10 Hvordan skal nødvendige opplysninger gis Stortinget?

10.1 Hovedregelen – gjennom proposisjon eller melding

Spørsmålet om hvordan regjeringen i praksis skal oppfylle sin aktive opplysningsplikt (punkt 9.3), er ikke nærmere lovregulert.

Opplysningsplikten etter Grunnloven § 82 første punktum gjelder overfor Stortinget. For å sikre at alle stortingsrepresentantene får den informasjonen som er nødvendig for å behandle saken, bør opplysningsplikten som hovedregel oppfylles ved at alle opplysninger tas inn i selve proposisjonen eller meldingen til Stortinget.

10.2 Opplysninger gitt muntlig

Opplysningsplikten kan også oppfylles ved at statsråden gir opplysningen muntlig til Stortinget. Opplysninger gitt i svar på spørsmål (skriftlige og spørretime), interpellasjoner, og muntlige redegjørelser regnes som gitt til Stortinget som helhet. Av hensyn til notoritet bør opplysninger av betydning for opplysningsplikten fortrinnsvis gis skriftlig eller i stortingsmøter (der det tas fullstendig referat).

10.3 Supplerende informasjon

Det kan tidvis være nødvendig å gi Stortinget ytterligere opplysninger etter at en proposisjon eller melding er fremlagt, enten fordi utviklingen frem til Stortingets vedtak medfører at det er behov for å gi utfyllende opplysninger eller fordi en oppdager at det opprinnelige saksfremlegget ikke innholdet alle nødvendige opplysninger, se punkt 9.3.

Slike suppleringer skal som utgangspunkt gis gjennom en tilleggsmelding til Stortinget. Dersom suppleringen medfører endringer i regjeringens forslag til vedtak, må det fremmes en tilleggsproposisjon. Det gjelder noen unntak fra dette utgangspunktet:

• Opplysninger som ikke medfører innholdsmessige endringer i regjeringens forslag og opplysninger som av særlige grunner ikke hensiktsmessig kan gis på annen måte, for eksempel fordi det er kort tid før komiteen skal avgi innstilling i saken, kan gis i brev fra statsråden til Stortingets presidentskap med kopi til stortingskomiteen (se punkt 14.1-14.2 om undertegning av brev). Brevet sendes til Stortingets postmottak med kopi til komitesekretæren. I slike tilfeller er det særlig viktig at ansvarlig statsråd kontrollerer at opplysningene i brevet gjøres tilgjengelig for hele Stortinget. Det kan enten gjøres ved at komiteen vedlegger brevet til innstillingen eller at opplysningene på annen måte fremgår av innstillingen. Fremgår ikke opplysningene av innstillingen med vedlegg, må statsråden gjengi opplysningene i stortingsdebatten.
• Statsråden kan gi opplysningene i første kulepunkt muntlig i en høring i komiteen. Det er i slike tilfeller særlig viktig at ansvarlig statsråd kontrollerer at de nye opplysningene fremgår av innstillingen, eller på annen måte gjøres kjent for hele Stortinget. Fremgår ikke opplysningene av innstillingen med vedlegg, må statsråden gjengi opplysningene i stortingsdebatten.
• Etter at komiteen har avgitt innstilling, kan statsråden gi supplerende opplysninger muntlig i stortingsdebatten eller gjennom en muntlig redegjørelse til Stortinget. Dersom det av praktiske årsaker ikke er mulig å gi en muntlig redegjørelse, eller dersom informasjonen egner seg best til skriftlig formidling, kan statsråden søke å få et skriftlig spørsmål om temaet som deretter svares ut skriftlig.

Opplysninger av betydning for opplysningsplikten må senest være gitt før Stortinget treffer vedtak eller på annen måte avslutter behandlingen av saken. Det vil i praksis si at siste mulighet til å gi supplerende opplysninger er under Stortingets debatt om saken (i lovsaker under siste gangs behandling av saken). I den grad det er praktisk mulig, skal statsråden imidlertid sørge for at Stortinget får de nødvendige supplerende opplysninger i rimelig tid før komiteen avgir innstilling i saken.

Formen tilleggsmelding eller tilleggsproposisjon brukes bare i de tilfellene der det er snakk om å supplere en tidligere fremlagt melding eller proposisjon. Det som i realiteten er en ny melding eller proposisjon, må ikke omtales som en tilleggsmelding eller -proposisjon. Regjeringen kan for eksempel ikke avgi en tilleggsmelding til sitt opprinnelige forslag til sats på dagpenger, for å redegjøre for konsekvensene av Stortingets anmodningsvedtak om en forhøyet sats på dagpenger. I et slikt tilfelle må regjeringen fremme en egen melding som redegjør for konsekvensene.

10.4 Svar på brev fra stortingskomiteene

Under behandlingen av en sak sender en stortingskomite tidvis brev med spørsmål til statsråden og ber om ytterligere informasjon. Statsråden er ikke rettslig forpliktet til å besvare slike henvendelser, men i praksis blir spørsmålene forsøkt besvart så raskt som mulig. De etterspurte opplysningene gis i brev adressert til komiteen, og opplysningene anses som gitt til Stortinget. Se punkt 12.3 om hvem som kan sende brev på komiteens vegne og punkt 14.1-14.2 om utforming av svarbrevet.

Brevet kan også besvares ved at statsråden gir en muntlig orientering til stortingskomiteen i en høring. Av hensyn til notoritet bør opplysningene bekreftes i et etterfølgende brev. Hvis opplysningene som gis har betydning for statsrådens opplysningsplikt, er det viktig at statsråden kontrollerer at de nye opplysningene fremgår av innstillingen eller på annen måte gjøres kjent for hele Stortinget. Fremgår ikke opplysningene av innstillingen med vedlegg, må statsråden gjengi opplysningene i stortingsdebatten.