2 Bakgrunnen for proposisjonen

2.1 Tidligere behandling i Stortinget

I Dokument nr 8:10 (1993-94) la representanter fra H, Sp, KrF og SV fram forslag om deling av pensjonsrettigheter ved skilsmisse. Ved behandlingen i Stortinget, jf Innst S nr 95 (1993-94) ble det vedtatt at forslaget skulle oversendes Regjeringen

«som i den bebudede proposisjonen om velferdsordningene bes drøfte de ulike løsninger og legge fram lovforslag som sikrer kvinner som skilles etter langvarig ekteskap, bedre enn etter dagens regler. Det forutsettes at forslaget skal være en overføring mellom ektefeller og ikke øke samfunnets utgifter.»

I Stortingsdokumentene ble det bl.a. vist til tidligere behandling av problemstillinger omkring pensjonsrettigheter ved ulønnet omsorgsarbeid i St meld nr 12 for 1988-89 (Trygdemeldinga). Stortingsbehandlingen resulterte i at det ble innført omsorgspoeng fra 1992. Omsorgspoengene ble ikke gitt tilbakevirkende kraft.

Ovennevnte problemstillinger er også drøftet i NOU 1994:6 Private pensjonsordninger (Hylland-utvalget). Utvalget fremholder at pensjonsrettigheter i dag holdes utenfor deling ved skilsmisseoppgjør, og at rettsområdene trygderett og familierett i liten grad har vært sett i sammenheng.

På bakgrunn av den ovennevnte henstillingen fra Stortinget om lovforslag etablerte Sosial- og helsedepartementet en arbeidsgruppe for å utrede spørsmålene og utarbeide lovutkast. Arbeidsgruppen hadde representanter fra Administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Justisdepartementet, Likestillingsombudet, Rikstrygdeverket og Sosial- og helsedepartementet. Arbeidsgruppen leverte sin rapport i oktober 1994.

Arbeidsgruppen vurderte i utgangspunktet to mulige forslag. Først vurderte gruppen muligheten av å dele opptjente pensjonsrettigheter i folketrygden, enten ved å dele pensjonspoeng, eller deling av selve den pensjonen som kommer til utbetaling. Gruppen fant imidlertid ikke å ville anbefale en slik løsning, blant annet fordi dette ville gi et komplisert regelverk.

Gruppen vurderte videre muligheten av å gjennomføre endringer i ekteskapsloven, og konkluderte med å ville foreslå endringer i ekteskapsloven § 61 og § 81. Gruppens forslag var i det vesentlige i samsvar med hovedinnholdet i nærværende proposisjon, jf punkt 1 foran.

De ovennevnte hovedkonklusjonene og bakgrunnsvurderingene er nærmere omtalt i St meld nr 35 (1994-95) - Velferdsmeldingen - på sidene 208 - 211.

Forslagene har ikke vært sendt på alminnelig høring i henhold til utredningsinstruksen kapittel 4. Dette fordi forslagene gjelder mindre endringer i ekteskapsloven og fordi Stortinget under behandlingen av Velferdsmeldingen våren 1996 sluttet seg til forslagene slik de der var redegjort for, (jf Innst S nr 180 (1995-96) punkt 7.2.5).

2.2 Eldre skilte kvinners levekår

I 1992 var det 10 200 skilsmisser. I 25% av tilfellene hadde ekteskapet vart i minst 25 år.

De fleste menn i yrkesaktiv alder har inntektsgivende heldags arbeid. Situasjonen er mer sammensatt for kvinner. Mange er helt eller delvis forsørget av ektefellen ved at de er hjemmearbeidende eller deltidsarbeidende i perioder av livet. Blant middelaldrende og eldre kvinner er det mange som har vært forsørget av ektefellen gjennom hele den yrkesaktive alder.

Disse kvinnene vil ofte ha problemer med å få innpass i yrkeslivet på grunn av alder, liten yrkeserfaring eller mangel på utdannelse. Dersom barna ikke lenger er små, vil kvinnene heller ikke ha krav på overgangsstønad slik skilte småbarnsmødre kan ha rett til.

Tilleggspensjonene i folketrygden er knyttet til tidligere yrkesdeltaking og arbeidsinntekt. Når ektefellene skilles etter langvarige ekteskap, medfører dette at ektefellene kan få nokså forskjellige økonomiske betingelser i alderdommen. Mannen kan ha tjent opp en høy tilleggspensjon og supplerende pensjon, mens kvinnen vil få minstepensjon eller en vesentlig lavere tilleggspensjon enn mannen.

Dette gjelder ikke bare kvinner som har vært hjemmeværende den største del av sin yrkesaktive periode. Også kvinner med mange år i deltidsarbeid blir ofte minstepensjonister. Dette fordi årlige inntekter under omkring kr 94 000,- ikke gir opptjent pensjon utover minstepensjon.

Enehusholdning og relativt høye boutgifter kan videre innebære at særlig i byene blir minstepensjonen for lav for alene å sikre en rimelig levestandard. Dette fremkommer blant annet i forbindelse med botilskuddsordningen som er en behovsprøvd støtteordning. En vesentlig del av mottakerne er kvinnelige pensjonister med relativt lav inntekt.

For å få nærmere oversikt over hvilke økonomiske forskjeller som oppstår mellom eldre skilte kvinner og menn har Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet fremskaffet nærmere tallmateriale. Følgende tabell viser inntektsforskjeller mellom eldre skilte kvinner og menn:

Tabellen viser at skilte kvinner over 50 år i 1990 hadde en gjennomsnittlig inntekt på kr 118 129,-. Skilte menn over 50 år hadde en gjennomsnittlig inntekt på kr 156 687,-.

Det er ikke utarbeidet nytt tallmateriale, men departementet legger til grunn at forholdsmessigheten i inntekt mellom ovennevnte grupper fremdeles er representativ.