3 Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet
Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet er ulike når det gjelder størrelse, økosystem, geologi, ressursbase, omfang av eksisterende infrastruktur og kunnskap om havbunnen og miljøforhold. Næringsaktivitet og annen aktivitet varierer derfor fra havområde til havområde, avhengig av blant annet naturgitte forutsetninger og hva som er mest relevant i det aktuelle området. De tre havområdene byr på ulike muligheter og utfordringer knyttet til fremveksten av nye næringer. Graden av sameksistensutfordringer og -muligheter relatert til arealbruk vil også variere fra havområde til havområde.
Kilde: BarentsWatch. Norske havområder. Skipstrafikk (2023), aktive utvinningstillatelser petroleum, aktive CO2-tillatelser, utredningsområder for havvind og havbruk til havs, eksisterende og foreslåtte marine verneområder, eksisterende og foreslåtte skyte- og øvingsfelt, forbudsområder korallrev og område åpnet for mineralvirksomhet
Kilde: BarentsWatch. Norske havområder. Fiskeri - fangstmengde, aktive utvinningstillatelser petroleum, aktive CO2-tillatelser, utredningsområder for havvind og havbruk til havs, eksisterende og foreslåtte marine verneområder, eksisterende og foreslåtte skyte- og øvingsfelt, forbudsområder korallrev og område åpnet for mineralvirksomhet
3.1 Nordsjøen og Skagerrak
Havområdet Nordsjøen og Skagerrak er det minste av de tre havområdene, og dekker rundt 142 000 km². Nordsjøen er et av de mest intensivt brukte havområdene i verden, med blant annet omfattende olje- og gassproduksjon, skipstrafikk og fiskeriaktivitet.
Ved årsskiftet 2023/2024 var det 67 petroleumsfelt i Nordsjøen, noe som utgjør om lag 73 prosent av felt i drift i på norsk sokkel. Det er betydelige uoppdagede petroleumsressurser på norsk sokkel. Det anslås at 30 prosent av de uoppdagede petroleumsressursene i åpnede områder ligger i Nordsjøen. For å identifisere ressurser under havbunnen gjennomfører olje- og gassnæringen seismiske undersøkelser. Seismikkinnsamling foregår i ulike områder i korte perioder.
Det foregår fiske på 70 prosent av havarealene i Nordsjøen og Skagerrak, og viktige fiskefelt utgjør nærmere 30 prosent av havarealene7. Fiskeriene legger ikke permanent beslag på areal. Det har i perioder vært ønsker om innsamling av seismikk i samme område og til samme tid som det foregår fiskeri.
Den største delen av skipstrafikkens utseilte distanse i norske havområder knytter seg også til Nordsjøen, med 44 prosent av utseilt distanse i 2021 (inkludert fiskefartøy). Dette er i tråd med fordelingen som har vært gjeldende i flere tiår. Det er også avsatt og foreslått areal for Forsvarets skyte- og øvingsfelt.
I tillegg vokser nye næringer frem, som havvind og CO2-lagring. Hywind Tampen er verdens største flytende havvindpark, med elleve vindturbiner. Hywind Tampen er etablert i tilknytning til petroleumsfeltene Gullfaks og Snorre. Det er tildelt syv tillatelser etter lagringsforskriften (CCS), og områdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord er åpnet for fornybar energiproduksjon til havs. Det er identifisert ytterligere 13 områder for havvind i Nordsjøen og Skagerrak, som nå blir konsekvensutredet. Det er videre besluttet å gjennomføre konsekvensvurdering av et område for havbruk til havs (Norskerenna sør).
De ulike aktivitetene i Nordsjøen vil i varierende grad berøre hverandre.
3.2 Norskehavet
Norskehavet er stort og måler over 1,1 million km². Aktivitetsnivået er betydelig lavere enn i Nordsjøen-Skagerrak.
Ved årsskiftet 2023/2024 var det 23 petroleumsfelt i drift i Norskehavet, noe som utgjør om lag 25 prosent av aktive felt i norske havområder. Videre anslås det at i overkant av 23 prosent av uoppdagede ressurser i åpnede områder befinner seg i Norskehavet. Også her foregår seismikkinnsamling over store områder, men det foregår i ulike områder i kortere perioder. Nær 32 prosent av skipstrafikkens utseilte distanse (inkludert fiskefartøy) i norske havområder knytter seg til Norskehavet. Fiske foregår på omtrent tolv prosent av havarealene i norsk økonomisk sone i Norskehavet, og nærmere to prosent regnes som viktige fiskeområder8. Det er også avsatt og foreslått areal til Forsvarets skyte- og øvingsfelt.
Regjeringen har vedtatt å åpne et område på norsk kontinentalsokkel for mineralvirksomhet i Norskehavet og Grønlandshavet. I dette området er det liten eller ingen annen næringsvirksomhet.
Det er videre identifisert tre mulige områder for havvind som nå konsekvensutredes, og det er besluttet å gjennomføre konsekvensvurdering av to områder for havbruk til havs (Frøyabanken nord og Trænabanken). Innenfor området Frøyabanken ble lokaliteten «Frøya» i september 2023 klarert for et utviklingsprosjekt for havbruk til havs om lag 45 nautiske mil utenfor grunnlinjen. De ulike aktivitetene vil i varierende grad berøre hverandre.
3.3 Barentshavet
Barentshavet-Lofoten måler i underkant av 1 million km². Sammenlignet med de øvrige havområdene, er det begrenset infrastruktur i Barentshavet.
Arealbruken i havområdet domineres av to aktiviteter, den havgående fiskeriflåten og seismikkinnsamling. Innsamling av seismikk og fiskeri foregår i hovedsak til forskjellig tid på året. Ved årsskiftet 2023/2024 var det to petroleumsfelt i drift i Barentshavet, og ett under utbygging. Videre anslås det at i underkant av 47 prosent av uoppdagede ressurser i åpnende områder befinner seg i Barentshavet.
Det fiskes på omtrent 60 prosent av havarealene i norsk økonomisk sone i Barentshavet, og omtrent 16 prosent regnes som viktige fiskeområder9. 24 prosent av skipstrafikkens utseilte distanse, inkludert fiskefartøy, i norske havområder foregår i Barentshavet. Tilsvarende som i de øvrige havområdene er det avsatt og foreslått areal i Barentshavet for Forsvarets skyte- og øvingsfelt.
Det var ved inngangen til 2023 tildelt én letetillatelse etter lagringsforskriften (CCS) i Barentshavet. Det er videre identifisert fire mulige områder for havvind. Disse blir nå konsekvensutredet. Tilsvarende som i de øvrige havområdene er det avsatt areal i Barentshavet for Forsvarets skyte- og øvingsfelt. De ulike aktivitetene i Barentshavet vil i varierende grad berøre hverandre.
