Del 4
Økonomiske og administrative konsekvenser, lovforslag

22 Økonomiske og administrative konsekvenser

22.1 Samfunnsmessige begrunnelser og konsekvenser

22.1.1 Betydningen av tidlig tilgang til språk

Utvalget slår fast at tidlig tilgang til norsk tegnspråk er viktig og nødvendig for at mange hørselshemmede og døve barn og unge skal få de samme mulighetene som andre barn og unge. For en del hørselshemmede og døve barn kan dårlig tilgang til tegnspråk påvirke kvaliteten i opplæringen og tilgangen til sosiale miljøer. Utdanningsnivået til hørselshemmede og døve er lavere enn i befolkningen generelt. De deltar i mindre grad i utdanning og arbeidsliv enn befolkningen ellers. Helsen er generelt sett dårligere. Dagens situasjon tilsier med andre ord at det trengs en ekstraordinær innsats for å sikre tilgangen til språk.

Det offentlige har et særlig ansvar for å sikre hørselshemmede og døve barn tilgang til tegnspråk, fordi de fleste av dem er født inn i familier som ikke kan språket, og fordi mange ikke vil få likeverdig tilgang til tjenester uten at disse tjenestene blir utført på tegnspråk. Selv om tegnspråkliges rettigheter overordnet sett er sterke i dagens regelverk, er opplæringstilbud og tjenester til hørselshemmede og døve tegnspråklige ikke gode nok til å utjevne forskjellene som finnes. Barn og unges tidlige tilgang til tegnspråk har over tid blitt svakere. Barnehage- og skoletilbud er mer spredt enn for 10–15 år siden, og barn og elever har i mindre grad tilgang til et tegnspråkmiljø der de kan lære seg, bruke og utvikle språket sitt. Utvalget har pekt på en rekke utfordringer som påvirker tilgangen til tegnspråk og kvaliteten i opplæringen. Det er for eksempel mangel på reelt og formelt kvalifiserte barnehagelærere og lærere som mestrer tegnspråk på førstespråknivå, det er ikke nok læremidler til at norsk tegnspråk fungerer som et godt opplæringsspråk, og det er lite kunnskap om hva som virker i opplæringen for å gjøre hørselshemmede og døve tegnspråklige elever funksjonelt tospråklige og gi dem de beste muligheter til å realisere potensialet sitt.

Rekruttering av hørselshemmede og døve til høyere utdanning er viktig for å legge til rette for gruppens egne muligheter og forutsetninger for gode levekår og samme muligheter som alle andre. Å sikre framtidige behov for profesjonsutdannede med tegnspråkkompetanse og forskere som kan forske på norsk tegnspråk, er også viktig for kunne verne, fremme, styrke og utvikle norsk tegnspråk. Når færre barn får tilgang til opplæring av høy kvalitet og få fullfører videregående skole, reduseres rekrutteringsgrunnlaget til utdanning på ulike nivåer og til arbeid. Utvalget peker på en ond sirkel der få hørselshemmede tegnspråklige deltar i høyere utdanning. Dette gjør det urealistisk å få til de løftene som utvalget mener er nødvendige. Denne onde sirkelen må brytes.

Utvalget slår fast at norsk tegnspråk er nødvendig for kognitiv og sosial utvikling av individet, og i dette ligger det også at språket er til for individet, ikke omvendt. Norsk tegnspråk har egenverdi som kulturuttrykk, men særlig i opplæringssektoren er det viktig at språket fremmes på måter som sikrer likeverdig utdanning for hver enkelt.

22.1.2 Kostnader av å falle utenfor

Utvalgets gjennomgang oppsummerer studier som bekrefter at hørselshemmede og døve elever i skolen gjør det dårligere enn hørende elever. Få elever har opplæring i og på tegnspråk i videregående opplæring. De fleste tar en yrkesfaglig utdanning. Svært få fullfører med studiekompetanse. Fullført studiekompetanse er et viktig mål på rekrutteringspotensial til høyere utdanning. Utvalget antar at det totale tallet på tegnspråkkyndige i videregående opplæring er høyere enn tallet på de som ut fra statistikken får opplæringen sin i og på tegnspråk. Utvalget har likevel ikke noe grunnlag for å tallfeste hvor mange disse personene er. Rekrutteringsgrunnlaget av tegnspråklige til høyere utdanning kan være større enn statistikken tilsier, men trolig ikke vesentlig større. Blant hørselshemmede tegnspråklige må rekrutteringsgrunnlaget til høyere utdanning betraktes som svært svakt.

Det er ikke gjort konkrete økonomiske beregninger av hva det koster at hørselshemmede og døve som ikke har tilgang til talespråk, ikke får tilgang til tegnspråk og god opplæring. Studier som ser på konsekvenser av mangelfull opplæring, eller «læringstap», for andre grupper, gir likevel en pekepinn på at dette har konsekvenser for samfunnet. For eksempel beregner Samfunnsøkonomisk analyse (2016a og 2016b) i to ulike studier de samfunnsøkonomiske konsekvensene av mangelfull opplæring. Studiene legger til grunn at mangelfull utdanning vil kunne være til hinder både for videre deltakelse i utdanning og senere deltakelse i arbeidslivet. Det å falle utenfor arbeidslivet vil ha negativ betydning for enkeltindividets inntektsgrunnlag, psykiske helse og øvrige livskvalitet. Videre vil det gi samfunnet utgifter til trygder, stønader og helsetjenester. Svak tilknytning til arbeidslivet kan også henge sammen med andre negative virkninger, som økt kriminalitet, lavere produktivitet og lavere deltakelse på ulike samfunnsarenaer.

Det kan også være grunn til å tro at hørselshemmede og døve kan være ekstra utsatt sammenliknet med andre grupper. Oslo Economics mfl. (2021) identifiserer barn som vokser opp med funksjonsnedsettelser, som en av tre grupper som har risiko for å falle utenfor.1 Barn som er ensomme og/eller opplever mobbing, er også utsatt.

Det er i mange tilfeller overlapp mellom de ulike risikogruppene, og årsakssammenhengene er ifølge Oslo Economics mfl. (2021) usikre. Det gjør det krevende å vurdere effekten av hver enkelt risikofaktor. Oslo Economics mfl. vurderer imidlertid at det er et betydelig antall barn og unge som vokser opp med risikofaktorene, og at gruppene har vesentlig høyere sannsynlighet for frafall i videregående skole og dermed marginalisering enn andre barn og unge. For barn som vokser opp med funksjonsnedsettelser, anslås andelen marginaliserte (målt i frafall videregående opplæring) å være 40–50 prosent, mot 20 prosent i befolkningen som helhet.

Hørselshemmedes Landsforbund har bedt Oslo Economics (2020) om å sammenstille informasjon om hørselnedsettelser i et samfunnsperspektiv, herunder tallfeste de samfunnsøkonomiske kostnadene og gevinstene ved tiltak rettet mot personer med hørselnedsettelse. Studien beregner både direkte og indirekte kostnader og sannsynliggjør at det er betydelige samfunnskostnader både for helsetjenestene, for arbeidslivet og for samfunnet samlet, blant annet av lav yrkesdeltakelse. Studien ser ikke særskilt på tegnspråklige og betydningen av for eksempel god opplæring i og på tegnspråk, men den viser generelt sett til at det er store gevinster ved å forebygge, etablere gode rutiner for oppdagelse, behandling og rehabilitering av hørselstap. Studien viser at for hørselshemmede i yrkesaktiv alder er det mulig å realisere gevinster enten ved å legge til rette for at de kan jobbe like effektivt som andre, eller ved å forhindre at de havner utenfor arbeidsstyrken.

Utvalget forutsetter at tidlig tilgang til tegnspråk er blant innsatsfaktorene som har potensial for å gi store gevinster både på kort og lang sikt. Utvalget har påpekt at manglende lese- og skriveferdigheter blant hørselshemmede og døve fremdeles er en utfordring. Den tospråklige opplæringen av hørselshemmede tegnspråklige må fungere godt, fordi dette er et bidrag til å motvirke at hørselshemmede og døve havner utenfor et arbeidsliv og et samfunn som i stor grad er skriftspråkbasert. Læreplanen i norsk tegnspråk og norsk for elever med tegnspråk skal nettopp ruste elevene til å delta i demokratiske prosesser og forberede elevene på arbeidsliv som krever variert språklig kompetanse.

22.1.3 Utvalgets generelle merknader – kostnader og nytte

Utvalget foreslår tiltak i flere sektorer som både samlet sett og hver for seg vil kunne gjøre en forskjell og bidra til å verne og fremme norsk tegnspråk. De mest sentrale tiltakene legger til rette for å styrke hørselhemmede tegnspråkliges muligheter til å delta i samfunnet på like vilkår, det vil si til å få likeverdig opplæring, sikre informasjon og bred deltakelse.

Enkelte av utvalgets forslag har ingen eller mindre budsjettmessige konsekvenser. Dette gjelder enkelttiltak som utvalget legger til grunn at kan tas innenfor gjeldende budsjettrammer. Andre tiltak vil innebære større budsjettmessige satsinger for staten, for eksempel etablering av et nasjonalt senter for tegnspråk i opplæringen og økt statlig ansvar for tegnspråklige skoler.

Kostnadene av flere av tiltakene vil avhenge av hvilke ambisjonsnivåer som settes. Det er etter utvalgets vurdering forslagene om å styrke barn og unges tidlige tilgang til tegnspråk, særlig i barnehage og skole, som vil ha de største nyttevirkningene på sikt.

Et dilemma i gjennomføringen av utvalgets forslag til tiltak er at mange av utvalgets sentrale forslag er avhengig av den samme tegnspråklige kompetansen. Rekruttering av kompetanse til ett satsingsområde eller tiltak vil kunne ta kompetansen vekk fra et annet satsingsområde. Utvalget argumenterer for flere løft som tar i bruk all den tegnspråklige kompetansen det er mulig å få tak i, og der både enkeltpersoner og tegnspråklige institusjoner og organisasjoner blir oppmuntret til å bidra. Samtidig kan ikke utfordringene løses av førstespråklige alene. Det er nødvendig med en bred satsing for å rekruttere flere andrespråkbrukere inn i for eksempel opplæringssektoren og helse- og velferdssektoren. Kvaliteten og kravene i utdanningene må styrkes for å sikre at disse får reell og formell kompetanse i tegnspråk.

Fordi ressursene er få, må tiltakene prioriteres strengt og grunnleggende, og de må trappes opp over tid.

22.2 Økonomiske og administrative konsekvenser av enkelttiltak

Sertifisere morsmålsmodeller

Utvalget foreslår at det etableres et nytt kurstilbud for å sertifisere morsmålsmodeller rundt om i kommunene, for eksempel modulbasert opplæring. Å tilby modulbaserte kurs må antas å koste betydelig mindre enn etter- og videreutdanninger. Legges det til grunn en utgift på 40 000 kroner per kursdeltaker og 20 deltakere per år, vil den årlige utgiften bli 800 000 kroner.

Lovfeste rett til å få dekket reiseutgifter til «Se mitt språk»

Utvalget foreslår at retten til opplæringspenger som følger av folketrygdloven § 9-14, forsterkes ved at opplæringspengene også omfatter reiseutgifter for både de voksne som deltar på foreldrekurset «Se mitt språk» og eventuelle andre familiemedlemmer (typisk søsken) som må følge med.

I 2022 deltok totalt 415 foreldre på «Se mitt språk». Reisekostnadene vil variere svært mye avhengig av hvor langt de bor fra kursstedet. Det må videre antas at en større andel av disse er foreldre til samme barn og reiser sammen til kurs, for eksempel i samme bil. Hvis om lag en tredjedel av foreldrene har med seg ett søsken, blir det til sammen 140 barn, og en grovt anslått gjennomsnittlig reisekostnad per person tur/retur er 1500 kroner, blir den totale kostnaden per kursopphold 832 500 kroner. Hvis det antas at de deltar på to kursopphold i året, blir de totale reiseutgiftene for foreldre og søsken kroner 1,67 mill. kroner per år.

Folketrygdloven § 9-14 omhandler alle foreldre som mottar opplæringspenger for å få nødvendig opplæring for å ta seg av og behandle et barn med funksjonsnedsettelse. Utvalgets forslag til endring innebærer dermed at også disse får tilsvarende rett til å få dekket reiseutgiftene sine. Utvalget har ikke statistikk som gir grunnlag for å beregne de totale økonomiske konsekvensene av forslaget, og disse må derfor utredes nærmere.

Språkprosjekt i barnehager

Utvalget foreslår å sette i gang språkprosjekter i barnehager for å gi tegnspråklige barn i barnehagen et tegnspråklig miljø. Det kan for eksempel etableres tilskudd for slik innsats i barnehager. Størrelsen på et slikt tilskudd vil avhenge av ambisjonsnivå.

Gi eksisterende tegnspråklige grunnskoletilbud regional og/eller landsdekkende funksjon

Utvalget foreslår å gi de eksisterende tegnspråklige skoletilbudene i Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger enten en regional eller landsdekkende funksjon. Utvalget foreslår at staten inngår langsiktig forpliktende avtaler med kommuner som allerede har tegnspråklige opplæringstilbud. Tiltaket i seg selv har bare mindre administrative og økonomiske konsekvenser, men samtidig vil det følges av flere tiltak som staten tar et særskilt ansvar for, og som vil ha større økonomiske konsekvenser. Disse konsekvensene må utredes nærmere, avhengig av omfang og hvordan de innrettes.

Gi tegnspråklige grunnskoleelever en rett til å få opplæring både i og på tegnspråk i en eller flere knutepunktskoler (strategi 1 og 2)

Utvalget foreslår at hørselshemmede elever gis en rett til å få opplæringen både «i og på» tegnspråk i en regional eller landsdekkende knutepunktskole ved å lovfeste en slik rett (strategi 1), eller å gi elever rett til opplæring både «i og på» tegnspråk på en landsdekkende knutepunktskole (strategi 2). Elevens bostedskommune vil fortsatt ha det økonomiske ansvaret for å betale for opplæringen, som utvalget foreslår å regulere etter mønster av reglene om fylkeskommunens økonomiske ansvar.

Å utvide og legge til rette for at de fire kommunene (i strategi 1) eller den ene kommunen (i strategi 2) skal ta imot elever fra andre kommuner, vil kunne ha økonomiske og administrative konsekvenser som må kompenseres av staten. Utgiftene vil trolig variere mellom kommunene og må kostnadsberegnes.

Gi rett til opplæring i annen kommune i barnehage og skole (strategi 2)

Utvalget foreslår å gi barn under opplæringspliktig alder en ubetinget rett til barnehageplass med tegnspråkopplæring i en annen kommune enn bostedskommunen. Videre foreslår utvalget som oppfølging av strategi 2 å gi elever i grunnskolen en ubetinget rett til å velge å få opplæring «i og på» tegnspråk i en annen kommune enn bostedskommunen. For å sikre finansiering av barnehageplasser for barna det gjelder, foreslår utvalget å lovfeste en forskriftshjemmel om bostedskommunens økonomiske ansvar. Også dette forslaget forutsetter at det lovfestes et økonomisk ansvar for bostedskommunen. Forslagene vurderes ikke å ha vesentlige økonomiske konsekvenser for kommunene det gjelder.

Opprette heltids og deltids botilbud

Utvalget foreslår i både strategi 1 og 2 at én skole gis et landsdekkende skoletilbud, og at det opprettes heltids botilbud i tilknytning til en slik skole. Legges det til grunn en pris per plass på 1 mill. kroner,2 og det anslås 15 elever i gjennomsnitt per år i en startfase, blir den årlige kostnaden 15 mill. kroner per år. Elevtallet må forventes å kunne øke på sikt.

Utvalget foreslår videre å etablere deltids botilbud for elever i deltidsopplæringen, og for deres foreldre og søsken. Legger man til grunn at tilbudet til enhver tid har et belegg på 10 elever og 20 foreldre/søsken, og at prisen per plass har en gjennomsnittlig utgift på 1 000 000 kroner per elev og 500 000 kroner per forelder/søsken per år, vil de totale utgiftene per år bli 20 mill. kroner.

Det er imidlertid stor usikkerhet rundt hva belegget i botilbudene vil bli og prisen per plass. Utvalget anbefaler derfor at det utredes nærmere hva som er et realistisk belegg i botilbudet, og hva det vil koste.

Samlokalisere tjenester

Utvalget foreslår at flere tjenester og tilbud som staten har ansvaret for, samorganiseres og/eller samlokaliseres med knutepunktskolene. Dette vil ha økonomiske og administrative konsekvenser på kort sikt, til planlegging, nye lokaler, ombygginger, tilpasninger og flytting, men antas ikke å ha langsiktige økonomiske og administrative konsekvenser utover dagens utgifter. Utgiftene må utredes nærmere.

Gi rett til tegnspråkopplæring for barn av døve og søsken til døve

Utvalget foreslår at det lovfestes en rett til opplæring «i» norsk tegnspråk for barn av hørselshemmede tegnspråklige foreldre og søsken til hørselshemmede tegnspråklige, i betydningen at disse bruker tegnspråk i hverdagen eller er i gang med å lære tegnspråk. Videre foreslår utvalget å gi barnehagebarn rett til «tegnspråkopplæring» i barnehagen. Forlaget vil ha økonomiske konsekvenser for kommunene, først og fremst i form av utgifter til lærerressurser. Men det vil gjelde svært få elever, og for en del av dem vil det kunne være stordriftsfordeler ved at kommunene kan benytte den samme kompetansen på flere barn. For eksempel bor hørselshemmede og hørende søsken som skal ha slik opplæring, svært ofte i samme kommune. Dersom det er vanskelig for kommunene å få tak i tegnspråkkompetanse, kan opplæringen gis som fjernundervisning, som ikke antas å ha store økonomiske og administrative konsekvenser.

Øke produksjonen av tegnspråklige læremidler

Utvalget foreslår å styrke læremiddelproduksjonen i Statped. Dette bør skje ved at Statped tilføres flere personressurser som kan inngå i læremiddelproduksjon. Dette krever friske midler og at driftsmidlene til Statped økes. En slik økning kan skje gradvis og i takt med det Statped kan absorbere. Utvalget foreslår at det samtidig lages en tilskuddsordning for læremiddelproduksjon som Statped kan adminstrere. Dette vil avlaste Statped noe og gjøre at læremiddelproduksjonen på norsk tegnspråk kan plasseres på flere hender. Kostnadene vil avhenge av ambisjonsnivået og hva som er praktisk gjennomførbart.

Etablere et nasjonalt senter for tegnspråk i opplæringen og styrke finansieringen av forskningen

Utvalget foreslår å bygge opp et samlet nasjonalt miljø med særlig ansvar for forskning på tegnspråklige barn i barnehage og skole. Et nasjonalt senter for tegnspråk i opplæringen kan bygges opp etter mønster av de eksisterende nasjonale sentrene for andre fagområder. Ansvaret kan plasseres hos en institusjon som forsker på barnehage og skole generelt, eller hos en av institusjonene som allerede driver med noe forskning på tegnspråk. En slik satsning kan bygges opp gradvis ved at en institusjon får ansvar for å koordinere en satsning som senere kan komme i etablert funksjon. Senter for samisk i opplæringen hadde i 2016 har 5,5 faste årsverk og 13,6 midlertidige årsverk i diverse prosjekter og engasjementer (NOU 2016: 18). Utvalget mener at et nasjonalt senter for tegnspråk i opplæringen på sikt bør sikres en grunnbevilgning tilsvarende den faste bemanningen i det samiske senteret.

Gi rett til tegnspråktolk for å ta del i skolehverdagen

Allerede i dag er det en del bruk av tolk i grunnskolen, selv om gjeldende opplæringslov ikke legger opp til at opplæring «på» tegnspråk skal gis med bruk av tolk. Utvalget legger til grunn at lovfesting av rett til tolk på skolearrangementer o.l. faller innenfor en rett elevene har alt i dag. Utvalget antar at forslaget ikke vil medføre vesentlig økte kostnader.

Kompetansehevende tiltak for helsepersonell om kommunikasjon med tegnspråklige

Utvalget foreslår å tilby modulbaserte kurs for helsepersonell om å møte og kommunisere med tegnspråklige pasienter og brukere, og om å kommunisere via tegnspråktolk. Det kan gis som modulbaserte kurs eller som etter- og videreutdanningskurs. Kostnadene av tiltak om å opprette nye studietilbud ved universiteter og høyskoler, er beregnet under. Å tilby modulbaserte kurs må antas å koste betydelig mindre enn etter- og videreutdanninger. Legges det til grunn en utgift på 40 000 kroner per kursdeltaker og 50 deltakere per år, vil den årlige utgiften bli 2 mill. kroner.

Etablere tegnspråklige tolketjenester ved store sykehus

Utvalget foreslår at det etableres tegnspråklige tolketjenester ved store sykehus i Norge, eller at det ansettes faste tegnspråktolker i sykehusene. Ved sykehus som allerede har en tolkesentral, som Oslo universitetssykehus, vil det innebære å flytte tjenestene fra NAVs tolketjeneste til sykehuset, noe som trolig vil ha mindre økonomiske og administrative konsekvenser. For andre sykehus vil det kunne innebære at det opprettes nye sentraler. Det vil gi økte årlige kostnader i form av leie og drift av kontorlokaler og tilsetting av noen administrative ressurser.

Etablere lavterskeltilbud psykisk helse på tegnspråk

Utvalget foreslår å etablere et tegnspråklig lavterskeltilbud rettet mot hørselshemmede og døve tegnspråklige som sliter med psykiske utfordringer. Tilbudet kan være digitalt, og det administrative ansvaret kan vurderes lagt til NBSPH, som har fagkompetansen. Det må påregnes lønnsmidler for minst ett årsverk samt noen mindre driftskostnader, men kostnader vil ellers avhenge av dimensjonering og ambisjonsnivå.

Medisinske nødtjenester på norsk tegnspråk

Utvalget foreslår å etablere en bedre løsning for at tegnspråklige skal kunne varsle nødetater på tegnspråk. Dette forutsettes en større utredning som sammenstiller kunnskap om hvordan NAVs akuttolktjeneste og bildetolktjeneste fungerer i akutte nødsituasjoner, samt løsninger og erfaringer i andre land. Videre må den skissere ulike forslag til løsninger og vurdere konsekvensene av hver enkelt løsning. Utredningen vil innebære en engangskostnad som anslås til 2–3 mill. kroner.

Legge til rette for likepersonsarbeid på tegnspråk

Utvalget foreslår at det offentlige legger til rette for at ulike ideelle og private aktører med tilknytning til døvesamfunnet og tegnspråkkompetanse kan bidra med likepersonsarbeid. Dette kan gjennomføres ved å etablere et eget tilskudd til formålet. Kostnaden av tiltaket vil avhenge av dimensjonering og ambisjonsnivå.

Styrke helseinformasjon på tegnspråk

Utvalget foreslår en større satsing for å gjøre offentlig helseinformasjon til befolkningen tilgjengelig på norsk tegnspråk, og for å legge til rette for at tegnspråklige kan stille generelle spørsmål om helse på tegnspråk. Tiltaket forutsetter at det etableres et tegnspråklig fagmiljø som enten har medisinsk kompetanse, eller et fagmiljø med ansatte med enten førstespråkkompetanse i tegnspråk eller medisinsk kompetanse. Det er naturlig at et slikt fagmiljø legges til et eksisterende miljø som driver med helseinformasjon. Et slikt arbeid vil gi økte årlige kostnader til tilsetting av faglige ansatte. Antall ansatte vil være en viktig faktor og vil avhenge av ambisjonsnivået. I tillegg kommer utgifter til drift og til tekniske systemer og administrativ støtte. Det kan også innebære kostnader til kompetansehevning hos ansatte og til å tiltrekke seg ny kompetanse til kontorene. Kostnadene av utvalgets forslag må beregnes nærmere.

Forskning på tegnspråkliges møte med helse- og omsorgstjenester

Utvalget foreslår å styrke forskningen på tegnspråkliges møte med helse- og omsorgstjenester og tilgangen til tegnspråk innenfor helse- og omsorgstjenestene, for eksempel gjennom å etablere et eget tilskudd slik som allerede finnes for samisk helse. Senter for samisk helseforskning mottar i 2023 et årlig tilskudd på 6,2 mill. kroner, og utvalget foreslår et tilsvarende beløp til en tilskuddsordning til forskning om tegnspråkliges møte med helse- og omsorgstjenestene.

Behovskartlegging, tilrettelegging og rekruttering til høyere utdanning

De konkrete forslagene om å kartlegge framtidens behov for kompetanse og igangsette rekrutteringstiltak av tegnspråklige til høyere utdanning vil alle trolig ha mindre administrative og økonomiske konsekvenser og må forventes å kunne bli ivaretatt innenfor ulike forvaltningsorganers ansvarsområder.

Alle høyskoler og universiteter er allerede forpliktet til å legge til rette for personer med funksjonsnedsettelser i den grad det er mulig. At de får ansvar for å koordinere tolketjenester for de tegnspråklige studentene sine, vil kreve noen administrative ressurser, men vil trolig ha begrensede økonomiske konsekvenser. Samtidig vil det kunne gi utdanningsinstitusjonene bedre oversikt, slik at tolkeressursene kan utnyttes bedre.

Etablere flere studieplasser

Utvalget foreslår å etablere flere studietilbud til tegnspråklige studenter og å etablere og styrke ulike studietilbud rettet mot studenter som skal lære seg tegnspråk, både med deltids- og heltidsplasser. Videre foreslår utvalget en studieretning i norsk tegnspråk innenfor masterutdanningen i lingvistikk og å opprette et videreutdanningstilbud for ansatte i helse- og velferdssektoren. Kostnaden av forslagene avhenger av dimensjoneringen. Tar man utgangspunkt i en kostnad per studieplass på 130 000 kr vil totalt 50 nye studieplasser koste i overkant av 4,2 mill. kroner. 150 nye studieplasser vil koste i overkant av 12,6 mill. kroner. Det vil i tillegg ha noen administrative konsekvenser for utdanningsinstitusjonene, særlig til forslagene om å utvikle nye tilbud.

OsloMet har i perioden 2019–2023 økt antallet studieplasser til utdanning innen tegnspråk, totalt 40 studieplasser. Studieplassene er brukt til lærerutdanninger med fordypning i tegnspråk, etablering av ny bachelorutdanning med didaktisk løp og til tolkeutdanningen, samt å skille ut årsstudium fra bachelorutdanningen. Et løft for å utdanne flere barnehagelærere og lærere vil kreve at antallet studieplasser øker ytterligere, fulgt av tiltakene å kartlegge framtidas behov for kompetanse og rekrutteringsgrunnlaget blant hørselshemmede tegnspråklige som kan fylle en del av studieplassene, samt informasjons- og rekrutteringstiltak.

Utvikle bedre vurderingssystemer for tegnspråk som andrespråk

Utvalget foreslår å utvikle et vurderingssystem for norsk tegnspråk som andrespråk i tråd med det felles europeiske rammeverket for språk (CEFR). Et slikt prosjekt vil innebære en engangskostnad som anslås til 3–4 mill. kroner. En utfordring i arbeidet er at flere deler av strukturen på norsk tegnspråk ennå ikke er kartlagt. Tiltaket og dets kostnader må dermed ses i sammenheng med kostnader til dokumentasjons- og korpusarbeid.

Ettergivelse av studielån

Utvalget foreslår å etablere en ordning for ettergivelse av studielån til tegnspråklige studenter som fullfører eller har fullført 60 studiepoeng eller mer i norsk tegnspråk som en del av barnehage- eller grunnskolelærerutdanning. Dersom hver enkelt låntaker får ettergitt 50 000 kroner, som er beløpet som gis i den tilsvarende ordningen for studenter i samiske og kvenske utdanninger, og opptil 10 studenter fullfør årlig, bli kostnaden per år 500 000 kroner. Forslaget vil trolig bare ha mindre administrative kostnader utover dette.

Bosettings- og integreringstiltak rettet mot døve flyktninger

Utvalget foreslår flere tiltak rettet mot døve flyktninger og familier med døve barn som gjelder tilbud i mottak, bosetting, tolking og kartlegging av dagens tilbud og situasjon for denne gruppen. Forslagene gjelder trolig svært få personer og vil trolig bare ha mindre administrative og økonomiske konsekvenser som kan tas innenfor eksisterende rammer.

Tolking

Etablering av tilbud for spesialisering av tegnspråktolker vil ha en kostnad ved opprettelse og drift av studietilbud. Her er det naturlig å se hen til andre tiltak som gjelder studieplasser med tanke på kostnader.

Tolking som universell tilrettelegging av offentlige arrangementer, der tolkekostnadene ikke dekkes av NAV med utgangspunkt i enkeltpersoners rett til tolk, må dekkes av enten offentlige organer, jf. ordningen der Trondheim kommune satte av 200 000 kroner årlig, eller av arrangørene selv. Økt omfang av arrangementstolking vil kan kreve utvidelse av tolketjenesten i NAV, og det kan kreve mer arbeid for tolker utenfor vanlig arbeidstid, med de ekstra kostnadene som følger av det.

De øvrige foreslåtte tiltakene antas å kunne dekkes innenfor eksisterende økonomiske og administrative rammer i forvaltningen.

Øke den språkvitenskapelige innsatsen for norsk tegnspråk

Utvalget foreslår at det bør lages deskriptiv ordbok med både norsk og norsk tegnspråk som parallelle søkespråk. Dette tiltaket krever at et stabilt forskningsmiljø kan ta på seg oppgaven, og en vesentlig opptrapping av forskningsinnsatsen i dag. Dersom dokumentasjonsoppgaver skal være realiserbare, er det en forutsetning at det finnes et godt rustet fagmiljø for dette, noe utvalget mener det ikke finnes i dagens situasjon. Å utdanne personer med forskerkompetanse i norsk tegnspråk er i seg selv en lang prosess. Dette krever samtidig at førstespråkbrukere kvalifiserer seg og søker slike utdanninger.

Utvalget vil påpeke at disse ambisjonene haster det med å sette ut i livet, men innser at det vil ta tid å få dem på plass. Derfor må også noen lavterskel korpusbyggende tiltak på plass, som vil ha direkte bruksverdi for språkbrukerne og tilføre kunnskap om norsk tegnspråk i bruk. Det bør prioriteres å utvikle læremidler. Utvikling av Statpeds tegnordbok kan ses i denne sammenheng.

Teater Manus funksjon som språk- og inkluderingsarena

Utvalget foreslår at Teater Manu må stå på samme post som andre teatre med nasjonal funksjon. Dette er et teknisk tiltak uten direkte økonomiske konsekvenser.

Utvalget foreslår også å sikre Teater Manu permanent finansiering av Manu Ung, for å legge til rette for rekruttering av unge skuespillertalenter. Dette krever at Kultur- og likestillingsdepartementet øker driftstilskuddet med ca. 3 millioner kroner til Teater Manu.

Opprette en praktikantordning i NRK

Utvalget foreslår å opprette en praktikantordning med lønn hos NRK Tegnspråk etter modell av den ordningen som er utprøvd for nynorsk. Formålet er å rekruttere og bygge opp tegnspråklige journalister uten annen formell bakgrunn enn videregående skole. Denne ordningen kan stakes ut med et prøveprosjekt ett år og bygges ut gradvis over flere år. Kostnader i ordningen vil være lønn til praktikant i 6–12 måneder, samt utgifter til lærerkrefter. Dagens ordning for nynorsk, som er administrert av NRK Nynorsk mediesenter, får et driftstilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet på litt over 3 mill. kroner.

23 Utvalgets forslag til lovendringer

23.1 Forslag til endringer i opplæringsloven

Utvalget foreslår følgende endringer i lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova):

Som oppfølging av utvalgetsstrategi 1 for framtidens tegnspråklige grunnskole skal § 3-4 lyde slik:

Elevar med høyrselshemming har rett til opplæring i og på norsk teiknspråk. Foreldra til elevane vel om dei skal ha opplæring i og på norsk teiknspråk. Elevar på 8. til 10. trinn vel sjølve om dei skal ha slik opplæring. Dersom eleven eller foreldra krev det, skal det utarbeidast ei sakkunnig vurdering før kommunen gjer vedtak om opplæring i og på norsk teiknspråk.

Tilbod om opplæring både i og på norsk teiknspråk skal givast på skolar med eit teiknspråkleg miljø som har eit nasjonalt eller regionalt ansvar for å gi slik opplæring. Bustadkommunen til eleven skal gi tilbod om opplæring berre i norsk teiknspråk og kan gi tilbod om opplæring både i og på norsk teiknspråk.

Elevar som har høyrselshemma teiknspråklege foreldre eller høyrselshemma teiknspråklege søsken, har rett til opplæring i norsk teiknspråk.

Dersom skolen ikkje har lærarar som kan gi opplæring i norsk teiknspråk, kan opplæringa givast på ein annan skole.

Dersom opplæringa i norsk teiknspråk til vanleg ikkje blir gitt i eit teiknspråkleg miljø, skal kommunen tilby ein del av opplæringa i eit teiknspråkleg miljø. Det same gjeld for elevar som får opplæring i norsk teiknspråk som individuelt tilrettelagd opplæring etter § 11-6.

Elevar som får opplæring i og på norsk teiknspråk, har rett til teiknspråktolking når det er nødvendig for å ta del i skolekvardagen. Elevar som får opplæring på norsk teiknspråk, har rett til tolk i undervisninga når undervisninga ikkje kan givast på norsk teiknspråk.

Som oppfølging av utvalgetsstrategi 2 for framtidens tegnspråklige grunnskole skal § 3-4 lyde slik:

Elevar med høyrselshemming har rett til opplæring i og på norsk teiknspråk. Foreldra til elevane vel om dei skal ha opplæring i og på norsk teiknspråk. Elevar på 8. til 10. trinn vel sjølve om dei skal ha slik opplæring. Dersom eleven eller foreldra krev det, skal det utarbeidast ei sakkunnig vurdering før kommunen gjer vedtak om opplæring i og på norsk teiknspråk.

Elevar kan få opplæring både i og på norsk teiknspråk på ein skole med eit teiknspråkleg miljø som har eit nasjonalt ansvar for å gi slik opplæring. Elevar kan også få opplæring både i og på teiknspråk i ein annan kommune enn bustadkommunen, med mindre det fører med seg vesentlege problem for kommunen å ta imot ein elev frå ein annan kommune.

Elevar som har høyrselshemma teiknspråklege foreldre eller høyrselshemma teiknspråklege søsken, har rett til opplæring i norsk teiknspråk.

Dersom skolen ikkje har lærarar som kan gi opplæring i norsk teiknspråk, kan opplæringa givast på ein annan skole. Kommunen kan fastsetje kva skole opplæringa på norsk teiknspråk skal givast på.

Dersom opplæringa i norsk teiknspråk til vanleg ikkje blir gitt i eit teiknspråkleg miljø, skal kommunen tilby ein del av opplæringa i eit teiknspråkleg miljø. Det same gjeld for elevar som får opplæring i norsk teiknspråk som individuelt tilrettelagd opplæring etter § 11-6.

Elevar som får opplæring i og på norsk teiknspråk, har rett til teiknspråktolking når det er nødvendig for å ta del i skolekvardagen. Elevar som får opplæring på norsk teiknspråk, har rett til tolk i undervisninga når undervisninga ikkje kan givast på norsk teiknspråk.

Elevar med høyrselshemming har rett til å få opplæring ved hjelp av teiknspråktolk eller til å gå på vidaregåande skolar som har opplæring i og på norsk teiknspråk. Elevane som går på ordinære vidaregåande skolar, og som nyttar tolk, kan i tillegg velje å få opplæring i norsk teiknspråk. Dersom eleven eller foreldra krev det, skal det utarbeidast ei sakkunnig vurdering før fylkeskommunen gjer vedtak om opplæring i og på teiknspråk eller om opplæring med bruk av teiknspråktolk.

Retten til å gå på vidaregåande skolar som har opplæring i og på norsk teiknspråk gjeld berre innanfor dei utdanningsprogramma og programområda som skolane har tilbod om. Delar av denne opplæringa kan givast ved hjelp av teiknspråktolk.

Elevar som får opplæring ved hjelp av teiknspråktolk, eller som får opplæring i og på norsk teiknspråk, har rett til teiknspråktolking når det er nødvendig for å ta del i skolekvardagen. Elevar som får opplæring på norsk teiknspråk, har rett til tolk i undervisninga når undervisninga ikkje kan givast på norsk teiknspråk.

Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring og førebuande opplæring for vaksne for dei som bur i kommunen, bortsett frå dei som fylkeskommunen har ansvaret for etter §§ 28-3 til 28-6. Kommunen har ansvaret for at reglane i lova som legg plikter på kommunen, skolen og tilsette i skolen, blir oppfylte.

Departementet kan gi forskrift om eller fastsetje i enkeltvedtak kven som skal reknast som busette i kommunen. Departementet kan gi forskrift om at ein kommune skal ha det økonomiske ansvaret for grunnskoleopplæringa for elevar som får slik opplæring utanfor kommunen.

Departementet kan gi forskrift om det økonomiske ansvaret kommunen har for utgifter til opphald for elevar i grunnskolen med rett til opplæring i og på norsk teiknspråk.

23.2 Forslag til endringer i barnehageloven

Utvalget foreslår følgende endringer i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven):

Barn under opplæringspliktig alder som har tegnspråk som førstespråk, eller som etter en sakkyndig vurdering har behov for tegnspråkopplæring, har rett til slik opplæring. Retten gjelder uavhengig av om barnet går i barnehage.

Barn under opplæringspliktig alder som har hørselshemmede tegnspråklige foreldre eller hørselshemmede tegnspråklige søsken, har rett til tegnspråkopplæring.

Kommunen skal oppfylle retten til tegnspråkopplæring for barn bosatt i kommunen. Foreldre kan velge at deres barn skal få barnehageplass med tegnspråkopplæring i en annen kommune enn bostedskommunen, med mindre det medfører vesentlige problemer for kommunen å ta imot et barn fra en annen kommune. Før kommunen fatter vedtak om tegnspråkopplæring, skal det utarbeides en sakkyndig vurdering av den pedagogisk-psykologiske tjenesten.

Før det blir utarbeidet en sakkyndig vurdering og fattet vedtak om tegnspråkopplæring, skal det innhentes samtykke fra barnets foreldre. Foreldrene har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen og til å uttale seg før det fattes vedtak.

Tilbudet om tegnspråkopplæring skal så langt som mulig utformes i samarbeid med barnet og barnets foreldre, og det skal legges stor vekt på deres syn.

Dersom barnet flytter til en annen kommune, skal vedtaket om tegnspråkopplæring gjelde frem til det er fattet nytt vedtak i saken.

Retten til skyss, tilsyn, reisefølge og innlosjering etter § 36 gjelder tilsvarende for barn med rett til tegnspråkopplæring.

Departementet kan gi forskrift om tegnspråkopplæring for barn under opplæringspliktig alder, herunder kommunens økonomiske ansvar for utgifter til barn som får barnehageplass med tegnspråkopplæring i en annen kommune enn bostedskommunen.

23.3 Forslag til endringer i folketrygdloven

Utvalget foreslår følgende endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven):

Til et medlem som trenger nødvendig opplæring for å ta seg av og behandle et barn med en funksjonshemning eller en langvarig sykdom, ytes det opplæringspenger dersom medlemmet gjennomgår opplæring ved en godkjent helseinstitusjon eller deltar på foreldrekurs ved et offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter. Opplæringspengene omfatter også reiseutgifter for medlemmet og for familiemedlemmer som reiser sammen med medlemmet.

Stønaden kan gis selv om barnet har fylt 18 år.

Dersom det er nødvendig at et medlem følger med et barn som mottar opplæring i norsk tegnspråk i et tegnspråklig miljø etter opplæringslova § 3-4, ytes det opplæringspenger til medlemmet.

23.4 Merknader til foreslåtte lovendringer

23.4.1 Merknader til endringer i opplæringsloven

Til § 3-4 første ledd fjerde punktum

I første ledd fjerde punktum blir det lagt til en regel om at eleven selv eller foreldrene kan kreve at det skal utarbeides en sakkyndig vurdering før kommunen gjør vedtak om opplæring i og på norsk tegnspråk. Endringen er ment å videreføre et element av regelen om sakkyndig vurdering i opplæringsloven 1998 § 2-6 tredje ledd, men da slik at sakkyndig vurdering skal kunne gis til de som ønsker det, og uten at det er obligatorisk å innhente slik vurdering før vedtak treffes.

Til § 3-4 andre ledd (strategi 1)

Andre ledd er nytt sammenliknet med regjeringens forslag til ny opplæringslov. Det inneholder regler om hvor opplæringen henholdsvis «i og på» og «i» norsk tegnspråk skal gis.

I første punktum slås det fast at elever har rett til å få opplæringen både «i og på» norsk tegnspråk på en skole med et tegnspråklig miljø med et landsdekkende eller regionalt ansvar for å gi slik opplæring. Regelen skal forstås slik at det bare er på de landsdekkende og regionale skolene at elevene har en rett til å få opplæring både «i og på» norsk tegnspråk. Når det gjelder forståelsen av «eit teiknspråkleg miljø», vises det til utvalgets vurderinger i 13.7.1.

Av andre punktum følger det at elevens bostedskommune bare har plikt til å tilby opplæring «i» norsk tegnspråk til eleven. Av pedagogiske grunner presiseres det at bostedskommunen kan velge å tilby opplæring både «i og på» norsk tegnspråk, uten at dette innebærer at eleven mister retten til å få opplæring «i og på» norsk tegnspråk på en skole med et landsdekkende eller regionalt ansvar.

Til § 3-4 andre ledd (strategi 2)

Andre ledd er nytt sammenliknet med regjeringens forslag til ny opplæringslov. Det inneholder regler om hvor opplæringen henholdsvis «i og på» og «i» norsk tegnspråk skal gis.

I første punktum slås det fast at elever kan velge å få opplæringen både «i og på» norsk tegnspråk på en skole med et tegnspråklig miljø med et landsdekkende ansvar for å gi slik opplæring. Denne retten er ubetinget. Bostedskommunen vil fremdeles ha plikt til å tilby elevene opplæring både «i og på» norsk tegnspråk, noe som viderefører tilsvarende regel i opplæringsloven 1998 § 2-6. Når det gjelder forståelsen av «eit teiknspråkleg miljø», vises det til utvalgets vurderinger i 13.7.1.

Andre punktum innebærer en ny regel. Den gir eleven rett til å få opplæringen både «i og på» tegnspråk i en annen kommune enn bostedskommunen. Det er bare dersom det medfører vesentlige problemer for en kommune å ta imot en elev fra en annen kommune, at eleven kan avvises. Dette kan for eksempel dreie seg om at mottakerkommunen må foreta store og omfattende investeringer, for eksempel på personalsiden eller i undervisningslokalene for å ta imot elever. Muligheten for at barnet skal få opplæring både «i og på» tegnspråk sammen med en eller flere andre elever som får opplæring i og på tegnspråk, skal tillegges vekt. Terskelen for å kunne avvise elever skal være høy.

Til § 3-4 tredje ledd

Tredje ledd er nytt sammenliknet med regjeringens forslag til ny opplæringslov. Det inneholder regler som gir rett til opplæring «i» norsk tegnspråk for barn av hørselshemmede tegnspråklige foreldre og søsken til hørselshemmede tegnspråklige.

Kategoriene «foreldre» og «søsken» skal forstås vidt. I tillegg til barnets juridiske foreldre må også steforeldre, både ektefeller og samboere til en av barnets juridiske foreldre, og fosterforeldre omfattes. Begrepet «søsken» omfatter også halvsøsken, stesøsken og fostersøsken. Retten for barn av døve og søsken til døve til å få opplæring i norsk tegnspråk vil gjelde uavhengig av om barnet til daglig bor i samme husstand som den tegnspråklige forelderen eller det tegnspråklige søskenet.

Også begrepet «teiknspråkleg» om foreldre eller søsken skal forstås vidt. Det innebærer at og terskelen for at vilkåret skal være oppfylt, er lav. En forelder eller et søsken skal regnes som tegnspråklig etter denne regelen dersom de bruker norsk tegnspråk i hverdagen, eller dersom de er i ferd med å lære seg norsk tegnspråk med tanke på bruk i hverdagen eller i familien. Det skal i utgangspunktet ikke kreves dokumentasjon som viser at eleven har en tegnspråklig tilknytning gjennom sine foreldre eller søsken utover det å opplyse om relasjonen.

Det vises også til utvalgets vurderinger i 13.7.7.

Til § 3-4 fjerde ledd (strategi 1)

Fjerde ledd tilsvarer tredje ledd i regjeringens forslag til ny opplæringslov.

Som følge av at bostedskommunens plikt til å tilby opplæring både «i og på» norsk tegnspråk ikke videreføres i strategi 1, oppheves leddets andre punktum i regjeringens lovforslag.

Til § 3-4 femte ledd

Femte ledd erstatter tredje ledd i regjeringens forslag til ny opplæringslov. Leddet inneholder regler om en plikt for kommunene til å tilby en del av opplæringen «i» tegnspråk i et tegnspråklig miljø dersom kommunen selv til vanlig ikke gir opplæringen i et tegnspråklig miljø.

Det følger av første punktum at det eneste vilkåret for at kommunen skal ha plikt til å tilby en del av opplæringen «i» norsk tegnspråk i et tegnspråklig miljø, er at opplæringen til vanlig ikke blir gitt i noe som kan karakteriseres som et tegnspråklig miljø. Når det gjelder forståelsen av «eit teiknspråkleg miljø», vises det til utvalgets vurderinger i 13.7.1.

Det presiseres at retten til å få deler av opplæringen i et tegnspråklig miljø, gjelder både for elever som får opplæring bare «i» norsk tegnspråk, og for elever som får opplæring både «i og på» norsk tegnspråk.

Av andre punktum følger det at retten til å få deler av opplæringen i tegnspråk i et tegnspråklig miljø, også gjelder for elever som får opplæring i norsk tegnspråk som individuelt tilrettelagt opplæring etter § 11-6.

Til § 3-4 sjette ledd

Sjette ledd er nytt sammenliknet med regjeringens forslag til ny opplæringslov. Leddet inneholder regler som gir elever i grunnskolen som får opplæring i og på norsk tegnspråk, en rett til tegnspråktolking «når det er nødvendig for å ta del i skolekvardagen». Leddet gir også elever som får opplæring «på» norsk tegnspråk, en rett til tolk i undervisningen når undervisningen ikke kan gis på norsk tegnspråk.

Retten etter første punktum gjelder både for elever som får opplæring både «i og på» og bare «i» norsk tegnspråk. Vilkåret «når det er nødvendig for å ta del i skolekvardagen» gjelder for alle skolesituasjoner der det er behov for det, uavhengig om det foregår i den vanlige skoletiden eller ikke. Det kan for eksempel dreie seg om skoleturer, skolearrangement utenom vanlig kveldstid og friminutter. Det kan også dreie seg om undervisningssituasjoner der hørselstekniske hjelpemidler ikke kan brukes, for eksempel svømmeundervisning.

Retten til tolk etter andrepunktum for hørselshemmede elever som får opplæring både «i og på» norsk tegnspråk, kan for eksempel dreie seg om vikartimer uten tegnspråkkyndig lærer og dersom skolen over tid ikke har greid å sette inn en lærer som er i stand til å undervise på tegnspråk. Det er bare i ekstraordinære situasjoner som det kan være aktuelt å sette inn tolk i selve undervisningen i grunnskolen.

Til § 6-3 første ledd tredje punktum

I første ledd blir det lagt til et nytt tredje punktum med en regel om at eleven selv eller foreldrene kan kreve at det skal utarbeides en sakkyndig vurdering før fylkeskommunen gjør vedtak om opplæring i og på norsk tegnspråk eller om opplæring med bruk av tegnspråktolk. Endringen er ment å videreføre et element av regelen om sakkyndig vurdering i opplæringsloven 1998 § 3-9 første ledd, men da slik at sakkyndig vurdering skal kunne gis til de som ønsker det, og uten at det er obligatorisk å innhente slik vurdering før vedtak treffes.

Til § 6-3 tredje ledd

Tredje ledd er nytt sammenliknet med regjeringens forslag til ny opplæringslov. Leddet inneholder regler som gir elever i videregående opplæring som får opplæring ved hjelp av tegnspråktolk eller opplæring i og på norsk tegnspråk, en rett til tegnspråktolking «når det er nødvendig for å ta del i skolekvardagen». Leddet gir også elever som får opplæring «på» norsk tegnspråk, en rett til tolk i undervisningen når undervisningen ikke kan gis på norsk tegnspråk.

Retten etter første punktum gjelder både for elever som får opplæring ved hjelp av tegnspråktolk, både «i og på» norsk tegnspråk eller bare «i» norsk tegnspråk. Vilkåret «når det er nødvendig for å ta del i skolekvardagen» gjelder for alle skolesituasjoner der det er behov for det, uavhengig om det foregår i den vanlige skoletiden eller ikke. Det kan for eksempel dreie seg om skoleturer, skolearrangementer utenom vanlig kveldstid og friminutter. Det kan også dreie seg om undervisningssituasjoner der hørselstekniske hjelpemidler ikke kan brukes, for eksempel svømmeundervisning.

Retten til tolk etter andrepunktum for hørselshemmede elever som får opplæring både «i og på» norsk tegnspråk, kan for eksempel dreie seg om vikartimer uten tegnspråkkyndig lærer og dersom skolen over tid ikke har greid å sette inn en lærer som er i stand til å undervise på tegnspråk. Regelen skal ikke brukes til å uthule rett til undervisning på norsk tegnspråk, slik at den erstattes av tolking.

Til § 28-1 tredje ledd

Tredje ledd er nytt sammenliknet med regjeringens forslag til ny opplæringslov. Det inneholder en bestemmelse som gir hjemmel for at departementet kan gi forskrift om det økonomiske ansvaret for opphold for elever i grunnskolen med rett til opplæring i og på norsk tegnspråk.

Bestemmelsen er utformet etter mønster av § 28-2 femte ledd. Den tar sikte på å sikre at det kommer på plass en forskriftshjemmel for at bostedskommunen skal dekke kostnadene til opphold for elever som får opplæring både «i og på» norsk tegnspråk på en landsdekkende eller regional skole etter § 3-4. I oppholdskostnader ligger kostnader til kost og losji for elevene i et botilbud med nødvendige sosialpedagogiske tiltak og med nødvendig bemanning av blant annet miljøpersonale.

23.4.2 Merknader til endringer i barnehageloven

Til § 38 andre ledd

Andre ledd er nytt sammenliknet med gjeldende barnehagelov. Det gir barn under opplæringspliktig alder med hørselshemmede tegnspråklige foreldre eller hørselshemmede tegnspråklige søsken rett til tegnspråkopplæring.

Kategoriene «foreldre» og «søsken» skal forstås vidt. I tillegg til barnets juridiske foreldre må også steforeldre, både ektefeller og samboere til en av barnets juridiske foreldre, og fosterforeldre omfattes. Begrepet «søsken» omfatter også halvsøsken, stesøsken og fostersøsken. Retten for barn av døve og søsken til døve til å få opplæring i norsk tegnspråk vil gjelde uavhengig av om barnet til daglig bor i samme husstand som den tegnspråklige forelderen eller det tegnspråklige søskenet.

Også begrepet «tegnspråklig» om foreldre eller søsken skal forstås vidt. Det innebærer at og terskelen for at vilkåret skal være oppfylt, er lav. En forelder eller et søsken skal regnes som tegnspråklig etter denne regelen dersom de bruker norsk tegnspråk i hverdagen, eller dersom de er i ferd med å lære seg norsk tegnspråk med tanke på bruk i hverdagen eller i familien. Det skal i utgangspunktet ikke kreves dokumentasjon som viser at barnet har en tegnspråklig tilknytning gjennom sine foreldre eller søsken utover det å opplyse om relasjonen.

Det vises også til utvalgets vurderinger i 13.7.7.

Til § 38 tredje ledd andre punktum

Tredje ledd andre punktum er nytt sammenliknet med § 38 andre ledd i gjeldende barnehagelov. Bestemmelsen gir foreldre til barn under opplæringspliktig alder som har rett til tegnspråkopplæring, rett til å velge at deres barn skal få en barnehageplass med tegnspråkopplæring i en annen kommune enn bostedskommunen. Bestemmelsen presiserer at foreldrene kan kreve å få en barnehageplass i en annen kommune, og ikke bare selve tegnspråkopplæringen.

Det er bare dersom det medfører vesentlige problemer for en kommune å ta imot et barn fra en annen kommune, at barnet kan avvises. Dette kan for eksempel dreie seg om at mottakerkommunen må foreta store og omfattende investeringer, for eksempel på personalsiden eller i barnehagelokalene, for å ta imot barnet. Muligheten for at barnet skal få tegnspråkopplæring sammen med ett eller flere andre barn som får tegnspråkopplæring, skal tillegges vekt. Terskelen for å kunne avvise et barn fra en annen kommune skal være høy.

Til § 38 åttende ledd

Tillegget til åttende ledd er nytt sammenliknet med § 38 i gjeldende barnehagelov. Bestemmelsen er ment å presisere at hjemmelen for å gi forskrift om tegnspråkopplæring for barn under opplæringspliktig alder også omfatter kommunens økonomiske ansvar for barn som får barnehageplass med tegnspråkopplæring i en annen kommune enn bostedskommunen.

23.4.3 Merknader til endringer i folketrygdloven

Til § 9-14 første ledd andre punktum

I første ledd tilføyes et nytt andre punktum med en regel som slår fast at opplæringspengene etter § 9-14 også omfatter reiseutgifter både for folketrygdmedlemmer og for familiemedlemmer som reiser sammen med folketrygdmedlemmet på opplæring eller foreldrekurs som gir rett til opplæringspenger.

Til § 9-14 tredje ledd

Tredje ledd er nytt sammenliknet med gjeldende folketrygdlov § 9-14. Det inneholder en bestemmelse som utvider ordningen med opplæringspenger etter § 9-14 til også å omfatte folketrygdmedlemmer som følger med et barn på opplæringsopphold i et tegnspråklig miljø etter opplæringsloven § 3-4. Også de som følger med barn som får tegnspråkopplæring som individuelt tilrettelagt opplæring etter opplæringsloven § 11-6, er omfattet av regelen.

Når det skal vurderes om det er «nødvendig» at noen følger med barnet på opphold, må det legges vekt på barnets alder og modenhet. Det skal legges stor vekt på om barnet og foreldrene vurderer det uforsvarlig at barnet ikke har følge av en forelder eller en annen voksen mens det deltar i opplæringen. Det må også legges vesentlig vekt på om det ville være sannsynlig at barnet ville få gjennomført opplæringen i et tegnspråklig miljø dersom folketrygdmedlemmet ikke hadde fulgt med barnet på oppholdet. Det vises også Grunnloven § 104 om barns medvirkning og barnets beste som et grunnleggende hensyn ved avgjørelser som berører barn.