5 Fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester

To drive real progress, you have to change both hearts and laws. You need both understanding and action.

Hillary Rodham Clinton

5.1 Retning

Regjeringens mål er at Norge skal være et bærekraftig velferdssamfunn. Høy sysselsetting og yrkesdeltakelse og en effektiv, omstillingsdyktig og innovativ offentlig sektor er forutsetninger for å sikre velferden i fremtiden.

Offentlig sektor omfatter offentlig forvaltning og selskaper og foretak heleid av offentlige virksomheter. Virksomheter som løser oppgaver på vegne av det offentlige, vil også ha stor betydning for fornyelse og bedre tjenester i offentlig sektor. Sektoren utgjør i underkant av 50 % av BNP og en tredjedel av arbeidsstokken. Offentlig sektors rolle består blant annet i å levere offentlige tjenester og samfunnsmessig infrastruktur, utforme og iverksette tiltak, sikre gode rammebetingelser og ivareta demokratiske verdier.

Meld. St. 29 (2016–2017) Perspektivmeldingen 2017 peker på at det over tid vil oppstå betydelige utfordringer for finansieringen og bemanningen av det offentlige tjenestetilbudet. For å kunne levere gode velferdstjenester også i årene fremover må vi fornye offentlig sektors virkemåter, tiltak og tjenester. Samtidig har befolkningen høye og økende forventninger til tjenestene, mens myndighetene stiller krav om brukermedvirkning og -tilpasning og har høye ambisjoner for hva de vil tilby.

Regjeringen vil modernisere offentlig sektor slik at velferdsordningene kan videreutvikles. Offentlig sektor må fornyes og forenkles, og arbeidet med forsknings- og behovsdrevet innovasjon i sektoren må derfor forsterkes. Offentlig sektor må drive kontinuerlig utvikling og innovasjon og ta i bruk ny forskningsbasert kunnskap og nye arbeids- og organisasjonsformer. God kvalitet i forskning og utdanning er sentrale faktorer for modernisering, effektivisering og innovasjon i offentlige virksomheter.

De ansatte i offentlig sektor må ha kunnskap og kompetanse som fremmer nye måter å arbeide og samhandle på. Dette er en forutsetning for at sektoren fortsatt skal kunne tilby tiltak og tjenester av høy kvalitet når handlingsrommet i budsjettene fremover blir mindre. Regjeringen vil bidra til høyere kvalitet i forskning og utdanning generelt, og til å løfte forskningen på områder av strategisk betydning for offentlig sektor spesielt.

Samtidig har næringslivet en viktig rolle i fornyelsen av offentlig sektor. Næringslivet utvikler i samarbeid med offentlige aktører mange av løsningene som bidrar til å modernisere, effektivisere og forbedre offentlige tjenester. Flere av tjenestene utføres også av eller i samarbeid med private aktører. Offentlig sektor kjøper inn varer og tjenester for om lag 500 mrd. kroner i året. Det ligger et stort uforløst potensial for mer innovasjon gjennom før-kommersielle og innovative offentlige anskaffelser.

Regjeringen vil øke tempoet i digitaliseringen av offentlig sektor ytterligere. Automatisering og økt bruk av kunstig intelligens kan på sikt effektivisere og gjøre det mulig å heve kvaliteten på de offentlige tjenestene, og med det bidra til velferdsstatens bærekraft. Det er derfor behov for økt forskningsbasert kunnskap om hvordan offentlige virksomheter kan ta i bruk ny teknologi og hvordan denne teknologien virker på brukerne. Digital kompetanse bør fremover inngå som en viktigere del av utdanningene innrettet mot arbeid i offentlig sektor.

Det er et mål å gjøre offentlige data lettere tilgjengelige, både for forskere, næringsliv og allmennheten. Datasett generert av ulike offentlige aktører har ofte stor relevans for forskning. Bedre tilgang til offentlige data for forskere, for eksempel helsedata, kan bidra til bedre og mer relevant forskning og smartere tjenesteutvikling i offentlig sektor.

Regjeringen vil trappe opp bevilgningene til forskning og høyere utdanning som fornyer, forbedrer og effektiviserer offentlig sektor, og som kan bidra til bedre og mer effektive tjenester og tiltak for befolkningen.

Regjeringen vil:

• legge til rette for en mer kunnskapsbasert offentlig sektor og tjenesteproduksjon gjennom høyere kvalitet og relevans i utdanningene og forskningen

• løfte omfanget av og kvaliteten på forskningen på områder av strategisk betydning for offentlig sektor

• legge til rette for mer forsknings- og behovsdrevet innovasjon i offentlig sektor

• stimulere til økt samarbeid mellom offentlig sektor, næringslivet og forskningsinstituttene gjennom bruk av innovative offentlige anskaffelser

• legge til rette for bedre utnyttelse av offentlige data til forskning og innovasjon

5.2 Status

I perioden 2015–18 styrket regjeringen den langsiktige prioriteringen for offentlig sektor med om lag 210 mill. kroner. Den målrettede innsatsen på området i Forskningsrådet i 2017 var 725 mill. kroner. Medregnet innsatsen i programmer og aktiviteter som ikke direkte er knyttet til prioriteringen, men som likevel er relevante for den, er totalen langt større, jf. figur 5.1.

Kunnskapsbaserte offentlige tjenester og et løft for forskningssvake områder

Kunnskapssatsingen om og for offentlig sektor henger fremdeles etter, og flere områder er ennå forskningssvake i den forstand at det finnes lite forskningsbasert kunnskap på området eller at forskningen er av relativt svak kvalitet. Områdene må tilpasse seg store strukturelle endringer som omtalt i kapittel 2. For å møte endringene med effektive tiltak er det behov for en forsterket forskningsinnsats.

Regjeringen har i planperioden styrket programmer i Forskningsrådet som skal bygge kapasitet og bidra til at forskning og innovasjon gir økt kvalitet, kompetanse og effektivitet i de offentlige helse- og omsorgstjenestene, arbeids- og velferdstjenestene, barnevernet og familievernet. Formålet er blant annet å styrke praksisnær forskning i miljøer med ansvar for utdanning av fagpersoner til tjenestene, bidra til økt samarbeid mellom forskere, tjenesteutøvere og brukere på alle nivåer og bidra til økt innovasjon gjennom spredning og bruk av forskningsresultater.

Det er fortsatt utfordrende å utdanne nok fagfolk med relevant kompetanse som kan møte behovene i de offentlige tjenestene. Utdanningsønskene til studentene er godt tilpasset arbeidsmarkedets behov, men det er krevende for universitetene og høyskolene å opprette studieplasser raskt nok innenfor de fagområdene der arbeids- og næringslivet trenger flere kandidater. Regjeringen satte høsten 2017 i gang arbeidet med å utvikle nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene.

Forskningsdrevet innovasjon i offentlig sektor

I 2017 ble det kanalisert 400 mill. kroner gjennom Forskningsrådet til fornyelse og innovasjon i offentlig sektor. Disse midlene er i stor grad fordelt til helse- og omsorgsområdet gjennom nasjonal konkurranse.

Regjeringen løftet i den første langtidsplanen frem behovet for offentlig støtte til brukerdrevne innovasjonsprosjekter og har etablert programmer i Forskningsrådet for helse-, omsorgs- og velferdstjenestene, og i tillegg forsknings- og innovasjonsprogrammer for kommunene og regionene. Innovasjonsprosjekter for offentlig sektor (IPO) benyttes i flere av de tematiske programmene i Forskningsrådet for å legge til rette for at også offentlig sektor kan utvikle innovative løsninger og tjenester.

Samarbeid mellom offentlig sektor og forskningsmiljøene ble fremhevet som sentralt i den første langtidsplanen. Ordningen for doktorgradsutdanning i offentlig sektor ble trukket frem som et viktig virkemiddel, jf. boks 5.1.

Boks 5.1 Offentlig sektor-ph.d.

Offentlig sektor-ph.d.-ordningen ble etablert i 2014 og har tildelt midler til 92 prosjekter siden oppstarten. Ordningens overordnede mål er økt langsiktig og relevant kompetansebygging og forskningsinnsats i offentlige virksomheter, økt forskerrekruttering i offentlig sektor og økt samspill mellom akademia og offentlig sektor. NAV er for eksempel en etat som benytter seg av denne ordningen, og har per 2018 åtte ansatte som tar doktorgrad.

Et kunnskapssystem for bedre helse og omsorg

HelseOmsorg21-strategien ble overlevert regjeringen i 2014, og regjeringen sluttet seg til de ti hovedsatsingsområdene innenfor helse og omsorg gjennom langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Gjennom handlingsplanen for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien fra 2015 følger regjeringen opp sitt ansvar for mange av forslagene til tiltak. HelseOmsorg21-rådet, med representanter fra næringsliv, forskningsinstitusjoner, brukere, tjenesten m.fl., er etablert for å følge opp strategien. I 2016 ble HelseOmsorg21-monitor lansert. Monitoren viser statistikk om forsknings- og innovasjonsaktiviteter innenfor helse og omsorg i Norge. Helse- og omsorgsdepartementet har understreket betydningen av brukermedvirkning i forskning og innovasjon.

Som oppfølging av HelseOmsorg21-strategien og Meld St. 28 (2014–2015) Legemiddelmeldingen er det fra 2016 satt av midler til programmet Klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten. Det er utviklet indikatorer for måling av kliniske studier og innovasjon i tjenesten.

Regjeringen vedtok høsten 2017 forskrift for et nytt register for kommunale helse- og omsorgstjenester (KPR). KPR skal bygges opp trinnvis og på sikt utgjøre et nasjonalt register. Fra og med 2020 legges forskningsfinanseringen for forsknings- og kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten om. Dette gjøres for å få bedre oversikt over forskningsinnsatsen på området og som et ledd i utviklingen av et kunnskapssystem innenfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Sammen om kunnskapsløft for oral helse, forsknings- og innovasjonsstrategi på tannhelsefeltet (2017 – 2027) viser til at det er behov for en målrettet, samordnet og langsiktig innsats.

Regjeringen fremhevet i den første langtidsplanen at eksisterende helsedata må utnyttes bedre. Helsedatautvalgets rapport Et nytt system for enklere og sikrere tilgang til helsedata fra juni 2017 beskriver utfordringene og foreslår tiltak på området. Helsedatautvalgets vurdering er at det er satt i gang mye bra arbeid for å gjøre tilgangen til helsedata enklere og sikrere, men at pågående tiltak ikke er tilstrekkelige til å løse de grunnleggende utfordringene. Regjeringen følger opp flere av anbefalingene i Helsedatautvalgets rapport gjennom Helsedataprogrammet i regi av Direktoratet for e-helse og arbeidet med å etablere en helseanalyseplattform, jf. kapittel 5.6.

I perioden 2015–2017 er det innvilget om lag 180 mill. kroner til 24 prosjekter i Forskningsrådets nasjonale ordning for forskningsinfrastruktur med relevans for helse- og omsorgstjenestene.

5.3 Kunnskapsbaserte offentlige tjenester og forvaltning

Det offentlige har ansvar for at reguleringer, tiltak og tjenester holder høy kvalitet. Offentlig sektor må fremover tilpasse seg store strukturelle endringer, for eksempel demografiske endringer som følge av aldring, endret bosettingsmønster, innvandring og svingninger i fødselstall, og endret helse- og sykdomsbilde i befolkningen.

De offentlige tjenestene opererer ikke uavhengig av hverandre, og må derfor være koordinert overfor brukere som kan ha ulike og sammensatte behov. Dette må det tilrettelegges for allerede i utdanningene ved at studentene får kunnskap om andre aktuelle tjenesteområder. Det er særlig viktig med god koordinering og kunnskapsoverføring mellom tjenester som arbeidsmarkedstiltak, barnevernet, helse- og omsorgstjenestene og utdanningene. Generelt er det behov for mer forskning om effektene av og innholdet i selve tjenestene og strukturene de inngår i. Forskning kan bidra til å kartlegge og evaluere samarbeid og til utvikling av innholdet i sammensatte tjenester.

En mer heterogent sammensatt befolkning vil påvirke hvordan forvaltningen bør utformes og tjenestene leveres. For å sette yrkesutøverne i stand til å møte disse utfordringene må også utdanningene endres. Vi må utdanne kandidater som ikke bare kan gå inn i yrket i dag, men som kan utvikle seg videre, ta i bruk ny kunnskap, reflektere over egen yrkespraksis og dermed også bidra til kunnskapsutviklingen på sitt fagområde i årene fremover.1

Effekter av tiltak må dokumenteres gjennom blant annet effektforskning og følges opp med følgeforskning ved bruk av blant annet registerdata for å sikre at tiltakene gir riktig hjelp til den enkelte samtidig som det er bærekraftig for samfunnet. Nyutdannede kandidater, kunnskapsoppsummeringer og økt bruk av resultater fra forskningen gjennom eksempelvis utarbeidelse av faglige retningslinjer er viktige kanaler for å få kunnskapen raskt ut i tjenestene.

Utdanningsinstitusjonene og offentlig sektor må samarbeide om å utdanne nok fagfolk som kan møte behovene i de offentlige tjenestene. Studentene som skal bli sykepleiere, leger, barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere bør bringes i direkte kontakt med hverandre i utdanning og i praksis.

Det er behov for flere som arbeider i helse- og omsorgssektoren i kommunene, men det er mangel på praksisplasser for studentene. Kommunene må stimuleres til å etablere flere gode praksisplasser, og regjeringen vil derfor starte en pilotordning for å høste erfaringer med hvordan kommunal praksis bør organiseres og finansieres. Regjeringen foreslår 10 mill. kroner til pilotordningen i 2019 som en del av opptrappingsplanen for kvalitet i høyere utdanning.

Foruten å utdanne nok fagfolk ligger det et uforløst potensial i å utruste arbeidstakerne med tilstrekkelig kompetanse når det gjelder bruk av ny teknologi for å kunne jobbe smartere og frigjøre ressurser til andre oppgaver. Den raske teknologiske utviklingen gjør at offentlig sektor har behov for en annen kompetanse enn tidligere. Arbeidstakerne bør tilbys etter- og videreutdanning slik at de kan vedlikholde og oppdatere kompetansen sin i en livslang læringsprosess. Samspillet mellom forskning, utdanning og praksis må styrkes, og forskningen bør kobles tettere på innovasjons- og utviklingsarbeidet i offentlig sektor. Regjeringen forventer at universitetene og høyskolene aktivt tar initiativ til slikt samarbeid med tjenestetilbyderne.

5.4 Et forskningsløft for områder av strategisk betydning

Innenfor flere områder i offentlig sektor er det behov for mer og bedre forskning, både om effektene av og innholdet i selve tjenestene og strukturene de inngår i. Dette gjelder både statlige og kommunale tjenester og hvordan de fungerer sammen.

De siste årene er det satt i gang og gjennomført flere reformer i offentlig sektor, som NAV-reformen, nærpolitireformen, kommunereformen og strukturreformen i høyere utdanning. Vi trenger mer kunnskap for å sikre at reformene virker etter hensikten. Vi må styrke viktige områder som det har blitt forsket lite på, og områder der det er behov for mer kunnskap for å levere og utvikle bedre kvalitet. Treffsikkerheten og brukertilpasningen i tjenestene må også styrkes. Her vil det være viktig å involvere både brukerne og produsentene av tjenestene for å sikre at forskningen er nyttig for dem. Det er også behov for forskning om organisasjon og ledelse, beslutnings- og styringsmodeller og samarbeidsformer i offentlig sektor. Praksisnær forskning bør styrkes som grunnlag for planlegging og fag- og tjenesteutvikling.

Flere av områdene i justis- og beredskapssektoren må betegnes som forskningssvake. Det gjelder både innenfor samfunnssikkerhet, migrasjon og kriminalitetsbekjempelse. Regjeringen mener det er behov for å prioritere disse områdene fremover (se også kapittel 7). Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om utviklingen i kriminalitetsbildet og fremtidige behov for kompetanse og kapasitet i politi- og påtalemyndighet. Forskningsinnsats er blant de spørsmålene meldingen vil omtale.

NAV tilbyr tiltak og tjenester som skal gi arbeidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne større sjanse for å få eller beholde arbeid. Effektene av tiltakene varierer og avhenger både av den enkeltes forutsetninger knyttet til helse, kompetanse og sosiale forhold og av arbeidsmarkedssituasjonen. Forskningen om arbeids- og velferdstjenestene regnes som et forskningssvakt område, men ifølge Forskningsrådet har det vært en positiv utvikling både i søknadstilfang og kvalitet og relevans i prosjektene på dette området. Det er behov for mer kunnskap om hva som kan bidra til å effektivisere tiltak og tjenester. Kunnskap om hva som virker for hvem er en støtte for saksbehandlere i NAV og samarbeidspartnere i helsesektoren, utdanningssektoren og i arbeidslivet.

Det er behov for et bedre kunnskapsgrunnlag for politikk- og tjenesteutvikling på barne- og ungdomsområdet og innenfor utdanning, familiepolitikk, vold i nære relasjoner, likestilling og diskriminering. Det er behov for økt kunnskap om tidlig innsats, forebyggende arbeid og det helhetlige tjenestetilbudet til utsatte barn, unge og familier. Et bedre tilbud og mer effektiv hjelp til disse gruppene vil bidra til en bedre oppvekst og bedre levekår, som igjen vil kunne redusere behovet for andre offentlige tjenester.

Barnevernet møter mange av de mest utsatte barna og familiene i samfunnet vårt. Det er behov for forskning om effekter av tiltak og tjenester, og om samspillet mellom tjenestene som møter disse brukerne. Det er også behov for forskning om brukergruppens utfordringer og deres behov for hjelp på tvers av tjenestene.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for 2017 viser at de kommunale helse- og omsorgstjenestene hadde 223 000 ansatte fordelt på i overkant av 162 000 årsverk og sto for offentlige utgifter i overkant av 135 mrd. kroner. Komplekse sammenhenger og høye krav til kvalitet i tjenestene krever kunnskap og kompetanse. For eksempel vil kunnskapsbaserte tiltak som er godt tilpasset utfordringer og behov blant grupper med høy risiko for diskriminering og marginalisering, kunne bidra til økt sysselsetting, redusert frafall og minsket støttebehov. Videre er det behov for godt samarbeid mellom ulike deler av tjenestene, både innad på samme tjenestenivå og mellom nivåene. I utviklingen av gode pasientforløp kreves forskning og systematisk arbeid over tid.

Sykdomsbildet for menn og kvinner er forskjellig, og vi har behov for kunnskap og forskning om forebygging, diagnostikk, behandling og mestring av sykdommer som fører til langvarige sykmeldinger og uførhet blant kvinner. Forskning på kvinners helse finansieres både gjennom Norges forskningsråd og de regionale helseforetakene.

Norsk utdanningsforskning har økt i både omfang og kvalitet de senere årene og har stor innflytelse på politikkutforming og praksis. Likevel er relasjonen mellom forskermiljøer, skoler og barnehager i stor grad preget av enveiskommunikasjon. Skoler, barnehager og kommuner ønsker mer direkte kommunikasjon med forskere og vil gjerne bli involvert i forskningsprosesser.

Høy forskningskompetanse i lærerutdanningsinstitusjonene er viktig for kvaliteten på lærerutdanningene og for en vellykket innføring av 5-årig masterutdanning for alle lærere. Det vil også kunne bidra til mer FoU i barnehage og skole. Det er i dag for lite forskning i og om lærerutdanningene, og en del av forskningen har metodiske svakheter. Forskningen er også for svakt knyttet til praksisfeltet og får dermed ikke alltid den ønskede relevansen. Regjeringen ønsker flere lærere med doktorgrad i skolen. Det vil bidra til å bringe forskning og praksis nærmere hverandre, styrke samarbeidet mellom universiteter, høyskoler og skoleverket, bedre veiledning av lærerstudenter i praksis og økt kvalitet i skolen. I 2019 foreslår derfor regjeringen å bevilge ca. 7 mill. kroner til dette formålet. Deler av midlene skal gå til offentlig sektor-ph.d.-stillinger for lærere og deler skal brukes til tiltak som bidrar til bedre gjennomføring og anvendelse av kandidatenes kompetanse når de er ferdige.

Fra tidligere faser i utviklingen av velferdsstaten og frem til i dag har offentlig sektor samarbeidet med ulike typer frivillige og ideelle aktører. Frivillige aktører har også vært pådrivere for økt offentlig ansvar for velferdsoppgaver. Det er utviklet nye samarbeidsrelasjoner i kommunene mellom offentlige og frivillige aktører. Berørte aktører, både i og utenfor offentlig sektor, er involvert fra et tidlig stadium i prosessen for å skape og eventuelt også produsere tiltak og tjenester. Slikt samarbeid er under utvikling på flere velferdspolitiske områder, som barn og unges oppvekstsvilkår, integrering av innvandrere, eldreomsorg, folkehelse og beredskap. Det er behov for mer kunnskap om hvordan lokale myndigheter samhandler med frivillige organisasjoner. Regjeringen vil øke kunnskapen om offentlig sektors samarbeid med frivillig sektor og sivilsamfunnet i utvikling av offentlige tjenester og tilbud.

5.5 Forsknings- og behovsdrevet innovasjon

Arbeidet med innovasjon i offentlig sektor må forsterkes for å sikre gode tjenester, bedre samordning og god bruk av samfunnets ressurser. Regjeringen skal legge frem stortingsmeldinger om helsenæringen, om offentlige anskaffelser og om innovasjon i offentlig sektor.

Kunnskapen og ferdighetene som kandidatene tilegner seg gjennom studiene, er viktige for å spre ny kunnskap og fremme omstilling. De nyutdannede kan legge grunnlag for mer innovasjon i virksomhetene gjennom å bidra med nye innfallsvinkler og synsmåter. Etter- og videreutdanning kan ha samme funksjon for dem som har vært i arbeidslivet en stund.

De innovative løsningene må utvikles i samspill mellom brukerne, offentlig sektor, næringslivet og forskningsmiljøene. Offentlige aktører må formulere tydelig hvilke problemer de ønsker løst gjennom forskning, utvikling og innovasjon. Tydelig forankring i og initiativ fra ledelsen i virksomhetene er sentralt for at offentlig sektor skal kunne bli mer innovativ.

Offentlige anskaffelser utgjør om lag 15 % av BNP i Norge. Det er behov for økt støtte til behovs- og brukerdrevne innovasjonsprosjekter som offentlige virksomheter kan søke midler til i samarbeid med forskningsmiljøer og næringslivet. Forskningsrådet, Innovasjon Norge og forsknings- og utdanningsinstitusjonene kan bidra med en helhetlig tilnærming til innovasjon i offentlig sektor. Det forutsetter et nært samarbeid med brukere og kompetansemiljøer i statlige og kommunale virksomheter.

Norge har gode forutsetninger for å være tidlig ute med å ta i bruk ny kunnskap i offentlig tjenesteproduksjon. Vi har et høyt utdanningsnivå i befolkningen, en befolkning som i høy grad er vant til å ta i bruk teknologiske hjelpemidler og digitale tjenester og utbredt tilgang til digitale hjelpemidler. Dette inkluderer offentlige tjenester som for eksempel Altinn og digital postkasse.

Produksjon og utvikling av tjenester skjer ofte i kommuner med begrensede ressurser til å drive innovasjon. Kommunereformen er et skritt i retning av å få sterkere og mer innovative miljøer. For å lykkes med endringene som må gjøres fremover, må offentlig sektor mestre og benytte innovasjon i teknologiske og organisatoriske løsninger og i tjenestene. Selv om det finnes gode eksempler på tjenesteinnovasjon i det offentlige, er det fortsatt for lite utbredt. En viktig grunn til dette er manglende ledelsesforankring og fragmenterte virkemidler.

Regjeringen forventer at virksomhetene i offentlig sektor i en anskaffelsesprosess velger nye, innovative løsninger fremfor kjøp av etablerte produkter som er dårlig tilpasset formålet. Gjennom forskningsdrevne prosesser kan en førkommersiell anskaffelse føre til utvikling av nye løsninger som ikke fins i markedet. De offentlige virksomhetene må samarbeide med næringslivet og brukerne om å utvikle bedre og mer effektive offentlige tjenester.

Virksomhetene i offentlig sektor må også mobilisere for å utnytte mulighetene i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon.

5.6 Bedre utnyttelse av offentlige data

Offentlige virksomheter genererer store mengder data, og Norge har gode registerdata på mange samfunnsområder. Norge var tidlig ute med å ta i bruk registerdata, for eksempel gjennom opprettelsen av Folkeregisteret i 1964. Tilgangen til slike offentlige data for forskere og samfunns- og næringsaktører som ønsker å gjenbruke dataene, er derimot til dels både tungvint og ressurskrevende. Regjeringens mål er at det skal bli enklere å få tilgang til dataene, og at det gis bedre muligheter til å koble dem på tvers, under forutsetning av at personvernet og informasjonssikkerheten er ivaretatt. Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata fremhever flere viktige tiltak for å realisere målet om bedre utnyttelse av data. Det er nødvendig å legge til rette for bedre samspill mellom offentlige data og forskningsdata, sikre enklere tilgang til data fra Statistisk sentralbyrå for forskningsformål og å gjøre tilgangen til helsedata for forskere enklere og sikrere, samtidig som personvernet ivaretas. Det er også behov for bedre tilgang til data for offentlig planlegging og analyse.

Som et ledd i arbeidet med å gjøre mikrodata i Statistisk sentralbyrå bedre tilgjengelig for forskere har SSB og Norsk senter for forskningsdata utviklet en første versjon av microdata.no, en tjeneste som gir tilgang til persondata gjennom et anonymiserende grensesnitt med innebygd personvern, jf. boks 5.4. I mars 2018 la Statistikklovutvalget frem sin NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå. Blant hovedanbefalingene i utredningen er innføring av et nasjonalt statistikkprogram og at det må gis vesentlig bedre tilgang til innsamlede data enn i dag.

Bedre utnyttelse av helsedata til forskning, innovasjon og næringsutvikling kan gi store gevinster for samfunnet. Nasjonale helse- og kvalitetsregistre og befolkningsbaserte helseundersøkelser gir et unikt utgangspunkt for å utvikle verdensledende forskning. Helsedatautvalget har foreslått tiltak for å bedre tilgangen til helsedata, som følges opp gjennom Helsedataprogrammet i regi av Direktoratet for e-helse og arbeidet med å etablere en helseanalyseplattform. Helsedataprogrammet ble etablert i 2017 for å styrke arbeidet med gjennomføring av den nasjonale helseregisterstrategien. Programmet skal bidra til bedre personvern og informasjonssikkerhet, bedre tilgjengelighet og økt bruk av data, bedre datakvalitet og mer effektiv registerforvaltning. Det skal legges til rette for bedre utnyttelse av Norges samlede helsedata for å utvikle bedre og mer treffsikre helsetjenester innenfor rammen av godt personvern og god datasikkerhet gjennom etablering av en helseanalyseplattform. Plattformen skal gi mulighet for innebygget personvern og gi innbyggerne mer kontroll over hvordan deres egne data brukes og samtidig større trygghet for at de ikke misbrukes.

Regjeringen vil legge grunnlaget for en varig og sikker infrastruktur for helsedata gjennom å etablere en helseanalyseplattform. Forskningsrådet finansierer arbeidet med å utvikle helseanalyseplattformen for forskning med 200 mill. kroner i perioden 2017–2020. I statsbudsjettet for 2019 foreslås en bevilgning på 40 mill. kroner til arbeidet med helseanalyseplattformen. Det kan senere bli aktuelt å vurdere om det bør etableres analyseplattformer på andre sektorområder enn helse, og om plattformene bør integreres på tvers av sektorer.

Digibarnevern er et nytt digitalt saksbehandlingssystem for det kommunale barnevernet som skal bidra til bedre faglig støtte, bedre styringsinformasjon og mer effektive arbeidsprosesser. I tillegg til å bedre kvalitet og ressursutnyttelse i barnevernet vil det nye systemet også generere et omfattende datagrunnlag som kan benyttes til forskningsformål.