§ 1 (2 steder), § 2, § 3 (6 steder), § 6 (2 steder), § 7 (4 steder), § 8 (2 steder), § 9 og § 10 (2 steder).

§ 4 og § 10 (2 steder).

§ 3 tredje ledd, § 4 og § 7 første ledd (2 steder).

Godtgjørelse og erstatning etter §§ 1 og 5 fastsettes i lensmannsdistrikter av lensmannen. Over lensmannens avgjørelse kan det klages til politimesteren dersom tvisten gjelder en sum på 100 kroner eller mer eller klageren mener avgjørelsen ikke er lovmessig.

§ 13 første ledd oppheves. Nåværende annet ledd blir første ledd.

Skjønn som holdes med hjemmel i loven her, styres av lensmannen eller namsfogden.

I hver kommune skal det være et forliksråd.

Forliksrådet skal ha tre medlemmer og like mange varamedlemmer. Blant medlemmene og blant varamedlemmene skal det være både kvinner og menn. Varamedlemmene tilkalles i den rekkefølge oppnevnelsen viser.

Kommunestyret velger et av medlemmene til formann. Har denne forfall, trer den av de andre som er nevnt først i oppnevnelsen og som kan gjøre tjeneste, i dennes sted.

Med samtykke fra departementet kan kommunestyret fastsette at forliksrådet skal ha to eller flere avdelinger. Hver avdeling velges etter annet og tredje ledd. Den ene formannen velges som leder for domstolen. Den andre formannen, eller de andre formennene i den rekkefølge kommunen har fastsatt, er lederens stedfortreder som leder for domstolen.

Arbeids-, skyss- og kostgodtgjørelse til medlemmene og varamedlemmene fastsettes i samsvar med forskrift gitt av Kongen. For bestemte kommuner kan departementet fastsette at formannen og i tilfelle også de øvrige medlemmene skal ha et midlertidig tilsettingsforhold etter tjenestemannsloven.

I lensmannsdistrikter er lensmannen sekretariat for forliksrådet. I namsfogddistrikter er namsfogden sekretariat. Kongen kan ved forskrift gi regler om forholdet mellom forliksrådet og sekretariatet.

Kommuner som har samme sekretariat for forliksrådet og dessuten ligger i samme domssogn, kan med tilslutning av minst 2/3 av hver av kommunestyrenes medlemmer beslutte å ha felles forliksråd dersom kommunene samtidig er enige om hvor mange medlemmer og varamedlemmer hver kommune skal velge, og om hvordan det skal sikres at det blant både medlemmene og varamedlemmene er både kvinner og menn.

Forliksrådene skal holde møte en gang i måneden og oftere dersom saksmengden krever det. Forliksrådet kan unnlate å holde møte i juli. Forliksrådet kan også unnlate å holde møte en måned dersom det til møtet ikke foreligger saker til behandling. Møtene holdes på det sted i forliksrådskretsen som forliksrådet fastsetter.

§ 57 femte ledd oppheves.

Har noen forfall så forliksrådet ikke kan holde beslutningsdyktig møte, kan fylkesmannen oppnevne stedfortredere for den enkelte sak eller for inntil tre måneder.

I lensmannsdistrikter er lensmannen hovedstevnevitne. I namsfogddistrikter er namsfogden hovedstevnevitne.

Hjelpestevnevitner for hovedstevnevitnet må godkjennes av tingretten. Ligger avgjørelsen under flere retter, treffes den ved uenighet av domstoladministrasjonen.

Ved Høyesterett kan det ansettes et eller flere stevnevitner til å utføre forkynnelser i den kommunen der Høyesterett har sete.

Stevnevitner skal avgi forsikring til vedkommende rett om at de samvittighetsfullt vil oppfylle sine plikter som stevnevitne. Kongen fastsetter hvordan forsikringen skal lyde.

Følgende myndigheter foretar forkynning postalt etter reglene i denne bestemmelse: De alminnelige domstoler, jordskifterettene, forbrukertvistutvalget, påtalemyndigheten, namsmenn, lensmenn, namsfogder og fylkesmenn.

§ 218 annet ledd nr. 4 oppheves. Nåværende nr. 5 blir nr. 4.

Kongen kan bestemme at den som vil yte rettshjelp etter § 218 annet ledd nr. 1, 3 og 4 skal stille sikkerhet for erstatningsansvar vedkommende kan pådra seg under utøvelsen av rettshjelpvirksomheten. Kongen gir nærmere regler om sikkerhetsstillelsen og kan pålegge den som yter sikkerhet å gi Tilsynsrådet for advokatvirksomhet opplysninger om erstatningskrav som fremsettes. For rettshjelp etter § 218 annet ledd nr. 1 kan Kongen gi bestemmelser om meldeplikt og om plikt for rettshjelperen til på forhånd å godtgjøre at vilkårene for å yte rettshjelp er oppfylt, herunder å fremlegge politiattest. I tillatelser etter § 218 annet ledd nr. 3 og 4 kan det stilles vilkår og begrensninger.

Tilsynsrådet for advokatvirksomhet fører tilsyn med rettshjelpvirksomhet som utøves i medhold av § 218 annet ledd nr. 1, 3 og 4, jf. § 225. Kongen kan gi forskrift om plikt for den som utøver slik rettshjelpvirksomhet, til å holde Tilsynsrådet orientert om virksomheten. Kongen kan videre bestemme at den som utøver slik virksomhet skal betale bidrag til Tilsynsrådet. Skyldig bidrag er tvangsgrunnlag for utlegg.

Advokatbevillingsnemnden kan nedlegge forbud mot at en person som har juridisk embetseksamen, yter rettshjelp etter § 218 annet ledd nr. 1, og kan tilbakekalle tillatelser gitt i medhold av § 218 annet ledd nr. 3 og 4, dersom vedkommende har gjort eller gjør seg skyldig i forhold som gjør vedkommende uskikket eller uverdig til å yte rettshjelp eller vedkommende overtrer bestemmelser gitt i medhold av første eller annet ledd eller vilkår eller begrensninger som nevnt i første ledd fjerde punktum.

Som prosessfullmektig i andre tilfeller kan foruten advokater og personer som nevnt i annet ledd første punktum brukes enhver myndig person som ikke utfører arbeid eller verv for domstolen.

Ved hvert forliksråd skal det være et utvalg av faste møtefullmektiger for forliksrådet. Medlemmene av utvalget oppnevnes av kommunen for inntil fire år av gangen. Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om antall medlemmer og deres kvalifikasjoner og godtgjørelse mv.

§ 44 nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.

Når en sak skal behandles i forliksrådet etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7, behandles saken etter paragrafen her med saksøker som klager, utleggsbegjæringen som klage, saksøkte som innklaget og nedtegningen av saksøktes innvendinger som tilsvar. Sakskostnadene i forbindelse med utleggsbegjæringen behandles etter reglene for sakskostnader i forliksrådet. Avsluttes saken for forliksrådet med et rettsforlik eller en dom eller kjennelse som pålegger innklagede en betalingsplikt overfor klageren, kan klageren innen en måned etter utløpet av dennes frist for å angripe forliket, dommen eller kjennelsen ved anke eller kjæremål uten oppreisning ved begjæring til namsmannen kreve at utleggssaken skal fortsette.

§ 277 nåværende sjette ledd blir nytt syvende ledd.

et medlem av det faste utvalget av møtefullmektiger, jf. § 44 fjerde ledd.

Bestemmelsene i dette kapittel kommer bare til anvendelse på skjønn som styres av en dommer eller av en lensmann eller namsfogd. Skjønn som styres av en dommer kalles rettslige skjønn.

Kongen gir nærmere regler om i hvilken utstrekning lensmennene og namsfogdene skal ha adgang til å overlate utførelsen av sine gjøremål etter loven til sine ansatte.

Skjønnsforretningen holdes i den rettskrets eller det lensmanns- eller namsfogddistrikt hvor gjenstanden for skjønnet befinner seg.

Når en skjønnsforretning skal styres av en lensmann eller en namsfogd og holdes i flere distrikter, kan fylkesmannen bemyndige den ene av dem til å styre hele forretningen.

Begjæring om en skjønnsforretning fremsettes ved prosesskrift eller muntlig for den rett eller den lensmann eller namsfogd som skal styre forretningen.

Nekter en lensmann eller en namsfogd å ta begjæringen til følge, skal dette snarest mulig meddeles den som har begjært skjønnet.

Antall skjønnsmenn skal være fire når skjønnet styres av en dommer, og to når det styres av en lensmann eller en namsfogd, dersom ikke annet er bestemt ved lov.

Styres skjønnet av lensmannen eller namsfogden, foretar tingretten oppnevnelsen.

Ved rettslig skjønn oppnevnes skjønnsmenn i så fall av skjønnsstyreren og ved skjønn som styres av lensmannen eller namsfogden av den tingrett som vedkommende distrikt hører under.

Når forretningen styres av en lensmann eller en namsfogd, gjelder domstolloven §§ 111 til 115, 117, 118, 120 og 121 tilsvarende så langt de passer.

Ved skjønn som styres av en lensmann eller en namsfogd, kan fastsettingen påklages til tingretten etter reglene § 31.

Er et pålegg fra retten nødvendig i tilfeller hvor forretningen styres av en lensmann eller en namsfogd, kan vedkommende rette anmodning om det til stedets tingrett.

Under skjønnsforretninger som styres av lensmannen eller namsfogden, kan forklaringer fra parter, vitner og sakkyndige bare mottas når de avgis frivillig.

Hører skjønnsforretningen under en lensmann eller en namsfogd, kan partene klage til tingretten over avgjørelser som treffes av lensmannen eller namsfogden forut for forretningen, eller som treffes under forretningen og er av den art som er nevnt i § 30.

Klagen fremsettes for lensmannen eller namsfogden, som snarest mulig forelegger den for retten med de nødvendige dokumenter og opplysninger.

Er underskjønnet styrt av en lensmann eller en namsfogd, kan tingretten gi oppreisning mot oversittelse av fristen under de samme vilkår som gjelder i rettergang, likevel slik at fristen etter domstolloven § 154 annet ledd forlenges til fem år.

Lensmannen eller namsfogden sender en slik begjæring sammen med sakens dokumenter snarest mulig til tingretten.

Overskjønn over skjønn som er styrt av en lensmann eller en namsfogd, hører under tingretten.

Når et skjønn som er styrt av en lensmann eller en namsfogd, ikke kan være gjenstand for overskjønn, kan det påklages i samsvar med § 31 av grunner som nevnt i første ledd.

Domstolloven §§ 200 og 204 gjelder tilsvarende for skjønn som styres av lensmannen eller namsfogden.

Hvis det oppstår tvist som nevnt i § 48 første ledd under en skjønnsforretning som styres av en lensmann eller en namsfogd, skal avgjørelse som går ut på å nekte saken fremmet, treffes ved beslutning av bestyreren og skjønnsmennene.

Bestemmelsene i første ledd gjelder også ved klage til tingretten i forbindelse med skjønn som styres av lensmannen eller namsfogden.

Mot avgjørelser av en lensmann eller en namsfogd kan klage inngis i samsvar med § 31.

Om enhver frivillig auksjon skal styreren gi melding til politiet samtidig med bekjentgjørelsen av auksjonen eller snarest mulig etter det.

Skjønn etter loven her styres av lensmannen eller namsfogden.

På Svalbard er sysselmannen namsmann og hovedstevnevitne. Veksel- og sjekkprotester tas opp av sysselmannen.

Medlemmer og varamedlemmer av Svalbard forliksråd velges av Longyearbyen lokalstyreselv. Sysselmannen er sekretariat for forliksrådet.

Skjønn og takster som i riket for øvrig styres av lensmannen eller namsfogden, styres på Svalbard av sysselmannen.

§ 11 fjerde ledd oppheves.

På Svalbard kan meldinger om dødsfall etter lov 21. februar 1930 om skifte § 12 a gis til sysselmannen.

Registrering og forsegling foretas av tingretten eller av lensmannen eller namsfogden eller av en annen skikket person oppnevnt av tingretten.

Om dødsfall skal den dødes nærmeste slektninger, ektefellen eller andre som har vært til stede, straks gi melding til lensmannen eller namsfogden eller til tingretten.

Retten skal så vidt mulig søke opplysninger om deres oppholdssted og kan i den hensikt kreve bistand av politiet.

Er ingen berettiget til stede for å motta landslottbeløpet, eller er det tvil angående dets betaling, kan det deponeres hos lensmannen eller namsfogden i det distrikt hvor fangsten er gjort.

Skjønnet styres av lensmannen eller namsfogden på det sted der fangsten eller skaden er gjort.

Før fløting finner sted, må fullmektigen være anmeldt til og godkjent av tingretten i det distrikt hvor fløtingen skal påbegynnes. Skjer ikke slik anmeldelse, kan tingretten etter begjæring av en interessert oppnevne slik fullmektig med bindende virkning for den svenske fløtende. Tingretten skal bekjentgjøre fullmektigens navn og adresse på den måte den finner tjenlig.

Protest tas opp av lensmannen eller namsfogden.

Dersom det er nødvendig for at protesten skal kunne opptas i tide, kan lensmannen eller namsfogden ta opp protest utenfor sitt distrikt.

Tilkalling av vitne er ikke nødvendig.

Er protest i medhold av § 87 annet ledd opptatt av en tjenestemann utenfor sitt distrikt, skal det i protesten anføres at den tjenestemann som normalt skulle ha opptatt protesten, ikke kunne gjøre det i tide.

Protesten skal ordrett føres inn i tjenestemannens protokoll.

Utskrift av protokollen må ikke meddeles andre enn protestrekvirenten.

Blir ikke annet bestemt, holdes skjønnet etter skjønnslovens regler av lensmannen eller namsfogden.

Gjelder rekvisisjonen bestemt angitte ytelser, kan de også rettes til politiet på stedet.

Kongen kan gi nærmere regler om at erstatning som gjelder mindre beløp skal fastsettes ved skjønn som styres av lensmannen eller namsfogden etter bestemmelsene i skjønnsloven 1. juni 1917 nr. 1.

De lokale skjønnsnemnder fastsetter erstatning for ytelser og tap som ikke blir avgjort etter takster, ved skjønn styrt av lensmannen eller namsfogden eller av Sentralnemnda for rekvisisjonssaker.

Innrulleringen skjer kommunevis. I den enkelte kommune utføres innrulleringen med bistand av en nemnd (innrulleringsnemnda). I lensmannsdistrikt er lensmannen formann for nemnda og ellers en annen polititjenestemann etter vedkommende politimesters bestemmelse. For øvrig består nemnda av den ansvarlige for føring av folkeregisteret i vedkommende kommune.

I kommuner hvor arbeidet med innrulleringen er uforholdsmessig stort, kan Kongen overdra vervet som formann til en særlig tjenestemann.

Den som på grunn av opphold utenfor riket ikke er utskrevet, skal melde seg for politiet straks han kommer til riket.

Enhver plikter selv å påse at hans vernepliktsforhold i rett tid kommer under behandling. Den som ikke får slike meddelelser eller ordrer med hensyn til sine vernepliktsforhold som han etter sin alder og sine øvrige forutsetninger skal ha, plikter å melde fra til politiet eller til sin nærmeste militære foresatte.

Politiet, mønstringsmyndigheter og norske utenrikske stasjoner plikter på forespørsel å gi veiledning om utskrivnings- og vernepliktsforhold.

Skjønnet styres av lensmannen eller namsfogden.

Skjøn som skal fastsetja vederlag for inngrep etter § 2 nr. 1, 3, 9, 10, 11, 12, 29, 30, 34, 35, 36, 37, 38, 39, 40, 42, 43, 50 og 53 er det lensmannen eller namsfogden som styrer.

I andre høve vert skadebota fastsett i skjøn som vert styrt av lensmannen eller namsfogden.

Tvist om omfanget av rydjingsskyldnaden, om alt rydjingsarbeidet er gjort, eller om kva krav grunneigaren har når han lyt gjera arbeidet sjølv, vert avgjort med skjøn som vert styrt av lensmannen eller namsfogden.

Skjøn etter fyrste leden vert styrt av lensmannen eller namsfogden.

Skjøn etter lova her (gjerdeskjøn) styrast av lensmannen eller namsfogden.

Klagen har ikkje utsetjande verknad om ikkje lensmannen eller namsfogden eller tingretten vedtek noko anna.

§ 10 syvende ledd oppheves.

Vert det tvist om krav etter § 7 eller § 9, kan kvar av partane krevja at spørsmålet vert avgjort ved skjøn. Skjøn etter lova her styrast av lensmannen eller namsfogden. Skjønsstyraren skal gje partane varsel om skjønet med ein frist på minst 5 dagar.

Skjønnet kan styrast av lensmannen eller namsfogden dersom partane er samde om det.

Bekreftet avskrift av de til enhver tid gjeldende bestemmelser om vernskoggrenser skal ligge tilgjengelig på vedkommende lensmannskontor eller politistasjon og hos kommunen.

Skjøn etter lova her styrast av lensmannen eller namsfogden.

Skjønn etter § 5 annet ledd og § 6 annet ledd styres av lensmannen eller namsfogden.

Skjønnet styres av lensmannen eller namsfogden.

Som saker utenfor rettergang anses i denne forbindelse også behandling for forliksrådet, offentlig skiftebehandling med unntak av skiftetvist i søksmåls former, skjønn som styres av en lensmann eller en namsfogd og voldgiftsaker som ikke går inn under § 16.

Fører dødsfall til at ingen lenger har foreldreansvaret for eit barn, skal lensmannen eller namsfogden eller tingretten få opplysning om det i dødsfallsmeldinga.

Avgjørelser som gjelder forretninger som nevnt i kapittel 3 hos en lensmann eller en namsfogd kan påklages til tingretten etter reglene i skjønnsloven § 31.

Avgjørelser som gjelder forretninger som nevnt i kapittel 4 og § 25 hos en lensmann eller en namsfogd eller hos en særskilt namsmann kan påklages til tingretten etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16.

§ 5 a nr. 5 oppheves. Nåværende nr. 6 blir nytt nr. 5.

For behandling av en sak ved forliksrådet betales rettsgebyret selv om forliksklagen senere blir trukket tilbake eller avvist. For behandling av en sak i forliksrådet etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7 betales også rettsgebyret.

For behandling av skjønn og takster som styres av en dommer ved de alminnelige domstoler eller av en lensmann eller en namsfogd, betales 5 ganger rettsgebyret for hver dag eller del av dag som skjønnet varer.

For klage over avgjørelser under skjønn som styres av en lensmann eller en namsfogd, jf. skjønnsloven § 31, betales rettsgebyret.

Det betales ikke gebyr etter første punktum for den første utleggsbegjæringen fra klageren for krav som er fastslått i dom, kjennelse eller rettsforlik etter behandling i forliksrådet etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7 med mindre den opprinnelige utleggssaken ble fortsatt etter tvistemålsloven § 277 sjette ledd.

§ 25 tredje ledd oppheves.

Registrerings- og forseglingsforretningene kan overlates til lensmannen eller namsfogden eller en annen skikket person oppnevnt av retten.

I saker som ikke gjelder § 32 eller kap. VIII, styres skjønnet av lensmannen eller namsfogden.

I lensmannsdistrikter er lensmannen namsmann. I namsfogddistrikter er namsfogden namsmann. Namsmann for Svalbard er sysselmannen. Kongen fastsetter hvilke namsmannsdistrikter norsk kontinentalsokkel og norsk økonomisk sone hører til.

Videre kan den som har rett til å drive rettshjelpsvirksomhet etter domstolloven § 218 annet ledd nr. 1 til 3, være prosessfullmektig under tvangsfullbyrdelse i rettshjelpsoppdrag som vedkommende har for parten.

Videre kan den som har rett til å drive rettshjelpsvirksomhet etter domstolloven § 218 annet ledd nr. 1 til 3, være prosessfullmektig under tvangsfullbyrdelse i rettshjelpsoppdrag som vedkommende har for parten.

Med unntak for begjæring om utlegg etter § 7-2 bokstav f kan en begjæring om utlegg også settes frem for namsmannen i et annet distrikt hvor saksøkte har formuesgoder når:

I samme begjæring kan det ikke kreves utlegg etter tvangsgrunnlag som nevnt i § 7-2 bokstav f og etter et alminnelig tvangsgrunnlag.

En begjæring om utlegg etter § 7-2 bokstav f skal i tillegg oppfylle kravene til forliksklager i tvistemålsloven § 277 første ledd. Begjæringen skal opplyse om saksøker ønsker behandling i forliksrådet dersom saksøkte reiser innvendinger mot kravet.

Ved begjæring om utlegg etter § 7-2 bokstav f skal saksøkte dessuten oppfordres til å opplyse om sitt standpunkt til saksøkerens krav. Saksøkte skal også oppfordres til å opplyse om vedkommende ønsker at namsmannen anmoder saksøkeren om å sette seg i forbindelse med saksøkte med sikte på å finne frem til en nedbetalingsordning eller en annen minnelig løsning. Saksøkte skal opplyses om at saken vil bli behandlet i forliksrådet eller hevet dersom det reises innvendinger mot kravet og saksøkte ikke har bedt namsmannen anmode saksøkeren om å sette seg i forbindelse med saksøkte. Dersom saksøkte samtidig varsles om tid og sted for avholdelse av utleggsforretning, skal det opplyses at berammelsen faller bort dersom saksøkte reiser innvendinger mot kravet eller ber namsmannen anmode saksøkeren om å sette seg i forbindelse med saksøkte.

Vil tvangsfullbyrdelsen ellers bli vesentlig vanskeliggjort, kan meddelelse til saksøkte unnlates. Dette gjelder likevel ikke ved begjæring om utlegg etter § 7-2 bokstav f.

Beslutning om å holde utleggsforretning. Behandling i forliksrådet m.m.

Ved begjæring om utlegg etter § 7-2 bokstav f skal namsmannen anmode saksøkeren om å sette seg i forbindelse med saksøkte dersom saksøkte har bedt om det innen fristen etter § 7-6. Samtidig skal saksøkeren gis de opplysninger namsmannen finner å kunne gi. Har saksøkte ikke bedt namsmannen om det, skal saken behandles i forliksrådet dersom saksøkte har reist innvendinger mot saksøkerens krav og saksøkeren i begjæringen har opplyst at behandling i forliksrådet i så fall ønskes. Dersom saksøkte har reist innvendinger mot kravet, og saksøkeren ikke har ønsket behandling i forliksrådet, skal namsmannen heve saken. Saksøktes innvendinger legges ved underretningen til saksøkeren. Saksøkeren kan ombestemme seg med hensyn til behandling i forliksrådet dersom melding om det kommer fram til namsmannen før innkalling til forliksrådet eller meddelelse om heving er sendt. Dersom saksøkeren ikke har bedt om annet innen en måned etter at namsmannen anmodet saksøkeren om å sette seg i forbindelse med saksøkte, skal namsmannen behandle saken etter tredje og fjerde punktum i leddet her.

Ved begjæring om utlegg etter § 7-2 bokstav f kan varsel til saksøkte om forretningen bare unnlates dersom namsmannen finner saksøkte på stedet.

Ved begjæring om utlegg etter § 7-2 bokstav f gjelder § 7-7 annet ledd tredje til sjette punktum tilsvarende dersom saksøkte reiser innvendinger mot kravet før utlegg er tatt. Namsmannen kan beslutte at utleggsforretningen likevel skal gjennomføres dersom innvendingen er åpenbart grunnløs.

Det er et vilkår for å få erstatning at skaden er meldt til lensmannen eller namsfogden senest fire uker etter at den er inntrådt.

Skaden skal takseres så snart som mulig. Lensmannen eller namsfogden er takststyrer.

§ 9 første ledd annet punktum oppheves.

Avgjerd i samsvar med §§ 19 til 21 høyrer under skjønn. Skjønnet styrast av lensmannen eller namsfogden.

§ 1 første ledd annet punktum oppheves.

Riket inndeles i politidistrikter med en politimester som sjef for hvert distrikt. Politidistriktene inndeles i lensmannsdistrikter eller politistasjonsdistrikter og namsfogddistrikter. I et lensmannsdistrikt eller politistasjonsdistrikt har lensmannen eller politistasjonssjefen ledelsen av politiet under politimesteren. I et namsfogddistrikt ligger de gjøremål som loven legger til lensmannen og namsfogden, til et namsfogdkontor som en egen driftsenhet ledet av en namsfogd. Lensmannsdistrikter og namsfogddistrikter skal omfatte en eller flere hele kommuner. Inndelingen fastsettes av Kongen. Kongen fastsetter også hvordan distriktsinndelingen skal være i forhold til den norske del av kontinentalsokkelen og områder utenfor sjøterritoriet som norsk rett får anvendelse på.

§ 17 oppheves.

Direktøren for Politidirektoratet, embetsmenn og tjenestemenn med politigrader har politimyndighet i hele riket i kraft av sin stilling.

§ 22 annet ledd sjette punktum oppheves.

I §§ 18 (to steder), § 19 og § 21 (to steder) endres uttrykket «politi- og lensmannsetaten» til «politiet».

Skjønn etter lova her vert haldne som rettslege skjønn. Skjønnet kan styrast av lensmannen eller namsfogden dersom partane er samde om det.

Føresegnene i § 2 gjeld ikkje for auksjonsverksemd som vert driven av advokatar.

Notarialforretningar er utføring av dei oppgåvene som er lagt til notarius publicus i lov eller forskrift, mellom anna å utføre vigslar og registrere partnerskap og gje notarialstadfestingar, som stadfesting av underskrift og rett kopi.

Skjønet styrast av lensmannen eller namsfogden.

Skjønnet styres av lensmannen eller namsfogden.