Ot.prp. nr. 50 (1999-2000)

Om lov om endringer i lov 8. juni 1962 nr. 4 om tiltak mot dyresjukdommer

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning

1.1 Hovedinnhold

Det er tre hovedelementer i endringsforslaget. Husdyrlovens virkeområde foreslås utvidet for å bidra til at animalske næringsmidler er trygge for folkehelsen. Forslaget går videre ut på fastsettelse av hjemmelsgrunnlag for bestemmelser om avgift, gebyr og internkontroll. Til sist fremmes det forslag om endringer i lovens erstatningsregler, i form av standardiserte satser for erstatning for dyr og opphevelse av bestemmelsen om begrensning i erstatningsansvaret for innførte dyr. Samtidig foreslås det at lovens tittel endres.

1.2 Bakgrunnen for lovforslaget

1.2.1 Utvidelse av lovens virkeområde

Landbruksdepartementet mener det er nødvendig å utvide husdyrlovens virkeområde for å etablere hjemmel til å iverksette tiltak mot smittestoffer hos dyr, som ikke nødvendigvis gjør dyrene syke, men som medfører en risiko for folkehelsen. Videre er det behov for en utvidelse av lovens virkeområde for å kunne forebygge at dyr med uakseptabel forekomst av fremmedstoffer i kroppen, benyttes i produksjonen av næringsmidler.

Landbruksdepartementet mener at lovendringsforslaget vil bidra til et sammenhengende og konsekvent regelverk og tilsyn gjennom hele produksjonskjeden for de dyrearter loven omfatter.

Hvilke dyresykdommer, smittestoffer og fremmedstoffer husdyrloven skal gjelde for, skal fastsettes i forskrift.

1.2.2 Avgift på fôr til selskapsdyr og gebyr for offentlige tjenester og ytelser

Ved siden av å fastsette hjemmel for innkreving av avgift på fôr direkte i husdyrloven, skal avgiftsgrunnlaget utvides til å omfatte avgift på fôr til andre selskapsdyr enn hund og katt. Avgiften skal finansiere helseforebyggende arbeid og veterinær vaktordning for selskapsdyr.

Husdyrloven har ikke en klar nok hjemmel til å kreve utgiftsdekning i form av gebyr for virksomhet som utøves av eller for det offentlige. Lovendringsforslaget skal sikre at utgiftsfordelingen ved innførsel og utførsel av dyr og produkter i henhold til husdyrloven § 16 tredje ledd, kan fastsettes som gebyr. Videre skal bestemmelsen gi adgang til å gebyrlegge andre tjenester og ytelser myndighetene gjennomfører i samsvar med husdyrloven.

1.2.3 Internkontroll

Det er behov for et sikkert hjemmelsgrunnlag for å pålegge virksomheter å etablere rutiner for å dokumentere etterlevelse av krav i eller i medhold av lov. Hjemmel for internkontroll i husdyrloven skal også sikre adgang til å gi forskrifter om gjennomføringen av virksomhetenes egenkontroll. Internkontroll vil fremme det sykdomsforebyggende arbeid, samtidig som det vil lette arbeidet med gjennomføringen av en rekke tilsynsoppgaver knyttet til husdyrloven.

1.2.4 Standardiserte satser for erstatning for dyr

Det fremmes forslag om hjemmel til å fastsette standardiserte satser for erstatning for dyr. Satsene skal fastsettes i forskrift, og tre i stedet for dagens ordning med erstatningsutmåling ved skjønn. Forvaltningen skal fatte vedtak om erstatning i samsvar med de standardiserte satsene i hvert enkelt tilfelle.

En ordning med standardiserte satser for erstatning vil gi betydelige administrative fordeler og reduserte kostnader, samtidig som det vil gi mer ensartede erstatninger. For den enkelte dyreeier vil det være fordelaktig at utbetalingene kan gjennomføres raskere. Svakheten ved det eksisterende system har kommet klart frem ved gjennomføringen av erstatningssaker i forbindelse med bekjempelsen av skrapesyke. Skjønnspraksis har vist store variasjoner ved verdifastsettelsen av de enkelte besetningene. Lignende erfaringer i forbindelse med bekjempelse av paratuberkulose på storfe var bakgrunnen for at Landbruksdepartementet sammen med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag drøftet et system med faste satser for erstatning. Det foreslås ingen endringer i fremgangsmåten for utmåling av erstatning for gjennomføring av pålagte saneringstiltak.

1.2.5 Erstatning for innførte dyr

Det antas at husdyrloven § 11 annet ledd tredje og fjerde punktum kan virke handelsdiskriminerende. Begrensning i krav på erstatning kan virke diskriminerende i forhold til internasjonal handel med levende dyr. Bestemmelsen kan derfor være i strid med Norges forpliktelser etter EØS- og WTO-avtalen. Konsekvensen av lovendringsforslaget er et bedret erstatningsrettslig vern ved import av dyr.

1.3 Høring av lovforslaget

Departementets forslag til endringer av husdyrloven ble sendt på høring 4. januar 2000 til en rekke offentlige instanser og interesseorganisasjoner. Proposisjonen er utarbeidet med bakgrunn i høringsbrevet og de høringsuttalelser departementet har mottatt.

Høringsinstansene var:

  • Arbeids- og administrasjonsdepartementet

  • Barne- og familiedepartementet

  • Finansdepartementet

  • Fiskeridepartementet

  • Justisdepartementet, Lovavdelingen

  • Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

  • Kommunal- og regionaldepartementet

  • Miljøverndepartementet

  • Nærings- og handelsdepartementet

  • Sosial- og helsedepartementet

  • Bisjukdomsnemda

  • Direktoratet for naturforvaltning

  • Fiskeridirektoratet

  • Forbrukerombudet

  • Forbrukerrådet

  • Fylkesmannens landbruksavdelinger

  • Matforsk

  • Norges landbrukshøgskole

  • Norges veterinærhøgskole

  • Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning

  • Planteforsk

  • Statens dyrehelsetilsyn

  • Statens ernæringsråd

  • Statens forurensingstilsyn

  • Statens helsetilsyn

  • Statens institutt for folkehelse

  • Statens kornforretning

  • Statens landbrukstilsyn

  • Statens næringsmiddeltilsyn

  • Toll- og avgiftsdirektoratet

  • Veterinærinstituttet

  • KNT-Forum

  • Det Norske Travselskap

  • Den Norske Veterinærforening

  • Fagsenteret for fjørfe

  • Fjørfebransjens landsforening

  • Fremtiden i våre hender

  • GENO

  • Greenpeace Norge

  • Kjøttbransjens Landsforbund

  • KOORIMP

  • Landbrukssamvirkets Felleskontor

  • Miljøstiftelsen Bellona

  • Natur og ungdom

  • Norges Birøkterlag

  • Norges Bondelag

  • Norges naturvernforbund

  • Norges pelsdyralslag

  • Norges Rytterforbund

  • Norsk Bonde- og Småbrukarlag

  • Norsk fjørfelag

  • Norsk hjortavlsforening

  • Norsk Islandshestforening

  • Norsk Jockey Klub

  • Norsk Kjøtt

  • Norsk kjøttfeavlslag

  • Norsk Sau- og Geitalslag

  • Norske Strutseoppdretteres Forening

  • Norske Melkeprodusenters Landsforbund

  • Norsk villsvinlag

  • Norsvin

  • Næringslivets hovedorganisasjon

  • Prior Norge

Høringsinstansene har i hovedsak støttet de foreslåtte endringene. Enkelte instanser har kommet med innspill til ytterligere endringer i husdyrloven. Departementet vil ta stilling til disse innspillene på et senere tidspunkt.

De fleste innvendingene er knyttet til forslag om innføring av hjemmel for gebyr og til forslagene om endringer i erstatningsbestemmelsene. Flere av instansene har uttalt seg om nivået for erstatning og hvilke faktorer det må tas hensyn til. Innspill om utforming og innhold i fremtidige forskrifter vil bli kommentert i den utstrekning de refererer seg til tolkningen av lovendringsforslagene.

Høringsuttalelsene vil delvis bli kommentert nærmere i forhold til de enkelte endringsforslag.

Til forsiden