Del 4
Rettstilstanden i andre land

13 Sverige

13.1 Innledning

Straffebestemmelsene om seksuallovbrudd fremgår av den svenske straffeloven («Brottsbalken») kapittel 6 «Om sexualbrott». Kapitlet gjennomgikk ganske omfattende endringer i 2018 på bakgrunn av en utredning fra den såkalte «2014 års sexualbrottskommitté».1 Utredningen ble avgitt i oktober 2016, og har tittelen «Ett starkare skydd för den sexuella integriteten». Et av spørsmålene som komiteen ble bedt om å utrede, var om det bør innføres en samtykkebasert voldtektsbestemmelse.2 Komiteen ble også bedt om å foreslå en mulig straffebestemmelse om uaktsom voldtekt. Deler av forslagene ble fulgt opp, noe som medførte flere endringer i den svenske straffeloven.3 Det ble blant annet vedtatt et nytt straffebud om voldtekt, som gjør det straffbart å ha samleie mv. med noen som ikke deltar frivillig. Før lovendringen var den svenske voldtektsbestemmelsen langt på vei utformet på samme måte som den norske voldtektsbestemmelsen i straffeloven § 291.

I 2022 ble det gjort flere endringer i brottsbalkens bestemmelser om seksuallovbrudd, på bakgrunn av proposisjonen med navnet «Skärpt syn på våldtäkt och andra sexuella kränkningar».4 Endringene medførte blant annet strengere straffer for flere seksuallovbrudd. Minstestraffen for alminnelig voldtekt ble eksempelvis hevet fra fengsel i to år til fengsel i tre år, og det ble innført en minstestraff på fengsel i seks måneder for såkalt mindre grov voldtekt. Det ble også vedtatt et utvidet straffansvar for såkalte «distansbrott», typisk seksuelle overgrep som skjer over internett og lignende. I forbindelse med riksdagens behandling av lovforslaget, ble regjeringen bedt om å komme tilbake med forslag om straffebestemmelser om grovt kjøp av seksuelle tjenester og utnytting av barn gjennom kjøp av seksuelle handlinger.

Den svenske regjeringen har for øvrig gitt i oppdrag til en utreder å vurdere bestemte problemstillinger knyttet til seksuallovbrudd mot barn.5 Oppdraget omfatter blant annet å vurdere hvordan man sikrer det strafferettslige vernet for barn mellom 15 og 18 år, hvordan straffansvar for uaktsomhet om alder fungerer, og om det bør gjøres endringer i bestemmelsene om såkalte «barnpornografibrott». Utredningen skal være ferdig innen 24. august 2023.

13.2 Voldtekt

Grunnbestemmelsen om voldtekt finnes i brottsbalken kapittel 6 § 1, og lyder slik:

«Den som, med en person som inte deltar frivilligt, genomför ett vaginalt, analt eller oralt samlag eller en annan sexuell handling som med hänsyn till kränkningens allvar är jämförlig med samlag, döms för våldtäkt till fängelse i lägst tre och högst sex år. Det samma gäller den som förmår en person som inte deltar frivilligt att företa eller tåla en sådan handling. Vid bedömningen av om ett deltagande är frivilligt eller inte ska det särskilt beaktas om frivillighet har kommit till uttryck genom ord eller handling eller på annat sätt. En person kan aldrig anses delta frivilligt om

1. deltagandet är en följd av misshandel, annat våld eller hot om brottslig gärning, hot om att åtala eller ange någon annan för brott eller hot om att lämna ett menligt meddelande om någon annan,

2. gärningsmannen otillbörligt utnyttjar att personen på grund av medvetslöshet, sömn, allvarlig rädsla, berusning eller annan drogpåverkan, sjukdom, kroppsskada, psykisk störning eller annars med hänsyn till omständigheterna befinner sig i en särskilt utsatt situation, eller

3. gärningsmannen förmår personen att delta genom att allvarligt missbruka att personen står i beroendeställning till gärningsmannen.

Om brottet är mindre grovt, döms till fängelse i lägst sex månader och högst fyra år.

Om ett brott som avses i första stycket är grovt, döms för grov våldtäkt till fängelse i lägst fem och högst tio år. Vid bedömningen av om brottet är grovt ska det särskilt beaktas om gärningsmannen har använt våld eller hot som varit av särskilt allvarlig art eller om fler än en förgripit sig på offret eller på annat sätt deltagit i övergreppet eller om gärningsmannen med hänsyn till tillvägagångssättet eller offrets låga ålder eller annars visat särskild hänsynslöshet eller råhet.»

Det grunnleggende vilkåret for å kunne straffes for voldtekt, er at man har gjennomført et vaginalt, analt eller oralt samleie, eller en annen seksuell handling som ut fra krenkelsens alvor kan sammenlignes med samleie, med noen som ikke deltar frivillig, jf. § 1 første ledd første punktum. Voldtektsbestemmelsen ble som nevnt i punkt 13.1 endret i 2018 på bakgrunn av Sexualbrottkommitéens utredning fra 2016 («Ett starkare skydd för den sexuella integriteten»). Tidligere var bestemmelsen tilnærmet lik den norske bestemmelsen om voldtekt i straffeloven § 291. For å kunne straffes for voldtekt, var det et vilkår at gjerningspersonen har brukt vold eller trusler, eller utnyttet fornærmedes særlig utsatte situasjon. Innføringen av et frivillighetsvilkår i stedet endret på dette, og innebar en utvidelse av straffansvaret for voldtekt, se nærmere om frivillighetsvilkåret nedenfor. Det å ha samleie med noen som uttrykker at de ikke ønsker å delta, uten at det foreligger tvang, vold eller utnyttelse av en særlig utsatt situasjon, som ikke tidligere var straffbart som voldtekt, blir i dag definert som voldtekt i Sverige.

Voldtektsbestemmelsen gjennomgikk også enkelte endringer i 2022. Minstestraffen for voldtekt og mindre grov voldtekt ble hevet, og det ble gjort straffbart å få («formå») noen som ikke deltar frivillig til å foreta eller tåle en handling som nevnt i § 1 første ledd første punktum. Sistnevnte bestemmelse rammer blant annet tilfeller der gjerningspersonen ikke har deltatt fysisk i handlingene, men har presset noen til å utføre seksuelle handlinger som nevnt i første ledd.6 Videre ble utformingen av § 1 gjort mer nøytral med hensyn til kjønn og seksuell orientering, ved at analt og oralt samleie ble inkludert i samleiebegrepet.7

Seksuelle handlinger som ikke innebærer vaginalt, analt eller oralt samleie, kan bedømmes som voldtekt hvis handlingene med hensyn til krenkelsens alvor kan likestilles med slikt samleie, jf. § 1 første ledd første punktum. Dette beror på en konkret vurdering av handlingen.8 Det er ikke noe krav om penetrasjon eller sædavgang. Eksempler på seksuelle handlinger utover vaginalt, analt og oralt samleie som ifølge forarbeidene kan omfattes av bestemmelsen, er «att föra in föremål, fingrar eller en knytnäve i en kvinnas underliv».9 I forarbeidene til lovendringen i 2022 uttales det at utvidelsen av samleiebegrepet til også å inkludere analt og oralt samleie, vil kunne medføre en utvidelse av hvilke handlinger som kan anses som likestilt med samleie:10

«Att jämförelsen nu ska ske med samlag enligt ett vidare samlagsbegrepp kan dock komma att innebära en viss begränsad utvidgning av tillämpningsområdet. Att närmare bedöma vilka handlingar som med hänsyn till kränkningens allvar ska anses jämförliga med samlag blir ytterst en fråga för rättstillämpningen. Som hittills ska det göras en objektiv bedömning av om handlingen i varje enskilt fall innebär en lika allvarlig kränkning som den som kan uppkomma vid ett ofrivilligt samlag.»

Begrepet «genomför» i § 1 første ledd skal ifølge forarbeidene tydeliggjøre at bestemmelsen ikke bare omfatter tilfeller der handlingene er initiert av gjerningspersonen, men også der handlingene er initiert av fornærmede.11 Dette har betydning særlig i saker om utnyttelse og overgrep mot barn. Som nevnt i avsnittet ovenfor, er det ikke noe krav om gjennomføring i den forstand at det kreves sædavgang eller lignende, verken for samleie eller andre tilsvarende handlinger. Bestemmelsen omfatter for øvrig også tilfeller der gjerningspersonen får fornærmede til å utføre de seksuelle handlingene med seg selv.12

Vurderingen av om samleiet eller de seksuelle handlingene var frivillige, beror på en konkret vurdering av personens handlinger og den aktuelle situasjonen, og ikke på «personens inre inställning».13 Som det fremgår av § 1 første ledd tredje punktum, skal det legges særlig vekt på om frivilligheten har kommet til uttrykk i ord eller handling eller på annen måte. Bestemmelsen bygger på en forutsetning om at den som deltar frivillig i seksuelle handlinger gir uttrykk for dette på en eller annen måte, og at mangelen på slike uttrykk normalt skal forstås som at deltagelsen ikke er frivillig.14

At frivillighet kan komme til uttrykk på annen måte enn gjennom ord eller handling, innebærer at også et stilltiende samtykke kan medføre at deltagelsen anses som frivillig.15 I forarbeidene er det imidlertid forutsatt at et stilltiende samtykke bare unntaksvis kan være tilstrekkelig:

«Utgångspunkten är att den som deltar frivilligt i en sexuell handling ger uttryck för sin vilja att delta på något sätt och att avsaknaden av sådana uttryck normalt får förstås som att deltagandet inte är frivilligt. I undantagsfall kan emellertid ett tyst samtycke till sexuell samvaro vara tillräckligt. Ett tyst samtycke kan alltså innebära att deltagandet är frivilligt men om saken kommer under rättslig prövning och frivilligheten förnekas av målsäganden, får dock krävas att det finns något som tyder på att samtycke förelegat.»16

Dette er også lagt til grunn i rettspraksis om frivillighetsvilkåret i § 1. I Högsta domstolens dom i NJA 2019 s. 668 avsnitt 15 uttales det at passivitet ikke utelukker frivillighet, men at dette gjelder unntaksvis:

«Frivillighetsrekvisitet tar sikte på det faktiska handlandet och inte på personens inre inställning, samtidigt som det i förarbetena anges att passivitet kan ge uttryck för samtycke. Det sagda innebär att passivitet kan utgöra ett uttryck för att deltagandet inte är frivilligt men också ett uttryck för ett frivilligt deltagande. Vid bedömningen av om ett deltagande är frivilligt ska det särskilt beaktas om frivillighet har kommit till uttryck genom ord eller handling eller på annat sätt. Den sistnämnda regeln måste anses innebära att utrymmet för att bedöma en ren passivitet som uttryck för ett val att delta i en sexuell handling är begränsat. Bedömningen av om deltagandet har varit frivilligt eller inte ska grundas på situationen i dess helhet.»

Sexualbrottskommittéens forslag til ny voldtektsbestemmelse gikk ut på at frivillighet måtte ha kommet til uttrykk i ord eller handling, og at fraværet av et «nei» ikke kunne bety at de seksuelle handlingene var frivillige.17 I tilfellene der en person forholder seg passiv, var det altså komiteens syn at den andre måtte gjøre noe for å forsikre seg om at den passive ville delta. Dette synspunktet ble ikke fulgt opp av den svenske regjeringen, i alle fall ikke fullt ut. I proposisjonen med forslag til ny voldtektsbestemmelse ble det fremholdt at det ikke burde oppstilles krav om hvordan personer skal uttrykke sin frivillige deltagelse i seksuelle handlinger:

«Hur någon uttrycker sitt frivilliga deltagande till sexuellt umgänge är högst skiftande och kan vara mer eller mindre aktivt eller subtilt. En person som mot sin vilja utsätts för en sexuell handling har inte något ansvar för att säga nej eller tydligt visa sin motvilja till en sexuell handling. Man har heller inget ansvar för att tydligt visa sin vilja till sexuellt umgänge. På samma sätt som att var och en själv ska bestämma om han eller hon vill ha sexuellt umgänge är det en del av den sexuella självbestämmanderätten att bemöta sexuella närmanden som man vill, även med passivitet. Lagstiftningen bör återspegla detta och ska tydligt ange vad som är tillåtet och inte. Däremot bör lagen inte uppställa krav på hur personer ska uttrycka sitt frivilliga deltagande till sexuellt handlande för att det ska räknas som ett giltigt samtycke. Lagen bör alltså inte innehålla ett krav på att frivilligheten ska komma till uttryck.»18

I § 1 første ledd tredje punktum er det listet opp tre situasjoner hvor en person aldri kan anses for å ha handlet frivillig. Dette gjelder for det første der deltagelsen skyldes mishandling, vold eller trusler. For det andre gjelder det tilfeller der gjerningspersonen utnytter noens bevisstløshet, søvn, alvorlige frykt, beruselse, sykdom, psykiske forstyrrelse eller andre omstendigheter som tilsier at fornærmede er særlig utsatt. Den tredje situasjonen omfatter tilfeller der det foreligger alvorlig misbruk av et avhengighetsforhold.

Sexualbrottkommittéen foreslo at opplistingen i § 1 første ledd tredje punktum skulle være uttømmende, på den måten at det ikke skulle være mulig «att genom rättstillämpningen finna nya omständigheter som innebär att ett uttryckt val att delta frivilligt i en sexuell handling ska underkännas».19 Bakgrunnen for forslaget var hensynet til en klar og forutsigbar straffelovgivning. Dette fikk ikke gjennomslag hos den svenske regjeringen, som ikke ville utelukke at det kunne oppstå andre situasjoner hvor et uttrykt valg om å delta frivillig måtte kunne settes til side.20

Straffen for alminnelig voldtekt etter § 1 første ledd er fengsel i minst tre år og ikke mer enn seks år, jf. § 1 første ledd første punktum. Som nevnt ovenfor, ble minstestraffen for voldtekt hevet fra to til tre år i 2022. Til sammenligning er strafferammen for voldtekt i Norge fengsel inntil 10 år, og fengsel i tre til 15 år ved voldtekt til samleie mv., se straffeloven §§ 291 og 292.

Hvis voldtekten anses som mindre grov, er strafferammen fengsel i seks måneder til fire år, jf. § 1 andre ledd. Minstestraffen på fengsel i seks måneder ble innført i 2022.21 Tidligere gjaldt det ingen minstestraff for denne typen handlinger, sett bort fra den alminnelige minstestraffen på 14 dager, jf. brottsbalken kapittel 26 § 1 andre ledd. Frem til lovendringen var strafferammen fengsel i 14 dager til fire år.

Grov voldtekt straffes med fengsel mellom fem og ti år, jf. § 1 tredje ledd. Ved avgjørelsen av om voldtekten er grov, skal det legges særlig vekt på om lovbruddet ble begått med vold og trusler av alvorlig karakter, om det var flere gjerningspersoner som forgrep seg på offeret eller på annen måte deltok i overgrepet, og om gjerningspersonen med hensyn til fremgangsmåten, offerets lave alder eller på annen måte har utvist særlig hensynsløshet eller råskap. Strafferammen for grov voldtekt i Norge er til sammenligning fengsel inntil 21 år, jf. straffeloven § 293.

13.3 Grovt uaktsom voldtekt

Grovt uaktsom voldtekt er straffbart etter § 1 a. Bestemmelsen ble vedtatt i 2018 som en del av oppfølgingen av Sexualbrottkommittéens utredning i SOU 2016:60.22

Bestemmelsen lyder slik:

«Den som begår en gärning som avses i 1 § och är grovt oaktsam beträffande omständigheten att den andra personen inte deltar frivilligt, döms för oaktsam våldtäkt till fängelse i högst fyra år.»

Straffansvar etter § 1 a forutsetter at det objektivt sett foreligger en handling som rammes av § 1 om voldtekt. Gjerningspersonen må altså ha gjennomført et vaginalt, analt eller oralt samleie, eller foretatt en seksuell handling som med hensyn til krenkelsens alvor kan likestilles med samleie, med noen som ikke deltok frivillig, se punkt 13.2. Vilkåret om at gjerningspersonen har opptrådt grovt uaktsomt, knytter seg utelukkende til om handlingen var frivillig fra fornærmedes side. For den øvrige gjerningsbeskrivelsen kreves det forsett. Hva som ligger i vilkåret om grov uaktsomhet, er beskrevet slik i forarbeidene:

«Kravet på grov oaktsamhet innebär att ansvaret är avsett att träffa sådana gärningar som, trots frånvaron av uppsåt, är påtagligt straffvärda. Det ska alltså vara fråga om en kvalificerad oaktsamhet. Bedömningen ska ta sin utgångspunkt i vad som är styrkt om gärningen och omständigheterna runt densamma.

Grov oaktsamhet bör regelmässigt anses föreligga i de fall gärningsmannen är medvetet oaktsam, dvs. när gärningsmannen faktiskt misstänker att den andra personen inte deltar frivilligt men ändå genomför den sexuella handlingen. Bedömningen av medveten oaktsamhet motsvarar första ledet i prövningen av det s.k. likgiltighetsuppsåtet. Det innebär att kravet på grov oaktsamhet är uppfyllt i de fall en prövning av likgiltighetsuppsåtet utfaller negativt endast på grund av att det brister i likgiltighetsuppsåtets andra led, dvs. när gärningsmannen är likgiltig till risken för att deltagandet inte är frivilligt men inte till att så verkligen är fallet.»23

Straffen for overtredelse av § 1 a er fengsel inntil fire år. Ved straffutmålingen skal det særlig tas hensyn til graden av uaktsomhet hos gjerningspersonen, hvilken seksuell handling det er snakk om, og graden av krenkelse som handlingen innebar for fornærmede.24

Etter § 1 a andre ledd kan straffen bortfalle hvis overtredelsen av første ledd anses som «mindre allvarlig». Bestemmelsen fastsetter den nedre grensen for straffansvar etter § 1 a. Om en handling kan anses som mindre alvorlig, skal vurderes konkret.

13.4 Seksuelt overgrep

I § 2 er det gitt et straffebud mot seksuelle overgrep:

«Den som, med en person som inte deltar frivilligt, genomför en annan sexuell handling än som avses i 1 §, döms för sexuellt övergrepp till fängelse i lägst sex månader och högst två år. Detsamma gäller den som förmår en person som inte deltar frivilligt att företa eller tåla en sådan handling. Vid bedömningen av om ett deltagande är frivilligt eller inte tillämpas 1 § första stycket tredje och fjärde meningarna.

Om brottet är mindre grovt, döms till fängelse i högst ett år.

Om brottet är grovt, döms för grovt sexuellt övergrepp till fängelse i lägst ett och högst sex år. Vid bedömningen av om brottet är grovt ska det särskilt beaktas om gärningsmannen har använt våld eller hot som varit av särskilt allvarlig art eller om fler än en förgripit sig på offret eller på annat sätt deltagit i övergreppet eller om gärningsmannen med hänsyn till tillvägagångssättet eller offrets låga ålder eller annars visat särskild hänsynslöshet eller råhet.»

Bestemmelsen rammer den som utfører seksuelle handlinger som ikke omfattes av § 1 med en person som ikke deltar frivillig. Vurderingen av frivillighet er den samme som i § 1 om voldtekt, jf. § 2 første ledd tredje punktum. Det som avgjør om en handling skal anses som voldtekt eller seksuelt overgrep, er altså hvor inngripende seksuell handling det er snakk om.25 Som det fremgår av punkt 13.2 ovenfor, omfatter § 1 om voldtekt vaginalt, analt og oralt samleie og seksuelle handlinger som ut fra krenkelsens alvor kan likestilles med samleie. Eksempler på handlinger som omfattes av den siste kategorien, er innføring av gjenstander eller fingre i en kvinnes skjede. Det er de seksuelle handlingene som er mindre alvorlige enn dette som fanges av opp av § 2, for eksempel seksuelt betont berøring av en annens kjønnsorgan med en viss varighet. Den nedre grensen for hva som kan anses som seksuelle handlinger etter § 2, er vanskelig å angi presist. I forarbeidene er det gitt noen føringer:

«Begreppet ‘sexuell handling’ skall i allt väsentligt ha samma innebörd som ‘sexuellt umgänge’, men omfatta något mer. För att bedöma en handling som en ‘sexuell handling’ skall utgångspunkten vara att det har förekommit en någorlunda varaktig beröring av den andres könsorgan eller den andres kropp med det egna könsorganet. Till skillnad från gällande rätt skall emellertid med det nya begreppet avses även sådana handlingar som inte innefattar en sådan varaktig fysisk beröring. Det krävs dock även i sådana fall att handlingen har en påtaglig sexuell prägel och är ägnad att tydligt kränka offrets sexuella integritet […].»26

Etter § 2 første ledd andre punktum straffes man også for seksuelt overgrep hvis man får en person som ikke deltar frivillig til å foreta eller tåle en handling som nevnt i første punktum. Bestemmelsen ble vedtatt i 2022, og har som formål å ramme seksuelle overgrep på internett og lignende (såkalte «distansbrott»).27

Straffen for alminnelig seksuelt overgrep er fengsel fra seks måneder til to år, jf. § 2 første ledd første punktum. Straffen for seksuelle overgrep ble skjerpet i 2022.28 Tidligere var straffen fengsel inntil to år. Hvis overgrepet er grovt, er straffen fengsel i minst ett år og ikke mer enn seks år, jf. § 2 tredje ledd. Før lovendringene i 2022 var straffen for grovt seksuelt overgrep fengsel i minst seks måneder og ikke mer enn seks år.

Grovt uaktsom overtredelse av § 2 om seksuelt overgrep er straffbart etter § 3:

«Den som begår en gärning som avses i 2 § och är grovt oaktsam beträffande omständigheten att den andra personen inte deltar frivilligt, döms för oaktsamt sexuellt övergrepp till fängelse i högst fyra år.

Om gärningen med hänsyn till omständigheterna är mindre allvarlig, ska det inte dömas till ansvar.»

Den eneste forskjellen mellom denne bestemmelsen og § 1 a om grovt uaktsom voldtekt, er hvor inngripende handling det er snakk om.29 Det vises til omtalen i punkt 13.3 ovenfor om kravene for at en handlemåte skal kunne anses som grovt uaktsom. Straffen er fengsel inntil fire år, jf. § 3 første ledd. Også for tilfeller av grovt uaktsomt seksuelt overgrep bortfaller straffansvaret hvis det ut fra omstendighetene i saken er tale om et mindre alvorlig forhold, jf. § 3 andre ledd.

13.5 Blotting og annen seksuelt krenkende atferd («ofredande»)

Etter § 10 andre ledd er det straffbart å blotte seg eller på annet vis opptre på en måte som er egnet til å krenke en annens seksuelle integritet:

«Den som, i annat fall än som avses förut i detta kapitel, blottar sig för någon annan på ett sätt som är ägnat att väcka obehag eller annars genom ord eller handlande ofredar en person på ett sätt som är ägnat att kränka personens sexuella integritet döms för sexuellt ofredande till böter eller fängelse i högst två år.»

Bestemmelsen om seksuell «ofredande» er subsidiær i forhold til de andre generelle straffebudene i brottsbalken kapittel 6, og omfatter handlinger som etter sin art er mindre inngripende («kvalificerande»), jf. Högsta domstolens dom i NJA 2018 s. 443 avsnitt 8. Det skal foretas en objektiv vurdering av om noen har blitt utsatt for en straffbar seksuell krenkelse, jf. vilkåret «ägnat att kränka». Handlingen er med andre ord ikke straffbar bare fordi fornærmede føler seg krenket. Det må være snakk om en handling som «typiskt sett är sådant att det kränker den sexuella integriteten», jf. avsnitt 12 i dommen. I avsnitt 9 gis det følgende eksempler på handlinger som kan være omfattet:

«Exempel på handlingar som av lagstiftaren har ansetts falla innanför bestämmelsens tillämpningsområde är en flyktig beröring av den andres könsdelar då personen är påklädd och klädesplaggen hindrar direkt beröring samt en kortvarig beröring av en annan persons bröst eller könsorgan. Utanför tillämpningsområdet har ansetts falla ovälkomna närmanden mot vuxna personer, t.ex. att en man på gatan klappar en passerande kvinna i ryggslutet eller smeker henne på kinden. (Se prop. 2004/05:45 s. 87 f., 90 och 149 samt prop. 2012/13:111 s. 53.).»

Om vilkåret «ofreda», som kan oversettes til noe i nærheten av «antaste» eller «forstyrre» på norsk,30 uttaler Högsta domstolen i avsnitt 13 og 14:

«För att en gärning ska vara straffbar förutsätts inte bara att den har haft en tydlig sexuell inriktning och varit ägnad att kränka den angripnes sexuella integritet, utan också att gärningsmannen genom ord eller handlande kan sägas ha ofredat den angripne (se NJA 2017 s. 393 p. 19).

Bedömningen av vilka gärningar som kan anses utgöra ett sexuellt ofredande kan förändras över tid, beroende på att samhällets allmänna toleransnivå i fråga om sexuella företeelser inte är konstant (Nils Jareborg m.fl., Brotten mot person och förmögenhetsbrotten, 2 uppl. 2015, s. 129).»

Straffen for blotting og annen seksuelt krenkende atferd er bøter eller fengsel inntil to år, jf. § 10 andre ledd.

Hvis forholdet anses som grovt, er straffen fengsel i minst seks måneder og ikke mer enn tre år, jf. § 10 tredje ledd andre punktum, jf. første punktum. Ved avgjørelsen av om forholdet er grovt, skal det «särskilt beaktas» om det var flere personer som forgrep seg på offeret eller deltok i overgrepet, og om gjerningspersonen med hensyn til offerets lave alder og andre omstendigheter utviste særlig hensynsløshet, jf. fjerde ledd. Bestemmelsen om grov seksuelt krenkende atferd mv. ble vedtatt i 2022.31

13.6 Seksuallovbrudd mot barn

Seksuallovbrudd mot barn er regulert i brottsbalken kapittel 6 §§ 4, 5, 6, 8, 9, 10 og 10 a. Den seksuelle lavalderen i Sverige er 15 år. I Norge er den seksuelle lavalderen 16 år.

Den som gjennomfører vaginalt, analt eller oralt samleie, eller en annen seksuell handling som med hensyn til krenkelsens alvor kan likestilles med samleie, med et barn under femten år, straffes etter § 4 første ledd for voldtekt mot barn til fengsel i minst tre år og ikke mer enn seks år. Det samme gjelder for den som på utilbørlig måte får et barn til å foreta eller tåle en slik handling, jf. første ledd andre punktum, og for den som utfører en handling som nevnt i første ledd mot et barn mellom 15 og 17 år, hvis barnet er gjerningspersonens etterkommer eller fosterbarn e.l., jf. andre ledd.

Minstestraffen for voldtekt av barn ble i 2022 hevet fra fengsel i to år til tre år.32 Er voldtekten grov, for eksempel på grunn av fornærmedes lave alder, er strafferammen fengsel i fem til 10 år, jf. § 4 tredje ledd. Hvis overtredelsen av § 4 anses som mindre grov, skal gjerningspersonen dømmes for seksuell utnyttelse av barn etter § 5. Straffen for dette er fengsel inntil fire år.

Paragraf 6 gjelder seksuelt overgrep mot barn. Bestemmelsens første ledd lyder slik:

«Den som, med ett barn under femton år eller med ett barn som fyllt femton men inte arton år och som gärningsmannen står i ett sådant förhållande till som avses i 4 § andra stycket, genomför en annan sexuell handling än som avses i 4 och 5 §§, döms för sexuellt övergrepp mot barn till fängelse i lägst sex månader och högst två år. Detsamma gäller den som på ett otillbörligt sätt förmår barnet att företa eller tåla en sådan handling.»

På samme måte som for bestemmelsene om voldtekt og seksuelt overgrep i henholdsvis §§ 1 og 2, er det handlingens alvor – hvor inngripende den er – som avgjør om et forhold skal anses som voldtekt av barn eller seksuelt overgrep mot barn. Det vises til punkt 13.2 og 13.4 om grensedragningen mellom samleie og lignende seksuelle handlinger og andre seksuelle handlinger.

Straffen for seksuelt overgrep mot barn er fengsel i minst seks måneder og ikke mer enn to år, jf. § 6 første ledd. Minstestraffen ble hevet i 2022.33 Tidligere var straffen fengsel inntil to år, men ikke mindre enn 14 dager, jf. den generelle straffutmålingsregelen i brottsbalken kapittel 26 § 1 andre ledd. I 2022 ble det også innført en ny bestemmelse i § 6 andre ledd, som fastsetter at straffen er fengsel inntil ett år hvis overtredelsen av første ledd anses som mindre grov.34

Grov overtredelse av § 6 første ledd straffes som grovt seksuelt overgrep mot barn. Straffen er fengsel i minst ett år og seks måneder og ikke mer enn seks år, jf. tredje ledd. Minstestraffen, som tidligere var fengsel i ett år, ble skjerpet i 2022.35 Ved vurderingen av om overtredelsen er grov skal det tas særlig hensyn til om gjerningspersonen er nærstående til barnet, om det for øvrig foreligger utnyttelse av stilling eller tillitsforhold, og om det var flere personer som forgrep seg på barnet, se tredje ledd. Det skal også ses hen til om overtredelsen med hensyn til hvordan den ble utført, barnets lave alder eller andre forhold, innebar en hensynsløs utnyttelse av barnet.

Paragraf §§ 8 og 9 gjelder henholdsvis seksuell utnyttelse av barn for seksuell posering, og utnyttelse av barn gjennom kjøp av seksuell handling.

I § 10 første ledd er det gitt et straffebud om «sexuellt ofredande mot barn». Bestemmelsen rammer den som berører et barn under 15 år seksuelt, eller «formår» et barn til å foreta eller medvirke til en «handling med sexuell innebörd». Dette tar ifølge forarbeidene sikte på handlinger av seksuell karakter som retter seg mot barn under 15 år, og som ellers ikke er straffbare.36 Slike handlinger straffes med fengsel inntil to år. Etter § 10 andre ledd er det straffbart å blotte seg eller på annen måte – gjennom ord eller handling – «ofreda» en person på en måte som er egnet til å krenke personens seksuelle integritet. Hvis en slik handling foretas overfor et barn under 15 år, skal forholdet straffes som seksuell «ofredande» av barn, jf. § 10 første ledd andre punktum. Grove tilfeller av seksuell «ofredande» av barn straffes med fengsel i minst seks måneder og ikke mer enn tre år, jf. tredje og fjerde ledd. Bestemmelsene i § 10 første ledd andre punktum om seksuelt «ofredande» av barn og § 10 tredje og fjerde ledd om grov «ofredande» av barn ble innført i 2022. Tidligere ble handlinger som dette bedømt som «sexuellt ofredande».

Etter § 10 a er det straffbart å foreslå et møte eller avtale et møte med et barn under 15 år med hensikt om å få barnet til å utføre en handling som nevnt i §§ 4, 5, 6, 8 eller 10 (såkalt «grooming»). Straffen er bot eller fengsel inntil to år.

Uvitenhet om et barns alder fritar ikke for straff etter bestemmelsene om seksuallovbrudd mot barn, så lenge gjerningspersonen var uaktsom med hensyn til alderen, jf. § 13. Det kreves ingen kvalifisert form for uaktsomhet, og det skal gjøres en konkret vurdering av samtlige «för gärningsmannen iakttagbara omständigheter som inträffat, eller förhållanden som förelegat, vid tidpunkten för gärningen».37

Etter § 14 kan straffen bortfalle for nærmere bestemte seksuallovbrudd mot barn i tilfeller der det er «uppenbart att gärningen inte inneburit något övergrep mot barnet» på grunn av små forskjeller i alder og utvikling mellom gjerningspersonen og barnet, og omstendighetene for øvrig. Om det er grunnlag for ansvarsbortfall etter § 14, beror på en konkret vurdering. Formålet med bestemmelsen er å motvirke urimelige domfellelser.38

13.7 Andre seksuallovbrudd

Kjøp av seksuelle tjenester og hallikvirksomhet («koppleri») er straffbart etter henholdsvis §§ 11 og 12. Straffen for kjøp av seksuelle tjenester er fengsel inntil ett år39, mens straffen for hallikvirksomhet som utgangspunkt er fengsel inntil fire år.

Grov overtredelse av § 12 om hallikvirksomhet straffes med fengsel i minst to år og ikke mer enn 10 år, jf. tredje ledd. Ved avgjørelsen av om handlingen er grov, skal det særlig tas hensyn til om handlingen knytter seg til en større virksomhet, om den har medført betydelig vinning, eller om den innebar hensynsløs utnyttelse av en annen.

Paragraf 7 fastsetter straff for incest. Den som har vaginalt samleie med sitt eget barn eller barnets etterkommer («avkomling»), straffes for «samlag med avkomling», jf. første ledd. Det er også straffbart å ha vaginalt samleie med helsøsken, jf. andre ledd. Etter tredje ledd er straffansvar for incest utelukket hvis den som utførte handlingen ble presset til det gjennom tvang eller på annen utilbørlig måte. Bestemmelsen om incest ble endret i 2022, og det ble presisert at det må være tale om et «vaginalt» samleie. Dette hang sammen med endringen av samleiebegrepet ellers i brottsbalken kapittel 6, og medførte ingen realitetsendringer.40 En forutsetning for straffansvar etter § 7 er at forholdet ikke rammes av andre forutgående bestemmelser i kapittel 6, for eksempel §§ 1, 4 eller 5, se § 7 første ledd. Straffen for incest er fengsel inntil to år hvis det er tale om samleie med avkom. Samleie med helsøsken bedømmes på mildere måte, og straffes med fengsel inntil ett år.

I § 15 er det gitt bestemmelser om når straffansvar for forsøk og forberedelser til seksuallovbrudd kan være aktuelt.

14 Danmark

14.1 Innledning

Seksuallovbrudd er regulert i den danske straffeloven kapittel 24. Kapitlet gjennomgikk flere endringer i 2013 på bakgrunn av en betenkning fra det danske straffelovrådet, og endret blant annet navn fra «Forbrydelser mod kønssædeligheden» til «Seksualforbrydelser».

I 2021 ble det gjort vesentlige endringer i bestemmelsen om voldtekt. Frem til lovendringen ble voldtekt definert på lignende måte som i den norske straffeloven § 291, som å tiltvinge seg samleie eller lignende ved vold eller trusler om vold, eller å skaffe seg samleie eller lignende ved annen ulovlig tvang eller med en person som er ute av stand til å motsette seg handlingen. Disse vilkårene ble i 2021 erstattet av et samtykkevilkår, noe som medførte en utvidelse av straffansvaret for voldtekt, se punkt 14.2.41

Justisministeriet sendte i september 2022 på høring flere forslag til endringer i straffelovens bestemmelser om seksuallovbrudd. Forslagene omfatter blant annet endringer knyttet til digitale overgrep (innføring av en ny «grooming»-bestemmelse), bestemmelsen om såkalt tilsnikelse av samleie, som foreslås sidestilt med voldtekt, og utnyttelse av religiøs avhengighet.42

14.2 Voldtekt

Den sentrale bestemmelsen om voldtekt fremgår av straffeloven § 216 første ledd, og lyder slik:

«For voldtægt straffes med fængsel indtil 8 år den, der har samleje med en person, der ikke har samtykket heri.»

Paragraf 216 ble endret i 2021 på bakgrunn av en utredning fra det danske straffelovrådet.43 Betenkingen ble avgitt 19. februar 2020 etter oppdrag fra det danske Justitsministeriet. Rådet ble blant annet bedt om å foreta en gjennomgang av dagjeldende § 216 om voldtekt, og vurdere om bestemmelsen i tilstrekkelig grad avspeilet at seksuelle handlinger skal være frivillige.

Den tidligere bestemmelsen i § 216 første ledd var langt på vei utformet på samme måte som den norske voldtektsbestemmelsen i straffeloven § 291, og lød slik:

«For voldtægt straffes med fængsel indtil 8 år den, der

• 1) tiltvinger sig samleje ved vold eller trussel om vold eller

• 2) skaffer sig samleje ved anden ulovlig tvang, jf. § 260, eller med en person, der befinder sig i en tilstand eller situation, i hvilken den pågældende er ude af stand til at modsætte sig handlingen.»

Det danske straffelovrådet kom til at § 216 i for liten grad avspeilet at seksuelle handlinger skal være frivillige.44 Rådet pekte blant annet på at bestemmelsen bare dekket ufrivillighet, og at det kunne forekomme tilfeller av ufrivillig samleie, hvor fornærmede ga uttrykk for ufrivilligheten, som ikke kunne straffes som voldtekt fordi det ikke ble brukt tvang eller lignende. Slik rådet så det, burde denne typen handlinger kunne straffes som voldtekt. Rådet mente at det avgjørende for om bestemmelsen om voldtekt skulle kunne komme til anvendelse, ikke burde være om det i forbindelse med et samleie ble brukt tvang eller om fornærmede var ute av stand til å motsette seg handlingen, men om den seksuelle handlingen var frivillig. Alle rådets medlemmer var på denne bakgrunn enig om at det var behov for å endre § 216:

«Et enigt Straffelovråd finder derfor, at straffelovens § 216 bør ændres, således at bestemmelsen dækker enhver form for ufrivillighed. En sådan udvidelse af det strafbare område vil gøre det klart, at seksuelle handlinger altid skal være frivillige for de involverede parter. Det kan samtidig bidrage til en generel forståelse af, hvor grænserne går mellem acceptabel seksuel adfærd og strafbar seksuel adfærd, og vil medvirke til at tydeliggøre det strafferetlige værn, som består i beskyttelsen af den seksuelle selvbestemmelsesret og den seksuelle integritet. Endvidere vil det kunne medvirke til at markere samfundets afstandtagen fra seksuelle handlinger, som ikke er baseret på frivillighed.»

Når det gjaldt spørsmålet om hvordan § 216 burde utformes, delte rådet seg i et flertall og et mindretall. Flertallet på ti medlemmer gikk inn for en voldtektsbestemmelse med vilkår om frivillighet, mens mindretallet – ett medlem – foreslo at termen samtykke skulle tas inn i loven.

Flertallets lovutkast lød slik:

«For voldtægt straffes med fængsel indtil 8 år den, der har samleje med en person, der ikke deltager frivilligt.

Stk. 2. For at en deltagelse skal anses som frivillig, skal valget om at deltage være kommet til udtryk gennem ord eller handling eller fremgå af den konkrete situation og sammenhæng.

Der foreligger ikke frivillighed, hvis gerningsmanden har tiltvunget sig samleje ved vold eller trussel om vold. Der foreligger heller ikke frivillighed, hvis gerningsmanden har skaffet sig samleje ved anden ulovlig tvang, jf. § 260, eller med en person, der befinder sig i en tilstand eller situation, i hvilken den pågældende er ude af stand til at modsætte sig handlingen.»

Mindretallets lovforslag lød slik:

«For voldtægt straffes med fængsel indtil 8 år den, der gennemfører et samleje med en person, der ikke har samtykket heri. Samtykke skal gives frivilligt og være udtryk for den pågældendes frie vilje, bedømt ud fra omstændighederne ved den konkrete situation. Er forholdet begået ved vold, trussel om vold, psykisk vold, anden ulovlig tvang, jf. § 260 eller med en person, der befinder sig i en tilstand eller situation, i hvilken den pågældende er ude af stand til at modsætte sig handlingen, anses dette som en særligt skærpende omstændighed.»

Departementet sluttet seg til mindretallets forslag om en samtykkebasert voldtektsbestemmelse. Departementet påpekte at både flertallets og mindretallets forslag bidro til å tydeliggjøre det strafferettslige vernet mot inngrep i den seksuelle selvbestemmelsesretten, og at begge forslagene medvirket til å markere samfunnets avstandtagen fra seksuelle handlinger som ikke er frivillige. Videre kunne ikke departementet se at det var noen forskjeller mellom forslagene med hensyn til bevisførselen i straffesaker. I begge tilfeller var det snakk om å bevise fraværet av noe, nemlig frivillighet eller samtykke. Det som derimot skilte forslagene, og som syntes å ha vært avgjørende for departementet, var at forslagene kunne lede til forskjellige resultater i visse situasjoner der fornærmede forholdt seg passiv. For disse tilfellene ble en samtykkebasert bestemmelse ansett som best egnet til å sikre den seksuelle selvbestemmelsesretten, fordi den i større grad pålegger den initiativtakende part å forsikre seg om at den andre parten samtykker i samleiet:

«Der, hvor de to foreslåede bestemmelser imidlertid efter Justitsministeriets opfattelse vil kunne føre til et forskelligt resultat, er i visse passivitetssituationer. Som anført ovenfor vil der således, med en samtykkebaseret bestemmelse, i passivitetssituationer kunne påhvile den initiativtagende part en videre forpligtelse til at sikre, at den anden part samtykker, hvis vedkommende forholder sig passiv, end ved en frivillighedsbaseret bestemmelse.

En ny voldtægtsbestemmelse skal sikre et styrket fokus på den seksuelle selvbestemmelsesret og sende et klart signal om, at voldtægt ikke handler om tvang eller pligt til at sige fra. Det bør derfor også være klart, at den initiativtagende part generelt har et ansvar for at sikre, at den eller de andre parter samtykker i samlejet.

Justitsministeriet finder på den baggrund, at en samtykkebaseret voldtægtsbestemmelse er bedre egnet til at sikre den seksuelle selvbestemmelsesret end en frivillighedsbaseret voldtægtsbestemmelse.»45

Departementet foreslo på denne bakgrunn å endre § 216 første ledd i tråd med mindretallets anbefaling om en samtykkebasert bestemmelse, slik at den som har samleie med noen som ikke har samtykket til det, straffes for voldtekt. Forslaget ble vedtatt, og endringene trådte i kraft 1. januar 2021.

Lovendringen medførte ikke noen endringer med hensyn til forholdene som tidligere ble bedømt som voldtekt. Samleie skaffet ved vold, trusler eller tvang, eller samleie med noen som er ute av stand til å motsette seg handlingen, er altså fremdeles straffbart etter § 216 første ledd.46 I slike tilfeller kan det aldri foreligge noe samtykke i lovens forstand, ettersom et samtykke skal være «frivilligt og være udtryk for den pågældendes frie vilje».47

Det ble heller ikke gjort noen endringer i § 216 med hensyn til hva som skal anses som «samleje». Som et utgangspunkt omfatter termen utelukkende situasjonen hvor penis er ført helt eller delvis inn i vagina eller anus.48 Det følger imidlertid av § 225 at §§ 216 til 224 får tilsvarende anvendelse ved «andet seksuelt forhold end samleje». Dette omfatter «handlinger, der har en samlejelignende karakter, fungerer som surrogat for samleje eller i øvrigt i forhold til den krænkede eller misbrugte part rummer et seksualovergreb, der nærmer sig til samleje», og normalt må det være tale om direkte berøring mellom i alle fall den enes kønsdel og den andres legeme.49 Som eksempler på handlinger som omfattes av vilkåret «andet seksuelt forhold», nevnes i forarbeidene «oralt seksuelt forhold, kys mv. på kønsdele, indføring af fingre eller gjenstande i skeden eller anus og manipulation af kønsdele».50 Beføling av en annens kropp utenpå klærne, hører under § 232 om de såkalte «blufærdighedskrænkelser». Det er fremmet forslag om å utvide bestemmelsen i § 225, slik at den også omfatter det å få noen til å utføre handlinger som nevnt i bestemmelsen («andet seksuelt forhold») på seg selv.51

Vurderingen av om det foreligger samtykke til samleie eller annet seksuelt forhold som nevnt i § 225, beror ifølge forarbeidene på en objektiv og samlet vurdering av den konkrete situasjonen, herunder personens ord og handlinger, og ikke på personens «indre overbevisninger».52 En person som ikke ønsker samleie, men som likevel er med på det, kan derfor anses for å ha samtykket i lovens forstand. Handlinger som gir uttrykk for samtykke kan for eksempel være «kys, berøringer, nydende lyde eller relevante bevægelser».53

I tilfeller der noen forholder seg helt passiv, er det ifølge forarbeidene en formodning om at personen ikke samtykker. Den som ønsker samleie må derfor normalt gjøre noe for å forsikre seg om at den andre samtykker. Det utelukkes likevel ikke at det etter en konkret og samlet vurdering kan foreligge samtykke ved «total passivitet», for eksempel når partene tidligere har hatt samtykkebasert samleie:

«I de situationer, hvor der er udvist total passivitet fra den ene persons side, er der en formodning for, at vedkommende ikke samtykker, og derfor må den person, der ønsker samleje gennemført, gøre noget for at sikre sig, at vedkommende samtykker. Også ved total passivitet må det dog afhænge af en konkret og samlet vurdering, om deltagelse i samlejet kan anses for at være sket med samtykke.

Der vil – også ved total passivitet – efter en konkret og samlet vurdering kunne foreligge samtykke. Her vil det naturligt kunne indgå i vurderingen, om parterne tidligere har haft samleje gennemført med samtykke, der er foregået på samme måde, uden at der har været tale om indirekte trusler eller psykisk vold mv., eller om parterne ikke tidligere har haft nogen seksuel relation.

Der må som udgangspunkt være en formodning for, at en person, der samtykker i et samleje, ikke blot forholder sig helt passivt, men deltager i et eller andet omfang.»54

Samtykket må for øvrig foreligge i umiddelbar sammenheng med de seksuelle handlingene, og kan når som helst trekkes tilbake.55

En betingelse for å kunne straffes for voldtekt etter § 216, er at gjerningspersonen har handlet forsettlig. Dette følger forutsetningsvis av § 19, som fastsetter at straffansvar for uaktsomhet bare er aktuelt når det følger av særlig hjemmel. Gjerningspersonen må altså ha forsett med hensyn til om den andre samtykker, og det er ikke tilstrekkelig at han burde visst at samleiet ble gjennomført uten samtykke.56 Det er ingen straffebestemmelser om uaktsom voldtekt i Danmark, slik som i for eksempel Norge og Sverige. Det danske straffelovrådet vurderte om det var behov for et straffebud om uaktsom voldtekt i forbindelse med utredningen av voldtektsbestemmelsen, men fastholdt sitt syn fra tidligere utredninger om at det ikke var ønskelig med et slikt straffebud.57 Justisministeriet sluttet seg til rådets vurdering av dette.58

Straffen for overtredelse av straffeloven § 216 første ledd er fengsel inntil åtte år. Hvis voldtekten har hatt «særligt farlig karakter», eller det for øvrig foreligger «særligt skærpende omstændigheder», forhøyes strafferammen til fengsel inntil 12 år, jf. tredje ledd. Til forskjell fra Norge og Sverige, gjelder det ingen minstestraff for voldtekt i Danmark. Det er imidlertid angitt normalstraffenivåer i forarbeidene, se nedenfor.

Voldtekt av barn under 12 år er regulert i § 216 andre ledd. Her fremgår det at den som har samleie med et barn under 12 år, straffes for voldtekt, jf. andre ledd første punktum. Straffen er fengsel inntil 12 år. Det samme gjelder for den som har fylt 22 år og har samleie med et barn under 15 år, jf. andre ledd andre punktum.

I § 216 fjerde og femte ledd er det gitt retningslinjer for straffutmålingen ved voldtekt, både for tilfeller av voldtekt etter første ledd og for voldtekt av barn under 12 år. Det skal for det første legges særlig vekt på den «særlige krænkelse» som er forbundet med lovbruddet, jf. fjerde ledd. Videre skal det vektlegges som en skjerpende omstendighet at fornærmede er offer for menneskehandel, jf. femte ledd.

Fjerde ledd ble innført i 2016.59 Formålet var å skjerpe straffen for voldtekt. I forarbeidene til lovendringene ble det gitt ytterligere retningslinjer om straffenivåene.60 Disse gjelder fortsatt etter innføringen av en samtykkebasert voldtektsbestemmelse i 2021.61

Utgangspunktet for et enkeltstående fullbyrdet samleie i saker om voldtekt ved vold eller trusler om vold, er fengsel i ca. to år og seks måneder til opp mot tre år, mens det å ha samleie med noen som er ute av stand til å motsette seg handlingen normalt skal straffes med fengsel i ett år og to måneder. Overfallsvoldtekter og samleie med barn under 12 år skal i utgangspunktet straffes med fengsel i tre år og seks måneder. Det understrekes i forarbeidene at dette bare er utgangspunkter, og at utmålingen av straffen må gjøres på grunnlag av en konkret vurdering i den enkelte sak:

«Strafudmålingen vil således fortsat bero på domstolenes konkrete vurdering i det enkelte tilfælde af samtlige omstændigheder i sagen, og det angivne strafniveau vil derfor kunne fraviges i op- eller nedadgående retning, hvis der i den konkrete sag foreligger skærpende eller formildende omstændigheder, jf. hermed de almindelige regler om straffens fastsættelse i straffelovens kapitel 10.»

Når det gjelder tilfellene som tidligere ikke ble bedømt som voldtekt, men som i dag rammes av den nye bestemmelsen om voldtekt fra 2021, kom det danske straffelovrådet til at det ikke var hensiktsmessig å fastsette et felles utgangspunkt for straffenivået. Straffelovrådet uttalte at straffen må fastsettes konkret ut fra handlingens alvor og karakter og omstendighetene i saken, og at det må ses hen til de etablerte straffenivåene for forholdene som allerede straffes som voldtekt:

«Straffelovrådet foreslår […], at de gældende strafniveauer fastholdes i det omfang, der er tale om tilfælde, som også er strafbare efter den gældende bestemmelse.

Straffelovrådet har herefter overvejet, hvordan strafniveauet som udgangspunkt skal fastsættes i de situationer, som omfattes af den foreslåede nykriminalisering. Det gælder situationer, hvor der ikke anvendes tvangsmidler, eller hvor forurettede ikke befinder sig i en tilstand eller situation, i hvilken den pågældende er ude af stand til at modsætte sig handlingen.

Straffelovrådet har i den forbindelse bemærket, at de situationer, som forventes omfattet af den foreslåede nykriminalisering, vil være af yderst forskelligartet karakter og grovhed. Derfor vil det efter Straffelovrådets opfattelse være uhensigtsmæssigt at fastsætte et fælles udgangspunkt for strafniveauet i de sager, som ikke er omfattet af den gældende bestemmelse.

Straffelovrådet foreslår, at strafudmålingen i stedet må bero på en konkret vurdering af alle sagens omstændigheder med henblik på at fastsætte en straf, som afspejler karakteren og grovheden af forbrydelsen, herunder i forhold til de strafniveauer, som er forudsat ved lov nr. 635 af 8. juni 2016.»

Dette fikk tilslutning av Justitsministeriet.62

14.3 Utnyttelse av psykisk sykdom m.m.

Den som skaffer seg samleie ved å utnytte noens «sindsygdom eller mentale retardering», straffes etter § 218 med fengsel inntil fire år. Det er ikke uten videre straffbart å ha samleie med en person som befinner seg i en slik tilstand. Den seksuelle omgangen må være skaffet gjennom misbruk av noens sinnssykdom eller lignende.63

Tidligere var det en straffebestemmelse i § 218 andre ledd som omfattet det å skaffe seg samleie med noen som befinner seg i en «værgeløs tilstand». Dette omfattet blant annet søvn eller annen bevisstløshet, sterk beruselse, hypnotiske tilstander, fysisk lammelse og lignende.64 Bestemmelsen ble opphevet i 2013, da voldtektsbestemmelsen i § 216 ble utvidet til også å omfatte tilfeller der noen skaffer seg samleie med noen som er ute av stand til å motsette seg handlingen. Etter endringen av voldtektsbestemmelsen i 2021, beror straffansvar for voldtekt for denne typen handlinger på om det forelå samtykke til handlingene, herunder om fornærmede på grunn av sin tilstand ikke var i stand til å avgi noe samtykke.

Paragraf § 219 fastsetter straff – fengsel inntil fire år – for ansatte i kriminalomsorgen og politiet som har samleie med personer som er underlagt kriminalomsorgens myndighet eller som befinner seg i politiets varetekt. Det samme gjelder for ansatte eller «tilsynsførere» som har samleie med noen som oppholder seg i en døgninstitusjon eller oppholdssted for barn og unge, psykiatrisk avdeling, døgninstitusjon for personer med omfattende psykisk utviklingshemming eller lignende.

Etter § 225 får §§ 216 til 224 tilsvarende anvendelse ved «andet seksuelt forhold end samleje», se punkt 14.2. Dette omfatter blant annet «oralt seksuelt forhold, kys mv. på kønsdele, indføring af fingre eller gjenstande i skeden eller anus og manipulation af kønsdele».65

14.4 Misbruk av avhengighetsforhold

Misbruk av avhengighetsforhold er regulert i § 220. Bestemmelsen rammer den som skaffer seg samleie ved «groft misbrug» av en persons «arbejdsmæssige, økonomiske eller behandlings- eller plejemæssige afhængighed». Vilkåret for straff er at det foreligger et avhengighetsforhold som nevnt i bestemmelsen, og at avhengighetsforholdet misbrukes på en grov måte. Om det foreligger slikt misbruk i en sak, er i stor grad overlatt til domstolenes skjønn («et meget frit skøn»).66 I forarbeidene er det eksempelvis antatt at oppnåelse av samleie gjennom trusler om ikke å ville betale «underholdsbidrag», kan bedømmes som grovt misbruk av en økonomisk avhengighet.67 Straffen for seksuelt misbruk er fengsel inntil ett år. Hvis handlingen ble begått mot noen som var under 18 år på handlingstidspunktet, er straffen fengsel inntil fire år. Det er foreslått å tilføye et nytt straffalternativ i § 220, som rammer misbruk av religiøs avhengighet.68 Den foreslåtte bestemmelsen lyder slik:

«På tilsvarende vis straffes en religiøs leder, som groft misbruger et mellem den pågældende og et medlem af dennes menighed bestående afhængighedsforhold til at opnå samleje med det pågældende medlem.»

14.5 Tilsnikelse av samleie

I § 221 er det en straffebestemmelse som rammer såkalte forvekslingstilfeller. Med fengsel inntil fire år straffes den som «tilsniger» seg samleie med en person som forveksler gjerningspersonen med en annen. Dette omfatter ifølge forarbeidene situasjoner der fornærmede forveksler gjerningspersonen med en annen, dvs. «tager fejl af, hvilken fysisk person offeret har hos sig», men ikke at gjerningsmannen oppnår samleie for eksempel ved å lyve om sin identitet eller å utgi seg for å være velstående eller kjent.69 Det er fremmet forslag om å sidestille tilsnikelse av samleie med voldtekt.70 Forslaget går ut på å tilføye et nytt punktum i § 216 første ledd om voldtekt, hvor det fremgår at den som tilsniker seg samleie med en person som forveksler gjerningspersonen med en annen, straffes med fengsel inntil åtte år. Samtidig foreslås det å oppheve § 221, ettersom gjerningsinnholdet i bestemmelsen vil bli omfattet av den nye bestemmelsen i § 216.

Bestemmelsene i §§ 220 og 221 gjelder ikke bare ved samleie, men også ved «andet seksuelt forhold», jf. § 225. Det vises til punkt 14.2.

14.6 Krenkelser av bluferdigheten

Den som ved «uanstændigt forhold krænker blufærdighed», straffes etter § 232 med bøter eller fengsel inntil to år. Bestemmelsen fikk en mer moderne utforming i 2013, uten at innholdet ble endret.71 Vilkåret «uanstændig forhold» erstattet «uterligt forhold», og straffalternativet om at den uanstendige atferden «giver offentlig forargelse» ble tatt ut av bestemmelsen.

At det må være tale om et «uanstændig forhold», betyr at atferden må knytte seg til seksuelle forhold og at den må være av en viss grovhet.72 I kravet om at det må foreligge en bluferdighetskrenkelse, det vil si krenkelse av noens sømmelighet,73 ligger at handlingen må være foretatt overfor en eller flere personer, og at samtykke fra personene som bestemmelsen skal beskytte utelukker straffansvar.74 Det anses tilstrekkelig at handlingen er egnet til å krenke noens bluferdighet.75 Det er altså ikke avgjørende om fornærmede følte seg krenket eller ikke. I forarbeidene uttales det at § 232 er en generalklausul, og at den er subsidiær i forhold til de andre bestemmelsene om seksuallovbrudd i kapittel 24:

«Bestemmelsen fungerer som en generalklausul, der kan bringes i anvendelse på enhver seksuel handling af en vis grovere karakter, som ikke er omfattet af de øvrige bestemmelser i straffelovens kapitel 24 om seksualforbrydelser, men som dog af domstolene findes at burde kunne mødes med straf.»76

Eksempler i juridisk teori på handlinger som kan straffes som bluferdighetskrenkelser, er beføling, blotting, grovt prat, fotografering og samleie eller andre seksuelle handlinger som ikke omfattes av andre straffebud i kapittel 24.77 At et samleie kan straffes som en bluferdighetskrenkelse, er trolig ikke særlig praktisk lenger etter innføringen av en samtykkebasert voldtektsbestemmelse, som innebar en utvidelse straffansvaret for voldtekt, se punkt 14.2.

Straffen for overtredelse av § 232 er som nevnt bøter eller fengsel inntil to år, jf. første ledd. Hvis forholdet ble begått overfor et barn under 15 år, er straffen bøter eller fengsel inntil fire år, jf. andre punktum. Andre ledd, som fastsetter at det ved utmålingen av straffen skal legges vekt på den særlige krenkelse som er forbundet med overtredelsen, ble innført i 2018. I forarbeidene til lovendringen fremgår det at formålet var å skjerpe bøtestraffen for blotting og andre bluferdighetskrenkelser.78

14.7 Seksuallovbrudd mot barn

Voldtekt av barn under 12 år er, som nevnt i punkt 14.2 ovenfor, straffbart etter § 216 andre ledd. Her heter det at den som har samleie med et barn under 12 år, straffes for voldtekt med fengsel inntil 12 år. På samme måte straffes den som er fylt 22 år og som har samleie med et barn under 15 år, jf. andre ledd andre punktum. Ved straffutmålingen skal det blant annet legges vekt på den «særlige krænkelse» som er forbundet med overtredelsen, og på om fornærmede er utsatt for menneskehandel, jf. fjerde og femte ledd. Dette er momenter som gjelder generelt ved straffutmålingen for voldtekt. Utgangspunktet for straffutmålingen ved samleie med barn under 12 år, er fengsel i tre år og seks måneder, se punkt 14.2.

Etter § 222 første ledd straffes den som har samleie med et barn under 15 år med fengsel inntil åtte år, med mindre forholdet omfattes av de mer alvorlige bestemmelsene i § 216 andre ledd om voldtekt av barn under 12 år eller voldtekt av barn under 15 år, hvor gjerningspersonen har fylt 22 år. Ved straffutmålingen for overtredelser av første ledd, inngår det som en skjerpende omstendighet at gjerningspersonen har skaffet seg samleiet ved utnyttelse av sin fysiske eller psykiske overlegenhet, jf. tredje ledd. Hvis gjerningspersonen har utnyttet sin fysiske eller psykiske overlegenhet ved bruk av tvang eller fremsettelse av trusler, kan forholdet straffes med fengsel inntil 12 år, jf. andre ledd.

I § 223 første ledd er det fastsatt straff for den som har samleie med en person under 18 år som er gjerningspersonens stebarn, fosterbarn eller som gjerningspersonen har et ansvar for i forbindelse med undervisning eller oppdragelse. Straffen er fengsel inntil fire år. På samme måte straffes den som grovt misbruker en «overlegenhed» som følge av alder og erfaring, og «forfører» en person under 18 år til samleie, jf. andre ledd. Det er foreslått endringer i § 223 første ledd. Etter forslaget skal det også være straffbart etter § 223 å krenke noens bluferdighet ved uanstendig atferd, når fornærmede er under 18 år og er gjerningspersonens stebarn, fosterbarn mv.79

Kjøp av seksuelle tjenester fra barn under 18 år, og hallikvirksomhet som involverer barn under 18 år, er det bestemmelser om i § 224. Etter første ledd straffes den som medvirker til at en person under 18 år har samleie med en person mot betaling eller løfte om betaling med fengsel inntil seks år. Den som kjøper slike seksuelle tjenester av personer under 18 år, straffes med fengsel inntil to år, jf. andre ledd.

Etter § 225 gjelder bestemmelsene i §§ 216 til 224 tilsvarende for «andet seksuelt forhold end samleje». Som nevnt i punkt 14.2 om den samme bestemmelsen, omfatter «andet seksuelt forhold» blant annet «oralt seksuelt forhold, kys mv. på kønsdele, indføring af fingre eller gjenstande i skeden eller anus og manipulation af kønsdele».80 Beføling av en annens kropp utenpå klærne derimot, hører under § 232 om de såkalte bluferdighetskrenkelsene.

Etter § 226 straffes den som tar «pornografiske» bilder eller film eller lignende av en person under 18 år, og som har forsett om å selge eller på annen måte utbrede materialet, med bøter eller fengsel inntil seks år. Med «pornografisk» menes opptak av seksuelle forhold (samleie eller samleielignende forhold) som barnet har med en eller flere andre personer, men også opptak av seksuelt pregede stillinger uten andres deltagelse.81 Alminnelige nakenbilder som ikke fokuserer på kjønnsorganer, faller utenfor vilkåret.82

I § 227 første ledd er det en bestemmelse om medvirkning til at en person under 18 år deltar i en fremstilling med «pornografisk optræden». Slik medvirkning straffes med fengsel inntil seks år. Den som ser på («overværer») en fremstilling som nevnt i § 227 første ledd, straffes med bøter eller fengsel inntil to år, jf. andre ledd.

Tilfellene der gjerningspersonen har overtrådt gjerningsbeskrivelsen i et straffebud om seksuallovbrudd, men mangler forsett knyttet til fornærmedes tilstand og alder, er det gitt regler om i § 228. Her står det at den som ved overtredelse av §§ 218 eller 222 til 224, § 225, jf. §§ 218 eller 222 til 224, § 226 eller § 227 første ledd, ikke hadde kjennskap til fornærmedes tilstand eller alder og av den grunn handlet uten forsett, straffes med en «forholdsmæssig mindre straf» såfremt gjerningspersonen handlet uaktsomt. Det gjelder ikke noe kvalifisert uaktsomhetsansvar.

Krenkelser mot bluferdigheten til barn er regulert i § 232. Her fremgår det at den som ved «uanstændigt forhold krænker bluferdigheden» straffes med bøter eller fengsel inntil to år. Hvis forholdet er begått mot et barn som er under 15 år, er straffen bøter eller fengsel inntil fire år. Det vises til omtalen av § 232 i punkt 14.6 om det nærmere gjerningsinnholdet i bestemmelsen.

Den som selger «utugtige» bilder eller gjenstander til en person under 16 år, straffes etter § 234 med bøter. Hva som regnes som «utugtig», endrer seg med tiden og gjeldende samfunnsmoral.83 Tidligere ble det antatt at bestemmelsen for eksempel omfattet bilder av kvinner som har seksuell omgang, eller bilder av kvinnelige kjønnsorganer som fremstilles på en «anstødelig og utfordrende måde». Dette er neppe like treffende i dag. I lovkommentaren på Karnov, note 1381 til § 234, påpekes det at tidligere dommer og uttalelser i juridisk litteratur om bestemmelsens anvendelsesområde for nåtidens lesere er «helt ude af takt med tiden», og ikke lenger gir noe særlig veiledning. Det antas likevel i lovkommentaren at bestemmelsen omfatter «billeder af homofile kønslige forhold eller billeder af sadistisk indhold eller billeder af perversiteter».

Utbredelse av «pornografiske fotografier eller film» eller «andre pornografiske visuelle gengivelser eller lignende» av personer under 18 år, straffes etter § 235 første ledd med bøter eller fengsel inntil to år. Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, forhøyes strafferammen til fengsel inntil seks år. I denne vurderingen skal det særlig legges vekt på om barnets liv utsettes for fare, om det er brukt grov vold eller barnet påføres alvorlig skade, eller om utbredelsen har en mer systematisk eller organisert karakter.

Annen befatning med fremstillinger som seksualiserer barn, er regulert i § 235 andre og tredje ledd. Andre ledd rammer den som besitter eller mot vederlag eller via internett eller et lignende system «gør sig bekendt med pornografiske fotografier eller film, andre pornografiske visuelle gengivelser eller lignende» av personer under 18 år. Dette straffes med bøter eller fengsel inntil ett år. Straffansvar etter andre ledd kommer ikke på tale i tilfeller av besittelse av bilder eller film mv. hvor den avbildede samtykker i besittelsen, jf. unntaket i tredje ledd. Det er imidlertid et vilkår for ansvarsfrihet at den avbildede har fylt 15 år.

Det finnes ingen bestemmelser i den danske straffeloven som særskilt rammer såkalt «grooming», det vil si tilfeller der noen avtaler møte med barn for å begå seksuelle overgrep eller lignende, slik som i den norske straffeloven § 306. Slike handlinger må derfor vurderes som forsøk på seksuelle overgrep, bluferdighetskrenkelser eller opptak, besittelse eller utbredelse av seksuelt materiale med en person under 18 år. Det er imidlertid fremmet forslag om en ny «grooming»-bestemmelse i § 231, som lyder slik:

«Den, som systematisk eller ved manipulation under udnyttelse af en på alder og erfaring beroende overlegenhed opbygger en relation til en person under 18 år med forsæt til at udsætte den pågældende for en seksuel krænkelse, straffes for grooming med bøde eller fængsel indtil 2 år.»84

14.8 Andre bestemmelser

Hallikvirksomhet («rufferi») er straffbart etter § 233. I bestemmelsens første ledd fremgår det at den som driver virksomhet som går ut på at en annen mot betaling eller løfte om betaling har et «seksuelt forhold» til en kunde, straffes for «rufferi». Straffen er fengsel inntil fire år.

Etter § 233 andre ledd første punktum straffes den som «i øvrigt udnytter» at en annen ervervsmessig selger seksuelle tjenester med fengsel inntil tre år. Det samme gjelder for den som for vinnings skyld eller ved å opptre som mellommann gjentatte ganger, «fremmer» at en annen selger seksuelle tjenester. I § 233 tredje ledd er det gitt en bestemmelse som rammer den som leier ut hotellrom for at en annen ervervsmessig skal kunne selge seksuelle tjenester. Straffen for dette er bøter eller fengsel inntil ett år. Etter § 233 a er det straffbart å rettsstridig fremkalle, styrke eller utnytte noens villfarelse, eller på annen utilbørlig måte få en annen til å selge seksuelle tjenester. Straffen for dette er bøter eller fengsel inntil to år.

Med hjemmel i § 236 kan retten ved domfellelse for nærmere bestemte seksuallovbrudd, for eksempel § 216 (voldtekt) og § 222 (samleie med barn under 15 år), blant annet forby domfelte å oppholde seg på bestemte steder, få besøk av barn uten voksne til stede og ha kontakt med barn på internett mv. Forbudet kan ha en varighet fra ett til fem år. Et grunnvilkår er at det ut fra karakteren av lovbruddet og opplysninger om den dømtes person, herunder tidligere domfellelser, er fare for at personen vil begå nye lovbrudd av lignende karakter og at et forbud er egnet til å motvirke dette, jf. tredje ledd. Overtredelse av forbud som er gitt med hjemmel i § 236, straffes med fengsel inntil to år.

15 Finland

15.1 Innledning

De finske straffebestemmelsene om seksuallovbrudd er plassert i den finske straffeloven («strafflagen») kapittel 20 «Om sexualbrott». På bakgrunn av en utredning fra en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag av den finske regjeringen å utrede en mulig totalreform av kapittel 20, ble det i 2022 vedtatt omfattende endringer av bestemmelsene om seksuallovbrudd.85 Det er blant annet vedtatt flere nye bestemmelser om seksuallovbrudd mot barn og en ny bestemmelse om voldtekt, hvor det grunnleggende vilkåret er at det er gjennomført samleie eller lignende med noen som ikke deltar frivillig, slik som i Sverige. I dag er bestemmelsen om voldtekt utformet på lignende måte som den norske bestemmelsen om voldtekt i straffeloven § 291, ved at straffansvaret beror på om det er brukt tvang eller trusler eller at gjerningspersonen har utnyttet noens utsatte situasjon, se punkt 15.2. Endringene trer i kraft 1. januar 2023.

15.2 Voldtekt

Voldtekt er straffbart etter § 1. Bestemmelsen lyder slik:

«Den som genom våld på person eller med hot om sådant våld tvingar någon till samlag ska för våldtäkt dömas till fängelse i minst ett och högst sex år.

För våldtäkt ska också den dömas som genom att utnyttja att någon till följd av medvetslöshet, sjukdom, funktionsnedsättning, rädsla eller något annat hjälplöst tillstånd inte kan försvara sig eller förmår utforma eller uttrycka sin vilja, har samlag med honom eller henne.

Om våldtäkten med hänsyn till att hotet har varit ringa eller andra omständigheter vid brottet bedömd som en helhet är mindre allvarlig än de gärningar som avses i 1 och 2 mom., ska gärningsmannen dömas till fängelse i minst fyra månader och högst fyra år. På samma sätt döms den som med annat hot än sådant som avses i 1 mom. tvingar någon annan till samlag. Detta moment tillämpas inte, om våld brukats vid våldtäkten.

Försök är straffbart.»

Gjerningsbeskrivelsen er langt på vei utformet på samme måte som i den norske bestemmelsen om voldtekt i straffeloven § 291. For at den seksuelle handlingen skal kunne anses som voldtekt, må det foreligge tvang i form av vold eller trusler om vold (første ledd), eller utnyttelse av en hjelpeløs tilstand, for eksempel bevisstløshet, sykdom, funksjonshemming eller frykt (andre ledd). Det skal i utgangspunktet ikke mye til for at vold- eller trusselvilkåret er oppfylt, men dette må vurderes konkret. Det avgjørende er om tvangsbruken er av et slikt omfang og karakter «att det är tillräckligt för att bryta ned den andra personens vilja».86

Når det gjelder vilkåret om utnyttelse av en hjelpeløs tilstand i § 1 andre ledd, uttales det i forarbeidene:87

«Med hjälplöst tillstånd avses enligt förarbetena till bestämmelsen sådana situationer när offret till följd av ett mentalt eller fysiskt hinder antingen inte alls eller åtminstone inte i betydande grad förmår stoppa någon annans handlingar. Medvetslöshet innebär att offret är medvetslöst eller oförmöget att utforma eller uttrycka sin vilja. Det kan till exempel bero på sömnmedicin, alkohol eller något annat berusningsmedel. Rädsla är ett tillstånd som beror på rädsla och som lamslår försvarsförmågan därför att den hotade anser det alltför farligt att försvara sig eller till följd av sin rädsla inte förmår handla i enlighet med sin vilja.»

Bestemmelsen om voldtekt omfatter ikke enhver seksuell handling som er foretatt med bruk av tvang og utnyttelse mv. For at det skal kunne være snakk om voldtekt, må handlingen kunne karakteriseres som «samlag». Med «samlag» menes «inträngande med könsorgan i en annans kropp eller sexuellt inträngande i en annans könsorgan eller anus eller tagande av en annans könsorgan i sin kropp», jf. § 10 første ledd. Etter lovendringene i 2022, som altså trer i kraft 1. januar 2023, er definisjonen av samleie flyttet til § 23 første ledd.

Straffen for voldtekt er i utgangspunktet fengsel i minst ett år og ikke mer enn seks år, jf. § 1 første ledd. Hvis forholdet anses som mindre alvorlig, er straffen fengsel i minst fire måneder og inntil fire år, jf. tredje ledd. I 2022 ble det vedtatt å fjerne bestemmelsen i tredje ledd. Endringen trer i kraft 1. januar 2023. Ettersom strafferammen for alminnelig voldtekt er foreslått videreført, innebærer dette en straffskjerpelse ved at strafferammen på fengsel i ett til seks år også vil gjelde for voldtekter som i dag bedømmes som mindre alvorlige.

Grov voldtekt er regulert i § 2. Her fremgår det at forholdet kan anses som grovt blant annet hvis fornærmede påføres alvorlige kroppsskader, voldtekten ble utført av flere, fornærmede var under 18 år, eller forbrytelsen ble gjort på en «synnerligen rått, grymt eller fornedrande sätt», og voldtekten ut fra en helhetsvurdering anses som grov, se § 2 punkt 1 til 5. Straffen er fengsel i minst to år og ikke mer enn ti år.

Forsøk er straffbart både ved alminnelig og grov voldtekt, jf. § 1 tredje ledd og § 2 andre ledd.

I 2022 ble det vedtatt vesentlige endringer i bestemmelsen om voldtekt, blant annet ved at dagens vilkår om bruk av tvang og trusler og utnyttelse av en hjelpeløs situasjon, ble erstattet med et frivillighetsvilkår.88 Dette vil innebære en utvidelse av straffansvaret for voldtekt. Den nye bestemmelsen, som trer i kraft 1. januar 2023, lyder slik:

«Den som har samlag med en person som inte deltar frivilligt ska för våldtäkt dömas till fängelse i minst ett och högst sex år.

En person som deltar i ett samlag ska inte anses göra det frivilligt, om

• 1) personen inte verbalt, genom sitt beteende eller på något annat sätt har uttryckt att personen deltar frivilligt,

• 2) personen har tvingats till samlag genom våld på person eller genom hot, eller

• 3) personen inte har kunnat utforma eller uttrycka sin vilja på grund av medvetslöshet, sjukdom, funktionsnedsättning, rädsla, kraftig berusning eller nedsatt medvetandetillstånd eller på grund av att situationen uppstått plötsligt eller att en särskild maktposition allvarligt missbrukats eller av någon annan därmed jämförbar orsak.

Försök är straffbart.»

Det grunnleggende vilkåret for å kunne dømmes for voldtekt, blir altså om noen har hatt samleie med en person som ikke deltar frivillig. Det vil ikke gjelde noen formkrav om hvordan frivilligheten kan komme til uttrykk. I forarbeidene fremgår det at frivillighet kan uttrykkes «verbalt eller på något annat sätt», og at vurderingen av dette vil være sterkt situasjonsbetinget.89 Dette fremgår også av andre ledd nr. 2, hvor det står at en person ikke kan anses for å delta frivillig hvis han eller hun verken verbalt, gjennom sin handlemåte eller på annen måte har gitt uttrykk for at deltakelsen er frivillig. Det avgjørende er om frivilligheten har kommet til uttrykk på en slik måte at den andre «har skäl att anse att personen deltar frivilligt».90

I forarbeidene uttales det at passivitet ikke i seg selv kan anses som et uttrykk for frivillighet. Det utelukkes likevel ikke at det kan være det, men da på bakgrunn av en tolkning av situasjonen og historikken mellom partene.91 Som et eksempel vises det til at de involverte, på grunnlag av tidligere kommunikasjon, kan ha en felles forståelse om hva som er en akseptabel måte å innlede et samleie på:

«För att rekvisitet enligt 1 punkten inte ska uppfyllas ska personen innan samlaget inleds på något sätt ha uttryckt sitt frivilliga deltagande. Om den ena parten till exempel avancerar till samlag kan den andra personen förhålla sig passiv eller utan stora uttryckslös, men utifrån deras tidigare verbala eller nonverbala kommunikation kan de ha ett samförstånd om att ett samlag kan inledas på detta sätt. Enbart en positiv viljeförklaring i en tidigare situation eller ett tidigare samlag mellan parterna kan dock inte i princip anses innebära frivillighet att delta i senare samlag.»

I § 1 nr. 1 til 3 er det gitt bestemmelser om når en person ikke kan anses for å delta frivillig i et samleie. Dette gjelder når personen ikke har gitt uttrykk for at han eller hun ønsker å delta i handlingene (nr. 1), og når det er brukt tvang i form av vold eller trusler (nr. 2). Det foreligger heller ikke frivillig deltakelse når en person ikke har kunnet «utforma» eller uttrykke sin vilje på grunn av bevisstløshet, sykdom, funksjonsnedsetting, redsel, kraftig ruspåvirkning eller nedsatt bevissthet, eller på grunn av at situasjonen oppsto plutselig eller alvorlig misbruk av en særlig maktposisjon eller lignende (nr. 3).

Handlinger som i dag blir bedømt som voldtekt, hvor det er brukt vold eller trusler eller gjerningspersonen utnytter at fornærmede befinner seg i en hjelpeløs situasjon, skal altså fremdeles anses som voldtekt når endringene trer i kraft i 2023. I slike situasjoner anses ikke fornærmede for å ha deltatt frivillig. Frivillighetsvilkåret vil innebære en utvidelse av straffansvaret for voldtekt, ved at det ikke lenger vil være avgjørende om gjerningspersonen brukte tvang eller lignende, eller utnyttet fornærmedes hjelpeløse situasjon, for å skaffe seg samleie.

15.3 Tvang til seksuell handling

I § 4 er det gitt en bestemmelse om «tvingande till sexuell handling». Etter første ledd straffes den som med bruk av vold eller trusler tvinger en annen til å foreta eller underkaste seg «noen annan sexuell handling än en sådan som avses i 1 § och handlingen väsentligen kränker den andras sexuella självbestämmelsesrätt». Straffen er bøter eller fengsel inntil tre år. Det samme gjelder for den som utnytter noens hjelpeløse tilstand og lignende, se andre ledd:

«För tvingande till sexuell handling ska också den dömas som genom att utnyttja att någon till följd av medvetslöshet, sjukdom, handikapp, rädsla eller något annat hjälplöst tillstånd inte kan försvara sig eller förmår utforma eller uttrycka sin vilja, förmår honom eller henne att företa en i 1 mom. avsedd sexuell handling eller att underkasta sig en sådan handling och denna handling väsentligt kränker hans eller hennes sexuella självbestämmanderätt.»

Hva som menes med «sexuell handling», er definert i § 10 andre ledd:

«Med sexuell handling avses i denna lag en gärning som har en väsentligt sexuell innebörd med hänsyn till gärningsmannen och den som gärningen riktar sig mot samt gärningsomständigheterna.»

I 2022 ble det vedtatt å erstatte § 4 om tvang til seksuell handling med en bestemmelse om seksuelt overgrep.92 Bestemmelsen, som vil bli plassert i § 3, er et stykke på vei utformet på samme måte som den nye voldtektsbestemmelsen i § 1, og lyder slik:

«Den som genom beröring eller på något annat sätt utsätter en person som inte deltar frivilligt för en annan sexuell handling än en sådan som avses i 1 § eller som får en sådan person att företa en sådan handling, och handlingen väsentligt kränker personens sexuella självbestämmanderätt, ska för sexuellt övergrepp dömas till fängelse i minst fyra månader och högst fyra år.

En person som deltar i en sexuell handling ska inte anses göra det frivilligt, om

• 1) personen inte verbalt, genom sitt beteende eller på något annat sätt har uttryckt att personen deltar frivilligt,

• 2) personen har tvingats till den sexuella handlingen genom våld på person eller genom hot, eller

• 3) personen inte har kunnat utforma eller uttrycka sin vilja på grund av medvetslöshet, sjukdom, funktionsnedsättning, rädsla, kraftig berusning eller nedsatt medvetandetillstånd eller på grund av att situationen uppstått plötsligt eller att en särskild maktposition allvarligt missbrukats eller av någon annan därmed jämförbar orsak.»

På samme måte som voldtektsbestemmelsen i § 1, gjelder det et grunnvilkår for straff at handlingen er foretatt med noen som ikke deltar frivillig. Frivillighetsvilkåret i § 3 skal forstås på samme måte som i § 1.93 Bestemmelsen om seksuelt overgrep retter seg imidlertid mot mindre inngripende handlinger, nærmere bestemt berøring eller andre seksuelle handlinger som ikke omfattes av § 1, se definisjonen av seksuelle handlinger i § 23 andre ledd (som nevnt i punkt 15.2, blir definisjonen av samleie og seksuelle handlinger flyttet til § 23 med virkning fra 1. januar 2023). I tillegg kreves det at handlingen i vesentlig grad krenker noens «sexuella självbestämmanderätt». Dette beror på en konkret vurdering av handlingens art, forholdet mellom partene og andre gjerningsmomenter.94 Et kjennetegn ved handlinger som rammes av § 3, er at «de innebär ett väsentligt intrång i någon annans personliga integritet, såsom intensiv eller kraftig beröring av sexuellt betydelsefulla kroppsdelar.». Ved avgjørelsen skal det tas hensyn til den rådende oppfatningen av om og i hvilken grad en seksuell handling er krenkende, og det er ikke avgjørende verken hvordan gjerningspersonen eller fornærmede oppfatter den.95

I 2022 ble det også vedtatt en ny bestemmelse om grovt seksuelt overgrep i § 4. Etter denne bestemmelsen skal det seksuelle overgrepet bedømmes som grovt hvis det blant annet involverte alvorlig vold eller trusler, flere gjerningspersoner, eller at overgrepet ble gjort mot en person under 18 år, se første ledd punkt 1 til 3. I tillegg er det et vilkår at forholdet vurderes som grovt etter en helhetsvurdering. Straffen for grovt seksuelt overgrep er fengsel i minst ett år og ikke mer enn seks år.

15.4 Seksuell utnyttelse

Seksuell utnyttelse er straffbart etter § 5. Bestemmelsen rammer den som gjennom å utnytte sin stilling, får en person som befinner seg i visse sårbare situasjoner til å ha samleie eller til å foreta eller underkaste seg annen seksuell handling som krenker personens seksuelle selvbestemmelsesrett:

«Den som genom att utnyttja sin ställning förmår en person som

• 1) är under aderton år och i en skola eller annan inrättning står under gärningsmannens bestämmanderätt eller övervakning eller i något annat därmed jämförbart underordnat förhållande till gärningsmannen,

• 2) är under aderton år och vars förmåga att självständigt besluta om sitt sexuella beteende på grund av hans eller hennes omognad samt åldersskillnaden mellan parterna är väsentligt svagare än gärningsmannens, genom att grovt missbruka dennas omogenhet,

• 3) vårdas på ett sjukhus eller en annan inrättning och på grund av sjukdom, funktionsnedsättning eller något annat svaghetstillstånd har en väsentligt nedsatt förmåga att försvara sig eller utforma eller uttrycka sin vilja, eller

• 4) är synnerligen beroende av gärningsmannen, som grovt missbrukar beroendeställningen,

till samlag eller att företa eller underkasta sig någon annan sexuell handling som väsentligt kränker hans eller hennes sexuella självbestämmanderätt, skall för sexuellt utnyttjande dömas till böter eller fängelse i högst fyra år.»

I forarbeidene understrekes det at det ikke er meningen å begrense seksuell omgang i alle slags situasjoner hvor det er en ubalanse i maktforholdet mellom partene. Gjerningsbeskrivelsen i § 5 er derfor detaljert utformet, slik at den begrenser seg til å fange opp tilfellene «där risken är uppenbar att den svagare partens sexuella självbestämmanderätt ska kränkas eller att den svagare parten skadas.».96

I forbindelse med de vedtatte endringene av straffelovens bestemmelser om seksuallovbrudd i 2022, ble bestemmelsen om seksuell utnyttelse i all hovedsak besluttet videreført. Som det fremgår av forarbeidene, vil imidlertid noen av de mest alvorlige tilfellene som rammes av bestemmelsen i dag, hvor fornærmede ikke kan anses for å ha deltatt frivillig i samleiet, defineres som voldtekt når det nye straffebudet om voldtekt trer i kraft.97 Videre er det gjort en ikke ubetydelig endring av strafferammen for seksuell utnyttelse, ved at dagens strafferamme på bøter eller fengsel inntil fire år endres til fengsel i minst fire måneder og ikke mer enn fire år. Endringene trer i kraft 1. januar 2023.

15.5 Seksuell antastelse

Etter § 5 a straffes den som gjennom berøring utsetter en person for en seksuell handling «som är ägnad att kränka personens sexuella självbestämmanderätt». Hva som er en seksuell handling, følger av § 10 andre ledd. Vilkåret «berøring» innebærer at det må foreligge fysisk kontakt. Ifølge forarbeidene kreves det en viss grad av intensitet for at en handling skal kunne anses som «berøring» i lovens forstand.98 Siden det er et tilleggsvilkår at den seksuelle selvbestemmelsesretten er krenket, må det også være tale om berøring av en kroppsdel «som normalt anses vara av sexuell betydelse».99 I forarbeidene nevnes som eksempler bryster, kjønnsorgan, baken og lår. Bestemmelsen om seksuell antastelse er subsidiær i forhold til de andre og mer alvorlige straffebudene om seksuallovbrudd.

Straffen for seksuell antastelse er bøter eller fengsel inntil seks måneder.

Det ble vedtatt flere endringer i § 5 a i 2022, som trer i kraft 1. januar 2023. Bestemmelsen er flyttet til § 6, og har fått et utvidet anvendelsesområde sammenlignet med i dag. Den nye bestemmelsen lyder slik:

«Den som

• 1) genom beröring, eller

• 2) genom ord, genom att skicka eller visa ett meddelande eller en bild, genom att ta en bild, genom att blotta sig eller på något annat motsvarande sätt, och handlingen på grund av att den är intensiv eller upprepas är så allvarlig att den kan jämställas med beröring,

utsätter en person för en sexuell handling som är ägnad att kränka personens sexuella självbestämmanderätt ska, om inte straff för gärningen föreskrivs någon annanstans i detta kapitel, för sexuellt antastande dömas till böter eller fängelse i högst sex månader.»

Endringene går for det første ut på at bestemmelsen ikke lenger bare skal omfatte seksuell berøring, men også andre seksuelle handlinger som er så alvorlige at de kan sammenlignes med berøring, og som krenker noens seksuelle selvbestemmelsesrett, jf. § 6 nr. 2. Dette omfatter blant annet krenkelser som utføres gjennom ord, fotografering, blotting og fremvisning av bilder:

«I förhållande till nuläget föreslås det att bestämmelsen ändras så att den utöver beröring också omfattar andra sexuella handlingar som på grund av att den är intensiv eller upprepas är så allvarlig att den kan jämställas med beröring. Sådana handlingar kan utföras genom ord, genom att skicka eller visa ett meddelande eller en bild, genom att ta en bild eller genom att blotta sig. Rekvisitet föreslås vara öppet i den meningen att det också gäller andra sådana handlingar som är så allvarliga att de kan jämställas med beröring.»100

Videre er det presisert i bestemmelsen at den er subsidiær i forhold til de andre og mer alvorlige bestemmelsene om seksuallovbrudd. Dagens strafferamme på bøter eller fengsel inntil seks måneder er fastholdt i den nye bestemmelsen.

15.6 Seksuallovbrudd mot barn

Seksuell utnyttelse av barn er regulert i § 6. Her fremgår det i første ledd at den som gjennom berøring eller på annen måte utsetter et barn under 16 år for en seksuell handling som er egnet til å skade barnets utvikling, eller får barnet til å foreta en slik handling, dømmes for seksuell utnyttelse av barn til fengsel i minst fire måneder og ikke mer enn seks år. Det samme gjelder for den som har samleie med et barn som ikke har fylt 16 år, med mindre forholdet etter en helhetsvurdering må anses som grovt og dermed rammes av § 7 om grov seksuell utnyttelse av barn, jf. § 6 andre ledd.

Grov seksuell utnyttelse av barn straffes med fengsel i minst ett år og ikke mer enn 10 år, se § 7. Bestemmelsen kommer til anvendelse blant annet i tilfeller der gjerningspersonen har hatt samleie med et barn som ikke har fylt 16 år, eller den seksuelle utnyttelsen er begått på en særlig ydmykende måte eller lignende, se nr. 1 og 2. I tillegg er det et vilkår at forholdet ut fra en helhetsvurdering anses som grovt.

I § 7 a er det gitt en såkalt «begränsningsbestämmelse», som på visse vilkår begrenser straffansvaret for seksuell utnyttelse av barn og enkelte tilfeller av grov seksuell utnyttelse av barn. Dette innebærer at forholdet – hvis vilkårene i § 7 a er oppfylt – ikke er straffbart etter bestemmelsene om seksuell utnyttelse av barn og visse tilfeller av grov seksuell utnyttelse av barn. Vilkårene er at det ikke må foreligge en krenkelse av den seksuelle selvbestemmelsesretten for den som utsettes for handlingen. Videre må det ikke være «någon stor skillnad i ålder samt själslig och kroppslig mognad mellan parterna.». Etter § 7 b første ledd skal den som gjør seg skyldig i grov voldtekt som nevnt i § 2, og samtidig grov seksuell utnyttelse av barn som nevnt i § 7 nr. 1, straffes for grov voldtekt av barn. Straffen er fengsel i minst fire år og ikke mer enn tolv år. Dette gjelder ikke ved forsøk på grov seksuell utnyttelse av barn eller forsøk på grov voldtekt, jf. andre ledd.

Kjøp av seksuelle tjenester fra barn og «lockande» av barn til seksuelle formål (såkalt «grooming»), er straffbart etter §§ 8 a og 8 b. Straffen er henholdsvis bøter eller fengsel inntil to år og bøter eller fengsel inntil ett år.

I § 8 c er det gitt et straffebud som rammer «besökande av en barnpornografisk föreställning». Bestemmelsen rammer den som besøker en arrangert forestilling, hvor en person som ikke har fylt 18 år opptrer på et «sedlighetssårande sätt». Straffen er bøter eller fengsel inntil to år.

Det ble vedtatt flere endringer i bestemmelsene om seksuallovbrudd mot barn i 2022, som trer i kraft 1. januar 2023. De vesentligste endringene er omtalt nedenfor.

Voldtekt av barn er gjort til et særskilt lovbrudd i § 12. Denne bestemmelsen rammer den som har samleie med et barn under 16 år, jf. første ledd. Straffen er fengsel i minst to år og ikke mer enn 10 år. På samme måte straffes den som har samleie med et barn som har fylt 16, men ikke 18 år, hvis gjerningspersonen er barnets forelder eller står i en tilsvarende stilling overfor barnet. Grov voldtekt av barn vil bli regulert i § 13. I første ledd er det angitt flere kvalifiserende forhold som kan gjøre voldtekten grov, for eksempel at det er brukt alvorlig vold eller trusler, eller at fornærmede er påført særlig fysisk eller psykisk smerte. I tillegg må forholdet anses som grovt etter en helhetsvurdering. Straffen er fengsel i minst fire år og ikke mer enn 12 år.

Det er også vedtatt nye straffebud om seksuelt overgrep mot barn og grovt seksuelt overgrep mot barn i §§ 14 og 15. Paragraf 14 gjør det straffbart gjennom berøring eller på annen måte å utsette et barn under 16 år for en seksuell handling som er egnet til å skade barnets utvikling, og som ikke omfattes av § 12 om voldtekt av barn. Det samme gjelder for den som får et barn til å foreta en handling som nevnt. Straffen er fengsel i minst fire måneder og ikke mer enn seks år. Hvis forholdet anses som grovt, er straffen fengsel i minst to år og ikke mer enn 10 år, jf. § 15. Kvalifiserende omstendigheter som kan gjøre forholdet grovt, er blant annet at det har forekommet alvorlig vold eller trusler om alvorlig vold, eller at lovbruddet er gjort på en særlig smertefull eller nedverdigende måte, se opplistingen i punkt 1 til 4. I tillegg må forholdet anses som grovt etter en helhetsvurdering.

I § 16 er det vedtatt en bestemmelse om seksuell utnyttelse av barn. Denne bestemmelsen fanger opp tilfeller av mindre alvorlige voldtekter av barn eller mindre alvorlige seksuelle overgrep mot barn. Avgjørelsen av om forholdet kan anses som mindre alvorlig, beror på en helhetsvurdering hvor det blant annet skal ses hen til barnets og gjerningspersonens alder og modenhet, forholdet mellom partene og øvrige gjerningsmomenter. Seksuell utnyttelse av barn straffes med fengsel i minst fire måneder og inntil seks år.

Besittelse og spredning av bilder som seksualiserer barn under 18 år er det vedtatt bestemmelser om i §§ 19 til 21. Dette er bestemmelser som i dag er plassert i andre kapitler enn kapittel 20 om seksuallovbrudd. Grunnen til at bestemmelsene nå vil bli flyttet til kapittel 20, er ifølge forarbeidene at deres hovedformål er å verne barns seksuelle selvbestemmelsesrett og sunne utvikling, og ikke «allmän ordning».101 Straffen for besittelse og spredning av bilder som seksualiserer barn, er bøter eller fengsel inntil to år. Grov spredning av slike bilder, straffes med fengsel i minst fire måneder og ikke mer enn seks år, jf. § 20.

15.7 Andre bestemmelser

I 2022 ble det vedtatt et nytt straffebud i § 7 om ulovlig spredning av seksuelle bilder, som trer i kraft 1. januar 2023. I dag reguleres denne typen handlinger av bestemmelser i kapittel 24 «Om kränkning av integritet och frid samt om ärekränkning».

Den nye bestemmelsen, som altså vil bli plassert i kapittel 20 om seksuallovbrudd, rammer den som «obehörigen» viser eller sprer et virkelighetsbasert eller virkelighetstro bilde eller bildeopptak som viser en annen på en seksuell måte, slik at handlingen vesentlig krenker dennes seksuelle selvbestemmelsesrett. Straffen er bot eller fengsel inntil to år. At fremvisningen eller spredningen av bildet er «obehörigen», innebærer at den som vises på bildet eller i opptaket ikke har gitt tillatelse eller på annen måte et gyldig samtykke.102 Ikke enhver fremvisning eller spredning av bilder og opptak av andre med seksuelt tilsnitt rammes av bestemmelsen. Som det fremgår av forarbeidene, skal det en del til for at det skal kunne sies å foreligge en vesentlig krenkelse av noens seksuelle selvbestemmelsesrett på denne måten:

«Straffbarhet förutsätter att visningen eller spridningen av bilden väsentligt kränker den sexuella självbestämmanderätten för den person bilden föreställer. Den sexuella självbestämmanderätten kränks redan om en sexuell bild sprids obehörigt. Väsentlighetskravet innebär att bestämmelsen inte omfattar alla slags spridning av bilder som ska betraktas som sexuella. Kriminaliseringen omfattar inte handlingar där bildens sexuella karaktär inte är stark eller är väldigt öppen för tolkning, eller där den sexualitet som visas på bilden betraktas som allmänt accepterad för visning på offentlig plats.»

Straffen for overtredelse av § 7 er bot eller fengsel inntil to år. Bestemmelsen trer i kraft 1. januar 2023.

Utnyttelse av personer som er offer for sexhandel, er straffbart etter § 8. Denne bestemmelsen rammer den som gjennom å utlove eller gi «ersättning» som har økonomisk verdi, får noen som er utsatt/offer for lovbrudd som nevnt i § 9 flg. om hallikvirksomhet eller kapittel 25 § 3 a om menneskehandel, til å ha samleie eller foreta tilsvarende seksuelle handlinger. Straffen er bøter eller fengsel inntil seks måneder, jf. første ledd andre punktum. Bestemmelsen er i all hovedsak videreført i forbindelse med lovendringene som ble vedtatt i 2022.103

Hallikvirksomhet («koppleri») er straffbart etter § 9. Straffen er bøter eller fengsel inntil tre år. Grov hallikvirksomhet straffes med fengsel i minst fire måneder og ikke mer enn seks år, jf. 9 a. Bestemmelsene vil i all hovedsak bli videreført i nye bestemmelser i §§ 10 og 11, med unntak for noen endringer med hensyn til hallikvirksomhet som involverer barn, jf. lovendringene i 2022 som trer i kraft 1. januar 2023.104

I § 11 er det gitt regler om påtalerett. Her fremgår det at påtalemyndigheten ikke kan reise tiltale for «sexuelt antastande» som er gjort mot en person som har fylt 18 år, med mindre fornærmede anmelder forholdet eller et «synnerligen viktigt allmänt intresse kräver att åtal väcks».

Juridiske personers straffansvar er regulert i § 13. Her fremgår det at juridiske personers straffansvar kan anvendes i tilfeller av hallikvirksomhet og grov hallikvirksomhet. Det samme gjelder ved overtredelse av § 8 b om «grooming», hvor noen foreslår et møte eller annen kontakt med et barn med hensikt om å ta bilder eller bildeopptak som på et «sedlighetssårande sätt» viser et barn.

16 Tyskland

De tyske straffebestemmelsene om seksuallovbrudd står i den tyske straffeloven («strafgesetzbuch») kapittel 13 om forbrytelser mot den seksuelle selvbestemmelsesretten («Straftlaten gegen die sexuelle Selbstbestimmung»). Nedenfor har rådet foretatt en gjennomgang av bestemmelsene om seksuelt overgrep, tvang og voldtekt, i tillegg til bestemmelsene om seksuell utnyttelse og trakassering. De øvrige bestemmelsene i kapittel 13 er ikke gjennomgått. Grunnen til det er at rådet har vært særlig opptatt av straffelovgivningen i Sverige, Danmark og Finland, som har flere likhetstrekk med den norske straffelovgivningen på området for seksuallovbrudd. Bestemmelsene som er gjennomgått nedenfor er likevel av interesse for rådets vurderinger, og har også blitt omtalt i litteraturen.105 I rådets mandat er også Tyskland nevnt som et land som det er naturlig å se hen til og som har innført en samtykkebasert voldtektsdefinisjon.

Seksuelt overgrep, seksuell tvang og voldtekt er regulert i § 177. Bestemmelsen ble endret i 2016.106 Endringen innebar at det ble innført et vilkår for voldtekt at gjerningspersonen har foretatt en seksuell handling med noen mot deres erkjennbare vilje («den erkennbare Willen»). Den engelske oversettelsen av § 177, som har overskriften «sexual assault; sexual coercion; rape», lyder slik:

«(1) Whoever, against a person’s discernible will, performs sexual acts on that person or has that person perform sexual acts on them, or causes that person to perform or acquiesce to sexual acts being performed on or by a third person incurs a penalty of imprisonment for a term of between six months and five years.

(2) Whoever performs sexual acts on another person or has that person perform sexual acts, or causes that person to perform or acquiesce to sexual acts being performed on or by a third person incurs the same penalty if

• 1. the offender exploits the fact that the person is not able to form or express a contrary will,

• 2. the offender exploits the fact that the person is significantly impaired in respect of the ability to form or express a will due to said person’s physical or mental condition, unless the offender has obtained the consent of that person,

• 3. the offender exploits an element of surprise,

• 4. the offender exploits a situation in which the victim is threatened with serious harm in case of offering resistance or

• 5. the offender has coerced the person to perform or acquiesce to the sexual acts by threatening serious harm.

(3) The attempt is punishable.

(4) The penalty is imprisonment for a term of at least one year if the inability to form or express a will is due to the victim’s illness or disability.

(5) The penalty is imprisonment for a term of at least one year if the offender

• 1. uses force against the victim,

• 2. threatens the victim with a present danger to life or limb or

• 3. exploits a situation in which the victim is unprotected and at the mercy of the offender’s influence.

(6) In especially serious cases, the penalty is imprisonment for a term of at least two years. An especially serious case typically occurs where

• 1. the offender has sexual intercourse with the victim or has the victim have sexual intercourse or commits such similar sexual acts on the victim or has the victim commit them on them which are particularly degrading for the victim, especially if they involve penetration of the body (rape), or

• 2. the offence is committed jointly by more than one person.

(7) The penalty is imprisonment for a term of at least three years if the offender

• 1. carries a weapon or other dangerous implement,

• 2. otherwise carries an instrument or other means for the purpose of preventing or overcoming the resistance of another person by force or threat of force or

• 3. places the victim at risk of serious damage to health.

(8) The penalty is imprisonment for a term of at least five years if

• 1. the offender uses a weapon or other dangerous implement during the commission of the offence or

• 2. the offender

  • a) seriously physically abuses the victim during the offence or

  • b) by committing the offence places the victim in danger of death.

(9) In less serious cases under subsections (1) and (2), the penalty is imprisonment for a term of between three months and three years, in less serious cases under subsections (4) and (5) imprisonment for a term of between six months and 10 years, and in less serious cases under subsections (7) and (8) imprisonment for a term of between one year and 10 years.»107

Etter § 177 første ledd straffes den som foretar seksuelle handlinger med noen mot deres «discernible will» (på tysk «den erkennbaren Willen»). Det tyske ordet «erkennbar» kan oversettes til «tydelig, kjennelig; som kan sees, skjelnes; gjenkjennelse».108 Ordlyden tilsier at motviljen må ha kommet til uttrykk – enten verbalt eller på annen måte – på en slik måte at det er mulig for andre å oppfatte den (den må være merkbar). Dette stemmer godt med det som det danske straffelovrådet fikk opplyst av tyske myndigheter i 2020 i forbindelse med utredningen av den danske voldtektsbestemmelsen:

«De tyske myndigheder har oplyst, at det er strafbart, hvis en seksuel handling foretages imod en anden persons tydelige vilje (‘nej-betyder-nej-løsning’). Den anden person skal således udtrykkeligt have gjort det klart, at vedkommende afviser den seksuelle handling. Afvisningen kan enten udtrykkes ved erklæring (‘nej’) eller opstå ud fra omstændighederne (f.eks. ved gråd eller skrig).»109

Straffen for overtredelse av § 177 første ledd er i utgangspunktet fengsel i seks måneder og ikke mer enn fem år. Det samme gjelder for den som mot noens erkjennbare vilje får noen til å utføre seksuelle handlinger med seg, eller på samme måte får noen til å involvere seg i seksuelle handlinger med en tredjeperson. Etter fjerde ledd flg. kan minstestraffen heves avhengig av omstendighetene i saken og handlingens alvorlighet. Minstestraffen er eksempelvis fengsel i fem år hvis gjerningspersonen utsatte fornærmede for alvorlig misbruk mens overgrepet pågikk. Ved alvorlige trusler eller utnyttelse av fornærmedes avhengighetsforhold til gjerningspersonen, er minstestraffen fengsel i ett år. Etter § 178, som kommer til anvendelse når overtredelsen av § 177 medfører at fornærmede mister livet, er straffen fengsel på livstid eller fengsel i minst 10 år.

I § 177 andre ledd er det gjort straffbart å foreta seksuelle handlinger med noen som av ulike grunner anses som ute av stand til, eller som har vesentlig svekkede forutsetninger for, å danne seg eller gi uttrykk for sin egen vilje («to form or express a will»), for eksempel på grunn av overrumpling («exploits an element of surprise»), alvorlige trusler eller psykisk funksjonsnedsettelse. Strafferammen for overtredelser av § 177 andre ledd er den samme som for overtredelser av første ledd.

Paragrafene 174 til 174 c regulerer situasjoner hvor gjerningspersonen på ulike måter utnytter sin maktposisjon overfor fornærmede til å foreta seksuelle handlinger med vedkommende. Dette inkluderer blant annet seksuell utnyttelse av noen man har omsorg for og som er under 18 år (§ 174), seksuell utnyttelse av innsatte i fengsler og institusjoner (§ 174 a), seksuell utnyttelse ved misbruk av offentlig stilling (§ 174 b), og seksuell utnyttelse ved misbruk av behandlingsforhold og lignende (§ 174 c).

Hva som menes med seksuelle handlinger («sexuelle Handlungen»), er definert i § 184 h. Her heter det at «sexual acts’ are only those which are of some relevance to the protected legal interest in question».

Seksuell trakassering («Sexuelle Belästigung») er regulert i § 184 i. Bestemmelsen, som rammer den som berører en annen på en seksuell måte og på den måten trakasserer personen, lyder slik:

«(1) Whoever touches another person in a sexual manner, and thereby harasses that person, incurs a penalty of imprisonment for a term not exceeding two years or a fine, unless the offence is subject to a more severe penalty under other provisions of this Division.

(2) In especially serious cases, the penalty is imprisonment for a term of between three months and five years. An especially serious case typically occurs where the offence is committed jointly by more than one person.

(3) The offence is prosecuted only upon request, unless the prosecuting authority deems there to be a special public interest in prosecution which calls for ex officio intervention.»

For å kunne straffes for seksuell trakassering, må det være tale om en fysisk berøring. Videre må berøringen medføre at personen som berøres trakasseres. Straffen er i utgangspunktet bøter, men i særlig alvorlige tilfeller kan det idømmes en fengselsstraff på mellom tre måneder og fem år, jf. andre ledd. I andre ledd står det videre at forholdet typisk vil anses som særlig alvorlig hvis handlingene begås av flere gjerningspersoner i fellesskap.