteten og operativiteten i NorCERT (Norwegian Computer Emergency Response Team) har vore aukande. Kapasitet for analyse av skadeleg programvare (malwareanalyse) er av betyding for nasjonal handteringsevne og vår internasjonale posisjon innanfor IKT-tryggleik. Kompetanse i malwareanalyse er svært utsett for konkurranse.

NSMs kapasitet for inntrengingstesting av IKT-system vart etablert i 2009. I 2010 har testing av inntrenging vist seg som eit godt verkemiddel for å motivere og gjere verksemda ansvarleg for å styrkje tryggleiken i eigne system. Sakshandsamingstida for både klareringssaker i førsteinstans og klagehandsaming av klareringssaker er redusert i 2010. Sakshandsamingstida for personkontroll er noko økt frå 2009, men framleis innanfor den fastsette målsetjinga.

3.4.3 Forsvarets forskingsinstitutt

Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) si omsetting i 2010 var på om lag det same reelle nivået som året før. Basistildelinga, som i 2010 utgjorde om lag 20 pst. av FFIs inntekter, finansierer grunnlagsstudium og forskingsstrategiske program. I 2010 utgjorde oppdragsforskinga om lag 75 pst. av det samla aktivitetsnivået. Oppdraga vart gitt innanfor eit breitt spekter av fag- og kompetanseområde, mellom anna knytt til framskaffing av nytt materiell og forvaltingsoppdrag for Forsvarsdepartementet. Forvaltingsoppdraga omfatta mellom anna støtte til langtidsplanlegginga i Forsvarsdepartementet og deltaking i internasjonale vitskapelege og teknologiske fora, mellom anna representasjon for Noreg i forskingsprogram og forskingssamarbeid knytt til NATOs Research and Technology Organisation. Samarbeidet med European Defence Agency (EDA) vart styrkja i 2010. FFI ga også i betydeleg grad råd om val av teknologiløysingar og operasjonskonsept.

Oppdrag frå sivile oppdragsgjevarar i inn- og utland utgjorde i 2010 rundt 8 pst. av aktivitetane ved FFI.

Kvaliteten på FFIs aktivitetar vert målt mellom anna ved talet på publikasjonar i tidsskrifter med fagfellevurdering pr. forskarårsverk. Brukarane er jamt godt nøgde med kvaliteten på tenestene til FFI.