4 Presisering av adgangen til å fastsette bidrag uten tidsbegrensning i ekteskapsloven § 81

4.1 Gjeldende rett

Reglene om bidrag etter ekteskapsloven følger av lovens kapittel 16. Hovedregelen er at ved separasjon og skilsmisse opphører ektefellenes gjensidige underholdsplikt. Hvis den ene ektefellens evne og mulighet til å sørge for et passende underhold er blitt dårligere som følge av omsorgen for felles barn eller fordelingen av felles oppgaver under samlivet, kan imidlertid den andre ektefellen pålegges å betale bidrag. Bidraget skal utmåles på grunnlag av den bidragsberettigedes behov for bidrag og den bidragspliktiges betalingsevne, jf ekteskapsloven § 79 og § 80.

Om varigheten av bidragsbetalingen fremgår det i dag av ekteskapsloven § 81, første ledd, at bidrag til ektefelle skal fastsettes for en begrenset tid på inntil tre år. Dersom ekteskapet har vært langvarig, eller det foreligger særlige grunner ellers, kan bidraget fastsettes for lengre tid eller uten tidsbegrensning.

Tidsbegrensningen på tre år er et utslag av utgangspunktet at ektefellene etter separasjon eller skilsmisse normalt skal være økonomisk uavhengig av hverandre.

Av forarbeidene til ekteskapsloven fremgår det imidlertid at bidrag normalt bør fastsettes uten tidsbegrensning ved langvarige ekteskap der omsorg for felles barn og annet arbeid i hjemmet har ført til at den ene ektefellens ervervsevne er blitt varig redusert. (Ot prp nr 28 (1990-91) s 47).

Dette syn er også lagt til grunn av Høyesterett i en avgjørelse inntatt i Rettstidende 1992 s. 1098. Høyesterett fastsatte der bidrag uten tidsbegrensning til den fraskilte hustruen som var 45 år gammel, og hadde vært hjemmeværende under ekteskapet. Ekteskapet hadde vart i 21 år, og hustruen var 100% ufør og uten yrkesutdannelse. Ektefellene hadde ett barn. Ved fastsettelsen av bidragets størrelse ble det tatt hensyn til mannens høye inntekt og at hustruen mottok trygdeytelser. Avgjørelsen ble formelt truffet etter den gamle ekteskapsloven, men det ble uttrykkelig uttalt at resultatet nok ville blitt det samme etter den nye loven.

Tilsvarende avgjørelser som gjelder bidrag uten tidsbegrensning etter langvarige ekteskap hvor hustruen etter skilsmissen hadde små muligheter for å skaffe seg egne arbeidsinntekter, er inntatt i Rettstidende 1987 s 467, 1980 s 1699 og 1977 s 538.

Også disse avgjørelsene er truffet etter den gamle ekteskapsloven, men de er på samme måte som avgjørelsen ovenfor fortsatt relevante, fordi bestemmelsene om ektefellebidrag i den nye loven ikke var ment å skulle avvike fra de retningslinjer som tidligere hadde vært fulgt i rettspraksis.

4.2 Departementets forslag.

Det følger både av forarbeidene og såvel rettspraksis som administrativ praksis at ved skilsmisse etter langvarige ekteskap hvor kvinnen som følge av arbeide i hjemmet under ekteskapet har fått sin ervervsevne varig redusert, bør bidrag normalt gis uten tidsbegrensning. Lovteksten gir imidlertid ikke klart uttrykk for dette.

Departementet foreslår derfor at det uttrykkes direkte i lovteksten at ved langvarige ekteskap skal bidrag som hovedregel fastsettes for lengre tid eller uten tidsbegrensning. Endringen vil bidra til å klargjøre gjeldende rett for de som leser loven uten å kjenne forarbeidene eller rettspraksis.

Forslaget om å presisere lovteksten på dette punkt fikk tilslutning av flertallet i Stortinget under behandlingen av Velferdsmeldingen (jf Innst S nr 180 (1995-96) punkt 7.2.5.).