1 Innledning

Regjeringen Solberg har satt i gang et omfattende digitaliseringsarbeid, oppsummert i Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge og i «Én digital offentlig sektor – Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025», som regjeringen la fram i juni 2019. Målet er at brukerne skal oppleve én digital offentlig sektor. Stat og kommune skal jobbe systematisk sammen for å skape tjenester som oppleves som sammenhengende og som løser brukernes behov.

Regjeringens digitaliseringsarbeid gjelder hele Norges befolkning. Samtidig anerkjenner regjeringen at en digital hverdag påvirker personer ulikt. For eksempel har unge og eldre brukere ulike krav og forventninger til det digitale tilbudet, og ulike muligheter til å benytte seg av det. Et annet viktig aspekt – som er et hovedtema for denne meldingen – er befolkningens behov for, og i noen tilfeller krav på, digitale løsninger på sitt eget språk.

Norges urfolk, samene – og de samiske språkene – påvirkes særskilt av digitalisering. De samiske språkene står overfor enkelte utfordringer som digitalisering kan være med på å løse, for eksempel ved å få bedre tilgang til læremidler. Digitaliserte hjelpemidler kan gjøre det raskere og enklere å oversette materiale til samiske språk, og dermed gjøre det rimeligere å oppdatere tekster. Samtidig som disse mulighetene er der, opplever mange at økt digitalisering har ført til en negativ utvikling. Sentrale fysiske språkarenaer forsvinner, en del offentlig informasjon er ikke lenger tilgjengelig på samisk, og det finnes fortsatt maskinvare og programvare som ikke støtter samiske tegn.

Med denne meldingen vil regjeringen peke på de mulighetene som ligger i digitalisering for samiske språkbrukere. Regjeringen vil også trekke fram de gode tiltakene som allerede er satt i gang for samiske språkbrukere. I tillegg vil meldingen belyse de utfordringene stat og kommune står overfor når de skal tilby digitale tjenester til samiske innbyggere, og de problemene samiske innbyggere støter på i en digital hverdag.

Sametinget har gitt innspill til regjeringen om at samiske perspektiver ikke i stor nok grad har vært belyst i de overordnede dokumentene som er sentrale i digitaliseringspolitikken. Arbeidet med denne meldingen har gitt mulighet til også å belyse hvordan det samiske perspektivet kan tas inn i overordnede måldokumenteter for digitaliseringspolitikken. Målet med regjeringens arbeid er at alle – også samiske språkbrukere – skal kunne ta del i det digitaliserte Norge.

Denne meldingen er den andre i rekken av årlige framoverskuende meldinger til Stortinget om samisk språk, kultur og samfunnsliv. Regjeringen legger fram slike meldinger hvert år, men temaet for meldingene varierer fra år til år. De har likevel det til felles at Sametingets årsrapport er fast vedlegg, og at Sametingets vurderinger kommer fram i selve meldingsteksten. Sametinget har fått se et tidligere utkast av denne meldingen, og har fått spille inn sine vurderinger som merknader i teksten. Disse er markert i kursiv.

Sametingets merknad til det overordnede innholdet i meldingen

Sametinget har hatt store forventninger til denne stortingsmeldingen som tar for seg temaet digitalisering i det samiske samfunnet. Sametinget har flere ganger påpekt at regjeringens overordnede digitaliseringssatsing ikke ivaretar det samiske perspektivet. For eksempel har regjeringen i de to siste statsbudsjettene satt av 2,4 milliarder kroner til digitaliseringstiltak, men utfordringene i det samiske samfunnet har ikke vært nevnt i den sammenheng. Sametinget er kritiske til at det heller ikke i denne meldingen kommer klart fram hva regjeringens mål for digitaliseringen av det samiske samfunnet er, og hva regjeringen vil satse på i den sammenheng.

Sametinget har ved tidligere anledninger beskrevet utfordringene ved at det samiske digitale tilbudet ikke inkluderes ved utvikling av digitale tjenester. Dette er en utfordring som går igjen i flere samfunnssektorer, og Sametinget ser at dersom det samiske ikke blir tatt med i et tidlig stadium, så blir det heller ikke utviklet et samisk tilbud. Sametinget mener derfor at det samiske tilbudet allerede skal nevnes ved bevilgningen til nye digitaliseringstiltak for å sikre at det samiske perspektivet blir tatt med.

Sametinget har som mål at den samiske befolkningen skal ha et likeverdig digitalt tilbud som den øvrige befolkningen. De samiske brukerne forventer like gode digitale tjenester. Det er stort potensial i digitaliseringsfeltet, og det er store muligheter til å effektivisere og forbedre dagens tjenester. Sametinget kan ikke ha ansvaret for digitalisering alene, men det må være et samarbeid med regjeringen.

Det samiske digitale tilbudet utvikles ikke i takt med det norske tilbudet, og dette synes Sametinget er kritikkverdig. Sametinget vil understreke at dagens situasjon er kritisk for de samiske språkene som digitale språk. De samiske språkene har utfordringer med at samiske tegnsett ikke kan brukes i offentlige registre. Sametinget mener det er kritikkverdig at samiske navn ikke kan skrives korrekt i alle offentlige registre. Sametinget mener man skal ha som mål at alle offentlige virksomheter har støtte for samiske bokstaver.

Regjeringens mål er at det offentlige i større grad skal kommunisere med brukerne gjennom nettbaserte tjenester. Sametinget mener at man skal huske på de samiske brukerne og gi dem et like godt nettbasert tilbud som befolkningen for øvrig. Ved utviklingen av en digital offentlig sektor skal de samiske språkene involveres, og Sametinget mener målsetningen må være at samiske språk skal være tilgjengelig på alle offentlige digitale tjenester som utvikles fra starten av.

Digitale plattformer som kommunikasjonskanaler er stadig viktigere, og det er avgjørende at de samiske språkene utvikles som digitale språk. Språkteknologi er en forutsetning for at samiske språk fortsatt skal kunne være funksjonelle språk i samfunnet. Sametinget vil understreke at å digitalisere det samiske samfunnet er et ansvar som påligger alle sektorer, og ikke Sametinget alene. Fremover må vi se på de mulighetene digitalisering gir, for eksempel ved å flytte språkgrenser og knytte folk sammen på tvers av landegrensene. For de samiske språkene vil digitaliseringen være avgjørende for videre utvikling. Digitalisering gir en helt ny kommunikasjonsplattform og en ny måte å dele informasjon på. Sametinget skal være en pådriver for ny teknologi i det digitale skiftet og være med på å skape et digitalt samisk samfunn.

Ved utviklingen av tjenestetilbudet er det viktig at kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter samarbeider om å tilby helhetlige og sammenhengende offentlige tjenester. Den samiske befolkningen bor spredt i Norge, og i dag er det 13 kommuner med i forvaltningsområdet for samisk språk. Disse kommunene har et særskilt ansvar for de samiske språkene. Sametinget mener det er viktig at velferdstjenester er tilpasset den samiske befolkningen. Ved digitalisering i kommuner har Sametinget særlig fokus på hvordan de nye tjenestene påvirker befolkningen. Sametinget vil trekke fram helsetjenester som viktig, særlig med tanke på at det blir stadig flere eldre innbyggere. Sametinget vil understreke at den samiske befolkningen bør ha rett på digitale tjenester tilpasset deres behov og et likeverdig digitalt tilbud.

Sametinget har laget en digitaliseringsstrategi og en handlingsplan for å følge opp denne strategien. I disse dokumentene kommer det fram at Sametinget mener at regjeringens digitaliseringsarbeid ikke alltid er tilpasset samiske språkbrukere, og at det er større digitale hindringer for samiskspråklige enn norskspråklige brukere av digitale verktøy. Sametinget er opptatt av at det samiske perspektivet må inn tidlig i alt digitaliseringsarbeid.

Sametinget har utviklet mange digitale tjenester for det samiske samfunnet. For eksempel har Sametinget hatt en viktig i rolle i Divvun og Giellateknos utvikling av samisk tastatur, samisk rettskrivningsprogram og digitale ordbøker (se kapittel 4). Sametinget har også vært sentrale i utviklingen av den digitale læremiddelportalen Ovttas (se kapittel 5).

Sametingets administrasjon har de seneste årene gjennomført flere egne digitaliseringsprosjekter. Dette gjelder blant annet digitalisering av Sametingets tilskuddsforvaltning, arkivtjenesten og politikerportalen. Erfaringen viser at brukerne velger de digitale løsningene når de tilbys. I sametingsrådets budsjettforslag for 2020 er det satt av midler til et helhetlig digitalt forvaltningssystem av tilskuddsordningene. Sametinget har i dag over 60 ulike tilskuddsordninger. Et nytt system vil gjøre forvaltningen av tilskudd enklere, og gir en mulighet til å forbedre de tjenestene som Sametinget tilbyr brukerne.