4 Om lønn som virkemiddel

Den reviderte lønnsmodellen gir departementene større frihetsgrader for bruk av lønn som virkemiddel ved at lønn kan fastsettes innenfor rammen av det lønnsintervall den enkelte stilling er plassert i. I tillegg kan departementet selv endre intervall for stillingen, jf. kapittel 5. Samtidig skal Kommunal- og moderniseringsdepartementet følge opp at lønnsutviklingen for lederne over tid er på linje med lønnsutviklingen i samfunnet forøvrig. KMD følger opp utviklingen av lederlønningene og fastsetter på grunnlag av føring fra det sentrale lønnsoppgjøret året før og mer generelle retningslinjer, en ramme for handlingsrommet det enkelte departement har til lønnsøkning det aktuelle året. Departementer som ikke har regulert lederlønningene før årets lønnsoppgjør, må ta hensyn til dette. Det åpnes for å gi unntak fra Kommunal- og moderniseringsdepartementets føringer i spesielle situasjoner, dersom det er særlige utfordringer med å rekruttere eller beholde gode ledere, slik at dette i det enkelte år ikke går ut over lønnsutviklingen for øvrige ledere i det samme departementsområdet.

Departementene har hele ansvaret for lønn for den enkelte leder i sitt område og må gjøre en helhetlig vurdering av flere hensyn:

• Individuell lønn til den enkelte leder
• Samlet lederlønnsutvikling i departementsområdet
• Forholdet til den økonomiske situasjonen i samfunnet (jf. nedenfor)

Dette fordrer at departementene har en bevisst holdning til bruk av lønn som virkemiddel.

Departementene fastsetter lønn for sine respektive ledere på grunnlag av en vurdering av mål- og resultatoppnåelse foregående år. Lønnen kan justeres opp eller ned eller forbli uendret. Måloppnåelse, dokumenterte resultater og gjennomføringsevne skal vurderes i kontraktsamtalen, se kapittel 3.

Det bør ikke lages varige individuelle lønnsordninger som i realiteten innfører flere lønnselementer. Hovedregelen er at lønn utbetales månedlig, jf. kontraktens Del I, punkt 3. I ekstraordinære situasjoner kan likevel engangsutbetalinger foretas, som for eksempel ved gjennomføring av krevende reformer og omstillinger. Ekstraordinære situasjoner omfatter ikke skalering av ordinær drift. Det forutsettes at hva som skal oppnås, og når det skal være innfridd, blir entydig beskrevet, dersom engangsutbetalinger benyttes.

En eventuell engangsutbetaling bør fremgå av avtalens del II, punkt 2, jf. kapittel 2.2. Et slikt punkt kan for eksempel utformes på denne måten:

I tillegg til den fastsatte årslønnen utbetales et engangsbeløp på kr. ….. Utbetalingen er gitt på grunnlag av den årlige vurdering av leders prestasjoner. Engangsbeløpet kommer til utbetaling i forbindelse med den ordinære lønningen i ….. måned.

eller

Det kan i tillegg til årslønnen utbetales et engangsbeløp på inntil kr. …... En eventuell utbetaling gis på grunnlag av den kommende årlige vurdering av leders prestasjoner og utbetales i ….måned kommende år.

Nærmere om rammene for lønn

I tillegg til den enkelte leders resultater, må lønnsdannelsen også vurderes ift. den generelle økonomiske utviklingen i samfunnet, foruten lønnsnivået og -utviklingen for bl. a. sammenlignbare stillinger. Lønnsutviklingen for ledere skal over tid være på linje med lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil derfor sende ut et brev tidlig på nyåret – fortrinnsvis i januar - med retningslinjer for lønnsdannelsen i året som kommer. Brevet vil bl.a. være basert på følgende data og prognoser:

• Lederlønnsutviklingen i foregående år
• Prognosen for lønnsveksten kommende år i Meld St. 1 Nasjonalbudsjettet (år)
• Anslaget på lønnsveksten fremover i Statistisk Sentralbyrås Økonomiske analyser nr. 62. Den legges ut i desember
• Norges Banks Pengepolitisk rapport. Publiseres i desember3

Rapporten fra ”Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene” gir nærmere holdepunkter for pris- og inntektsutviklingen (en foreløpig versjon kommer i februar, endelig rapport foreligger normalt ved slutten av 1. kvartal). I slutten av 1. kvartal er vi også inne i perioden for lønnsoppgjørene. De første gjennomføres i overgangen fra første til annet kvartal. Når frontfagsoppgjøret (LO/NHO) er avsluttet, vil den normen som det øvrige arbeidsliv følger, være på plass. Resultatet fra frontfagsforhandlingene har derfor stor betydning for nivået på lønnstillegg for det øvrige arbeidslivet. Hovedtarifforhandlingene i staten avsluttes vanligvis i månedsskiftet april/mai, noe senere ved mekling og eventuelt konflikt.

Det betyr at det ikke er mulig for Kommunal- og moderniseringsdepartementet å gi departementene konkrete retningslinjer for inneværende års regulering av lederlønnene før tidligst i mars/april. Departementer som fastsetter lønn før dette tidspunktet, må derfor gjøre dette basert på eget skjønn og de føringer som ligger i Kommunal- og moderniseringsdepartementets brev fra januar.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil årlig innhente en rapport om departementenes lønnsendringer. Uavhengig av denne årlige registreringen av lederlønnsutviklingen, skal departementene melde fra dersom det i en konkret situasjon ønskes gitt en ekstraordinær lønnsøkning, for eksempel hvor en nyansettelse innebærer en markert høyere lønn enn tidligere leders lønn, eller det blir gitt et tillegg som overstiger ordinær lønnsutvikling eller en engangsutbetaling, til en eller flere ledere. Nevnte opplysninger danner et viktig grunnlag for Kommunal- og moderniseringsdepartementet i vurderingen av både den samlede lønnsutviklingen i lederlønnssystemet og/eller om det er særlige forhold i enkelte departementsområder som må tas hensyn til ved utarbeidelsen av retningslinjene for lønnsutvikling.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan, ved behov, sette et tak for samlet lønnsøkning i det enkelte departementsområde for kommende periode.

Lønnsøkning som skyldes spesielle utfordringer knyttet til å rekruttere og beholde kvalifiserte ledere skal avklares med Kommunal- og moderniseringsdepartementet i det enkelte tilfellet, og kan eventuelt holdes utenfor beregningen av den samlede lønnsutviklingen i det enkelte departementsområde. Utover disse spesielle tilfellene vil øvrig lønnsutvikling, som går utover Kommunal- og moderniseringsdepartementets årlige retningslinjer, som hovedregel føre til at økningen må dekkes inn igjen av det enkelte departementsområde over 1 – 2 år.