3 Hva har man rett til?

Kort fortalt

I dette kapitlet får du lese om rettighetene som personer med utviklingshemming har:

• Alle har rett til å styre sitt eget liv og til å lære og jobbe.
• Alle har rett til å bo der de vil og ha fritidsaktiviteter.
• Det er ikke alle som får rettighetene sine.
• Regjeringa vil at alle skal få rettighetene sine.

Rett til å styre sitt eget liv og sin egen helse

Alle har rett til å bestemme over sitt eget liv. Alle har også rett til få vite om sin egen helse.

Rett til å få hjelp til å bestemme over sitt eget liv

Personer med utviklingshemming trenger ofte hjelp for å leve selvstendig og delta på det de vil. I loven kalles denne hjelpen for personlig assistanse.

Man har krav på personlig assistanse uansett hvor man bor. Noen kan ha rett på BPA («BPA» er brukerstyrt personlig assistanse). De som får BPA, kan bestemme når og hvordan hjelpen skal gis.

Rett til helsehjelp

Menneskerettighetene sier at ingen skal bli diskriminert når de får helsetilbud. Alle har rett til å få den helsehjelpen de trenger, og tilbudene skal være nære hjemmet. Menneskerettighetene sier at ingen skal bli diskriminert når de får helsetilbud. Det skal ikke være et eget system bare for personer med utviklingshemming.

Personer med utviklingshemming kan trenge helsehjelp av flere grunner. Derfor trenger de at alle som skal hjelpe, samarbeider. De som hjelper, må kjenne personen som får helsehjelp. Regjeringa vil få til dette.

Loven sier at alle har rett til å si ja eller nei til helsehjelp hvis de

• forstår hva de skal velge mellom
• forstår hva alternativene vil bety for dem.

Loven sier også at alle har rett til å si hvordan de helst vil få hjelp før de får hjelp. Hvis man trenger mye hjelp fra forskjellige hjelpere over lang tid, har man også rett til å få en egen plan for hjelpen. Dette kalles en individuell plan.

Rett til å få vite om sin egen helse

Alle har rett til å få vite om sin egen helse, så de kan bestemme hvilken hjelp de vil ha.

Helsepersonellet skal vise hensyn når de forteller noen om helsa deres. Og de skal fortelle det på en måte som

• passer til alderen til den som får høre det
• er lett å skjønne for den som får høre det
• passer til hvor mye den som får høre det, vet fra før

Helsepersonellet skal dessuten fortelle det på et språk den som hører det, forstår.

Familiemedlemmer kan også få vite om helsa til en person. Det er greit hvis

• personen sier at det er greit
• personen trenger hjelp til å bestemme selv

Det er vanskelig å vurdere den psykiske helsa

Alle har en psykisk helse. Det handler om tanker og følelser og hvordan man har det. Personer med utviklingshemming har oftere enn andre sykdommer knyttet til tanker og følelser (dette kalles psykiske lidelser). Eksempler på slike sykdommer er depresjon og angst.

Det er ofte vanskelig å finne ut hvordan den psykiske helsa til en person med utviklingshemming er. Personer med utviklingshemming kan ha vansker med å fortelle hva de tenker og føler. Det kan også være vanskelig å forstå hvorfor ting kjennes annerledes enn ellers.

Grunner til at helsetilbudene er for dårlige

Personer med utviklingshemming får ikke alltid den hjelpen de trenger. De fire viktigste grunnene til dette er:

1. Helsetilbudene passer ikke til alle.
2. Den som får hjelp, blir ikke spurt om hva personen vil.
3. De som jobber i helsetilbudene, vet ikke nok.
4. Kommunene sjekker ikke om helsetilbudene er bra nok.

Nå skal vi se nærmere på disse fire grunnene.

1. Helsetilbudene passer ikke til alle

Det er veldig forskjellig hvor mye hjelp personer med utviklingshemming trenger. Det er også forskjellig hva slags hjelp de vil ha. Men ulike personer med utviklingshemming får ofte hjelp på nesten samme måte. Det gjør at hjelpen ikke passer for alle.

Regjeringa vil at tilbudene skal passe til den som får dem. Da vil alle få både den hjelpen de trenger, og den hjelpen de vil ha.

2. Den som får hjelp, blir ikke spurt om hva personen vil

Ofte forteller helsepersonellet for lite om hjelpen de gir. Ofte forteller de også for lite om helsa til den som får hjelp. Da blir det vanskelig for personen eller familiemedlemmene å finne ut hvilken hjelp de bør si ja eller nei til.

Alle har rett til å si hva slags hjelp de vil få. Det kan gjøre at tilbudet blir bedre.

Personlig assistanse er hjelp en person får med daglige aktiviteter og oppgaver. Det gjør at personen kan delta i aktivitet og jobb og bestemme mer over sitt eget liv. Da må personen også få være med å bestemme hvordan personen skal få hjelp .

Regjeringa vil at personer som får hjelp, skal få være med å bestemme. Og at de får vite om sin egen helse.

3. De som jobber i helsetilbudene, vet ikke nok

De som gir hjelp, må kjenne den som får hjelp. Ellers vet de ikke hva personen trenger, eller hva personen vil.

De som jobber i helsetilbudene, må vite mye om utviklingshemminger. I tillegg må de vite hvordan man jobber med personer med utviklingshemming.

De som jobber i tilbudene, må vite hva som står i loven. De må også være flinke til finne ut hva som er riktig og galt i vanskelige situasjoner.

1 av 3 som jobber med helsetjenester, har ikke gått lenge nok på skolen for å lære det de trenger. Regjeringa vil at de som gir hjelp, får opplæring slik at tilbudene blir bedre.

4. Kommunene sjekker ikke om helsetilbudene er bra nok

Kommunene kan selv bestemme hvordan de organiserer tjenestene til personer med utviklingshemming. De som bestemmer i kommunene, må passe på at tilbudene er bra nok. Men de gjør det ikke ofte nok. Da kan de heller ikke forandre på de tilbudene som er dårlige.

Regjeringa vil at kommunene skal ha bedre system for å passe på at personer med utviklingshemming får gode tjenester. Det skal de få til ved å lære opp sjefene til å vite at de må følge bedre med.

Hva vil regjeringa gjøre?

Regjeringa vil

• at tilbudene skal passe til den som får dem
• at personer som får hjelp, skal få være med å bestemme, og at de får vite om sin egen helse
• at de som gir hjelp, får opplæring slik at tilbudene blir bedre
• at kommunene skal ha bedre system for å passe på at personer med utviklingshemming får gode tjenester

Målet til regjeringa er at alle skal leve selvstendige liv. Dessuten skal alle vite at det offentlige tar vare på dem når de trenger det.

Tvang

Regjeringa mener at alle skal kunne bestemme selv. Dessuten skal de som trenger det, få hjelpa de trenger til å bestemme selv. Noen ganger må likevel noen bestemme over andre, for eksempel så de ikke skader seg. Dette kalles tvang.

Tvang er siste utvei

De som jobber i tjenestene, kan bruke tvang mot folk for å hindre at de skader seg selv, eller at de skader andre. Det står i loven at man bare kan bruke tvang når man har prøvd andre ting først. De som bestemmer at noen skal bruke tvang, må dessuten ha riktig utdanning for å bestemme det. I tillegg må det ha blitt bestemt med et vedtak.

Å få bestemme mer selv kan gjøre tvang unødvendig

Noen personer kan skade seg selv eller andre hvis de føler at de ikke får bestemme over seg selv. Da kan personen trenge hjelp til å bestemme mer. Hvis personen får tilbake følelsen av å få velge og bestemme, kan det bli mindre behov for tvang.

For å unngå tvang sier loven at det må:

• være flinke folk på jobb
• være gode sjefer
• være tjenester som følger alle lovene

Det går an å klage på tvang

Man kan sende inn en klage hvis noen bruker tvang. Man kan også få hjelp til å skrive ned hva man vil klage på. Det blir ofte brukt tvang mot personer med utviklingshemming. Men det er nesten aldri noen personer med utviklingshemming som klager.

Noen steder i landet blir det brukt mer tvang enn andre steder.

En ny lov om tvang

I 2016 bestilte regjeringa en rapport som skulle fortelle om de burde endre på lovene om når det er lov til å bruke tvang. Rapporten så også på hva FN-konvensjonen CRPD sa om tvang.

I 2019 kom rapporten. Den hadde et forslag til en ny lov om tvang. Et av de viktigste forslagene var at folk skulle få bestemme mer selv. Diagnoser skulle ikke ha noe å si for bruken av tvang. Tvang kunne bare bli brukt hvis personen virkelig trengte hjelp, men ikke selv forsto nok til å si ja eller nei til hjelpen.

Rapporten het NOU 2019: 14 Tvangsbegrensningsloven – Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten. De som lagde den, kaltes for Tvangslovutvalget.

Rett til å lære

Alle har rett til å lære. Og alle skal ha det fint på skolen.

Alle skal være med i barnehagen og på skolen

Alle barn og unge skal føle at de hører til sammen med andre. De skal føle seg inkludert og kjenne at de er verdt noe. Ingen skal bli diskriminert.

Barnehagen og skolen har ansvaret for at alle kan være med. Ingen skal føle seg utafor.

Alle barn og elever skal få være med og bestemme hvordan de vil ha det i barnehagen og på skolen. De skal føle at de blir hørt. Og de skal føle at de kan påvirke det som gjelder dem.

Elever med utviklingshemming kan trenge ekstra hjelp for at de kan være med å bestemme. Den hjelpen har de rett på.

Barna skal bli klare for voksenlivet

Et av målene med skolen er at alle skal bli klare til å delta i arbeid og fellesskap i samfunnet, slik at de kan leve gode liv når de blir voksne.

Et annet mål er at alle skal klare å være med å bestemme i samfunnet når de er voksne. For å få til dette kan man få ekstra hjelp når man vokser opp.

Barn som trenger ekstra hjelp før de starter på skolen, har rett til ekstra hjelp. De har rett til det uansett om de går i barnehage eller ikke. Slik hjelp kalles for spesialpedagogisk hjelp.

Alle skal være inkludert på skolen

Alle har rett til å gå på skole i nabolaget. På skolen skal personer med utviklingshemming få gå i klasse med de andre barna. De skal få den tilretteleggingen de trenger for å bli inkludert.

Rett til å gå på videregående etter ungdomsskolen

Alle som er ferdige med ungdomsskolen, har rett til å begynne på videregående. Da kan man søke på forskjellige utdanningsprogram, og fortelle hvilke man helst vil starte på.

Det blir satt opp et køsystem for å bestemme hvem som kommer inn hvor. De som har rett til spesialundervisning og tilrettelegging, kommer først i køen. Dette kalles fortrinnsrett.

Noen skoler gir ikke elevene det de har rett til

Det er mange barnehager, skoler og SFO-er som gir barna det de har rett til. Men det er også mange som ikke gjør det.

Mange barn må vente lenge på å få hjelpen de trenger. Det er også mange som ikke får lære alt de trenger. Noen ganger fordi skolen tror at de ikke klarer å lære det. Mange klarer å lære hvis skolen tilrettelegger og gir dem sjansen.

Det er viktig å være inkludert i skolemiljøet

Mange som får spesialundervisning, blir tatt ut av klasserommet. Da kan de føle seg utenfor.

Det er viktig at alle elever er inkludert i skolemiljøet og føler at man tilhører en gruppe.

Hva vil regjeringa gjøre?

Regjeringa vil lære opp dem som jobber med barn og elever

Regjeringa vil at de som jobber i barnehagen, på skolen og i PP-tjenesten, skal kunne mer. Barnehagen, skolen, SFO og de andre som hjelper til, skal samarbeide bedre.

Regjeringa vil gjøre det bedre når man begynner på neste skole

Regjeringa vil finne ut om det går an å gjøre det bedre for elevene når de slutter på barneskolen og begynner på ungdomsskolen. Og når de slutter på ungdomsskolen og begynner på videregående. Det kan hende at skolene kan fortelle hverandre mer om elevene, sånn at den nye skolen er bedre forberedt.

Regjeringa vil også finne ut hvordan ungdomsskolen og videregående kan samarbeide bedre.

Regjeringa vil at SFO skal inkludere alle

Regjeringa vil at elever som trenger tilrettelegging, skal få samme tilbud som andre på SFO. Da må SFO inkludere alle barn på samme måte som skoler må.

Regjeringa vil at flere kan oppdage at barn trenger hjelp

Regjeringa vil ha flere voksne i barnehagen og på skolen som kan oppdage at barn trenger tilrettelegging. Det skal gjøre at barn får hjelpen de trenger raskere, uten å måtte søke om det.

Disse ekstra personene vil være spesialpedagoger. De blir en del av det staten kaller for tidlig innsats i barnehagen og skolen.

Rett til å jobbe

Alle som kan og vil jobbe, skal få mulighet til det. Personer med utviklingshemming kan trenge tilrettelegging i jobbene sine. Hvis de får tilrettelegging, kan nok flere jobbe enn de som jobber i dag.

Tilrettelegging på jobben

Alle må ta ansvar for at flere skal få jobbe. Folk jobber på forskjellige måter. Personer med utviklingshemning har rett til at noen vurderer hvilke muligheter de har til å få en jobb.

For noen kan det passe best å jobbe på et sted der hele arbeidsplassen er tilrettelagt. Slike arbeidsplasser kalles for forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter eller arbeidsinkluderingsbedrifter. Det betyr at bedriftene skal inkludere personer som ellers ikke får jobbe andre steder. Det kalles også ofte for skjermede virksomheter.

God tilrettelegging er viktig for at de som vil jobbe, kan jobbe. Tilretteleggingen må bli bedre. Forskjellige tilbud må også samarbeide bedre.

VTA fungerer for mange

De fleste med utviklingshemming jobber i VTA («VTA» står for varig tilrettelagt arbeid). VTA finnes det mest av i skjermede virksomheter. Men det finnes også VTA i vanlige bedrifter. Hvis alle som ønsker seg en plass i VTA skal få jobb, trengs det mange nye VTA-plasser

Overgangen fra skole til jobb er viktig

Mange med utviklingshemming får ikke jobb når de er ferdige på skolen. Det er viktig at tilretteleggingen fungerer bra når en person slutter på skolen og skal begynne å jobbe. Hvis folk er uten jobb lenge etter at de har sluttet på skolen, er det vanskeligere å begynne å jobbe senere.

Personer med funksjonshemming er oftere uten jobb enn andre

Vi vet ikke nøyaktig hvor mange med utviklingshemming som er i jobb. Men vi vet at personer med utviklingshemming oftere er uten jobb enn personer som ikke har en funksjonshemming.

Mange tror at personer med utviklingshemming får til lite. Det kan gjøre at de ikke får jobb.

Men også skolen og familien kan tro at personen får til lite. Det kan gjøre at personen ikke får lære nok ting. Det kan ofte være vanskelig å få jobb når man ikke har papirer på det man har lært.

Hva vil regjeringa gjøre?

Regjeringa vil at alle kan jobbe så mye de klarer

Regjeringa vil at alle i samfunnet hjelper til med å tilrettelegge sånn at alle kan jobbe. Regjeringa vil også at flere skal få lære nye ting når de er voksne.

Regjeringa synes det er viktig at folk som får uføretrygd, skal kunne jobbe samtidig. Alle skal føle seg inkludert i samfunnet ved å jobbe.

Regjeringa vil gjøre en undersøkelse av arbeidsforberedende trening

Regjeringa vil se på om om AFT fungerer bra (AFT står for arbeidsforberedende trening). AFT er et tilbud for dem som trenger å jobbe et sted med tilrettelegging før de starter med arbeidstrening i en vanlig bedrift.

Regjeringa vil utvikle VTA

Regjeringa vil finne ut hvordan varig tilrettelagt arbeid kan fungere bedre. Regjeringa vil prøve om det hjelper når man får mer hjelp i VTA. Det vil de prøve i noen fylker.

Rett til å bo sånn man vil

Det å bestemme hvor man vil bo, er en viktig del av å bestemme over sitt eget liv. I en god bolig kan man få til mer uten hjelp. Det gir også mer frihet.

Når personer med utviklingshemming blir voksne, skal de kunne flytte hjemmefra og inn i en bolig de selv har valgt. Regjeringa vil at alle skal bo godt og trygt, og at flere skal kunne eie boligen de bor i. Regjeringa vil også at de som ikke eier bolig, skal kunne leie på en god måte.

De fleste med utviklingshemming bor alene

Personer med utviklingshemming har lyst til å leve like liv som andre. De vil ha kjæreste, familie og kanskje barn.

Likevel bor de fleste alene og ikke sammen med en kjæreste. Mens 4 av 5 som ikke har utviklingshemming, bor sammen med noen.

Det er vanskelig å flytte sammen. Det er også vanskelig å finne noen å flytte sammen med. Det er to av grunnene til at de fleste med utviklingshemming bor alene.

Personer med utviklingshemming har ofte ikke så mange personer de har et nært forhold til. I tillegg bor mange i bofellesskap. Da er det vanskelig å ha et privatliv og å finne seg en kjæreste.

Man skal kunne bo i vanlige boliger

Personer med utviklingshemming skal kunne bo i vanlige leiligheter eller hus i vanlige boligområder. Der skal de kunne leve selvstendig sånn som alle andre.

Boligene til personer med utviklingshemming bør ikke ligne på institusjoner. De som bor der, må få være med og bestemme.

Det bør ikke være for mange boliger for personer med utviklingshemming på samme sted. Det kan føre til at de som bor der, ikke blir inkludert i samfunnet. Det er også viktig at personer som trenger forskjellig hjelp, ikke bor i nærheten av hverandre på en måte som fungerer dårlig.

Regjeringas mål for boliger

Regjeringa vil at alle skal bo godt og trygt. De vil at

1. flere skal kunne eie sin egen bolig
2. bomiljøene skal bli bedre
3. det skal bygges flere boliger
4. nye boliger skal bygges på en klimavennlig måte

Det går an å søke om startlån

Husbanken tilbyr noe som heter Startlån. Da låner Husbanken ut penger til kommunene, som låner ut til folk som har dårlig råd. Man kan bruke lånet til å kjøpe en bolig eller til å få nok penger til å beholde boligen man bor i.

De aller fleste kommunene tilbyr startlån. Men startlån til personer med utviklingshemming blir ikke brukt i alle kommuner.

Mange steder har personer med utviklingshemming og familiene deres kjøpt boliger sammen med andre. Noen ganger har de samarbeidet om å tilrettelegge et borettslag med flere boliger for personer med utviklingshemming.

Dette kan være en fin måte for personer med utviklingshemming å eie sin egen bolig på. Men det kan også gjøre at de som bor der, ikke blir inkludert i samfunnet.

Hva vil regjeringa gjøre?

Regjeringa vil

• gjøre det klart hvilket ansvar kommunene har for å hjelpe dem som har det vanskelig på boligmarkedet
• hjelpe til sånn at flere personer med utviklingshemming kan kjøpe bolig i stedet for å leie
• vite mer om hvordan personer med utviklings-hemming bor

Rett til fritidsaktiviteter

Alle har rett til å

• drive med kultur
• ha hobbyer
• få være med på festival og leir
• drive med idrett
• være med på aktiviteter om religion og annen tro

Fritidsaktiviteter må være tilrettelagt og planlagt slik at alle kan få være med. Det må også være enkelt å få hjelp til å være med på aktiviteter som handler om religion og tro. Hjelp til å delta på slike aktiviteter skal være en del av tilbudet på lik linje med andre aktiviteter.

Regjeringa vil at alle barn skal kunne være med på minst én fritidsaktivitet sammen med andre. Og de vil at det skal bli lettere for personer med utviklingshemming å være med.

Hvorfor er det viktig med aktiviteter på fritiden?

Å drive med kultur og å være med på idrett gjør at man føler seg inkludert. Det gjør at fritiden føles meningsfull. Det er også en måte å få venner på.

Samfunnet og demokratiet fungerer dessuten bedre når alle kan komme seg ut og snakke om ting som er viktige for dem.

Derfor er det viktig at personer med utviklingshemming får drive med kultur og idrett sammen med andre. Hvis de bare får egne tilbud som er tilrettelagt for dem, kan det gjøre at de ikke blir inkludert.

Mange får ikke være med på de aktivitetene de vil

Personer med utviklingshemming får ikke alltid være med på de aktivitetene de vil. Det samme gjelder barn med andre funksjonsnedsettelser.

Det kan være fordi andre tror at de ikke får til aktivitetene. Det kan også være fordi tilretteleggingen er for dårlig. For eksempel at det ikke er nok timer med støttekontakt til å dra på aktivitetene. Eller at man ikke kommer seg til aktivitetene.

Det er viktig at personer med utviklingshemming og funksjonsnedsettelser kan være med på like mye som andre. Da kan de få flere venner. De kan også unngå flere sykdommer fordi de får være i fysisk aktivitet.

En støttekontakt kan gjøre at man kan delta mer

Kommunen har ansvaret for at alle kan være med på aktiviteter. Personer med utviklingshemming kan trenge hjelp til dette. De kan for eksempel trenge en ledsager eller støttekontakt.

En støttekontakt kan gjøre at man får bestemme selv hva man vil være med på. Kommunen skal tilby støttekontakt.

Det finnes mange kultur- og idrettstilbud

Personer med utviklingshemming er med på mange kulturaktiviteter. For eksempel musikk, dans og billedkunst.

De siste tjue årene har det blitt flere idrettsaktiviteter for personer med utviklingshemming. Det synes organisasjonene for de ulike idrettene er veldig bra.

De fleste med utviklingshemming driver med idrett sammen med det lokale idrettslaget. Noen ganger har de aktiviteter sammen de andre. Andre ganger har de egne aktiviteter.

Det finnes ikke alltid tilrettelagte tilbud for alle idretter, bare noen. Da kan ikke de med utviklingshemming velge selv hvilken idrett de vil drive med. Barn kan dessuten føle seg utafor når de ikke får drive med idrett sammen med klassekameratene.

Hva vil regjeringa gjøre?

Personer med utviklingshemming skal kunne være med på fritidsaktiviteter på samme måte som andre.

Regjeringa vil

• arbeide for at alle blir inkludert når de driver med kunst, kultur, frivillighet og idrett
• sørge for at ledsagerbevisene blir digitale, og at arrangementer tilbyr billetter til ledsagerne
• jobbe for at alle barn skal kunne være med på minst én fritidsaktivitet sammen med andre
• gjøre tilbudet fra Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek bedre kjent slik at alle får tilgang til bøker
• jobbe for at flere får lese gode bøker med «Leser søker bok»
• fortsette arbeidet for at folk kan delta i religion og annen tro på sykehus og andre helsetilbud.