2 Mandat. Utvalget for evaluering av Norges helhetlige innsats i Afghanistan i perioden 2001–2014
2.1 Bakgrunn
Den 29. september 2014 ble makten i Afghanistan for første gang overført fra en valgt president til en annen. Den 31. desember 2014 overtar afghanske myndigheter sikkerhetsansvaret og Nato avslutter Isaf-operasjonen. Med det avsluttes en viktig fase i det internasjonale samfunns engasjement for å bygge sikkerhet og stabilitet i landet. Norge har vært omfattende engasjert i politiske prosesser, gjennom militære styrkebidrag, deltagelse med politipersonell og sivil bistand.
I tråd med vedtak i Stortinget 25.02.14 (ref. Representantforslag 8:12 S 2013–2014) har regjeringen besluttet å nedsette ved kongelig resolusjon et uavhengig utvalg som skal evaluere status og trekke lærdommer fra alle sider ved Norges engasjement i Afghanistan i tidsrommet 2001–2014. Utvalget vil bestå av 10 medlemmer. Utvalget kan knytte til seg en faglig referansegruppe med norsk og internasjonal deltakelse. I tillegg kan utvalget kontakte andre relevante norske og internasjonale eksperter etter behov.
2.2 Utvalgets oppgave
Utvalget skal gjennomføre en helhetlig evaluering av den totale norske innsatsen og fremlegge en rapport som skal kunne offentliggjøres i sin helhet. Rapporten skal peke på lærdommer som kan benyttes til planlegging, organisering og gjennomføring av Norges framtidige bidrag til internasjonale operasjoner. Utvalget skal således kartlegge og vurdere alle sider ved Norges engasjement i Afghanistan i tidsrommet 2001–2014. Det omfatter, men er ikke nødvendigvis begrenset, til følgende:
Internasjonale spørsmål
Utforming av den overordnede internasjonale strategi og målsetning for Afghanistan og en vurdering av om disse mål er nådd.
FNs/UNAMAs rolle og effekt som koordinator for det internasjonale engasjementet, herunder innen utviklingssamarbeid, humanitær innsats og politisk dialog med afghanske myndigheter.
Den FN-ledede militære innsats før Nato overtok ansvaret for Isaf.
Utforming av Natos strategi og planer og Norges handlingsrom, deltakelse i og påvirkning av denne prosessen.
Effekten av Natos og Isafs samlede engasjement.
Forholdet mellom den internasjonale militære innsatsen, den sivile bistanden og den politiske prosessen, herunder hvordan disse ulike komponentene har påvirket resultatoppnåelsen på tvers av ulike sektorer.
Iverksettelse av Strategi for FNs Sikkerhetsrådsresolusjon 1325, kvinner, fred og sikkerhet.
Effekten av regionale prosesser på stabilisering av Afghanistan og regionen, inkludert Norges engasjement.
Nasjonale spørsmål
Utforming og utvikling av Norges sivile og militære bidrag, herunder militære bidrag til FN og Nato, deltakelse i Operation Enduring Freedom, politibidragene bilateralt, gjennom den EU-ledede EUPOL-A misjonen, støtte til FNs UNAMA-misjon og utviklingsbistand, bilateralt så vel som gjennom multilaterale kanaler som UNDP og Verdensbanken.
Hvorvidt norske styrker hadde adekvat utstyr og opplæring.
Hvorvidt norske styrker fikk tilfredsstillende opplæring i lokale forhold og kontekst, samt håndtering av dette.
Hvorvidt det nasjonale og operasjonelle handlingsrom i forbindelse med utformingen av den samlede norske innsats ble utnyttet.
Effekten av norsk sivil og militær bistand, herunder hvorvidt den har understøttet de overordnede politisk, vedtatte mål, for Norges engasjement i Afghanistan.
Hvorvidt det norske sivile og militære engasjementet har vært gjennomført på en kostnadseffektiv måte.
Forholdet mellom det norske sivile og det militære engasjement, også sammenliknet med andre lands strategi. Dette omfatter også det norske engasjement i og ressursallokering til Faryab-provinsen.
I hvilken grad den norske Faryab-strategien møtte behovene på bakken.
Effekten av norsk humanitær bistand og engasjement i Afghanistan.
Hvordan sikkerheten til norsk sivilt og militært personell, samt lokalt ansatt personell ble ivaretatt, herunder rekruttering og forberedelse til utreise.
Forståelsen av oppdraget i Norge, og styrkenes opplevelse av politisk og samfunnsmessig støtte.
Oppfølgingen av norsk sivilt og militært personell og deres pårørende, samt lokalt ansatt personell etter avsluttet tjeneste i Afghanistan.
2.3 Utvalgets tilgang til informasjon
Utvalget kan innhente opplysninger og vurderinger fra ulike kilder, herunder relevante norske offentlige tjenestemenn, tjenestemenn i internasjonale organisasjoner som FN og Nato, representanter for norske og internasjonale bistandsorganisasjoner og norske og internasjonale forskningsinstitusjoner.
I sitt arbeid kan utvalget trekke på arbeid som allerede er gjort, herunder den helhetlige gjennomgang av norsk sivil bistand fra 2012, Natos Periodic Mission Reviews, norske løpende evalueringer av egen militær planlegging, organisering og gjennomføring av operasjonene, tilsvarende evalueringer hos allierte og partnere, og norsk og internasjonal forskning.
I utvalgets arbeid vil det bli tale om innhenting av opplysninger som i utgangspunktet er underlagt lovbestemt taushetsplikt, så vel som taushetsplikt basert på annet grunnlag, f.eks. kontrakt. Det legges til grunn at taushetsplikt utledet av erklæring eller avtale med staten som arbeidsgiver ikke vil være til hinder for at utvalget gis opplysninger om ulike aspekter ved Norges sivile og militære engasjement i Afghanistan. Adgangen til å utlevere opplysninger undergitt lovbestemt taushetsplikt må vurderes konkret i forhold til den lovbestemmelse taushetsplikten er hjemlet i.
Sikkerhetsgradert informasjon kan bare gis ut ved særskilt hjemmel i lov eller generell forskrift, jfr sikkerhetslovens § 12. Kongen vil om nødvendig fastsette en egen forskrift om utvalgets tilgang til sikkerhetsgradert informasjon.
Utvalgets medlemmer har selv taushetsplikt om de taushetsbelagte opplysninger de blir kjent med gjennom sitt arbeid.
2.4 Tidsplan og rapportering
Utvalget påbegynner sitt arbeid så snart som mulig etter 1. januar 2015. Utenriksministeren og forsvarsministeren orienteres underveis i arbeidet etter nærmere avtale med utvalgets leder. Utvalget avgir sin endelige rapport til utenriksministeren og forsvarsministeren innen 1. juni 2016.