3 Utvidelse av forslaget til en ordning med skattefradrag for FoU-kostnader

3.1 Innledning

I Ot. prp. nr. 1 (2001-2002) fremmet regjeringen Stoltenberg forslag til ny § 16-40 i skatteloven. Forslaget innebærer adgang til skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling (FoU). I bestemmelsens første ledd ble det foreslått å begrense adgangen til fradrag til kun å omfatte små foretak, slik dette er definert i regnskapsloven § 1-6. Regjeringen har i Ot. meld. nr. 2 (2001-2002) Om tilbaketrekking av deler av Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte- og avgiftsopplegget 2002 - lovendringer, trukket lovforslaget, og fremmer i stedet i denne proposisjonen et nytt forslag som innebærer en dobling av grensene for størrelsen på de foretak som gis rett til skattefradrag.

De øvrige bestemmelsene for ordningen med skattefradrag for kostnader til FoU i det opprinnelige lovforslaget foreslås opprettholdt. Av tekniske grunner har en imidlertid valgt å fremme et nytt, samlet lovforslag til ny § 16-40. Som for det tidligere forslaget, foreslås bestemmelsen å tre i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2002.

3.2 Departementets forslag

I regnskapsloven § 1-6 defineres små foretak som virksomheter hvor to av de tre følgende vilkårene er oppfylt; selskapet har mindre enn 40 millioner kroner i salgsinntekt, selskapet har mindre enn 20 millioner kroner i balansesum, og selskapet har færre enn 50 ansatte.

Etter departementets vurdering vil en avgrensing av adgangen til å kreve skattefradrag for kostnader til FoU basert på en henvisning til regnskapsloven § 1-6 bli for snever. En slik avgrensning innebærer at en rekke mellomstore foretak i norsk målestokk vil falle utenfor, samtidig som disse er i en situasjon hvor de har ressurser og kapasitet til å utnytte de mulighetene som ligger i et skattefradrag til FoU. Det vises i denne sammenheng også til EUs retningslinjer for statsstøtte til små og mellomstore bedrifter. Mellomstore bedrifter er her definert som foretak med maksimum 250 ansatte, og med en årlig omsetning og balansesum på inntil henholdsvis 40 og 27 millioner euro (henholdsvis ca. 320 og 216 millioner kroner). Små foretak er definert som virksomheter med færre enn 50 ansatte og med en årlig omsetning og balansesum på henholdsvis 7 og 5 millioner euro (henholdsvis ca. 56 og 40 millioner kroner).

Departementets forslag innebærer at virksomheter som oppfyller to av de tre følgende vilkårene gis rett til skattefradrag; virksomheten har mindre enn 80 millioner kroner i salgsinntekt, har mindre enn 40 millioner kroner i balansesum og færre enn 100 ansatte. Dette innebærer en dobling av alle de tre takene etter regnskapsloven. Forståelsen av begrepene salgsinntekt, balansesum og ansatte skal være den samme som etter regnskapsloven. De øvrige deler av lovforslaget er identisk med Stoltenberg-regjeringens forslag. Det vises i denne sammenheng til Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) kapittel 5.

Når departementet ikke foreslår å sette takene enda høyere, har dette bl.a. sammenheng med at kostnadseffektiviteten i støtten som gis gjennom skattefradraget normalt vil avta når foretaket har en mer betydelig størrelse. Dette skyldes at fradraget for disse bedriftene i stor grad vil komme til erstatning for kostnader som foretakene i dag bærer selv. I tillegg kommer at de større foretakene normalt er mindre avhengige av offentlig støtte for å gjennomføre FoU-prosjekter, samtidig som de i praksis lettere vil kunne oppnå tilskudd til større prosjekter gjennom eksisterende ordninger administrert av Norges forskningsråd.

Provenytapet av ordningen anslås på noe sikt til 510 millioner kroner pr. år. Dette innebærer en økning på om lag 110 millioner kroner i forhold til Stoltenberg-regjeringens forslag.

Hevingen av takene for størrelsen på de virksomheter som skal omfattes av fradragsretten medfører at avgrensningen ikke lenger kan følge av en henvisning til regnskapsloven § 1-6. Dette innebærer samtidig at også allmennaksjeselskaper under takene vil kunne komme inn under ordningen, jf. regnskapsloven § 1-5 nr. 1. For øvrig vil adgangen til fradrag, som etter det tidligere forslaget, omfatte aksjeselskap, deltakerlignet selskap og enkeltmannsforetak som kommer inn under de fastsatte takene. I et deltakerlignet selskap må beregningsgrunnlaget for skattefradraget være selskapets kostnader, det vil si at det kun gis skattefradrag for prosjekter inntil 4 (eventuelt 8) millioner kroner i selskapet. I tillegg må samme begrensning gjelde på den enkelte andelseiers hånd, uavhengig av om denne deltar i flere selskaper med FoU-grunnlag. Også for enkeltmannsforetak må kriteriene knyttes til den virksomhet som kostnadene til FoU står i forbindelse med.

Det følger av regnskapsloven § 1-6 at kriteriene knyttet til antall ansatte i foretaket mv. må være oppfylt ved «de to siste årsregnskap». Ved frikoblingen fra regnskapsloven § 1-6 oppstår spørsmål om fastsettelse av et nytt tidspunkt for når vilkårene til størrelse mv. må være oppfylt. Det fremgår av regnskapsloven § 1-7 at regnskapsåret følger kalenderåret. Årsregnskapet skal fastsettes senest seks måneder etter regnskapsårets slutt, jf. regnskapsloven § 3-1 første ledd annet punktum. Samtidig fastsetter ligningsloven § 4-7 nr. 1 den ordinære selvangivelsesfristen til utgangen av februar i året etter inntektsåret. Dette innebærer at plikten til å avlegge årsregnskap for det korresponderende inntektsåret utløper etter fristen for å inngi selvangivelse. Anvendelse av regnskapsåret vil derfor medføre at kravet til antall ansatte mv. vil måtte knyttes til året forut for inntektsåret. Det følger imidlertid av skatteloven § 14-4 annet ledd at årsregnskapet skal legges til grunn ved ligningen av virksomheter som er underlagt regnskapsplikt i henhold til regnskapsloven, med mindre annet er særskilt bestemt i skattelovgivningen. De kriteriene som oppstilles med hensyn til salgsinntekt og balansesum vil derfor fremgå også av det skattemessige årsregnskapet som følger selvangivelsen. På denne bakgrunn foreslår departementet å knytte vilkårene til det inntektsåret kostnadene er påløpt og som det kreves fradrag for. Foretaket vil på vanlig måte måtte dokumentere overfor ligningsmyndighetene at kravene er oppfylt, herunder kravet til antall ansatte. Ligningsmyndighetene vil ha full adgang til å prøve om vilkårene er til stede.

For virksomheter undergitt begrenset regnskapsplikt i henhold til regnskapsloven § 1-2 annet ledd gjelder ikke bestemmelsen om at skattyters årsregnskap skal legges til grunn ved den skattemessige tidfestingen av inntekter og utgifter. Kriteriene for avgrensning av adgangen til fradrag til FoU kan derfor ikke baseres på et skattemessig årsregnskap i disse tilfellene. Slike virksomheter vil imidlertid være undergitt plikt til å levere næringsoppgave som vedlegg til selvangivelsen, jf. ligningsloven § 4-4 nr. 1. Næringsoppgaven vil kunne fungere som et årsoppgjør med samlet resultat og balanse i foretaket, jf. Ot. prp. nr. 1 (1999-2000) side 81. På denne måten vil ligningsmyndighetene ha mulighet til å avgjøre om vilkårene for skattefradrag for FoU er til stede. Departementet foreslår at kravet til antall ansatte mv. også for virksomheter med begrenset regnskapsplikt, knyttes til det aktuelle inntektsåret som kravet om fradrag gjelder.

Det vises til forslag til ny § 16-40.