6 Merknader til de enkelte paragrafene

Til § 61 bokstav b:

Departementet foreslår i annet og fjerde punktum å innføre en kompensasjonsregel etter mønster av bestemmelsen i § 61 bokstav c annet og tredje punktum. Om bakgrunnen for endringsforslaget vises til hva som er sagt i de generelle merknadene i punkt 3 i proposisjonen. Det skal kunne gis kompensasjon for ulik pensjonsopptjening under ekteskapet, både i folketrygden og i offentlige og private pensjonsordninger. Av momenter som det vil være naturlig å legge vekt på ved vurderingen av om kompensasjonsregelen skal anvendes i det enkelte tilfelle, vil departementet fremheve: varigheten av ekteskapet, pensjonsrettighetenes størrelse og opptjeningstidens lengde, partenes alder og den annen ektefelles mulighet for å opparbeide egne pensjonsrettigheter. For å markere betydningen av å hindre urimelighet på skifter etter langvarige ekteskap, er ekteskapets lengde uttrykkelig fremhevet i lovteksten, jf utkastet til tredje punktum. Departementet finner det vanskelig å angi mer eksakt hvor lenge ektefellene må ha vært gift for at et ekteskap skal anses for langvarig. I Ot prp nr 28 (1990-91) om lov om ekteskap antydet departementet på s 136 at reglene om fraskilte ektefellers krav på etterlattepensjon etter folketrygdloven § 10-6 kunne være et naturlig utgangspunkt for vurderingen av kravet om langvarig ekteskap i forhold til regelen i ekteskapsloven § 81 om ektefellebidrag. Etter folketrygdloven § 10-6 vil ektefellen ha krav på etterlattepensjon når den tidligere ektefellen dør innen 5 år etter skilsmissen forutsatt at ekteskapet har vart i minst 15 år hvis partene hadde barn sammen, og ellers i minst 25 år. Denne regelen kan også være veiledende for vurderingen av om det foreligger et langvarig ekteskap i forhold til kompensasjonsbestemmelsen i ekteskapsloven § 61 b. Departementet vil imidlertid understreke at ekteskapets lengde ikke er det eneste momentet det kan legges vekt på, jf ovenfor. I tillegg vil f eks vil ektefellenes alder kunne være en viktig faktor. En hjemmearbeidende kvinne som skilles kort før pensjonsalder, vil ha færre muligheter for å opparbeide egne pensjonsrettigheter enn en som skilles i 40-årsalderen, og vil derfor i svært mange tilfelle ha et sterkere behov for en særlig kompensasjon på skiftet.

Til § 61 bokstav c:

Departementet foreslår å presisere den nåværende kompensasjonsregelen gjennom å understreke at man ved vurderingen av om det skal gis kompensasjon blant annet skal legge vekt på ekteskapets varighet, jf utkastet til nytt tredje punktum. Regelen er i samsvar med tredje punktum i utkastet til § 61 bokstav b. Også etter gjeldende rett skal det legges vekt på varigheten av ekteskapet i vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon når en ektefelle får holde personlige eller uoverdragelige rettigheter utenfor skifteoppgjøret. Ved å fremheve dette momentet særskilt i lovteksten ønsker departementet å understreke behovet for å unngå at en ektefelle blir urimelig dårlig stilt som følge av et skilsmisseoppgjør etter et langvarig ekteskap. Samtidig vil departementet markere at de to kompensasjonsreglene i § 61 bokstav b og c er ment å være samsvarende.

Til § 81 første ledd:

Departementet foreslår å innføre et nytt første ledd i ekteskapsloven § 81 for å klargjøre i lovteksten at ved langvarige ekteskap skal bidrag som hovedregel fastsettes for lengre tid eller uten tidsbegrensning.

Bakgrunnen for endringsforslaget er det redegjort nærmere for i de generelle merknadene i punkt 4 foran.

Et viktig punkt ved anvendelsen av regelen vil være hva som skal regnes som langvarig ekteskap. Ettersom regelen i utgangspunktet er en kodifisering av gjeldende rett, vil det være adskillig veiledning å finne i rettspraksis. I avgjørelsene gjengitt i Rettstidende 1992 s 1098, 1987 s 467 og 1980 s 1699 ble det fastsatt bidrag uten tidsbegrensning etter ekteskap som hadde vart i henholdsvis 21, 27, og 28 år.

Etter departementets syn representerer ikke dette noen nedre grense for lengden av ekteskapet når bidrag skal fastsettes. Departementet ønsker ikke å gi noen eksakt angivelse av hvor lenge ektefellene må ha vært gift for at et ekteskap skal anses for langvarig. Det vises imidlertid her til merknadene til § 61 bokstav c foran, hvor det med referanse til forarbeidene til den någjeldende § 81 i ekteskapsloven antydes grenser med en lengde av minst 15 år dersom partene hadde barn sammen, og ellers minst 25 år. Disse grensene bør være et utgangspunkt for vurderingen også etter den foreslåtte endring av § 81.

Departementet vil imidlertid fremheve at ekteskapets lengde ikke er det eneste moment det kan legges vekt på. Det kan i tillegg være naturlig å ta i betraktning ektefellenes alder, og om den bidragsberettigede i det vesentlige har vært hjemmeværende med omsorg for felles barn. Ektefellenes økonomi og ervervsutsikter er også momenter som kan tillegges vekt.

Ikrafttredelse

Departementet anser det naturlig at kompensasjonsregelen i § 61 bokstav b får anvendelse for alle skifter når skjæringstidspunktet for booppgjøret, jf loven § 60, ligger etter at lovendringen trådte i kraft.