1 Lønnsoppgjørene i 2007

For de fleste tariffområder ble det i 2006 inngått toårige avtaler med bestemmelser som ga adgang til forhandlinger om eventuelle lønnsreguleringer ved vanlig revisjonstidspunkt i 2007.

I dette vedlegget gis en oversikt over avtalte lønnstillegg i 2007 i en del store forhandlingsområder. For oversikt over lønnsoppgjørene i 2006 vises det til vedlegg 1 i NOU 2007:3.

1.1 Vedtak foran lønnsoppgjørene i 2007

Representantskapet i LO behandlet kravene foran mellomoppgjøret 27. februar. I vedtaket het det:

«Et viktig prinsipp for LO’ s tariffpolitikk har vært at våre krav til inntektsutviklingen må tilpasses utfordringene i konkurranseutsatt næringsliv og arbeidet for full sysselsetting. Som vedtatt av kongressen, må næringer utsatt for internasjonal konkurranse sette rammene for inntektsutviklingen (frontfagsmodellen). Ved sammenligning mellom sektorer må alle yrkesgrupper tas med. Frontfagsmodellen er ikke opprettholdbar over tid hvis enkelte områder/grupper systematisk får lavere lønnsvekst enn lønnsveksten i de internasjonalt konkurranseutsatte sektorene. Frontfagsmodellen gir således mulighet til kompensasjon til områder/grupper som systematisk over tid er blitt hengende etter i lønnsutviklingen.

Kravene må også utformes ut fra et ønske om å forsvare de store forhandlingsområdenes posisjon i lønnsdannelsen. Det er ikke bærekraft i den norske modellen når områder uten sentrale forhandlinger skal dra i fra, slik en nå bla ser for høyere funksjonærer i NHO-området. Det er i de sentrale forhandlingene man har best mulighet for å ivareta dette. En betydelig del av lønnsveksten bør komme som følge av sentralt avtalte tillegg.

Alt i alt bør kravene for annet avtaleår bygge på følgende:

• Generell forbedring av kjøpekraften.

• Garantiordninger og særskilte tillegg til lavlønte.

• Likelønnsprofil på lokale og sentralt avtalte tillegg, bl.a. ved mer enn forholdsmessig andel til kvinner der slik styring er mulig.

I de enkelte områdene gjøres prioriteringer til fordel for grupper som systematisk over tid er blitt hengende etter i lønnsutviklingen, herunder LO-grupper med lang utdanning».

Representantskapet ga sekretariatet/forhandlingsutvalgene fullmakt til å utforme de endelige kravene på basis av ovennevnte retningslinjer.

Hovedstyret i NHO vedtok 14. februar følgende prinsipper for mellomoppgjøret 2007:

«Resultatet fra alle tariffoppgjør siden 1998 viser at de samlede oppgjør er blitt vesentlig dyrere enn hos våre handelspartnere. Over tid er det imidlertid umulig for norsk næringsliv å kunne leve med betydelige høyere lønnsvekst hvert år enn det våre handelspartnere oppnår, uten at konkurranseutsatt sektor – og senere andre deler av næringslivet – vil få betydelige problemer.

Utviklingen har ledet til at Norge ligger på verdenstoppen i arbeidskraftkostnader per time. Fortsatt vekst i de relative lønnskostnadene vil derfor lede til en ytterligere nedbygging av konkurranseutsatt sektor, eller til økt utflytting fra Norge. I denne situasjonen er det viktig at det samlede oppgjør – både det sentrale og det lokale – bidrar til å styrke norsk næringslivs konkurranseevne.

Arbeidsmarkedet er strammere enn på mange tiår og faren for ytterligere tap av konkurranseevne gjennom høye lønnstillegg og styrket kronekurs, er stor. Reallønnsøkningen for arbeidstakerne har vært meget stor de siste årene og i 2007 vil det oppnås reallønnsforbedringer for de aller fleste, selv uten tillegg. Det er derfor maktpåliggende at det under det sentrale oppgjøret mellom LO og NHO blir gitt klare signaler om behovet for å begrense lønnsveksten for å kunne bevare og utvikle eksisterende arbeidsplasser.

Lønnsutviklingen til ledere og høyere funksjonærer, som har vist en høy lønnsvekst de siste årene, må tilpasses øvrige arbeidstakere i bedriften. Spredning i lønnsveksten må likevel kunne aksepteres når den reflekterer at visse typer kompetanse er mer ettertraktet enn andre».

Representantskapet i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) vedtok den 27. februar 2007 følgende retningslinjer/krav for mellomoppgjøret 2007:

«YS mener at tariffrevisjonene i privat sektor i 2007 skal gjennomføres som samordnede forhandlinger, men med rom for forbundsvise tilpasninger.

Inntektspolitikken sett i sammenheng med den økonomiske politikken for øvrig må bidra til at landets konkurranseevne ikke svekkes.

Mellomoppgjøret må understøtte målet om full sysselsetting samtidig som det gir en positiv reallønnslønnsutvikling for alle medlemsgrupper. Lønnsveksten i frontfaget, dvs. i konkurranseutsatt sektor av økonomien, må være retningsgivende for den økonomiske rammen for de øvrige tariffrevisjonene i 2007.

Funksjonærgruppene i NHO-området må inkluderes ved beregning av lønnsveksten for frontfaget. Den veide lønnsveksten for arbeidere og funksjonærer i industrien skal være retningsgivende for øvrige grupper lønnstakere. Fordelingen av den lønnsveksten som fremkommer i frontfaget på ulike grupper og lønnsnivåer, avgjøres selvstendig av partene i de enkelte tariffområder uavhengig av profilen i frontfaget.

Lønnsoppgjørene må sikre at ingen tariffområder eller yrkesgrupper blir hengende etter i lønnsutviklingen i forhold til arbeidere og funksjonærer i industrien. Lønnsetterslep fra tidligere år vil bli krevd kompensert.

YS understreker at i de lokale forhandlinger i private virksomheter skal forhandlingene baseres på en mest mulig objektiv vurdering av de økonomiske kriteriene i den enkelte virksomhet.

Der det kan påvises at lønnsforskjellene for lavtlønnsgruppene har økt, er det viktig at partene i arbeidslivet fortsatt arbeider for en reallønnsutvikling utover det øvrige grupper i samfunnet vil oppnå.

Av ulike årsaker eksisterer det fortsatt store lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Etter YS` oppfatning skyldes dette i hovedsak at kvinner har gjennomgående lavere lønns- og stillingsplassering og lønnsutvikling enn menn. Arbeidet med sikte på likelønn kreves derfor videreført i alle tariffområder og på alle samfunnsområder som har betydning for likelønnsarbeidet.

YS understreker at arbeidet for likelønn er partenes ansvar og at dette primært ivaretas innenfor de respektive tariffområder. YS vil derfor ikke akseptere at myndighetene går aktivt inn i lønnsoppgjøret i den hensikt å løfte nærmere bestemte yrkesgrupper eller arbeidstakere innenfor nærmere angitte tariffområder. YS viser til arbeidet i Likelønnskommisjonen, der YS vil være en aktiv pådriver i arbeidet for å rette opp skjevheter i avlønningen mellom kvinner og menn.

YS krever at lønnsutviklingen til toppledere i næringsvirksomhet som hovedregel skal baseres på de samme kriterier som gjelder for andre arbeidstakere. Variable lønnskomponenter som bonuser, sluttvederlag, aksjeprogrammer og pensjonsytelser må begrenses og utformes på grunnlag av forutsigbare og målbare kriterier».

Vedtakene i representantskapsmøtene i LO og YS foran mellomoppgjøret 2007 gjaldt også for offentlig sektor.

Styret i Unio vedtok 13. mars en tariffpolitisk uttalelse foran mellomoppgjøret 2007 der det ble lagt vekt på følgende:

«En vid tolkning av frontfaget. Den samlede lønnsveksten i konkurranseutsatt sektor legges til grunn når det forhandles om ramme og profil i øvrige oppgjør.

Heving av lønnsnivået for utdanningsgrupper i offentlig sektor.

Økt verdsetting av utdanning, kompetanse og ansvar for å rekruttere og beholde kompetent personell. Risiko må kompenseres.

Likelønn og kamp mot verdsettingsdiskriminering».

Akademikerne uttalte:

• Kunnskap, kompetanse, innsats og faglig og administrativt ansvar må i større grad legges til grunn for lønnsutvikling, både for grupper og individer.

• Offentlig sektor må ha mulighet til å bruke lønnssystemet på en slik måte at den kan rekruttere og beholde kvalifisert personell. Akademikerne går inn for at offentlige virksomheter gis større handlefrihet i lokale lønnsforhandlinger.

• I privat sektor må de sentrale avtaleparters rolle være begrenset til å fastsette retningsgivende kriterier for den lokale lønnsdannelsen. De lokale forhandlingene ved bedriftene skal ta utgangspunkt i den enkelte bedrifts situasjon; økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne.

KS la følgende til grunn følgende hovedretningslinjer for mellomoppgjøret 2007:

«I hovedtariffoppgjøret i 2006 ble det avtalt tillegg for 2007. Disse tilleggene, samt overheng til 2007 og anslått glidning i 2007 utgjør samlet sett en lønnsvekst på omlag 4 prosent.

Mellomoppgjøret 2007 gjennomføres innenfor en økonomisk ramme som sikrer lav kostnadsvekst og som ivaretar kommunesektorens behov for å konkurrere om arbeidskraft med kunnskap og kompetanse på alle utdanningsnivåer.

Administrasjonen forhandler mellomoppgjøret 2007 på bakgrunn av Hovedtariffavtalens kap 4, punkt 4.A.4, regulering 2. avtaleår, innenfor rammene av det som er beskrevet i Teknisk Beregningsutvalgs (TBU) foreløpige rapport om situasjonen foran mellomoppgjøret 2007 og resultatene fra årets forhandlinger i andre tariffområder.

Dersom det ut i fra en totalvurdering viser seg uaktuelt med avsetning av midler til lokale forhandlinger i 2007, er det viktig at disponibel ramme gis en profil som også ivaretar kommunesektorens utfordringer når det gjelder å rekruttere arbeidskraft med høyere utdanning. Det må ikke gis sentrale tillegg som bidrar til å endre relasjoner som er etablert lokalt».

Staten la følgende til grunn for oppgjøret:

• Det er viktig at konkurranseutsatt sektor legger rammene for lønnsveksten i samfunnet.

• Staten må kunne rekruttere kvalifisert arbeidskraft for å utføre viktige oppgaver uten at staten blir lønnsledende.

Sentralstyret i Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) la til grunn følgende prinsipper og retningslinjer for mellomoppgjøret 2007:

«HSH går inn for et inntektspolitisk samarbeid bygget på frontfagsmodellen, men må arbeide for en mer forpliktende koordinering på arbeidsgiversiden. Frontfagsmodellen må fungere som en retningslinje for den samlede økonomiske rammen for andre grupper, men profil og gjennomføring av eventuelle sosiale reformer må forhandles og tilpasses de enkelte tariffområder.

Lønnsveksten må tilpasses den enkelte virksomhets økonomiske/konkurransemessige forutsetninger. Det skal, der overenskomstene hjemler det, gjennomføres lokale lønnsforhandlinger og -vurderinger.

Der størrelsen på den lokale potten ikke fastsettes sentralt, må de lokale forhandlingene ta utgangspunkt i virksomhetenes økonomi, produktivitet, konkurranseevne og fremtidsutsikter. Fastsettelsen av lokale tillegg bør videre ta hensyn til hvilke tillegg som er gitt sentralt. Prinsippet om lokale forhandlinger forutsetter at den sentrale rammen, herunder avsetningen til forventet lønnsglidning, er på et slikt nivå at det er rom for lokale tillegg».

1.2 Oppgjørene i privat sektor

1.2.1 LO/NHO-oppgjøret

Forhandlingene mellom LO og NHO ble gjennomført som et samordnet oppgjør. Forhandlingene startet opp 15. mars. Den 29. mars kom partene fram til et anbefalt forhandlingsresultat som senere er vedtatt.

Fra 1. april ble det gitt et generelt tillegg på kr 2,50 per time. I tillegg ble det gitt ytterligere kr 1 per time, dvs. totalt kr 3,50 per time, til arbeidstakere på overenskomster med gjennomsnittslønn under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i 2006 (286 030 kroner).

Om lokale forhandlinger heter det at de skal føres på basis av de enkelte overenskomster og slik at tillegg skal gis på grunnlag av den enkelte bedrifts økonomiske virkelighet, dvs bedriftens økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne. De lokale forhandlingene skal være reelle.

Partene forutsatte at den samlede lønnsveksten som avtales sentralt og lokalt skal være normgivende både for ledere og andre grupper av arbeidstakere i bedriftene, og for hele arbeidsmarkedet for øvrig.

1.2.2 Oppgjørene i privat sektor utenom LO/NHO-området

Den 29. mars kom også YS og NHO fram til et anbefalt forhandlingsresultat som senere er vedtatt av partene. Det ble gitt de samme lønnstilleggene som i oppgjøret mellom LO og NHO.

Mellom HSH og LO og mellom HSH og YS foreligger det vedtatte avtaler som blant annet omfatter varehandel, transport, reiseliv, renhold, IT, apoteker og begravelsesbyråer med flere. Mellom LO og HSH ble det på Landsoverenskomsten (Handel og Kontor (HK)) gitt et generelt tillegg fra 1. april på kr 3,50 per time og et ytterligere tillegg på kr 1,- per time på minstelønnssatsene i trinn 1-5. På Grossistoverenskomsten (Norsk Transportarbeiderforbund) ble det gitt kr 3,- per time i generelt tillegg fra 1. april. Det ble gitt et ytterligere tillegg på kr 1,40 til arbeidstakere på minstelønnssatsene. Andre avtaler fulgte modellen fra LO/NHO-oppgjøret med hensyn til tillegg.

Mellom YS og HSH ble det på Funksjonæravtalene, på Reiselivsavtalen og på Kontoroverenskomsten gitt et generelt tillegg fra 1. april på kr 3,50 per time, og med unntak av Reiselivsavtalen også et ytterligere tillegg for arbeidstakere på minstelønnssatsene i trinn 1-5. På Grossistoverenskomsten (Parat og Yrkestrafikkforbundet) ble det gitt kr 3,- per time i generelt tillegg fra 1. april. Det ble gitt et ytterligere tillegg på kr 1,40 til arbeidstakere på minstelønnssatsene. Andre avtaler fulgte modellen fra YS/NHO-oppgjøret med hensyn til tillegg.

Garantiordningen på Landsoverenskomsten mellom LO/Handel og Kontor og HSH resulterte i at trinn 6 fikk et tillegg fra 1. februar 2007 på kr 3,30 per time. Om lag 25 prosent av de sysselsatte på avtalen fikk dette tillegget.

Også innen YS/HSH-området ga garantiordningen etter Funksjonæravtalene mellom YS/NOFU og HSH og YS/Parat og HSH samme tillegg (kr 3,30 per time) på trinn 6 som etter Landsoverenskomsten mellom LO/HK og HSH.

I HUK 1 -området ble det 12. juni enighet mellom HSH og arbeidstakerorganisasjonene for private virksomheter innen område helse, utdanning, kultur og frivillig sektor. Området omfatter syv landsomfattende overenskomster inngått som parallell-avtaler med til sammen 30 arbeidstakerorganisasjoner. Tilleggene som ble avtalt, varierte på de ulike overenskomstene innenfor rammer på totalt 4,7 til 4,9 prosent. For noen av overenskomstene omfattet også rammene avsetning til lokale forhandlinger. Det ble dessuten avtalt nye lønnstabeller og nye minstelønnssatser. Resultatet ble vedtatt av partene.

Mellom LO/HK og Samfo (samvirkeforetak) ble det godkjent et forhandlingsresultat for Landsoverenskomsten som ga tilsvarende tillegg som for Landsoverenskomsten (HK) i LO-HSH-oppgjøret.

For ansatte i forretnings- og sparebanker og forsikringsvirksomhet foreligger det vedtatte forhandlingsresultat mellom Finansforbundet og Finansnæringens Arbeidsgiverforening (FA) og mellom LO/ HK og Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund og Finansnæringens Arbeidsgiverforening. Med virkning fra 1. mai 2007 ble satsene i lønnsregulativet økt med kr 4 875 per år. Mellom LO og FA ble det protokollert at FA vil bidra til at virksomhetene framskaffer bedriftsvis lønnsstatistikk for likelønnsutviklingen.

1.3 Oppgjørene i offentlig sektor

I det statlige tariffområdet ble forhandlingene avsluttet natt til 1. mai med enighet mellom staten v/Fornyings- og administrasjonsdepartementet på den ene siden og hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat, Akademikerne og Unio på den andre siden. Avtalen hadde følgende økonomiske hovedpunkter:

• Det ble gitt et kombinert krone- og prosenttillegg på hovedlønnstabellen med virkning fra 1. mai 2007. Tillegget var på kr 4 300 opp til og med lønnstrinn (ltr) 43, og et prosentvis tillegg på 1,35 prosent fra og med ltr 44 til og med ltr 77, og et kronetillegg fra ltr 78 og oppover på kr 8 200.

• Det ble foretatt sentrale justeringer av lønnsrammer med mm. tilsvarende 0,7 prosent per 1. juli 2007.

• Det ble avsatt midler til lokale forhandlinger innenfor en ramme på 0,5 prosent av lønnsmassen per dato med virkning fra 1. juli 2007. Herav utgjorde midler som blir ledige ved lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere (resirkulerte midler) 0,1 prosentpoeng.

Staten førte også forhandlinger med Norges Ingeniørorganisasjon og Norges Farmaceutiske Forening der partene ble enige om samme økonomiske løsning som hovedsammenslutningene i staten.

I det kommunale tariffområdet ble KS, LO-kommune, Unio, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund og Akademikerne 2 enige om et forhandlingsresultat 30. april. Ansatte med hovedsakelig sentral lønnsdannelse (kapittel 4) fikk følgende tillegg:

• I 2006-oppgjøret ble det avtalt et generelt tillegg på kr 7 500 med virkning fra 1. mai 2007. Fra samme dato ble det gitt ytterligere et generelt tillegg på 1,40 prosent av den enkeltes grunnlønn.

I tillegg ble det foretatt endringer i minstelønnssatser fra 1. mai, jf tabell 1.1.

I Oslo kommune ble det enighet mellom Kommuneansattes Hovedorganisasjon (KAH), Unio og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund -K om et tillegg på 3,1 prosent fra 1. mai 2007, men slik at tillegget utgjorde minst kr 9 000 per år. Akademikerne forkastet forslaget, og oppgjøret gikk til mekling. Den 23. mai ble det enighet om et meklingsforslag som ga de samme lønnstilleggene som for medlemmene av de øvrige arbeidstakerorganisasjonene.

1.4 NAVO/Spekter 3 -området

Forhandlingsordningen er hjemlet i fem hovedavtaler som er inngått mellom Spekter og hhv. hovedorganisasjonene LO, YS, Unio, Akademikerne og SAN (Sammenslutningen av akademikerorganisasjoner i Spekter).

I tråd med forhandlingsmodellen i Spekter forhandles det først på nasjonalt nivå (A-nivå) om overenskomstens generelle del mellom Spekter og den enkelte hovedorganisasjon. Denne delen er felles for alle virksomheter innenfor et overenskomstområde og forplikter arbeidsgiver og den aktuelle hovedorganisasjonens medlemmer. Deretter forhandles overenskomstens spesielle del (B-delen) mellom den enkelte virksomhet på den ene siden og på den andre siden hovedorganisasjonenes forbund eller forhandlingsgrupper. Det kan avtales avvikende ordninger.

På A-nivå ble det mellom Spekter og LO-Stat og mellom Spekter og YS-Spekter enighet om et generelt tillegg fra 1. april 2007 på kr 4 875 per år. I tillegg ble det gitt ytterligere et tillegg på kr 1 950 per år til arbeidstakere med en årslønn lavere enn kr 286 030 i 2006. Det ble ført forhandlinger i de enkelte virksomheter (B-nivå) om ytterligere lønnstillegg. I disse forhandlingene ble det gitt noe varierende tillegg.

For akademikergruppene i Spekter (ekskl. Legeforeningen) gis det ikke sentrale generelle tillegg. Lønnstilleggene for disse gruppene avtales lokalt.

For helseforetakene kom Spekter, og forbundene i LO og YS til enighet om at et generelt tillegg på kr 7 000 til alle medlemmene av LO- og YS-forbundene 4 med virkning fra 1. juli 2007. Dette kom i tillegg til det allerede avtalte tillegget på kr 6 000 fra 1. mai, dvs. totalt kr 13 000 i 2007. Minstelønnssatsene ble hevet tilsvarende. For arbeidstakere i stillinger med krav til høyskoleutdanning ble det i stedet for ovennevnte tillegg gitt et generelt tillegg på 4,6 prosent fra 1. august. Arbeidstakere med spesialistutdanning fikk 5,3 prosent fra samme dato. For arbeidstakere i disse stillingene med en ansiennitet på 16 år eller mer ble det gitt ytterligere et tillegg på 1 prosent fra 1. august, dvs. totalt 5,6 prosent.

For helseforetakene kom Spekter og forbundene i Unio med sentral forbundsvis avtaledel (Norsk Sykepleierforbund, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterapeutforbund og Utdanningsforbundet) til enighet om at det gis et generelt tillegg på 4,6 prosent med virkning fra 1. mai til medlemmer av Norsk Sykepleierforbund. I tillegg ble det gitt ytterligere et tillegg på 0,7 prosent til spesialsykepleiere/jordmødre, og på 1 prosent for arbeidstakere med ansiennitet på 16 år eller mer. Medlemmer i de øvrige forbundene fikk samme tillegg med virkning fra 1. juni. I dette tillegget var det tidligere avtalte tillegget på kr 6 000 fra 1. mai inkludert. Det ble ikke ført lokale forhandlinger i helseforetakene for disse gruppene i 2007. Øvrige forbund i Unio avtaler lønnstilleggene i sin helhet lokalt i helseforetakene.

I helseforetakene ble det gjennomført hovedoppgjør mellom Akademikerne Helse og Spekter med virkning fra 1. januar 2007. Etter mekling og streik ble det enighet om et tillegg for legene i gjennomsnitt på 2¼ prosent fra 1. januar 2007. I tillegg ble det gjennomført lokale lønnsforhandlinger for overleger i september og sentrale forhandlinger for turnusleger og leger under spesialisering. Disse forhandlingene skjedde i fredsplikt. For andre medlemsforbund i Akademikerne Helse ble det gjennomført lokale forhandlinger i mai/juni. Partene ble enige om en 16-måneders avtaleperiode, slik at Akademikerne fra og med 2008 vil forhandle samtidig som de øvrige hovedorganisasjonene.