24 Dekning av sakskostnader ved kjennelser avsagt av Klagenemnda for petroleumsskatt mv.

24.1 Innledning

Utgifter til juridisk bistand i forbindelse med klagesaker og rettssaker om ilignet skatt er ikke fradragsberettiget for skatteformål. Dette følger blant annet av fast og langvarig ligningspraksis, administrative uttalelser og dom fra Høyesterett (Rt. 2005 s. 1434). Skattyter kan imidlertid på nærmere vilkår kreve dekning av sakskostnader fra det offentlige dersom skatteklagenemnda eller Riksskattenemnda (men ikke Klagenemnda for petroleumsskatt) endrer en ligningsavgjørelse til gunst for skattyteren.

Departementet foreslår at det innføres hjemmel for å tilkjenne skattepliktige etter petroleumsskatteloven hel eller delvis dekning av sakskostnader ved kjennelser avsagt av Klagenemnda for petroleumsskatt. Formålet med dette er å likebehandle skattepliktige etter petroleumsskatteloven med andre skattytere.

24.2 Gjeldende rett

Den generelle hovedregelen om skattemessig fradrag for kostnader følger av skatteloven § 6-1 første ledd, der det heter at « Det gis fradrag for kostnad som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt.»

Bestemmelsen stiller opp et tilknytningskrav som vilkår for fradragsrett - det vil si at kostnaden må knytte seg til inntekt eller inntektsskapende aktivitet. Direkte skatt på inntekt og formue er ikke en kostnad som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre en skattepliktig inntekt. På denne bakgrunn er det i fast og langvarig ligningspraksis, administrative uttalelser og skatterettslig litteratur lagt til grunn at kostnader til juridisk bistand for å fastlegge eller endre ilignet inntekts- eller formuesskatt ikke er fradragsberettiget. Denne praksis er også bekreftet av Høyesterett i dom inntatt i Rt. 2005 s. 1434.

Det er likevel godtatt i ligningspraksis at skattyter blant annet kan kreve fradrag for kostnader til utarbeidelse av ligningsoppgaver og bistand til avklaring av spørsmål under den ordinære ligningsbehandlingen, jf. Lignings-ABC 2007/08 s. 672. Begrunnelsen har vært at slike kostnader vanligvis vil være knyttet til opplysnings- og samarbeidsplikten skattyterne er pålagt for at ligningen og skatteoppgjøret skal bli riktig, samt praktiske hensyn og nødvendige prioriteringer innen ligningsforvaltningen.

Etter ligningsloven § 9-11 kan skattyter få tilkjent hel eller delvis dekning av sakskostnader når skatteklagenemnda eller Riksskattenemnda endrer en ligningsavgjørelse til gunst for skattyter. Sakskostnader skal bare tilkjennes når kostnadene er vesentlige, pådratt med god grunn og det ville være urimelig om skattyteren måtte dekke dem selv.

Regler om klage i petroleumsskattesaker er regulert i petroleumsskatteloven § 6. Skattepliktige etter petroleumsskatteloven kan klage over ligningen til Klagenemnda for petroleumsskatt, jf. § 6 nr. 1 bokstav c. Ligningsloven § 9-11 gjelder imidlertid ikke ved kjennelser avsagt av Klagenemnda for petroleumsskatt. Dersom den skattepliktige når frem med klagen, er det ikke hjemmel for å tilkjenne dekning av sakskostnader.

24.3 Departementets vurderinger og forslag

Det følger av en fast og langvarig ligningspraksis at kostnader til juridisk bistand i klagesaker og rettssaker om ilignet skatt ikke er fradragsberettiget. En vanlig begrunnelse for at slike kostnader ikke er fradragsberettiget, har vært at de knytter seg til fastleggelse eller endring av ilignet skatt (som ikke er en fradragsberettiget kostnad), og derfor ikke påvirker størrelsen av den skattepliktige inntekten. Kostnadene kan riktignok påvirke skattens størrelse, og dermed virksomhetens resultat etter skatt, men virksomhetens resultat før skatt vil forbli uendret.

At det ikke er fradragsrett for sakskostnader betyr i praksis lite i saker hvor skattyteren vinner og får dekket sine sakskostnader fra staten. En fradragsrett for sakskostnader måtte i tilfelle kombineres med skatteplikt for erstatningen, slik at det ble liten eller ingen netto fradragseffekt (utover tidfestingsforskjellen). Fradragsspørsmålet kommer derimot på spissen i saker hvor skattyteren ikke får dekket sine sakskostnader av den statlige motpart, vanligvis fordi han taper saken helt eller delvis, samt eventuelt pålegges å dekke statens prosesskostnader i tillegg til sine egne. En eventuell fradragsrett for sakskostnader (med korresponderende skatteplikt for mottatt erstatning) vil ha en skatteverdi lik den aktuelle skattesatsen for de ulike skattytergrupper.

Det kan anføres enkelte rimelighetsargumenter for fradragsrett. Skattytere har en lovpålagt plikt til å gi opplysninger og til å samarbeide med ligningsmyndighetene for å fastsette en korrekt ligning. Retten til administrativ klage og eventuelt til å prøve gyldigheten av ligningen ved domstolene er en rettssikkerhetsgaranti for skattyterne. Sakskostnader i næringslivets skattesaker kan hevdes å være en nødvendig og integrert del av den inntektsbringende virksomheten. Sakskostnader om andre, mer forretningsmessige sider i en bedrift vil generelt være fradragsberettiget som næringskostnader i bedriften. Det er også i stor grad fradragsrett for næringskostnader uten direkte sammenheng med inntjening av skattepliktige inntekter, for eksempel stiftelseskostnader, regnskapskostnader, erstatningsansvar mv. i næringen. I tillegg bygger skattesystemet på tildels kompliserte regler og vurderinger. Skattyter kan derfor i noen av tilfellene ha et legitimt behov for prøving av den ordinære ligningen med sikte på avklaring av grensedragninger mv. selv om avklaringen går i det offentliges favør.

Departementet mener likevel alt i alt at de ovenfor anførte rimelighetsgrunner ikke er sterke nok til å begrunne en generell fradragsrett for sakskostnader i klagesaker og rettssaker om ilignet skatt. De grunnleggende kompensasjonsordningene for slike kostnader bør i rettssaker være domstolenes praktisering av sakskostnadsansvar, og i klagesaker være ordningen med statlig dekning på nærmere vilkår dersom skatteklagenemnda eller Riksskattenemnda endrer en ligningsavgjørelse til gunst for skattyteren. En fradragsrett ville i praksis gjelde advokatkostnader som ikke dekkes gjennom disse to kompensasjonsordningene, og måtte utformes uten hensyn til den konkrete berettigelsen av å klage eller reise søksmål. Departementet vil derfor ikke fremme lovforslag som gir skattyter adgang til å kreve fradrag for sakskostnader i skattesaker for nemnd eller domstol.

Derimot er det viktig å utforme regelverket for sakskostnader i klagesaker likt for alle skattytergrupper. Departementet mener at det ikke er grunn til å forskjellsbehandle skattepliktige etter petroleumsskatteloven og andre skattytere når det gjelder adgangen til å tilkjenne dekning av sakskostnader. Det foreslås derfor at det skal kunne tilkjennes dekning av sakskostnader også i saker om petroleumsskatt, og at slik hjemmel tas inn i petroleumsskatteloven § 6 nr. 1 bokstav c nytt fjerde ledd.

Den foreslåtte adgangen til å tilkjenne dekning av sakskostnader gjelder når Klagenemnda for petroleumsskatt endrer en ligningsavgjørelse til gunst for den skattepliktige. Departementet forslår at sakskostnadsspørsmålet avgjøres av Oljeskattekontoret. Krav om dekning av sakskostnader må fremmes innen tre uker etter at meldingen om Klagenemndas kjennelse er kommet frem til den skattepliktige, jf. henvisningen til ligningsloven § 9-11 i forslag til petroleumsskatteloven § 6 nr. 1 bokstav c nytt fjerde ledd. Departementet foreslår at den skattepliktige skal kunne påklage Oljeskattekontorets sakskostnadsavgjørelse til Oljeskattenemnda innen tre uker etter at melding om avgjørelsen er kommet frem, jf. henvisningen til ligningsloven § 9-11.

For øvrig foreslår departementet at ligningsloven § 9-11 skal gjelde tilsvarende. Vilkårene for å få tilkjent dekning av sakskostnader er altså de samme som etter denne bestemmelsen. Dette innebærer at dekning av sakskostnader bare kan tilkjennes når kostnadene er vesentlige, pådratt med god grunn og det ville være urimelig om den skattepliktige måtte betale dem selv, jf. ligningsloven § 9-11 nr. 4. Videre kan dekning av sakskostnader også tilkjennes der Oljeskattenemnda endrer en ligningsavgjørelse til gunst for den skattepliktige som følger av eller forutsettes i en domstolsavgjørelse, jf. petroleumsskatteloven § 6 nr. 1 bokstav g første og tredje ledd, jf. ligningsloven § 9-11 nr. 1 tredje punktum. Oljeskattenemndas sakskostnadsavgjørelse kan ikke påklages, jf. ligningsloven § 9-11 nr. 5 tredje punktum.

Det vises til forslag til nytt fjerde ledd i petroleumsskatteloven § 6 nr. 1 bokstav c.

Det foreslås at bestemmelsen trer i kraft straks med virkning for klagesaker som gjelder inntektsåret 2007 og senere inntektsår.

24.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Innføring av regler om dekning av sakskostnader i petroleumsskattesaker vil medføre noe merarbeid for Oljeskattekontoret og Oljeskattenemnda. En gjennomgang av de siste års klagebehandling i Klagenemnda for petroleumsskatt tyder på at det er relativt få saker hvor dekning av sakskostnader vil bli aktuelt. De økonomiske og administrative konsekvenser antas derfor å bli begrensede.