2 Bakgrunnen for lovforslaget

Det har vært reist kritikk mot dagens valgordning for Sametinget. Kritikken har særlig kommet fra valgkretsene som er underrepresentert i Sametinget i forhold til tallet på manntallsførte. Stortingets kommunalkomité uttalte i Innst. S. nr. 110 (2002 – 2003) til St. meld. nr. 55 (2000 – 2001) Om samepolitikken og til tilleggsmeldingen, St.meld. nr. 33 (2001 – 2002), at valgordningen må sikre større samsvar mellom avgitte stemmer og antall representanter som blir valgt. Komiteen peker videre på at manglende samsvar mellom velgeroppslutning og representasjon i Sametinget kan true Sametingets legitimitet. For å rette opp noe av skjevheten i representasjonen vedtok Stortinget til valget i 2005 en bestemmelse i sameloven § 2 – 4 om valg av fire utjevningsmandater i tillegg til de faste 39 mandatene. Utjevningsmandatene blir fordelt til de fire valgkretsene med flest godkjente stemmer ved valget.

Landet har siden det første sametingsvalget i 1989 vært delt inn i 13 valgkretser med 3 representanter fra hver krets, uavhengig av antall manntallsførte eller avgitte stemmer i hver valgkrets. I 2005 var det innført 12 538 personer i samemanntallet. Valgdeltakelsen i 2005 var på 72,6 %, med 9108 avgitte godkjente stemmer.

Antall manntallsførte og antall stemmer bak hver representant har variert mye. For eksempel var det ved valget i 2005 283 manntallsførte og 189 avgitte godkjente stemmer i valgkrets 10 Nordre Nordland, mens det samtidig var 1536 manntallsførte og 1107 avgitte godkjente stemmer i valgkrets 3 Kautokeino.

Gjeldende valgordning stiller krav til samtlige kommuner om å tilrettelegge for stemmegivning til sametingsvalget, uavhengig av om kommunene har stemmeberettigede som er innført i samemanntallet eller ikke. Ordningen har vært oppfattet som ressurskrevende og medført unødvendig mye administrasjon for kommuner med ingen eller få manntallsførte. Dette er særlig aktuelt for kommuner i de sørligste valgkretsene. Ved sametingsvalget i 2005 hadde 386 av landets 433 kommuner færre enn 30 manntallsførte, av disse hadde 147 kommuner ingen manntallsførte.

Det har videre vært reist kritikk mot at valgoppgjøret har tatt urimelig lang tid. I 2005 forelå det samlede resultatet for sametingsvalget 10 dager etter valgdagen. Stemmene blir ikke talt i kommunene. Samevalgstyret i den enkelte kommune har frist til kl. 15 onsdag etter valget for å sende stemmesedlene til opptellingsvalgstyret i valgkretsen. Erfaringene etter fem sametingsvalg viser at fristen ikke alltid har vært overholdt. I tillegg til dette skaper postgangen forsinkelse.

Det har også vært kritikk mot at terskelen for å stille lister til valg i en valgkrets er for lav med krav om underskrifter fra 15 forslagsstillere.

Endringsforslagene i denne odelstingsproposisjonen bygger på rapporten fra et fagutvalg, nedsatt av Sametinget, i forståelse med departementet. Utvalget ble nedsatt ut fra et felles ønske om en helhetlig utredning om Sametingets valgordning som blant annet skulle ta sikte på å avklare behov for endret valgkretsinndeling og endret antall representanter fra de ulike valgkretsene, jf. Ot.prp. nr. 21 (2004 – 2005). Utvalget var ledet av professor Per Selle, og omtales som Selle-utvalget. For øvrig bestod utvalget av forsker Torunn Pettersen, professor Bjørn Erik Rasch, forsker Eva Josefsen og professor Nils Oskal. Sametingets administrasjon var sekretariat for utvalget. Utvalgets innstilling var enstemmig.

Selle-utvalgets oppdrag var å vurdere valgordningen i forhold til å styrke Sametingets legitimitet og oppslutningen om sametingsvalget. Dessuten ble utvalget bedt om å se særskilt på representativiteten i Sametinget, særlig med tanke på kjønn. Utvalget har derfor blant annet sett på antall valgkretser, størrelsen på valgkretsene, mandatfordelingen og utjevningsmandatordningen. Utvalget har videre sett på gjennomføring av valgoppgjøret, herunder muligheten for elektronisk stemmegivning, forhåndsstemming og alternative løsninger for opptelling av stemmer, med tanke på å styrke legitimiteten til og oppslutningen om sametingsvalget.

Utvalgets målsetting har vært å foreslå valgbestemmelser som i størst mulig grad tar hensyn til særlige utfordringer både i de enkelte samiske områder og i det samiske samfunnet samlet. Utvalget uttaler i sin rapport at det særlig har lagt vekt på å sikre reell representasjon fra hele landet og spesielt fra de ulike tradisjonelle samiske bosetningsområdene.

Sametinget sendte Selle-utvalgets rapport på bred høring til kommunene, partiene, partienes sametingsgrupper, valglister, forslagsstillere til valglister og samiske organisasjoner fra 16. april til 20. juni 2007.

I høringen kom det inn 25 høringsuttalelser. De fleste høringsinstansene er positive til at valgkretsinndelingen og mandatfordelingen endres. Enkelte har synspunkter på hvordan kretsgrensene trekkes og hvordan mandatfordelingen virker. Aktuelle høringsuttalelser er omtalt nedenfor.

Sametinget fremmet i plenumssamling 27.9.2007 i sak 40/07 endringsforslag til samelovens bestemmelser om Sametingets valgordning. Saken ble deretter oversendt departementet. Sametingets behandling av saken danner i tillegg til Selle-utvalgets rapport, et grunnlag for lovendringsforslagene.

Departementet har merket seg at Sametinget har gjennomført en bred høring, og har ikke funnet det nødvendig å sende endringsforslagene som fremmes i denne proposisjonen på ytterligere høring.

Departementet og Sametinget har i forbindelse med konsultasjoner kommet til enighet på de punktene i lovforslaget hvor partene opprinnelig hadde ulike posisjoner.