Del 5
Lovforslag med merknader

24 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Kapittel 1. Lovens formål og virkeområde

Til § 1-1 Lovens formål og virkeområde

Alminnelige motiver: punkt 2.9.2.

Første ledd viderefører gjeldende rett om at loven ved alle valg skal sikre at de overordnede prinsippene om frie og hemmelige valg overholdes, jf. gjeldende valglov § 1-1. At loven skal sikre at valgene er direkte, er tatt ut av formålsbestemmelsen. Dette har ingen materiell betydning, da det følger av andre lovbestemmelser at valgene skal være direkte.

I andre ledd videreføres lovens virkeområde, som i dag framgår av valgloven § 1-2.

Kapittel 2. Stemmerett og manntall

Til § 2-1 Stemmerett ved stortingsvalg

Alminnelige motiver: punkt 9.1.11.1, 9.3.3 og 9.5.2.1.

Paragrafen viderefører vilkårene i § 2-1 i gjeldende valglov om 18 års stemmerettsalder, om at det kun er norske statsborgere som har stemmerett ved stortingsvalg, og om at velgeren må være manntallsført for å kunne utøve stemmeretten. Kravet om at vedkommende må være manntallsført i en kommune på valgdagen, er ikke videreført.

Bestemmelsen viderefører ikke vilkåret om at vedkommende må være eller ha vært folkeregisterført som bosatt i Norge for å ha stemmerett. Kravet om at vedkommende ikke har mistet stemmeretten etter Grunnloven, videreføres heller ikke, da reglene for tap av stemmerett i Grunnloven ikke foreslås videreført.

Til § 2-2 Stemmerett ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg

Alminnelige motiver: punkt 9.1.11.1 og 9.5.2.2.

Paragrafen svarer til § 2-2 i gjeldende valglov.

Paragrafen viderefører ikke gjeldende stemmerettsalder på 18 år, men endrer stemmerettsalderen til 16 år ved kommunestyre- og fylkestingsvalg. I motsetning til ved stortingsvalg videreføres i første ledd vilkåret om at norske statsborgere må være eller ha vært folkeregisterført som bosatt i Norge for å ha stemmerett.

Bestemmelsen viderefører i andre ledd reglene om stemmerett for personer som ikke er norske statsborgere. Det er kun gjort språklige endringer i bestemmelsen. Botiden for utenlandske statsborgere i bokstav a skal være sammenhengende de siste tre årene før valgdagen. Dersom valgdagen er 8. september, har personer som har vært folkeregistrert som bosatt i Norge fra og med 8. september tre år tidligere, stemmerett.

Vilkåret om at velgeren må være manntallsført for å kunne utøve stemmeretten, videreføres i tredje ledd, men ikke kravet om at vedkommende må være manntallsført på valgdagen.

Til § 2-3 Ansvar for å opprette og oppdatere manntallet

Paragrafen viderefører gjeldende rett som i dag følger av valgloven § 2-3, med en noe endret ordlyd. Departementets ansvar for å sende ut valgkort, jf. valgloven § 2-3 tredje ledd, er imidlertid skilt ut i en egen bestemmelse i utvalgets forslag til § 2-9.

Til § 2-4 Folkeregistermyndighetens ansvar

Bestemmelsen viderefører med noe endret ordlyd gjeldende rett som i dag følger av valgloven §§ 2-5 og 15-6. Folkeregistermyndigheten skal etter tredje ledd i tillegg til å overføre oppdateringer til det foreløpige manntallet per 30. juni også overføre oppdateringer til det foreløpige manntallet per 2. januar til departementet.

Til § 2-5 Hvilken kommune velgerne skal manntallsføres i

Alminnelige motiver: 9.4.3.

Bestemmelsens første, andre og tredje ledd viderefører gjeldende rett som i dag følger av valgloven § 2-4.

Vilkåret om at utenlandsboende norske statsborgere som ikke har vært folkeregistrert som bosatt i Norge i løpet av de siste ti årene før valgdagen, skal søke valgstyret om å bli innført i manntallet i den kommunen de sist var bosatt, videreføres ikke. I fjerde ledd fastslås det i stedet at personer med stemmerett som ikke har vært folkeregisterført som bosatt i Norge i løpet av de ti siste årene, kan velge hvilken kommune de skal manntallsføres i. Dersom velgeren forhåndsstemmer fra utlandet, må stemmen adresseres til den kommunen hvor velgeren ønsker å bli innført i manntallet. Dersom velgeren forhåndsstemmer i en annen kommune, må forhåndsstemmen sendes til den kommunen hvor velgeren ønsker å bli innført i manntallet. På valgtinget kan velgeren bare stemme i den kommunen hvor han eller hun ønsker å bli innført i manntallet. Regelen gjelder også for utenlandsboende ansatt i diplomatiet eller konsulatvesenet.

Til § 2-6 Utlegging av manntallet til offentlig ettersyn

Bestemmelsen viderefører med enkelte språklige endringer gjeldende rett som i dag følger av valgloven § 2-6.

Til § 2-7 Retting av manntallet

Bestemmelsen viderefører gjeldende rett, jf. dagens valglov § 2-7. Det er kun gjort språklige endringer i bestemmelsen.

Til § 2-8 Melding om endringer i manntallet

Bestemmelsen viderefører gjeldende rett, jf. dagens valglov § 2-8. I tillegg presiserer bestemmelsen at valgstyret også skal gi beskjed dersom krav om retting ikke tas til følge.

Til § 2-9 Valgkort

Bestemmelsen viderefører ordningen med valgkort som i dag framgår av valglov § 2-3 tredje ledd. Nytt er at utvalget legger til grunn at bestemmelsen åpner for at valgkort kan sendes både elektronisk og på papir. Bestemmelsen er heller ikke til hinder for at valgkort kan sendes til personer bosatt i utlandet eller på Svalbard eller Jan Mayen.

Til § 2-10 Forskrift

Bestemmelsen viderefører dagens valglov § 2-9. Bokstav c omfatter også valgstyrets plikter i forbindelse med produksjon og utsendelse av valgkort.

Kapittel 3. Valgbarhet og plikt til å ta imot valg

Til § 3-1 Valgbarhet og plikt til å ta imot valg ved stortingsvalg

Alminnelige motiver: punkt 9.1.11.2.

Paragrafen viderefører ombudsplikten ved stortingsvalg som i dag følger av valgloven § 3-1 første ledd. Det er gjort enkelte språklige endringer i bestemmelsen. Hvem som er utelukket fra valg, er skilt ut i en egen bestemmelse i § 3-3 i utkastet.

Til § 3-2 Valgbarhet og plikt til å ta imot valg ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg

Alminnelige motiver: punkt 9.1.11.2.

Paragrafen viderefører ombudsplikten ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg som i dag framgår av valgloven § 3-3 første og andre ledd. Det er gjort enkelte språklige og strukturelle endringer i bestemmelsen. Hvem som er utelukket fra valg, er skilt ut i en egen bestemmelse i § 3-3 i utkastet.

Til § 3-3 Hvem som er utelukket fra valg

Alminnelige motiver: punkt 10.7.2.3, 10.7.3.1 og 10.7.3.2.

Paragrafens første ledd viderefører gjeldende valglov § 3-1 andre ledd bokstav b om at dommere i Høyesterett er utelukket fra valg til Stortinget. Utvalget foreslår å gjøre ansatte i departementene og i diplomatiet og konsulatvesenet valgbare. Dette innebærer at alle ansatte, både embetsmenn og andre, vil være valgbare. Bestemmelsen om at disse er utelukket fra valg, er derfor ikke videreført.

I andre og tredje ledd videreføres reglene for valgbarhet ved kommunestyre- og fylkestingsvalg som i dag framgår av valgloven § 3-3 tredje til femte ledd.

Til § 3-4 Fritak fra å stå på valgliste

Alminnelige motiver: punkt 11.3.4.

Paragrafen videfører gjeldende valglov § 3-4 om fritak fra å stå på liste ved kommunestyre- og fylkestingsvalg. Bestemmelsen innfører en tilsvarende regel for fritak fra å stå på valgliste ved stortingsvalg, jf. stortingsvedtak 7. januar 2020 om endring av Grunnloven § 63 om at personer som har avgitt skriftlig erklæring om at vedkommende ikke ønsker å stå på en valgliste, ikke plikter å motta valget.

Bestemmelsen gir en generell rett til å kreve seg fritatt fra å stå på valgliste uavhengig av årsak. De øvrige fritaksgrunnene for stortingsvalg opplistet i gjeldende valglov § 3-2 blir dermed overflødige og foreslås ikke videreført, jf. utvalgets forslag til endring av Grunnloven § 63.

Retten til å ikke motta valget etter dagens valglov § 3-2 tredje ledd videreføres ikke. Det innebærer at dersom en kandidat unnlater å benytte seg av retten til ikke å stå på liste, kan vedkommende ikke nekte å ta imot valget.

Kapittel 4. Valgorganer

Til § 4-1 Riksvalgstyre

Alminnelige motiver: punkt 20.4.3.3.

I første ledd innføres en ordning med riksvalgstyre som klageorgan. Det er det nye Stortinget som skal oppnevne riksvalgstyret etter at valget er endelig godkjent. Det presiseres at riksvalgstyret skal behandle klager på forberedelsen og gjennomføringen av valget ved alle valg. I tillegg skal riksvalgstyret behandle klager på fylkestingets og kommunestyrets vedtak om hvorvidt fylkestingsvalget eller kommunestyrevalget er gyldig.

I andre ledd fastslås det at riksvalgstyret skal ha fem medlemmer. Bestemmelsen presiserer at leder og to andre medlemmer skal være dommere. Dommerne må være fast utnevnt. Også varamedlemmene for medlemmene som skal være dommere, må være dommere. Dersom lederen har forfall, skal et av de andre faste medlemmene som er dommer, fungere som leder. Dersom alle de faste medlemmene som er dommere, har forfall, skal et av varamedlemmene som er dommer, fungere som leder.

Tredje ledd slår fast at riksvalgstyret oppnevnes for fire år, og når perioden starter.

Fjerde ledd har regler for hvem som er utelukket fra å bli oppnevnt som medlemmer og varamedlemmer av riksvalgstyret.

I femte ledd slås det fast at medlemmer og varamedlemmer som stiller til valg, trer ut av riksvalgstyret. Når plikten til å fratre inntreffer, følger ikke av ordlyden, men gjelder fra det tidspunktet valglisten er godkjent. Dersom det tidligere medlemmet eller varamedlemmet ikke blir valgt, kan det på nytt oppnevnes som medlem eller varamedlem av riksvalgstyret.

Sjette, sjuende, åttende og niende ledd inneholder regler for når og hvordan Stortinget kan løse et medlem eller varamedlem av riksvalgstyre fra vervet, og for når nye medlemmer og varamedlemmer skal oppnevnes.

I tiende ledd fastslås at medlemmene og varamedlemmene kan gjenoppnevnes. Det er ikke noen begrensninger på hvor mange ganger et medlem eller et varamedlem kan gjenoppnevnes.

Det følger av ellevte ledd at Stortingets administrasjon skal fungere som sekretariat for riksvalgstyret. Bestemmelsen oppstiller også et forbud mot at Stortinget instruerer administrasjonen i rollen som sekretariat for riksvalgstyret.

Etter tolvte ledd er det Stortinget som fastsetter hvor mye medlemmene og varamedlemmene av riksvalgstyret skal ha i godtgjøring.

Til § 4-2 Distriktsvalgstyre

Bestemmelsen fastslår at hvert valgdistrikt skal ha et distriktsvalgstyre med minst tre medlemmer ved stortingsvalg. I og med at fylkene ikke nødvendigvis er valgdistriktene ved stortingsvalg, foreslås det at det ved stortingsvalg skal velges et distriktsvalgstyre til erstatning for et fylkesvalgstyre. Distriktsvalgstyret er bare et nytt navn på fylkesvalgstyret ved stortingsvalg, jf. gjeldende valglov § 4-3. Distriktsvalgstyret skal velges av fylkestinget i den fylkeskommunen som valgdistriktet ligger i. I Oslo kommune velges distriktsvalgstyret av kommunestyret.

Distriktsvalgstyret er et fylkeskommunalt folkevalgt organ hjemlet i særlov, jf. kommuneloven § 7-2 bokstav i. Det innebærer at kommunelovens regler for slike organer kommer til anvendelse.

Dersom fylket er delt inn i flere valgdistrikter, kan den samme personen velges som medlem av flere distriktsvalgstyrer, jf. kommuneloven § 7-2 tredje ledd, jf. første ledd.

Formuleringen «velger selv» innebærer at fylkestinget eller kommunestyret i Oslo kommune ikke kan delegere myndigheten etter paragrafen her til andre.

Til § 4-3 Fylkesvalgstyre

Paragrafen viderefører gjeldende rett om at det ved fylkestingsvalg skal være et fylkesvalgstyre, jf. valgloven § 4-3. Ved stortingsvalg skal hvert valgdistrikt i stedet ha et distriktsvalgstyre, se merknadene til § 4-2 ovenfor.

Formuleringen «velger selv» innebærer at fylkestinget ikke kan delegere myndigheten etter paragrafen her til andre.

Fylkesvalgstyret er et fylkeskommunalt folkevalgt organ hjemlet i særlov, jf. kommuneloven § 7-2 bokstav i. Det innebærer at kommunelovens regler for slike organer kommer til anvendelse.

Til § 4-4 Valgstyre

Bestemmelsen viderefører gjeldende rett om at det skal være et valgstyre i hver kommune, jf. dagens valglov § 4-1.

Formuleringen «velger selv» innebærer at kommunestyret ikke kan delegere myndigheten etter paragrafen her til andre.

Valgstyret er et kommunalt organ hjemlet i særlov, jf. kommuneloven § 7-2 bokstav i. Det innebærer at kommunelovens regler for slike organer kommer til anvendelse.

Til § 4-5 Stemmestyrer

Alminnelige motiver: punkt 17.8.2.1, 17.8.2.2 og 17.8.6.

Paragrafen viderefører ordningen med stemmestyrer.

Bestemmelsen første ledd fastslår at hvert valglokale skal ha et stemmestyre. Etter gjeldende rett er det kun krav om stemmestyre dersom stemmingen foregår flere steder i kommunen, jf. dagens valglov § 4-2.

Det er nytt at hver kommune skal ha et sentralt stemmestyre, jf. andre ledd.

Stemmestyret, inkludert det sentrale stemmestyret, er et kommunalt organ hjemlet i særlov, jf. kommuneloven § 7-2 bokstav i. Det innebærer at kommunelovens regler for slike organer kommer til anvendelse.

Kommunestyrets adgang til å delegere oppnevningen av stemmestyrene til valgstyret videreføres i tredje ledd.

Kapittel 5. Krav til og behandling av listeforslag

Til § 5-1 Krav til listeforslag

Bestemmelsen viderefører dagens valglov § 6-1 andre og fjerde ledd, men er omarbeidet og endret språklig. Regler om frister etter gjeldende valglov § 6-1 første ledd er flyttet til § 5-7, og regler om tillitsvalgt og tillitsutvalget er skilt ut som en egen bestemmelse, jf. forslag til ny § 5-6.

Andre ledd gir regler for overskrift på listeforslaget og viderefører gjeldende rett. Det innebærer også at dersom to registrerte politiske partier stiller liste sammen, må overskriften på listen inneholde det registrerte navnet til begge partiene.

Tredje ledd viderefører gjeldende rett. Det følger av første punktum at i hvert valgdistrikt kan en kandidat bare stå på ett listeforslag for hvert valg, jf. første punktum. Når det gjelder oppføring av stilling eller bosted, kan forslagsstillerne enten føre opp kandidatenes stilling eller kandidatenes bosted eller begge deler på listeforslaget, jf. andre punktum. De ulike listene trenger ikke å føre opp de samme opplysningene om kandidatene, men det må føres opp de samme opplysningene ved samtlige kandidater på det samme listeforslaget. Det følger av tredje punktum at opplysninger om kandidatenes stilling og bosted skal påføres listeforslaget dersom det er nødvendig for å unngå forveksling. Det er distriktsvalgstyret, fylkesvalgstyret og valgstyret som ved de ulike valgene, bestemmer om det er nødvendig å føre opp denne informasjonen på listeforslaget.

Fjerde ledd viderefører gjeldende rett, jf. valgloven § 6-1 fjerde ledd.

Femte ledd viderefører gjeldende rett, jf. § 6-1 første ledd siste punktum, om at samme parti eller gruppe bare kan stille én liste i hvert valgdistrikt.

Til § 5-2 Antall kandidater på listeforslaget

Alminnelige motiver: punkt 13.3.1.

Bestemmelsen tilsvarer § 6-2 i gjeldende valglov, men endrer kravene til hvor mange kandidatnavn det skal være på listeforslaget. Det er også gjort språklige endringer.

Første ledd regulerer stortingsvalg og slår fast at det som minimum skal være fem kandidatnavn på listeforslag ved stortingsvalg. Når det gjelder maksimumsgrensen, er gjeldende rett videreført. Antall mandater som skal velges fra valgdistriktet, inkluderer både direktemandater og utjevningsmandater.

Andre ledd regulerer fylkestingsvalg og endrer gjeldende rett. Minimumskravet til antall kandidatnavn på listeforslag er differensiert etter antall representanter som skal velges til fylkestinget. Maksimumsgrensen for antall navn på listeforslaget er videreført.

Tredje ledd regulerer kommunestyrevalg og endrer gjeldende rett. Minimumskravet til antall kandidatnavn på listeforslag er differensiert etter antall representanter som skal velges til kommunestyret. Maksimumsgrensen for antall navn på listeforslaget er videreført.

Til § 5-3 Stemmetillegg

Alminnelige motiver: punkt 7.9.1, 7.9.2. og 7.9.3.

Første og tredje ledd er nye og innebærer at det innføres en ny personvalgordning ved stortingsvalg og fylkestingsvalg. For disse valgene kan stemmetillegg gis til alle, ingen eller det antallet kandidater forslagsstillerne ønsker. Bestemmelsens andre, fjerde og femte ledd er en videreføring av § 6-2 tredje ledd i gjeldende valglov. Det er kun gjort språklige endringer.

Til § 5-4 Antall underskrifter på listeforslaget

Alminnelige motiver: punkt 13.3.5. og 13.3.6.

Bestemmelsen er delvis endret og viderefører delvis § 6-3 i dagens valglov. Det er gjort endringer i kravet til de registrerte politiske partienes oppslutning for å levere listeforslag etter de forenklede kravene i første ledd. Kravet om 500 stemmer i et valgdistrikt er fjernet, og det kreves dermed at partiet ved forrige stortingsvalg fikk minst 5 000 stemmer i hele landet. For øvrig er første ledd en videreføring av gjeldende rett. Ved tvil om hvem som er styremedlemmer i partiets avdeling med ansvar for det valgdistriktet listen gjelder, skal partiets utøvende organ forespørres, jf. utkast til § 5-6 femte ledd. Som i dag vil partier som er blitt registrert i Partiregisteret etter forrige stortingsvalg, også omfattes av første ledd. Slike partier har nylig hentet inn underskrifter for å kunne bli registrert som politisk parti og har ikke mulighet til å vise til stemmetall ved forrige valg.

Andre ledd regulerer krav til underskrifter for øvrige forslagsstillere og er en endring av gjeldende rett. For alle valg er det innført et krav om antall underskrifter som tilsvarer én prosent av antall personer med stemmerett ved forrige valg i valgdistriktet. Eksempelvis vil det ved stortingsvalg innebære at det for å stille liste i et valgdistrikt må samles inn det antall underskrifter som tilsvarer én prosent av antall stemmeberettigede i valgdistriktet ved forrige stortingsvalg. Ved fylkestingsvalg må det samles inn det antall underskrifter som tilsvarer én prosent av antall stemmeberettigede i fylket ved forrige fylkestingsvalg. Tilsvarende skal det ved kommunestyrevalg samles inn så mange underskrifter som tilsvarer én prosent av antall stemmeberettigede i kommunen ved forrige kommunestyrevalg. Dersom antall valgdistrikter eller kommunene i valgdistriktet er endret, må en legge til grunn det antall stemmeberettigede det var ved siste tilsvarende valg i de kommunene som nå tilhører valgdistriktet.

Maksimumsantallet underskrifter som uansett er tilstrekkelig ved kommunestyrevalg, er hevet fra 300 til 1 000. Det er ikke lenger noe minimumskrav til antall underskrifter. For kommuner der 1 prosent av de stemmeberettigede ved forrige valg er flere enn 1 000, vil det være maksimumsantallet – 1 000 underskrifter – som gjelder.

Kravet om at underskriverne må ha stemmerett i valgdistriktet, er videreført i tredje ledd og gjelder alle listeforslag.

Til § 5-5 Vedlegg til listeforslaget

Bestemmelsen viderefører § 6-4 i gjeldende valglov, med mindre endringer. Bokstav c fastslår at forsikringen som skal gis av kandidater som ikke er innført i folkeregisteret som bosatt i valgdistriktet, skal inneholde bekreftelse på at kandidaten vil være folkeregistrert i vedkommende valgdistrikt på valgdagen, ikke som etter gjeldende rett at vedkommende vil være valgbar.

Til § 5-6 Tillitsvalgte og tillitsutvalg

Bestemmelsen er delvis ny og samler regler knyttet til tillitsvalgte og tillitsutvalget. Bestemmelsen viderefører i all hovedsak gjeldende rett, men det er gjort språklige endringer, og de ulike reglene har ikke tidligere vært samlet i én paragraf.

Første ledd viderefører gjeldende rett om hvem som er å anse som tillitsvalgte og tillitsutvalg. Andre ledd er også en videreføring av gjeldende rett, bortsett fra at det ikke lenger er adgang til å fravike regelverket. Disse forholdene er i dag regulert i valgforskriften § 14.

Tredje og fjerde ledd viderefører § 6-1 andre ledd bokstav e andre punktum og § 6-5 i gjeldende valglov. I tillegg er det presisert at tillitsutvalget har klagerett etter forslag til § 14-2 tredje ledd ved stortingsvalg, § 14-3 tredje ledd ved fylkestingsvalg og § 14-4 tredje ledd ved kommunestyrevalg på vegne av listen.

Femte ledd viderefører gjeldende framgangsmåte i tilfeller hvor det er uklart hvem som representerer et registrert politisk parti lokalt, som i dag framgår av valgloven § 6-6 fjerde ledd.

Til § 5-7 Frist for å levere listeforslaget

Alminnelige motiver: punkt 6.3.3.

Første, andre og tredje ledd er i hovedsak en videreføring av § 6-1 første ledd i gjeldende valglov. Dette må sees i sammenheng med at det foreslås å åpne for elektroniske signaturer.

Fjerde og femte ledd er nye bestemmelser og innfører en adgang for kommunestyret til å utsette fristen for å levere listeforslag dersom det er levert inn færre enn to listeforslag. Av hensyn til tidsbruk må listeforslag som er levert etter fjerde ledd, inneholde bekreftelse fra kandidatene på listen om at de samtykker til å stå på listen. Dette er et unntak fra fritaksadgangen i § 3-4 og fra valgstyrets plikt til å informere kandidater på listeforslag om at de er satt opp på et listeforslag, og til å informere om mulighet for fritak, jf. utkast til § 5-10 fjerde ledd. Valgstyret må likevel prøve kandidatenes valgbarhet.

Til § 5-8 Tilbakekalling av listeforslaget

Bestemmelsen er delvis en videreføring av § 6-5 i gjeldende valglov. Fristen for å kalle tilbake listeforslaget er imidlertid endret. I tillegg konkretiseres hvilket organ melding om tilbakekalling skal gis til.

Til § 5-9 Hvem som har ansvaret for å godkjenne listeforslaget

Bestemmelsen viderefører § 6-6 andre ledd i gjeldende valglov, men er språklig omarbeidet.

Til § 5-10 Valgmyndighetenes behandling av listeforslagene

Bestemmelsen viderefører med enkelte språklige endringer gjeldende rett som i dag følger av § 6-6.

I første ledd er «ettersyn» erstattet med «offentlig ettersyn». Dette er kun en språklig endring og innebærer ingen materiell endring av gjeldende rett.

Fjerde ledd omhandler valgmyndighetenes ansvar for å informere kandidater på listeforslag om at de har rett til å bli fritatt. For å bli fritatt må kandidaten gi beskjed om dette innen den fristen valgmyndighetene har satt. Begrepet listeforslag brukes fram til listene blir godkjent, de godkjente listene omtales som valglister.

Til § 5-11 Endring av listeforslaget etter innleveringsfristen

Bestemmelsen viderefører gjeldende rett, jf. valgforskriften § 15, om hvilke endringer det er mulig å gjøre på et listeforslag etter innleveringsfristen.

Til § 5-12 Kunngjøring av godkjente valglister

Bestemmelsen viderefører med enkelte språklige endringer gjeldende rett, jf. dagens valglov § 6-7. Det er ikke regulert hvordan plikten til å kunngjøre overskriftene på de godkjente listeforslagene skal gjøres. Det må imidlertid gjøres på en allment tilgjengelig måte. Med allment tilgjengelig menes at alle på en enkel måte skal kunne skaffe seg tilgang til informasjonen, for eksempel ved at overskriftene kunngjøres på kommunens nettside eller i lokalavisen.

Til § 5-13 Trykking av stemmesedler

Bestemmelsen viderefører § 7-1 i gjeldende valglov. Det er gjort mindre språklige endringer, og bestemmelsen er flyttet til kapitlet om krav til og behandling av listeforslag.

Til § 5-14 Forskrift

Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende rett og viderefører forskriftshjemmelen knyttet til listeforslag i dagens valglov § 6-9 og forskriftshjemmelen knyttet til stemmesedler i dagens valglov § 7-3. Nytt er at departementet gis forskriftshjemmel til å fastsette krav til elektroniske underskrifter etter § 5-4.

Kapittel 6. Forhåndsstemming innenlands

Til § 6-1 Når velgerne kan forhåndsstemme

Alminnelige motiver: punkt 17.4.4, 17.6.3 og 17.6.4.

Første ledd viderefører gjeldende rett om den ordinære forhåndsstemmeperioden som i dag er regulert i valgloven § 8-1 første og andre ledd. Det slås i tillegg fast at forhåndsstemmingen skal avsluttes senest klokken 18 fredagen før valgdagen. Bestemmelsen om at velgerne er ansvarlige for å stemme på et tidspunkt som gjør at forhåndsstemmen kommer fram før klokken 17 dagen etter valgdagen, videreføres ikke ved forhåndsstemming innenlands. Egne ordninger for forsendelse av stemmesedlene skal sikre at stemmene kommer fram i tide.

Andre ledd forkorter formelt stemmeperioden på Svalbard og Jan Mayen med én uke sammenliknet med gjeldende valglov § 8-1 første og andre ledd. Med hjemmel i gjeldende valglov § 8-1 andre ledd andre punktum har sysselmannen tidligere fastsatt at stemmingen skal avsluttes i tråd med utvalgets forslag.

Tredje ledd fastslår at når valglokalet skal stenge, skal de velgerne som har møtt fram før dette tidspunktet, få stemme. Bestemmelsen er ny for forhåndsstemmingen og tilsvarer gjeldende valglov § 9-7 for valgtinget, med noen språklige endringer.

Fjerde ledd viderefører med noen språklige endringer ordningen med såkalt tidligstemming fra 1. juli. Ordningen framkommer i dag av gjeldende valglov § 8-1 fjerde ledd.

Til § 6-2 Antall stemmemottakere

Alminnelige motiver: 17.6.3.

Bestemmelsen viderefører gjeldende rett om at det skal være to stemmemottakere til stede ved mottak av forhåndsstemmer med unntak for Svalbard og Jan Mayen. Dette framgår i dag av valgloven § 8-1 femte ledd. I tillegg utvides bestemmelsen til å gjelde også ved mottak av forhåndsstemmer før 10. august (tidligstemming).

Til § 6-3 Hvem som oppnevner stemmemottakere

Bestemmelsen viderefører gjeldende valglov § 8-2 første ledd med enkelte språklige endringer.

Til § 6-4 Hvor velgerne kan forhåndsstemme

Alminnelige motiver: 16.6.2.

Første ledd og andre ledd er en videreføring av den gjeldende valgloven § 8-3 andre ledd med hensyn til hvor det skal være mulig å forhåndsstemme. Valgstyrets myndighet etter denne bestemmelsen kan ikke delegeres. Bestemmelsen må sees i sammenheng med utkast til § 9-5 som stiller krav til hvilke lokaler som kan benyttes, jf. gjeldende valglov § 8-3 første ledd. Nytt er at det lovfestes en plikt til å ta imot forhåndsstemmer i fengsler. Tredje ledd viderefører den gjeldende valgloven § 8-3 sjette ledd. I fjerde og femte ledd videreføres gjeldende valglov § 8-3 tredje og femte ledd.

Til § 6-5 Hvordan velgerne kan forhåndsstemme i egen kommune

Første til tredje ledd viderefører den gjeldende valgloven § 8-4 første til tredje ledd med språklige endringer. Nytt er at det skal settes kryss i manntallet for hvert valg velgeren har stemt ved, jf. andre ledd.

Tredje ledd er mer generelt utformet enn dagens lov. Det innebærer at bestemmelsen også vil omfatte tilfeller hvor stemmemottaker ikke kan sette kryss i manntallet av andre årsaker enn strømbrudd og kommunikasjonsbrudd. For eksempel innebærer forslag til § 2-5 fjerde ledd at det å stemme nå regnes som en søknad om å bli ført inn i manntallet for personer med stemmerett som ikke har vært folkeregistrert i Norge de siste ti årene. Det vil ikke være mulig å sette kryss ved navnet til en av disse velgerne, da de ikke står oppført i manntallet før de stemmer. Se for øvrig merknadene til § 8-4 femte ledd. Nytt etter tredje ledd er også at ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg skal stemmesedlene til de to valgene legges i hver sin konvolutt. Etter gjeldende rett skal stemmeseddelkonvolutten legges ned i en omslagskonvolutt sammen med et valgkort. Dette er nå endret til informasjon om velgerens identitet. Endringen gjøres for å vise at det ikke er nødvendig å legge et fysisk valgkort ned i omslagskonvolutten.

Fjerde ledd viderefører gjeldende valglov § 8-4 fjerde ledd. Bestemmelsen innebærer et unntak fra hovedregelen i andre ledd om å legge stemmeseddelen rett i en urne. Med «særlige tilfeller» siktes det for eksempel til tilfeller hvor det ikke er mulig å ha et stabilt elektronisk manntall tilgjengelig. Det kan også være i fengsler hvor de fleste er manntallsført i andre kommuner og det uansett må benyttes stemmeseddelkonvolutt i stort omfang. Vedtak om at det skal benyttes stemmeseddelkonvolutt, kan ikke fattes for samtlige stemmemottak i en kommune uten at vilkåret om særlige tilfeller er oppfylt for de aktuelle stedene. Valgstyret må foreta en konkret vurdering for hvert enkelt valglokale om vilkåret er oppfylt. Valgstyrets myndighet kan ikke delegeres.

Til § 6-6 Hvordan velgerne kan forhåndsstemme utenfor egen kommune

Denne paragrafen viderefører den gjeldende valgloven § 8-4 første ledd og femte ledd med språklige endringer.

Det følger av andre ledd at bestemmelsen gjelder for velgere som er innført i manntallet i en annen kommune. Dette omfatter både de som allerede er innført i manntallet i en annen kommune på det tidspunktet velgeren stemmer, og velgere som vil bli innført i manntallet på et senere tidspunkt, jf. utkastet § 2-5 fjerde ledd. Nytt er at ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg skal stemmesedlene for de to valgene legges i hver sin stemmeseddelkonvolutt.

I tredje ledd presiseres at det er valgstyret som har ansvaret for å videresende forhåndsstemmen(e) til den kommunen hvor velgeren er innført i manntallet.

Til § 6-7 Hvordan velgerne kan forhåndsstemme på Svalbard og Jan Mayen

Paragrafen viderefører den gjeldende valgloven § 8-4 første og valgforskriften § 27 sjette ledd, om hvordan velgerne kan forhåndsstemme på Svalbard og Jan Mayen. Nytt er at ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg skal stemmesedlene til de to valgene legges i hver sin stemmeseddelkonvolutt, jf. andre ledd. Det er for øvrig gjort enkelte språklige endringer.

Til § 6-8 Hvordan velgerne kan forhåndsstemme før den ordinære forhåndsstemmingen (tidligstemming).

Alminnelige motiver: 17.6.3.

Paragrafen viderefører den gjeldende valgloven § 8-4 første og valgforskriften § 24 a fjerde ledd.

Nytt er at ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg skal stemmesedlene til de to valgene legges i hver sin stemmeseddelkonvolutt, jf. andre ledd. Etter valgforskriften § 24 a fjerde ledd skal valgkort legges sammen med stemmeseddelkonvolutten i en omslagskonvolutt. Dette er endret slik at det er informasjon om velgerens identitet som skal legges sammen med stemmeseddelkonvolutten i en omslagskonvolutt. Det innebærer at informasjon om hvem velgeren er, kan framkomme på annen måte enn ved bruk av valgkort. For øvrig er det kun gjort språklige endringer.

I tredje ledd fastslås det at det er valgstyret som har ansvaret for at tidligstemmene blir sendt til riktig kommune.

Kapittel 7. Forhåndsstemming i utlandet

Til § 7-1 Når velgerne kan forhåndsstemme

Alminnelige motiver: punkt 17.4.4, 17.6.4 og 17.6.6.

Første ledd viderefører perioden for forhåndsstemming i utlandet som i dag framgår av valgloven § 8-1 første ledd og § 8-1 andre ledd første punktum. Andre ledd viderefører gjeldende rett om velgerens ansvar for å stemme tidsnok til at stemmen kommer inn til valgstyret innen klokken 17 dagen etter valgdagen, som i dag framgår av valgloven § 8-1 tredje ledd. Det er kun gjort språklige endringer.

Til § 7-2 Hvem som kan motta forhåndsstemmer

Første ledd viderefører den gjeldende valgloven § 8-2 andre ledd bokstav a. Andre ledd viderefører den gjeldende valgloven § 8-2 andre ledd bokstav b. Det er kun gjort språklige endringer i bestemmelsen.

Til § 7-3 Hvor velgerne kan forhåndsstemme

Første ledd viderefører med språklige endringer den gjeldende valgloven § 8-3 fjerde ledd, jf. § 8-2 andre ledd bokstav a. Andre ledd viderefører gjeldende valglov § 8-3 femte ledd. Selv om departementet beholder retten til å oppnevne stemmemottakere andre steder i utlandet, skal dette gjøres etter objektive og ikke-diskriminerende kriterier. Eventuell forskjellsbehandling må altså være saklig og basert på kriterier slik som antallet norske statsborgere eller avstand til norske utenriksstasjoner.

Til § 7-4 Hvordan velgerne kan forhåndsstemme

Denne paragrafen viderefører gjeldende valglov § 8-4 første ledd og valgforskriften § 27 sjette ledd. Nytt er at ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg skal stemmesedlene for de to valgene legges i hver sin stemmeseddelkonvolutt, jf. andre ledd.

Til § 7-5 Brevstemming

Alminnelige motiver: punkt 17.6.6.

Dette er en videreføring av gjeldende valglov § 8-2 fjerde ledd og valgforskriften § 28 med noen omskrivninger.

Kapittel 8. Stemming på valgtinget

Til § 8-1 Når velgerne kan stemme

Alminnelige motiver: punkt 6.3.4.

Paragrafen viderefører gjeldende rett, jf. dagens valglov §§ 9-1, 9-2 og 9-3. Det er gjort språklige og strukturelle endringer sammenliknet med dagens valglov.

I tredje ledd framgår det at Kongen i statsråd fastsetter valgdagen. Dette er i tråd med dagens praksis og innebærer at Kongen ikke lenger kan delegere til departementet å fastsette valgdagen.

Bestemmelsens fjerde ledd presiserer at søndagen før valgdagen og valgdagen utgjør valgtinget.

Til § 8-2 Hvor velgerne kan stemme

Alminnelige motiver: punkt 17.6.1 og 17.6.5.6.

Bestemmelsen viderefører delvis gjeldende rett som i dag framgår av valgloven § 9-3. Det er også gjort språklige og strukturelle endringer sammenliknet med dagens valglov.

At kommunestyret, eller valgstyret etter delegering, skal legge særlig vekt på reiseavstander og transporttilbud ved avgjørelsen om inndeling i stemmekretser, lovfestes i første ledd. Det innebærer at økonomiske hensyn ikke nødvendigvis vil være avgjørende dersom inndelingen fører til at det blir vesentlig vanskeligere for et større antall velgere å stemme.

Etter andre ledd første punktum bestemmer valgstyret i utgangspunktet selv hva som skal benyttes som valglokale, se likevel utkastet til § 9-5 første ledd. Kravet om at valglokalet må være geografisk plassert i stemmekretsen, videreføres ikke, jf. andre punktum. Det innebærer at valgstyret kan beslutte at valglokalet ikke skal ligge i stemmekretsen. For eksempel kan samme skole benyttes som valglokale for flere kretser, se likevel første ledd andre punktum.

I tillegg lovfestes at valgstyret kan opprette ekstra valglokaler for en stemmekrets der det er nødvendig, jf. tredje punktum. Det klare utgangspunktet er at det skal være ett valglokale for hver stemmekrets. Bestemmelsen kan bare benyttes dersom det inntrer uventede forhold som gjør det nødvendig å opprette et ekstra valglokale i stemmekretsen for å sikre velgerne mulighet til å stemme. Dette kan for eksempel være å opprette et ekstra valglokale på en øy dersom broen inn til fastlandet, hvor valglokalet i stemmekretsen ligger, må stenges.

Til § 8-3 Bruk av elektronisk manntall

Paragrafen viderefører gjeldende valglov § 9-5 a første ledd. Bestemmelsen innebærer at kommunene står fritt til å velge mellom papirmanntall eller elektronisk manntall. Hvis elektronisk manntall brukes, må det brukes i alle stemmekretsene i kommunen.

Til § 8-4 Hvordan velgerne kan stemme i valglokaler med elektronisk manntall

Paragrafen viderefører i hovedsak gjeldende rett, jf. dagens valglov § 9-5 a. Det er gjort språklige og strukturelle endringer i bestemmelsen. Bestemmelsens tredje ledd andre punktum om at det skal settes kryss for hvert valg velgeren stemmer ved, er ny.

Femte og sjette ledd regulerer tilfeller hvor stemmeseddelen ikke skal legges direkte i urnen, men i en stemmeseddelkonvolutt.

Femte ledd gjelder for de tilfeller hvor stemmemottakeren av ulike årsaker ikke kan sette kryss ved velgerens navn i manntallet, se likevel egen bestemmelse i sjette ledd om de tilfeller hvor det ikke kan settes kryss i manntallet på grunn av manglende kontakt med manntallet. Det er mange årsaker til at stemmemottakeren ikke kan sette kryss ved velgerens navn i manntallet, men hvor velgeren likevel bør få stemme. Det vil som oftest være fordi velgeren ikke står i manntallet. Dette kan skyldes at velgeren har hemmelig adresse, at velgeren ikke har vært folkeregistrert som bosatt i landet de siste ti årene før valgdagen, eller at velgeren mener at manntallet er feil, og at han eller hun skulle vært innført i manntallet. Det kan også være at det allerede er krysset av ved velgerens navn i manntallet. I alle disse tilfellene skal velgeren få stemme, men stemmeseddelen skal legges i en stemmeseddelkonvolutt. Stemmeseddelkonvolutten skal legges i en omslagskonvolutt.

Sjette ledd omfatter de tilfeller hvor stemmemottakeren ikke kan sette kryss ved velgerens navn fordi forbindelsen til det elektroniske manntallet er brutt. I disse tilfellene skal stemmeseddelkonvolutten legges i en beredskapskonvolutt.

Til § 8-5 Hvordan velgerne kan stemme i valglokaler med papirmanntall

Paragrafen viderefører i hovedsak gjeldende valglov § 9-5 og valgforskriften § 31. Bestemmelsens tredje ledd andre punktum om at det skal settes kryss for hvert valg velgeren har stemt ved, er ny.

Kapittel 9. Fellesbestemmelser for stemming

Til § 9-1 Kunngjøring av når og hvor velgerne kan stemme

Alminnelige motiver: punkt 17.6.1.

Paragrafens første ledd viderefører gjeldende rett om valgstyrets ansvar for å kunngjøre tid og sted for å stemme, jf. dagens valglov § 9-3 tredje ledd og valgforskriften § 24.

Bestemmelsens andre ledd lovfester en ny plikt for sysselmannen til å kunngjøre når og hvor velgerne kan stemme på Svalbard. På Svalbard er det bare mulig å forhåndsstemme. Andre ledd gjelder derfor, til forskjell fra første ledd, kun for forhåndsstemmingen.

Forskriftshjemmelen i tredje ledd er ny. Departementet gis hjemmel til å gi regler i forskrift om kunngjøring av når og hvor velgerne kan stemme, og om endring av tid og sted for hvor og når velgerne kan stemme.

Til § 9-2 Hvem som ikke kan være stemmemottaker eller valgfunksjonær

Alminnelige motiver: punkt 17.6.2.

Paragrafen viderefører gjeldende begrensning i hvem som kan være stemmemottaker og valgfunksjonærer. Innstramningen i hvem som kan delta i opptellingen, er ny.

Til § 9-3 Legitimasjon

Alminnelige motiver: punkt 15.6.

Paragrafen innebærer en prinsipiell, men ikke reell, endring av gjeldende rett. Hovedregelen i første ledd er at alle velgere skal vise legitimasjon. Bestemmelsens andre ledd viderefører gjeldende rett om at en velger som er kjent for stemmemottaker, likevel får stemme uten å vise legitimasjon, jf. dagens valglov § 8-4 sjette ledd og § 9-5 andre ledd.

I tredje ledd videreføres gjeldende rett om at ansatte på institusjon som legitimerer seg, kan bekrefte identiteten til velgere på helse- og omsorgsinstitusjoner, jf. dagens valglov § 8-4 sjette ledd. Det er bare personer som bor eller er pasienter på helse- og omsorgsinstitusjoner og innsatte i fengsler, og ikke andre som oppholder seg disse stedene på tidspunktet for valggjennomføringen, som kan få identiteten sin bekreftet på denne måten.

Til § 9-4 Endringer på stemmeseddelen

Alminnelige motiver: punkt 7.9.

Adgangen til å endre på stemmeseddelen følger etter gjeldende rett av valgloven § 7-2. Paragrafens første ledd viderefører adgangen til å gi personstemme ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg. Adgangen til å gjøre endringer på stemmeseddelen ved stortingsvalg endres. Etter gjeldende rett kan velgeren ved stortingsvalg endre rekkefølgen på kandidatene og stryke kandidatnavn. Disse reglene videreføres ikke, men erstattes av adgangen til å gi personstemme.

I andre ledd videreføres adgangen til å gi personstemme til kandidater på andre valglister (såkalte slengerstemmer) ved kommunestyrevalg.

I tredje ledd videreføres gjeldende rett om at andre endringer på stemmeseddelen ikke teller med i valgoppgjøret.

Til § 9-5 Tilgang til valglokalene

Alminnelige motiver: punkt 16.4.2.

Paragrafens første ledd viderefører kravet om at valglokalene skal være egnede og tilgjengelige, som i dag framgår av valgloven §§ 8-3 første ledd og 9-3 andre ledd.

Andre ledd om at valgstyret er pålagt å kunngjøre hvilke valglokaler som eventuelt ikke oppfyller kravene til egnethet og tilgjengelighet, er nytt. Kravet innebærer også at kommunen må opplyse hvilke konkrete mangler det er ved tilgjengeligheten til lokalet.

Til § 9-6 Tilrettelegging i valglokalene

Alminnelige motiver: punkt 16.5.3.1 og 16.5.3.2.

Bestemmelsen fastsetter krav til tilrettelegging inne i valglokalene. Den viderefører til dels kravene i valgforskriften §§ 26 og 30, men stiller strengere krav til tilrettelegging enn det som følger av gjeldende rett. Kommunene plikter å tilrettelegge slik at alle kan stemme. Det skal ikke bare legges vekt på det, slik det er i dag.

For enkelte velgere med funksjonsnedsettelser vil det likevel i praksis ikke være mulig å tilrettelegge slik at de kan stemme alene. De må da få hjelp til å stemme, jf. utkastet § 9-7 om rett til assistanse.

Til § 9-7 Rett til assistanse

Alminnelige motiver: punkt 16.5.3.3.

Bestemmelsens første ledd første punktum viderefører ikke retten til assistanse slik den framgår av dagens valglov §§ 8-4 åttende ledd og 9-4 femte ledd. Etter gjeldende rett har personer som har behov for det, rett til assistanse når de stemmer. Det innføres krav om fysisk eller psykisk nedsatt funksjonsevne for å ha rett til assistanse. Personer som ikke omfattes av retten til assistanse etter bestemmelsen her, vil imidlertid ha krav på veiledning fra en valgmedarbeider om hvordan en stemmer. Slik veiledning vil ikke omfatte bistand til selve valghandlingen inne i valgavlukket. Valgmedarbeideren kan imidlertid gi veiledning inne i valgavlukke om hvordan en går fram for å stemme, for deretter å forlate avlukket slik at den som skal stemme, kan foreta sine valg i enerom.

Bestemmelsens første ledd andre punktum fastslår at den som har rett til assistanse, selv kan velge om vedkommende vil ha hjelp av en stemmemottaker eller en annen selvvalgt person. Dette er en endring av gjeldende rett. Stemmemottaker må etter dagens valglov være med inn i valgavlukket sammen med velger og selvvalgt hjelper for å sikre at velger ikke blir utsatt for utilbørlig påvirkning.

Andre ledd slår fast at stemmestyret avgjør hvorvidt en person har krav på assistanse i tilfeller hvor et stemmestyremedlem eller en valgfunksjonær på valgtinget mener at vedkommende ikke oppfyller kravene til å motta hjelp etter bestemmelsen. Ved avgjørelsen om hvorvidt den stemmeberettigede har krav på assistanse, skal en eventuell tvil komme vedkommende til gode. Ved forhåndsstemmingen er det tilstrekkelig at en av stemmemottakerne mener at en stemmeberettiget har krav på assistanse.

Til § 9-8 Plassering av stemmesedlene

Bestemmelsen er ny, men er kun en kodifisering av gjeldende praksis.

Til § 9-9 Stemming utenfor valglokalet

Paragrafen viderefører gjeldende rett om rett til å stemme utenfor valglokalet. Denne framgår av gjeldende valglov § 9-6. Retten utvides til å gjelde også når velgeren forhåndsstemmer.

Til § 9-10 Ordensregler

Alminnelige motiver: 14.3.

Paragrafens første ledd viderefører gjeldende rett om at påvirkning av velgere ikke er tillatt i lokalet hvor stemmer avgis, som i dag framgår av valgloven §§ 8-5 første ledd og 9-4 første ledd. At begrepet «valgagitasjon» er erstattet med «velgerpåvirkning», innebærer ingen materiell endring.

I andre ledd videreføres forbudet mot å utføre handlinger som kan forstyrre valghandlingen på valgtinget. Forbudet innskrenkes imidlertid til kun å gjelde i selve valglokalet. I tillegg utvides forbudet til å gjelde i valglokaler som benyttes til forhåndsstemming.

Tredje ledd viderefører forbudet mot at uvedkommende fører kontroll over hvem som stemmer på valgtinget, som i dag framgår av valgloven § 9-4 første ledd andre punktum. I tillegg utvides forbudet til å gjelde i forhåndsstemmelokaler. Forbudet mot å foreta velgerundersøkelser eller liknende utspørring av velgere på valgtinget videreføres ikke. Slike undersøkelser må imidlertid ikke forstyrre gjennomføringen av valget.

Fjerde ledd viderefører gjeldende rett.

I femte ledd videreføres gjeldende rett om at stemmestyrets leder eller nestleder kan bortvise personer fra valgtinget som opptrer i strid med reglene i denne paragrafen. Bestemmelsen utvides i forhold til gjeldende rett slik at også stemmemottakere i forhåndsstemmelokalene gis adgang til å bortvise personer.

Til § 9-11 Valgurner

Paragrafen viderefører gjeldende rett i dagens valglov §§ 8-4 niende ledd og 9-4 sjette ledd.

Til § 9-12 Oppbevaring og transport av valgmateriell

Paragrafen viderefører gjeldende rett som i dag følger av valgloven § 9-8.

Til § 9-13 Forskrift

Første ledd om at departementet kan gi forskrift om kunngjøring om hvilke valglokaler som ikke oppfyller kravene i utkastet § 9-5 første ledd, er nytt.

Andre ledd viderefører i stor grad gjeldende rett som i dag går fram av valgloven §§ 8-6 og 9-10. Med hjemmel i denne bestemmelsen kan det blant annet fastsettes bestemmelser om oversending av stemmegivninger og stemmesedler fra stemmestyrene i valglokalene til det sentrale stemmestyret i kommunen.

Kapittel 10. Godkjenning av stemmegivninger og stemmesedler, opptelling, protokollering m.m.

Til § 10-1 Godkjenning av stemmegivninger hvis stemmeseddelen er lagt direkte i en urne

Alminnelige motiver: punkt 17.8.7.

Reglene om godkjenning av stemmegivninger i §§ 10-1 og 10-2 viderefører i stor grad gjeldende rett, jf. gjeldende valglov §§ 10-1, 10-1 a og 10-2, med enkelte materielle endringer. I tillegg er det gjort språklige og strukturelle endringer i bestemmelsene.

§ 10-1 må sees i sammenheng med de bestemmelsene som regulerer hvordan velgerne kan stemme, jf. §§ 6-5, 8-4 og 8-5. Det følger av disse bestemmelsene at stemmemottakeren skal sette kryss ved velgerens navn dersom velgeren er manntallsført i kommunen og det ikke allerede er krysset av ved velgerens navn i manntallet. Vilkåret i gjeldende valglov § 10-1 første ledd bokstav b og § 10 2 første ledd bokstav b om at velgeren har fått anledning til å stemme, er ikke videreført. Dette vilkåret ivaretas ved at stemmemottakeren stempler stemmeseddelen før velgeren legger stemmeseddelen i urnen.

Til § 10-2 Godkjenning av stemmegivninger hvis stemmeseddelen er lagt i en stemmeseddelkonvolutt

Alminnelige motiver: punkt 17.7.2, 17.7.3, 17.8.6.

Denne bestemmelsen gjelder for stemmegivninger hvor stemmeseddelen er lagt i en stemmeseddelkonvolutt. Vilkårene for å godkjenne stemmegivninger hvor stemmeseddelen er lagt i en stemmeseddelkonvolutt, er etter utkastet de samme for forhåndsstemmegivninger og valgtingsstemmegivninger. Dette innebærer en materiell endring fra gjeldende valglov § 10-1 og § 10-2, hvor vilkårene for å godkjenne valgtingsstemmegivninger hvor stemmeseddelen er lagt i en stemmeseddelkonvolutt, er de samme som for stemmegivninger hvor stemmeseddelen er lagt direkte i urnen.

Vilkåret i gjeldende valglov § 10-1 første ledd bokstav c er ikke videreført.

Det følger av siste ledd at forhåndsstemmegivninger skal godkjennes før valgtinget så langt det er mulig. Dette er en endring sammenliknet med gjeldende rett, som sier at de skal godkjennes før valgdagen.

Til § 10-3 Godkjenning av stemmesedler

Bestemmelsen viderefører gjeldende valglov § 10-3.

Det er presisert i tredje ledd at hvis en trykt stemmeseddel avviker fra den godkjente valglisten, skal den regnes som likelydende med listen. Bestemmelsen gjelder dermed ikke for håndskrevne stemmesedler. Dette var kun omtalt i de alminnelige motivene til gjeldende valglov, jf. Ot.prp. nr. 45 (2001–2002) s. 208.

Til § 10-4 Prinsipper for opptelling av stemmesedler

Alminnelige motiver: punkt 17.8.1, 17.8.3 og 17.8.5.

Bestemmelsen er delvis ny og delvis en videreføring av gjeldende valglov § 10-4.

Første ledd første punktum fastsetter at det er distriktsvalgstyret, fylkesvalgstyret og valgstyret som bestemmer hvem som skal foreta de ulike opptellingene, for eksempel stemmestyrene selv eller noen ansatte valgfunksjonærer, og hvordan stemmesedlene skal telles opp (manuell eller maskinell opptelling). Andre punktum fastslår at stemmesedlene skal telles opp to ganger, og ikke tre ganger som etter gjeldende rett. Det følger videre av bestemmelsen at opptellingen må foregå på to måter som faktisk er uavhengig av hverandre. De samme personene eller det samme utstyret kan ikke benyttes i begge opptellingene, jf. tredje punktum. Dersom både valgstyret og distriktsvalgstyret/fylkesvalgstyret ønsker å bruke de samme personene eller det samme utstyret, følger det av bestemmelsen at valgstyret må benytte andre personer eller annet utstyr til å telle opp stemmesedlene.

Andre ledd første punktum innebærer at stemmesedler som hovedregel skal telles opp per valglokale. Dette kravet er nytt. Kravet gjelder ikke for forhåndsstemmer som er mottatt i andre kommuner, det vil si at forhåndsstemmer som er avgitt andre steder enn i den kommunen der velgeren er manntallsført, skal telles opp samlet i den kommunen velgerne er manntallsført. Det følger av andre og tredje punktum i hvilke tilfeller stemmesedlene for øvrig ikke kan telles opp for hvert enkelt valglokale.

Tredje ledd er en videreføring av gjeldende valglov § 10-4 fjerde ledd.

Det følger av fjerde ledd at alle har rett til å være til stede under opptellingen av stemmesedlene. Det samme følger av gjeldende rett i de tilfellene hvor opptellingen foretas av stemmestyret, valgstyret eller fylkesvalgstyret, i og med at opptellingen da foregår i et møte som vil være åpent for allmennheten etter kommuneloven § 11-5. Bestemmelsen innebærer at opptellingen er offentlig, og sikrer allmennhetens rett til å overvære opptellingen uavhengig av hvordan den foregår. Lokalene der stemmene telles, vil nødvendigvis sette fysiske begrensninger på hvor mange som kan være til stede under opptellingen. Valgmyndigheten kan derfor sette begrensninger på antall tilskuere av hensyn til opptellingens framdrift og sikkerhet. Bestemmelsen forutsetter at slike begrensninger er saklige, og at tilgangen til opptellingen håndheves nøytralt og upartisk.

Bestemmelsen i femte ledd er ny. Den innebærer for eksempel at når stemmesedlene er telt opp per valglokale ved forhåndsstemmingen eller per stemmekrets på valgtinget, skal resultatet av opptellingen kunngjøres per valglokale eller stemmekrets.

Til § 10-5 Ansvar for opptelling av forhåndsstemmesedler

Alminnelige motiver: punkt 17.8.2.1.

Bestemmelsen er dels ny, dels en videreføring av gjeldende valglov § 10-4 første ledd og § 10-9 første ledd.

Bestemmelsen i første ledd er ny. Bestemmelsen fastsetter at det er det sentrale stemmestyret som har ansvaret for den første opptellingen av forhåndsstemmesedlene. Det sentrale stemmestyret trenger ikke å telle opp stemmesedlene selv, jf. utkastet til § 10-4 første ledd.

Andre, tredje og fjerde ledd fastsetter hvem som har ansvaret for den siste opptellingen av forhåndsstemmesedler ved henholdsvis stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg.

Til § 10-6 Ansvar for opptelling av valgtingsstemmesedler

Alminnelige motiver: punkt 17.8.2.2.

Bestemmelsen er dels ny, dels en videreføring av gjeldende valglov § 10-4 første ledd og § 10-9 første ledd.

Bestemmelsen i første ledd er ny. Det følger av første punktum at hovedregelen er at det er stemmestyret i hvert valglokale som har ansvaret for den første opptellingen av valgtingsstemmesedlene. Valgstyret kan likevel bestemme at stemmesedlene ikke skal telles opp i det enkelte valglokalet, jf. andre punktum. I så fall er det etter tredje punktum det sentrale stemmestyret som skal ha ansvaret for den første opptellingen.

Andre ledd regulerer opptellingen av stemmesedler som blir godkjent etter § 10-8 andre ledd.

Det følger av tredje, fjerde og femte ledd at det er distriktsvalgstyret, fylkesvalgstyret og valgstyret som har ansvaret for den siste opptellingen ved henholdsvis stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg.

Til § 10-7 Første opptelling

Alminnelige motiver: punkt 17.8.4.

Bestemmelsen er dels ny, dels en videreføring av gjeldende valglov § 10-5.

Første ledd første punktum er med visse språklige endringer en videreføring av gjeldende valglov § 10-5 første ledd første del av første punktum. Bestemmelsen fastsetter når opptelling av stemmesedler fra forhåndsstemmingen senest skal starte, jf. likevel unntak i andre ledd.

Andre punktum fastsetter at opptellingen av forhåndsstemmesedler tidligst kan starte dagen før valgdagen, det vil si at opptellingen ikke kan starte tidligere enn søndagen før valgdagen. Dette er en endring sammenliknet med gjeldende valglov, som er tolket slik at den foreløpige opptellingen ikke kan starte før på valgdagen.

Andre ledd inneholder bestemmelser som skal sikre at prinsippet om hemmelig valg ikke blir brutt ved opptelling av forhåndsstemmer. Bestemmelsene er nødvendige fordi forhåndsstemmer avgitt utenfor kommunen kan komme inn til kommunen etter at opptellingen har startet. Bestemmelsene tydeliggjør hvordan prinsippet om hemmelig valg i gjeldende valglov § 10-5 første ledd andre del av første punktum og valgforskriften § 37 sikres.

Tredje ledd er en videreføring av gjeldende valglov § 10-5 andre ledd.

Til § 10-8 Godkjenning av stemmegivninger der stemmeseddelen er lagt i stemmeseddelkonvolutt, og godkjenning av tvilsomme stemmesedler

Alminnelige motiver: punkt 17.8.6.

Dersom velgeren forhåndsstemmer i en annen kommune enn den velgeren er bosatt i, skal stemmeseddelen legges i en stemmeseddelkonvolutt, som så legges i en omslagskonvolutt. Det samme skjer i enkelte andre tilfeller, for eksempel dersom velgeren har hemmelig adresse eller stemmer fremmed i en stemmekrets med papirmanntall. Det følger av første ledd at det er det sentrale stemmestyret som avgjør om slike stemmegivninger skal godkjennes. Det sentrale stemmestyret skal etter bestemmelsen i andre ledd avgjøre om stemmesedler fra godkjente stemmegivninger hvor det er benyttet stemmeseddelkonvolutt, skal godkjennes, og om tvilsomme stemmesedler som er lagt til side, skal godkjennes.

Til § 10-9 Oversending av materiell til valgstyret

Gjeldende rett regulerer ikke oversending av valgmateriell til valgstyret ved kommunestyrevalg. Etter utvalgets forslag, jf. § 10-5 første ledd og § 10-6 første ledd, er det de lokale stemmestyrene og det sentrale stemmestyret som har ansvaret for den første opptellingen av stemmesedlene. Valgstyret har ansvaret for den siste opptellingen ved kommunestyrevalg. Utvalget foreslår derfor å regulere oversendingen av valgmateriell fra stemmestyrene i valglokalene og det sentrale stemmestyret til valgstyret ved kommunestyrevalg på tilsvarende måte som oversending av valgmateriell til distriktsvalgstyret og fylkesvalgstyret ved stortingsvalget og fylkestingsvalg. Det vises til merknadene til utkastets § 10-11.

Det følger av andre ledd første punktum at stemmesedlene skal være sortert i rettede og urettede stemmesedler, noe som er begrunnet i kontroll med personstemmene.

Til § 10-10 Kontroll og siste opptelling ved kommunestyrevalg

Alminnelige motiver: punkt 17.8.2.

Paragrafen viderefører med ett materielt unntak bestemmelsene i gjeldende valglov § 10-6.

Det er i fjerde ledd presisert at hvis valgstyret finner feil ved avgjørelser om å godkjenne eller forkaste stemmegivninger eller stemmesedler, skal valgstyret rette feilene. Dette er nytt sammenliknet med gjeldende rett.

Til § 10-11 Oversending av materiell til distriktsvalgstyret og fylkesvalgstyret

Alminnelige motiver: punkt 17.8.9.

Bestemmelsen er delvis ny samtidig som den stort sett viderefører bestemmelsene i gjeldende valglov § 10-8.

Valgstyret skal ved stortingsvalg sende materiellet nevnt i første ledd til distriktsvalgstyret. Det samme materiellet skal ved fylkestingsvalg sendes til fylkesvalgstyret. Bestemmelsen i gjeldende valglov § 10-8 første ledd bokstav c om at alle valgkortene fra forhåndsstemmingen skal oversendes, er ikke videreført.

Stemmestyrets protokoll i første ledd bokstav d omfatter både protokollen til stemmestyret i de enkelte valglokalene i kommunen og det sentrale stemmestyret i kommunen. Av pedagogiske hensyn er dette likevel presisert i lovteksten.

Nytt sammenliknet med gjeldende rett er at stemmesedler som har vært lagt til side som tvilsomme, skal være sortert for seg, jf. andre ledd andre punktum. Dette skal gjøres for å legge til rette for en reell kontroll av om det sentrale stemmestyret har foretatt en korrekt vurdering av de tvilsomme stemmesedlene, jf. § 10-12 fjerde ledd.

Tredje ledd er hovedsakelig en videreføring av gjeldende rett. Bestemmelsen er imidlertid endret språklig for å framheve lovens krav om at valgmateriell må oversendes på en sikker måte. Valgstyret kan ikke sende valgmateriellet på den hurtigste måten dersom denne ikke er sikker.

Til § 10-12 Kontroll og siste opptelling ved stortingsvalg og fylkestingsvalg

Alminnelige motiver: punkt 17.8.2.

Paragrafen viderefører bestemmelsene i gjeldende valglov § 10-9 første ledd om fylkesvalgstyrets kontroll ved stortingsvalg og fylkestingsvalg og § 10-6 fjerde ledd om registering av rettinger på stemmesedlene, med unntak av at fylkesvalgstyrets myndighet ved stortingsvalg nå er lagt til distriktsvalgstyret.

Til § 10-13 Protokoll

Bestemmelsen viderefører innholdet i gjeldende valglov § 10-7 om protokollering, med enkelte tilpasninger som følge av at det skal opprettes et distriktsvalgstyre ved stortingsvalg samt et sentralt stemmestyre i kommunen ved alle valg. Ordet stemmestyret i bestemmelsen omfatter både stemmestyrene i valglokalene og det sentrale stemmestyret.

Til § 10-14 Forskrift

Alminnelige motiver: punkt 17.8.3.

Bestemmelsen er en videreføring av § 10-10 i gjeldende valglov. Det innebærer at departementet blant annet kan gi forskrift med regler om hvordan avvik mellom opptellingene av stemmesedler skal håndteres, og krav til utfylling av protokoll ved valg.

Kapittel 11. Mandatfordeling og kåring av representanter

Kapittel 11 er delvis omstrukturert. Først kommer reglene for stortingsvalg. §§ 11-1 til 11-3 omhandler valgdistrikter og fordeling av mandater mellom disse. Dette er bestemmelser som er aktuelle i forkant av et stortingsvalg. Valgoppgjøret ved stortingsvalg er regulert i §§ 11-4 til 11-13. Gjennomgående er det gjort endringer i hvilke organer som har ansvar for de ulike oppgavene ved stortingsvalg. Distriktsvalgstyret er et nytt organ og tar over ansvaret fylkesvalgstyret har for valgoppgjøret ved stortingsvalg i gjeldende rett. For at riksvalgstyret skal kunne være klagemyndighet også for valgoppgjør for utjevningsmandatene, er oppgavene knyttet til fordeling og kåring av representanter til utjevningsmandatene lagt til departementet.

Deretter kommer reglene for fylkestingsvalg og kommunestyrevalg. Fylkestinget og kommunestyret velges direkte fra henholdsvis fylket og kommunen. Valgoppgjøret ved fylkestingsvalg reguleres i §§ 11-14 til 11-18, og §§ 11-19 til 11-23 omhandler valgoppgjøret ved kommunestyrevalg.

Til § 11-1 Valgdistriktene ved stortingsvalg

Alminnelige motiver: punkt 5.2.8.

Bestemmelsen er dels ny, dels en videreføring av gjeldende valglov § 11-1. Andre ledd er nytt og tilsvarer § 41 a i valgforskriften. Her blir det angitt hvilke kommuner som utgjør valgdistriktet. Det er antallet valgdistrikter og inndelingen av disse som danner grunnlaget for mandatfordelingen som skal gjøres etter ny § 11-3. Det er også disse valgdistriktene som skal brukes ved valget. Denne bestemmelsen må oppdateres med alle vedtak som angår valgdistriktene, og med eventuelle endringer i kommunenavn som har skjedd før mandatfordelingen etter § 11-3 foretas.

Til § 11-2 Antall stortingsrepresentanter

Alminnelige motiver: punkt 5.5.6.

Bestemmelsen er en videreføring av § 11-2 i gjeldende valglov. Skillet mellom direktemandater som velges fra hvert valgdistrikt, og utjevningsmandater som velges på bakgrunn av stemmetall fra hele landet, er gjennomgående i kapitlet.

Til § 11-3 Antall stortingsmandater fra hvert valgdistrikt

Alminnelige motiver: punkt 5.4.7 og 5.5.6, se også vedlegg 7.

Bestemmelsen erstatter § 11-3 i gjeldende valglov og innebærer på flere punkter en endring av gjeldende rett.

Første ledd slår fast at fordelingen av stortingsmandatene skal gjøres før hvert stortingsvalg, ikke hvert åttende år som etter gjeldende rett. Fordelingene skal dermed gjøres hvert fjerde år. Fordelingen tar utgangspunkt i den valgdistriktsinndelingen som følger av § 11-2 andre ledd, og endringer i valgdistriktsgrensene må derfor vedtas før ny mandatfordeling gjennomføres, for å ha virkning ved neste stortingsvalg.

I tillegg er det tatt inn et krav om at alle valgdistrikter skal ha minimum fire mandater. Ettersom alle valgdistrikter skal ha ett utjevningsmandat, jf. § 11-1, vil det si at hvert valgdistrikt skal ha minst tre direktemandater.

Andre og tredje ledd omhandler hovedregelen for fordelingen av mandater mellom valgdistriktene og innebærer en endring fra gjeldende rett. Andre ledd slår fast at hvert valgdistrikt først skal få tildelt ett mandat hver. Tredje ledd omhandler fordeling av de resterende mandatene. Areal er tatt ut fra beregningen for fordelingen av mandater, og dette endrer dermed gjeldende rett. Fordelingen gjennomføres ved hjelp av Sainte-Laguës metode. I motsetning til ved valgoppgjøret er det her den rene Sainte-Laguës metode som brukes, det vil si at første deletall er 1. Dette er en videreføring av gjeldende rett. Innbyggere videreføres som grunnlaget for beregningen. Med innbyggere menes antall personer som er registrert som bosatt i valgdistriktet, og antallet baseres på opplysninger i det sentrale folkeregisteret.

Fjerde ledd viderefører gjeldende rett om hvordan en situasjon der to eller flere valgdistrikter har samme kvotient, og eventuelt samme innbyggertall, skal håndteres.

Femte ledd forklarer hva som må gjøres for å sikre minimumskravet om at alle valgdistrikter skal ha fire mandater. Dersom et valgdistrikt etter fordelingen har mindre enn fire mandater totalt, må dette valgdistriktet tas ut av fordelingen. Valgdistriktet får så det antall mandater som trengs for at valgdistriktet skal ha totalt fire mandater. Det skal så gjøres en ny mandatfordeling etter andre, tredje og eventuelt fjerde ledd for de øvrige valgdistriktene uten dette valgdistriktet og dets fire mandater.

Sjette ledd viderefører hovedsakelig gjeldende rett, men departementets plikt til å kunngjøre beregningen er presisert. Dette henger sammen med at det er innført klageadgang på fordelingen av mandater mellom valgdistriktene.

Til § 11-4 Fordeling av de direktevalgte mandatene ved stortingsvalg

Alminnelige motiver: punkt 5.5.6 og vedlegg 7.

Bestemmelsen regulerer hvordan direktemandatene fordeles mellom listene, og viderefører i all hovedsak § 11-4 andre og tredje ledd i gjeldende valglov med noen språklige endringer.

Til § 11-5 Kåring av de direktevalgte representantene ved stortingsvalg

Alminnelige motiver: punkt 7.9.1 og boks 7.1.

Bestemmelsens første, andre og fjerde ledd viderefører deler av § 11-5 i gjeldende valglov. Tredje ledd er nytt som følge av at det innføres en ny personvalgordning ved stortingsvalg. Representantene kåres etter hvor mange personstemmer de har fått, og det stemmetillegget som er gitt. Dersom ingen kandidater har fått personstemmer, eller dersom flere kandidater har fått like mange personstemmer, er det rekkefølgen kandidatene er oppsatt på stemmeseddelen, som avgjør hvem som blir valgt.

Til § 11-6 Kunngjøring av valgoppgjøret ved stortingsvalg

Alminnelige motiver: punkt 20.4.3.4.

Bestemmelsen er ny. Valgoppgjøret skal kunngjøres så snart det er mulig, og kunngjøringen vil ha betydning for når fristen for å klage på valgoppgjøret går ut. Utgangspunktet for det som skal kunngjøres, vil være informasjonen i distriktsvalgstyrets møtebok. Valgoppgjøret dreier seg både om å finne ut hvor mange representanter den enkelte listen skal ha, og å kåre hvilke representanter som er valgt fra den enkelte listen.

Til § 11-7 Distriktsvalgstyrets oversendelse til Stortinget og departementet

Bestemmelsens første ledd er en videreføring av § 10-7 tredje ledd, med den presisering at kopien skal gå til departementet i stedet for til riksvalgstyret. Dette skyldes at ansvaret for å fordele utjevningsmandatene er flyttet fra riksvalgstyret til departementet.

Andre ledd er nytt og henger sammen med endringen i klageordningen. Kopi av valgoppgjøret må sendes så snart som mulig sammen med de klager som på det tidspunktet foreligger. Klager som kommer inn senere, og behandlingen av dem, må ettersendes.

Til § 11-8 Fordeling av utjevningsmandatene mellom partiene ved stortingsvalg

Alminnelige motiver: punkt 5.6.7 og vedlegg 7.

Bestemmelsen viderefører i stor grad gjeldende rett, jf. gjeldende valglov § 11-6, med enkelte materielle endringer. Bestemmelsen omhandler kun fordelingen av utjevningsmandatene mellom partiene. Regler for hvilket valgdistrikt partiene skal få sine utjevningsmandater i, er skilt ut i en egen bestemmelse i § 11-9.

Første ledd slår fast at det nå er departementet som fordeler utjevningsmandatene, istedenfor riksvalgstyret. Dette henger sammen med riksvalgstyrets rolle i klagebehandlingen.

Andre ledd regulerer hvilke partier som kan få utjevningsmandater. Sperregrensen er senket fra fire til tre prosent. Utgangspunktet for å beregne sperregrensen er imidlertid videreført og er de godkjente stemmesedlene. Det vil si at blanke stemmesedler ikke teller med. I tillegg er det innført et nytt krav for å kunne få utjevningsmandater. Partiet må, i tillegg til å være registrert i Partiregisteret, ha stilt liste i alle landets valgdistrikter.

Tredje til femte ledd viderefører gjeldende rett. Bestemmelsen i femte ledd skal ta hensyn til at utjevningsordningen ikke korrigerer for at partier kan ha fått flere direktemandater enn det de ville gjort om hele landet var et valgdistrikt. Det kan tenkes at denne prosedyren må gjentas før en kommer fram til den rette fordelingen.

Til § 11-9 Fordeling av utjevningsmandatene mellom valgdistriktene ved stortingsvalg

Alminnelige motiver: punkt 5.6.7.

Bestemmelsen viderefører hovedsakelig gjeldende rett, jf. gjeldende valglov § 11-6. Første ledd slår fast at det nå er departementet som fordeler utjevningsmandatene på valgdistriktene, istedenfor riksvalgstyret. Dette henger sammen med riksvalgstyrets rolle i klagebehandlingen. Resten av bestemmelsen viderefører gjeldende rett.

Til § 11-10 Kåring av utjevningsmandatene ved stortingsvalg

Alminnelige motiver: punkt 5.6.7.

Bestemmelsen viderefører hovedsakelig gjeldende rett, jf. gjeldende valglov § 11-7, med enkelte språklige endringer. Bestemmelsen fastslår at det er departementet som kårer hvilke representanter som velges gjennom utjevningsmandatordningen. Dette henger sammen med riksvalgstyrets rolle i klagebehandlingen. Utjevningsmandatene kåres etter de samme regler som de direktevalgte mandatene. Har et parti allerede fått valgt inn en representant fra valgdistriktet, vil det være første vara som får utjevningsmandatet. En ny kandidat fra listen vil da rykke opp og bli vararepresentant.

Til § 11-11 Kunngjøring om utjevningsmandatene ved stortingsvalg

Alminnelige motiver: punkt 20.4.3.4.

Bestemmelsen er ny. Kunngjøringskravet innebærer at navnet på de kandidatene som får utjevningsmandat, i hvilket valgdistrikt de får mandatet, og deres partitilhørighet skal kunngjøres. I tillegg skal tallene som ligger til grunn for utregningen og for plasseringen av utjevningsmandatene på valgdistriktene, kunngjøres. Dette henger sammen med at det er innført klageadgang på fordelingen av utjevningsmandater mellom valgdistriktene. Kunngjøringen skal gjøres så snart som mulig og vil ha betydning for fristen for å klage på fordelingen og kåringen av utjevningsmandatene.

Til § 11-12 Fullmakter til de valgte stortingsrepresentantene

Bestemmelsen viderefører § 11-8 i gjeldende valglov, med enkelte unntak. Ansvaret for fullmaktene overføres til departementet. Dette henger sammen med departementets endrede ansvar for utjevningsmandatene. Ettersom kåring av utjevningsmandatene vil få betydning for hvilke kandidater som velges som representanter og vararepresentanter fra de ulike valgdistriktene, er det praktisk å videreføre bestemmelsen om at fullmaktene til samtlige representanter og vararepresentanter utferdiges samlet. Fullmaktene utferdiges per valgdistrikt.

Til § 11-13 Informasjon til de valgte stortingsrepresentantene

Alminnelige motiver: punkt 11.3.4.1.

Bestemmelsen viderefører i stor grad gjeldende rett, jf. gjeldende valglov § 11-9, med enkelte endringer. Det framgår av første ledd at departementet har overtatt ansvaret for å utstede fullmakter til de valgte representantene. Andre ledd er endret som følge av at det er innført en ubetinget rett til fritak fra å stå på valgliste i forkant av valget. Muligheten til å søke om fritak fra valg i etterkant av valget er derfor fjernet. For kandidater som velges fra mer enn ett valgdistrikt, er det i andre ledd også presisert at melding om hvilket valg som mottas, skal sendes til samtlige berørte distriktsvalgstyrer.

Til § 11-14 Fordeling av mandatene ved fylkestingsvalg

Alminnelige motiver: punkt. 6.3.

Bestemmelsen viderefører § 11-10 første ledd i gjeldende valglov med enkelte språklige endringer. Regler for kandidatkåringen er skilt ut i en egen bestemmelse, § 11-15.

Til § 11-15 Kåring av de valgte representantene ved fylkestingsvalg

Alminnelige motiver: punkt 7.9.2 og boks 7.1.

Med unntak av bestemmelsens tredje ledd videreføres gjeldende rett, jf. gjeldende valglov § 11-10 andre til fjerde ledd, men det er gjort enkelte språklige endringer.

Tredje ledd innebærer en endring i personvalgordningen ved fylkestingsvalg. Personvalgordningen som innføres, tilsvarer den personvalgordningen som i dag gjelder ved kommunestyrevalg, med unntak av slengerstemmer. Det er ikke begrensninger på hvor mange kandidater som kan få stemmetillegg ved fylkestingsvalg. Kandidatene kåres etter hvor mange personstemmer de har fått, når det er tatt hensyn til stemmetillegget som er gitt. Dersom ingen kandidater har fått personstemme, eller dersom flere kandidater har fått like mange personstemmer, kåres representantene i den rekkefølge de er oppsatt på stemmeseddelen.

Til § 11-16 Informasjon til de valgte fylkestingsrepresentantene

Bestemmelsen viderefører § 11-11 i gjeldende valglov, med enkelte språklige endringer.

Til § 11-17 Kunngjøring av valgoppgjøret ved fylkestingsvalg

Alminnelige motiver: punkt 20.4.3.4.

Bestemmelsen er ny. Valgoppgjøret skal kunngjøres så snart det er mulig, og kunngjøringen vil ha betydning for når fristen for å klage på valgoppgjøret går ut. Utgangspunktet for det som skal kunngjøres, vil være informasjonen i fylkesvalgstyrets møtebok.

Til § 11-18 Fylkesvalgstyrets oversendelse til fylkestinget

Bestemmelsen er i all hovedsak en kodifisering av gjeldende praksis, men nå er det riksvalgstyrets, ikke departementets, behandling av klagene som skal legges ved. Dette henger sammen med endringen i klageordningen.

Til § 11-19 Fordeling av mandatene ved kommunestyrevalg

Alminnelige motiver: punkt. 6.2 og boks 7.1.

Bestemmelsen viderefører § 11-12 første ledd og § 7-2 tredje ledd siste punktum i gjeldende valglov med enkelte språklige endringer. Regler for kandidatkåringen er skilt ut i en egen bestemmelse, § 11-20. Bestemmelsen viderefører prinsippene for utregning av listestemmetallet til listene, som er sentralt i fordelingen av mandatene. Slengerstemmer til kandidater som ikke er valgbare, skal holdes utenfor valgoppgjøret og ikke telle med i fordelingen av mandater mellom listene.

Til § 11-20 Kåring av de valgte representantene ved kommunestyrevalg

Alminnelige motiver: punkt 7.9.3.

Bestemmelsen viderefører med enkelte språklige endringer gjeldende rett som i dag følger av valgloven § 11-12 andre til fjerde ledd. Personstemmer er både kryss ved kandidatens navn på listen og slengerstemmer fra andre lister, jf. utkastet § 9-4, samt stemmetillegg fra listeforslagsstillerne, jf. utkastet § 5-3.

Til § 11-21 Informasjon til de valgte kommunestyrerepresentantene

Bestemmelsen viderefører med enkelte språklige endringer § 11-12 i gjeldende valglov.

Til § 11-22 Kunngjøring av valgoppgjøret ved kommunestyrevalg

Alminnelige motiver: punkt 20.4.3.4.

Bestemmelsen er ny. Valgoppgjøret skal kunngjøres så snart det er mulig, og kunngjøringen vil ha betydning for når fristen for å klage på valgoppgjøret går ut. Utgangspunktet for det som skal kunngjøres, vil være informasjonen i valgstyrets møtebok.

Til § 11-23 Valgstyrets oversendelse til kommunestyret

Bestemmelsen er i all hovedsak en kodifisering av gjeldende praksis, men nå er det riksvalgstyrets og ikke departementets behandling av klager som skal legges ved. Dette henger sammen med endringen i klageordningen.

Kapittel 12. Flertallsvalg ved kommunestyrevalg

Etter utkastet til § 3-4 har personer som er ført opp på et listeforslag, rett til fritak fra å stå på listen dersom de gir skriftlig melding om det. Denne regelen passer ikke ved flertallsvalg fordi det ved flertallsvalg ikke foreligger noe listeforslag en kan be seg fritatt fra å stå på. Det er heller ikke aktuelt å innføre en regel om at personer som er valgt ved flertallsvalg, kan be om fritak fra valget. Dette kommer av at en slik løsning vil kunne føre til at en ikke får et fulltallig kommunestyre.

Til § 12-1 Når det skal holdes flertallsvalg

Alminnelige motiver: punkt 6.3.3.

Dette er en videreføring av gjeldende valglov § 12-1 med noen språklige endringer.

Til § 12-2 Hvordan velgerne kan stemme

Alminnelige motiver: punkt 6.3.3.

Dette er en videreføring av gjeldende valgloven § 12-2 med noen språklige endringer.

Til § 12-3 Valgoppgjør

Alminnelige motiver: punkt 6.3.3.

Dette er en videreføring av gjeldende valglov § 12-3 med noen språklige endringer.

Kapittel 13. Godkjenning

Til § 13-1 Godkjenning av stortingsvalget

Alminnelige motiver: punkt 20.4.2, 21.4.1, 21.4.2 og 21.4.3.

Første og andre ledd viderefører gjeldende rett om at det er det nyvalgte Stortinget som avgjør om stortingsvalget er gyldig, og at Stortinget skal sørge for at feil blir rettet så langt det er mulig, jf. gjeldende valglov § 13-3 første og andre ledd. Se likevel § 14-11 fjerde ledd hvoretter riksvalgstyret kan kjenne stortingsvalget ugyldig.

Tredje ledd bokstav a er i stor grad en videreføring av bestemmelsen i gjeldende valglov § 13-3 tredje ledd. Det er gjort store språklige endringer samt enkelte materielle endringer. Vilkåret om sannsynlighetsovervekt vil være oppfylt dersom det er mer sannsynlig at de begåtte feilene har påvirket valgresultatet, enn at de ikke har gjort det. I vilkåret om at feilen må ha påvirket den samlede fordelingen av mandatene mellom listene, ligger at valget ikke kan kjennes ugyldig dersom mandatfordelingen mellom listene er korrekt. Dette gjelder selv om det er sannsynlighetsovervekt for at det har skjedd feil som har ført til at det har blitt valgt feil personer fra en liste, det vil si at det er feil ved kandidatkåringen. Ved stortingsvalg må en se fordelingen av de direktevalgte mandatene og utjevningsmandatene i sammenheng. Vilkåret er ikke oppfylt så lenge det enkelte partiet totalt sett har fått riktig antall mandater i Stortinget, selv om noen partier har fått tildelt mandater i andre valgdistrikter enn de ville ha fått uten de begåtte feilene.

Et eksempel kan illustrere innholdet i bestemmelsen. Parti A fikk ved stortingsvalget samlet i hele landet 31 mandater, 30 direktemandater og 1 utjevningsmandat. Parti B fikk 7 direktemandater. Det skjedde ulike feil ved valget, og det er sannsynlighetsovervekt for at feilene har medført at parti A har fått ett direktemandat for lite, og at parti B har fått ett for mye. Ved en ny fordeling av utjevningsmandatene basert på den nye fordelingen av direktemandater mister imidlertid parti A sitt utjevningsmandat, mens parti B vinner ett. Samlet sett ville partiene altså ha fått det samme totale antall mandater selv om feilene ikke hadde skjedd. I et slikt tilfelle vil vilkåret om at feilene må ha påvirket den samlede fordelingen av mandatene mellom listene, ikke være oppfylt.

Dersom det skjer en feil som berører en liste som ikke utgår fra et registrert politisk parti, må vurderingen av om mandatfordelingen er blitt påvirket, foretas for det enkelte valgdistriktet, selv om flere ulike lister benytter den samme overskriften på valglisten.

Tredje ledd bokstav b er nytt. Bestemmelsen gjelder der de objektive vilkårene i straffeloven §§ 151 til 154 er oppfylt. Det er ikke et krav om at de subjektive straffbarhetsvilkårene foreligger, det vil si subjektiv skyld og skyldevne (tilregnelighet).

Tredje ledd bokstav c dekker kumulasjon av a og b.

Fjerde ledd presiserer at stortingsvalget kan kjennes ugyldig bare i de kommunene hvor det er sannsynlighetsovervekt for at de ulovlige forholdene, jf. tredje ledd bokstav a og b, har påvirket fordelingen av stemmer til de ulike listene.

Femte ledd fastsetter at det skal holdes omvalg i de kommunene hvor Stortinget har kjent valget ugyldig. Dette skal skje uten at det er nødvendig at Stortinget treffer et eget vedtak om det. Etter gjeldende rett kan Stortinget i særlige tilfeller påby omvalg i hele valgdistriktet, selv om feilen ikke gjelder alle kommunene i fylket. Denne bestemmelsen er ikke videreført.

Sjette ledd er nytt.

Til § 13-2 Godkjenning av fylkestingsvalget

Alminnelige motiver: punkt 20.4.2, 21.4.1, 21.4.2 og 21.4.3.

Første ledd viderefører bestemmelsen i gjeldende valglov § 13-4 første ledd om at det er det nyvalgte fylkestinget som avgjør om valget er gyldig, jf. likevel § 14-11 fjerde ledd hvoretter riksvalgstyret kan kjenne valget ugyldig.

Andre ledd er nytt. Bestemmelsen fastsetter at fylkestinget ikke kan treffe vedtak om hvorvidt valget er gyldig, før klagebehandlingen er ferdig. Det vil si at fylkestinget må vente til klagefristen er gått ut, og dersom det er kommet inn klager, kan ikke vedtak fattes før etter at riksvalgstyret er ferdig med sin behandling. Det følger også av dette leddet at dersom riksvalgstyret har kommet til at valget er ugyldig, kan ikke fylkesvalgstyret treffe vedtak om at valget er gyldig.

Tredje ledd er nytt og presiserer noe som er antatt å følge av alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper og valglovens system, jf. Ot.prp. nr. 45 (2001–2002) s. 283.

Fjerde ledd er med ett unntak likt § 13-1 tredje ledd. Ved fylkestingsvalg blir alle representantene valgt direkte. Det er ingen utjevningsmandater og kun ett valgdistrikt. Ved fylkestingsvalg blir derfor vurderingstemaet om det er sannsynlighetsovervekt for at de begåtte feilene har påvirket fordelingen av mandatene mellom listene i fylket, ikke den samlede fordelingen mellom listene landet sett under ett, slik det er ved stortingsvalg. Det vises for øvrig til merknadene til § 13-1 tredje ledd.

Femte ledd er nytt. Det følger av bestemmelsen at fylkestinget er bundet av riksvalgstyrets vedtak i klagesaker, jf. andre ledd. Dette innebærer at dersom riksvalgstyret har behandlet en klage fra en velger på gjennomføringen av valget, så må fylkestinget legge til grunn riksvalgstyrets vurdering av om valget er ugyldig som følge av de faktiske omstendighetene. Fylkesvalgstyret kan ikke overprøve riksvalgstyrets vurdering av det påklagede forholdet.

Sjette ledd presiserer at fylkestingsvalget kan kjennes ugyldig bare i de kommunene hvor det er sannsynlighetsovervekt for at de ulovlige forholdene har påvirket fordelingen av stemmer til de ulike listene.

Sjuende ledd er nytt. Fylkestinget skal varsle riksvalgstyret dersom fylkestinget kjenner valget i én eller flere kommuner ugyldig, jf. § 15-1 andre ledd om at det er riksvalgstyret som skal bestemme om det skal gjennomføres et omvalg.

Til § 13-3 Godkjenning av kommunestyrevalg

Paragrafen er identisk med § 13-2, med unntak § 13-2 sjette ledd som ikke er aktuelt ved kommunestyrevalg. Det vises derfor til merknadene til § 13-2.

Kapittel 14. Klage

Til § 14-1 Hva det kan klages på

Alminnelige motiver: punkt 20.4.3.4.

Paragrafen viderefører hva det kan klages på etter gjeldende valglov § 6-8, § 13-1 første ledd og § 13-2 første ledd. I tillegg innebærer lovforslaget en betydelig utvidelse av hva det kan klages på.

Det kan etter bokstav a klages på brudd på alle Grunnlovens bestemmelser om valg og brudd på alle valglovens og valgforskriftens bestemmelser om hvordan valg skal forberedes og gjennomføres. Bokstav a gir dermed hjemmel til også å klage på forhold som er omtalt i bokstav c og d. Disse bestemmelsene er derfor i utgangspunktet unødvendige. Det er likevel tatt med av pedagogiske hensyn. Når det gjelder klage på departementets fordeling av stortingsmandater på valgdistriktene, faller dette inn under bokstav a.

Når det gjelder bokstav b, vises det til merknadene til § 13-1 tredje ledd bokstav b.

Bokstav c om at det kan klages på distriktsvalgstyrets, fylkesvalgstyrets og valgstyrets valgoppgjør, jf. §§ 11-4, 11-5, 11-14, 11-15, 11-19 og 11-20, er videreføring av gjeldende rett.

Bokstav d er ny. Bestemmelsen åpner for å klage på departementets vedtak om hvordan utjevningsmandatene skal fordeles mellom partiene og valgdistriktene, jf. §§ 11-8 til 11-10.

Bestemmelsene i bokstavene e til g er også nye. De åpner for å klage på henholdsvis Stortingets, fylkestingets eller kommunestyrets vedtak, jf. §§ 13-1 til 13-3, om å kjenne valget gyldig, eventuelt ugyldig.

Til § 14-2 Stortingsvalg. Hvem som kan klage på feil ved forberedelsen og gjennomføringen av valget m.m.

Alminnelige motiver: punkt 20.4.3.5.

Bestemmelsen er dels ny, dels en videreføring av gjeldende valglov § 13-1 første ledd og § 6-8.

Det følger av første ledd første punktum at det kan klages på forhold nevnt i § 14-1 bokstav a til c. At det kan klages på forhold nevnt i bokstav a og c, er en videreføring av gjeldende valglov § 13-1 første ledd første punktum. Henvisningen til bokstav b presiserer at det også er mulig å klage på at de objektive vilkårene i straffeloven §§ 151 til 154 er oppfylt. Se merknadene til § 13-1 tredje ledd bokstav b. Andre punktum er en videreføring av gjeldende rett.

Andre ledd er nytt.

Tredje ledd er nytt ved at listene gis klagerett som liste. Etter gjeldende rett er klageretten forbeholdt personer med stemmerett. Klageretten omfatter forhold som skjer både i kommunene i valgdistriktet og på valgdistriktsnivå. Det følger av § 5-6 fjerde ledd at det er tillitsutvalget for listen som kan klage etter dette leddet.

Bestemmelsen i fjerde ledd er ny. Klage etter dette leddet skal fremmes av det sentrale leddet i registrerte politiske partier, det vil si det utøvende organet i partiet, jf. partiloven § 3 andre ledd bokstav b.

Femte ledd viderefører § 6-8 i gjeldende valglov. Klage etter dette leddet skal fremmes av det sentrale leddet i registrerte politiske partier, jf. Ot.prp. nr. 45 (2001–2002) s. 239.

Til § 14-3 Fylkestingsvalg. Hvem som kan klage på feil ved forberedelsen og gjennomføringen av valget m.m.

Alminnelige motiver: punkt 20.4.3.5.

Bestemmelsen er dels ny, dels en videreføring av gjeldende valglov § 13-2 første ledd og § 6-8.

Paragrafen er identisk med § 14-2 som omhandler stortingsvalg, med unntak av § 14-2 fjerde ledd som ikke er aktuell ved fylkestingsvalg. Det vises derfor til merknadene til § 14-2.

Til § 14-4 Kommunestyrevalg. Hvem som kan klage på feil ved forberedelsen og gjennomføringen av valget, m.m.

Alminnelige motiver: punkt 20.4.3.5.

Bestemmelsen er dels ny, dels en videreføring av gjeldende valglov § 13-2 første ledd og § 6-8.

Paragrafen er identisk med § 14-2 som omhandler stortingsvalg, med unntak av § 14-2 fjerde ledd som ikke er aktuell ved kommunestyrevalg. Det vises derfor til merknadene til § 14-2.

Til § 14-5 Hvem som kan klage på godkjenning av valg

Alminnelige motiver: punkt 20.4.3.5.

Bestemmelsen er ny og innfører en klageadgang på de folkevalgte organenes vedtak om hvorvidt valget er gyldig.

Første ledd regulerer klagerett ved stortingsvalg. Hovedregelen er at det er lister som har stilt liste ved valget, som kan klage. Hvem som kan klage på vegne av listen, følger av § 5-6 fjerde ledd. I tillegg har kandidater som har stilt til valg, klagerett, men kun dersom klagen er begrunnet med at listen har fått for få mandater. Det er altså ikke mulig å klage på godkjenningen dersom feil person er valgt inn. Dette henger sammen med at kravet for omvalg knytter seg til feil som påvirker fordelingen av mandater mellom listene. Ytterligere betingelser for klageretten følger av fjerde ledd.

Andre og tredje ledd gjelder klagerett ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg og er innholdsmessig like som første ledd. Det vises derfor til merknadene til dette leddet.

Fjerde ledd fastslår at klageretten er betinget av at klageren har et reelt behov, på egne vegne, for å få avgjort klagen. Dette er følgelig en særlig regulering av den rettslige interessen, som går foran forvaltningslovens og tvistelovens bestemmelser om rettslig klageinteresse og søksmålsinteresse. Det følger av fjerde ledd at en liste kun kan klage på at vedkommende liste er rammet av den anførte feilen. Det er altså ikke mulig å klage på vegne av andre lister.

På samme måte er klageadgangen for kandidater innskrenket. Det kan kun klages på at en feil har rammet det mandatet kandidaten ville ha fått. Dersom det anføres at en feil har ført til at en liste har fått et mandat for lite, er det bare kandidaten som ville ha fått dette mandatet, som har en individuell klagerett. En kandidat lenger ned på listen vil ikke kunne klage på dette forholdet.

Til § 14-6 Klagefrister

Alminnelige motiver: punkt 20.4.3.6.

Bestemmelsen er delvis ny og erstatter for øvrig § 13-1 andre ledd, § 13-2 andre ledd og § 6-8 i gjeldende valglov. Den generelle klagefristen endres til fire dager, men for enkelte klager er klagefristen likevel sju dager.

Det følger av første ledd at klagefristen er fire dager regnet fra valgdagen dersom ikke annet framkommer av andre til sjuende ledd. Klagefristen vil dermed i utgangspunktet være fredag etter valgdagen.

Andre ledd er nytt og gjelder klage på fordelingen av stortingsmandater på valgdistrikter.

Tredje ledd gjelder klage på godkjenning av listeforslag og viderefører gjeldende rett.

Fjerde ledd gjelder klage på vedtak om retting av manntallet. For disse klagene videreføres klagefristen på sju dager, men klagefristen begynner å løpe fra melding om vedtaket kom fram til klageren, ikke fra valgdagen som etter gjeldende rett.

Femte ledd gjelder klage på valgoppgjøret. Dette omfatter både klager på fordelingen av mandatene mellom listene og klager på kandidatkåringen. Klagefristen er endret til fire dager fra valgoppgjøret er kunngjort.

Sjette ledd er nytt og gjelder fordelingen av utjevningsmandatene. Dette leddet gjelder derfor kun ved stortingsvalg.

Sjuende ledd er nytt og fastsetter klagefristen på vedtaket om hvorvidt valget er gyldig, til sju dager.

Til § 14-7 Krav til klagen

Alminnelige motiver: punkt 20.4.3.3. og 20.4.3.6.

Bestemmelsen er delvis ny og erstatter § 13-1 tredje ledd i gjeldende valglov.

Første ledd fastslår at klagen skal være skriftlig, noe som er i tråd med gjeldende rett. Det blir presisert at klagen også må angi de faktiske forholdene klagen bygger på (klagegrunnlaget). Dette har tidligere ikke vært lovfestet. Klager kan leveres elektronisk.

Andre og tredje ledd angir hvem klagen skal settes fram for. Klager skal settes fram for valgstyret i den kommunen forholdet det klages på, skjedde. Dersom det klages på vedtak, skal klagen likevel settes fram for det organet som traff vedtaket.

Fjerde ledd regulerer tilfeller der det blir klaget på forhold som kan ha betydning både for fylkestingsvalget og kommunestyrevalget. I så fall skal klagen ansees som en klage på begge valgene. I praksis vil det kunne være at forhold ved valget i en kommune også vil kunne ha betydning for fylkestingsvalget. Valgstyret må da informere fylkesvalgstyret om klagen.

Femte ledd slår fast at klagen skal ansees som å ha kommet fram i tide dersom den er kommet inn til valgstyret, det organet som traff det påklagede vedtaket, klageinstansen, Valgdirektoratet, departementet eller Stortingets administrasjon. Der er ikke nok at klagen er postlagt i tide. Dersom klagen er sendt til feil organ, skal den straks videresendes til riktig organ.

Sjette ledd er nytt og regulerer hvordan en klage på Stortingets vedtak om hvorvidt valget er gyldig, skal settes fram. Det er Høyesterett som er klageinstans, og for å klage på Stortingets vedtak om hvorvidt valget er gyldig, må det tas ut søksmål mot Stortinget. De ordinære reglene for behandling av saker i Høyesterett skal gjelde så langt de passer.

Til § 14-8 Saksbehandling i det organet som klagen settes fram for

Alminnelige motiver: 20.4.3.3.

Det følger av første ledd første punktum at dersom klagen gjelder et vedtak, skal det organet som traff vedtaket, omgjøre vedtaket dersom organet er enig i klagen. Det følger videre av andre punktum at dersom det organet som traff vedtaket, ikke er enig i klagen, skal det sende klagen til klageinstansen sammen med sin vurdering av klagen. Det er nytt at dette er presisert i valgloven, men for enkeltvedtak følger dette etter gjeldende rett av forvaltningsloven § 33 andre og fjerde ledd.

Andre ledd gjelder klager på forhold som ikke er vedtak. Dersom valgstyret er enig i en slik klage, skal det om mulig rettes opp i forholdet, jf. første punktum. Etter andre punktum skal valgstyret sende klagen til riksvalgstyret sammen med sin vurdering av klagen dersom valgstyret ikke er enig i klagen, eller dersom det ikke er mulig å rette forholdet.

Etter forvaltningsloven § 33 andre ledd tredje punktum skal underinstansen avvise en klage dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger. Bestemmelsen gjelder enkeltvedtak. Det følger av tredje ledd at dette ikke skal gjelde for klager på enkeltvedtak etter valgloven. Slike klager skal i stedet sendes til klageinstansen sammen med en begrunnelse for hvorfor klagen skal avvises. Også klager som ikke er klager på enkeltvedtak, skal sendes til klageinstansen selv om vilkårene for å behandle klagen ikke er oppfylt, jf. utkastet § 14-11 første ledd om at riksvalgstyret i slike tilfeller skal avvise klagen.

Det følger av fjerde ledd at klagen skal behandles uten ugrunnet opphold. Om innholdet i dette begrepet se Ot.prp. nr. 75 (1993–94) Om lov om endringer i forvaltningsloven m v s. 59.

Femte ledd fastslår at paragrafen ikke gjelder klage på Stortingets vedtak om hvorvidt valget er gyldig. Her gjelder utkastets § 14-12.

Til § 14-9 Klageinstanser

Alminnelige motiver: punkt 20.4.3.3.

Paragrafen regulerer hvilke organer som behandler de ulike klagene ved de ulike valgene. Innholdet er stort sett nytt.

Det følger av første ledd at det er Høyesterett i plenum som avgjør klager på Stortingets avgjørelse om hvorvidt stortingsvalget er gyldig. Riksvalgstyret avgjør alle andre klager ved både stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg, jf. andre ledd. Dette er nytt, selv om riksvalgstyret etter gjeldende valglov avgjør klager ved stortingsvalg. Utvalgets forslag til sammensetning av riksvalgstyret avviker imidlertid i betydelig grad fra hvordan riksvalgstyret sammensettes etter gjeldende rett.

Etter tredje ledd kan ikke riksvalgstyrets avgjørelser bringes inn for domstolene. Det er heller ikke i dag adgang til å bringe klageorganets avgjørelse inn for domstolene, jf. gjeldende valglov 13-2 fjerde ledd siste punktum. Høyesterett behandler klager på gyldigheten av Stortingets vedtak om hvorvidt valget er gyldig, jf. første ledd.

Til § 14-10 Saksbehandlingen i riksvalgstyret

Alminnelige motiver: punkt 20.4.3.3.

Bestemmelsen er ny.

Det følger av første ledd første punktum at riksvalgstyret treffer sine avgjørelser basert på de skriftlige innspillene de har mottatt fra klagerne og valgmyndighetene. Møtene holdes i utgangspunktet for lukkede dører, det vil si at ingen andre enn medlemmene av riksvalgstyret og eventuelt noen fra sekretariatet er til stede under drøftingen og avgjørelsen av klagen. Riksvalgstyret kan likevel etter andre punktum bestemme at møtet skal gå for åpne dører. Etter tredje punktum kan riksvalgstyret samtykke til at klagerne eller valgmyndighetene får anledning til å legge fram sitt syn i en muntlig høring. Vilkåret for å holde slike høringer er at det er særlige grunner til det. Dette kan for eksempel være dersom det foreligger forhold som det vil være vanskelig å få fram i et skriftlig innlegg, men som enklere lar seg framføre muntlig. Det kan også være at den offentlige interessen i klagesaken er så stor at det er nødvendig for tilliten til avgjørelsen å ha en muntlig høring. Det følger av fjerde punktum at muntlige høringer normalt skal holdes for åpne dører. Terskelen for å lukke en muntlig høring skal være høy, det vil si at høringen skal være åpen med mindre det foreligger tungtveiende hensyn for å lukke høringen. Dette kan for eksempel være at det vil komme fram taushetsbelagte opplysninger i høringen.

Det følger av andre ledd at klageren skal gis anledning til å uttale seg om redegjørelsene fra det organet som klagen er satt fram for.

Riksvalgstyret har etter tredje ledd hjemmel til å innhente opplysninger og uttalelser fra offentlige organer og enkeltpersoner som har medvirket ved valget. De som blir spurt om å bidra med opplysninger og uttalelser, plikter å besvare riksvalgstyrets henvendelse.

Fjerde ledd er formulert som forvaltningsloven § 34 andre ledd første punktum. Av dette følger at riksvalgstyret har full kompetanse i prøvingen av klagen. Det følger videre av bestemmelsen at riksvalgstyret skal ta stilling til klagen slik den står på tidspunktet for behandlingen av klagen i riksvalgstyret.

Det følger av femte ledd første punktum at forvaltningsloven og offentlighetsloven gjelder for riksvalgstyrets virksomhet så langt de passer. Riksvalgstyret er et organ for Stortinget, og uten en slik bestemmelse vil ikke disse lovene gjelde for riksvalgstyret, jf. forvaltningsloven § 4 fjerde ledd og offentlighetsloven § 2 tredje ledd. Andre punktum fastsetter at riksvalgstyrets avgjørelser skal begrunnes etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. For enkeltvedtak følger dette direkte av første punktum. Andre punktum har bare selvstendig betydning der det er klaget på forhold hvor det ikke er truffet et enkeltvedtak.

Etter sjette ledd skal riksvalgstyret behandle klagene uten ugrunnet opphold. Det vises til merknadene til § 14-8 fjerde ledd. For riksvalgstyret innebærer bestemmelsen at det ikke kan vente med å behandle klagene til valget er gjennomført. Dersom klagen behandles før resultatet av valget er klart, kan ikke riksvalgstyret ta stilling til om det er sannsynlighetsovervekt for at de påklagede forholdene har påvirket mandatfordelingen mellom listene. Riksvalgstyret må da nøye seg med å ta stilling til om regelverket er brutt. Dersom det er klart at de begåtte feilene alene ikke vil kunne medføre ugyldig valg, skal riksvalgstyret også bemerke dette.

Det følger av sjuende ledd første punktum at riksvalgstyrets avgjørelser skal kunngjøres. Det stilles ikke konkrete krav til hvordan kunngjøringen skal gjøres, men for å oppfylle formålet med bestemmelsen må kunngjøringen skje på en allment tilgjengelig måte. Ved stortingsvalg skal riksvalgstyrets avgjørelser meddeles Stortingets presidentskap, jf. andre punktum.

Til § 14-11 Riksvalgstyrets avgjørelser

Alminnelige motiver: punkt 20.4.3.5, 21.4.1, 21.4.2 og 21.4.3.

Bestemmelsen er ny.

Første ledd gjelder avvisning av en klage. Dette kan for det første skje dersom vilkårene for å behandle den ikke er oppfylt, for eksempel fordi klageren ikke har klagerett, eller fordi klagen er satt fram for sent. Dette er i tråd med gjeldende rett. En klage kan for det andre avvises hvis det samme klagegrunnlaget allerede er behandlet. Dette er nytt. Dette eksemplet illustrerer regelen: Riksvalgstyret har tidligere behandlet en klage på et forhold og kommet til at vilkårene for å erklære valget ugyldig, ikke er oppfylt. Dersom noen deretter klager på kommunestyrets godkjenning av valget med påstand om at valget ikke skulle ha vært godkjent med et klagegrunnlag som riksvalgstyret allerede har kommet til at ikke har påvirket valgresultatet, skal riksvalgstyret avvise klagen.

Det følger av andre ledd at dersom riksvalgstyret kommer til at det har skjedd feil, men at vilkårene for ugyldighet ikke er til stede, skal klageren likevel gis medhold i at det har skjedd feil. Dette er en kodifisering av gjeldende praksis.

Etter tredje ledd kan riksvalgstyret pålegge valgorganene å rette feil. Det legges til grunn at klageorganene også etter gjeldende rett kan gjøre dette.

Fjerde ledd angir vilkårene for når et valg skal kjennes ugyldig. Det vises her til merknadene til § 13-1 tredje ledd.

Femte ledd presiserer at valget kan kjennes ugyldig bare i de kommunene hvor det er sannsynlighetsovervekt for at de ulovlige forholdene har påvirket fordelingen av stemmer til de ulike listene.

Etter at riksvalgstyret har behandlet alle klagene, skal riksvalgstyret ta stilling til om det er sannsynlighetsovervekt for at de ulovlige forholdene det har kommet til at har skjedd, har påvirket den samlede mandatfordelingen mellom listene, jf. sjette ledd. Se merknadene til § 13-1 tredje ledd.

Det følger av sjuende ledd at det skal holdes omvalg i kommunen dersom riksvalgstyret kjenner valget i kommunen ugyldig.

Åttende ledd regulerer situasjonen hvor fylkestinget eller kommunestyret har vedtatt at henholdsvis fylkestingsvalget eller kommunestyrevalget er ugyldig. I slike tilfeller skal riksvalgstyret bestemme om det skal holdes omvalg, jf. utkastet til § 15-1 andre ledd. Dersom riksvalgstyret kommer til at vilkårene for omvalg ikke er oppfylt, følger det av åttende ledd at riksvalgstyret i så fall skal kjenne valget gyldig.

Det følger av niende ledd at riksvalgstyret må være fulltallig for at riksvalgstyret skal kunne fatte avgjørelse. Dette innebærer at dersom et medlem får forfall, må medlemmet erstattes med et varamedlem for at riksvalgstyret skal være beslutningsdyktig.

Til § 14-12 Klagebehandlingen i Høyesterett

Alminnelige motiver: punkt 20.4.3.3, 21.4.1, 21.4.2 og 21.4.3.

Bestemmelsen er ny.

Første ledd fastsetter når et søksmål skal avvises. Det vises til merknadene til utkastet § 14-11 første ledd.

Andre ledd første punktum regulerer når en klage (søksmål) på Stortingets vedtak kan forkastes. Det vises her til tilsvarende bestemmelse i tvisteloven § 30-9 andre ledd. Det følger av andre punktum at det er Høyesterett i plenum som skal behandle et søksmål som ankeutvalget henviser til behandling.

Tredje ledd regulerer når Høyesterett skal kjenne stortingvalget ugyldig. Det vises til merknadene til § 13-1 tredje ledd.

Fjerde ledd fastsetter regler for i hvilke kommuner det skal holdes omvalg. Det vises til merknadene til § 13-1 fjerde ledd.

Valget kan ikke kjennes ugyldig på grunnlag av feil som kan rettes, jf. femte ledd.

Det skal holdes omvalg i de kommunene hvor Høyesterett kjenner valget ugyldig, jf. sjette ledd.

Sjuende ledd regulerer situasjonen hvor Stortinget har vedtatt at stortingsvalget er ugyldig og det er klaget på dette vedtaket. Hvis Høyesterett kommer til at vilkårene for å kjenne valget ugyldig ikke er oppfylt, skal Høyesterett i plenum i dom kjenne valget gyldig.

Kapittel 15. Omvalg

Til § 15-1 Når og hvordan omvalg skal gjennomføres

Alminnelige motiver: punkt 21.4.4.

Første ledd fastsetter at det skal holdes omvalg dersom Stortinget, Høyesterett eller riksvalgstyret kjenner et valg ugyldig, jf. utkastet §§ 13-1, 14-12 og 14-11. Bestemmelsen er dels ny, dels en videreføring av gjeldende valglov § 13-3 fjerde ledd.

Det følger av andre ledd at det ikke automatisk skal gjennomføres et omvalg selv om fylkestinget eller kommunestyret kjenner et valg ugyldig. Om det i så all skal gjennomføres et omvalg, avgjøres av riksvalgstyret. Riksvalgstyret kan prøve alle sider av saken.

Tredje ledd fastsetter egne regler for bruk av manntallet ved et omvalg. Bestemmelsen viderefører gjeldende valglov § 13-5 første ledd.

Fjerde ledd er nytt og fastsetter regler for bruk av valglistene ved et omvalg.

Femte ledd viderefører forskriftshjemmelen i gjeldende valglov § 13-5 andre ledd, men hjemmelen er begrenset til å kunne gjøre unntak fra reglene om frister og adgangen til å forhåndsstemme.

Til § 15-2 Hvem som fungerer som stortingsrepresentanter ved omvalg

Alminnelige motiver: punkt 22.5.8.

Bestemmelsen fastslår at de nyvalgte representantene fungerer i vervet inntil omvalget er endelig godkjent. Dette innebærer en videreføring av Stortingets praksis.

Til §§ 15-3 Hvem som fungerer som fylkestingsmedlemmer eller kommunestyremedlemmer ved omvalg

Alminnelige motiver: punkt 22.5.8.

Bestemmelsen inneholder regler om hvorvidt det er de nye eller de gamle medlemmene av fylkestinget eller kommunestyret som fungerer ved et omvalg. Det er også foreslått tilsvarende regler for underordnede organer i fylkeskommunene og kommunene, jf. utkastet § 20-2.

Det følger av første ledd at valgperioden for de sittende fylkestingsmedlemmene eller kommunestyremedlemmene forlenges inntil et omvalg er endelig godkjent, i tilfeller hvor riksvalgstyret kjenner valget ugyldig før det konstituerende møtet i fylkestinget eller kommunestyret.

Andre ledd regulerer situasjonen hvor det er fylkestinget eller kommunestyret som kjenner valget ugyldig. Hvis riksvalgstyret er enig i at valget er ugyldig, og bestemmer at det skal holdes omvalg, er det de nyvalgte fylkestingsmedlemmene eller kommunestyremedlemmene som skal fungere i vervene inntil et omvalg er endelig godkjent.

Kapittel 16. Beredskap

Til § 16-1 Utsatt eller forlenget valgting eller omvalg ved stortingsvalg

Alminnelige motiver: punkt 22.5.

Bestemmelsen er ny og innfører en beredskapshjemmel ved stortingsvalg. Bestemmelsen lovfester adgang til å utsette eller forlenge valgtinget eller å holde omvalg på bakgrunn av ekstraordinære hendelser. Utvalget foreslår å ta inn en tilsvarende hjemmel som i § 16-1 i Grunnloven § 54. Beredskapsbestemmelsene i valgloven § 16-1 og Grunnloven § 54 vil ikke være et rettslig hinder for at myndighetene handler utenfor rammene av disse bestemmelsene, så lenge tiltakene er i tråd med konstitusjonell nødrett. Konstitusjonell nødrett og beredskapsloven vil fortsatt kunne komme til anvendelse, for eksempel i krigssituasjoner eller dersom det ikke er mulig å samle hverken et beslutningsdyktig Storting eller en beslutningsdyktig regjering.

Første ledd lovfester adgang for Stortinget til å utsette eller forlenge valgtinget. Et første vilkår er at det har hendt noe ekstraordinært. Med begrepet ekstraordinært settes en høy terskel for hvilke alvorlige hendelser som omfattes av vilkåret. Forhold som kan oppfylle kravet om noe ekstraordinært, er naturkatastrofer som flom, jordskjelv mv. Andre eksempler er terror, sabotasje på infrastruktur, atomulykke og alvorlige epidemier. Disse eksemplene er ikke uttømmende. Utvalget ønsker å avgrense mot krigssituasjoner, og vilkåret noe ekstraordinært innbefatter ikke slike hendelser. I krigssituasjoner vil den konstitusjonelle nødretten og beredskapsloven kunne overta. Etter beredskapsloven § 1 er Kongen – når Stortinget på grunn av krig er avskåret fra å utøve sin virksomhet – gitt en generell fullmakt til å treffe alle vedtak som er påkrevd for å ivareta rikets interesser. Situasjonen som bestemmelsen tar sikte på, er at Stortinget er satt helt ut av spill. Dersom Stortinget er samlet eller kan sammenkalles, gjelder en mer begrenset fullmakt for Kongen etter beredskapsloven § 3.

Videre er det et krav at det ekstraordinære er egnet til å hindre en vesentlig del av velgerne fra å stemme. Vilkåret egnet uttrykker at det i visse tilfeller kan være tilstrekkelig med en risiko eller et potensial for at velgerne hindres fra å stemme grunnet hendelsen. Det er ikke et krav for å utsette eller forlenge valget at det kan konstateres at velgerne faktisk er hindret fra å stemme. Bakgrunnen for dette er blant annet at omfanget av en ekstraordinær hendelse kan være usikkert på det tidspunktet beslutningen om å utsette eller forlenge valgtinget må tas. Beslutningen om å utsette valgtinget må tas før valgtinget starter, mens beslutningen om å forlenge valgtinget må tas før valgtinget stenger. Vilkåret hindre inkluderer ulike konsekvenser av den ekstraordinære hendelsen som kan få velgerne fra å stemme. Dette innbefatter ikke bare en raskt konstaterbar skade, sykdom eller fysisk hindring som stengte veier, men også frykt, uro eller andre sosiale og psykologiske reaksjoner som følge av hendelsen.

Et videre vilkår er kvalifikasjonskravet om at en vesentlig del av velgerne potensielt må være forhindret fra å stemme grunnet hendelsen. Det er ikke tilstrekkelig at et begrenset antall velgere i en eller flere kommuner er rammet av en naturkatastrofe eller andre ekstraordinære hendelser, selv der hendelsen har høy alvorlighetsgrad. Derimot må et betydelig antall – en vesentlig del av velgerne – være potensielt forhindret fra å stemme grunnet hendelsen. Til grunn for vilkåret ligger også at det må dreie seg om velgere, med andre ord personer med stemmerett.

Kompetansen til å utsette eller forlenge valgtinget er lagt til Stortinget. For å bygge inn garantier mot misbruk stiller bestemmelsen krav om at Stortinget må avgjøre utsettelsen eller forlengelsen med to tredjedels flertall av Stortingets medlemmer. Dette utgjør et strengere flertallskrav enn det som følger av Grunnloven § 121, jf. § 73, for å behandle grunnlovsforslag. Et såpass strengt flertallskrav reflekterer at det skal være en høy skranke for å benytte denne bestemmelsen.

Å forlenge valgtinget på valgdagen kan enten skje ved at myndighetene avbryter stemmingen og åpner valgtinget på et senere tidspunkt, eller ved at det pågående valgtinget fortsetter over et lengre tidsrom enn opprinnelig fastsatt. Valgtinget kan kun forlenges med én dag.

Andre ledd fastsetter et vilkår om at vedtak om utsettelse eller forlengelse kan treffes bare så langt det er nødvendig for å sikre velgerne mulighet til å stemme. Dette er et krav til forholdsmessighet mellom vedtaket om utsettelse eller forlengelse og formålet om å sikre velgerne mulighet til å stemme. Nødvendighetskravet retter seg for det første mot avgjørelsen av om valgtinget overhodet skal utsettes eller forlenges. Dersom det finnes andre mindre inngripende handlingsalternativer for å oppnå formålet, er ikke utsettelsen eller forlengelsen nødvendig. Valgtinget kan for det andre ikke utsettes eller forlenges i større omfang enn nødvendig for å sikre velgerne mulighet til å stemme. Det vil si at valgtinget ikke kan utsettes eller forlenges i flere kommuner eller over et lengre tidsrom enn det som er nødvendig for å sikre velgerne mulighet til å stemme. Til sist slår andre ledd fast at maksimumsfristen for å utsette eller forlenge valgtinget er én måned etter det opprinnelige fastsatte tidspunktet for valgtinget. Dette innebærer at dersom Kongen i statsråd har fastsatt 10. september som valgdag, må det utsatte eller forlengede valgtinget holdes senest 10. oktober.

Tredje ledd lovfester adgang for Kongen i statsråd til å forlenge eller utsette valgtinget når Stortinget ikke kan samles. En slik beslutning medfører at samtlige statsråder som er til stede, kan holdes konstitusjonelt ansvarlig dersom bestemmelsen misbrukes. Videre er det et vilkår for at Kongen i statsråd skal kunne vedta utsettelse eller forlengelse, at et beslutningsdyktig Storting ikke kan samles. Til forskjell fra Stortingets adgang til å utsette valgtinget i inntil én måned etter første ledd er adgangen for Kongen i statsråd til å utsette valgtinget begrenset til sju dager. For øvrig gjelder de samme begrensningene som følger av første og andre ledd.

Fjerde ledd lovfester adgang for Stortinget til å vedta omvalg. Myndigheten til å vedta omvalg er lagt til det utgående Stortinget. Dette innebærer at vedtak om omvalg må treffes før det nye Stortinget trer sammen. Et omvalg innebærer at hele valget holdes på nytt, og at alle velgerne må stemme på nytt i de kommunene det er omvalg. Når det gjelder tidsfrist for når omvalget må være avsluttet, er det til forskjell fra utsettelse og forlengelse av valgtinget i første, andre og tredje ledd ikke fastsatt noen ytre tidsramme. Det gjelder likevel også her en begrensning i at omvalget ikke kan gjennomføres senere enn det som er nødvendig, jf. andre punktum om at vedtak om omvalg kan treffes bare så langt det er nødvendig for å sikre velgerne mulighet til å stemme. I likhet med utsettelse og forlengelse kan omvalg kun gjennomføres i de kommunene det er nødvendig for å sikre at velgerne får stemt.

Til § 16-2 Utsatt eller forlenget valgting eller omvalg ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg

Alminnelige motiver: punkt 22.5.

Paragrafen tilsvarer § 16-1, bare at den gjelder ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg. Det vises derfor til merknadene til § 16-1.

Til § 16-3 Omvalg

Bestemmelsen fastsetter at bestemmelsene om gjennomføring av omvalg på bakgrunn av ugyldighet gjelder tilsvarende med omvalg på bakgrunn av en ekstraordinær situasjon.

Til § 16-4 Første opptelling av forhåndsstemmesedler

Alminnelige motiver: punkt 22.5.3.

Bestemmelsen regulerer opptelling av forhåndsstemmesedler i forbindelse med et utsatt eller forlenget valgting.

Det følger av første ledd at dersom valgtinget blir forlenget, kan opptellingen tidligst starte eller fortsette dagen før det forlengede valgtinget. Det er ikke fastsatt særlige regler for det tilfelle at valgtinget blir utsatt. Det vil da følge av utkastets § 10-7 første ledd andre punktum at opptellingen ikke kan begynne før dagen før det utsatte valget.

Andre ledd fastsetter at dersom valgtinget er utsatt eller forlenget, og opptellingen av forhåndsstemmer har startet, skal den stoppes. Opptellingen kan først startes på nytt eller fortsettes dagen før det utsatte eller forlengede valgtinget. Bestemmelsen skal sikre at velgerne som stemmer ved et utsatt eller forlenget valgting, ikke kjenner til det foreløpige resultatet i kommunen.

Til § 16-5 Hvem som fungerer som stortingsrepresentant ved omvalg

Alminnelige motiver: punkt 22.5.8.

Bestemmelsen fastslår at de nyvalgte representantene blir sittende i vervene inntil omvalget er endelig godkjent.

Til § 16-6 Hvem som fungerer som fylkestingsmedlemmer eller kommunestyremedlemmer ved omvalg

Alminnelige motiver: 22.5.8.

Første ledd slår fast at dersom fylkestinget eller kommunestyret ikke har holdt sitt konstituerende møte på det tidspunktet Kongen i statsråd bestemmer at det skal holdes omvalg, skal valgperioden forlenges for de sittende medlemmene av fylkestinget eller kommunestyret.

Andre ledd regulerer den situasjonen at det nyvalgte fylkestinget eller kommunestyret har gjennomført sitt konstituerende møte før vedtak om omvalg er truffet. I en slik situasjon skal de nyvalgte medlemmene av fylkestinget eller kommunestyret bli sittende i vervene inntil omvalget er endelig godkjent.

Kapittel 17. Nytt valgoppgjør i perioden. Kåring av vararepresentanter

Til § 17-1 Nytt valgoppgjør til Stortinget

Alminnelige motiver: 13.3.2.1.

Paragrafen viderefører gjeldende rett om at det skal foretas nytt valgoppgjør dersom en representantplass eller vararepresentantplass blir stående ubesatt, som i dag framgår av valgloven § 14-1. Fullmakten til den valgte representanten eller vararepresentanten, jf. andre ledd, skal godkjennes av Stortinget, jf. Grunnloven § 64.

Til § 17-2 Nytt valgoppgjør til fylkestinget eller kommunestyret

Alminnelige motiver: 13.3.2.2.

Paragrafen viderefører gjeldende rett, som i dag framgår av valgloven §§ 14-2, 11-11 og 11-13.

Kapittel 18. Bruk av IKT

Til § 18-1 Elektronisk valggjennomføringssystem

Alminnelige motiver: punkt 12.1.4.

Bestemmelsen er ny og lovfester bruken av et statlig IKT-system.

Departementet er etter bestemmelsen første ledd ansvarlig for å tilby et valggjennomføringssystem. I dag tilbyr staten et elektronisk valgadministrativt system (EVA) som driftes og utvikles av Valgdirektoratet.

Etter andre ledd er kommunene og fylkeskommunene forpliktet til å benytte det systemet som departementet til enhver tid stiller til rådighet.

Bestemmelsen tredje ledd inneholder en hjemmel for departementet til i forskrift å gi regler om bruken og sikringen av systemet. Det at det kan stilles krav til sikringen av systemet, innebærer at det kan stilles krav både til tilbyder av systemet, i dag Valgdirektoratet, og til brukerne av systemet. Det kan også gis forskrift om hvilke opplysninger kommunene må legge inn i systemet, med tilhørende frister for dette.

Kapittel 19. Forskjellige bestemmelser

Til § 19-1 Forsøk i forbindelse med valg

Alminnelige motiver: 4.3.6.4 og 19.1.2.1.

Dette er en videreføring av gjeldende valglov § 15-1 med noen språklige endringer.

Til § 19-2 Oppbevaring, avhending og tilintetgjøring av valgmateriell

Alminnelige motiver: 19.1.2.1.

Dette er en videreføring av gjeldende valglov § 15-2 med noen språklige endringer.

Til § 19-3 Tilgang til manntallet og det øvrige materiellet

Alminnelige motiver: 19.1.2.1.

Dette er en videreføring av gjeldende valglov § 15-3 med noen språklige endringer.

Til § 19-4 Taushetsplikt

Alminnelige motiver: 19.1.2.1.

Første ledd er nytt. Bestemmelsen pålegger alle som utfører et oppdrag i forbindelse med valget, taushetsplikt dersom de som følge av oppdraget får kjennskap til hvordan en velger har stemt.

Andre ledd viderefører bestemmelsen i gjeldende valglov § 15-4 andre ledd. Bestemmelsen i gjeldende valglov § 15-4 første ledd om at forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt gjelder tilsvarende ved valg, er ikke videreført. Dette innebærer imidlertid ikke en materiell endring, da det følger av forvaltningsloven at den også gjelder i forbindelse med valg.

Til § 19-5 Beregning av frister

Alminnelige motiver: 19.1.2.1.

Paragrafen er en videreføring av gjeldende valgloven § 15-5 første til tredje ledd med noen språklige endringer.

Til § 19-6 Oversittelse av frister

Alminnelige motiver: 19.1.2.1.

Dette er en videreføring av gjeldende valglov § 15-5 fjerde ledd med noen språklige endringer. Melding omfatter også erklæringer og beskjeder.

Til § 19-7 Opplysninger til valgstatistikk

Alminnelige motiver: 19.1.2.1.

Dette er en videreføring av gjeldende valglov § 15-7 med noen språklige endringer.

Til § 19-8 Unntak som gjelder Oslo

Alminnelige motiver: 19.1.2.1.

Dette er en videreføring av gjeldende valglov § 15-8 med noen språklige endringer. Siden Oslo er den eneste kommunen som utgjør et eget fylke, har paragrafen blitt endret til å gjelde kun Oslo og ikke generelt for denne typen kommuner.

Til § 19-9 Utgifter som dekkes av staten

Alminnelige motiver: 19.1.2.3.

Dette er en videreføring av gjeldende valglov § 15-9 med noen språklige endringer. Utvalget mener det er hensiktsmessig å vise til inntektssystemet her. Dette var ikke spesifisert tidligere, men medfører ikke en realitetsendring.

Til § 19-10 Valgobservasjon

Alminnelige motiver: 19.1.2.1.

Dette er en videreføring av gjeldende valglov § 15-10.

Til § 19-11 Offentliggjøring av valgresultater og prognoser

Alminnelige motiver: 19.3.2.

Dette er dels en ny bestemmelse, dels en videreføring av gjeldende valglov § 9-9.

Første ledd er delvis ny og regulerer adgangen til å gi ut informasjon om reelle stemmetall og valgresultater. Her slås det fast at det ikke lenger er tillatt for valgmyndighetene å gi ut informasjon om valgresultater før klokken 21. Dette inkluderer prognoser som er utarbeidet på grunnlag av stemmetall. Dette gjelder også for utlevering til medier som ved tidligere valg har inngått spesialavtale med valgmyndighetene. Dette leddet innebærer også et forbud mot å gi ut informasjon om valgresultatet for kommuner, også for kommuner som avslutter sin stemmegivning før klokken 21. Bestemmelsen viderefører forbudet i gjeldende valglov § 9-9 om at valgresultater ikke kan offentliggjøres før klokken 21 på valgdagen.

Andre ledd viderefører gjeldende rett og knytter seg til offentliggjøring av prognoser som er basert på valgdagsmålinger eller andre typer undersøkelser som er gjennomført på valgtinget, det vil si valgdagen og søndagen.

Til § 19-12 Overtredelsesgebyr

Alminnelige motiver: 19.1.2.4.

Første til tredje ledd samt sjette til åttende ledd viderefører gjeldende valglov § 15-11 første til fjerde ledd, sjette og sjuende ledd med noen språklige endringer.

Fjerde ledd gjør det nå også mulig å ilegge enkeltpersoner overtredelsesgebyr. Dersom en ansatt i et foretak står bak overtredelsen i egenskap av å være ansatt i et foretak, er det likevel foretaket som skal ilegges overtredelsesgebyret.

Femte ledd viderefører gjeldende valglov § 15-11 femte ledd, men det er nå Klagenemnda for mediesaker som er klageorgan for ilagt overtredelsesgebyr.

Kapittel 20. Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringer i andre lover

Til § 20-1 Ikrafttredelse

Første ledd fastsetter at loven trer i kraft fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Samtidig oppheves gjeldende valglov.

Det følger av andre ledd at Kongen kan bestemme at ulike deler av loven trer i kraft på ulike tidspunkter. Tilsvarende kan ulike deler av gjeldende valglov oppheves på ulike tidspunkter.

Til § 20-2 Endringer i andre lover

Til endringer i sameloven

§ 2-6 a

Bestemmelsen er ny og tilsvarer § 2-4 i utkastet til ny valglov.

§ 2-10 a

Bestemmelsen er ny og tilsvarer § 19-1 i utkastet til ny valglov.

Til endringer i inndelingsloven

§ 4 andre ledd

Alminnelige motiver: punkt 5.7.5.4.

Andre ledd regulerer hvilken konsekvens en kommunesammenslåing som går på tvers av valgdistriktsgrenser, skal ha. I slike tilfeller skal Stortinget fatte et vedtak om hvilket valgdistrikt den nye kommunen skal høre til. I tillegg innfører bestemmelsen en begrensning om at sammenslåingen ikke kan tre i kraft før dette vedtaket er fattet. Andre ledd kommer kun til anvendelse når to eller flere kommuner som tilhører ulike valgdistrikter, slås sammen.

Denne bestemmelsen må sees i sammenheng med at det nå foreslås å ta inn navnet på alle kommunene i valgloven § 11-1 for å klargjøre hvilket valgdistrikt de enkelte kommunene tilhører. Stortingsvedtak etter § 4 andre ledd vil i en del tilfeller måtte følges opp av en endring av valgloven § 11-1, men en slik lovendring trenger ikke å være vedtatt før kommunesammenslåingen kan tre i kraft. Det er ikke krav om at sammenslåingen må ha trådt i kraft før den kan benyttes som grunnlag for inndeling i valgdistrikter.

§ 6

Alminnelige motiver: punkt 5.7.5.4.

Første ledd er en videreføring av at Kongen kan gjøre vedtak om justering av grenser mellom kommuner.

Andre ledd er nytt og regulerer hvilken konsekvens en grensejustering som omfatter kommuner i ulike valgdistrikter, skal få. På samme måte som i ny § 4 andre ledd skal Stortinget vedta hvilket valgdistrikt de kommunene som får tilført innbyggere skal tilhøre. Kommunen som avga innbyggere vil forbli i sitt opprinnelige valgdistrikt. Dersom det gjøres en grensejustering der et område med innbyggere flyttes fra kommune A til kommune B, og det samtidig flyttes et annet område med innbyggere fra kommune B til kommune A, vil det måtte avklares hvilket valgdistrikt begge de berørte kommunene skal tilhøre. På samme måte som i § 4, vil ikke slike grensejusteringer tre i kraft før Stortinget har vedtatt hvilke valgdistrikter kommunene skal tilhøre.

Dette gjelder ikke dersom grensejusteringen kun omfatter areal, ettersom areal ikke påvirker mandatfordelingen etter utvalgets forslag.

Tredje ledd endrer hvem som kan beslutte endringer av grenser mellom fylker, og slår fast at slike beslutninger må fattes av Stortinget. Dette erstatter reglen om at Kongen kan flytte inntil én kommune mellom fylker. På samme måte som i andre ledd er det gjort unntak for justeringer som bare gjelder areal. Slike justeringer kan fortsatt gjøres av Kongen.

25 Lovforslag

• d) erklæring fra minst 10 000 personer som har stemmerett ved stortingsvalg, om at de ønsker partinavnet registrert.

26 Forslag til endringer i Grunnloven

§ 14 første ledd

§ 14 andre ledd

Alternativ 1:

Alternativ 2:

§ 50 første ledd

Alternativ 1:

Alternativ 2:

Alternativ 3:

§ 50 andre ledd

§ 50 tredje ledd

§ 53

Alternativ 1:

Alternativ 2:

§ 54

§ 55

§ 56 første ledd

Alternativ 1a:

Alternativ 1b:

Alternativ 1c:

Alternativ 1d:

Alternativ 2:

§ 56 andre ledd

Alternativ 1:

Alternativ 2:

§ 57 første ledd

§ 57 andre ledd

Alternativ 1:

Alternativ 2:

§ 57 tredje til femte ledd

§ 58

§ 59 første ledd

Alternativ 1:

Alternativ 2:

§ 59 andre ledd

Alternativ 1a:

Alternativ 1b:

Alternativ 2a:

Alternativ 2b:

§ 59 tredje ledd

Alternativ 1a:

Alternativ 1b:

Alternativ 1c:

Alternativ 2:

Alternativ 3:

Alternativ 4a:

Alternativ 4b:

§ 59 fjerde ledd

Alternativ 1:

Alternativ 2:

§ 59 femte ledd

Alternativ 1:

Alternativ 2:

§ 59 sjette ledd

§ 60

§ 61

Alternativ 1:

Alternativ 2:

§ 62 første ledd

Alternativ 1:

Alternativ 2:

§ 62 andre ledd

§ 63

§ 64

§ 71

§ 72

27 Merknader til forslagene til endringer i Grunnloven

§ 14 første ledd

I første ledd er det kun foreslått språklige endringer i bokmålsversjonen. «Beskikket» foreslås endret til «utnevne» som er mer i tråd med den reelle bruken av begrepet, se Dokument 19 (2011–2012) s. 17. Videre er «vedkommende» foreslått endret til «dette medlemmet» for å tydeliggjøre hvem retten gjelder. Disse endringene vil føre til at det blir mer likhet mellom bokmålsversjonen og nynorskversjonen.

§ 14 andre ledd

Alternativ 1:

Forslaget støttes av flertallet i utvalget (Anundsen, Grimsrud, Hagen, Hoff, Høgestøl, Nygreen, Strømmen, Tørresdal, Aardal og Aatlo).

Andre ledd er nytt og innfører en begrensning på at stortingsrepresentanter ikke kan utnevnes til statssekretærer eller ansettes som politiske rådgivere ved statsrådets kontorer. Det er de til enhver tid 169 stortingsrepresentantene som ikke kan utnevnes til statssekretærer eller ansettes som politiske rådgivere. Vararepresentanter som ikke møter på Stortinget, kan fortsatt utnevnes til statssekretærer eller ansettes som politiske rådgivere. Bestemmelsen må sees i sammenheng med Grunnloven § 62 andre ledd. Etter denne bestemmelsen vil sittende statssekretærer og politiske rådgivere som velges til Stortinget, beholde stillingen, men ikke kunne møte på Stortinget før etter at de har trådt ut av stillingen. Dersom en sittende statssekretær eller politisk rådgiver velges inn som første vararepresentant og det blir behov for å hente inn en vararepresentant, må en hoppe over vedkommende og gå til neste vararepresentant.

Alternativ 2:

Endringen støttes av et mindretall i utvalget (Holmås).

Forslaget likner på alternativ 1, men omfatter kun et forbud mot å ansette stortingsrepresentanter som politiske rådgivere.

Medlemmene Christensen, Giertsen, Holmøyvik, Røhnebæk, Stokstad, Storberget og Aarnes ønsker ikke å ta inn i Grunnloven en bestemmelse som begrenser regjeringens adgang til å hente stortingsrepresentanter til regjeringsapparatet.

§ 50 første ledd

Alternativ 1:

Forslaget støttes av flertallet i utvalget (Anundsen, Giertsen, Grimsrud, Hagen, Hoff, Holmøyvik, Røhnebæk, Tørresdal, Aardal, Aarnes og Aatlo).

Det er i bokmålsversjonen foreslått språklige endringer som gjør bestemmelsen mer i tråd med nynorskversjonen. Den språklige endringen gjør også teksten mer presis, se grunnlovspråkutvalgets begrunnelse i Dokument 19 (2011–2012) s. 49:

Etter utvalgets mening er formuleringen «senest i det Aar, Valgthinget holdes, have fyldt 18 Aar» i første ledd i praksis ikke til å misforstå, men den kunne vært mer nøyaktig formulert. Dersom man fyller 18 år i valgåret, men først etter valget, er det for tidlig å si at man «har fylt 18 år» senest dette året idet man gjør bruk av stemmeretten. Utvalget har valgt en mer presis og litt mer utførlig uttrykksmåte: «som har fylt 18 år eller fyller 18 år i det året [...]».

Alternativ 2:

Forslaget støttes av mindretallet i utvalget (Christensen, Holmås, Høgestøl, Nygreen, Stokstad, Storberget og Strømmen).

Endringen innebærer at stemmerettsalderen ved stortingsvalg senkes til 16 år. Forslaget må sees i sammenheng med forslaget til § 61 alternativ 2.

Alternativ 3:

Forslaget støttes av et mindretall i utvalget (Christensen, Holmås og Nygreen). Forslaget er et tillegg til alternativ 1 og 2.

Endringen innebærer at utenlandske statsborgere får stemmerett etter seks års botid.

§ 50 andre ledd

Forslaget innebærer språklige endringer som må sees i sammenheng med de andre leddene i § 50.

§ 50 tredje ledd

§ 50 tredje ledd oppheves

Det foreslås å oppheve dette leddet. Det innebærer at det ikke lenger vil være adgang til å fastsette særlige regler for å frata personer som på valgdagen åpenbart lider av alvorlig sjelelig svekkelse eller nedsatt bevissthet, stemmeretten. Det er i dag ikke fastsatt noen bestemmelser med hjemmel i § 50 tredje ledd. Utvalget mener det heller ikke er aktuelt å fastsette slike regler i framtiden.

§ 53

Alternativ 1:

Forslaget støttes av flertallet i utvalget (Christensen, Giertsen, Grimsrud, Hagen, Holmøyvik, Høgestøl, Røhnebæk, Stokstad, Storberget, Strømmen, Tørresdal, Aardal, Aarnes og Aatlo).

Bokstav a gir i dag hjemmel til å fastsette regler om at stemmerett kan tapes ved domfellelse for straffbare handlinger. Straffeloven inneholder ikke lenger noen bestemmelse om å kunne fradømme en person stemmeretten, og det ansees heller ikke aktuelt å innføre slike bestemmelser.

Bokstav b slår i dag fast at stemmeretten tapes ved å gå i fremmed makts tjeneste uten samtykke fra regjeringen. Bestemmelsen er vanskelig å kontrollere, den er svært inngripende (omfatter for eksempel også sivil ansettelse i andre lands departementer) og kan ikke antas å fungere preventivt. Det er også nylig i større grad er åpnet opp for å ha dobbelt statsborgerskap. Dobbelt statsborgerskap gjør det mer problematisk å ha denne bestemmelsen om tap av stemmerett. Etter den gjeldende bestemmelsen vil det å avtjene verneplikten i det andre landet medføre tap av stemmerett i Norge.

Innholdet i gjeldende § 53 forslås derfor opphevet.

Det foreslås samtidig å erstatte dagens innhold i § 53 med en bestemmelse som gjelder fradømmelse av vervet som stortingsrepresentant. Hensikten er å gi en klar hjemmel til straffeloven § 56, som åpner for å fradømme stortingsrepresentanter vervet.

Alternativ 2:

§ 53 oppheves.

Forslaget støttes av mindretallet i utvalget (Anundsen, Hoff, Holmås og Nygreen).

Også disse medlemmene ønsker å oppheve dagens § 53, men vil ikke innføre hjemmel til å fastsette i lov adgang til å fradømme en stortingsrepresentant vervet.

§ 54

Dagens bestemmelse videreføres i første ledd, men med språklige endringer.

Andre til femte ledd er nye og innfører en beredskapshjemmel til å forlenge eller utsette valgtinget, eller gjennomføre omvalg, som følge av ekstraordinære hendelser. Bestemmelsen er også foreslått tatt inn i valgloven § 16-1. Beredskapsbestemmelsene i valgloven § 16-1 og Grunnloven § 54 vil ikke være et rettslig hinder for at myndighetene handler utenfor rammene av disse bestemmelsene, så lenge tiltakene er i tråd med konstitusjonell nødrett. Konstitusjonell nødrett og beredskapsloven vil fortsatt kunne komme til anvendelse, for eksempel i krigssituasjoner eller dersom det ikke er mulig å samle hverken et beslutningsdyktig storting eller en beslutningsdyktig regjering.

Andre ledd omtaler hovedregelen om at det er Stortinget som kan beslutte å forlenge eller utsette valgtinget. Slike beslutninger skal fattes med tilslutning fra to tredjedeler av Stortingets 169 medlemmer. Det er ikke nødvendig at alle Stortingets medlemmer er til stede, men det må være minst 113 representanter som stemmer for forslaget. Det nødvendige to tredjedels flertallet beregnes altså på grunnlag av det samlede antallet stortingsrepresentanter og ikke de oppmøtte representantene. Dette skiller seg dermed fra hvordan grunnlovsendringer vedtas, jf. Grunnloven § 73 tredje punktum og § 121.

Flere vilkår må være oppfylt for å kunne fatte vedtak etter andre ledd. Det første vilkåret for å kunne forlenge eller utsette valgtinget er at det har hendt noe ekstraordinært. Med begrepet ekstraordinært settes en høy terskel for hvilke alvorlige hendelser som omfattes av vilkåret. Videre er det et krav at det ekstraordinære er egnet til å hindre en vesentlig del av velgerne fra å stemme. Vilkåret egnet uttrykker at det i visse tilfeller kan være tilstrekkelig med en risiko eller et potensial for at velgerne hindres fra å stemme grunnet hendelsen. Vilkåret hindre inkluderer ulike konsekvenser av den ekstraordinære hendelsen som kan få velgerne fra å stemme.

Et videre vilkår er kvalifikasjonskravet om at en vesentlig del av velgerne potensielt må være forhindret fra å stemme grunnet hendelsen. Det er ikke tilstrekkelig at et begrenset antall velgere i en eller flere kommuner er rammet av en naturkatastrofe eller andre ekstraordinære hendelser selv om hendelsen er alvorlig. Derimot må et betydelig antall – en vesentlig del av velgerne – være potensielt forhindret fra å stemme grunnet hendelsen. Til grunn for vilkåret ligger også at det må dreie seg om velgere, med andre ord personer med stemmerett.

Å forlenge valgtinget på valgdagen kan enten skje ved at myndighetene avbryter stemmingen og åpner valgtinget på et senere tidspunkt, eller ved at det pågående valgtinget fortsetter over et lengre tidsrom enn opprinnelig fastsatt. Valgtinget kan kun forlenges med én dag.

Tredje ledd fastsetter en begrensning om at vedtaket om forlengelse eller utsettelse kan fattes bare så langt det er nødvendig for å sikre velgerne mulighet til å stemme. Dette er et krav til forholdsmessighet mellom vedtaket om forlengelse eller utsettelse og formålet om å sikre velgerne mulighet til å stemme. Nødvendighetskravet retter seg for det første mot avgjørelsen om hvorvidt valgtinget overhodet skal forlenges eller utsettes. Nødvendighetskravet retter seg for det andre mot omfanget av forlengelsen eller utsettelsen. Valgtinget kan ikke forlenges eller utsettes i flere kommuner enn der det er nødvendig for å sikre velgerne mulighet til å stemme. Valgtinget kan heller ikke forlenges eller utsettes lenger enn nødvendig. Det er i tillegg ikke mulig å forlenge eller utsette valgtinget i mer enn én måned etter det opprinnelige fastsatte tidspunktet for valgtinget.

Fjerde ledd lovfester adgang for Kongen i statsråd til å forlenge eller utsette valgtinget dersom et beslutningsdyktig storting ikke kan samles. En slik beslutning medfører også at samtlige statsråder som er til stede, i ettertid kan holdes konstitusjonelt ansvarlig dersom bestemmelsen misbrukes. Kongen i statsråd kan kun utsette valgtinget i sju dager. For øvrig gjelder de samme begrensningene som følger av andre og tredje ledd.

Femte ledd åpner for at Stortinget på samme vilkår som følger av andre og tredje ledd, kan vedta omvalg. Myndigheten til å vedta omvalg er lagt til det utgående Stortinget. Dette innebærer at vedtak om omvalg må fattes før det nye Stortinget trer sammen. Denne bestemmelsen kommer i tillegg til de ordinære omvalgsreglene. Heller ikke omvalg kan vedtas for flere kommuner eller holdes senere i tid enn det som er nødvendig. Femte ledd siste punktum slår også fast at de valgte representantene blir sittende i vervet til omvalget er endelig godkjent. Dette tilsvarer de generelle regler om omvalg som følger av utkast til ny valglov § 16-5.

Sjette ledd er også nytt og slår fast at et nyvalgt storting ikke kan omgjøre vedtaket til et tidligere storting om at det skal holdes omvalg.

§ 55

Bestemmelsen er språklig omarbeidet, og begrepet «valgtingene» er erstattet med «valget». Det er ikke lenger tilstrekkelig å ha regler for valgtinget siden en stor del velgere stemmer under forhåndsstemmeperioden.

Andre punktum i gjeldende bestemmelse foreslås fjernet, noe som innebærer at Stortinget ikke lenger skal avgjøre klager som angår stemmerett. Det foreslås i valgloven § 14-9 at riksvalgstyret også skal behandle klager knyttet til stemmerett.

§ 56

Grunnloven § 56 er i dag tom. Forslaget til ny bestemmelse tilsvarer det som i dag er regulert i Grunnloven § 57 andre ledd og delvis siste ledd. Bestemmelsen regulerer antall valgdistrikter og gir hjemmel for i lov å fastsette bestemmelser om grensene mellom disse og foreslås skilt ut som en egen bestemmelse for å skille dette fra fordelingen av mandater mellom valgdistriktene.

§ 56 første ledd

Alternativ 1a:

Alternativ 1b:

Alternativ 1c:

Alternativ 1d:

De ulike forslagene under alternativ 1a til 1d støttes av flertallet i utvalget (Anundsen, Grimsrud, Hagen, Hoff, Holmøyvik, Holmås, Nygreen, Røhnebæk, Stokstad, Strømmen, Tørresdal, Aarnes og Aatlo). Forslaget innebærer å ta inn antall valgdistrikter i Grunnloven.

Utvalget er delt i synet på hvor mange valgdistrikter det skal være. Flertallet i utvalget går inn for 19 valgdistrikter, jf. dagens § 57 andre ledd. I tråd med synet til mindretallet i utvalget fremmes det også forslag der tallet 19 er byttet ut med annet ønsket tall.

Når det gjelder antall valgdistrikter, har medlemmene følgende standpunkter:

19 valgdistrikter: Anundsen, Christensen, Giertsen, Grimsrud, Hagen, Nygreen, Røhnebæk, Stokstad, Tørresdal og Aarnes.

13 valgdistrikter: Hoff og Aardal.

12 valgdistrikter: Holmøyvik, Storberget, Strømmen og Aatlo.

11 valgdistrikter: Holmås og Høgestøl.

Alternativ 2:

Forslaget støttes av mindretallet i utvalget (Christensen, Giertsen, Høgestøl, Storberget og Aardal).

Endringen innebærer at antallet valgdistrikter ikke lenger framgår av Grunnloven. Bestemmelsen erstatter andre ledd i dagens § 57. Det foreslås at antall valgdistrikter reguleres i lov, men det stilles tilsvarende krav for å endre antall valgdistrikter fastsatt i lov som ved grunnlovsendring. Kravet om to tredjedels flertall tilsvarer kravet i Grunnloven § 121, og kravet om at to tredjedeler av Stortingets medlemmer må være til stede, tilsvarer kravet i Grunnloven § 73 tredje punktum. Det er imidlertid ikke krav om et mellomliggende valg. Tidsbegrensningen i tredje punktum knytter seg til at det må være et visst tidsrom før et valg for å gjøre mulig nødvendige tilpasninger. Dette henger også sammen med at det i § 57 foreslås at beregningen av mandater skal gjøres hvert fjerde år.

§ 56 andre ledd

Alternativ 1:

Forslaget støttes av flertallet i utvalget (Anundsen, Christensen, Giertsen, Holmås, Høgestøl, Røhnebæk, Storberget, Strømmen, Tørresdal, Aardal, Aarnes og Aatlo). Bestemmelsen innebærer at grensene mellom valgdistriktene fastsettes ved lov og viderefører gjeldende rett, jf. dagens § 57 sjette ledd.

Alternativ 2:

Forslaget støttes av mindretallet i utvalget (Grimsrud, Hagen, Hoff, Holmøyvik, Nygreen og Stokstad).

Første punktum er likt flertallsforslaget. I andre og tredje punktum stilles det særskilte krav for å endre grensene mellom valgdistriktene. Kravet om to tredjedels flertall tilsvarer kravet i Grunnloven § 121, og kravet om at to tredjedeler av Stortingets medlemmer må være til stede, tilsvarer kravet i Grunnloven § 73 tredje punktum. Det er imidlertid ikke krav om et mellomliggende valg. Tidsbegrensningen i tredje punktum knytter seg til at det må være et visst tidsrom før et valg for å gjøre mulig nødvendige tilpasninger. Dette henger også sammen med at det i § 57 foreslås at beregningen av mandater skal gjøres hvert fjerde år.

§ 57 første ledd

Det er foreslås språklige endringer i bokmålsversjonen, nynorskversjonen er uendret.

§ 57 andre ledd

Alternativ 1:

Forslaget støttes av flertallet i utvalget(Anundsen, Christensen, Hagen, Hoff, Holmøyvik, Høgestøl, Nygreen, Røhnebæk, Stokstad, Strømmen, Tørresdal, Aardal, Aarnes og Aatlo).

Forslaget innebærer at mandatene skal fordeles mellom valgdistriktene ved å først tildele alle distriktene ett mandat hver. De resterende mandatene fordeles på bakgrunn av innbyggertall i valgdistriktet, etter Sainte-Laguë-metoden. I denne fordelingen er det den rene Sainte-Laguë-metoden med første delingstall 1. Medlemmene Anundsen, Christensen, Hagen, Holmøyvik, Høgestøl, Røhnebæk, Strømmen, Aardal, Aarnes og Aatlo mener denne fordelingsmetoden bør benyttes uavhengig av hvor mange valgdistrikter landet deles inn i.

Medlemmene Hoff, Nygreen, Stokstad og Tørresdal mener denne fordelingsmetoden fungerer med dagens valgdistrikter, men at den ikke tar tilstrekkelige distriktsmessige hensyn ved færre og større valgdistrikter. Dersom valgdistriktene deles inn etter de nye fylkene, vil disse medlemmene derfor beholde dagens arealfaktor på 1,8, se alternativ 2.

Alternativ 2:

Medlemmene Giertsen, Grimsrud, Holmås og Storberget støtter dette forslaget. Forslaget innebærer å videreføre dagens metode for å fordele mandatene mellom valgdistriktene, det vil si på grunnlag av antall innbyggere og areal, jf. gjeldende § 57 femte ledd. Det er gjort noen språklige endringer i bokmålsversjonen.

§ 57 tredje til femte ledd

Tredje ledd er et unntak fra andre ledd og fastsetter at alle valgdistriktene ha minst fire mandater. Dersom et valgdistrikt etter fordelingen i andre ledd har fått færre enn fire mandater, skal dette valgdistriktet likevel få tildelt til sammen fire mandater. Deretter tas dette valgdistriktet og de fire mandatene det har fått, ut av beregningen, og det gjøres en ny mandatfordeling etter andre ledd for de resterende valgdistriktene.

Fjerde ledd slår fast at mandatfordelingen nå skal gjøres hvert fjerde år, før hvert stortingsvalg. Dette innebærer en endring fra gjeldende rett der mandatene kun fordeles på nytt hvert åttende år.

Femte ledd fastslår at det kan fastsettes nærmere regler om dette i valgloven.

§ 58

Begrepet «valgtinget» foreslås endret til «valget» for å reflektere at valget ikke bare består av valgtinget, men også av forhåndsstemmeperioden. At valgene skjer i hver kommune, er et sentralt element i hvordan valgene gjennomføres, og det foreslås derfor å videreføre dette i Grunnloven.

Andre punktum i gjeldende bestemmelse om at det på valgtinget stemmes direkte på stortingsrepresentanter med vararepresentanter for hele valgdistriktet, foreslås fjernet. Bakgrunnen er at innføringen av utjevningsmandatene har endret valgordningen. Velgerne stemmer ikke lenger bare direkte på stortingsrepresentanter fra valgdistriktet. Velgernes stemmer avgjør også fordelingen av utjevningsmandater i et nasjonalt oppgjør, jf. Grunnloven § 59.

§ 59

Bestemmelsen viderefører i stor grad dagens § 59, men det er gjort språklige endringer, og noen elementer av valgordningen er flyttet til andre paragrafer. Systemet som foreslås, er at § 56 regulerer antall valgdistrikter og inndelingen av disse, § 57 regulerer fordelingen av de 169 mandatene mellom valgdistriktene, og § 59 regulerer selve valgoppgjøret, hvordan stemmene omgjøres til mandater.

§ 59 første ledd

Alternativ 1:

Forslaget støttes av flertallet i utvalget (Anundsen, Christensen, Giertsen, Grimsrud, Hagen, Hoff, Holmøyvik, Nygreen, Røhnebæk, Stokstad, Storberget, Tørresdal, Aardal, Aarnes og Aatlo).

Forslaget viderefører gjeldende rett. Det slår fast at ett mandat i hvert valgdistrikt skal velges gjennom utjevningsmandatordningen på grunnlag av stemmetallet i hele landet. Resten av mandatene i hvert valgdistrikt er direktemandater og velges gjennom stemmetallet i valgdistriktet.

Alternativ 2:

Forslaget støttes av mindretallet i utvalget (Holmås, Høgestøl og Strømmen). Forslaget regulerer valg og kåring av utjevningsmandater i en ordning der utjevningsmandatene føres opp på en nasjonal liste.

§ 59 andre ledd

Alternativ 1a:

Flertallet i utvalget (Anundsen, Christensen, Giertsen, Grimsrud, Hagen, Hoff, Holmøyvik, Røhnebæk, Stokstad, Storberget, Tørresdal, Aardal, Aarnes og Aatlo) støtter dette forslaget.

Andre ledd regulerer hvordan direktemandatene velges. Det viderefører innholdet i første og andre ledd i gjeldende § 59.

Alternativ 1b:

Mindretallet i utvalget (Holmås, Høgestøl, Nygreen og Strømmen) støtter dette forslaget. Forslaget er likt med alternativ 1, bortsett fra at første delingstall er redusert til 1,2.

Alternativ 2a:

Medlemmene Christensen, Giertsen, Hagen, Hoff, Holmøyvik, Stokstad, Tørresdal og Aardal støtter dette forslaget. Forslaget innebærer å innføre en sperregrense på tre prosent på distriktsmandatene. Forslaget kommer i tillegg til forslagene under alternativ 1.

Medlemmene Christensen, Giertsen og Hagen mener en slik sperregrense bare bør innføres dersom Viken blir ett valgdistrikt. Medlemmene Hoff, Holmøyvik, Stokstad, Tørresdal og Aardal mener det uansett distriktsstørrelse bør innføres en slik sperregrense.

Alternativ 2b:

Medlemmene Anundsen, Grimsrud, Røhnebæk, Storberget, Aarnes og Aatlo støtter dette forslaget. Forslaget innebærer å innføre en sperregrense på fire prosent på distriktsmandatene. Forslaget kommer i tillegg til forslagene under alternativ 1.

Medlemmene Røhnebæk, Aarnes og Aatlo mener en slik sperregrense bare bør innføres dersom Viken blir ett valgdistrikt. MedlemmeneAmundsen, Grimsrud og Storberget mener det uansett distriktsstørrelse bør innføres en slik sperregrense.

Medlemmene Holmås, Høgestøl, Nygreen og Strømmen mener det ikke bør innføres noen sperregrense på distriktsmandatene.

§ 59 tredje ledd

Utvalget har delt seg i mange ulike forslag. Uenigheten knytter seg til 1) nivået på sperregrensen (tre, fire eller fem prosent), 2) om det skal stilles krav til at partiene må ha stilt liste i alle valgdistrikter for å kunne få utjevningsmandater og 3) om partier som får minst ett direktemandat, skal kunne får utjevningsmandat selv om de ikke er over sperregrensen.

Alternativ 1a:

Medlemmene Christensen, Hagen, Hoff, Holmøyvik, Stokstad og Tørresdal støtter dette forslaget.

Tredje ledd erstatter femte ledd i gjeldende § 59. Det foreslås to sentrale endringer i gjeldende rett ved at kravet for å kunne få utjevningsmandater foreslås senket fra fire til tre prosent av de godkjente stemmene i hele landet. Med godkjente stemmer menes stemmer som er gitt til et parti eller en liste og teller med i valgoppgjøret. Blanke stemmer og forkastede stemmer skal ikke regnes med. Her videreføres gjeldende rett. I tillegg foreslås å innføre et krav om at partiet må ha stilt liste i alle valgdistriktene for å kunne få utjevningsmandater. Det er også tydeliggjort i ordlyden at det kun er registrerte politiske partier som kan få utjevningsmandater. Også dette er en videreføring av gjeldende rett. Dersom to registrerte politiske partier stiller liste sammen, vil denne listen kunne få utjevningsmandater så lenge de øvrige krav om å ha stilt liste i alle valgdistrikter og å ha fått over tre prosent av stemmene er oppfylt. Dersom et registrert politisk parti stiller liste sammen med en uregistrert liste, vil imidlertid ikke kravene i andre ledd være oppfylt. Dette er også videreføring av gjeldende rett.

Alternativ 1b:

Medlemmene Grimsrud, Aarnes og Aatlo støtter dette forslaget.

Dette forslaget er likt som alternativ 1a og 1c, bortsett fra at sperregrensen foreslås videreført på fire prosent.

Alternativ 1c:

Medlemmene Anundsen og Storberget støtter dette forslaget.

Dette forslaget er likt som alternativ 1a og 1b, bortsett fra at sperregrensen foreslås økt til fem prosent.

Alternativ 2:

Medlemmet Giertsen støtter dette forslaget. Dette medlemmet mener det ikke bør være et krav om å stille liste i alle valgdistriktene for å kunne få utjevningsmandater. Bortsett fra dette er forslaget likt alternativ 1c.

Alternativ 3:

Medlemmene Høgestøl og Aardal støtter dette forslaget. Disse medlemmene mener at partier som har fått minst ett direktemandat, skal kunne få utjevningsmandater selv om de ikke har fått minst tre prosent av de godkjente stemmene i hele riket. Bortsett fra dette er forslaget likt alternativ 1a.

Alternativ 4a:

Medlemmene Holmås, Nygreen og Strømmen støtter dette forslaget. Også disse medlemmene mener at partier som har fått minst ett direktemandat, skal kunne få utjevningsmandater selv om de ikke har fått mer enn tre prosent av de godkjente stemmene i hele riket. Til forskjell fra alternativ 3 innebærer dette forslaget ikke et krav om at partiene må ha stilt liste i hele landet for å kunne få utjevningsmandater.

Alternativ 4b:

Utvalgsleder Røhnebæk støtter dette forslaget. Forslaget har samme innhold som alternativ 4a, bortsett fra en sperregrense fire prosent. Det har også samme innhold som alternativ 2, bortsett fra at partier som har fått minst ett direktemandat, også skal kunne få utjevningsmandater.

§ 59 fjerde ledd

Alternativ 1:

Forslaget støttes av flertallet i utvalget (Anundsen, Christensen, Giertsen, Grimsrud, Hagen, Hoff, Holmøyvik, Røhnebæk, Stokstad, Storberget, Tørresdal, Aardal, Aarnes og Aatlo). Forslaget viderefører innholdet i dagens § 59 fjerde ledd med visse språklige endringer.

Alternativ 2:

Forslaget støttes av mindretallet i utvalget (Holmås, Høgestøl, Nygreen og Strømmen). Forslaget er likt som alternativ 1, bortsett fra at første delingstall er redusert til 1,2.

§ 59 femte ledd

Alternativ 1:

Forslaget støttes av flertallet i utvalget (Anundsen, Christensen, Giertsen, Grimsrud, Hagen, Hoff, Holmøyvik, Nygreen, Røhnebæk, Stokstad, Storberget, Tørresdal, Aardal, Aarnes og Aatlo). Forslaget viderefører dagens § 59 sjette ledd, med mindre språklige endringer.

Alternativ 2:

Forslaget støttes av mindretallet i utvalget (Holmås, Høgestøl og Strømmen). Forslaget gir hjemmel til å fastsette bestemmelser i lov om kåring av utjevningsmandater ved en ordning der utjevningsmandatene velges fra nasjonale lister.

§ 59 sjette ledd

Forslaget innebærer at forbudet mot listeforbund videreføres, jf. dagens § 59 tredje ledd.

§ 60

§ 60 oppheves

Gjeldende § 60 foreslås opphevet. Bestemmelsen lyder i dag (bokmålsversjon): «Hvorvidt og under hvilke former de stemmeberettigede kan avgi sine stemmesedler uten personlig fremmøte på valgtingene, bestemmes ved lov.» Dette er antatt å regulere adgangen til i lov å bestemme regler for forhåndsstemmeperioden, jf. Arne Fliflet, Kongeriket Norges grunnlov: Grunnloven med kommentarer (Oslo: Universitetsforlaget, 2005). Skillet mellom valgting og forhåndsstemmeperioden er endret vesentlig siden innholdet i denne bestemmelsen ble fastsatt. Det foreslås videre gjennomgående endringer i begrepsbruken knyttet til valgtinget, jf. forslag til ny § 55. § 60 vil dermed ikke lenger ha noen selvstendig betydning.

§ 61

Alternativ 1:

Flertallet i utvalget (Anundsen, Christensen, Giertsen, Grimsrud, Hagen, Hoff, Holmøyvik, Høgestøl, Røhnebæk, Storberget, Tørresdal, Aardal, Aarnes og Aatlo) støtter dette forslaget. Forslaget innebærer at stemmerettsalderen og valgbarhetsalderen blir den samme, jf. forslagene til § 50 første ledd.

Alternativ 2:

Mindretallet i utvalget (Holmås, Nygreen, Stokstad og Strømmen) støtter dette forslaget. Forslaget må sees i sammenheng med forslaget om å redusere stemmerettsalderen til 16 år, jf. forslaget til § 50 første ledd alternativ 2.

§ 62 første ledd

Alternativ 1:

Flertallet i utvalget (alle unntatt Anundsen) støtter dette forslaget.

Forslaget innebærer at kretsen av valgbare utvides. Dette innebærer at tjenestemenn ansatt ved statsrådens kontorer og tjenestemenn som er ansatt ved diplomatiet eller konsulatvesenet, nå er valgbare. Forbudet mot at Høyesteretts medlemmer kan velges til Stortinget, videreføres. Det er også gjort endring av ordlyden, «kan ikke velges til representanter» foreslås endret til «kan ikke stille til valg». Dette er gjort for å tydeliggjøre at medlemmer av Høyesterett heller ikke kan stå på en godkjent valgliste, og henger sammen med at reglene for fritak foreslås endret. For å kunne være valgbare og stille som kandidat på en valgliste må dommere i Høyesterett ha fratrådt stillingen sin før valglistene blir godkjent.

Alternativ 2:

Medlemmet Anundsen mener kretsen av personer som ikke er valgbare etter gjeldende § 62 første ledd, bør videreføres. Det bør imidlertid for alle disse gjelde et vilkår om at de ikke kan stille til valg, slik det foreslås for medlemmer av Høyesterett i alternativ 1.

§ 62 andre ledd

Forslaget viderefører gjeldende § 62 andre ledd, men bestemmelsen er språklig oppdatert.

§ 63

Første og andre ledd tilsvarer første ledd i gjeldende § 63, men det foreslås enkelte endringer. Det ble i 2020 vedtatt endringer i § 63 første ledd bokstav c som innførte rett til fritak fra å stå på valgliste for kandidater som ikke ønsker å stå på valglisten. I forlengelsen av dette foreslås det at fritaksgrunnene i bokstav a og b fjernes. Den generelle muligheten til å be om fritak etter bokstav c vil også dekke de forholdene som reguleres av bokstav a og b.

Det må søkes om fritak før valglistene godkjennes, slik at velgerne vet hvilke kandidater som stiller til valg. Som en oppfølging av dette er det også foreslått et nytt andre ledd som slår fast at de kandidatene som blir valgt, har en plikt til å ta imot valget.

Tredje ledd er en videreføring av andre ledd i gjeldende § 63 om situasjoner der en kandidat blir valgt inn fra to eller flere valgdistrikter. Her er det kun gjort språklige endringer.

§ 64

Første ledd viderefører gjeldende § 64. Det er gjort noen språklige endringer i bokmålsversjonen.

Andre og tredje ledd er nye og er knyttet til den nye klageordningen som foreslås. Andre ledd første punktum innfører en klagerett på Stortingets avgjørelse av om hvorvidt valget er gyldig. Både beslutning om at valget er gyldig eller ugyldig, kan påklages. Det er bare de som har stilt liste ved stortingsvalget, som har klagerett etter denne bestemmelsen. Dette innebærer en begrensning sammenliknet med andre klager knyttet til valget. Nærmere bestemmelser om klagerett og klagegrunner fastsettes ved lov, jf. andre punktum. Her åpnes det for at det kan settes begrensninger i klagegrunner og nærmere krav til klageinteressen. Tredje punktum legger avgjørelsen av klager på Stortingets avgjørelse av om hvorvidt valget er gyldig, til Høyesterett. For å klage etter denne bestemmelsen må det tas ut søksmål mot Stortinget, jf. utkast til ny valglov § 14-7.

Tredje ledd omhandler konsekvensene av at stortingsvalget kjennes ugyldig. Det skal da gjennomføres omvalg, og de valgte representantene blir sittende til omvalget er endelig godkjent.

§ 71 første ledd

Første ledd viderefører innholdet i dagens § 71. Det er foretatt språklige endringer i bokmålsversjonen.

§ 71 andre til fjerde ledd

Flertallet i utvalget (Anundsen, Grimsrud, Hagen, Hoff, Holmøyvik, Holmås, Høgestøl, Nygreen, Stokstad, Strømmen, Tørresdal, Aardal, Aarnes og Aatlo) støtter dette forslaget.

Utvalgets mindretall (Christensen, Giertsen, Røhnebæk og Storberget) viser til at spørsmålet om nærmere regulering av adgangen til fritak ligger innenfor Stortingets sfære. Mindretallet mener det ikke er nødvendig å innta regler om permisjon i Grunnloven.

Andre, tredje og fjerde ledd er nye og omhandler adgang til permisjon fra Stortinget. I andre ledd foreslås det en hjemmel for at Stortinget gir nærmere regler om velferdspermisjon og kortere permisjoner. Det antas at dette i praksis vil innebære en videreføring av gjeldende rett.

Tredje ledd åpner for at det kan gis lengre permisjoner. Her foreslås det at dette kun kan gis dersom stortingsrepresentanten skal utføre oppgaver av nasjonal interesse.

Fjerde ledd slår fast at representanten selv må søke om permisjon. Dette kravet gjelder permisjoner etter både andre ledd og tredje ledd.

§ 72

Bestemmelsen er ny og foreslås tatt inn i Grunnloven § 72 som i dag er tom. Bestemmelsen omhandler oppnevning av riksvalgstyret. Dette riksvalgstyret har en annen funksjon og skal settes sammen på en annen måte enn riksvalgstyret etter gjeldende rett.

I første ledd slås det fast at det er Stortinget som oppnevner riksvalgstyret, og at dette skal gjøres etter hvert stortingsvalg. Det stilles krav til at tre av medlemmene skal være dommere. Lederen må være dommer. Dommere må være fast utnevnt. I tillegg gis det regler om oppnevning av varamedlemmer.

Andre ledd regulerer funksjonstiden til riksvalgstyret. Det oppnevnes etter hvert stortingsvalg, jf. første ledd, og fungerer i fire år fra 1. januar det andre årsskiftet etter valget. Med en slik tidsperiode vil en være sikker på at riksvalgstyret er ferdig med å behandle det foregående stortingsvalget før det nye riksvalgstyret tar over. Det nyoppnevnte riksvalgstyret vil da først få ansvaret for klagene knyttet til fylkestings- og kommunestyrevalg i oppnevningsåret og deretter to år senere for klager ved stortingsvalget.

Tredje ledd setter begrensninger på hvem som kan oppnevnes til riksvalgstyret. Dersom et medlem av riksvalgstyret stiller til valg i løpet av perioden som riksvalgstyremedlem, må vedkommende gå endelig ut av riksvalgstyret, jf. fjerde ledd. Vedkommende kan likevel oppnevnes på nytt til det neste riksvalgstyret hvis han eller hun da er valgbar. Tidspunktet for når vedkommende senest må gå ut av riksvalgstyret, er når valglistene godkjennes.

Femte, sjette og sjuende ledd omhandler når og hvordan Stortinget kan løse et medlem fra vervet. Dette kan gjøres dersom vedkommende selv ber om det av personlige grunner, eller dersom vedkommende grovt har krenket plikter som følger med vervet. Hvis medlemmet selv ønsker å bli løst fra vervet, kan Stortinget fatte vedtaket med vanlig flertall. Hvis et medlem skal løses fra vervet mot sin vilje, kreves det imidlertid at vedtaket fattes med to tredjedeler av stemmene.

Varamedlemmer sidestilles med medlemmer, og de samme reglene gjelder for å løse et varamedlem fra vervet som for et medlem.

Etter åttende ledd kan det fastsettes nærmere bestemmelser om riksvalgstyret i lov.

28 Referanseliste

«154 kommuner har to valgdager». Valgdirektoratet, 2. september 2019. http://www.valg.no/kommunestyre--og-fylkestingsvalget-20192/valgdag-og-gjennomforing/154-kommuner-har-to-valgdager/.

ACE Electoral Knowledge Network. «Comparative Data». Åpnet 10. oktober 2019. http://aceproject.org/epic-en/.

Andenæs, Johannes, og Arne Fliflet. Statsforfatningen i Norge. 10. utgave. Oslo: Universitetsforlaget, 2006.

André, Audrey, og Sam Depauw. «Too Much Choice, Too Little Impact: A Multilevel Analysis of the Contextual Determinants of Preference Voting». West European Politics 40, nr. 3 (2017): 598–620. https://doi.org/10.1080/ 01402382.2016.1271596.

Arter, David. «CLOWNS, ‘ALLURING DUCKS’ AND ‘MISS FINLAND 2009’: THE VALUE OF ‘CELEBRITY CANDIDATES’ IN AN OPEN-LIST PR VOTING SYSTEM». Representation 50, nr. 4 (2014): 453–70. https://doi.org/ 10.1080/00344893.2014.982693.

Aschehoug, Torkel Halvorsen. Norges nuværende statsforfatning. Andre utgave, bind 1. Christiania: P. T. Mallings boghandels forlag, 1891.

Barceló, Joan, og Taishi Muraoka. «The Effect of Variance in District Magnitude on Party System Inflation». Electoral Studies 54 (2018): 44–55. https://doi.org/10.1016/ j.electstud.2018.04.016.

Berg, Linda, og Henrik Oscarsson. «20 år med personval». Valforskningsprogrammet rapport 2015:3. Göteborg: Statsvetenskapliga institutionen, Göteborgs universitet, 2015.

Bergh, Johannes. «Does Voting Rights Affect the Political Maturity of 16- and 17-Year-Olds? Findings from the 2011 Norwegian Voting-Age Trial». Electoral Studies 32, nr. 1 (2013): 90–100. https://doi.org/10.1016/ j.electstud.2012.11.001.

Bergh, Johannes. «Hva skjer når 16-åringer får lov til å stemme? Resultater fra evalueringene av to forsøk med nedsatt stemmerettsalder». Oslo: Institutt for samfunnsforskning, 2016.

Bergh, Johannes. «Stemmerett for 16-åringer – Resultater fra evalueringen av forsøket med senket stemmerettsalder ved lokalvalget 2011». Oslo: Institutt for samfunnsforskning, 2014.

Bergh, Johannes, og Tor Bjørklund. «Få deltok, mange ble valgt: Innvandrerne og valget 2007». I Det nære demokratiet: lokalvalg og lokal deltakelse, redigert av Jo Saglie. Oslo: Abstrakt, 2009.

Bergh, Johannes, Tor Bjørklund, og Ottar Hellevik. «Personutvelgingen i norske valg». Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 26, nr. 02 (2010): 105–31.

Bergh, Johannes, og Dag Arne Christensen. «Hvem er hjemmesitterne?» I Lokalvalget 2015: et valg i kommunereformens tegn?, redigert av Jo Saglie og Dag Arne Christensen, 61–78. Oslo: Abstrakt forlag, 2017.

Bergh, Johannes, og Dag Arne Christensen. «Sporadiske velgere eller permanente hjemmesittere? Om sosiale forskjeller i valgdeltakelse og velgermobilisering». I Velgere og valgkamp: En studie av stortingsvalget i 2017, redigert av Johannes Bergh og Bernt Aardal. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2019.

Bergh, Johannes, Dag Arne Christensen, Bjarte Folkestad, Rune Karlsen, og Jo Saglie. «Personvalg ved stortingsvalg – Konsekvenser av en endring av personvalgreglene ved stortingsvalg». Rapport 8. Oslo: Institutt for samfunnsforskning, 2014.

Bergh, Johannes, Dag Arne Christensen, Ottar Hellevik, og Jacob Aars. «Effekter av en eventuell gjeninnføring av strykninger ved kommunestyrevalg». Rapport 5:2009. Oslo: Institutt for samfunnsforskning, 2009. https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/handle/11250/177485.

Bergh, Johannes, og Atle Haugsgjerd. «Hvilken valgordning får flest velgere til å stemme? Om sammenhengen mellom valgordninger og valgdeltakelse». Vedlegg 5 til utredningen. Institutt for samfunnsforskning, 2018.

Bergh, Johannes, og Jo Saglie. «Personvalg ved stortingsvalg: Konsekvenser av ulike valgordninger». Vedlegg 4 til utredningen. Institutt for samfunnsforskning, 2018.

Bergh, Johannes, og Jo Saglie. «Valgdeltakelsen ved sametingsvalg: hvor viktig er tilgjengelighet?» I Sametingsvalg: velgere, partier, medier, redigert av Eva Josefsen og Jo Saglie. Oslo: Abstrakt forlag AS, 2011.

Bergh, Johannes, og Bernt Aardal. Velgere og valgkamp: En studie av stortingsvalget i 2017. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2019.

Bjørklund, Tor. «Lokale folkeavstemninger: lovreguleringer, tema og frekvens». I Lokale folkeavstemninger om kommunesammenslåing: Praksis og prinsipper, redigert av Jo Saglie og Signe Bock Segaard. Rapport 2017:08. Oslo: Institutt for samfunnsforskning, 2017.

Bjørklund, Tor, og Ottar Hellevik. «Velgerne og kvinnerepresentasjon». I Kjønn og politikk, redigert av Nina C. Raaum. Oslo: Tano, 1995.

Blais, André. To Vote or Not to Vote?: The Merits and Limits of Rational Choice Theory. Pittsburgh, Pa.: University of Pittsburgh Press, 2000.

Blais, André, og Kees Aarts. «Electoral Systems and Turnout». Acta Politica 41, nr. 2 (2006): 180–96. https://doi.org/10.1057/ palgrave.ap.5500148.

Blåka, Sara, Trond Tjerbo, og Hilde Zeiner. «Kommunal organisering 2012». NIBR-rapport 2012:21. Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning, 2012.

Bradshaw, Samantha, og Philip N. Howard. «The Global Disinformation Order: 2019 Global Inventory of Organised Social Media Manipulation». Working Paper 2019.3. Oxford: The Computational Propaganda Project, 2019. https://comprop.oii.ox.ac.uk/research/cybertroops2019/.

Buck, Marcus, Helge O. Larsen, og Tord Willumsen. Når folket får velge: forsøkene med direkte valg av ordfører som deltakelses- og styringsreform. Oslo: Kommuneforlaget, 2006.

Bøggild, Troels, og Helene Helboe Pedersen. «Campaigning on Behalf of the Party? Party Constraints on Candidate Campaign Personalisation». European Journal of Political Research 57, nr. 4 (2018): 883–99. https://doi.org/10.1111/1475-6765.12256.

Cancela, João, og Benny Geys. «Explaining Voter Turnout: A Meta-Analysis of National and Subnational Elections». Electoral Studies 42 (2016): 264–75. https://doi.org/10.1016/j.electstud.2016.03.005.

Carey, John M., og Simon Hix. «The Electoral Sweet Spot: Low-Magnitude Proportional Electoral Systems». American Journal of Political Science 55, nr. 2 (2011): 383–97. https://doi.org/10.1111/j.1540-5907.2010.00495.x.

Carey, John M., og Matthew Soberg Shugart. «Incentives to Cultivate a Personal Vote: A Rank Ordering of Electoral Formulas». Electoral Studies 14, nr. 4 (1995): 417–39. https://doi.org/10.1016/0261-3794(94)00035-2.

Castberg, Frede. Norges statsforfatning. Tredje utgave. Bd. 1. Oslo: Universitetsforlaget, 1964.

Castberg, Frede. Norges statsforfatning. Tredje utgave. Bd. 2. Oslo: Universitetsforlaget, 1964.

Chapman, Emilee Booth. «The Distinctive Value of Elections and the Case for Compulsory Voting». American Journal of Political Science 63, nr. 1 (2019): 101–12. https://doi.org/10.1111/ajps.12393.

Christensen, Dag Arne. «Hovedtyper av valgordninger. Proporsjonalitet eller politisk styring?» Notat 26-2002. Stein Rokkan senter for flerfaglige samfunnsstudier, Universitetsforskning i Bergen, 2002.

Christensen, Dag Arne. «Kva utset kandidatar til norske kommunestyreval seg for? Ei undersøking av Kristiansand, Østre Toten, Narvik og Trondheim». Vedlegg 9 til NOU 2001: 3, 2001.

Christensen, Dag Arne, og Sveinung Arnesen. «Deltakelsen ved kommunestyrevalget 2011». I Et robust lokaldemokrati – lokalvalget i skyggen av 22. juli 2011, redigert av Johannes Bergh og Dag Arne Christensen. Oslo: Abstrakt forlag, 2013.

Christensen, Dag Arne, Sveinung Arnesen, Guro Ødegård, og Johannes Bergh. «Valgdeltagelsen ved kommunestyrevalget 2011». Rapport 1. Oslo: Institutt for samfunnsforskning, 2013.

Christensen, Dag Arne, og Tor Midtbø. «Norsk valgdeltakelse i et makro-perspektiv». I NOU 2001: 3 Velgere, valgordning, valgte, 2001.

Christensen, Dag Arne, Tor Midtbø, Hans-Erik Ringkjøb, Lars Svåsand, og Jacob Aars. «Ny personvalgordning og hva så? En analyse av kommune- og fylkestingsvalget i 2003». Bergen: Rokkansenteret, 2004.

Christensen, Dag Arne, Tor Midtbø, Hans-Erik Ringkjøb, og Jacob Aars. «To valg med ny personvalgordning – Kontinuitet eller endring?» Rapport 9. Bergen: Rokkansenteret, 2008.

Christensen, Dag Arne, og Jacob Aars. «Valg av ordfører ved supplerende stemmegivning – En empirisk analyse av ordførervalgene i 48 norske kommuner i 2007». Rapport 2. Bergen: Rokkansenteret, 2008.

«Code of Good Practice in Electoral Matters – Guidelines and Explanatory Report». Venezia: European Commission For Democracy Through Law (Veneziakommisjonen), 2002. CDL-AD(2002)023rev2-cor.

«Code of Good Practice on Referendums». Venezia: European Commission For Democracy Through Law (Veneziakommisjonen), 2007. CDL-AD(2007)008rev-cor-e.

Colliver, Chloe, Peter Pomerantsev, Anne Applebaum, og Jonathan Birdwell. «Smearing Sweden: International Influence Campaigns in the 2018 Swedish Election». London: Institute for Strategic Dialogue (ISD) og LSE Institute of Global Affairs, 2018. https://www.isdglobal.org/isd-publications/smearing-sweden-international-influence-campaigns-in-the-2018-swedish-election/.

Danielsen, Rolf. Det Norske storting gjennom 150 år: Tidsrommet 1870–1908. Bd. 2. Oslo: I kommisjon hos Gyldendal Norsk Forlag, 1964.

«Den grunnlovbestemte valgordning». Innstilling I. Den parlamentariske valgordningskommisjon nedsatt ved Stortingets vedtak 6. februar 1948, 4. april 1949.

«Document of the Copenhagen Meeting of the Conference on the Human Dimension of the Csce». Conference on Security and Co-operation in Europe (CSCE), 1990.

Dybsjord, Arnold. Lov om kommunevalg av 10. juli 1925 med endringslover av 1. juni 1928, 1. mai 1931, 24. juni 1932, 30. april 1937 og 5. mai 1939. Oslo: Tanum, 1945.

Earnest, David C. Old nations, new voters: nationalism, transnationalism, and democracy in the era of global migration. SUNY series in global politics. Albany: SUNY Press, 2008.

Elections in Estonia. «Statistics about Internet Voting in Estonia». Åpnet 31. januar 2020. https://www.valimised.ee/en/archive/statistics-about-internet-voting-estonia.

Erkel, Patrick F. A. van, og Peter Thijssen. «The First One Wins: Distilling the Primacy Effect». Electoral Studies 44 (desember 2016): 245–54. https://doi.org/10.1016/j.electstud.2016.09.002.

«Evaluering av forsøk med digitalt valgkort 2019». Gjennomført for Valgdirektoratet, Opinion, oktober 2019.

«e-Voting: Federal Council to reframe trial phase and delay introduction as a regular voting channel», 27. juni 2019. https://www.bk.admin.ch/bk/en/home/dokumentation/medienmitteilungen.msg-id-75615.html.

«Expansion of democracy by lowering the voting age to 16». Doc. 12546. Committee on Political Affairs and Democracy, Europarådets parlamentarikerforsamling, 2011.

«Expansion of democracy by lowering the voting age to 16». Resolusjon 1826 (2011). Europarådets parlamentarikerforsamling, 2011.

Fisher, Christine. «Researchers Easily Breached Voting Machines for the 2020 Election». Engadget, 27. september 2019. https://www.engadget.com/2019/09/27/us-voting-machines-hackers-2020-election/.

Fiva, Jon H., og Olle Folke. «Mechanical and Psychological Effects of Electoral Reform». British Journal of Political Science 46, nr. 2 (april 2016): 265–79. https://doi.org/10.1017/ S0007123414000209.

Fiva, Jon H., og Askill H. Halse. «Local Favoritism in At-Large Proportional Representation Systems». Journal of Public Economics 143 (2016): 15–26. https://doi.org/10.1016/ j.jpubeco.2016.08.002.

Flo, Yngve. «‘... en naturlig inndeling med sterk forankring i livsforholdene i landet’. Dei historiske føresetnader for valdistriktsinndelinga ved stortingsval». Vedlegg 2 til utredningen, 2018.

FOKUS 2018: Etterretningstjenestens vurdering av aktuelle sikkerhetsutfordringer. Etterretningstjenesten, 2018.

FOKUS 2019: Etterretningstjenestens vurdering av aktuelle sikkerhetsutfordringer. Etterretningstjenesten, 2019.

FOKUS 2020: Etterretningstjenestens vurdering av aktuelle sikkerhetsutfordringer. Etterretningstjenesten, 2020.

Folketinget. «Folkeafstemninger». Åpnet 30. oktober 2019. https://www.ft.dk/da/Folkestyret/Valg%20og%20afstemninger/Folkeafstemninger.

Foss, Andreas Bakke. «Kraftig vekst i politiets rapportering om bruk av falske basestasjoner». Aftenposten. 22. januar 2018. https://www.aftenposten.no/article/ap-zLrGr9.html.

«France Drops Electronic Voting for Citizens Abroad over Cybersecurity Fears». Reuters, 6. mars 2017. https://www.reuters.com/article/us-france-election-cyber-idUSKBN16D233.

Franklin, Mark N. «Consequences of Lowering the Voting Age to 16: Lessons from Comparative Research». I Lowering the Voting Age to 16, redigert av Jan Eichhorn og Johannes Bergh, 13–41. Cham: Springer International Publishing, 2020. https://doi.org/10.1007/978-3-030-32541-1_2.

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. Høringssvar – forslag til endringer i valgloven og valgforskriften (2014). https://www.regjeringen.no/contentassets/80f9d63ad08d40e6a108b6129cc79972/funksjonshemmedes_fellesorganisasjon.pdf?uid=Funksjonshemmedes_fellesorganisasjon.

Gallagher, Michael. «Proportionality, Disproportionality and Electoral Systems». Electoral Studies 10, nr. 1 (mars 1991): 33–51. https://doi.org/10.1016/0261-3794(91)90004-C.

Hainmueller, Jens, Dominik Hangartner, og Giuseppe Pietrantuono. «Catalyst or Crown: Does Naturalization Promote the Long-Term Social Integration of Immigrants?» American Political Science Review 111, nr. 2 (2017): 256–276. https://doi.org/10.1017/S0003055416000745.

Hainmueller, Jens, Dominik Hangartner, og Giuseppe Pietrantuono. «Naturalization Fosters the Long-Term Political Integration of Immigrants». Proceedings of the National Academy of Sciences 112, nr. 41 (2015): 12 651–12 656. https://doi.org/10.1073/pnas.1418794112.

Harris, Kathleen. «Elections Chief Says Lowering Voting Age to 16 Is an Idea ‘Worth Considering’». CBC, 19. mars 2019. https://www.cbc.ca/news/politics/chief-electoral-officer-voting-age-16-1.4579051.

Heidar, Knut. «Partigruppene: Samordnings- og maktarena». I Stortingets historie: 1964–2014, redigert av Hanne Marthe Narud, Knut Heidar, og Tore Grønlie. Bergen: Fagbokforlaget, 2014.

Held, David. Models of Democracy. 3. utg. Cambridge: Polity Press, 2006.

Hellevik, Ottar. «Velgere, partier og representanter: kritisk søkelys på ordningen for personutvalg i den nye valgloven». Oslo: Makt- og demokratiutredningen 1998–2003, 2003.

Hellevik, Ottar, og Johannes Bergh. «Personutvelging: Ny ordning – uendret resultat». I Lokalvalg og lokalt folkestyre, redigert av Jo Saglie og Tor Bjørklund, 58–82. Oslo: Gyldendal akademisk, 2005.

Holmøyvik, Eirik. «§ 121». I Grunnloven – Historisk kommentarutgave 1814–2016, redigert av Ola Mestad og Dag Michalsen, 21–38, 2020.

Holmøyvik, Eirik. «Klageordning for stortingsval». Vedlegg 1 til utredningen, 2020.

Holmøyvik, Eirik. «Reform av grunnlovprosedyren». Kritisk juss 56, nr. 1 (2. juli 2018): 5–34. https://doi.org/10.18261/issn.2387-4546-2018-01-02.

Holsteyn, Joop J.M. van, og Rudy B. Andeweg. «Demoted Leaders and Exiled Candidates: Disentangling Party and Person in the Voter’s Mind». Electoral Studies 29, nr. 4 (desember 2010): 628–35. https://doi.org/10.1016/j.electstud.2010.06.003.

Hylland, Aanund. «Personvalg – ved forholdstallsvalg basert på partilister». Vedlegg 8 til NOU 2001: 3, 2001.

Hylland, Aanund. «Stortingets geografiske sammensetning». Manuskript, 2001.

Hylland, Aanund. «Valgordning, grunnlov og lov». Nytt Norsk Tidsskrift, 1989, 73–77.

«Internet Voting Pilot: Norway’s 2013 Parliamentary Elections». Expert Study Mission Report. The Carter Center, 19. mars 2014. https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/krd/kampanjer/valgportal/valgobservatorer/2013/rapport_cartersenteret2013.pdf.

«Interpretative Declaration to the Code of Good Practice in Electoral Matters on the Participation of People with Disabilities in Elections». Venezia: European Commission For Democracy Through Law (Veneziakommisjonen), 2010. CDL-AD(2010)036.

«Joint Opinion on the Electoral Legislation of Norway». Venezia: European Commission For Democracy Through Law (Veneziakommisjonen) og OSCE Office For Democratic Institutions And Human Rights (OSCE/ODIHR), 2010. CDL-AD(2010)046.

Karvonen, Lauri. The personalisation of politics: a study of parliamentary democracies. ECPR monographs. Colchester: ECPR Press, 2010.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. «Ikke flere forsøk med stemmegivning over Internett». Pressemelding, 23. juni 2014. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/Ikke-flere-forsok-med-stemmegivning-over-Internett-/id764300/.

Langsæther, Peter Egge, Haakon Gjerløw, og Martin G. Søyland. «Is All PR Good PR? How the Content of Media Exposure Affects Candidate Popularity». Electoral Studies 57 (februar 2019): 143–52. https://doi.org/10.1016/j.electstud.2018.11.009.

Lijphart, Arend. Patterns of democracy: government forms and performance in thirty-six countries. 2nd ed. New Haven: Yale University Press, 2012.

Lijphart, Arend. «The Difficult Science of Electoral Systems: A Commentary on the Critique by Alberto Penadés». Electoral Studies 16, nr. 1 (mars 1997): 73–77. https://doi.org/10.1016/S0261-3794(96)00058-3.

Loeber, Leontine. «E-voting in the Netherlands; past, current, future?» Proceedings of the 6th international conference on electronic voting (EVOTE). TUT Press. Tallin, 2014.

Mjelde, Hilmar L., og Jo Saglie. «Velgeratferd: Tilbakegang for regjeringspartiene og rekordstor personstemmegivning». I Lokalvalget 2015: et valg i kommunereformens tegn?, redigert av Jo Saglie og Dag Arne Christensen, 21–42. Oslo: Abstrakt forlag, 2017.

Morgenstierne, Bredo. Lærebok i den norske statsforfatningsret. Tredje utgave. Bd. 1. Oslo: O. Christiansens trykkeri, 1926.

Narud, Hanne Marthe, red. Stortingets historie: 1964–2014. Bergen: Fagbokforl., 2014.

Nasjonal strategi for digital sikkerhet. Departementene, 2019.

Nasjonal trusselvurdering 2019. Politiets sikkerhetstjeneste (PST), 2019.

Nasjonal trusselvurdering 2020. Politiets sikkerhetstjeneste (PST), 2020.

«Nettiäänestys Suomessa. Esiselvitys». Nettiäänestystyöryhmä, 2017. http://julkaisut.valtioneuvosto.fi/handle/10024/160413.

National Democratic Institute. «The Constitutionality of Electronic Voting in Germany», 25. november 2013. https://www.ndi.org/e-voting-guide/examples/constitutionality-of-electronic-voting-germany.

Norges Blindeforbund. Høringssvar om Forskrift om elektronisk stemmegivning (2011). https://www.blindeforbundet.no/om-blindeforbundet/filer-horinger/horingsuttalelse-om-e-valg-2011.

Norges domstoler. «Kriterier for godkjenning». Åpnet 17. februar 2019. https://www.domstol.no/elektronisk-pressemappe/kriterier-for-godkjenning/.

«Norway Parliamentary Elections 9 September 2013». OSCE/ODIHR Election Assessment Mission Report. Warszawa: Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, 2013.

«Norway Parliamentary Elections 11 September 2017». OSCE/ODIHR Election Assessment Mission Report. Warszawa: Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, 2017.

«Norway Parliamentary Elections 14 September 2009». OSCE/ODIHR Election Assessment Mission Report. Warszawa: Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, 2009.

Oliver, J. Eric. «City Size and Civic Involvement in Metropolitan America». American Political Science Review 94, nr. 2 (juni 2000): 361–73. https://doi.org/10.2307/2586017.

Oscarsson, Henrik, Dennis Andersson, Elisabeth Falk, og Jonathan Forsberg. «Förhandlingsvalet 2018. Analyser av valresultatet i 2018 års riksdagsval». Valforskningsprogrammets rapportserie 2018:8. Göteborgs universitet: Valforskningsprogrammet., 2018.

Overå, Oddvar. Kommuneloven med kommentarer 1988. Lov om styret i herreds- og bykommunene: av 12. november 1954. Oslo: Sem & Stenersen, 1988.

Overå, Oddvar, Steinar Dalbakk, og Jan-Ivar Pavestad. Valglovgivningen: valg til storting, fylkesting, kommunestyre og sameting. Oslo: Kommuneforlaget, 1997.

Pettersen, Silje Vatne. «Overgang til norsk statsborgerskap 1977–2011». Rapporter 25/2012. Oslo – Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå, 2012.

Pohjanpalo, Kati. «Finland Detects Cyber Attack on Online Election-Results Service». Bloomberg, 10. april 2019. https://www.bloomberg.com/news/articles/2019-04-10/finland-detects-cyber-attack-on-online-election-results-service.

Politiet. «Status for prosjektet nye pass og nasjonale ID-kort», 16. august 2019. https://www.politiet.no/aktuelt-tall-og-fakta/aktuelt/nyheter/2019/08/16/status-for-prosjektet-nye-pass-og-nasjonale-id-kort/.

Rasch, Bjørn Erik. «Betydningen av inndeling i valgdistrikter». Vedlegg 3 til utredningen, 2018.

Rasch, Bjørn Erik. «Lotteridemokrati? – Om det manglende samsvaret mellom velgerflertall og stortingsflertall». Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 26, nr. 2 (2010): 168–81.

Rasch, Bjørn Erik. «Politiske valg, maktspredning og folkevilje». I Velkommen til statsvitenskap, redigert av Raino Malnes, 204–18. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2016.

Renwick, Alan, og Jean-Benoît Pilet. Faces on the ballot: The personalization of electoral systems in Europe. First edition. Oxford, United Kingdom: Oxford University Press, 2016.

«Report on Constituency Delineation and Seat Allocation». Venezia: European Commission For Democracy Through Law (Veneziakommisjonen), 2017. CDL-AD(2017)034-e.

Rose, Lawrence. «Normer og roller – borgerpliktens endelikt?» I Valgdeltakelse og lokaldemokrati, redigert av Bernt Aardal. Oslo: Kommuneforlaget, 2002.

Ryssevik, Jostein, Olav Bjørnebekk, Pelle Engesæter, og Kjartan Storli. «Et spørsmål om tillit – En evaluering av gjennomføringen av valgene i 2017». Ideas2evidence rapport 2/2018. ideas2evidence, 2018. regjeringen.no/contentassets/0f5a6069322b472181f71a791064c5b7/valgevaluering_2017.pdf.

Saglie, Jo, og Signe Bock Segaard. «Lokale folkeavstemninger om kommunesammenslåing: Praksis og prinsipper». Rapport 2017:08. Oslo: Institutt for samfunnsforskning, 2017.

Sametinget. «Valgmanntall». Åpnet 17. februar 2019. https://www.sametinget.no/Valg/Valgmanntall.

«Sametingsvalget». Valgdirektoratet, Alna, 28. mars 2017. https://valgmedarbeiderportalen.valg.no/Administrasjon/Temadokumenter/Modul%201%20PP%20-%20Sametingsvalget.pdf.

Schaefer, Doremus. «Kumulerings-oppklaring». Langust og korsnebb (blog), 14. september 2015. https://doremusnor.wordpress.com/2015/09/14/kumuleringskroll/.

Schwindt-Bayer, Leslie A. «The Incumbency Disadvantage and Women’s Election to Legislative Office». Electoral Studies 24, nr. 2 (juni 2005): 227–44. https://doi.org/10.1016/j.electstud.2004.05.001.

Segaard, Signe Bock, Harald Baldersheim, og Jo Saglie. «E-valg i et demokratisk perspektiv». ISF rapport 2012:5. Oslo: Institutt for samfunnsforskning, 2012.

Segaard, Signe Bock, Dag Arne Christensen, Bjarte Folkestad, og Jo Saglie. «Internettvalg – Hva gjør og mener velgerne». ISF rapport 2014:07. Oslo: Institutt for samfunnsforskning, 2014.

Seitz-Wald, Alex. «The Nation’s Capital May Let 16-Year-Olds Vote for President. Is That a Good Idea?» NBC News, 17. april 2018. https://www.nbcnews.com/politics/elections/washington-d-c-may-let-16-year-olds-vote-president-n866481.

Selb, Peter, og Romain Lachat. «The More, the better? Counterfactual Evidence on the Effect of Compulsory Voting on the Consistency of Party Choice». European Journal of Political Research 48, nr. 5 (august 2009): 573–97. https://doi.org/10.1111/j.1475-6765.2009.01834.x.

Shineman, Victoria Anne. «If You Mobilize Them, They Will Become Informed: Experimental Evidence That Information Acquisition Is Endogenous to Costs and Incentives to Participate». British Journal of Political Science 48, nr. 1 (januar 2018): 189–211. https://doi.org/10.1017/S0007123416000168.

Simonsen, Sven G. Over sperregrensen: hvordan verdens valgordninger gjør stemmer til politisk makt. Oslo: Universitetsforlaget, 2019.

Singer, Matthew, og Zachary Gershman. «Do Changes in District Magnitude Affect Electoral Fragmentation? Evidence over Time at the District Level». Electoral Studies 54 (august 2018): 172–81. https://doi.org/10.1016/j.electstud.2018.06.003.

Skattedirektoratet. Håndbok i folkeregistrering. Bd. versjon 2.1, 2018.

Skatteetaten. «Vilkår for bestilling og bruk av skattelister». Åpnet 17. februar 2019. https://www.skatteetaten.no/presse/bestill-skattelister/vilkar-for-bestilling-og-bruk-av-skattelister/.

Skaaning, Jakob. «Derfor kommer du ikke til at stemme digitalt de næste mange år». DR, 21. november 2017. https://www.dr.dk/nyheder/politik/kv17/derfor-kommer-du-ikke-til-stemme-digitalt-de-naeste-mange-aar.

Smith, Eivind. «Er Høyesterett en konstitusjonsdomstol?» Jussens Venner 52, nr. 02 (2017): 98–122. https://doi.org/10.18261/issn.1504-3126-2017-02-02.

Smith, Eivind. Konstitusjonelt demokrati: statsforfatningsretten i prinsipielt og komparativt lys. Fjerde utgave. Oslo: Fagbokforlaget, 2017.

Solheim, Øyvind Bugge. «Koalisjoner i Stortinget: Kompromiss og konfliktlinjer». Masteroppgave, Universitetet i Oslo, 2013.

Solijonov, Abdurashid. «Voter Turnout Trends around the World». Stockholm: International Institute for Democracy and Electoral Assistance (IDEA), 2016. https://www.idea.int/sites/default/files/publications/voter-turnout-trends-around-the-world.pdf.

Solvak, Mihkel, og Kristjan Vassil. E-Voting in Estonia: Technological Diffusion and Other Developments Over Ten Years (2005–2015). Tartu, Estland: Johan Skytte Institute of Political Studies University of Tartu in cooperation with Estonian National Electoral Committee, 2016. http://citis.ut.ee/articles/other/book-e-voting-in-estonia.

Statistisk sentralbyrå. «Historisk lav valgdeltakelse fire siste valg», 10. august 2019. https://www.ssb.no/valg/artikler-og-publikasjoner/historisk-lav-valgdeltakelse-fire-siste-valg.

Statistisk sentralbyrå. «Få aktive medlemmer i politiske partier», 14. november 2017. https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/fa-aktive-medlemmer-i-politiske-partier.

Statistisk sentralbyrå. «Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre», 5. mars 2019. https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef/aar/2019-03-05.

Statistisk sentralbyrå. «Stadig lavere andel som tar norsk statsborgerskap», 7. desember 2015. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/stadig-lavere-andel-som-tar-norsk-statsborgerskap.

Statistisk sentralbyrå. «Unge menn med lav utdanning bruker stemmeretten minst», 7. desember 2017. https://www.ssb.no/valg/artikler-og-publikasjoner/unge-menn-med-lav-utdanning-bruker-stemmeretten-minst.

Statistisk sentralbyrå. «Valgdeltakelsen blant innvandrerne økte svakt», 8. desember 2017. https://www.ssb.no/valg/artikler-og-publikasjoner/valgdeltakelsen-blant-innvandrerne-okte-svakt.

Stockemer, Daniel. «District Magnitude and Electoral Turnout: A Macro-Level Global Analysis». Acta Politica 50, nr. 1 (januar 2015): 82–100. https://doi.org/10.1057/ap.2013.35.

Stockemer, Daniel. «What Affects Voter Turnout? A Review Article/Meta-Analysis of Aggregate Research». Government and Opposition 52, nr. 4 (oktober 2017): 698–722. https://doi.org/10.1017/gov.2016.30.

«Strategi för en stark demokrati – främja, förankra, försvara». Regeringskansliet, 2018. https://www.regeringen.se/49f2a8/contentassets/64308b0cc8a14ddb8532ff541369c602/strategi-for-en-stark-demokrati---framja-forankra-forsvara.pdf.

SWI swissinfo.ch. «Swiss e-Voting Poised for Expanded Roll-Out», 5. april 2017. https://www.swissinfo.ch/eng/politics/digital-democracy_swiss-e-voting-poised-for-expanded-roll-out/43087404.

Søvig, Karl Harald. «Hvem dømmer i valgtvister?» I Nybrott og odling: festskrift til Nils Nygaard på 70-årsdagen, 3. april 2002, redigert av Gudrun Holgersen, Kai Krüger, og Kåre Lilleholt. Bergen: Fagbokforlaget, 2002.

«Utvikling i antall ansatte i stats- og sentralforvaltningen 2016–2017». Difi-notat 2019:1. Oslo: Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi), 2019.

Valdal, Anne-Kari, Hermann S. Wiencke, Chris Dale, Svein Tuastad, Trine Holo, Willy Røed, og Bjørg Sandal. «Sikkerheten i demokratiske prosesser i Norge». Vedlegg 6 til utredningen. Proactima, 2019.

Valggjennomføringsundersøkelsen 2017. Valgdirektoratet/Kantar TNS, 2018.

Valggjennomføringsundersøkelsen 2019. OE-rapport 2019_45. Oslo: Oslo Economics, 2019.

Valghåndbok: Oversikt over regelverk som gjelder ved gjennomføring av valg. Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2019.

Valgstyrets evalueringsrapport 2019: Kommunestyrevalg og valg til bydelsutvalg 2019. Oslo: Oslo kommune, 2019.

«Voting at 16 – Consequences on youth participation at local and regional level». Resolution 387 (2015). Europarådets parlamentarikerforsamling, 2015.

«Wahlreport: Wahl zum 16. Deutschen Bundestag 18. september 2015». Berlin: Infratest dimap, 2005. https://www.infratest-dimap.de/fileadmin/_migrated/content_uploads/BTW05_Wahlreport_Leseprobe.pdf.

Warren, Mark E. «Democracy and the State». I The Oxford Handbook of Political Theory, redigert av John S. Dryzek, Bonnie Honig, og Anne Phillips, 382–99. Oxford: Oxford University Press, 2009.

Wauters, Bram, Peter Thijssen, Peter van Aelst, og Jean-Benoît Pilet. «Centralized Personalization at the Expense of Decentralized Personalization. The Decline of Preferential Voting in Belgium (2003–2014)». Party Politics 24, nr. 5 (2018): 511–23. https://doi.org/10.1177/1354068816678882.

Weßels, Bernhard. «Political Representation and Democracy». I The Oxford Handbook of Political Behavior, redigert av Russel J. Dalton og Hans-Dieter Klingemann, 833–49. Oxford University Press, 2007.

Wolf, Peter. «Introducing Biometric Technology in Elections». Stockholm: International Institute for Democracy and Electoral Assistance, 2017.

The World Factbook. «Field Listing: Suffrage». Central Intelligence Agency. Åpnet 5. november 2019. https://www.cia.gov/library/publications/resources/the-world-factbook/fields/311.html.

Ødegård, Guro, og Jacob Aars. «Ungdom, valgdeltagelse og stemmerett: En kunnskapsoversikt». Rapport 2011:4. Bergen/Oslo: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, 2011.

Aall, Jørgen. Rettsstat og menneskerettigheter: en innføring i vernet om individets sivile og politiske rettigheter etter den norske forfatning og etter den europeiske menneskerettighetskonvensjon. 2. utg. Bergen: Fagbokforlaget, 2007.

Aardal, Bernt. «Den norske stortingsvalgordningen og dens politiske konsekvenser». Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 26, nr. 02 (2010): 75–103.

Aardal, Bernt, red. Valgdeltakelse og lokaldemokrati. Oslo: Kommuneforlaget, 2002.

Aardal, Bernt. Velgere i 90-årene. Oslo: NKS-forlaget, 1999.

Aardal, Bernt, og Henry Valen. Konflikt og opinion. Oslo: NKS-forlaget, 1995.

Aars, Jacob, og Jo Saglie. «Recruitment of young councillors: Driven by parties or voters?» I Hva skjer når 16-åringer får lov til å stemme? Resultater fra evalueringene av to forsøk med nedsatt stemmerettsalder, redigert av Johannes Bergh, Bd. Rapport 2016:19. Oslo: Institutt for samfunnsforskning, 2016.

Ålands landskapsregering. «Rösta via internet – om du är bosatt utanför Åland». Åpnet 5. november 2019. https://www.val.ax/sa-har-rostar-du/rosta-internet-om-du-ar-bosatt-utanfor-aland.