4 Makroøkonomisk utvikling

Internasjonal økonomi

• Den økonomiske veksten i verdensøkonomien avtok igjen gjennom 2011, etter at den hadde tatt seg opp siden andre halvår 2009 og i 2010. Veksten var særlig lav i flere europeiske land og i Japan. Fortsatt høy vekst i framvoksende økonomier bidro til å trekke veksten i verdensøkonomien opp. Arbeidsledigheten har holdt seg høy i mange industriland.

• IMF forventer en vekst i verdensøkonomien på 3¼ prosent i 2012, ned fra 3¾ prosent i 2011. Veksten i industrilandene ventes å forbli lav, mens framvoksende økonomier ventes å ha høy vekst. Arbeidsledigheten anslås å holde seg høy en god stund.

• Usikkerheten til utviklingen framover er stor. Utviklingen i USA har overasket på den positive siden de siste månedene, og veksten ser nå ut til å ta seg opp. I Europa framstår forholdene i finansmarkedene som litt mer stabile bl.a. som følge av at Den europeiske sentralbanken i desember og februar tilførte banksektoren store lån med opp til tre års løpetid. I tillegg har EU, IMF og de enkelte kriserammede land gjennomført viktige tiltak. Den økonomiske veksten er imidlertid svært lav og statsgjelden høy i flere land, og det er fortsatt betydelig usikkerhet om euroområdet klarer å gjenopprette tilliten til statsfinansene i de gjeldstyngede landene. Flere forventer fall i BNP i euroområdet i 2012.

Norsk økonomi

• BNP Fastlands-Norge økte med 2,6 prosent fra 2010 til 2011 regnet i faste 2009-priser. Den underliggende kvartalsvise veksten har vært stabil rundt dette nivået siden 4. kvartal 2009, noe som om lag tilsvarer antatt trendvekst i fastlandsøkonomien. Nivået på BNP for Fastlands-Norge før finanskrisen, ble gjeninnhentet i 4. kvartal 2010, men fratrukket bruttoproduktet i offentlig forvalting, ble BNP-nivået fra før finanskrisen først passert i 2. kvartal 2011. Bruttoproduktet i industri og bergverk og annen vareproduksjon, ligger fortsatt klart lavere enn nivået før finanskrisen, mens for tjenester inklusive boligtjenester ligger nivået nå klart høyere. Som årsgjennomsnitt i 2011 var veksten i bruttoproduktene i hovedgruppene i fastlandsøkonomien svært like, fra 2 prosent i industrien til 2,9 prosent i annen tjenesteproduksjon. Offentlig forvaltning hadde en årsvekst på 2,2 prosent, og annen vareproduksjon hadde en vekst på 2,6 prosent.

• På årsbasis økte sysselsettingen med 1,4 prosent i fjor, men det er store forskjeller i veksten mellom næringer. Nasjonalregnskapet viste en positiv vekst i fjor for viktige arbeidsintensive næringer, som bygge- og anleggsvirksomheten, varehandel samt deler av industrien som produserer for hjemmemarkedet. Industrien samlet hadde en nedgang, og næringsmiddelindustrien, trelast-, trevare- og papirvareindustri og produksjon av metaller bidro med fall i sysselsetting på mellom 1,7 og 2,3 prosent. Industrisysselsettingen er også fortsatt klart lavere i 2011 enn før finanskrisen. Sysselsettingen innen offentlig forvaltning økte med 1,8 prosent fra 2010 til 2011.

• Framover anslår SSB veksten i BNP Fastlands-Norge til 2,7 prosent, mens Norges Banks anslag er om lag et halvt prosentpoeng høyere. Svake vekstutsikter internasjonalt bidrar både til lav produksjonsvekst i eksportnæringene og til moderate investeringer innen disse næringene. Høye investeringene innen kraftforsyning og en svak utvikling i industriinvesteringene de siste årene, har medført at disse to næringene forventes å utføre om lag like store investeringer i 2012. Økt etterspørsel fra oljevirksomheten og en fortsatt sterk vekst i boliginvesteringene vil bidra positivt til investeringene samlet sett. Økt konsumvekst antas å ville bidra til høyere veksten i BNP i 2012 sammenliknet med fjoråret.

4.1 Internasjonal økonomi

Veksten bremset opp i industrilandene i 2011

Etter å ha tatt seg gradvis opp gjennom 2009 og 2010, falt veksten tilbake i verdensøkonomien i 2011. Det var flere forhold som påvirket veksten negativt gjennom fjoråret. Oljeprisen økte markert, fra 80 dollar per fat i 2010 til 112 dollar per fat i 2011, bl.a. som følge av uroligheter og usikkerhet om situasjonen i viktige produsentland i Nord-Afrika og Midtøsten. En slik prisoppgang reduserer kjøpekraften og bidrar til lavere aktivitet i oljeimporterende land. I mars i fjor ble Japan rammet av et kraftig jordskjelv, med etterfølgende tsunami og nedsmelting av kjernekraftverk i Fukushima, som satte landet kraftig tilbake. Denne naturkatastrofen førte også til at viktige forsyningslinjer i bl.a. bilindustri og produksjon av elektronikk ellers i verden ble brutt. Et tredje utviklingstrekk som påvirket den økonomiske aktiviteten negativt i fjor var at statsgjeldskrisen i euroområdet økte i omfang.

Det har vært stor uro i finansmarkedene i euroområdet en god stund som følge av mistillit til om flere av landene vil klare å betjene sin statsgjeld. Flere land gikk inn i finanskrisen i 2008 med en høy statsgjeld, og den økte i tillegg markert gjennom krisen som følge av store støttetiltak til finanssektoren, en aktiv motkonjunkturpolitikk samt lavere skatteinngang og høyere overføringer til bl.a. arbeidsledige. Mens uroen i første omgang var begrenset til Hellas, Portugal og Irland, spredte mistilliten seg i 2011 til flere av de store landene i eurosamarbeidet. Renten på spanske og italienske statspapirer steg til nivåer som ikke er bærekraftige over tid. Dette har igjen ført til bekymring om kredittverdigheten til europeiske banker, som har lånt til de utsatte statene. Tilgangen til finansiering for bankene i det ordinære kredittmarkedet er derfor blitt vanskelig. Høyere statsrenter, innstramminger i offentlige budsjetter, strammere kredittgiving fra bankene og økt usikkerhet blant husholdninger og bedrifter bidro til å dempe aktiviteten i euroområdet i fjor, i en situasjon der den økonomiske veksten allerede var lav og arbeidsledigheten svært høy. Så langt i 2012 er det tegn til at uroen i euroområdet har avtatt noe. Forholdene i finansmarkedene framstår som litt mer stabile. Statsobligasjonsrentene i Italia og Spania har falt noe tilbake fra toppnivået i november, og aksjekursene har tatt seg opp. Denne utviklingen må særlig ses i sammenheng med at Den europeiske sentralbanken i desember og februar tilførte banksektoren store lån med opp til tre års løpetid. I tillegg har EU, IMF og de enkelte kriserammede land gjennomført viktige tiltak.

Kilde: Reuters Ecowin.

Også i Kina og flere andre framvoksende markeder avtok veksten noe gjennom fjoråret, men fra et høyt nivå. I USA økte aktiviteten gjennom 2011 og stemningsindikatorer tyder på økt optimisme. Arbeidsledigheten har holdt seg høy, men falt litt i begynnelsen av 2012.

Samlet sett var veksten (kjøpekraftsjustert) i BNP globalt i underkant av 4 prosent i 2011, mot 5,2 prosent i 2010. Det var store forskjeller mellom land og regioner. Mens veksten i framvoksende økonomier og utviklingsland var 6,3 prosent i fjor, var den i gjennomsnitt på bare 1,6 prosent i industrilandene. Både Kina og India bidro til å trekke gjennomsnittet opp, med vekstrater på henholdsvis 9,2 og 7,2 prosent, mer enn 1 prosentpoeng lavere enn i året før for begge landene. I industrilandene var veksten 1,7 prosent i USA og 1,4 prosent i euroområdet, ned fra henholdsvis 3,0 og 1,9 prosent i 2010. Jordskjelvet i Japan bidro til at BNP i Japan falt med 0,7 prosent i 2011, mot en vekst på 4,1 prosent i 2010. Aktivitetsnivået i flere industriland er med dette fortsatt lavere enn det var for fire år siden, før den internasjonale finanskrisen ble utløst. Det gjelder bl.a. for euroområdet, Storbritannia og Japan. Aktiviteten i bl.a. USA, Sverige og Tyskland har passert nivået fra før finanskrisen.

Kilde: IMF.

Avdempingen i veksten bidro til at arbeidsledigheten fortsatte å stige i flere europeiske land i 2011. I euroområdet samlet steg arbeidsledigheten i gjennomsnitt til 10,7 prosent i januar i år, fra 9,9 prosent som gjennomsnitt i 2010. Spania, Hellas og Portugal har alene stått for 95 prosent av økningen i ledigheten i EU siden utgangen av 2010. I Spania var ledigheten hele 23,3 prosent i januar i år. Ungdomsledigheten er gjennomgående mer enn det doble av disse tallene. Tyskland skilte seg ut også på dette området og opplevde et fall i arbeidsledigheten til 5,8 prosent, det laveste siden begynnelsen av 1990-tallet. Også i USA har ledigheten falt, til 8,3 prosent i januar i år. Dette er fortsatt høyt historisk. Sysselsettingen i USA tok seg noe opp i andre halvår 2011.

Kilde: Reuters Ecowin.

Nedjusterte anslag for veksten framover

IMF anslår i sin World Economic Outlook Update fra januar 2012 en vekst i industrilandene på 1¼ prosent i 2012. Anslagene er med det nedjustert med ¾ prosentpoeng fra organisasjonens egne anslag fra september 2011, og de er også lavere enn OECDs anslag fra november i fjor. Nedjusteringene reflekterer bl.a. at man har tatt inn over seg ny informasjon om en stadig svakere utvikling i andre halvår i fjor, særlig i Europa, jf. figur 4.4. Dette gjaldt også i Tyskland og Sverige, etter at aktiviteten i disse landene hadde økt markert både i 2010 og i første halvår 2011. I 2012 anslår IMF negativ vekst i euroområdet samlet, bl.a. som følge av fortsatt høye statsrenter, en stram kredittpraksis i bankene og innstramminger i offentlige budsjetter. I USA har aktiviteten tatt seg gradvis opp også mot slutten av fjoråret og inn i 2012. IMF anslår at veksten vil fortsette å ta seg opp, men at negative impulser fra Europa sammen med strammere tilgang på finansiering og noe strammere finanspolitikk vil dempe oppgangen. Arbeidsledigheten forventes å holde seg høy i perioden.

Kilde: Consensus Forecasts.

Veksten i framvoksende økonomier og utviklingsland ventes å holde seg høy framover, men den svake utviklingen i industrilandene vil bidra til at veksten blir noe lavere i 2012 enn i 2011. IMF anslår en gjennomsnittlig vekst for denne gruppen land til 5½ prosent i år, ned fra 6¼ prosent i 2011. Veksten i Asia vil fortsatt være høyest, i Kina anslås den til 8¼ prosent og i India til 7 prosent i år. I afrikanske land sør for Sahara anslås veksten å bli 5½ prosent i 2012.

Ifølge tall fra OECD var veksten i lønnskostnadene per ansatt i privat sektor i 2011 1,4 prosentpoeng høyere i Norge enn et vektet snitt av våre handelspartnere, jf. vedleggstabell 4.4. Styrkingen av kronekursen bidro til at økningen målt i felles valuta var på 3,4 prosentpoeng. For 2012 anslår OECD veksten i lønnskostnadene per ansatt i privat sektor hos våre handelspartnere til 2,6 prosent.

Lav kapasitetsutnyttelse og høy arbeidsledighet har holdt prisveksten i industrilandene lav de siste årene. Økte priser på energi- og råvarer bidro imidlertid til å trekke opp konsumprisveksten i både USA og Europa i 2011, selv om den underliggende prisveksten fremdeles er lav. IMF forventer at energiprisene vil stabiliseres i 2012, mens priser på andre råvarer vil falle gjennom året. IMF anslår en vekst i konsumprisene i 2012 på 1½ prosent i industrilandene. Også i framvoksende økonomier vil inflasjonen avta ifølge IMF, fra 7¼ prosent i 2011 til 6¼ prosent i 2012.

Priser på råolje, mat og flere andre råvarer økte markert gjennom siste halvdel av 2010 og de første månedene av 2011. Spotprisen på råolje (Brent Blend) var i gjennomsnitt 112 dollar per fat i 2011, mot 80 dollar per fat i 2010, jf. over. Ifølge IMF var det i første rekke forhold på tilbudssiden i oljemarkedet som bidro til oppgangen i oljeprisen, og da særlig knyttet til folkeopprør og økt usikkerhet i Nord-Afrika og Midt-Østen. Oljeprisene har fortsatt å stige de første månedene av 2012, til 118 USD per fat som gjennomsnitt for de tre første månedene av året. Sammen med forventninger om fortsatt høy vekst i Kina og andre framvoksende økonomier, vil trolig den fortsatt spente situasjonen i flere land i dette området bidra til at prisen holder seg høy også en tid framover. Prisoppgangen på matvarer hadde i stor grad sammenheng med naturkatastrofer og avlingssvikt i flere viktige produsentland. Prisene har nå falt klart tilbake, men er fremdeles på et høyt nivå. FAOs prisindeks var i februar i år 16 prosent over gjennomsnittlig nivå for 2010.

Usikkerheten om utviklingen framover er stor. Informasjon om utviklingen i USA er blitt mer positiv de siste månedene, og veksten kan bli høyere enn anslått. Både IMF og OECD legger imidlertid mest vekt på nedsiderisikoen til sine anslag:

• Den største risikoen er ifølge IMF faren for at man skal få en situasjon der tilliten til håndteringen av statsgjelden i euroområdet svekkes ytterligere. Det kan i neste omgang føre til ytterligere svekket tillit til europeiske banker, som i sin tur vil føre til strammere kredittgiving, lavere økonomisk vekst og reduserte skatteinntekter til myndighetene. Det vil gjøre det enda vanskeligere å betjene statsgjelden. IMF skriver at de i anslagene har lagt til grunn at myndighetene i euroområdet klarer å håndtere statsgjeldskrisen i området.

• IMFs anslag bygger også på at myndighetene i USA og Japan har tilstrekkelig framgang i arbeidet med å legge fram troverdige, mellomlangsiktige planer om finanspolitisk konsolidering. Gjelden er høy og økende for begge, og tilliten til at statsfinansene skal være bærekraftige vil avhenge av en slik plan. IMF peker samtidig på at USA må unngå å stramme til i finanspolitikken så raskt at veksten kveles.

• I framvoksende markeder er det en viss risiko for en brå nedtur. Flere av landene har over flere år hatt høy kredittvekst og sterk oppgang i formuespriser. Dersom en tillitssvikt skulle bre seg, kan virkningen bli omfattende.

• Geopolitiske forhold kan føre til ytterligere oppgang i oljeprisen. Bortfall av olje fra Iran kan få store konsekvenser for prisen, ettersom lagrene og kapasiteten til å øke produksjonen fra andre er nokså begrenset.

Den økonomiske utviklingen varierer mellom land og regioner:

BNP i USA økte med 1,7 prosent i 2011. Både forbruk og investeringer tok seg opp gjennom året. Sysselsettingen tok seg noe opp i andre halvår og arbeidsledigheten har begynt å falle. Ettersom husholdningene har betalt ned mye gjeld og lånerentene er lave, kan forbruket fortsette å ta seg opp framover. Innstramminger i offentlige budsjetter og redusert vilje til å ta risiko ventes likevel å dempe oppgangen. IMF anslår BNP-veksten i USA i inneværende år til rundt 1¾ prosent.

BNP-veksten i euroområdet anslås til 1,5 prosent i 2011. Utviklingen svekket seg markert gjennom året som følge av gjeldsnedbygging og økt usikkerhet blant husholdninger og bedrifter, økt uro i finansmarkedene og oppgang i statsrenter. I tillegg har strammere kredittpraksis i bankene og finanspolitiske innstramminger dempet aktiviteten. Det har imidlertid vært store forskjeller mellom landene. Mens BNP falt i Spania og Italia, var veksten høy i Tyskland fram til og med 3. kvartal. Usikkerheten er stor om den videre utviklingen, og det arbeides med å finne løsninger for hvordan man skal gjenopprette tilliten til statsfinansene og europeiske banker. De fleste landene har iverksatt innstramminger i offentlige budsjetter, og flere har lansert strukturpolitiske reformer. Det er etablert mekanismer på fellesskapsnivå for å kunne finansiere stater og banker som skulle få behov for krisehjelp. Den europeiske sentralbanken auksjonerte i desember i fjor og februar i år over 1000 mrd. euro i langsiktige lån til bankene, og greske myndigheter har inngått avtale med private banker om å slette deler av statsgjelden. Disse tiltakene har bidratt til å stabilisere situasjonen noe og få ned rentene på statslån i de første månedene av 2012. Den økonomiske veksten er imidlertid lav og statsgjelden fortsatt høye i flere av landene. IMF anslår en vekst i euroområdet samlet på ÷½ prosent i 2012.

Storbritannia utviklet seg gradvis svakere gjennom fjoråret, og årsveksten i BNP ble på 0,9 prosent. Eksporten falt som følge av den svake utviklingen internasjonalt, mens innenlandsk etterspørsel ble dempet av lavere privat forbruk og kraftige finanspolitiske innstramminger. IMF anslår en vekst i Storbritannia i 2012 på 0,6 prosent.

Veksten i Sverige skjøt fart i 2010 og holdt seg høy også i de tre første kvartalene av 2011. Husholdningenes forbruk var den viktigste driveren bak veksten, men også eksporten og boliginvesteringene bidro. Veksten bremset opp og falt med 1,1 prosent i 4. kvartal i fjor, i stor grad som følge av en svakere eksport. Consensus Forecasts fra mars i år anslår en vekst i Sverige på 0,7 prosent 2012, ned fra 4,0 prosent i 2011.

I Japan falt BNP med nesten én prosent i fjor bl.a. som følge av naturkatastrofen som rammet landet i mars. IMF anslår at veksten vil ta seg opp til 1½ prosent i 2012. Offentlige og private investeringer for å reparere skadene landet er blitt påført vil trolig være viktige drivere for veksten. Husholdningenes konsum og etter hvert også eksporten anslås også å bidra til oppgang framover.

I Kina bidro svakere eksportetterspørsel i industrilandene til at veksten avtok noe i løpet av 2011, men veksten var likevel på over 9 prosent i gjennomsnitt. Innenlandsk forbruk har økt gjennom året, noe som kan være et tidlig tegn på at Kina lykkes i å rebalansere økonomien mot mer forbruk og mindre investeringer. En mulig boble i eiendomsmarkedet etter flere år med sterk, kredittdrevet prisvekst anses som en risikofaktor i Kina. IMF anslår en vekst i Kina på 8¼ prosent i 2012. Den økonomiske veksten har holdt seg sterk også i India, og IMF anslår en vekst i India på 7 prosent i 2012, ned fra 6,8 prosent i fjor.

4.2 Norsk økonomi

4.2.1 Konjunktursituasjonen

Finanskrisen medførte at BNP falt i fire påfølgende kvartaler, og for første gang siden slutten av 1980-tallet, ble BNP-veksten på årsbasis negativ i 2009. Sommeren 2009 flatet nedgangen ut og fra og med 4. kvartal 2009 har veksten i BNP Fastlands-Norge ligget nær trendveksten på om lag 2,5 prosent som årlig rate. Den kraftige konjunkturnedgangen er dermed for lengst over, selv om norsk økonomi ved inngangen til 2012 fremdeles er nær bunnen i en moderat lavkonjunktur.

Nivået på BNP for Fastlands-Norge før finanskrisen, ble gjeninnhentet i 4. kvartal 2010. Det er imidlertid store variasjoner i utviklingen for de ulike næringene etter finanskrisen. Fratrukket bruttoproduktet i offentlig forvalting, ble BNP-nivået fra før finanskrisen passert i 2. kvartal 2011. Bruttoproduktet i offentlig forvaltning har vokst lenge. Bruttoproduktet i industri og bergverk og annen vareproduksjon, ligger fortsatt klart lavere enn nivået før finanskrisen, mens for tjenester inklusive boligtjenester ligger nivået klart høyere.

Som årsgjennomsnitt var veksten i hovedgruppene i fastlandsøkonomien svært lik i 2011, fra 2 prosent i industrien til 2,9 prosent i annen tjenesteproduksjon. Offentlig forvaltning hadde en årsvekst på 2,2 prosent, og annen vareproduksjon hadde en vekst på 2,6 prosent.

Det er store variasjoner i bruttoproduktet innen industrien. Næringer som produserer for hjemmemarkedet bidrar til å trekke opp veksten, mens de råvarebaserte næringene i industrien bidrar til å trekke ned veksten i andre halvår av 2011. Den svake utviklingen i industrinæringene må ses i sammenheng med en svak utvikling internasjonalt i samme periode. Samlet viste industrien en positiv vekst i 2011.

¹ Tallene for 2010 og 2011 er foreløpige

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

I forskriften for pengepolitikken heter det at pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen. Samtidig skal pengepolitikken understøtte finanspolitikken ved å bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting. Det operative målet for Norges Banks rentesetting er en vekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. Norges Bank skal i sin rentesetting se bort fra de direkte effektene på konsumprisene som skyldes endringer i skatter, avgifter og særskilte midlertidige forstyrrelser.

Under finanskrisen bidro både rente- og valutakursutviklingen i hovedsak ekspansivt til utviklingen i norsk økonomi. Effekten av lave styringsrenter har imidlertid blitt motvirket av internasjonal finansuro og unormalt høye pengemarkedsrenter sett i forhold til styringsrentene. Påslaget på styringsrentene i kjølvannet av Lehman Brothers-konkursen 15. september 2008 var særlig høyt, men påslaget økte også markant gjennom høsten 2011. Stor usikkerhet i finansmarkedene, svakere vekstutsikter internasjonalt og i Norge, bidro til at Norges Bank satte ned pengemarkedsrenten med 0,5 prosentpoeng til 1,75 prosentpoeng i desember 2011. Uroen i de internasjonale finansmarkedene har avtatt noe i 2012, som følge av tiltakene fra Den europeiske sentralbanken. I pengepolitisk rapport 1/2012 vurderer Norges Bank at påslaget på styringsrenten fortsatt vil være langt høyere enn det de antok i pengepolitisk rapport i oktober i fjor. Norges Bank vurderer også at en sterk kronekurs vil bidra til en lav inflasjonen framover. Styringsrenten ble satt ned med 0,25 prosentpoeng 14. mars til 1,5 prosent.

Kilde: Norges Bank.

Kronekursen har beveget seg mye i perioden med uro i de internasjonale finansmarkedene. Noe av disse svingningene kan trolig forklares av at kronemarkedet er relativt lite likvid sammenlignet med andre markeder.1 På den andre siden betraktes norske kroner som en sikker plassering, gitt den finansielt solide og stabile utviklingen av norsk økonomi.

Målt med den importveide kronekursen svekket kronen seg kraftig i løpet av høsten 2008, men mye av denne svekkelsen ble reversert i løpet av 2009. Deretter fulgte et år med relativt stabil kronekurs, også mot euro og amerikanske dollar. Uro i internasjonale markeder og likviditetsbegrensninger i løpet av 2011 har trolig bidratt til svingningene i kronekursen i denne perioden. For eksempel kan trolig den kraftige styrkingen av kronekursen 6. september 2011 forklares av høyere etterspørsel etter norske kroner, som følge av at den sveitsiske sentralbanken annonserte en minimumskurs for EUR/CHF. Inn i 2012 har kronen styrket seg noe, men svekket seg etter at Norges Bank annonserte en lavere styringsrente. I vedlegg 3 er det redegjort nærmere for valutakursutviklingen.

Disponibel realinntekt i husholdningene steg med 4,0 prosent i 2011, mot 3,5 prosent året før. Inntektsutviklingen i husholdningene er nærmere beskrevet i kapittel 5.

Årslønnsveksten er av Det tekniske beregningsutvalget anslått til 4,2 prosent i 2011, mot en vekst på 3,7 prosent i 2010. Årslønnsveksten er nærmere beskrevet i kapittel 1.

Fra 2003 til 2007 økte forbruket i husholdninger og ideelle organisasjoner med knapt 22 prosent, eller i gjennomsnitt 5½ prosent årlig. I 2008 og 2009 var forbruksveksten betydelig lavere, mens veksten på 3,7 prosent i 2010 var noe høyere sammenliknet med årsgjennomsnittet for 2009. I 2011 økte forbruket i husholdninger og ideelle organisasjoner med bare 2,2 prosent. Veksten var sterkest i første halvår 2011, mens den relativt høye veksten i 2. halvår 2010 bidro til at årsveksten i 2. halvår 2011 ble mindre. Varige konsumgoder, deriblant biler, møbler og hvitevarer og forbruket av elektrisk kraft var lavere i 2011 sammenlignet med 2010. Økt internasjonal uro i 2. halvår 2011 har trolig medført at spareraten holder seg på et høyt nivå og dempet veksten i privat forbruk.

Investeringene i fast kapital økte med rundt 14 prosent årlig i perioden 2003-2007. I 2008 var det omtrent nullvekst, og i 2009 var det en nedgang på 8 prosent. Det var spesielt sterk nedgang i boliginvesteringene og næringslivsinvesteringene. Gjennom 2010 har fallet i boliginvesteringene og næringslivsinvesteringene stoppet opp. Samlet falt investeringene med 5 prosent i 2010. Også i offentlig forvaltning falt investeringene med vel 7 prosent, mot en vekst på vel 7 prosent året før, men hovedårsaken til denne nedgangen var at det ble kjøpt en fregatt mindre i 2010 enn i 2009. I 2011 økte de samlede investeringene med 6,9 prosent. Det er den sterke veksten i utvinning og rørtransport, samt høy vekst i boliginvesteringene som bidrar til den sterke veksten. Investeringene i utvinning og rørtransport økte med 11 prosent, mens boliginvesteringene økte med 22 prosent. Videre har det de siste årene vært en sterk utbygging av vindmølleparker samt flere store prosjekter innen produksjon og distribusjon av fjernvarme, som har gitt særlig høye investeringer innen kraftforsyning. Det innebærer at investeringene av elektrisitets-, gass- og varmtvannsforsyning nærmer seg nivået for industriinvesteringene i 2011.

Internasjonal konjunkturnedgang medførte at tradisjonell vareeksport falt med 8 prosent i 2009, etter flere år med sterk eksportvekst. Til tross for en negativ utvikling gjennom deler av 2010 økte den tradisjonelle vareeksporten med 2,6 prosent for året. Det var bl.a. en sterk vekst i eksporten av viktige produkter som metaller, kjemiske råvarer og kjemiske og mineralske produkter som bidro til den positive veksten i 2010. Eksportnedgang av råolje og naturgass bidro til at eksporten samlet gikk ned i 2010. På årsbasis ble eksporten av tradisjonelle varer redusert med 0,6 prosent i 2011. Eksport av fisk og fiskeprodukter bidrar positivt, mens eksport av kjemiske produkter, metaller og metallvarer trekker ned veksten. Eksport av råolje og naturgass ble redusert med 4,4 prosent og bidro til å trekke ned samlet eksport. Samlet eksport ble redusert med 1,1 prosent i 2011.

I takt med en avdemping i konsumet og i investeringsaktiviteten, viste også importen nedgang i 2009, på hele 12,5 prosent, og en oppgang på 9,9 prosent i 2010. Den internasjonale lavkonjunkturen la en demper på innenlandsk etterspørsel etter både importerte konsum- og investeringsvarer. Importen økte derfor i fjor kun med 2,5 prosent.

Høye oljepriser har bidratt til et stort overskudd på driftsbalansen overfor utlandet i flere år. I 2008 falt oljeprisen, men bare midlertidig. En viktig årsak til at oljeprisfallet stoppet opp var at OPEC reduserte oljeproduksjonen ved tre anledninger. Gjennomsnittsprisen på olje økte fra 388 kroner per fat i 2009 til 621 kroner per fat i 2011. Overskuddet på driftsbalansen har i de senere årene svingt i takt med oljeprisen, og var om lag 410 milliarder kroner i 2008, 250 milliarder kroner i 2009, 310 milliarder kroner i 2010 og 390 milliarder kroner i 2011.

Fra og med statsbudsjettet for 2002 har finanspolitikken vært utformet med utgangspunkt i handlingsregelen for finanspolitikken. Ifølge denne skal innretningen av finanspolitikken sikte mot en jevn og opprettholdbar innfasing av petroleumsinntektene, i tillegg til at den skal virke stabiliserende på økonomien. Regelen er konkretisert ved at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet over tid skal tilsvare den forventede realavkastningen av Statens pensjonsfond utland (Petroleumsfondet) ved inngangen til budsjettåret. Forventet realavkastning er satt til 4 prosent.

Ifølge anslagene i Nasjonalbudsjettet 2012 ville regjeringen bruke litt mindre enn 4-prosentbanen i 2012, men avstanden til 4-prosentbanen skulle bli klart mindre enn i 2011. Ifølge Ny saldering av Najonalbudsjettet 2011, er det strukturelle oljekorrigerte underskuddet nedjustert med om lag 10 milliarder kroner. Av dette kan drøyt 3 milliarder kroner knyttes til en økning i anslaget for strukturelle skatter som også kan ha betydning for anslaget for 2012. Anslaget for strukturelle skatter øker både fra foretak utenom oljevirksomhet og fra personlige skatteytere. De foreløpige tallene fra nysalderingen viser at det strukturelle oljekorrigerte underskuddet var klart innenfor 4-prosentsbanen i 2011, og utgjorde 3,2 prosent av fondskapitalen i 2011. Nye regnskapstall tyder på at strukturelt oljekorrigert underskudd kan bli enda lavere enn saldert proposisjon. Disse tallene og en høyere verdi på fondet ved inngangen av 2012, tilsier at avviket fra 4-prosentbanen i år kan bli nær anslaget for 2011 på 3,2 prosent. Finansdepartementet vil som vanlig legge fram oppdaterte anslag for strukturelt, oljekorrigert underskudd for 2012 i revidert nasjonalbudsjett i mai.

4.2.2 Arbeidsmarkedet

Til tross for en aktiv motkonjunkturpolitikk falt sysselsettingen på årsbasis i 2009 og 2010. I andre halvår av 2010 snudde imidlertid utviklingen til vekst som fortsatte gjennom 2011. På årsbasis økte sysselsettingen med 1,4 prosent i fjor. Sysselsettingsveksten gjennom året i fjor var jevn, med unntak av noe høyere vekst i 3. kvartal.

Gjennomsnittlig vekst i utførte timeverk i Fastlands-Norge var 1,5 prosent i 2011 ifølge kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR). Veksten i timeverk var litt sterkere enn veksten i sysselsettingen. Det var en sterk vekst i timeverkene i 2. og 3. kvartal i 2011. Nedgang i antall permitteringer målt av Arbeids- og velferdsetaten hadde trolig en positiv effekt på utførte timeverk i 2011. Det var kun små endringer i overtid og sykefravær i samme periode.

Til forskjell fra en bred sysselsettingsvekst før finanskrisen, i så vel industri som tjenesteytende næringer, privat og offentlig, viser sysselsettingstallene i KNR i fjor store forskjeller mellom de ulike næringene. Viktige arbeidsintensive næringer, som bygge- og anleggsvirksomheten, varehandel samt deler av industrien som produserer for hjemmemarkedet, hadde en positiv vekst i fjor. Industrien samlet, viste likevel en nedgang i sysselsettingen; næringsmiddelindustrien, trelast-, trevare- og papirvareindustri og produksjon av metaller hadde et fall i sysselsetting på mellom 1,7 og 2,3 prosent. Nivået i 2011 er også fortsatt på et betydelig lavere enn nivået på sysselsettingen før finanskrisen. Sysselsettingen innen offentlig forvaltning økte med 1,8 prosent.

Utvidelsen av EU med nye medlemsland fra Øst-Europa 1. mai 2004 har ført til økt arbeidsinnvandring til Norge. Arbeidsinnvandringen ble redusert i 2009, men har tatt seg opp igjen i 2010 og var antagelig minst like høy i 2011. Det er imidlertid vanskelig å måle omfanget av arbeidsinnvandringen, blant annet som følge av et økt omfang av kortvarig arbeidsinnvandring. I nasjonalregnskapet blir deler av denne arbeidsinnsatsen registrert som import av tjenester, se boks 4.1 for en oversikt over hvordan arbeidsinnvandringen fanges opp i ulike statistikker.

Ifølge Statistisk sentralbyrå var Norges befolkning 5 millioner personer i mars 2012. Befolkningsveksten har vært særlig høy siden 2007. Nettotilveksten var i 2011 på om lag 65 000 personer, mens den var på om lag 40 000 personer i 2006. Den høye befolkningstilveksten må ses i sammenheng med en særlig høy nettoinnvandring, og tilveksten på 47 000 personer i 2011 forklarer drøyt 70 prosent av samlet befolkningstilvekst i dette året. Av folkemengden i hele landet var 25,3 prosent under 20 år, 61,7 prosent var i aldersgruppen 20-66 år, og 12,9 prosent var over 66 år.

Arbeidsstyrken defineres som summen av sysselsatte og arbeidsledige. Utviklingen i arbeidsstyrken påvirkes av utviklingen i demografiske forhold, som endringer i befolkningens størrelse og sammensetning (inkludert innvandring), men også av atferdsendringer. Gitt konstante yrkesfrekvenser (arbeidsstyrken i prosent av befolkningen) etter kjønn, alder, utdanningsnivå og utdannings- og pensjonsmottakerstatus, er befolkningsutviklingen med null nettoinnvandring beregnet å bidra til å øke arbeidsstyrken med om lag 3 000 i 2010 og 2011. Innvandringen kommer i tillegg. Ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) økte arbeidstyrken med henholdsvis 12 000 og 27 000 personer i 2010 og 2011. Yrkesfrekvensen har falt fra 72,8 til 71,4 prosent de siste to årene. Yrkesfrekvensen har falt noe for menn for alle aldersgrupper fra 2010 til 2011. Kvinner i aldersgruppen fra 55 til 74 har økt yrkesaktiviteten noe. Yrkesfrekvensen er imidlertid på et lavere nivå enn før finanskrisen. Det lavere nivået kommer i hovedsak som følge av en lavere yrkesfrekvens blant yngre arbeidstakere, dvs. personer mellom 16 og 24 år. Sesongjustert økte arbeidsstyrken med 16 000 personer fra gjennomsnittet av september til november 2011 sammenlignet med gjennomsnittet for desember til februar i 2012. Sysselsettingen økte med 19 000 personer, mens antall arbeidsledige ble redusert med 3 000 personer i denne perioden.

Arbeidsmarkedssituasjonen relatert til befolkningsutviklingen kan også indikeres ved tall for sysselsettingsraten (sysselsatte som andel av befolkningen). Også for denne raten kompliseres bildet av mulighetene for å fange opp arbeidskraftbevegelser over landegrensen. AKU-tallene baserer seg på de som registreres som bosatte, mens sysselsatte på korttidsopphold i Norge og i uformelle arbeidsforhold ikke telles. AKU-tallene viser en fortsatt klart lavere sysselsettingsrate enn før finanskrisen, ca 69 pst i 2011 mot 72 pst i 2008 for aldersgruppen 15-74. Nedgangen er særlig stor for ungdom, mens det har vært en økning blant eldre arbeidstakergrupper.

Kilde: SSB og Arbeids- og velferdsetaten.

Ifølge AKU økte arbeidsledighetsraten som følge av finanskrisen. Den høyeste ledighetsraten, 3,6 prosent, ble registrert i 4. kvartal 2010. Arbeidsledigheten har deretter falt, og holdt seg relativt stabilt rundt gjennomsnittet for 2011 på 3,3 prosent. Fra desember 2011 til februar 2012 var den gjennomsnittlige sesongjusterte arbeidsledigheten til 3,2 prosent.

Antall deltidssysselsatte som ønsker lengre arbeidstid (undersysselsatte) har økt noe de siste to årene, etter en periode med relativt flat utvikling. Tallet på undersysselsatte økte med 3 000 personer fra 2010 til 2011. Totalt var det 62 000 undersysselsatte personer i 4. kvartal i fjor, noe som var litt lavere enn årsgjennomsnittet på 70 000 personer. Summen av alle arbeidstimene arbeidsledige og de undersysselsatte ønsket å arbeide i 2011, svarer til 99 000 ukeverk. Dette er en nedgang på 7 000 ukeverk fra 2010.

Økningen i personer på tiltak og registrerte ledige hos Arbeids- og velferdsetaten var noe sterkere enn økningen i AKU-ledigheten fram til høsten 2009. Siden da har antallet samlet sett blitt noe redusert. Sesongjustert falt arbeidsledigheten fra desember til januar 2012, var uendret fra januar til februar, og falt fra februar til mars. Arbeidsledigheten utgjør nå 2,6 prosent av arbeidsstyrken. Ved utgangen av mars 2012 var 88 209 personer på tiltak eller registrerte ledige. Sammenlignet med samme periode i fjor er det en nedgang i antall registrerte ledige på 9 prosent og personer på ordinære tiltak har økt med 14 prosent. Antall ledige stillinger i offentlig og privat sektor annonsert i media, eller meldt til Arbeids- og velferdsetaten økte i januar, var uendret i februar og økte i mars sammenlignet med samme periode i fjor.

Arbeids- og velferdsetaten regner arbeidsledige med en varighet på 26 uker eller lengre som langtidsledige. Tallene fram til mars i år viser en nedgang i arbeidsledigheten for alle varighetsgrupper. Nedgangen var størst for de som har vært arbeidssøkere i mellom 26 og 103 uker. De langtidsledige utgjør fortsatt en stor gruppe blant de arbeidsledige.

Fra utgangen av mars 2011 til utgangen av mars 2012 falt ledigheten i alle fylker med unntak av en oppgang på 3 prosent i Telemark. I Møre og Romsdal og i Sør-Trøndelag gikk ledigheten relativt mest ned. Ledighetsraten var ved utgangen av mars i år lavest i Sogn og Fjordane og Rogaland med 1,9 prosent i begge fylker. Den høyeste ledigheten var 3,6 prosent i Telemark.

Fra mars 2011 til mars 2012 har det vært en nedgang i arbeidsledigheten blant alle yrkesgruppene med unntak av barne- og ungdomsarbeid, reiseliv og transport, samt innen serviceyrker og annet arbeid. Den største prosentvise nedgangen var på 24 prosent innen bygg- og anleggssektoren. Yrker innen ingeniør- og ikt-fag falt også kraftig med 15 prosent, og akademiske yrker, meglere og konsulenter, butikk og salgsarbeid, samt industriarbeid, falt også med henholdsvis 14 og 12 prosent. Det høyeste antallet registrerte ledige er innen yrker som industriarbeid og bygg og anlegg. Innen disse yrkene var det om lag 9 000 ledige ved utgangen av mars 2012. Yrket ledere har det laveste nivået registrerte ledige med 640 personer.

4.2.3 Utsiktene for 2012

Nedenfor følger en kort gjennomgang av de siste publiserte prognosene for utviklingen i norsk økonomi framover fra Finansdepartementet (oktober 2011), Norges Bank (mars 2011), Statistisk sentralbyrå (SSB) (februar 2012), samt et gjennomsnitt av de siste prognosene fra DNB, Swedbank og Nordea.

Lavkonjunkturen i norsk økonomi vil trolig fortsette i 2012 og prognosene tyder på at lavkonjunkturen vil avdempes noe. SSB anslår veksten i BNP Fastlands-Norge til 2,7 prosent, mens Norges Banks anslag er om lag et halvt prosentpoeng høyere. Svake vekstutsikter internasjonalt bidrar både til lavere produksjonsvekst i eksportnæringene og til moderate investeringer innen disse næringene. Økt etterspørsel fra oljevirksomheten og en fortsatt sterk vekst i boliginvesteringene vil bidra positivt. Prognosen er basert på en gjennomsnittlig pengemarkedsrente på rundt 2¾ prosent og en noe sterkere valutakurs. Det gjennomsnittlige anslaget fra DNB, Swedbank og Nordea anslår veksten i BNP Fastlands-Norge i 2012 til 2,5 prosent.

SSB, Norges Bank og Finansdepartementet antar at husholdningenes forbruk øker med rundt 3,5 prosent i 2012, mens gjennomsnittet av anslagene til DNB, Swedbank og Nordea er litt mer moderat på 2,6 prosent. Husholdningenes forbruk vil trolig øke bl.a. som følge av økt boligformue, moderat inntektsvekst og lave renter. Forbruket i husholdningene har dessuten økt mindre enn det realinntektsveksten, og utviklingen i boligformue og renter, skulle tilsi i 2011. Fortsatt vekst i sysselsetting bidrar også til inntektsvekst i 2012. Anslagene på prisveksten målt ved KPI i 2012 ligger mellom 1 og 1,3 prosent.

Endringer i bruttoinvesteringer har tradisjonelt vært viktige for konjunkturutviklingen, men det er ofte knyttet spesielt stor usikkerhet til denne utviklingen. Alle de nevnte institusjonene forventer en økning i investeringsaktiviteten i 2012. Finansdepartementet legger til grunn en økning i petroleumsinvesteringene på 11 prosent i år. SSB og Norges Bank antar at petroleumsinvesteringene øker med henholdsvis 14 prosent og 17¼ prosent. For Fastlands-Norge er det også anslått en kraftig vekst i investeringene i 2012, men mer moderat enn i 2011. Norges Bank antar en vekst på 3¾ prosent. SSB og Finansdepartementet anslår at investeringene i Fastlands-Norge øker med om lag 4 prosent. Både bolig- og næringslivsinvesteringene er antatt å øke i år. Videre forventes det en høy investeringsvekst innen produksjon og distribusjon av fjernvarme også i år, mens industriinvesteringene er forventet å ha en svak vekst i år. Den forventede veksten i 2012 vil sammen med utviklingen i investeringene i disse to næringene de siste årene, innebære at forventet utført investeringsnivå i 2012 er om lag like stort.

Det ventes en lav vekst hos våre handelspartnere også i 2012. Det innebærer en svak utvikling for tradisjonellvareeksport også i 2012. I 2011 falt den tradisjonelle vareeksporten med 0,6 prosent. Norges-Bank og Finansdepartementet anslår en vekst i tradisjonell vareeksport, mens SSB anslår at tradisjonell vareeksport vil falle med 2 prosent i 2012.

Prognosene fra Finansdepartementet, Norges Bank og SSB tyder på en høy aktivitet både med hensyn til investeringer og produksjon innen utvinning og rørtransport i 2012. SSB og Finansdepartementet anslår at oljeprisene som årsgjennomsnitt blir henholdsvis 639 og 575 kroner per fat i 2012. I 2011 var gjennomsnittlig oljepris 621 kroner per fat. Overskuddet på driftsbalansen ventes av SSB å øke fra til om lag 390 milliarder kroner i 2011 til 430 milliarder kroner i 2012. Det ventes en sterkere vekst i import enn eksport og redusert bytteforholdsgevinst med utlandet, slik at handelsoverskuddet reduseres. Dersom også rente- og stønadsbalansen viser fortsatt overskudd, vil det bidra til at driftsbalansen som andel av BNP vil bli 15 prosent til neste år.

Prognosene peker mot en moderat økning i antall sysselsatte i 2012. Ifølge prognosene vil sysselsettingen vokse med mellom 0,8 og 1,5 prosent i 2012. Den sterke veksten i arbeidsstyrken kan imidlertid medføre at ledigheten øker noe. Norges Bank, SSB og Finansdepartementet venter at arbeidsledigheten målt ved AKU vil bli henholdsvis 3, 3¼ og 3,3 prosent i 2012.

Det anslås en god lønnsomhet for enkelte næringer også i 2012, men lavere for noen av næringene som er konkurranseutsatte sammenlignet med øvrig næringsliv. SSBs anslag for lønnsveksten i 2012 er 3,6 prosent. De andre prognosene er noe høyere, og ligger i intervallet 3¾ til 4,0 prosent.