2 Menneskerettighetene, loven og samfunnet
Kort fortalt
I dette kapitlet får du lese om hva Norge og FN sier om personer med utviklingshemming:
- FN sier at personer med funksjonsnedsettelser har samme rettigheter som alle andre.
- Regjeringa vil at FN-konvensjonen skal bli en del av den norske loven
- Norge har en egen lov om likestilling
- Noen trenger hjelp for å oppnå de samme -rettighetene som andre.
Grunnloven og FN-konvensjonen CRPD
I Grunnloven står det at staten har ansvar for at alle får menneskerettighetene sine. Menneskerettighetene gjelder for alle. Men samfunnet må ta ekstra hensyn for at personer med utviklingshemming får menneskerettighetene sine. Dette ville FN få fram da de lagde FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
Hva sier FN-konvensjonen CRPD?
I FN-konvensjonen CRPD står det at samfunnet skal sørge for at alle får menneskerettighetene sine. Da må rettighetene være med i lovene og politikken som lages. Det gjelder også rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse. Myndighetene skal dessuten høre på organisasjonene til personer med funksjonsnedsettelser. Hvis staten ikke gjør som i CRPD gjør de en feil.
Flere bør vite om FN-konvensjonen CRPD i Norge
Regjeringa vil at ansatte i staten og kommunene skal vite mer om FN-konvensjonen CRPD. Bufdir har laget et prosjekt for at kommunene skal bli flinkere til å tenke på menneskerettighetene og likestilling. Da kan også tjenestene bli bedre og fungere bedre sammen.
Regjeringa vil at FN-konvensjonen CRPD skal bli en del av den norske loven. Regjeringa får hjelp av eksperter til å finne ut hvordan de kan gjøre det på best mulig måte.
Likestillings- og diskrimineringsloven
Likestillings- og diskrimineringsloven er en egen lov som sier at det skal være likestilling. Den sier også at det ikke er lov å diskriminere.
Det er ikke lov til å behandle noen annerledes på grunn av
- at de har funksjonsnedsettelser
- hvilket kjønn de har, føler seg som eller liker å være
- hvem de forelsker seg i
- hvor gamle de er
- hvilken religion de har, eller hva de tror på
- at de er gravide eller i permisjon etter å ha født eller adoptert et barn
- at de tar seg av syke eller gamle familiemedlemmer
- hvor de eller familien kommer fra
I tillegg til denne loven er det også noe som kalles forskrifter. Disse forskriftene forteller mer om pliktene til å tilrettelegge og til å lage ting med universell utforming. Forskriftene er derfor viktige for personer med funksjonsnedsettelser.
Når loven sier noe om personer med funksjonsnedsettelser, gjelder den også for personer med utviklingshemning.
Samfunnets syn på personer med utviklingshemming
Før 1900-tallet
Det står ikke så mye om personer med utviklingshemming i verdenshistorien. Det har vært mange fordommer, og mange har blitt gjemt bort.
Frem til 1940-tallet
Personer med utviklingshemming ble sett på som annerledes. De hadde ikke de samme rettighetene som andre.
1950- og 60-tallet
Norge bygde institusjoner for personer med utviklingshemming. De som bodde i institusjoner, levde annerledes enn andre. De fikk ikke bestemme over sitt eget liv.
1980-tallet
Norge fant ut at det ikke var bra for folk å leve i institusjoner. Staten bestemte at kommunene skulle ha ansvaret for tjenester til personer med utviklingshemming. Dette kalte de ansvarsreformen.
1991
Institusjonene ble lagt ned. Kommunene fikk ansvar for å gi personer med utviklingshemming gode liv. Det var bra for likestilling og menneskerettigheter.
Folk tenkte personer med utviklingshemming var syke
Før i tiden hadde ikke personer med utviklingshemming samme rettigheter som andre. Men det ble ikke sett på som diskriminering. I stedet tenkte folk at det var naturlig fordi personer med utviklingshemming var syke eller skadet. Denne måten å tenke på kalles for den medisinske modellen.
Nå har vi en annen måte å tenke på. Nå er målet at alle mennesker skal ha de samme rettighetene. Samfunnet må hjelpe alle sånn at de faktisk får det. Denne måten å tenke på kalles for den menneskerettslige modellen.
Hvordan kan personer med utviklingshemming bli hørt i demokratiet?
Det er viktig at personer med utviklingshemming får si meningen sin og blir hørt i demokratiet. Demokrati er en måte å styre et land på hvor alle kan delta og være med på å bestemme. Norge er et demokrati.
Mange trenger ekstra hjelp for å bli hørt. Organisasjoner for personer med utviklingshemming kan hjelpe til slik at flere blir hørt. Organisasjonene kan fortelle politikerne om hvilke saker som er viktige for personer med utviklingshemming.
Mange personer med utviklingshemming trenger ekstra hjelp for å forstå de sakene som skjer i samfunnet. Da kan tilpasset informasjon være nyttig. Når man forstår hva saken dreier seg om, kan man også fortelle organisasjonen sin og dem rundt seg hva man synes om saken.
Hvilke rettigheter har folk i Norge?
Alle som bor i Norge, har mange rettigheter enten de har en funksjonsnedsettelse eller ikke:
Likestilling
Likestilling betyr at alle mennesker får delta i samfunnet på samme måte, og har de samme rettighetene. Det er fordi alle er like mye verdt.
Det blir ekte likestilling først når alle blir sett og akseptert for den de er.
FN-konvensjonen CRPD sier at staten skal gjøre det den kan for at det blir likestilling.
Å bestemme over seg selv
Alle har rett til å bestemme over sitt eget liv. Det kalles for selvbestemmelse.
Alle vet hva de liker og ikke liker. Og hva de synes er viktig eller uviktig. Derfor skal ingen miste retten til å bestemme selv på grunn av en sykdom eller skade. Og heller ikke fordi det er noe de ikke får til.
Å bidra og være inkludert
Det er viktig for folk å være en del av samfunnet og gjøre noe nyttig sammen med andre. Når alle er med i samfunnet, klarer flere å si ifra hvis de ikke får rettighetene sine.
Det er vanskelig for folk å delta i samfunnet hvis de bor og jobber og lever hele livet på en institusjon. Personer med utviklingshemming må få bo og jobbe på samme steder som andre.
Noen blir diskriminert av flere grunner
Personer med utviklingshemming er like forskjellige som alle andre. De kan bli diskriminert av forskjellige grunner. For eksempel kan en person bli diskriminert på grunn av både en utviklingshemming og hudfarge.
Det er viktig å huske på at alle er ulike, når man tilrettelegger for mennesker med utviklingshemming. Det er også viktig at andre grupper som jobber mot diskriminering også passer på at personer med utviklingshemming ikke blir diskriminert. For eksempel må de som jobber mot diskriminering av samer, også huske på samer med utviklingshemming.