5 Interpellasjoner og spørsmål
5.1 Generelle krav til svar på interpellasjoner og spørsmål
Stortingsrepresentanter stiller flere typer spørsmål til statsråder for å få informasjon om regjeringens holdning til politiske problemstillinger og som ledd i utøvelsen av Stortingets kontrollfunksjon. Spørsmål gir ikke grunnlag for vedtak, men kan bidra til å sette viktige saker på dagsorden.
Forbudet mot å gi uriktige eller villedende opplysninger gjelder når statsråden avgir svar til Stortinget. Svaret gis således under konstitusjonelt, så vel som parlamentarisk, ansvar. Rekkevidden av opplysningsplikten omtales nærmere i punkt 9.4. Retting av feil omtales i punkt 11.4.
Ved svar på spørsmål og interpellasjoner er det grunn til å utvise tilbakeholdenhet med å kommentere saker som berører enkeltpersoner. Navn på enkeltpersoner bør brukes med varsomhet.
5.2 Generelt om spørretime
Stortingets spørretime er et møte der stortingsrepresentantene kan stille spørsmål til statsrådene. Stortinget har normalt spørretime hver onsdag kl. 10.00. På Stortingets hjemmeside legges det ut en løpende oversikt over hvilke datoer det skal være spørretime.
Det avholdes normalt først muntlig spørretime («spontanspørretime»), deretter ordinær spørretime. I den muntlige spørretimen svarer statsråder som er til stede på spørsmål som stortingsrepresentantene stiller muntlig der og da uten at det på forhånd er gitt varsel om hvilke spørsmål som vil bli stilt. I den ordinære spørretimen svarer statsråder på spørsmål som representantene har sendt inn i forkant.
Statsråder er ikke rettslig forpliktet til å besvare spørsmål i spørretimen, og de kan følgelig nekte å svare på spørsmål som blir stilt.
5.3 Muntlig spørretime
5.3.1 Hvem svarer for regjeringen?
Senest mandag kl. 11.00 meddeler statsministeren ved et administrativt brev fra Statsministerens kontor til stortingspresidenten hvilke statsråder som deltar i den muntlige spørretimen samme uke, og presidenten gjør representantene kjent med dette. Normalt deltar tre statsråder. Møter statsministeren, deltar ikke andre statsråder.
5.3.2 Gjennomføring av spørretimen
Gjennomføring av muntlig spørretime reguleres av Stortingets forretningsorden § 72.
5.4 Ordinær spørretime
5.4.1 Frist for inngivelse av spørsmål
Stortingsrepresentantene har frist til kl. 14.00 siste torsdag før den aktuelle spørretimen med å inngi spørsmål.Faller en torsdag på en høytidsdag, er innleveringsfristen kl. 14.00 siste foregående hverdag. Presidenten oversender en liste med godkjente spørsmål per e-post til departementene med kopi til Statsministerens kontor samme dag ca. kl. 15.30. Departementet bekrefter per e-post til Stortingets ekspedisjonskontor (ekspkont.postmottak@stortinget.no) at spørsmålene er mottatt.
Spørsmål som ikke er besvart innen valgperiodens slutt, bortfaller.
5.4.2 Hvem svarer for regjeringen
Spørsmål besvares av den statsråden som har det konstitusjonelle ansvaret for saken det stilles spørsmål om. Dersom spørsmålet er rettet til feil statsråd, avklarer de berørte departementene hvem som er rette adressat for spørsmålet. Ved uenighet avgjøres spørsmålet av statsministeren. Embetsverket til statsråden som skal besvare spørsmålet meddeler dette muntlig til stortingssekretariatet. Sekretariatet orienterer stortingsrepresentanten som har stilt spørsmålet. Dersom stortingsrepresentanten ikke ønsker et svar fra den utpekte statsråden, kan vedkommende trekke spørsmålet.
Det stilles i praksis sjelden spørsmål til statsministeren. Stilles det spørsmål til statsministeren, avgjør statsministeren om han/hun vil svare, eller om spørsmålet overlates til en statsråd. Overføres spørsmålet til en statsråd, informeres den aktuelle statsråden om dette. Vedkommendes embetsverk informerer på vanlig måte stortingssekretariatet.
5.4.3 Håndtering av statsrådens fravær
Statsrådene forventes normalt å være forberedt på å møte i Stortinget når det er ordinær spørretime. Ved fravær kan statsråden eller noen på statsrådens vegne ta direkte kontakt med stortingsrepresentanten som har stilt spørsmålet med forespørsel om å utsette behandlingen av spørsmålet til neste spørretime. Alternativt kan det orienteres om at en annen statsråd vil svare på hans eller hennes vegne. Spørreren kan da velge å trekke spørsmålet eller fremsette det som et spørsmål til skriftlig besvarelse.
Når en statsråd besvarer et spørsmål på vegne av en annen statsråd, er det statsråden som spørsmålet er stilet til som er ansvarlig for svaret som gis. Det er ingen faste regler om hvilke statsråder som kan lese opp svar på andres vegne. Det kan være naturlig å velge en annen statsråd som selv skal møte i den aktuelle spørretimen. I praksis håndteres dette mellom statsrådenes forværelser. Embetsverket til den statsråden som spørsmålet er stilet til meddeler muntlig til stortingssekretariatet hvem som skal besvare spørsmålet på vedkommendes vegne.
Embetsverket kan muntlig anmode stortingssekretariatet om å endre rekkefølgen på spørsmålene. En slik anmodning må fremmes så raskt som mulig.
5.4.4 Gjennomføring av spørretimen
Gjennomføring av ordinær spørretime reguleres av Stortingets forretningsorden § 73.
Minst tre eksemplarer av svaret, ett til stortingsrepresentanten som har stilt spørsmålet og to til referenten, tas med til Stortinget.
Dersom spørsmålet gjelder flere departementers ansvarsområde, skal utkast til svar forelegges de berørte statsrådene. Gjelder spørsmålet uavklarte spørsmål, eller spørsmål av særlig betydning for regjeringens politikk, skal utkast forelegges Statsministerens kontor.
5.5 Interpellasjoner
5.5.1 Generelt
En interpellasjon er et skriftlig spørsmål fra en stortingsrepresentant til en statsråd. Interpellasjonen besvares muntlig av statsråden i et stortingsmøte. En interpellasjon er et mer omfattende spørsmål enn et spørretimespørsmål. Det holdes som oftest en debatt i Stortinget om interpellasjonen.
Regjeringen er ikke rettslig forpliktet til å besvare interpellasjoner. Om regjeringen ikke vil besvare interpellasjonen, formidles det av en av regjeringens medlemmer fra Stortingets talerstol. Debatten om interpellasjonen anses da som avsluttet.
5.5.2 Frister
En interpellasjon skal besvares i Stortinget så snart som mulig og senest én måned etter at den ble stilt, med mindre Presidentskapet samtykker i at den blir besvart senere. Den tiden Stortinget ikke er samlet om sommeren, regnes ikke med i fristen. Trengs lenger frist, må statsråden i brevs form be om en forlengelse. Begjæringer om utsatt frist stiles til Presidentskapet og sendes Stortingets ekspedisjonskontor (ekspkont.postmottak@stortinget.no), se punkt 14.1.
Tidspunkt for når interpellasjonen besvares avklares mellom embetsverket og stortingssekretariatet enten via e-post eller muntlig. Tidspunktet bekreftes deretter i brev fra departementet til Stortingets administrasjon. Ved fravær kan en annen statsråd svare på vegne av statsråden interpellasjonen er stilet til. Punkt 5.4.3 gjelder tilsvarende.
Interpellasjoner som ikke er besvart innen valgperiodens slutt bortfaller.
5.5.3 Hvem svarer for regjeringen?
Stortinget oversender interpellasjoner til det antatt ansvarlige fagdepartementet med kopi til Statsministerens kontor. Departementet bekrefter per e-post til Stortingets ekspedisjonskontor ((ekspkont.postmottak@stortinget.no) at interpellasjonen er mottatt.
Mottakerdepartementet skal snarest vurdere om spørsmålet er adressert til rett statsråd. Dersom en annen statsråd skal besvare henvendelsen, avklares dette med det berørte departementet. Ved uenighet avgjøres spørsmålet av statsministeren. Er en annen statsråd rette mottaker for interpellasjonen, informerer embetsverket om dette snarest mulig i brev eller e-post til Stortingets ekspedisjonskontor. Meddelelsen undertegnes etter det vanlige fullmaktsforholdet i departementet, se Reglement for departementenes organisasjon og saksbehandling § 12. Interpellanten kan ikke kreve at en bestemt statsråd besvarer interpellasjonen, men kan velge å trekke interpellasjonen.
5.5.4 Gjennomføring av interpellasjoner
Det er gitt regler om gjennomføringen av interpellasjoner i Stortingets forretningsorden § 68.
Dersom spørsmålet gjelder flere departementers arbeidsområde, skal utkast til svar forelegges de berørte statsrådene. Gjelder spørsmålet uavklarte spørsmål, eller spørsmål av særlig betydning for regjeringens politikk, bør utkast forelegges Statsministerens kontor.
Statsrådene oppfordres til å ta med kopi av manuset til referenten i stortingssalen.
5.6 Spørsmål til skriftlig besvarelse
5.6.1 Generelt
Spørsmål til skriftlig besvarelse er skriftlige spørsmål fra stortingsrepresentanter til statsråder. Det er gitt regler om fremgangsmåten for fremsettelse av skriftlige spørsmål i Stortingets forretningsorden § 70.
Regjeringen er ikke rettslig forpliktet til å besvare spørsmål til skriftlig besvarelse.
5.6.2 Oversendelse av spørsmål fra Stortinget
Spørsmål til skriftlig besvarelse sendes per e-post fra Stortingets presidentskap til departementenes postmottak med kopi til Statsministerens kontor. Normalt oversendes spørsmålene i to daglige oversendelser, første mellom kl. 09.30 og 10.00 og andre mellom kl. 13.00 og 13.30. Departementene bekrefter per e-post til Stortingets ekspedisjonskontor (ekspkont.postmottak@stortinget.no) at oversendelsen er mottatt.
5.6.3 Frister
Spørsmål til skriftlig besvarelse skal besvares skriftlig innen seks arbeidsdager (lørdagen medregnet). Et spørsmål oversendt på en mandag skal derfor besvares innen neste mandag. Kommer oversendelsen frem til departementet etter kl. 15.00, regnes fristen fra neste dag.
Dersom statsråden ikke kan besvare spørsmålet innen fristen, orienterer statsråden Stortinget per brev, se punkt 14.1. Underretningen skal inneholde opplysninger om hvorfor spørsmålet ikke blir besvart innen fristen, og eventuelt når det blir besvart.
Beslutter statsråden å ikke besvare spørsmålet, orienteres Stortinget per brev.
Spørsmål som ikke er besvart innen valgperiodens slutt, bortfaller.
5.6.4 Hvem som svarer for regjeringen
Mottakerdepartementet skal snarest vurdere om spørsmålet er adressert til rett statsråd. Dersom en annen statsråd skal besvare henvendelsen, avklares dette med det berørte departementet. Ved uenighet avgjøres spørsmålet av statsministeren.
Rettes et spørsmål til statsministeren, kan statsministeren velge å svare på dette selv eller be en annen statsråd svare. Svaret innledes da med «Det vises til spørsmål fra representant [navn] til statsministeren som hun/han har bedt meg svare på.»
Er en annen statsråd rette mottaker for det skriftlige spørsmålet, informerer vedkommendes embetsverk dette snarest mulig Stortingets ekspedisjonskontor via e-post (ekspkont.postmottak@stortinget.no). Meddelelsen undertegnes etter det vanlige fullmaktsforholdet i departementet, se Reglement for departementenes organisasjon og saksbehandling § 12.
Stortingsrepresentanten kan ikke kreve at en bestemt statsråd besvarer spørsmålet, men kan velge å trekke det.
5.6.5 Utforming av svar
Svaret skal i sin alminnelighet ikke være lenger enn to A4-sider. Svaret undertegnes av statsråden.
Dersom spørsmålet gjelder flere departementers arbeidsområde, skal utkast til svar forelegges de berørte statsrådene. Gjelder spørsmålet uavklarte spørsmål, eller spørsmål av særlig betydning for regjeringens politikk, skal utkast forelegges Statsministerens kontor.
Svarbrevet stiles til stortingspresidenten, og sendes per e-post til Stortingets ekspedisjonskontor, (ekspkont.postmottak@stortinget.no). Svaret avgis enten ved at svarbrevet vedlegges i e-posten i to eksemplarer (ett i pdf-format og ett i word-format), eller ved at svarteksten inntas i e-posten og en pdf-versjon av svarbrevet vedlegges.
Ekspedisjonskontoret sender svaret videre til spørreren. Svaret publiseres på Stortingets nettsider og i Stortingets dokumentserie 15.
5.7 Spørsmål ved møtets avslutning
Ved møtets avslutning kan det, med presidentens samtykke, stilles spørsmål til presidentskapet eller statsråder om saker som det av spesielle grunner er ønskelig å ta opp straks og ikke hensiktsmessig kan tas opp på annen måte, se Stortingets forretningsorden § 54 annet ledd. Dette er særlig aktuelt ved utløp av høst- eller vårsesjonen. Spørsmål må inngis i tilstrekkelig tid til at statsråden spørsmålet er stilet til rekker å bli innkalt.
Ved svar på spørsmål ved møtets avslutning gjelder opplysningsplikten på samme måte som besvarelse av andre spørsmål, se punkt 5.1. En statsråd kan på vanlige måte nekte å besvare spørsmålet.